Samvirke 4 2020

115. ÅRGANG

Et kjempeløft for østfoldkornet

Spirit med brutal kapasitet

Ja takk, begge deler

Felleskjøpet og Østfoldkorn har bygget nytt kornanlegg med kapasitet på 26 000 tonn. side 6

Med ni meter brei såmaskin er Asbjørn ­Drillestad klar for faste kjørespor i kornåkeren. side 12

Slik opprettholder du høy melkeytelse samtidig som kyrne får gå på beite. side 52

Samvirke

Brenner for utmarksbeite For å gi flest mulig lam mulighet til å gå på utmarksbeite gir Ole Bjarne Hovland alle trillingsøyer fri tilgang på kraftfôr etter lamming. side 36

#04 Juni 2020

T T Y N

M P P SO

L E D ID

!

ELATUS™ ERA – en ny æra innen soppbekjempelse ElatusTM Era er det nye heldekkende soppmidlet til kornet ditt. I både hvete og bygg gir ElatusTM Era en langvarig og pålitelig beskyttelse mot alle bladflekksykdommer og rust.

Begynn planleggingen på elatus.syngenta.no

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

Les og følg anbefalingene på etiketten.

2

SAMVIRKE

#04 2020

Syngenta Nordics A/S Tel: 45 96 87 70 www.syngenta.no

TM

Samvirke Tettere på

I

skrivende stund har vi levd med koronaviruset, og alle n ­ ødvendige tiltak for å redusere smitten i ­befolkningen, i godt over to måneder. Det unormale har for mange blitt den nye normalen, samtidig som alle nok lengter til at samfunnet åpnes helt opp igjen. Vårt ­hovedfokus den siste tiden har vært å ta vare på våre ansatte, samtidig som vi bidrar til at bonden lykkes med gjennomføringen av våronna. En stor takk til alle våre ansatte som med sin gode innsats har bidratt til at bonden og landbruket, så langt, har kommet seg forholdsvis greit gjennom krisen. Vi i Felleskjøpet lover å bidra med alt det vi kan gjennom årets vekstsesong!

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Camilla Mellemstrand, Felleskjøpet Redaksjonen avsl.: 02.06.2020 Neste nr. utkommer: 19.08.2020

#04 2020

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Matproduksjon har, slik jeg ser det, fått en fornyet respekt i samfunnet. Se bare på hvordan den enkelte forbruker nå vil dyrke selv og kjøper frø, planter og settepoteter som aldri før. ­Felleskjøpet er en av aktørene som har opplevd salgsrekorder for denne type produkter den senere tiden. «Kjøp norsk mat» kommer nå fra aktører og personer man vanligvis ikke hører den type utsagn fra.

Så blir utfordringen for alle involverte i landbruket å utnytte et slikt momentum, for hukommelsen til forbrukeren er som kjent ganske kort.

trygge norsk matproduksjon og sikre råvarehåndteringen. Det kan likevel være grunn til å spørre seg om det er noe som har blitt litt borte underveis? Vi får enkelte innspill fra våre medlemmer som uttrykker at avstanden mellom medlemmene og selskapet har blitt for stor.

Dette tar vi på alvor. Vi jobber nå med å bedre dette gjennom videreutvikling av våre møtefora og ­kommunikasjon med medlemmene, blant annet ­gjennom ­digitale flater. Jeg tror en noe mer løpende dialog er noe av nøkkelen i denne sammenhengen.

Selv om vi nå har høy aktivitet med gode resultater i sesongen vi er inne i, er Felleskjøpet et stort konsern med ­aktivitet og utfordringer i mange ulike markeder. Ser vi oss tilbake, har de siste tjue årene vært en ­sammenhengende lang vekstperiode for selskapet. Vi har tatt modige valg og blitt en aktør med virksomhet innen hele verdikjeden for korn-, mølle- og bakerivirksomhet. ­Gjennom datterselskaper og ­oppkjøp har vi også utvidet vår rolle innen grøntnæringen, og vi har en vellykket satsing innen hage og kjæledyr. Den totale omsetningen i konsernet har økt med mange milliarder, med nye datterselskaper og deres ansatte som en del av porteføljen. Å bidra til å sikre bondens økonomi på kort og lang sikt har ­imidlertid hele tiden ligget til grunn for de beslutninger som er tatt.

Vi skal levere i sesongen vi nå har startet på, og vi skal bli bedre på det vi ­allerede er gode på. Det betyr at vi skal ­konsentrere oss om kjernevirksomheten og komme oss tettere på bonden. Jeg tror dette blir en av de avgjørende ­kriteriene for suksess i tiden som kommer. Vi skal på ingen måte slutte å utvikle s­ elskapet eller ta spennende muligheter som åpner seg, men vi må enda tettere på bonden.

Vi er et stort konsern og må balansere mange satsninger på samme tid, men å komme nærmere eierne og deres ­utfordringer er et hovedmål. Det er slik vi kan fremstå som ETT Felleskjøp og skape mest mulig bondenytte for våre eiere.

Veksten vi har hatt, har vært riktig for å trygge og posisjonere Felleskjøpet i en stadig økende konkurranse. Vi har i dag langt bedre forutsetninger for å

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Lykke til med driften gjennom sommermånedene!

Terje Johansen Konstituert konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2020

3

PÅ INNSIDA

06

Matproduksjon utenfor kontordøra Felleskjøpet har startet andelslandbruk utenfor hovedkontoret på Lillestrøm.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

U

tenfor Felleskjøpets hovedkontor på Lillestrøm ligger et åtte dekar stort jorde som tilhører kommunen, og som de seinere åra ikke er blitt brukt til stort annet enn oppformering av ugras.

Nå skal Felleskjøpet etter avtale med kommunen anlegge andelslandbruk på jordet, til glede for kommunens innbyggere. I år blir det lagt ut 50 andeler, men allerede neste år er planen at 500 andelseiere skal kunne nyte kortreiste, økologiske grønnsaker fra den urbane åkeren.

28

36 INNHOLD Matproduksjon utenfor kontordøra....... 4 Viktig signal for styrket kornøkonomi..... 5 Et kjempeløft for østfoldkornet............. 6 Mer norsk mel med hjemmebakst........ 9 Faste kjørespor med ni meter såmaskin........................................... 12 Sår mais med Vaderstad Tempo V...... 16 Presisjonskalking er en god investering......................................... 22 Effektiv våronn med beltetraktor........ 28 Første lamming i nytt fjøs.................. 32 Gir trillingsøyer fri tilgang på kraftfôr.....36 Stresser ned for mindre melkefeber.....40 Bedre fôrutnyttelse med Verpetrivsel........................................ 44 Omrøring i plantørka.......................... 48 Slik lykkes du med beiting og høytytende melkekyr......................... 52 Tre nye midler mot tørråte................. 58 Nelson Garden løfter hagesatsinga..... 60 Advokatens side: Bonden som byggherre.......................................... 66 4

SAMVIRKE

#04 2020

Økt respekt – Målet er å bringe kunnskap om og interesse for landbruk og matproduksjon inn i byen. Jo flere som får ta del i matproduksjon, jo mer respekt tror vi de kommer til å få for bonden og det bonden kan. Vi tror dette kan bidra til godt omdømme både for Felleskjøpet og for norsk landbruk. Det føles veldig riktig å ha andelslandbruk rett utenfor kontordøra på Felleskjøpets hovedkontor, sier forretningsutvikler Øyvind Koller. Han forteller at halvparten av arealet skal brukes til insektsvennlig blomstereng, mens resten skal brukes til dyrking av økologiske grønnsaker, bær, urter og spiselige blomster.

– Andelslandbruket kan også være et utstillingsvindu for produktene våre, som for eksempel engfrøblandingene våre, sier Koller.

Ansvarlig gartner Andelseierne kjøper seg inn i andelslandbruket ved å betale 1 900 kroner. De må også bidra med tolv timers dugnad.

De som ikke vil eller kan bidra med ­arbeidskraft, men bare vil høste, må betale en høyere pengesum. Ole Erik Lunden fra selskapet Ureist er ansvarlig

BYBONDE: Ole Erik Lunden i Ureist er ansvarlig gartner for andelslandbruket utenfor Felleskjøpets hovedkontor på Lillestrøm.

gartner og vil ha hovedansvaret for det agronomiske.

– Det kreves ingen spesielle kunnskaper eller ferdigheter for å bli med her. Andelseierne får ikke ansvar for en egen parsell, men dyrker hele arealet sammen og deler avlingen og risikoen. Er det et godt år, kan andelseierne høste mye.

Er det et dårlig år, blir utbytte mindre.

Det er også en del av læringen. Jeg har hovedansvaret for det agronomiske og Felleskjøpet bidrar med innsatsmidler, men andelseierne kan selvsagt være med å påvirke hva de ønsker vi skal dyrke.

Andelslandbruk er sosialt og en fin måte å lære mer om dyrking og matproduksjon på, sier gartneren.

«Målet er å bringe kunnskap om og interesse for landbruk og matproduksjon inn i byen.»

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Viktig signal om å styrke kornøkonomien – Årets jordbruksavtale er et viktig signal om vilje til å styrke kornøkonomien. Det må vi ­bygge videre på når verden igjen normaliseres, forhåpentligvis til neste års forhandlinger, sier Anne J. Skuterud.

NESTE KORSVEI: – Vi må bygge videre på viljen til å styrke kornøkonomien, forhåpentligvis i neste års oppgjør, sier styreleder Anne J. Skuterud.

S

kuterud, som er ­styreleder både i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp, har fulgt årets o ­ ppgjør med ­spenning.

Felleskjøpet har lenge tatt til orde for at det er nødvendig å s­ tyrke ­kornøkonomien. Korn har hatt en svakere inntektsutvikling enn gjennomsnittet for andre produksjoner i jord­ bruket, og kornarealet er redusert med 470 000 dekar, eller 14 prosent, fra 2004 til 2018. Felleskjøpet har pekt på at dette er en trussel mot k ­ analiseringspolitikken som forutsetning for landbruk i hele landet.

– Jeg er derfor glad for at det har vært mulig å øke kornprisene, og at dette nå blir gjort uten at økningen tas ut i økte mel- eller kraftfôrpriser. Avtalen innebærer at en betydelig andel av nye budsjettmidler går til kornsektoren.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

For å ha landbruk over hele landet, må det dyrkes korn på de beste arealene.

Denne avtalen er et viktig signal om vilje til å styrke kornøkonomien, som det må bygges videre på når verden igjen n ­ ormaliseres, forhåpentligvis til neste års jordbruksforhandlinger, sier Skuterud.

havre, erter og oljevekster øker mer enn for bygg, konstaterer Skuterud.

• Arealtilskuddet til korn økes med ni kroner per dekar i alle soner, til ­sammen 25,6 millioner kroner.

Den gjennomsnittlige økningen i målpris for korn, erter og ­oljevekster på 12 øre/kg fra 1. juli i år, er i sin ­helhet k ­ ompensert ved at tilskuddet til prisnedskriving av fôrkorn økes med 111,5 millioner kroner og tilskudd til matkorn økes med 8,7 millioner kroner.

Dette gjør at norske råvarer til mel og kraftfôr ikke blir dyrere.

• Totalt betyr årets jordbruksavtale 350 millioner kroner i økt budsjettstøtte og et forventet økt prisuttak i markedet på vel 300 millioner kroner.

– Avtalen følger også Norske Felleskjøps anbefaling om å øke matkornprisene mer enn fôrkornprisene og at prisen på

– Mange mener jordbruket stilte for beskjedne krav, selv i et forenklet ­oppgjør?

– Jeg deler oppfatningen av at bondens økonomi må styrkes. Samtidig har jeg tillit til at jordbrukets forhandlingsutvalg har gjort den beste vurderingen av hva som var riktig nå, gitt situasjonen vi står i, sier Skuterud.

De nye kornprisene. Nye målpriser for korn, erter og oljevekster fra 1. juli i år: Målpris kr/kg

Endring kr/kg

Hvete, matkorn

3,50

0,17

Rug, matkorn

3,08

0,14

Bygg

2,96

0,10

Havre

2,70

0,13

Fôrhvete og fôrrug

Ikke målpris

0,10

Erter

Ikke målpris

0,17

Oljevekster

5,81

0,17

Såkorn

Ikke målpris

0,12

Veid gjennomsnitt

ca. 0,12

• Tilskudd til frakt av kraftfôr øker med åtte millioner kroner.

Forenklede forhandlinger Skuterud sier hun har forståelse for at det ble valgt et forenklet opplegg for årets forhandlinger.

Hun viser til at landbruket som næring i mindre grad enn mange andre er negativt berørt av koronapandemien, og at deler av landbruket også opplever økt ­etterspørsel. Det er også usikkerhet rundt kostnadsutviklingen.

– Det viktige nå er at landbruket fort­setter å levere mat og sikrer ­forsyningene. Det vil styrke landbrukets omdømme og være positivt framover i nye forhandlinger om budsjettstøtte og prisuttak i markedet, mener Skuterud.

SAMVIRKE

#04 2020

5

KORN

Et kjempeløft for østfoldkornet SARPSBORG: Felleskjøpet og Østfoldkorn har i fellesskap bygget nytt kornanlegg med 16 nye kornsiloer og lagerplass til 26 000 tonn mathvete. Daglig leder i Østfoldkorn SA, Magnus Talberg, gleder seg stort til å innvie det nye anlegget i skuronna.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

STOR KAPASITET: Anlegget er det største som har skjedd på anleggssiden for norsk korn i moderne tid.

6

SAMVIRKE

#04 2020

INVESTERINGSVILJE: Anlegget kostet 120 millioner kroner.

D

aglig leder i Østfoldkorn, Magnus Talberg stråler om kapp med maisola der han står foran det splitter nye siloanlegget ved Sandesund langs Glomma i Sarpsborg. Ikledd blå vernehjelm og gul refleksvest minner han på avstand litt om en legomann der han står foran de 37 meter høye stål­ siloene, som i høst skal fylles med korn for første gang. Først med mathvete fra Østfoldkorns produsenter, men også med transitt fra Felleskjøpets hvete­ mottak på Østlandet.

– Det har vært en konstruktiv prosess fra vi inngikk en intensjonsavtale med Felleskjøpet i 2017 til vi står her i dag med et nesten helt klart, toppmoderne anlegg. Det føles veldig bra å kunne tilby Østfolds kornprodusenter dette, smiler Talberg.

Viktig marked At Felleskjøpet har ­vedlikeholdsetterslep på kornanleggene sine og behov for å gjøre en god del store investeringer for å kunne være konkurransedyktige på kornsida også i framtida, er ingen ­hemmelighet. Styret har vedtatt å bruke 450 millioner på å oppgradere infrastrukturen for korn. Det nye anlegget i Sarpsborg er et synlig og konkret første steg på veien mot en mer effektiv kornlogistikk i Felleskjøpet. Arnfinn Sjøseth, industrisjef for korn og plante­ kultur i Felleskjøpet, forteller at det er mange årsaker til at Felleskjøpet valgte å satse nettopp i Sarpsborg. Først og fremst er Østfoldkorn en god og ­viktig samarbeids­partner og Østfold et

attraktivt markedsområde for korn og innsatsvarer. Uten velfungerende mottakskapasitet, er det ikke lett å hevde seg i konkurransen.

- Å være til stede i skuronna lokalt er helt essensielt for å beholde kundene.

Kornet er grunnfjellet i Felleskjøpets virksomhet og jeg er veldig glad for at vi har gjort denne investeringen, sier Sjøseth.

Avlastning for Kambo I tillegg til at Østfold er et markeds­ messig viktig område å satse i, er ­mottaket i Sarpsborg også viktig for å avlaste kraftfôrfabrikken på Kambo.

– I dag går mye mathvetetransitt via Kambo, noe som ikke er optimalt for en kraftfôrfabrikk. Kambo trenger siloene sine til råvarer som inngår i kraftfôr­ produksjonen, så nå kan matkornet ­heller kjøres til Sarpsborg, sier ­Sjøseth.

Han sier videre at økt kapasitet i ­Sarpsborg vil komme langt flere enn Østfold-bøndene til gode.

– Med store treskere og korte ­høstevinduer, handler kapasitet i ­skuronna for de mindre mottakene våre mye om å få sendt kornet videre så fort som mulig, slik at lokale kornbønder får levert kornet sitt når de ønsker. I og med at vi nå har så stor kapasitet her i Sarpsborg, kan eksempelvis ­kornmottaket på Årnes eller på Bjørkelangen raskt bli kvitt mathveten sin, sier Sjøseth. Han forteller at økt kapasitet i Sarpsborg også må sees i sammenheng med en langsiktig plan for å erstatte lagerkapasiteten på Stavanger havnesilo.

«Kornet er grunnfjellet i Felleskjøpets virksomhet og jeg er veldig glad for at vi har gjort denne investeringen.»

