TEMA: PANKREATITT
ENDOSKOPI VED K RONISK PANKREATITT Kronisk pankreatitt representerer en kombinasjon av ulike kliniske problemer som må håndteres enkeltvis, men i et multidisiplinært samarbeid. Endoskopi har en plass først og fremst i de tilfellene der pankreatitten enten skyldes eller forårsaker drenasjeproblemer i galleveier eller bukspyttkjertel. I tillegg kommer transmural drenasje av pseudocyster. Denne artikkelen tar for seg de viktigste momentene knyttet til den endoskopiske tilnærmingen av disse pasientene. Anbefalingene er i tråd med nylig oppdaterte ESGE europeiske retningslinjer 2019 (1), Evidensbaserte europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2018 (2) og Norsk veileder for kronisk pankreatitt 2018 (3). LARS AABAKKEN1, VEMUND PAULSEN1, TRULS HAUGE2 1
OUS - RIKSHOSPITALET, 2 OUS - ULLEVÅL
KORRESPONDANSE: LARS AABAKKEN - LARSAA@MEDISIN.UIO.NO
PANKREASSTRIKTURER
kan ha ulik genese, og obstruksjon med økt hydrostatisk
Dominante strikturer i pankreasgangen kan være aktuel-
trykk i pankreasgangen er bare en av mulighetene.
le for endoskopisk terapi om de medfører smerter. Dette
Det er imidlertid den eneste som vil påvirkes av stent-
er strikturer med oppstrøms dilatasjon, som regel over 6
behandling. Effekt av stenting på smertene kan opptre
mm diameter eller økende. Lokalisasjon i caput er best
umiddelbart, men noen ganger kan det ta tid, iallfall
egnet – strikturer i corpus/cauda med parenkymatrofi i
dager. Noen få pasienter opplever også økte smerter et-
halen har trolig mindre betydning.
ter stentinnleggelse, kanskje på grunn av den mekaniske effekten av en (relativt) stiv stent.
Symptomgivende signifikante strikturer krever behandling. Før man igangsetter endoskopisk eller annen
Vi velger som regel primært 7 french pankreassten-
drenasjeterapi er det imidlertid viktig å ha vurdert mu-
ter med sidehull, ofte med pigtail i duodenallumen for
ligheten for malignitet. Adenokarsinom i pankreas fore-
å unngå dislokasjon inn i gangen som kan være svært
kommer med økt hyppighet hos pasienter med kronisk
vanskelig å håndtere. Ved vide forhold kan 10 french
pankreatitt, og billeddiagnostikken kompliseres av de
stent vurderes, eventuelt to 7 french-stenter ved siden av
inflammatoriske parenkymforandringene. Totalbildet
hverandre, noe som også opprettholder drenasje selv om
må vurderes før man legger opp til symptomatisk drena-
stentene skulle gå tett.
sjebehandling. Disse pasientene bør således vurderes i et multidisiplinært møte (MDT) før behandling startes. Ved
Ballongdilatasjon er sjelden aktuelt som behandling av
sterk malignitetsmistanke er kirurgisk håndtering tryg-
strikturene, men kan være nødvendig for å få stenter på
gest, selv om noen av disse pasientene viser seg ikke å ha
plass, i så fall vanligvis 4-6 mm ballongkaliber. Noen gan-
malign sykdom.
ger er strikturer kombinert med stein eller forkalkninger i veggen, og da må en være oppmerksom på risikoen for
Rasjonalet for å stente pankreasgangen er bedret drenas-
at ballongen brister og at kontrastinjeksjon i ballongen
je som smertebehandling. Stentbehandling har også en
isteden fører til overfylling av pankreas med pankreatit-
diagnostisk komponent – smerter ved kronisk pankreatitt
trisiko.
154 I KIRURGEN 3-2022
