TEMA: PANKREATITT
GALLESTEINSUTLØST PANKREATITT Gallesteinssykdom er den desidert vanligste årsaken til akutt pankreatitt i Norge i dag. Timing og håndtering av kolelithiasis og koledokolithiasis i relasjon til en episode med akutt gallesteinsutløst pankreatitt er en hverdagslig problemstilling ved de fleste norske sykehus, og er ofte en kilde til kollegial debatt rundt valg av tilnærming, rekkefølge og hastegrad for prosedyrer. LINN SÅVE NYMO, KIM ERLEND MORTENSEN GASTROKIRURGISK AVDELING VED UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD - NORGE, TROMSØ KORRESPONDANSE: LINN SÅVE NYMO - LINNSNYMO@GMAIL.COM
NÅR ER DET INDIKASJON FOR ENDOSKOPISK
og at risiko for nye gallesteinsrelaterte sykdomsepisoder
R ETROGRAD KOLANGIOPANKREATIKOGRAFI I TIDLIG
i en eventuell ventetid er betydelig (25%) (7). Prosedyren
FASE AV AKUTT PANKREATIT T?
trengs ikke utsettes til alle inflammasjonstegn er i kom-
Ved påvist eller høy mistanke om samtidig obstruktiv ko-
plett regress, den viser seg ofte å være teknisk enklere
langitt vil det foreligge indikasjon for endoskopisk retro-
enn «fryktet», og kan i de aller fleste tilfeller gjennom-
grad kolangiopankreatikografi (ERCP) som øyeblikkelig
føres ved laparoskopi. De fleste guidelines anbefaler nå
hjelp-prosedyre, men ellers ikke (1-3). ERCP i tidlig fase
at pasienter med mild gallesteinsutløst pankreatitt får
kan også vurderes ved uttalt kolestase uten kolangitt, men
utført profylaktisk kolecystektomi under primærinnleg-
da med noe lavere hastegrad. Indikasjonen for ERCP vil
gelse. Praktiske og organisatoriske forhold som dårlig
i begge tilfeller være å behandle (eller forebygge) kolan-
operasjonskapasitet kan innvirke på klinisk praksis, og
gitt, og ikke pankreatitten i seg selv. Det har vært foreslått
studier fra en rekke land, blant annet USA, har vist at
at tidlig stensanering i choledochus (innen 48-72 timer
dette gjennomføres i svært variabel grad (8). Hva status
fra sykdomsdebut) også kan gi et mildere pankreatit-
er i Norge per i dag er ikke kjent.
tforløp, men det foreligger ikke god evidens for dette (4). I tillegg vil alvorlige prosedyrerelaterte komplikasjoner
Ved moderat og alvorlig (nekrotiserende) pankreatitt har
(for eksempel blødning eller perforasjon) hos pasienter
tilnærmingen til kolecystektomi i det akutte forløpet vært
i tidlig forløp av en alvorlig pankreatitt kunne være po-
mer avventende (9), og for pasienter med de alvorligste
tensielt livstruende. Det er verdt å merke seg at moder-
forløpene kan prosedyren i praksis ende med å bli utsatt
at hyperbilirubinemi også kan være betinget i ødem fra
til etter langvarig rekonvalesens. Moderne tilnærming
pankreatitt, og utgjør ikke i seg selv indikasjon for akutt
med endoskopisk og mini-invasiv retroperitoneal tilgang
ERCP om det ikke foreligger radiologiske og kliniske hold-
til nekroser, og derav mindre påvirkning av den intra-
epunkter for samtidig obstruktiv kolangitt.
peritoneale kaviteten, er foreslått å medvirke til at det er både trygt og mulig å fremskynde kolecystektomi også for
PROFYLAKTISK KOLECYSTEKTOMI ET TER GALLESTEINSUTLØST PANKREATIT T – FOR HVEM, OG NÅR?
denne pasientkategorien (6, 10, 11). Kolecystektomi lar
Det korte svaret er «alle», og så raskt pasienten bedømmes
aroskopisk. En observasjonsstudie fra Nederland foreslår
å være i form til prosedyren.
at kolecystektomi bør være gjennomført innen åtte uker
seg også i denne pasientgruppen oftest gjennomføres lap-
etter utskrivelse ved nekrotiserende pankreatitt (11). Det foreligger overbevisende holdepunkter for at tidlig
Pasienter med moderate og alvorlige initiale forløp, hvor
kolecystektomi ved mild akutt pankreatitt er trygt (5, 6)
intervensjon mot nekroser viser seg å ikke bli nødven-
142 I KIRURGEN 3-2022