Arnfinn Sjøseth

– Vi er selvsagt åpne for å ta i bruk Stavanger havnesilo til beredskapslager, men foreløpig har det ikke vært politisk vilje til å satse på det.

Spesialisert matkornanlegg Det siste argumentet for å investere i Sarpsborg, er behovet for et spesialisert matkornanlegg.

- Vi kunne bygget rimeligere hvis vi hadde valgt færre og større siloer, men bakeindustrien stiller strenge krav til kvalitetssortering. Det kommer ikke til å bli færre krav i framtida. Skal du bake pizza, må melet ha en annen kvalitet enn om du skal bake luftige hveteboller, så det er hensiktsmessig å kunne sortere matkorn av ulike kvaliteter. Fordi vi har 11 siloer som tar 2 000 tonn og fem siloer som rommer 700 tonn, kan vi sortere ganske mye og være veldig fleksible på miksen kundene etterspør, sier Talberg.

God tørkekapasitet Det nye anlegget inkluderer også en energieffektiv gassfyrt tørke, som kan tørke ned 60 tonn korn med 20 prosent vann i timen. Talberg er glad for at tørkekapasiteten er så god. Høy tørke­ kapasitet reduserer sannsynligheten for at nettopp tørkinga blir en flaskehals når hvete fra produsent og transittkorn fra Felleskjøpets mottak kommer i store mengder med høyt vanninhold.

– I sentrale kornområder som i Østfold, er det billigst at vi bygger store felles­ anlegg, slik vi har gjort i dette tilfellet.

Vi er opptatt av å styrke konkurranse­ kraften til norsk matkorn slik at vi

SAMVIRKE

#04 2020

7

KORN

ikke taper volum til importert mel og ­halvfabrikata bakevarer. Da må vi drive så ­effektivt som vi kan i hele verdi­ kjeden, sier Talberg. Han viser oss kornets vei fra det blir levert i tippsjakta via rense­maskinene til det sendes ut i en av de seksten siloene. Fra catwalken 42 ­meter over bakken ser vi kaia hvor båtene kan legge til når de skal frakte matkorn til Norgesmøllene i Skien, ­Vaksdal eller Buvika.

Bondenytte Anlegget har et budsjett på 120 m ­ illioner kroner. En del av finansieringen har kommet på plass ved at Østfoldkorn har gjort en strategisk omdisponering av oppsparte midler fra verdipapirer til ­kornanlegg. Det er i tråd med Østfoldkorns formål å tilby produsentene best mulig leveringsmuligheter i skuronna.

- Når vi samtidig kan bidra til at korn fra hele Østlandet effektivt og rasjonelt kan skipes til møllene langs kysten, da kan man snakke om bondenytte. Jeg blir veldig stolt av å vise fram dette anlegget.

Jeg håper kongen vil komme og åpne det for oss, smiler Talberg.

STOLTE: Industrisjef korn og plantekultur i Felleskjøpet, Arnfinn Sjøseth, og daglig leder i Østfoldkorn, Magnus Talberg, gleder seg til å innvie det nye anlegget i skuronna.

6 000 kvadratmeter lager I nabobygget til den nye kornsiloen har Felleskjøpet leid 6 000 kvadrat lager.

Lageret skal hovedsakelig brukes til beredskapslagring av såkorn, samt gjødsel og saltprodukter tilført med båttransport. Siden Felleskjøpets salgsavdeling ligger rett på andre siden av veien vil dette også bidra til å bedre varetilgjengelighet og servicenivå for lokale bønder.

- Det blir enormt mange lastebiler som leverer korn til det nye kornanlegget - året rundt. Med såkorn- og gjødsellager rett i nærheten blir det enklere få ­returtransport for disse bilene. Det bidrar også til kostnadseffektivitet og ­redusert klimabelastning, forteller ­Arnfinn Sjøseth.

6 000 KVADRATMETER: Dette lageret skal fylles med såkorn, gjødsel og saltprodukter.

8

SAMVIRKE

#04 2020

KORN HELE NORGE BAKER: Da barnehager og skoler stengte og mange satt på hjemmekontor, tok etterspørselen etter mel og gjær helt av. – Lukten av nybakt brød i huset kan være vanedannende, så vi håper interessen for hjemmebaking holder seg, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn.

Mer norsk mel med hjemmebakst Hjemmebakerne har snudd opp ned på prognosene fra Norske Felleskjøp og skapt rom for mer norsk mathvete.

Tekst: Karstein Brøndbo

S

esongens siste prognose fra ­Norske Felleskjøp viser at det blir behov for mer ­kornimport enn tidligere prognosert. ­Tilgangen av norsk korn er lavere enn tidligere antatt; 7 000 tonn lavere enn i novemberprognosen og 28 000 tonn mindre enn prognosen i mars. Totalprognose i mai er 1 262 000 tonn korn, erter og oljefrø. Hvor mye korn som ligger igjen på bondens lager, og hvor stor totalavlingen for 2019 ble, vet man ikke før alt er levert.

I tillegg har etterspørselen endret seg.

For fôrkorn er utviklingen vurdert ut fra prognosene til TINE og Nortura, som blant annet påvirkes av mindre grensehandel og behov for å produsere tre prosent mer melk til Jarlsbergost.

Underdekningen av k ­ arbohydratråvarer gikk etter dette opp fra 291 000 tonn til 344 000 tonn. For matkorn har markedsregulatoren regnet med at forbruket av mathvete og grynhavre øker med fem prosent i perioden april–august.

Kornsesongen 2019 ga relativt mye høsthvete og lite vårhvete. 34 000 tonn høsthvete ble derfor nedskrevet til fôrkorn allerede før jul. Per første april meldte kornhandlerne om et overskudd på matkorn på totalt 23 400

tonn ­mathvete. Av det var 8 000 tonn høsthvete, som man regnet med å skrive ned til fôr.

Høsthveten forsvant, og vårhvete er ikke vårhvete Men da prognosen skulle lages i mai, var høsthveten praktisk talt spist opp.

Endret forbruksmønster etter korona­ utbruddet gjør at det i stedet må overlagres 15 000 tonn mathvete i klasse 1, som sannsynligvis vil bidra til økt norsk­andel i brødet neste vinter.

I tillegg må det importeres 21 000 tonn ­matkorn, ­hovedsakelig mathvete av klasse 1. H ­ vorfor er det slik?

- Vi klarer ikke bruke mer vårhvete av klasse 1 enn vi gjør, da det norske kornet er uvanlig stramt med veldig lav vannabsorpsjon. Vi trenger korn som har en annen glutenkvalitet, og finner det på importmarkedet, forklarer Kristina ­Koppel, som er strategisk innkjøper til industrien i Lantmännen Lantbruk. Dette ble forklart av møllene på Bransje­forum, som gjennomføres før hver prognose.

Lavere krav til butikkmelet Industribakerne har høye krav til bakekvalitet; høyere andel protein, gluten og falltall, når deigen skal eltes og formes maskinelt. Derfor ­inneholder industrimelet mer importert sterk

hvete og en større andel norsk vårkorn som mirakel i klasse 1, sortene Bjarne, Seniorita, Rabagast og Querna i klasse 2 og Zebra og Krabat i klasse 3. Hjemmebakerne stiller ikke de samme kravene.

Vi kan kna mindre, heve lengre og tåle at brødet ikke blir like høyt. Og da går det helt fint med mer høsthvete av klasse 4 og 5. Høsthveten er rimeligere enn vårhveten, så dermed havnet de 8 000 tonnene med høsthvete i butikkmelet.

Dessuten kan hjemmebakeren kjøpe dyrere Tipo-0 eller Tipo-00, som er betegnelsen på hvete med mindre skall og henholdsvis mer og mest gluten, om man ønsker å lage en seig pizzabunn i italiensk stil.

Mesterbakeren snur mot emballert småbakst - Vi opplever at brødsalget har gått noe tilbake i perioden etter endringene i samfunnet fra midten av mars, delvis på grunn av mer hjemmebaking og også nesten helt stopp i matpakkesmøringa, melder Tor Søreide Sivertsen, adm. dir. i Mesterbakeren AS. Etter at skjæremaskiner ble fjernet fra butikkene, har Mesterbakeren økt sin andel dagsferske skårne brød. – Interessen for knekkebrød økte i begynnelsen, og nå merker vi økt interesse for emballert småbakst. Det er en av de tingene vi vil utvikle videre, sier Sivertsen.

SAMVIRKE

#04 2020

9

KORN

«Etter at skoler og barnehager ble stengt og flere måtte ty til hjemmekontor, slo en enorm bakebølge inn over landet.»

Populære oppskrifter hos OBK – Vi hadde en tredobling i besøket på oppskriftsidene i mars, forteller Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysnings­ kontoret for brød og korn. På topp fem er Torunns rundstykker, Grovt grytebrød, grove scones, surdeig og ­havrerundstykker.

Norgesmøllene håper på fortsatt hjemmebaking - Det har vært mye hjemmebaking i mars og april, sier Rune Johnsen, produksjons­direktør i Norgesmøllene, som har opplevd en dobling av salget av hvetemel til konsument i Norge. Salget til bakerisegmentet har gått litt ned, men mest innen kafevirksomhet og bakeri­ utsalg og de som leverer til kantiner.

Matkjedene opererer som normalt på brød.

- Vi tror og håper at folk fortsetter å bake hjemme, holder fast på gleden og fortsetter å kjøpe norsk, sier Johnsen.

Han ønsker seg lik kvalitet på kornhøsten hvert år, men innser at det kan bli vanskelig.

Mye gjær i skuffer og skap?

– For Idun er bildet sammensatt, men ser vi på bakeribransjen totalt, inkludert oss leverandører, har det vært utfordrende, sier Rasmus Selseth, direktør for Retail & Foodservice i Idun Industri AS. - På den ene siden har det vært en voldsom økning av gjærsalget mot forbruker, mens salget til utsalgsbakerier har gått tilbake. Økningen i ­forbrukermarkedet skyldes en kombinasjon av økt hjemme­ baking og hamstring. Vi har de siste uker produsert og levert langt mer gjær enn normalt gjennom dagligvare­ butikkene. I løpet av de tre dagene i påsken leverte vi tørrgjær og ferskgjær tilsvarende 1,2 millioner deiger. Salget ut av butikk er fortsatt såpass stort at hyllene tømmes raskere enn vi klarer å etterfylle. Utsalgsbakerier er rammet av en reduksjon i antall besøkende kunder og restriksjoner på servering. Her opplever vi derfor en kraftig nedgang i etterspørselen.

Oppfordrer til surdeig Hva gjør dere for å sikre leveransene?

- Vi har gjort en rekke tiltak og våre leveranser til forbrukermarkedet har

10

SAMVIRKE

#04 2020

vært langt over hva vi normalt leverer på denne tiden av året. Vi produserer gjær for fullt og leverer fortløpende til ­butikkene. Produksjonen har og ­kommer til å fortsette å gå for fullt så lenge etterspørselen tilsier det. Vi deler også oppskrifter og tips på hvordan man kan bake på tross av redusert tilgjengelighet gjær. Surdeig er et fint alternativ hvis du skal bake uten gjær. Her kan du både lage din egen eller kjøpe ferdig surdeig.

Hvis du har lyst til å bake, men bare har litt gjær, kan du gå ned på mengden gjær og opp på tid. Ellers er det jo også mye du kan bake uten gjær, for eksempel scones og kaker.

Foto: Opplysningskontoret for brød og korn.

Vil trenden med hjemmebaking fortsette?

– Etter at skoler og barnehager ble stengt, og flere måtte ty til hjemmekontor, har det ført til en enorm bakebølge i landet. Nå som varmen kommer i store deler av landet, barnehager og skoler åpner forventer vi at bakingen kan avta noe. Men siden baking er både en smakfull, nyttig og hyggelig hjemmeaktivitet forventer vi at etterspørselen vil fortsette å ligge på et høyt nivå også i tiden som kommer, sier Rasmus Selseth. Han får støtte av Torunn Nordbø som mener at lukten av nybakt brød i huset kan være vanedannende.

KORN

Plass for mer norsk korn Det er rom for økt produksjon av både matkorn og fôrkorn her i landet, selv om ­etterspørselen fram mot 2025 forventes å bli noe redusert, ­viser beregninger fra Norske Felleskjøp.

T

otalt forbruker vi ca. 330 000 tonn matkorn og ca. 1,4 millioner tonn fôrkorn her i landet, hvis vi ser bort fra fiskefôr. Til mat og dyrefôr produseres det ca. 1,2 millioner tonn korn her i landet, eller rundt 70 prosent av behovet. Størst endringer er det i matkornproduksjonen, som har svingt mellom 53 000 og 181 000 tonn de siste ti åra. Innhøstingsforholdene og dermed bakeevnen til mathveten og fargen på havren gir denne store variasjonen.

Forventer en liten nedgang Astrid Een Thuen og Sindre Flø, som er fagsjefer for næringspolitikk og markedsregulering i Norske Felles­kjøp, har beregnet framtidig forbruk av matkorn ut ifra utviklingen av hvert ­kornslag (mathvete, matrug,

bygg og havre til mat), de siste ti åra. ­Fram­­s­kriving indikerer en nedgang fra 331 000 tonn i 2019 til 320 000 tonn i 2025. Dette utgjør en nedgang på 0,6 prosent per år i perioden. For fôrkorn forventer hun en nesten stabil utvikling av etterspørselen, med en nedgang på bare 0,3 prosent per år fram til 2025.

Rommet for norsk fôrkorn er satt til ca.

1,2 millioner tonn korn.

MATKORN: Det er plass til mer mathavre og mer mathvete.

Vanskelig oppnåelig ideell fordeling på mathvete En god fordeling mellom hveteklasser er avgjørende for å oppnå høyt forbruk av norsk mathvete. Generelt sier ­industrien at man ønsker rundt 50 prosent av ­vårhvete klasse 1 og 2, 25 prosent av vårhvete klasse 3 og 25 prosent av høst­ hvete klasse 4 og 5. Grafen nedenfor viser at det er en vanskelig balansegang.

VIL HA MER NORSK KORN: Astrid Een Thuen og ­Sindre Flø, som er fagsjefer for næringspolitikk og markedsregulering i Norske Felleskjøp har regnet på behovet for norsk korn framover.

VANSKELIG BALANSEGANG: Ideelt sett burde de røde søylene nådd den røde streken og de grønne den grønne streken. Figuren viser at vi sjelden har stor nok andel vårhvete av klasse 1 og 2, mens vi produserer for mye vårhvete klasse 3. Tilgang av høsthvete (klasse 4–5) svinger med såforholdene høsten før. Klassene 3–5 er sortene som oftest blir markedsregulert.

Grafikk: Norske Felleskjøp.

SAMVIRKE

#04 2020

11

SÅMASKIN

– Brutal kapasitet Men Asbjørn valgte 9 meter såmaskin av en annen grunn VÅLER: Asbjørn Drillestad har tatt i bruk Norges første ni meter Väderstad Spirit. – Kapasiteten er brutal, og mye mer enn jeg trenger. Grunnen til at jeg valgte en ni meter maskin, er for å gå over til faste kjørespor, forteller han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FIX: Asbjørn Drillestad liker såsystemet på Fix-modellen som blander inn gjødsla under såkornet. Med Biodrill har han også mulighet til å gi startgjødsel.

12

SAMVIRKE

#04 2020

V

i står i Brage-bygg på tobladstadiet og konstaterer at oppspiringen har vært perfekt. Drillestad har sådd jordet rett nedenfor tunet hjemme på Nordre Holm i Våler i Østfold med den nye Spiriten. Åkeren står flott, som så mye annet vårsådd på Østlandet, og oppspiringen er like fin på andre siden av veien der han har brukt den gamle Rapiden.

– Jeg har jo liten erfaring med maskinen ennå, men jeg er veldig fornøyd med hvordan den fungerte i våronna. Den har svart til forventningene, sier Drillestad.

Spiriten ble levert litt for sent til årets tidlige våronnstart i Østfold. Derfor måtte Drillestad så en del av arealet med sin gamle maskin, men han rakk å så nesten tusen mål med den nye Spiriten.

fikk ikke prøvd frøfunksjonen.

Drillestad vil heller ikke ha større radavstand mellom sålabbene enn 12,5 cm.

– Jeg vet ikke om større radavstand, som mange direktesåmaskiner har, betyr så mye avlingsmessig, men det gir en annen ugrasflora enn jeg har lyst til å ha, sier han.

Spiriten er utstyrt med Väderstads nye SeedEye-system som teller frøene som sås. Programoppdateringen til denne funksjonen vil trolig være klar til høstsåinga.

– Da skal vi så etter antall frø i stedet for kilo. Da planlegger jeg også å så med varierte såmengder, antakelig etter avlingskart fra treskeren, sier Drillestad.

Han har også planer om å direkteså med den nye Spiriten.

