REPETISJON
a Forklar hva vi mener med aktiv og passiv immunitet. b Hvordan virker en vaksine? c Hvordan lages som regel vaksiner? d De fleste i Norge har vært gjennom et barnevaksinasjonsprogram. Hva går det ut på, og hvorfor har vi et slikt program? e Gi to eksempler på bruk av antistoffer.
5.7 Antibiotika Alvorlige bakterieinfeksjoner bør behandles med antibiotika. Antibiotika er navnet på en gruppe organiske forbindelser som opprinnelig ble produsert av for eksempel sopparter. Sopparten Penicillium chrysogenum, som blir brukt til å lage penicillin, ble oppdaget i 1928 av den skotske vitenskapsmannen Alexander Fleming (1881–1955). Fra slutten av 1940-årene ble antibiotika alminnelig brukt som medisin. I 1950 ble antibiotika til og med tilsatt i leppestift, og i reklamen stod det at antibiotika garanterte «sikker og smittefri kyssing»! Antibiotika har ulik virkning på forskjellige bakterier. Noen sorter antibiotika gjør at bakterien ikke klarer å kopiere DNA-et sitt når den skal dele seg, eller de blokkerer bakterienes ribosomer og forhindrer dermed produksjon av nye proteiner. Andre sorter, for eksempel penicillin, gjør at bakterien ikke klarer å lage cellevegg når den skal dele seg i to. Noen sorter antibiotika dreper noen få bakteriearter, andre dreper mange arter. Den første typen sier vi er smalspektret, den andre er bredspektret. Hvis du blir syk og trenger antibiotika, vil legen som regel gi deg en resept på smalspektret antibiotika. Kun hvis dette ikke virker på bakteriene som gjør deg syk, setter man i gang behandling med mer bredspektret antibiotika. Dette gjøres fordi smalspektret behandling er mindre skadelig for nyttige eller ufarlige bakterier, for eksempel i tarmfloraen. Bredspektret behandling virker mot flere bakteriearter og brukes når legen er usikker på hvilken bakterie som har forårsaket sykdommen. For mye bruk av bredspektrede antibiotika kan øke faren for at bakteriearter utvikler resistens. I 1950-årene trodde legene at alle infeksjonssykdommer ville være utryddet i løpet av noen tiår. Optimismen skyldtes utviklingen av ulike typer antibiotika. Tenk så feil de tok! Selv om vi nå kan lage store mengder kunstig framstilte antibiotika som virker på svært mange bakteriearter, er infeksjonssykdommer som skyldes bakterier fortsatt vanlig. Bakterier som er følsomme for de vanlige antibiotikaene, er etter hvert blitt erstattet av
Skål med bakterier. De hvite, runde lappene inneholder ulike typer antibiotika. Jo tettere opptil den hvite lappen bakterien gror, desto mer resistent er den. Antibiotikumet på lappen oppe til venstre er mest effektivt mot bakteriene. Antibiotikumet på lappen nede til venstre har minst effekt på denne arten bakterier.
Ǜ • Mennesket og mikrobene 161
