AKTUELT
DOMINIQUE-JEAN LARREY CHRISTOFFER V. SELNES ORTOPED VED DRAMMEN/KONGSBERG SYKEHUS MARINELEGE
Ifølge Hippokrates så bør den som ønsker å bli kirurg delta i krig. Dominique Jean Larrey, et relativt ukjent navn for mange av nåtidens (norske) kirurger, hadde nok hørt på vår gamle greske kollega. Larrey ble født 8. juli 1766 i Beaudéan, en liten landsby i de franske Pyrineene. Som sønn av en skomaker levde han i Pyrineene fram til han ble 14 år. Hans far døde da Larrey var fire år, men han ble tatt hånd om av abbed Grasset ved et kloster. Larrey ble undervist i en mengde fag, blant annet fransk og latin. Han viste tidlig en stor interesse for akademia. Som 14-åring gikk han til fots i fem dager for å bo hos sin onkel som på den tiden var kirurg ved sykehuset La Grave i Toulouse. Selv har Larrey sagt at hans mål ved denne reisen var å studere «kunsten å helbrede». Fram til han ble 21 år hadde han brukt mesteparten av tiden, under sin onkel, på å studere den menneskelige kroppen og perfeksjonere sine kirurgiske ferdigheter. I 1787 dro Larrey til Paris, hvor han jobbet under den store kirurgen Pierre-Joseph Desault ved Hôtel-Dieu de Paris. Etter noe tid i Paris, dro han vestover mot Brest for å verve seg i den franske marinen som skipskirurg. Han fikk stilling ombord på fregatten La Vigilante som hadde som oppdrag å beskytte Terre-Neuvas
DOMINIQUE - JEAN LARREY, 1804, painted by his sister-in-law, arie-Guillemine Benoist Marie-Guillemine Benoist. (Bilde fra M Wikipedia. Offentlig eiendom.)
(Nordamerika). Han var da den yngste skipskirurgen i
I tillegg til å fordype seg i den medisinske verden, ble han
den franske kongelige marinen. Hans maritime karriere
også mer og mer oppgitt over den politiske situasjonen i
tok en uventet vending da han under størsteparten av
datidens Frankrike. Han har i flere av sine brev og tekster
seilasen led av konstant sjøsyke. Han innså ganske tidlig
beskrevet «en dyp bekymring for skjebnen til det franske
at hans fremtid som militærlege/kirurg måtte bli på land.
folk». I en av hans beskrivelser av seg selv skriver han:
Tiden på sjøen ble lærerik og Larrey ble ansett som en
«Folks ulykke preger meg meget. Store katastrofer rører
meget dyktig kirurg og behandler. Knappe to år senere, i
ved min sjel og kaster meg i den dypeste sorg; Jeg tenker
1788, var han tilbake i Paris hvor han igjen fikk mulighet
ofte på ting jeg kan gjøre for å hjelpe, eller i det minste
til å jobbe sammen, og under, store franske akademike-
bedre situasjonen. For så sterk er min følelse for dette, at
re og kirurger som Desault og Sabatier ved Hôtel-Dieu.
jeg har mistet både fotfeste og min evne til selvkontroll».
Senere ble han ansatt som medhjelper og underviser
Hans humanistiske og empatiske syn er kanskje en for-
ved Hôpital des Invalides, som han ved flere anlednin-
klaring på hvorfor han den 14. juli 1789 ledet 1500 medi-
ger kommer tilbake til og som vil være en viktig plass i
sinstudenter i stormingen av La Bastille. Larreys politis-
Larreys liv.
ke standpunkt før 14. juli stormingen var kanskje skyld i
172 I KIRURGEN 3-2022
