TEMA: PANKREATITT
ENDOSKOPISK TRANSMURAL DRENASJE OG NEKROSEKTOMI HOS PASIENTER MED AKUTT PANKREATITT De senere år har endoskopisk transmural drenasje fått en stadig mer sentral plass i behandlingen av infiserte nekroser i forløpet av akutt pankreatitt og metoden er nå akseptert som førstelinjebehandling. Det er utviklet nye korte stenter, såkalt «lumen apposing» metallstent (LAMS), med stor diameter som gir god drenasje og muliggjør direkte endoskopisk nekrosektomi. Hos de fleste pasienter er endoskopisk behandling alene nok til at en «walled-off» nekrose (WON) går i regress. Sammenlignet med kirurgisk drenasje gir endoskopisk behandling færre komplikasjoner, kortere sykehusopphold og reduserte kostnader, og på lengre sikt også mindre behov for reintervensjoner. GUNNAR QVIGSTAD1, ERLING AUDUN BRINGELAND 2 1
AVD. FOR FORDØYELSES - OG LEVERSYKDOMMER, MEDISINSK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL
2
SEKSJON FOR GASTROENTEROLOGISK KIRURGI, KIRURGISK KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL
KORRESPONDANSE: GUNNAR QVIGSTAD – GUNNAR.QVIGSTAD@STOLAV.NO
Tradisjonell behandling av infiserte nekroser ved akutt
Endoskopisk transmural drenasje av infiserte nekroser
pankreatitt har vært åpen kirurgi med debridement og
ble første gang beskrevet allerede på 90-tallet (2) og var
gjennomskyll. Morbiditet og mortalitet var høy og multi
i mange år et behandlingsalternativ som var forbeholdt
disiplinære minimalt invasive tilnærminger har nå er-
noen få større sentra. Resultater publisert i etterkant av
stattet dette som standard behandling. PANTER studien
PANTER studien har vist at endoskopisk transmural dre-
fra 2010 (1) sammenliknet åpen kirurgi mot et såkalt
nasje av infiserte nekroser har ytterligere fordeler fram-
«step-up» prinsipp; man startet med perkutan drenasje
for perkutan drenasje og tradisjonell kirurgisk interven-
med stadig økende diameter til man via kanalen kun-
sjon. Mortalitet er ikke redusert, men komplikasjonsrate
ne utføre videoassistert retroperitonealt (endoskopisk)
- spesielt pankreatikokutane fistler - liggetid på sykehus
debridement (VARD). Mortalitet ble ikke bedret, men
og sykehuskostnader er lavere ved endoskopisk behand-
man fant redusert morbiditet, blant annet mindre fore-
ling (3-4), og på lengre sikt ser det også ut til å være min-
komst av prosedyrerelatert sepsis samt endokrin og ek-
dre behov for reintervensjoner (5).
sokrin insuffisiens. Fremfor alt fant man, kanskje noe overraskende, at for en tredjedel av pasientene i step-
Samtidig med dreiningen mot primær endoskopisk be-
up kategorien var den perkutane drenasje av infisert
handling av infiserte nekroser har det blitt utviklet en
væskefase tilstrekkelig, uten behov for debridement via
helt ny type selvekspanderende metallstenter (6), såkalte
etablert kanal. Forestillingen om viktigheten av komplett
«lumen apposing» metallstenter (LAMS). Disse stentene
nekrosektomi ble forlatt.
har stiv krave i hver ende av stenten som gjør at man kan
138 I KIRURGEN 3-2022
