randstatens problemer
Denne tankegangen er langt fra ny, men hviler på en bredere utenrikspolitisk tradisjon med røtter tilbake til Arbeiderpartiets utenriksminister Halvard Lange, som etter krigen tok til orde for at «… vi ikke må klynge oss til gamle forestillinger om en absolutt suverenitet. Vi må være villige til å la de felles hensynene gå foran» (sitat fra Eriksen og Pharo 1997, s. 406).
Kjernen i problemet Resonnementet ovenfor bringer oss til kjernen i det norske randstatsproblemet. For jo mer Norge inviterer USA og NATO inn i de norsk-russiske grenseområdene, desto mer vil Russland forsvinne ned i skyttergravene, isolere seg selv og få bekreftet sin egen forståelse av hvordan verden fungerer: At det er «kjøttvekta som rår». At makt må møtes med motmakt. At alle stater er seg selv nærmest. Og at verden i bunn og grunn er et anarkisk selvhjelpssystem. I tråd med «jungelens lov» likestilles all fremgang for Norge, USA og NATO med et tilsvarende tilbakeslag for Russland. Det mest rasjonelle, sett med russiske øyne, er derfor å fortsette opprustningen: å bygge opp en troverdig, truende og sterk motmakt som kan holde USA, den største og mest truende rivalen utenfor Finnmarkskysten, på en armlengdes avstand. Dette kan gjøres ved å satse på den kjernefysiske triaden, der de sjøbaserte ubåtene i den arktiske kommandoen på Kolahalvøya gis høyest prioritert. Dette innebærer blant annet å satse på langtrekkende presisjonsstyrte missiler, som fra undervannsbåter gjemt under polarisen eller ute i Atlanterhavet kan utgjøre en permanent og troverdig motmakt om krisen inntreffer. For å unngå en slik eskalering har norske myndigheter i hele etterkrigstiden foretrukket norske fremfor amerikanske styrker i de norsk-russiske grenseområdene. Alternativet som gradvis har blitt mer synlig under Solberg-regjeringen, med et økende antall amerikanske ubåter, maritime patruljefly, jagerfly og marinesoldater som opererer ut fra Norge, vil ut ifra dette resonnementet bare føre til mer spenning. Dermed er det også slik at jo viktigere Norge blir for USA i nord, desto raskere vil den digitale samfunnskritiske infrastrukturen som holder AS Norge i gang, rykke oppover på den russiske mållisten. Med dette menes oversikten over forhåndsutvalgte mål som den russiske utenlandsetterretningen (SVR) bør «ta ut» i en tidlig fase av en krise eller krig. Amerikanske baser eller støttepunkter i Norge er dessuten en integrert del av den norske digitale og samfunnskritiske infrastrukturen som gir befolkningen stabil til25
200450 GRMAT En randstat på avveie 210101.indd 25
04/10/2021 16:09