Faste kjørespor – Hovedgrunnen til å velge en så bred maskin, er et ønske om å gå over til faste kjørespor. Da passer redskapslinjene vi har til ni meter avstand. Jeg har lenge vært nysgjerrig på systemet og sett at de i danske forsøk har vært oppe i 20 prosent avlingsøkning. Jeg har vært to–tre ganger i Danmark og sluker det jeg får tak i av faglitteratur. Vi kjører alt for mye på jordet. Det går på kryss og tvers. Vi må få ned antall overfarter, sier Drillestad.

Han kjører med seksjonsavstengning på gjødselspreder og sprøyte.

Drillestad (54) driver vel 1 400 dekar fordelt på 13 gårder. Tre gårder på vel 450 dekar er eid. I tillegg leier datteren Linn Irene (20) ca. 200 dekar som skal betjenes av maskinparken. Linn Iren gjør klart til såing og Asbjørn sår.

Hovedproduktene er hvete, bygg og høyensilasje, men far og datter dyrker også raps, åkerbønner og høstbygg. Med den tidlige starten i år og muligheter til å pløye opp eng, håper Drillestad på mye høstsåing.

– Planen er 600-700 mål høsthvete og 270-280 mål høstraps, forteller han.

HALV MASKIN: Det er dimensjoner over en ni meter Spirit. Her er Drillestad i front for halve såbredden!

Valgte Fix Drillestad har valgt en Spirit 900C (kombi) Fix. Det spesielle med Fixmodellen er 12,5 cm radavstand mellom gjødsellabbene og at gjødsla blir blandet inn i hele arbeidsbredden ved hjelp av et System Disc-aggregat (lik en Carrier).

Deretter pakkes såbedet med bærehjulene på maskinen, og til slutt nedfelles såkornet ved hjelp av en spesialskål før et lite pakkehjul og etterharva lukker bedet. Drillestad har også montert på en Biodrill som kan brukes til startgjødsel eller frø.

– Det er mange årsaker til at jeg valgte Fix-modellen. Jeg er mest imponert over hele oppbyggingen av maskinen. Det går på alt fra skåler, oppheng og lager til radavstand. Jeg liker systemet der gjødsla blir liggende rett under såkornet. I tillegg bruker jeg i mange sammenhenger startgjødsel, som her blir plassert tett inntil, men ikke for nær kornet, sier Drillestad.

Drillestad ga startgjødsel i vår, men Biodrillen manglet noe utstyr, så han

VÅRONNPAR: Datteren Linn Iren tar seg av jordarbeidinga mens far Asbjørn sår.

SAMVIRKE

#04 2020

13

SÅMASKIN

JEVNER: Disse rørene er plassert gjennom hele maskinbredden og sørger for å jevne ut overflata.

– Mange tror GPS og presisjonsjordbruk ikke er for oss i Norge med mange små jorder, men jo verre arronderinga er, jo mer får du ut av det. Jeg registrerer at maskinene slår seg av og på uten at jeg er helt enig, men det funker. Jeg sparer mye gjødsel og sprøytemidler, sier han.

For å etablere systemet må Drillestad opp i 30 fots skjærebord og vurderer en belteløsning på treskeren. Det må også gjøres noe med hjulstillingene på traktorene. I graslinja mangler han bare en sidemontert slåmaskin, så har han butterfly i ni meter bredde. Eneste redskapet som ikke passer inn er en Väderstad Swift på 5,60 meter.

– Jeg tror vi skal få til kanskje tusen mål med faste kjørespor, sier han.

PÅ MILLIMETEREN: Under årets såing kunne Drillestad konstatere at kornet ble lagt akkurat der det skulle, noe oppspiringen vitner om.

Erfaringene Drillestad understreker at han har for liten erfaring til å utale seg for bastant om Spiriten, men synes den fungerte godt i våronna.

– Maskinen veier nesten tolv tonn og i tillegg fyller vi fire–fem tonn gjødsel og såkorn, men den gikk lettere enn jeg

14

SAMVIRKE

#04 2020

forventet. Jeg liker innstillingen av skålene og offset-stillingen på bærehjulene, som gjør at den jevner fint ut og går lett og stabilt, sier Drillestad, som ikke synes det er vanskelig å kjøre med ni meters bredde.

– Frøene blir lagt der de skal. I år var det tørt da vi sådde og jeg la kornet på ca. fire cm for å være sikker på nok spireråme.

Da vi kontrollerte var det veldig jevn og fin sådybde, nesten på millimeteren. I tillegg er det en fordel at du kan justere trykket på sålabbene fra traktoren mens du sår, sier han.

380 mål en ettermiddag Kapasitetsøkningen fra en tre meter Rapid til en ni meter Spirit ble mildt sagt imponerende.

– Kapasiteten er voldsom, ja, brutal. At forskjellen kunne være så stor overrasket meg nesten. Nå blir det mindre mas for å rekke arbeidet, alt går roligere. Å så 200–250 mål en ettermiddag behøver du ikke å tenke på lenger. Det blir bare borte… Det gjør det selvfølgelig også enklere å få gjort arbeidet til rett tid, sier Drillestad.

JEVNT: Slik så Brage-bygget ut 11. mai.

«Hovedgrunnen til å velge en så bred maskin, er et ønske om å gå over til faste kjørespor. Da passer redskapslinjene vi har til ni meter avstand.»

Asbjørn Drillestad

BREMS: Tanken rett i forkant av såkassene avslører at Spiriten er utstyrt med luftbrems.

Ofte er det logistikken rundt som er en begrensning. Drillestad fyller maskinen med en hjullaster. Nå løfter han fire storsekker om gangen, men skal bygge den om så han kan få med seks. Da vil det ikke ta mange minuttene å fylle maskinen.

– Har du noen eksempler på kapasiteten?

– Tja, en ettermiddag begynte vi klokka 14 og hadde sådd 380 mål ut på kvelden, forteller Våler-bonden, som nå har kapasitet til leiesåing.

TELLER FRØ: Med SeedEye kan maskinen telle antall frø som sås. Mekanismen varsler også umiddelbart om blokkering i sårøret.

Drillestad har også montert luftbremser på Spiriten, for at den store maskinen skal være tryggere å kjøre med etter veien.

SAMVIRKE

#04 2020

15

SÅMASKIN

Sår mais i høyt Tempo SANDEFJORD: Torbjørn Andvik farer forbi i 15 km/t og er trygg på at maisfrøene plasseres ett for ett på 4 cm dybde og nøyaktig 16 cm etter hverandre. Ved siden av står Bjørn Dybo Breivik og John ­Lundsett i Grovfôrteam og følger imponert med på presisjonen og den store kapasiteten til deres nye Väderstad Tempo V maissåmaskin.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ENORM KAPASITET: Under gode forhold sår de opptil 70 mål i timen.

16

SAMVIRKE

#04 2020

I

Grovfôrteam har de drevet med mais i rundt 15 år og de siste årene har det tatt virkelig av.

– I tillegg til arealet her på Melsom, sår vi for 25–30 kunder fra Skien til Sigdal. I fjor ble det 2 300 dekar og i år blir det noe mer. Da trenger vi kapasitet, sier Bjørn Dybo Breivik.

De siste fem årene har de sådd med en 6-rekkers maskin som ikke har tillatt høyere hastighet enn 6 km/t, for ellers ble plasseringen av frøene for upresis.

Derfor ønsket de større kapasitet.

BLE OVERBEVIST: Etter råd fra erfarne maisdyrkere i Danmark og god briefing hos Väderstad, falt valget på Tempo. F.v. Bjørn Dybo Breivik, Torbjørn Andvik, John Lundsett og Håkon Lundsett.

– Vi var på utkikk etter en 8-rekker, for å få opp kapasiteten og gjerne kjøre fortere. Vi kikket på ulike merker. Vi tenkte egentlig at Tempo var utenfor vår liga. Men når vi henvendte oss til andre for å høre om erfaringer, spurte de om Tempo-maskinen var med i bildet. En av oss kom litt tilfeldig i prat med en av produktsjefene i Felleskjøpet som oppfordret oss til å undersøke mer om maskinen. Vår faste sjåfør, Torbjørn Andvik, tok kontakt med Väderstads markedsansvarlige for Norge, Per Andersson, og det viste seg at Väderstadmaskinen var konkurransedyktig i pris.

Deretter kontaktet vi uavhengige maisdyrkere i Danmark, og alle sa vi burde kjøpe Tempo. Vi dro til Väderstad og fikk en god gjennomgang av maskinen med fagfolkene der. Da vi gikk ut av fabrikken var det bare et spørsmål om når vi skulle gå til innkjøp, forteller Breivik.

Det ble kort prosess. Ny Tempo ble bestilt hos Felleskjøpets maskinselger Øyvind Hynne i Larvik, som også fikk et klart oppdrag om å finne avsetning for den gamle.

100 MÅL: Med fulle såkasser og full fronttank med gjødsel, rekker en over nesten hundre mål på en fylling.

På grunn av koronasituasjonen kunne ingen eksperter fra Väderstad komme til Norge og være med på igangkjøringen.

Men ved hjelp av supporttekniker Lars Christian Søberg Hansen i Felleskjøpet og telefonkontakt med svenskene, kom de raskt og greit i gang.

Presisjon, kapasitet og fleksibilitet – Det er en maskin med veldig høy kapasitet og den er veldig presis. Det er en enkel maskin, men likevel avansert, sier Breivik.

GPS-KONTROLL: Torbjørn Andvik starter med å så en runde rundt samtidig som han kartlegger skiftet.

Deretter legger han inn vendeteiggrense på traktorskjermen, sår «innmaten» på jordet og avslutter med å så vendeteigen. Tempo har seksjonskontroll, der alle såaggregater opptrer individuelt.

Sammen med partner John Lundsett i Grovfôrteam vurderer han resultatet etter at Andvik har fart forbi. Maisen sås med 75 cm radavstand. Med åtte rader blir det seks meter såbredde. Det sås på ca. 4 cm dybde og med eksakt 16 cm mellom frøene. De sår 8 000 frø på målet. Hvert frø telles. Når jobben er

SAMVIRKE

#04 2020

17

SÅMASKIN

teknologien med RTK-signal på sin John Deere 6155R. Han kjører først en runde rundt jordet for å kartlegge skiftet.

Deretter legger han inn 24 meter indre vendeteig på skiftekartet. Da kan han så «innmaten» på jordet først og vendeteigene til slutt. På Tempo-maskinen hos Grovfôrteam har sålabbene fjærbelastet marktrykk som stilles mekanisk.

Den kan også leveres med hydraulisk trykkjustering.

Såaggregatene kan i tillegg innstilles individuelt både når det gjelder radavstand og såmengder.

Tempo-maskinen kan også brukes til andre énfrø-kulturer, noe Breivik vil utnytte.

SKJERMTROLL: Torbjørn Andvik har rene kinosalen i sin John Deere. Informasjon om Tempo-maskinen vises på Väderstads Ipad-løsning.

– Vi har tenkt å så høstraps med 50 cm radavstand og høy presisjon. Da vil vi utvide maskinen med fire såaggregater, slik at vi fortsatt har seks meter såbredde, sier han. Da håper han å kunne bruke radrenser i ugraskampen, slik han også gjør i maisen.

Sår når jorda er varm nok – Ved etablering av mais er det viktig med god jordstruktur og god jordtemperatur. Det må være minimum åtte grader, men jeg vil helst ha 10-12 grader. Det er en fordel å så på stigende temperatur uten utsikter til mye nedbør.

I tillegg må maisfrøene plasseres på rett dybde og med presis avstand, sier Breivik.

Breivik pløyer maisarealet. Deretter tromler han pløgsla med en Väderstad Rexius med sloddeplanke – og sår.

– Det blir gjort forskjellig jordarbeiding rundt om. Jeg er opptatt av å tråkke minst mulig, og vi har så mye stein at det er uaktuelt å kjøre tinneharv, sier han.

PRESIS: Maisfrøene blåses ned med trykkluft og plasseres med nøyaktig 16 cm avstand.

« Det er en maskin med veldig høy kapasitet og den er veldig presis. Det er en enkel maskin, men likevel avansert.»

Bjørn Dybo Breivik

18

SAMVIRKE

#04 2020

gjort, står antall sådde frø på iPad-en inne i traktoren, og i følge Breivik er nøyaktigheten helt utrolig.

– Det er en voldsom kapasitet. Torbjørn har vært helt oppe i 70 dekar per time. At du kan legge enkeltfrø så presist i denne farten er helt vilt, sier han.

Forklaringen er at frøene blåses ned gjennom sårøret med overtrykk.

Maskinen har seksjonskontroll, slik at hvert såaggregat stopper utmatingen individuelt ved vendeteiger og kiler.

Andvik kombinerer dette med AutoTrac-

Gjødslinga består i fem tonn storfemøkk før pløying, og 17 kg/daa med Yara Mila Mais som startgjødsel ved såing. Gjødsla moldes ned av en skållabb, slik at den blir liggende litt på siden og litt under maisfrøene.

Da Samvirke var med på såing 6. mai var forholdene på Melsom ideelle.

– I fjor var vi ferdig 17. mai, men så kom det 14 dager med regn og kjølig vær.

Frøene brukte tre uker på å spire og lenge så det ikke bra ut, men jeg tror vi fikk løsnet jorda og satt fart på veksten med radrenseren. Vi hentet igjen mye i juli og august. Resultatet ble nesten overraskende bra, sier Breivik.

KONTROLL: Torbjørn Andvik sjekker tilfreds resultatet.

I fjor startet Breivik med ugraskamp uten kjemiske midler. Det er bare to lovlige ugrasmidler igjen til bruk i mais.

De har like virkestoffer og Breivik sier de raskt fører til resistens, spesielt hos meldestokk.

– Vi har vært på leting etter en god metode. I fjor kjøpte vi en skikkelig radrenser med kamerastyring som gjør at vi kan ugrasharve 50 mål i timen.

Nå satser vi på en blindharving før maisen kommer opp og tre turer med radrenseren senere i sesongen. Ved siste radrensing sår vi raigras som fangvekst.

Raigraset holder på jorda gjennom vinteren og det har et rotsystem som løsner jorda, sier han.

Sikrere enn gras Bjørn, kona Kari Lise og Mikael Wabø driver gårdsbruket på Melsom videregående skole gjennom firmaet Melsomkyra AS. Der utgjør mais nå halvparten av grovfôret til besetningen på rundt 70 årsskyr. I år har de selv 300 dekar mais av sortene Prospect, Ambition og Trooper.

– Utgangspunktet er resultater fra danske sortsforsøk. Vi velger imidlertid ikke de aller tidligste sortene. Vår erfaring er at de litt seinere sortene kan gå vel så raskt fram i Norge som i Danmark, noe vi tror har med daglengde og solinnstråling å gjøre. Disse sortene gir ofte best resultat hos oss, forteller Breivik. Han sier det er blitt mer å velge i de siste årene, blant annet fordi de utvikler stadig nye varianter i Danmark, der flere nå høster bare kolbene og derfor er avhengig av tidligere sorter.

– Hvorfor er mais så aktuelt?

– De store fordelene er høy avling og stabilt fôr for vomma. Maisen er veldig smakelig og kan enkelt settes sammen til en god rasjon i kombinasjon med energirikt gras, og samtidig beholde en stabil vom hos kuene. I tillegg er mais et rimelig fôr. Det er klart billigere å dyrke enn gras. Vi høster i snitt ca. tusen fôrenheter på målet – med én i stedet for 3-4 høstinger. I 2018 så vi jo også at maisen klarte tørken mye bedre enn gras. Da fikk vi 800 fôrenheter på målet med mais, mens vi hadde bare 20 prosent grasavling. Her i området vil jeg si mais er sikrere enn gras, sier Breivik.

STEMMER: John Lundsett og sønnen Håkon (9) konstaterer at frøene ligger der de skal.

SAMVIRKE

#04 2020

19

TRAKTOR

Ingrid fikk Norges første 6120M VOSS: Ingrid Skutle fikk nylig landets aller første John Deere 6120M til gards. Produktsjef Tore Glærum har stor tro på at traktoren, med skrått ­panser og kort akselavstand, kan bli en ny bondefavoritt.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

SNERTEN: Melke- og kjøttprodusent Ingrid Skutle er fornøyd med det skrå panseret på sin nye John Deere 6120M. Det gir god oversikt.

20

SAMVIRKE

#04 2020

«Å velge traktormerke handler i stor grad om tillit til både selgeren og verkstedet.»

Ingrid Skutle

D

a John Deere i fjor høst lanserte den nye 6M-serien, var det mange traktorhjerter som gledet seg. Særlig fikk de fire minste modellene mye oppmerksomhet her i landet.

- 6M-serien dekker et hull i markedet.

Mange har ønsket seg flere modeller med kort akselavstand og god oversikt, slik som 5R-serien har. Nå har vi endelig fått flere etterlengtede modeller som passer perfekt inn mellom 5R- og 6R-serien, sier produktsjef for traktor i Felleskjøpet, Tore Glærum.

Bratte teiger Foran fjøset hos Skutle-Auro-Hegle samdrift i Voss står den splitter nye 6120M og skinner som et smykke i vår­ sola. Her driver Ingrid og mannen, Hans Ove Øvsthus, melke- og kjøttproduksjon på både melkekyr og ammekyr. Den nye traktoren har bare vært i familiens eie i tre uker, men Ingrid er så langt tilfreds med investeringen.

- Jeg synes den er god å kjøre både på jordet og etter vei. Her er det bratt og ulendt og mange små teiger som skal ha møkk og slås, så da er det greit med skrått panser, kort akselavstand og god oversikt, forteller Ingrid. At det ble akkurat 6120M som skulle bli familiens nyeste arbeidshest, gir hun traktor­selger Inge Ygre æren for. Når det kommer til avl og fôring av kyr, kan hun snakke på inn- og utpust. Når det kommer til ­traktor vil hun bare en traktor som fungerer uten alt for mye tekniske ­duppeditter.

- Å velge traktormerke handler i stor grad om tillit til både selgeren og verkstedet. Vi må vite at vi får hjelp når vi trenger det. Inge har fulgt drifta her i mange år, kjenner behovene våre og vet mye mer om traktor enn oss, så jeg har full tillit til at han vet hvilken traktor som er den beste for oss. Vi ville egentlig ha ny traktor før årsskiftet, men da Inge sa vi burde vente på denne, gjorde vi det,

forteller Ingrid. Traktorselger Inge Yngre er overbevist om at 6120M er et godt valg. Ikke bare for Skute-Auro-Hegle samdrift, men for svært mange vestlandsbønder.

- 6M-serien er en god arvtaker til den svært så populære 6230, som dessverre ikke produseres lenger. 6120M er en liten traktor med stor kapasitet, som passer godt på bruk av den størrelsen vi har her på Vestlandet. Rett og slett en konge­ traktor for vestlandske forhold. Kompakt og lett, men likevel sterk. Fleksibiliteten i skreddersømmen gjør at traktoren kan tilpasses mange ulike kunder, forteller Ygre.

Snerten Også Edvin Hoftun, melkeprodusent på Gol i Hallingdal, har akkurat fått sin nye 6120M. Han hadde en John Deere 6230 fra før, som hadde kjørt 7 000 timer. Nå ønsket han seg en litt sterkere traktor.

Traktoren skal brukes til både våronn, møkkakjøring, slått- og rundballe­ pressing, samt innkjøring av rundballer og noe leiekjøring.

Edvin er spesielt fornøyd med det skrå panseret, som gir bedre sikt framover ved lasterarbeid. Han er også fornøyd med at skjermen er flytta opp i den høyre A-stolpen, slik at han slipper å flytte blikket fra arbeidet på jordet når han skal se på skjermen. Planen var å prøvekjøre traktoren før han kjøpte den, men det satte koronaviruset en effektiv stopper for.

- Jeg har tidligere prøvekjørt ­traktorer med den halvautomatiske g ­ irkassa ­Command8 og med samme ­hytta som 6M, så jeg visste hva jeg gikk til, sier Edvin. Han har inngått ti års ­leasingavtale på traktoren. Det betyr forutsigbare utgifter hver måned og mindre kapitalbinding. Tidligere har JD-link-oppkobling vært forbeholdt de større traktormodellene, men alle de nye 6M-modellene har mulighet for JD-link-oppkobling. Det betyr blant ­annet mulighet for at verkstedet kan drive proaktiv maskinservice. Fordi Felleskjøpet får tilgang til alle feilmeldinger Edvins traktor sender, kan de enkelt finne ut hva som er feil uten å måtte reise ut til traktoren. Basert på feilmeldingene som sendes, kan verk­ stedet også forutsi et traktorhavari før det faktisk skjer.

Trinnløs transmisjon Så langt er det solgt over 30 traktorer av de kompakte modellene i 6M-serien.

Produktsjef Tore Glærum har tro på at traktoren kan bli en ny folkefavoritt i Norge, særlig når den i løpet av kort tid kommer med trinnløs ­transmisjon.

Selv om valutasituasjonen gjør det ­utfordrende å kjøpe traktor akkurat nå, finnes det muligheter for å gjøre et godt kjøp.

- Vi har demo-traktorer fordelt utover hele landet for kunder som ønsker å prøvekjøre traktorene i 6M-serien. Vi har også en god del traktorer på lager innkjøpt til gammel valuta, forteller Glærum.

«Basert på feilmeldingene som sendes, kan ­v­­erk­stedet forutsi et traktor­havari før det faktisk skjer.»

SAMVIRKE

#04 2020

21

AGRONOMI

Presisjonskalking er en god investering Kalker du etter koordinatfestede jordprøver, kan du få optimal pH på hele skiftet. Det gir bedre utnyttelse av gjødsla og høyere avlinger.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

«Jo mer fargerikt kartet ditt er, jo mer har du igjen for å presisjonskalke.»

Steinar Kristiansen Kalkentreprenør

I

strålende aprilvær møter vi kalkentreprenør Steinar Kristiansen og hans sjåfør Johan Vik. De har så vidt tid til en aldri så liten prat mens de fyller opp et nytt lass med ti tonn Agri halvbrent i kalkvognene sine.

Steinar har spredd kalk i 36 år. Han er selvstendig entreprenør for Franzefoss og hvert år kalker firmaet hans ca. 30 000 dekar landbruksjord. Han var tidlig ute med mulighet for presisjonskalking. Allerede i 2000 investerte han

i utstyr som gjorde det mulig å variere kalkmengdene etter lokale pHvariasjoner, men de første årene var det svært få som benyttet denne muligheten.

– Nå ser vi økt interesse for presisjonskalking. Over halvparten av kundene våre bruker koordinatfestede jordprøver nå. Vi presisjonskalker både i åpen åker og i eng, sier Kristiansen.

Agronomien bak presisjonskalking er lett å forstå. Optimal pH gir bedre plantevekst og bedre utnyttelse av tilført gjødsel. Ved flat tildeling av kalk kan det bli for mye kalk der pH-en i utgangspunktet var ok og for lite kalk der jorda er for sur. Ved å ta posisjonsfestede jordprøver og kalke etter disse, kan vi tilføre kalken der det er behov for den, slik at pH-en blir optimal over hele skiftet.

– Næringsstoffene i jorda er lettest tilgjengelig for plantene når pH er mellom 6 og 7. Hvis pH er 7 eller høyere er både mangan, sink og fosfor lite tilgjengelig for plantene. For høy pH kan derfor være like skadelig for planteveksten som lav.

Det er normalt mye å hente i økt avling med optimal pH på hele skiftet, sier fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Hans Trygve Lund. Han legger til at kalken bør arbeides inn i jorda med harv eller kultivator etter spredning, for den bruker lang tid på å vaskes nedover i jordlagene.

FARGERIKT: Jo mer fargerikt et kart er, jo større pH-forskjeller er det på jordet. Der det er varme farger, er pH-en høy og det trengs lite eller ingen kalk. Der det er kalde farger er pH-en lav og det trengs mye kalk.

22

SAMVIRKE

#04 2020

Én prøve per 8–10 dekar Det er flere på markedet som tilbyr uttak av posisjonsbestemte jordprøver, blant

TRAVLE: I løpet av ett år kalker Steinar Kristiansen og Johan Vik ca. 30 000 dekar landbruksjord. Omtrent halvparten av kundene deres presisjonskalker nå etter koordinatfestede jordprøver.

«For høy pH kan være like skadelig for planteveksten som lav. Det er normalt mye å hente i økt avling med optimal pH på hele skiftet.»

Hans Trygve Lund Fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet

annet NLR og enkelte kalkspredeentreprenører med spesialutstyr. Det er også mulig å bruke GPS på mobilen og ta ut prøver manuelt. I snitt blir det tatt en jordprøve per 8–10 dekar. Prøvene merkes med nummer, som igjen refererer til GPS-posisjoner som forteller hvor på skiftene de er tatt. Bonden kan selv justere på plasseringen av prøvene som skal tas, basert på hvordan han erfaringsmessig kjenner jordsmonnet.

Når jordprøvene er ferdig analysert, sammenfattes dataene med registreringspunktene i CropPLAN, Jordplan eller Skifteplan. Dataene sendes over til entreprenør, som legger det inn i styreenheten til kalkvogna når de aktuelle skiftene skal kalkes.

Fargerike kart Entreprenør Kristiansen hopper inn i traktorhytta og viser fram et kart over skiftet han holder på å kalke nå. Deler

av kartet er farget rødt eller rosa, andre deler er gult, grønt eller blått.

Der kartet er rosa, er pH-en høy. Der trengs det ikke kalk i det hele tatt. Der kartet har kalde farger, er pH-en lavere og kalkbehovet større.

– Basert på slike kart tildeler vi fra null til 800 kilo kalk per dekar. Jo mer fargerikt kartet ditt er, jo mer har du igjen for å presisjonskalke, forklarer entreprenøren. Han er selv korn- og potetprodusent og har erfart fordelene med presisjonskalking på egen gård.

– Første gang vi tok koordinatfesta jordprøver var det store pH-variasjoner på skiftene. Etter at vi nå har presisjonskalka tre ganger på femten år er forskjellene jevnet ut. Det er jevn pH på alle skiftene, noe som gir seg utslag i jevnere og bedre avlinger.

SAMVIRKE

#04 2020

23

AGRONOMI

STOR VARIASJON: Basert på pH-variasjonene på skiftet sprer Steinar Kristiansen fra 0 til 800 kilo kalk per dekar.

Flere og flere kalker etter tildelingsfiler Ifølge Franzefoss, som leverer kalk til Felleskjøpet, er det stadig flere bønder som presisjonskalker. Grafen under viser hvor mange tonn kalk Franzefoss sine entreprenører har spredd ved hjelp av tildelingsfiler basert på GPS-festa jordprøver de fem siste åra.

10 000 8 357 tonn

8 000

6 669 tonn

6 335 tonn

6 000

8 468 tonn

4 669 tonn

4 000 2 000 0

2015

2016

2017

2018

2019

2020 per dags dato

24

SAMVIRKE

#04 2020

Jevnere avling og mindre ugras Også produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Even Mangerud, har hatt god erfaring med presisjonskalking i egen kornproduksjon. Han synes kalking basert på koordinatfestede jordprøver var spesielt nyttig da han leide en ny gård på 350 dekar for noen år siden. Han brukte Norsk Landbruksrådgiving til å ta jordprøvene, og de tok 46 jordprøver på den 350 dekar store gården.

– Å ta koordinatfesta jordprøver og lage kart med ulike farger basert på pHvariasjonen, var en svært god måte å bli kjent med jorda på. Jordene var ikke kalka på mange år og det var store variasjoner. Noen steder var det stiv leire og pH på sju, andre steder var pH-en helt nede i 5,3. Det var veldig verdifullt å få jevnet ut disse variasjonene, sier Mangerud. Han forteller at før han presisjonskalka jordene på den nye gården, hadde han utfordringer med ugrasplanten linbendel. Linbendel trives svært godt på sur jord og er derfor en

indikasjon på at pH-en er langt lavere enn kornplantene foretrekker.

– Etter at vi hadde presisjonskalka ble åkeren jevnere og linbendelen forsvant, forteller Mangerud. Kalkinga førte dermed ikke bare til høyere og jevnere kornavlinger, men også til reduserte plantevernkostnader.

– Disse jordene har floghavre, men midlene mot floghavre og midlene mot linbendel kan ikke blandes, så jeg måtte sprøyte to ganger. Ved å rette opp pH-en og bli kvitt linbendelen slapp jeg både utgifter til ugrasmiddelet og en ekstra sprøyting, sier Mangerud. Han mener presisjonskalking kan være et fint første steg inn i presisjonslandbrukets verden.

- Når du først har tatt koordinatfestede jordprøver og fått en visuell presentasjon av variasjonene, har du mulighet til å bruke informasjonen til variabel tildeling av gjødsel og såkorn også, sier produktsjefen.

Xpro technology ™

SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#04 2020

25

AGRONOMI

MARKVANDRING: Anders Rognlien fra Felleskjøpet og Bernt Hoel fra Yara kunne konstatere at høsthveteåkeren hos Otto Galleberg sto fint i slutten av mai.

Markvandring i koronaens tid SANDE: Koronasituasjonen skaper nye måter å kommunisere på, også i jordbruket.

I begynnelsen av juni inviterte Felleskjøpet og Yara til digital markvandring om presisjonsgjødsling i korn med hovedvekt på den nye satellittbildetjenesten Atfarm, variert tildeling og riktig innstilling av gjødselsprederen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

26

SAMVIRKE

#04 2020

–V

i har måttet tenke nytt. Utviklingen i presisjonsjordbruket stoppes ikke av koronaviruset, og det er behov for å vise nye verktøy. Samtidig vet vi at mange bønder ønsker hjelp til å komme i gang, og ikke minst bedre utnytte mulighetene med det utstyret de har. Da oppsto ideen om en digital markvandring, der vi i «live-sending» på nettet kan vise hvordan teknologien kan brukes i forhold til den aktuelle situasjonen i åkeren akkurat nå, sier utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Anders Rognlien.

Rognlien peker på at man ved å benytte digitale kanaler når ut til hele landet.

Den enkelte bonde kan også selv velge å se sendingen når det passer inn i deres hverdag.

Tro på variert gjødsling Åkervandringen på markdagen foregikk hjemme hos Otto Galleberg i Sande i Vestfold og Telemark. Galleberg dyrker høstkorn, vårkorn, høstraps, åker-

LASTER INN: Even Kristian Mangerud viser Otto Galleberg hvordan tildelingsfila fra Atfarm lastes inn i John Deere-skjermen.

«Digital markvandring kan bli en effektiv formidlingsform også etter koronapandemien.» vandring, med instruktive filmklipp som viser hvordan forskjellige verktøy og redskap skal brukes. Vi håper dette vil være nyttig for seerne. Vi må høste erfaringer, men tror digitale markvandringer kan bli en effektiv formidlings­­­form også etter koronapandemien, sier agronom Bernt Hoel i Yara Norge.

Ulike måter å lage tildelingsfiler Det er flere måter å lage tildelingsfiler på.

Satellittbilder fra CropSAT kan lastes ned gratis. Bildene viser et biomassekart over jordet fra siste skyfrie dag. Her fastsetter man selv hvilke N-mengder man ønsker å gi og det skjer en gradering ut fra variasjonen i CropSAT-bildet. Ved hjelp av betaltjenesten CropPLAN kan man benytte appen MyFARM på telefonen og for eksempel plotte inn ønsket N-mengde på ulike steder mens man går i åkeren. Ut fra dette lager man en tildelingsfil.

SPREDERINNSTILLING: Ragnhild Duserud fra Felleskjøpet går gjennom innstilling av Otto Gallebergs GEOspread. Her veier de egenvekten av gjødsla som skal brukes.

bønner og erter på ca. 750 dekar.

Han bytter dessuten jord med potetprodusenter, for å få et godt vekstskifte.

– Jeg ser på variert gjødsling som veldig interessant og tror absolutt det er en del å hente på å bruke gjødsla riktigere, sier Galleberg.

Under markdagen ble det laget en tildelingsfil i Atfarm for en av høsthveteåkrene på gården. Filen ble lagt inn i

Yaras nye verktøy Atfarm bygger også på biomassekart fra satellittbilder. Her kan du laste ned en tildelingsfil på bakgrunn av bildene. I Atfarm er tildelingsfilen basert på algoritmen som er utviklet med Yara N-Sensor. Du får altså en anbefalt variasjon av gjødslingen basert på denne teknologien. Tjenesten er lansert denne sesongen i et samarbeid mellom Yara og Dataväxt.

I sendingen får Galleberg også en gjennomgang av hvordan man innstiller gjødselsprederen riktig.

Med Yara N-Sensor montert på traktoren kan man variere gjødslingen i sanntid og uavhengig av satellittbilder og skyforhold. Også her skal det gjøres en agronomisk vurdering av åkeren for å fastsette en middelverdi for Ntildelingen og hvor stor variasjon som skal tillates. Deretter styres gjødslingen på bakgrunn av biomassen (tettheten) og fargen Yara N-Sensoren registrerer under skanning av åkeren.

– På en digital markdag kan vi kombinere relevant informasjon fra situasjonen i åkeren, slik som på en fysisk mark­

Hvis du også vil være med på markdagen, finner du den på Felleskjøpets nettsider.

terminalen på Gallebergs John Deere 6155M, og deretter ble det simulert en gjødsling i høsthveten med hans Kverneland CL GEOspread.

SAMVIRKE

#04 2020

27

TRAKTOR

STORE FØTTER: Hovedårsaken til at Hans Stumberg ville ha beltetraktor var at totalbredden er lavere enn på vanlig traktor med tvilling, slik at den kan kjøres etter veien. Den store kontaktflaten mellom belter og jorda fører også til mindre jordpakking.

«Jeg har ønsket meg beltetraktor i mange år. Den ene årsaken er at totalbredden på traktoren er så smal at jeg kan kjøre traktoren etter veien. Den andre årsaken er marktrykket.»

Hans Stumberg Kornprodusent

28

SAMVIRKE

#04 2020

Effektiv våronn med beltetraktor NES: Kornprodusent Hans Stumberg har drømt om beltetraktor i flere år. Ved hjelp av Felleskjøpets bruktsenter gikk drømmen i oppfyllelse og han fikk bruktimportert en 8370 TR med belter fra England.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et er sommervær selv om klokka er seks på kvelden og det bare er april. Sola har hengt uavbrutt på himmelen i en ukes tid og kornprodusent Hans Stumberg har vært ute med spade hver eneste morgen for å sjekke tingenes tilstand under jordskorpa.

Selv om kroppen kribler etter å komme i gang med våronna, vil han ikke forhaste seg. Er det lagelig? Her er ingen rom for kompromisser, men den 23. april var jordene klare, og gårdens siste maskininvestering, en John Deere 8370 TR med belter, skulle endelig vise hva den er god for.

Aller helst vil Stumberg harve alt arealet én gang om høsten og én gang om våren, men siden fjorårets høst var så bløt, tok han ikke sjansen på å ødelegge jordstrukturen med å harve etter tresking.

I vår blir det dermed to runder med harva. Før den nye beltetraktoren kom til gards, brukte Stumberg en stortraktor med tvillinghjul til å trekke Väderstad Swiften. To hjul med dekkdimensjon 650-85/38 gjorde at totalbredden på traktoren med tvilling ble 4,15 meter, langt over godkjent bredde for å kjøre lovlig på veien.

– Siden traktoren var så brei at den ikke kunne kjøres lovlig etter vei, var det mye styr å transportere den fra ett jorde til et annet. Jeg var derfor veldig opptatt av at beltetraktoren skulle registreres med hvite skilter, slik at den kan kjøres lovlig på veien, sier Stumberg. I henhold til dagens regelverk kan et kjøretøy ikke være breiere enn 2,55 meter når det registreres. I samarbeid med Felleskjøpets bruktsenter på Kløfta gjorde Stumberg de tilpasningene som måtte til for å få traktoren godkjent og registrert.

Pløyefri dyrking Hans Stumberg begynte med pløyefri dyrking allerede for tjue år siden. Han er langt over middels opptatt av jordstruktur, meitemark og organisk materiale i jorda, og harving er en viktig del av driftsopplegget. Bakpå beltetraktoren har Stumberg kobla på en harv av typen Väderstad Swift med 5,60 meters arbeidsbredde. Traktoren har autostyring, AutoPower og er kobla opp til JD-link.

– Jeg har ønsket meg beltetraktor i mange år. Den ene årsaken er at totalbredden på traktoren er så smal at jeg kan kjøre traktoren etter veien. Den andre årsaken er marktrykket. Med 30 tomms breie belter er kontaktflaten mot jorda stor, oppsummerer bonden.

Sjåføren er godt i gang med å harve et jorde som i morgen skal sås med bygg.

EFFEKTIV SKYSS: Traktoren har 370 hestekrefter. Med en 5,6 meter brei harv og harvedybde mellom sju og ti centimeter, kan sjåføren holde en snittfart på 16 kilometer i timen. Det betyr at Stumberg kan harve 80 dekar på tre timer.

SAMVIRKE

#04 2020

29

TRAKTOR

BRUKTIMPORTERT: Traktoren er bruktimportert fra England ved hjelp av Felleskjøpets bruktsenter på Kløfta. De vil satse mer på bruktimport av spesialmaskiner i åra som kommer.

For at traktoren ikke skulle være bredere enn 2,55 meter ble 30 tomms belter bytta ut med 25 tomms belter. Fordi traktoren ble importert fra England, hvor de kjører på motsatt side av veien, måtte det også gjøres noen tilpasninger med lysene.

– Nå har jeg satt på de breie beltene igjen. I henhold til regelverket er det helt innafor, sier bonden.

ERFAREN: Hans Stumberg har drevet pløyefritt i tjue år. Han er svært opptatt av jordstruktur og jordhelse.

Effektivt i skuronna Med 370 hestekrefter på traktoren og 5,6 meter brei harv, har Stumberg funnet ut at han kan harve i 16 kilometer i timen, uavhengig om jordet er flatt eller kupert. Det betyr at han kan harve 80 dekar i timen. Denne effektiviteten er høyt verdsatt i våronna, men vil bli enda viktigere i skuronna. Stumberg tresker med flyvende tømming. Planen er at beltetraktoren skal trekke skruevogna om dagen. Når dagens tresking er over, skal skruevogna kobles av beltetraktoren og harva kobles på, slik at alt arealet som er treska, kan harves samme kveld.

– Selv om vi har stor tresker, rekker vi ikke å treske mer enn 250 dekar per dag.

Med 5,6 meters brei harv og ti centimeters harvedybde, bruker vi ikke mer enn tre timer på harve alt arealet vi tresker på én dag, sier planteprodusenten.

Nest nyeste modell Stumberg har vært flere ganger i England de siste åra for å se på aktuelle beltetraktorer. Både 8345 RT og 8360 RT var aktuelle modeller, men da den splitter nye 8400 RT ble lansert høsten 2019, tenkte Stumberg at det ville være bedre å gå for den nest nyeste modellen, 8370 RT.

MED TVILLING: Tidligere brukte Stumberg denne traktoren til å dra harva. Fordi han alltid kjørte med tvilling, ble traktoren veldig brei, og dermed krevende å flytte mellom jorder.

30

SAMVIRKE

#04 2020

– Denne modellen har de nyeste skjermene og vil også være lettere å selge igjen enn de eldre modellene. Dessuten var prisforskjellen mellom den modellen jeg kjøpte og de tidligere modellene relativt liten, sier Stumberg. Han er glad for at Felleskjøpet har økt sin satsing på forhandlerimport.

– Jeg synes det er helt riktig med import av spesialmaskiner som treskere, finsnittere og spesialtraktorer. Det finnes knapt et bruktmarked for spesialmaskiner og traktorer over 200 hestekrefter i Norge, så hvis Felleskjøpet vil imøtekomme alle typer kunders behov, så er det fint at de kan bidra med bruktimport, avslutter bonden.

Ønsker endringer i fangvekst-regelverket Så lenge vi sår fangvekster innen en gitt dato, bør vi kunne få tilskudd, selv om vi sår etter tresking, mener Stumberg.

I

følge dagens regelverk må man så fangvekster før tresking for å ha krav på tilskudd. Det synes ikke Hans Stumberg er noen god løsning.

IMPONERENDE VEKST: Hans Stumberg ble svært imponert da han så hvor store hulrom fôrreddiken hadde skapt i jorda i løpet av vinteren. Han fant hull som var så dype som 15 centimeter.

- I fjor sådde vi fangvekster med mineralgjødselspreder før tresking, men fra et agronomisk perspektiv mener jeg vi ville fått bedre etablering av fangvekstene hvis vi kunne treska først og deretter sådd fangvekstene med såmaskin. Jeg skjønner at myndighetene vil forsikre seg om at fangvekstene sås tidlig nok til å lage et plantedekke gjennom vinteren, men hvis man sier at

fangvekstene må sås innen for eksempel 1. september mener jeg vi oppnår det samme, samtidig som vi oppnår bedre etablering, sier bonden.

I fjor sådde han fôrreddik, vikker og honningurt som fangvekst. Bonden er svært fornøyd med resultatet og vil også i år så fangvekster.

– Særlig fôrreddiken har virkelig satt spor etter seg. Da jeg gikk i åkeren etter at snøen hadde gått, kunne jeg mange steder slippe tommestokken ned i hulrom som var 15 centimeter dype, forteller bonden.

Vil bidra med forhandlerimport av spesialmaskiner Felleskjøpets bruktsenter hjelper gjerne til hvis du er på utkikk etter en spesialmaskin fra John Deere.

–D

et viktigste for oss er å hjelpe bonden med å få tak i de driftsmidlene han trenger. Hvis en kunde ønsker seg en brukt John Deeremaskin og det ikke finnes noe tilgjengelig på bruktmarkedet i Norge, vil vi gjerne hjelpe til, sier leder for Felleskjøpets bruktsenter, Tor Helge Uglum. Han legger til at Felleskjøpet har et stort kontaktnett av autoriserte John Deereforhandlere over hele Europa og at de bare handler med seriøse aktører som selger traktorer med kjent historikk.

– Det kan være krevende for en bonde eller entreprenør å importere på egen-

hånd, men vi har transportmuligheter, vi kjenner fortollingsregelverket og vi kan de byråkratiske prosedyrene.

Kunder som er på jakt etter spesielle maskiner kan fortelle oss hva de ønsker seg, så kan vi bruke nettverket vårt til å finne en egnet maskin, sier Uglum.

Akkurat nå er kronekursen så lav at det er lite attraktivt å importere. Eksporten fra bruktsenteret har imidlertid fått et oppsving.

– Det har vært et vanvittig trøkk fra eksportmarkedet i det siste, og vi har solgt mange brukte traktorer og redskaper til Europa de siste månedene, sier Uglum.

VIL HJELPE: Leder for Felleskjøpets bruktsenter, Tor Helge Uglum, vil gjerne hjelpe kunder med bruktimport av spesialmaskiner fra John Deere som det ikke finnes bruktmarked for i Norge.

SAMVIRKE

#04 2020

31

SAUEFJØS

Første lamming i nytt fjøs GRANVIN: Etter første lamming i nytt fjøs, konkluderer David Inge Tveito med at nybygget funker helt etter planen og at både dyr og mennesker trives.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FORNØYD: Sivilingeniør David Inge Tveito har full jobb som utbyggingsleder for småkraftverk, men fulgte hjertet og ble sauebonde attåt. Med nytt, moderne fjøs går det greit å være dobbeltarbeider, synes sauebonden.

S

Sivilingeniør David Inge Tveito og barnevernspedagog-kona Hege har bodd både på Jessheim, i Trondheim, Mo i Rana og på Voss i sitt voksne liv. Det var derfor noen lange runder i tenkeboksen før de fant ut hvor de skulle bygge og bo på ordentlig. Da valget falt på å flytte hjem til gården der David vokste opp, lå det i kortene at gården ikke bare skulle være et bosted for ekteparet og de fire barna. Selv om David er utbyggingsleder for småkraftverk og Hege fikk jobb på den lokale skolen, ønsket hele familien aktiv gårdsdrift, på bruket som har vært i familien siden 1600-tallet.

– Vi har full jobb utenom begge to, men det ligger nok i genene at vi også vil være bønder. Jeg har en indre driv og en sterk motivasjon for å utnytte naturressursene vi har tilgjengelig til å produsere mat. Å leve tett på naturen, ha nærhet til dyr og produsere mat, er verdier som er viktige for oss og som vi ønsker å overføre til barna. Det er viktig å drive med ting man synes er kjekt, smiler sauebonden.

Første lamming i nytt fjøs er over, og David Inge er svært fornøyd med hvordan nybygget fungerer.

ENKELT KOPPLAMSTELL: Med melkeautomat fra DeLaval som har kapasitet til 120 lam, går kopplamstellet som en lek. Man må fylle på melkepulver og vaske maskinen annenhver dag, resten går av seg selv.

32

SAMVIRKE

#04 2020

Integrerte nytt og gammelt Da valget om å satse var tatt, kom alle

INDIVIDUELL FÔRING: Med kraftfôrautomat fra TKS kan fôret tilpasses hvert enkelt dyr.

«Jeg synes vi har fått mye fjøs for pengene, men vi la også ned stor egeninnsats.» spørsmålene knyttet til hvordan en ny driftsbygning skulle være. Skulle de rive fjøset fra 1950, som bestefaren hadde bygget ved å frakte sand og sement med hest og taubane nede fra bygda?

Skulle de renovere eller bygge på? Flere leverandører ble invitert til gards, men det var først da Ivar Soltveit og Anders Konglevoll fra Felleskjøpet kom med et forslag som integrerte gammelt og nytt på en god måte, at ting falt på plass for David Inge og Hege. Løsningen ble et nytt påbygg på 19x9 meter bygget av materialer fra egen skog. Gamlefjøset ble tatt i bruk til lammingsbinger og soverom/kontor, mens bare kreativiteten setter grenser for hva resten av den gamle driftsbygningen kan brukes til.

PLASTGULV: Det er plastgulv fra Tegle i hele fjøset, bortsett fra rundt islandshekkene. Der er det strekkmetall, for at klauvene skal slites.

– Det er tretten meter under taket, så barna drømmer om trampolinepark.

Tiden får vise, smiler sauebonden.

Totalprisen på fjøset og all innredning og I-mek endte på 1,9 millioner.

SAMVIRKE

#04 2020

33

SAUEFJØS

– Jeg synes vi har fått mye fjøs for pengene, men vi la også ned stor egeninnsats, sier bonden. De hogde skogen selv, transporterte til og fra det lokale sagbruket, monterte all i-mek, malte, la taket og gjorde mye av trearbeidet selv.

Enkel grovfôrhåndtering Det nye sauefjøset, som er bygget for 120 vinterfôra sauer, er rasjonelt og lettdrevet. David Inge tenkte på ulike automatiserte i-mek-løsninger for grovfôrhåndtering, men siden han selv er så mye på reise og flere andre derfor må bistå i den daglige drifta, konkluderte han imidlertid med at det var best å gjøre det så enkelt som mulig. Valget falt derfor på to islandshekker plassert i hver sin ende av fjøset i tilknytning til hver sin automatiske port.

LAMMINGSBINGER: Det er lagt opp til tolv lammingsbinger i det gamle fjøset og tolv lammingsbinger i det nye påbygget. Alle bingene har egne drikkenipler.

– Vi trenger bare en traktor med lesseapparat for å fôre. Vi har automatisk portåpner i traktoren og lemper inn to rundballer hver gang. Nå som vi bare har halvparten av dyra som fjøset er dimensjonert for, trenger vi bare å fôre hver fjerde–femte dag, forteller David.

Kraftfôret tildeles i en kraftfôrautomat fra TKS. Med denne kan kraftfôrmengden tilpasses hvert enkelt dyrs behov, og det blir ingen tapere i matfatet.

Plastrister og strekkmetall Det er lagt opp til 24 lammingsbinger, halvparten i gamlefjøset og halvparten i det nye påbygget. Alle båsene har egne drikkenipler, slik at sauebonden ikke trenger å bære bøtter med vann fram og tilbake gjennom fjøset flere ganger i døgnet. Sauen og lammene får gjerne være i bingen i tre dager etter lamming, før de slippes ut i fellesarealet igjen. Det er plastrister fra Tegle i hele fjøset, bortsett fra et lite areal rundt islandshekkene. Der er det strekkmetall, slik at klauvene kan slites.

VEKT: Ved hjelp av elektronisk vekt og en lesestav som overfører dataene til datamaskinen, får David Inge god kontroll på ytelse og tilvekst i besetningen.

– Plastgulvet er lunt og fint og det virker som sauene liker det godt. Det er lite behov for kosting for å fjerne møkk og fôrrester, forteller bonden. Han har to meter dyp gjødselkjeller under hele fjøset og blautgjødsla blir kjørt ut med vakuumvogn.

Enkelt med melkeautomat Kopplam blir plassert i en egen avdeling i gamlefjøset med varmelamper, melkeautomat fra DeLaval og fri tilgang på kraftfôr. Etter innkjøp av lammeautomaten er kopplamstellet blitt en fryd. Automaten må vaskes annenhver dag og man må fylle på melkepulver med jevne mellomrom, men ellers går ting av

34

SAMVIRKE

#04 2020

PLANLØSNING: Fjøset er tegnet av Anders Konglevoll. Han er sauebonde og produktsjef for småfe i Felleskjøpet Agri.

seg selv. Melkeautomaten blander opp en halv liter melk av gangen uten at bonden trenger å ofre verken blandingsforhold eller temperatur en tanke. Automaten har kapasitet til å fôre 120 lam, men siden David Inge bare har 18 kopplam nå, har han bare koplet til to av seks slanger, slik at renholdet skal bli enklest mulig.

– Lammene lærer automaten overraskende fort. Det virker også som de liker at smokkene er gjemt inni en slags hule, slik at de må lete litt etter den på samme

måte som de gjør når de drikker av mora, sier saueprodusenten.

Elektronisk vekt Etter å ha kjøpt to små gårdsbruk nedi bygda og leid tre gårdsbruk til, har David og Hege nå tilgang til 130 dekar fulldyrka mark. Her går søyer og lam en periode både før og etter at de slippes på fjellbeite første uka i juni. Først beiter sauene på stølen 450 meter over havet, deretter flyttes de oppover til fjellbeiter 600–1 000 meter over havet. Mens

sauene er i fjellet, berger David Inge vinterfôret. Han samarbeider med fire andre bønder i bygda om slåtteutstyr.

Bøndene har laget et selskap som leier ut slåmaskin, rundballepresse, flishugger og gjødselspreder til selskapets medlemmer. Selskapet tilbyr også leiekjøring.

Som sivilingeniør er David mer enn middels opptatt av både traktorer og tekniske hjelpemidler i husdyrproduksjonen. På soverommet i fjøset, som snart skal innredes, har han en stor skjerm som ved hjelp av seks overvåkingskameraer gir oversikt over hele fjøset. Sauene sendes til fjells med GPS-bjeller. I forbindelse med nytt fjøs har han også investert i behandlingsrenne og elektronisk vekt. Ved hjelp av en lesestav, som leser av øremerkene og lagrer vektdata som seinere kan overføres til datamaskinen, får han god kontroll på ytelse og tilvekst i besetningen.

Her er det biologi og teknologi hånd i hånd.

Nå som David Inge og Hege har fått et velfungerende fjøs på plass, vil de bruke de neste åra på å bli enda bedre på avl og fôring. Årets store nedtur var knyttet til toksoplasmose.

PÅBYGG: Det nye fjøset er et påbygg til låven som bestefaren til David Inge bygde i 1950. Påbygget er 19x9 meter og materialene er fra egen skog. Nybygget og all I-mek kosta til sammen 1,9 millioner kroner.

Familien fikk 350 000 kr i tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Man lærer noe nytt hele tida. Neste år blir det utvilsomt vaksinering. Opplevelsen med at tre søyer kasta trillinger samme dag to uker før termin vil vi ikke gjenta, avslutter saueprodusenten.

SAMVIRKE

#04 2020

35

FÔRING

Her får trillingsøyene fri tilgang på kraftfôr ÅRDAL: – Ved å gi trillingene en best mulig start, blir de store nok til å kunne gå på utmarksbeite med mora hele sommeren, sier Ole Bjarne Hovland.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FRI TILGANG: Hos Hovland får alle trillingsøyer fri tilgang til Formel Sau Intensiv et par uker etter fødselen. På denne måten produserer de så mye melk og trillingene blir så store og robuste at søyene kan ta med seg tre lam til fjells.

36

SAMVIRKE

#04 2020

«Jo mindre søya trenger å stresse og jo mer hun kan hvile, jo mer melk produserer hun.

Ved å gi fri tilgang til kraftfôr fjerner vi en stor belastning og stressfaktor.»

SLIPPER SLUTTFÔRING: Ved å være raus med kraftfôret to uker om våren, kan Ole Bjarne stort sett sende lammene til slakt rett fra fjellet. – Du får mer igjen for kraftfôret når lammene er små enn hvis du må sluttfôre om høsten, sier bonden.

S UTMARKSENTUSIAST: Ole Bjarne Hovland eier 40 000 dekar med fjellbeiter i Årdalsfjella og er opptatt av å utnytte denne ressursen best mulig.

FÔRINGSRÅDGIVER: Jenny Wright Johnsen.

aueprodusent Ole Bjarne Hovland vet at det ikke er helt A4 det han driver med. Etter at han holdt foredrag om driftsopplegget sitt for andre sauebønder i Sogn og Fjordane kalte folk han kraftfôrkongen. Sauer skal ikke fôres som griser, sa enkelte av kollegene.

Sauene skal fôres opp på utmarksbeite, sa andre. Ole Bjarne kunne ikke vært mer enig. Han mener utmarksbeitene på Sognefjellet er en helt fantastisk ressurs og den største motivasjonen til å være saueprodusent. Til gården hans, som er plassert midt i et postkortvakkert landskap av fjord og fjell, hører 40 000 dekar med fjellbeiter. Fri tilgang på kraftfôr i de to første ukene etter lamming handler altså ikke om at Ole Bjarne er så forferdelig glad i kraftfôr.

Snarere tvert imot. Det er nettopp ønsket om å utnytte utmarksbeitene best mulig, som ligger til grunn for at han ikke sparer på kraftfôret de to første ukene etter lamming.

– Mange sauebønder nøyer seg med å la søyene gå med to lam på beite, men med dette opplegget har søyene så mye melk og lammene blir så robuste at jeg kan sende dem avgårde med tre lam.

Ved å sende så mange lam til fjells, får jeg knappest kopplam. Det betyr mindre arbeid på meg og bedre ressursutnyttelse

totalt. Kopplam bidrar ikke til å utnytte utmarksressursene våre, oppsummerer produsenten. De 135 vinterfôra søyene hans fikk over 300 lam. Bare fem endte som kopplam. Resten skal tilbringe sommeren på fjellet.

Trillingsøyer i garasjen For å få opplegget til å fungere, har Ole Bjarne delt besetningen i grupper.

Søyene med to lam går inne i fjøset. De får kraftfôr og grovfôr tildelt manuelt to ganger i døgnet. Trillingsøyene går ute i en garasje, som omgjøres til sauehus i lamminga. Her står to kraftfôrkrybber som alltid er fulle. Grovfôr tildeles to ganger i døgnet.

Ole Bjarne har ikke alltid gitt trillingsøyene fri tilgang på kraftfôr. De første årene etter at han begynte å flytte trillingsøyene ut i garasjen, fôra han også disse manuelt. Trillingsøyer skal ifølge standard fôrplaner få ca. en halv kilo kraftfôr per lam, altså 1 500 gram totalt i løpet av døgnet. Fordi de ikke tåler mer enn 400 gram samtidig av standard kraftfôr, måtte Ole Bjarne fôre tre–fire ganger i døgnet.

– Men det ble jo et svareste kaos. Søyene sloss om maten da jeg kom, og lam kunne skade seg. De høyest rangerte fikk mest og de lavere rangerte fikk minst.

SAMVIRKE

#04 2020

37

FÔRING

Det var stressende og tidkrevende for både dyr og folk, sier Ole Bjarne. Han står og ser på flokken som knappest gir lyd fra seg i maisola. Når de får fri tilgang, spiser søyene omtrent tre kilo kraftfôr hver i døgnet. Det er ingen kamp om fôret og mye roligere og mer harmonisk i bingene.

– Når ingen trenger å sloss for maten, blir det en helt annen ro. Også de lavest rangerte får det de trenger. Søyene produserer masse melk og lammene blir store, robuste og klare for en sommer på utmarksbeite. Lammene blir også jevnere.

Når mora har nok melk til alle tre, blir det ingen åpenbar taper. Dessuten får jeg mye bedre utnyttelse av kraftfôret ved å gi lammene en kick-start på våren enn hvis jeg må sluttefôre dem fra 35 kilo til 45 kilo på høsten, sier sauebonden. Selv sender han omtrent alle lammene på slaktebilen rett fra fjellet. Han legger til at man må velge kraftfôrblanding med omhu. Mens søyene som går med to lam får Formel Sau, bruker han Formel Sau Intensiv på trillingsøyene. Det er en fiberrik kraftfôrblanding som søya tåler store mengder av og som kan brukes som grovfôrerstatning i år med lite grovfôr.

også, sier saueprodusenten. At han i år endte opp med bare fem kopplam, er rekord. Basert på tidligere erfaring hadde han kjøpt inn sju sekker med melkeerstatning Pluss Ulla, men foreløpig ligger seks av dem ubrukt.

Sognalam Ole Bjarne har 100 dekar dyrka mark.

Alt arealet beites både vår og høst. Mens sauene er på fjellet blir graset slått to ganger. Det er ikke tradisjon for å snu engene ofte, for teigene er både små, steinete og bratte. Det kan fort gå generasjoner mellom hver gang en teig pløyes opp i Hovlands område, men saueprodusenten har satt mål av seg om å snu alt grasarealet sitt i løpet av sin karriere. Etter mange søvnfattige og travle uker, ser han fram til å få sauene

til fjells. De slippes 1 100 meter over havet og går opp mot 1 800 meter i løpet av sommeren. Når sesongen er omme, skal lammene slaktes. Sammen med 16 andre lokale produsenter fra indre Sogn har Ole Bjarne vært med å etablere merkevaren Sognalam.

– Jeg har stor tro på at folk vil ha reint norsk kjøtt basert på norske utmarksressurser. Jeg tror koronaviruset og alt vi har opplevd denne våren, kan bidra til både økt forståelse for selvforsyning og økt betalingsvilje for kjøtt produsert uten antibiotika, avslutter sauebonden.

Snart kan han ikke lenger overse en brekekonsert fra fjøset med stadig stigende volum. Det er fôringstid og damene sier fra at nå får det være nok snakking der ute på tunet.

Viktig med hviletid Fôringsrådgiver Jenny Wright Johnsen, som selv er saueprodusent, synes Hovlands strategi er fornuftig. Hun sier det er svært mye snakk om liggetid for kyr blant melkeprodusenter, men at dette er lite omtalt blant saueprodusenter.

– Vi vet at hviletid påvirker både melkeproduksjon og immunforsvar hos kua.

Jeg tror det er helt legitimt å trekke paralleller til sauen. Jo mindre hun trenger å stresse og jo mer hun kan hvile, jo mer melk produserer hun. Ved å gi fri tilgang til kraftfôr fjerner vi en stor belastning og stressfaktor.

Kløpper på adopsjon Fordi Ole Bjarne ønsker å sitte igjen med færrest mulig kopplam er han blitt en kløpper på adopsjon. – Hvis en sau går med bare ett lam, blir det ofte fettrekk på lammet, så jeg ønsker at alle skal gå med minst to lam på fjellet. Det aller enkleste er hvis du kan ta en trilling eller firling rett fra buken til ei søye og plassere det nyfødte lammet hos en sau som venter ett lam og som er tidlig i fødselsforløpet.

Da er det bare å løfte lammet over, uten å vaske det eller noe, så tror sauen det er sitt eget. Det er mer komplisert hvis jeg bare har et tre–fire dager gammelt lam, som allerede har vent seg til å drikke fra smokk. Da bruker jeg Optima hudvask for dyr, og lykkes som regel med det

38

SAMVIRKE

#04 2020

KOPPLAM: Fordi Ole Bjarne lar søyene gå med tre lam på beite, blir det svært få kopplam. I år ble det bare fem.

FÔRES INNE: Søyer som går med to lam får 800 gram kraftfôr fordelt på to måltider.

Beskyttelse av ny tilvekst

Beskytter ny tilvekst Best mot knollsmitte God forebyggende effekt Regnfast etter 15 minutter

Beskyttelse av knoller mot tørråte

Importør:

Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm www.felleskjopet.no

Innhold: Cyazofamid 160 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#04 2020

39

FÔRING

ERFARNE: Gunn Roen og Hans Elling Angell bygde nytt sauefjøs i 2014. Med automatisk fôring reiser ikke dyra seg når bøndene kommer inn i fjøset, noe som gjorde at bøndene overså sykdomstilfeller i begynnelsen.

«Det er nok mer sammensatt enn at man kan gi dette tilskuddsfôret, for deretter å aldri mer måtte bekymre seg for melkefeber, men vi vil prøve oss fram videre.»

Hans Elling Angell Sauebonde

40

SAMVIRKE

#04 2020

Stresser ned for mindre melkefeber Jevnt hold, minst mulig stress og tilskuddsfôr av typen Pluss Sau Mg-rik er Gunn Roen og Hans Elling Angells viktigste grep for å redusere forekomsten av melkefeber i sauefjøset.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Privat

D

a det utvida og renoverte fjøset med plass til rundt 500 vinterfôra søyer stod klart i 2014, var de erfarne sauebøndene, Gunn Roen og Hans Elling Angell, på Meløy i Nordland svært fornøyde med tingenes tilstand.

Med fôrmikser og automatisk fôringsrobot fra TKS på skinne i taket, kunne dyra få grovfôr fire ganger i døgnet, mens kraftfôrmengdene kunne varieres etter søyenes individuelle behov.

– Da vi fôra manuelt to ganger i døgnet, var vi vant til at det var et svare leven da vi kom inn i fjøset. I det nye fjøset ble det en helt annen ro, fordi sauene ikke lenger forbandt oss med mat. De ble bare liggende da vi kom inn, forteller Hans Elling.

Skår i gleden Gleden over nytt fjøs ble imidlertid byttet ut med fortvilelse og frustrasjon da rundt tjue søyer fikk melkefeber i forbindelse med klipping det første året.

– Alt går så fort når det gjelder melkefeber. Det går fort fra de begynner å vise symptomer til de dør, men hvis man behandler dem i tide, går det også raskt å få dem friske igjen. Det er derfor helt essensielt at man oppdager symptomene så fort som mulig, sier sauebonden. I det

gamle fjøset så ekteparet straks hvilke dyr som ble liggende da de kom inn i fjøset for å fôre, men etter at fôringa ble automatisert, ble de fleste sauene liggende da bøndene kom inn. På den måten mista de litt kontroll.

– Vi måtte derfor innarbeide helt nye rutiner med å gå nøye gjennom besetningen et par ganger om dagen for å sjekke om det var noen syke sauer. Det året tjue søyer fikk melkefeber, oppdaga vi det for seint, fordi vi var så vant til at sauene ble liggende da vi kom inn. Når de får behandling for seint, overlever de, men de kommer seg ikke ordentlig på beina igjen, og da må de uansett avlives.

Det var ikke spesielt moro å være sauebonde i den perioden, forteller Hans Elling.

Skotsk landbruksmesse Hvorfor så mange søyer fikk melkefeber det året, vet ekteparet ikke. De fikk tips om at det kunne skyldes dårlig grovfôrkvalitet eller mangel på vitaminer og mineraler i graset.

På en landbruksmesse i Skotland, fikk ekteparet nyss om at skotske sauebønder gjerne strør magnesium på fôret i forbindelse med klipping nettopp for å redusere faren for melkefeber. Da Hans Elling seinere leste i Samvirke om en

sauebonde i Telemark som hadde opplevd redusert forekomst av melkefeber da hun begynte å gi tilskuddsfôret Pluss Sau Mg-rik, bestemte sauebøndene seg for å gi dette tilskuddsfôret en sjanse i år.

Fra slutten av februar ble tilskuddsfôret blanda inn i grovfôrmiksen, slik at alle mordyra skulle få sin dose. Både saueklipperen, klauvskjæreren og fostertelleren kom på besøk uten at et eneste tilfelle av melkefeber ble konstatert.

Gleden over å ha funnet en løsning varte helt til en søye med tvillinger fikk melkefeber etter vaksinering.

– Vi trodde en stund vi hadde funnet løsningen, men det ville kanskje være for godt til å være sant hvis løsningen var så enkel. Det er nok mer sammensatt enn at man kan gi dette tilskuddsfôret, for deretter å aldri mer måtte bekymre seg for melkefeber, men vi vil prøve oss fram videre. Blir det med dette ene tilfellet, er vi godt fornøyde, oppsummerer Hans Elling. Han samarbeider tett med en nabo, som har omtrent samme driftsopplegg og som også tidligere har hatt utfordringer med melkefeber.

– Han har ikke gitt Mg-tilskudd i år, men har likevel ikke hatt noen tilfeller av melkefeber. Vi har gitt slikt tilskudd og har likevel hatt et tilfelle. Det finnes ingen superenkel løsning og forholdene

SAMVIRKE

#04 2020

41

FÔRING

KVALITETSLAM: Over 93 prosent av lammene Gunn og Hans Elling leverte til slakt i fjor, var stjernelam.

To tredjedeler havnet i slakteklasse E eller U.

Kløppere på adopsjon Hans Elling og Gunn har tilgang på gode beiteområder, så erfarne søyer med mye melk får gå med tre lam på beite. De fleste går imidlertid med to. Med høyt lammetall i mange år, er ekteparet blitt noen kløppere på adopsjon.

– I gamle dager, da vi ikke visste på forhånd hvor mange lam ei søye bar på, var det mye vanskeligere å lykkes med adopsjon, fordi vi måtte vente til søya hadde lammet før vi visste at hun bare hadde ett lam. Har det gått en halvtime og hun allerede har fått sitt eget lam, er det fånyttes å prøve å gi henne flere. Vår metode er å gi søyer som venter bare ett lam, to adoptivlam rett før de lammer selv. Vi dypper lammene i fostervann som holder rundt 37 grader, strør bordsalt på ryggen og legger dem bort til den fødeklare søya. Det funker nesten uten unntak. Når søya får sitt eget lam, som vanligvis er større enn de to små adoptivlammene, tar vi dette vekk umiddelbart og gjør kopplam av det, forklarer Hans Elling. Årsaken til at paret gjør det på denne måten, er at det er en stor fordel at lammene er mest mulig jevnstore og at det er lettere å lykkes med kopplamoppdrettet hvis kopplammene ikke er svake i utgangspunktet.

To melkeautomater fra DeLaval tar hovedansvaret for kopplamfôringa.

– Vi hiver oppi en sekk med Pluss Ulla melkeerstatning, så ordner automaten resten. Det krever litt arbeid med å lære lammene automaten, men når de først har knekt koden, går det nesten av seg selv, sier Hans Elling. Han benytter anledningen til å skryte av konas innsats.

varierer fra ett år til ett annet, men vi synes tilskuddsfôret virker såpass lovende at vi vil prøve det neste år også, sier Hans Elling. Ønsker færre lam Melkefeber skyldes underdekning av kalsium. Ifølge lærebøkene er det eldre søyer med høyt lammetall som er mest utsatt for å få melkefeber. Jo flere lam søya bærer på, jo mer kalsium trengs for å bygge fostrenes skjelett. Et godt tips for bønder som sliter med melkefeber i fjøset, kan dermed være å avle på lavere lammetall. Hans Elling og Gunn synes det har blitt vel mange lam de seinere åra.

– I ungdommen husker jeg at det ble reportasje i lokalavisa hvis en sau fikk

42

SAMVIRKE

#04 2020

fire lam. I år er 50 av søyene scanna med firlinger, åtte med femlinger og fem av søyene venter sekslinger. Det er for mye.

Venter ei søye to lam, kan du stort sett gå og ta deg en røyk og vite at hun klarer seg selv og at det kommer to passe store, livskraftige lam til verden. Det er mye bedre enn når det kommer fire eller flere små «fugleunger». Får ei søye seks lam, må du egentlig være fornøyd bare du klarer å redde mordyret, så det er slett ingen ønskesituasjon, sier Hans Elling.

Han inseminerer rundt 50 søyer hvert år og bruker gentesta, kåra ungværer på resten. Viser gentesten at en aktuell vær har dobbelt finnegen, en genvariant som øker antall fødte lam, blir ikke denne væren brukt.

– Å lære opp lammene til å skjønne drikkeautomaten, krever tålmodighet.

For å si det sånn pleier jeg å finne andre ting å gjøre når akkurat denne oppgaven skal utføres. Gunn er sjefen her. Hun har den nødvendige tålmodigheten, ler sauebonden.

Høyt grovfôropptak På Meløy tar bøndene to slåtter.

Førsteslåtten blir gjerne tørr og fin, mens andreslåtten blir bløtere og har lavere fôrenhetskonsentrasjon. Blandingen som brukes er Spire surfôr Ekstra Vintersterk, men Hans Elling vedgår at han nok ikke er verdensmester i fornying av eng og at han også har en del natureng.

– Enga ligger nok oftere ti år enn fem år, så her har vi et visst forbedringspotensiale, sier bonden.

Gjennom året blander Hans Elling og Gunn førsteslått og andreslått i fôrmikseren, slik at grovfôrkvaliteten skal være jevnest mulig. Alle mordyra får litt kraftfôr, i form av Formel Sau, gjennom hele vinteren. Åringene får 50 gram fra de blir satt inn, mens gimrene får 300 gram per dag og de voksne søyene får 100–200 gram daglig. Etter skanning får de kraftfôr etter lammetall, men ikke så mye som anbefalingene tilsier.

– Det sies at en voksen sau med tvillinger skal ha en kilo kraftfôr, men det får de ikke hos oss. Etter at vi fikk automatisk fôring fire ganger i døgnet eter de så mye grovfôr, at vi har redusert kraftfôrmengden, sier Hans Elling. Da fôringsautomaten stod en periode i vinter, slik at bøndene måtte tilbake til å fôre manuelt to ganger i døgnet igjen, merket de at det gikk omtrent en rundball mindre i døgnet.

– Det er helt tydelig at de eter mer grovfôr når vi fôrer så ofte.

Minst mulig stress Etter våren med alle melkefeberene, er bøndene blitt svært påpasselige med å unngå stress i fjøset. Både klipping, sortering, klauvskjæring, vaksinering og scanning medfører uunngåelig noe stress, men gårdbrukerne gjør det de kan for å redusere stresset til et minimum.

– Man må rett og slett ta den tiden ting tar. Man kan ikke forhaste seg når det er drektige søyer involvert. Man må smøre seg med tålmodighet og tenke at den ekstra tiden man bruker i denne perioden får man igjen og vel så det, hvis man klarer å unngå melkefeber, sier Hans Elling. Saueklipperen hans vil gjerne at mordyra ikke skal fôres dagen før klipping, fordi de da er enklere å håndtere, men dette regimet har Hans Elling erfart at medfører alt for mye stress for dyra. Han mener det er bedre at saueklipperen får en litt mer krevende oppgave enn at dyra blir stressa.

– Før fôra jeg alle sauene samtidig når alle var ferdigklipt, men nå får de mat

fortløpende så fort de er ferdigklipt.

Også dette tror jeg har medført redusert stress, sier bonden.

Tidspunktet for beiteslipp varierer fra år til år, men dyra sendes vanligvis på beite rundt 1. juni. Lamminga starter 25. april, så inntil beiteslipp går de på innmarksbeite i direkte tilknytning til fjøset. Hans Elling og Gunn har en del rundbuehaller ute på beite, slik at det ikke skal bli for trangt i fjøset. I denne perioden får de kraftfôr og rundballer, selv om dyra vanligvis er lite interessert i rundballer når de har fått smaken på ferskt gras. Når besetningen kommer ned fra fjellet, blir slaktemodne lam sendt direkte til slakt, mens de som trenger sluttfôring med Formel Lam og rundballer før de oppnår ønsket vekt, får gå i fjøset de ukene som kreves.

– Jeg sender ikke lam som ikke er store nok, til slakt, sier Hans Elling. ROSanalysen viser at 66 prosent av lammene han sendte i fjor var i slakteklasse E eller U, mens 93,5 prosent var stjernelam.

Fôringsrådgiverens tips Mens storfe oftest får melkefeber etter kalving, når de begynner å produsere melk, får søyer oftest melkefeber før lamming. Melkefeber skyldes underdekning av kalsium. Kalsium er nødvendig for mineralisering av fostrenes skjelett. Jo flere lam søya venter, jo større sannsynlighet er det for underdekning av kalsium. Høyt innhold av kalium i fôret kan redusere opptak av kalsium fra fôret. Forholdet mellom kalsium og fosfôr, samt magnesiuminnholdet i fôret og grasarter kan også påvirke kalsiumnivå hos søya. Kløver har et høgt innhold av kalsium. Det anbefales å ta mineralanalyse av grovfôret for å kartlegge mineralbalansen i grovfôret.

FÔRINGSRÅDGIVER: Frida Finsås Wika

Hvis søya får 500 gram kraftfôr eller mer, skal behovet for mineraler og vitaminer være dekket gjennom kraftfôret.

I perioder hvor søya får mindre kraftfôr

enn dette, bør hun få allsidig tilskuddsfôr i form av Pluss Sau i sekk, bøtte eller mineralstein. Bortsett fra en kort periode ved lamming, når søyene får mye kraftfôr, bør sauen få allsidig tilskuddsfôr hele året, også i beitesesongen. Saltslikkestein inneholder i all hovedsak kun salt og dersom sauene kun får saltstein i beitesesongen vil lagre av mange viktige mineraler i kroppen kunne være lave ved innsett på høsten. Pluss Sau-produktene inneholder alle nødvendige vitaminer og mineraler en sau trenger. Normalt vil det ikke være behov for ekstra magnesium dersom det gis allsidig tilskuddsfôr gjennom hele året. For bønder som har problemer med melkefeber, kan det være lurt å bruke tilskuddsfôret Pluss Sau Mg-rik, som har høyt innhold av magnesium. Magnesium kan bidra til å redusere melkefeber, fordi det hjelper dyret til å mobilisere kalsium fra egne kroppsreserver.

SAMVIRKE

#04 2020

43

FÔRING

Bedre fôrutnyttelse og finere fjørdrakt med Verpetrivsel MYSEN: Da Ida og Kjell-Kristian Bamsrud gikk fra pelletert kraftfôr til Verpetrivsel med mjølstruktur gikk fôrutnyttelsen opp og dødeligheten ned, samtidig som fjørdrakten jevnt over ble finere.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FINE FJÆR: Etter at produsentene på Bamsrud gikk over fra pellets til kraftfôr med mjølstruktur, mener de hønene holder bedre på fjærdrakten sin. Fordi hønene bruker mer tid på å spise, har de mindre tid til å hakke på seg selv og andre.

44

SAMVIRKE

#04 2020

I

da og Kjell-Kristian Bamsrud har hatt et år med store oppturer og nedturer. I januar vant bjørnebærsorbeten deres, laget med egg fra eget hønehus og lokale bjørnebær, førstepremie i prestisjekonkurransen Det norske måltid. I april fikk odelsgutten en lillesøster. Så kom koronaviruset. Over natta forsvant all etterspørselen etter den prisbelønte isen fra kafé- og restaurantmarkedet. Samtidig kom avbestillingene på løpende bånd til gårdens selskapslokale, hvor det vanligvis er konfirmasjoner, brylluper og større selskaper hele våren og forsommeren. Om ikke annet, ble de tidlig ferdig med våronna, og både korn og åkerbønner kom i bakken før 1. mai.

– Det er hvertfall godt å ha flere bein å stå på når det plutselig går veldig galt i ett marked, konkluderer de to.

Krevende eggmarked Det er ikke spesielt enkelt å være eggprodusent heller i disse dager. Økte kraftfôrpriser kommer på toppen av overetablering og allerede lave eggepriser. En fersk undersøkelse fra Norsk Fjørfelag viser at åtte av ti fjørfebønder er bekymra for hvordan de skal klare seg om ikke økningen i kraftfôrpris blir kompensert.

DRIFTIGE FOLK: Ida og Kjell-Kristian er kornprodusenter, eggprodusenter og iskremprodusenter.

Ida er i tillegg veterinær på produksjonsdyr.

– Det er mange ytre omstendigheter vi ikke kan gjøre noe med, men vi har hvertfall tatt de grepene vi kan for å forbedre våre egne produksjonsresultater og dyrevelferden i hønsehuset vårt de siste årene, sier bøndene. Idas foreldre bytta ut bur til fordel for aviar-innedning i 2010. Etter at Ida og Kjell-Kristian overtok i 2016 har de oppgradert styringssystemet. Nå er det et anlegg av typen Skov DOL 359, som styrer fôring, vann, temperatur og ventilasjon i fjøset. Vannbåren biovarme sørger for oppvarming.

Den gamle belysninga er bytta ut med helt nye lamper fra Hato. I tillegg har de skifta kraftfôrtype. Mens de tidligere ga pelletert kraftfôr til hønene, har de i dette innsettet for første gang prøvd seg på Felleskjøpets nylanserte Verpetrivsel med mjølstruktur.

– Vi har hørt snakk om dette kraftfôret i flere faglige sammenhenger, og bestemte oss for å prøve det. Årsaken er først og fremst et ønske om bedre dyrevelferd.

Siden dette kraftfôret ikke er pelletert, men mer finmalt, bruker hønene mer tid på å spise. Det betyr mindre tid til å hakke på hverandre og gjøre ugagn.

Sammenliknet med forrige innsett synes vi hønene har finere fjørdrakt nå.

Dødeligheten per uke 44 er dessuten

PRISBELØNT GÅRDSIS: Gårdsis fra Bamsrudlåven er laget av egg fra Bamsrud gård. I de variantene som inneholder melk, kommer melka fra nabogården. I år vant bjørnebærsorbeen førstepremie på Det norske måltid i kategorien «Årets grønne, foredlet». Foto: Bamsrudlåven.

SAMVIRKE

#04 2020

45

FÔRING

BEDRE FÔRUTNYTTELSE: Etter overgangen til Verpe Trivsel brukte hønene i snitt 100 gram mindre kraftfôr per kilo produserte egg.

Det betyr en besparelse på 67 000 kroner per innsett.

redusert fra 1,2 i forrige innsett til bare 0,5 prosent nå. I og med at vi begynner å tjene penger på hønene først rundt uke 40 er det fint at flest mulig høner overlever hele innsettet, oppsummerer Ida.

pelletert kraftfôr. Etter ombyggingen av Felleskjøpets fabrikk på Kambo i 2015, fikk fabrikken imidlertid en unik mulighet til å lage kraftfôr med mjølstruktur.

Fôrskiftet har ikke bare medført bedre dyrevelferd, men også økt fôreffektivitet.

Hvis fôreffektiviteten fortsetter slik den har gjort fram til nå, vil det kunne se ut som at Bamsrud sparer 0,1 kilo fôr per kilo produsert egg i dette innsettet. Hvis vi tar utgangspunkt i at hver høne produserer 22 kilo egg i løpet av ett innsett og ganger opp med 7 500 høner og kraftfôrpris på ca. 4,15 kroner, vil den økte fôrutnyttelsen resultere i 67 000 kroner i sparte fôrkostnader gjennom innsettet.

Fagsjef for verpehøns, Anne Line Dørum, er veldig tilfreds med at også norske eggeprodusenter endelig kan servere hønene sine kraftfôr med en struktur som er spesielt tilpasset verpehønas instinkter og preferanser. Ifølge fag­ sjefen skal 80–90 prosent av partiklene i Verpetrivsel være større enn én, men mindre enn tre millimeter. Det jevne og homogene kraftfôr vil gi jevnt og godt fôropptak og hønene vil ikke ha mulighet til å selektere. Høytrangerte og lavtrangerte høner vil få samme fôr.

Europa foretrekker mjøl Når verpehønsprodusenter i Europa snakker om kraftfôr til sine verpehøner, er det kraftfôr med mjølstruktur de snakker om. Årsaken til at norske eggprodusenter ikke tidligere har hatt tilgang til slikt fôr, skyldes blant annet at kravet til varmebehandling av fôrråvarer, har gjort det enklest å produsere

46

SAMVIRKE

#04 2020

– Fjørfe har sterke grunnleggende instinkter som gjør de vil bruke mesteparten av dagen til å søke og hakke etter mat. Partikler mellom én og tre millimeter er tilpasset disse instinktene. Et fôr med denne partikkelstørrelsen vil gi lenger etetid og mer normal eteadferd enn fôr med større gryn eller pellets.

Fordi hønene bruker mer tid på å spise, får dyra mindre tid til å hakke på seg selv og andre, og vi antar de vil beholde fjørdrakten i større grad. Ei høne med fjær spiser mindre enn ei naken høne, derfor kan vi ofte se at fôropptaket er mer moderat og mer stabilt gjennom innsettet hvis hønene får mjølfôr, sier Dørum.

Med et jevnt og homogent fôr vil høyt rangerte og lavt rangerte dyr få det samme fôret. Ida og Kjell-Kristian merker at det er mindre sortering nå.

– Aviaret i hønsehuset vårt er 70 meter langt. Vi har et kjede i bunnen av fôrtroa, som trekker kraftfôret med seg ­gjennom huset. I motsatt ende av der siloene står, var pelletsen ofte blitt knust. Da fikk de høyest rangerte hønene de store ­partiklene, mens lavere rangerte individer måtte ta til takke med små partikler. Dette slipper vi nå.

Hvit og gul belysning De positive endringene i fjøset kan ikke ene og alene tilskrives fôrskiftet.

«Vi har hørt snakk om dette kraftfôret i flere faglige ­sammenhenger, og bestemte oss for å prøve det. Årsaken er først og fremst et ­ønske om bedre ­dyrevelferd.»

Omtrent samtidig som kraftfôret ble bytta ut, ble også belysningen i hønsehuset skifta ut. Den nye belysningen har dagslysspekter (inneholder alle farger dagslys har) og kan skifte gradvis m ­ ellom hvitt og gult lys. Det hvite lyset står på fire timer om morgenen, når hønene skal verpe. Det hvite lyset øker ­kontrasten mellom redene og omgivelsene, slik at redet fremstår som mørkere og mer attraktivt sted å verpe. Når fire timer er gått og verpinga er ferdig, skifter belysningen gradvis, slik at lyset blir mer gult og behagelig.

– Tidligere var det mange høner som ikke ville ut av redene sine, men som strittet imot da gitteret gikk ned. Nå ser det ut til at de trives bedre på gulvet og er mer interessert i å forlate redene sine.

Tidligere hadde også de lavtrangerte en tendens til å klumpe seg litt i hjørnene i starten av innsettet. Det har vi ikke sett noe av nå. Det virker som belysningen har ført til mindre stress, oppsummerer bøndene.

Trenger to siloer På tross av at Verpetrivsel er et svært homogent fôr, merket Ida og Kjell-Kristian at det skjedde en viss separering i siloen. De tyngste ­partiklene falt til bunns i siloen, mens skall og kli ble liggende på toppen. Da siloen begynte å bli tom, var ikke kraftfôret som havnet i troa, så attraktivt.

– Heldigvis har vi to siloer og et styringssystem som gjør det mulig med et automatisk gradvis skifte. Nå legger vi inn på styringscomputeren at vi ønsker en gradvis overgang fra den ene siloen til den andre når det er rundt tre tonn igjen. Systemet regner selv ut hvor mye den kjører inn fra hver silo, slik at overgangen blir så liten som mulig, sier produsentene, som håper de gode produksjonstallene holder seg gjennom resten av innsettet også.

Kromat Verpetrivsel - nå ny og forbedret struktur Kromat Verpetrivsel er utviklet for å sikre det beste for hønas helse og trivsel. Bruk av Kromat Verpetrivsel har vist en bedring i fôrforbruk pr kg egg, lavere klink og knekk, samt en bedre fjørdrakt og utholdenhet i flokken*.

Kromat Verpetrivsel kommer nå med ny og forbedret struktur tilpasset de fleste fôringssystemer.

Bedre velferd!

Gir plommefarge på 11-12 og tilbys fra Felleskjøpet Kambo.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no *Tall fra 3 innsett sammenliknet med tidligere innsett og landsgjennomsnitt

SAMVIRKE

#04 2020

47

KORNPRODUKSJON

Med omrøringen i orden NES: – Gubben truer med at han tresker uansett – når det er treskeklart, sier Ingeborg Aasvangen. Derfor ble det plantørke med røreskruer i Vormsund.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

E

kteparet Ingeborg og Espen Aasvangen driver stort med korn i Nes på Romerike. De bor på eiendommen Lystad, som er Espens farsgård i Skogbygda, et par km fra E16. Der står en Tornum varmluftstørke fra 2011 med PLS og veieceller og to stålblanke siloer som ble satt opp i 2017.

12 km sørvestover, i retning Kløfta, ligger Rakkestad gård i Vormsund, som er hjemgården til Ingeborg. Hvor mange dekar de dyrker, inkludert leiejorda som de annonserer etter på Aasvangen.com, vil de ikke svare på. Men den nye plansiloen har plass til 900 m³ korn.

– Vi har fått støtte fra Innovasjon Norge, sier Espen Aasvangen.

Tørke med solfangere - Her var det en gammel låve med grisehus og to gamle varmluftstørker.

Dette ble vi frarådd å oppgradere. Derfor ble det ny plantørke med solfangere for å øke tørkekapasiteten. Bare det gamle låvegulvet er igjen, forklarer Espen. Stor innleggingskapasitet, miljøaspektet og

RØRENDE ENIGHET: – Når kornet er treskeklart, må treskeren gå. Da må det være et sted å legge kornet, og plantørke med røreanlegg sikrer oss god kapasitet, sier Ingeborg og Espen Aasvangen i plansiloen som kan tørke korn i opptil 2,7 meter tykke lag.

48

SAMVIRKE

#04 2020

TRYKKSTERK VIFTE: Bruvik Chickago Blower tosidige sentrifugalvifter er trykksterke, og de gir også mye luft per tilført kW. Det er nyttig siden strømforbruket i plantørker som regel er stort, og at kapasiteten på nettet kan være et problem.

«Med støpt kjørbart gulv kan tørka være redskapslager og lager for såkorn og gjødsel etter at kornet er levert.»

Alternativene med tilskuddsvarme eller å tørke kornet på varmluftstørka i Skogbygda er åpne.

– Det er umulig å beregne effekten av solfangerne på forhånd, sier Espen. De har satt inn to store Bruvik Chickagovifter på 18,5 kW. Med støpt kjørbart gulv kan tørka være redskapslager og lager for såkorn og gjødsel etter at kornet er levert. Espen lurer på om det skal settes opp en løs vegg i enden av tørkebingene. Uten vegg kan man ikke kjøre skruen helt ut uten at kornet flytter seg ut på gårdsplassen.

Aktiv familie og sikkert lager Ingeborg har 85 prosent stilling på kommunalteknikk i Sør-Odal kommune, mens Espen har en halv stilling som fagskolelærer på Hvam videregående innen planteproduksjon og driftsledelse.

SOLFANGER: Bare låvegulvet er igjen av den gamle låven hos Ingeborg og Espen Aasvangen. Resten ble revet til fordel for et nytt kornlager på Rakkestad gård i Vormsund. Og det svarte taket er en eneste stor solfanger.

økonomien i å utnytte solfangerne trekkes fram av Ingeborg. Den nye tørka ble bygget i vinter av Felleskjøpet Bygg, som også har levert alt teknisk utstyr.

Oppe i takstolene, under det svarte solfangertaket, henger to Bruvik Chickago Blower tosidige sentrifugalvifter. Disse viftene er trykksterke, og de gir også mye luft per tilført kW. Det er nyttig siden strømforbruket i plantørker som regel er stort, og at kapasiteten på nettet kan være et problem. – Effekt i forhold til strømforbruk var avgjørende for vårt valg av denne typen Bruvik-

vifte, sier Espen og Ingeborg. Det er også lagt opp rør for tilskuddsvarme i tilfelle dårlig vær, men noen ekstern varmekilde er enda ikke innkjøpt. Leie av flisfyringsanlegg kan være et alternativ.

Men røreanlegget kom på plass før våronna.

– Vi har også god hjelp av faren til Espen i onner og ellers, sier Ingeborg. Utenom tradisjonell kornproduksjon, produserer familien også rundballer og ved for salg.

I tillegg kommer leietresking og annen leiekjøring samt snøbrøyting i Oslo og lokalt. I månedsskiftet mars/april var det imidlertid hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage, som hos mange andre. På tørka er det også gått med en del egeninnsats, men røreanlegget monteres av Felleskjøpet.

To tørkebinger med kjørbart gulv på 5,80 ganger 20 meter og røreskruer med høyde på 2,70 meter skal, i kombinasjon med varmluftstørka i Skogbygda, ta unna for en John Deere T560 tresker fra 2012. Etter nedtørking flyttes kornet over til to planlagre i samme bygning.

– Tørka må ha åpne porter når vi tørker for å slippe ut den rå lufta fra kornet, så vi må sette opp et sikkerhetsgjerde mot røreanlegget, sier Espen. Røreanlegget har fått en kontrollboks i nærheten av hovedkanalen slik at det kan styres uten at noen må opp i bingene.

SAMVIRKE

#04 2020

49

KORNPRODUKSJON

Plantørke med røring øker kapasiteten SANDE: – Hvis alternativet er å bygge en korntørke til, kan det være rimeligere å øke kapasiteten på den tørka du allerede har, sier Odd-Arne Evju, korntørkeekspert i Felleskjøpet.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Odd-Arne Evju

E

n omrører med en skrue kan dekke plantørker på opptil 7 meters bredde og 4 meters høyde. Skruen beveger seg som en traverskran, automatisk både på tvers og langs i tørkebingen. Den kan brukes for alle kornslag, grasfrø og skogsflis. Omrøringen øker luftgjennomstrømningen gjennom kornet. Det motvirker kondensering, og man kan ha tykkere tørkesjikt. Det gir redusert arbeid, tørketid og tørkekostnader.

- I en vanlig plantørke kan du tilføre luft som er maksimalt 5°C varmere enn utetemperaturen, men i en plantørke

«Plantørker er enkle og rimelige.

Omrørere kan gjøre plantørker til meget effektive kaldluftstørker.»

SIDEKANALER: Tørka har to binger på 5,15 x 9,5 meter med en hovedkanal i midten. Kanalen er 3,3 meter høy. Det er støpte sidekanaler med rister.

Sidekanalene åpnes og stenges med luker i gulvet i sidekanalen. Det kan tilføres varme via en brenner.

50

SAMVIRKE

#04 2020

med røreanlegg kan du tilføre luft som er 10-12°C varmere. Det gir raskere tørketid og bedre kvalitet på kornet, såfrøet eller flisa. Ingen av disse har godt av å ligge lenge før det blir tørket.

Evju sier at et vanlig røreanlegg koster et par hundre tusen. Det består av skinner langs siloveggen, en traversbru på tvers av siloen, to små gearmotorer for tvers- og langsgående bevegelser og en 2,2 kW skruedriverenhet med en solid gearkasse. Driverenheten er svingbar 90 grader, slik at den lettere kan flyttes mellom binger. På enheten monteres en skrue som er opptil 4 meter lang og opptil 25 cm i diameter. Skruehastigheten er ca. 100 omdreininger i minuttet.

Endebrytere og en vibrasjonssensor sender styresignaler til et styreskap, og så setter man et fjernstyringsskap lett tilgjengelig, slik at man slipper å gå opp i bingen.

En varsellampe blinker når anlegget er i gang, og så passer det seg selv. Men brukeren må skaffe seg erfaring og finne ut hvor fort skruen skal flytte seg og hvor lenge man skal røre. Den kan flytte seg inntil en meter i minuttet. – Desto mer varme man tilfører, desto mer må man røre, sier Odd-Arne Evju.

FJERNSTYRING: De to røreskruene hos Hans Aasnæs har hver sin fjernstyring, plassert i front av hovedkanalen, slik at omrøreren kan styres uten å gå opp i bingen.

PLANLEGGER: Alf-Kristian Movik i Felleskjøpet har hjulpet til med planlegging og bygging av plantørke med omrørere hos Hans Aasnæs, Sande i Vestfold.

STYRESKAP: Styreskapet har nødstopp og en varsellampe blinker når anlegget er i gang.

TAPPELUKE I DELEVEGG: For å tømme en avdelt binge i plansiloen brukes en tappeluke.

Planlegg tidlig!

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr Formel har:

Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Elite 90

ProFet (+fett-%)

Premium 80

Premium 90

Svært godt beite

Elite 80

ProFet (+fett-%)

25

Elite 70

35

Favør 80

40

30

Middels til godt beite

Favør 90

Ugjødsla beite/utmark

Premium 70

45

•

Protein- og fiberinnhold tilpasset beitekvalitet og ytelse

•

God mineral- og vitamindekning

(kg)

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2020

51

BEITING GRØNNE ENGER: Skal du opprettholde høy ytelse i beitesesongen må du skjøtte beitene godt og tilpasse både kraftfôrslaget og kraftfôrmengdene etter kvaliteten på beitegraset. Foto: Camilla Mellemstrand

POSITIV VIRKNING PÅ FETTPROSENT 1. Fordøyelig fiber > Eddiksyre 2. Metta fett > Fettsyrer til juret 3. Fettmobilisering > Fettsyrer til juret 4. Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen > Smørsyre

NEGATIV VIRKNING PÅ FETTPROSENT 1. For mye umetta fett i rasjonen > Redusert mikrobeaktivitet 2. Mye stivelse og sukker > Låg pH 3. Lite fiber > Låg pH 4. Mye AAT i kraftfôret > Uttynnings­effekt

Slik lykkes du med beiting for høytytende melkekyr Tilstrekkelig beiteareal og grastilvekst er avgjørende for at kyrne skal kunne opprettholde høgt fôropptak og høg ­mjølkeproduksjon i ­beitesesongen. Om fôropptaket på beitet blir redusert utover i ­sesongen, er det avgjørende å tilpasse innefôringa.

B

eitetilveksten vil stagnere noe etter de første avbeitingene og en vil kunne behøve et større beiteareal per ku. For å opp­ rettholde et godt beitetilbud gjennom sommeren vil en trenge to-fem dekar per ku avhengig av beitetilvekst og ønsket opptak av beitegras. Et størst mulig beiteareal per ku vil gi høyest fôropptak på beite og minst mulig behov for tilleggsfôring. Skal en greie seg med et moderat beiteareal er det vesentlig at det både pusses og gjødsles regelmessig.

I beiteperioden vil det være aktuelt å tilføre én kilo nitrogen per dekar per uke fordelt over fire-fem o ­ vergjødslinger.

Overgjødsling bør helst skje i form av nitrogengjødsel da husdyrgjødsel gir redusert smakelighet på graset og kan gi sporer i mjølka om ­spredeforholdene ikke er optimale. Beitepussing bør ­praktiseres så fort kyrne begynner å sette igjen beitegras for å hindre at ­beitekvaliteten forringes.

Riktig kraftfôrslag og mengde Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er ­kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør

52

SAMVIRKE

#04 2020

kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset. For hver kilo kraftfôr kua spiser vil en redusere opptaket av beitegras med 700-1 000 gram tørrstoff. Ved et ønska opptak av beitegras på opp mot 20 FEm vil derfor kraftfôrbehovet ligge på beskjedne seks kg ved ytelse på 40 kilo energikorrigert melk. Er tilgangen på beite ­derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 1). Ut fra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen. Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi- og proteinfattig rasjon som vil kreve store kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraftfôrslag med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder som Formel Elite eller Formel Premium.

Ved gode beiter og tilleggsfôring kun med strukturfôr, vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere. En kan da velge

kraftfôrslag med mer norsk korn om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beitetilgangen. Formel Basis og Formel Linnea Ekstra vil kunne brukes som eneste kraftfôr og vil gi en billig fôrrasjon med høy andel norsk korn til kyr med høy ytelse. Ved moderat til lav ytelse vil en oppnå gode resultater også med de billigere fôrslagene som Formel Favør og Formel Linnea.

Tenk på fettet Med tanke på fettprosent vil det ­derimot være fornuftig å velge en kraftfôr­ blanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel Energi Premium, Elite og ProFet vil være blandinger som vil være ­gunstig for fettinnhold i melk på beite. F ­ ormel ProFet er spesiallaget for å øke fett­ innholdet i melk og inneholder en høy andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i ­produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i fettinnhold på beite.

Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og ­innholdet

FIGUR 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av fôrenheter på beitet.

Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

av melkefett har vært på under 3,5 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en ­Optima-strategi sammen med Formel Basis eller Formel Premium.

Fettinnhold i melk produsert på beitegras For å kunne opprettholde ­fettinnholdet i melk på beitet er det nødvendig å tilstrebe optimal praksis av tilleggs­fôringa.

Dette gjelder valg av både grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr, da dette gir økt drøvtygging og ­vomstabilitet.

Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 gram per kilo tørrstoff) i tilleggsfôret. Det er meget viktig at fôret har god ­gjæringskvalitet for å opprett­ holde aerob stabilitet og smakelighet i ­sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil det være ønskelig å kunne tilsette Ensil Fullfôr eller annet propionsyreholdig ­ensileringsmiddel for å redusere faren for varmgang.

Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får ­kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pH-svingningene i v ­ omma og ­stabiliserer vommiljøet.

å gjøre denne oppgaven enklere har vi ­utformet en beitenøkkel som vist i Figur 2. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør, Formel Basis eller Formel Linnea være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i små porsjoner (to–tre kilo per tildeling). Ved avdrått høyere enn 8 500 kilo anbefaler vi å bruke Formel ProFet, Formel Elite eller Formel Premium. Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i ­melka ved beiteslipp.

Til svært gode beiter med høgt protein­ innhold anbefaler vi å bruke en 90-­blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det ­nødvendig å redusere PBV-verdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet ­anbefaler vi å bruke en 80-­blanding og ved u ­ gjødsla beiter/­utmarksbeiter ­anbefaler vi våre proteinrike 70-­blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fet­tinnholdet i melka er lavere i beitesesongen. Dette skyldes

redusert fiberandel i ­fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Lav fiberandel gir også en løsere gjødselkonsistens som kan bidra til redusert opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss mineraltilskudd til alle melkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til Pluss Grå saltslikkestein.

Tildeling av Pluss Vomstabil i overgangen til beitesesongen vil i tillegg kunne bidra med ekstra bufferstoff til et hardt prøvet vommiljø og gjøre overgangen mykere.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

FIGUR 2: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Velg rett kraftfôrslag med Formelbeitenøkkelen I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag i ­beitesesongen. Kraftfôrslag bør ­velges ut ifra protein- og energiinnhold i beite­ graset samt forventa dagsavdrått. For

SAMVIRKE

#04 2020

53

PLANTEVERN

Soppsprøyting i korn SOPPSPRØYTING: I åkre med brukbart avlingspotensial vil det stort sett lønne seg å sprøyte.

54

SAMVIRKE

#04 2020

Soppvær er fuktig og klamt, men noen sopp utvikler seg og spres i vind og sol også. Gå i å ­ keren, bli med på fagdager og følg VIPS-landbruk for å være klar når soppen planlegger ­angrep. I kornåkre med brukbart avlings­ potensial er soppsprøyting de fleste år lønnsomt.

D

et er forskjell mellom korn­ artene i forhold til hvor lett de blir angrepet av ulike ­sopper, og det er også ­forskjell mellom de ulike kornsortene i forhold til mottagelighet.

I tillegg overlever en del sopp på halm­ rester i jorda, og vil være «fit for fight», spesielt om en kjører redusert jord­ arbeiding og har samme kornart år etter år. Vekstskifte mellom ulike arter og sorter er derfor bra for å redusere ­smittepress.

Reduser smittepresset En del sopp overlever også fra år til år via såkorn. Sertifisert såkorn blir analysert og beisa eller ThermoSeed-behandla dersom det er mye sopp. Å behandle såkornet med Thermoseed – en slags dampvasking av kornet, er en miljø­ vennlig soppbekjempelse som bør inn som en del av det integrerte plantevernet.

Enkelte sopp trives også ekstra godt der det er tett åker og godt med nitrogen i plantene. Bruker du vekstregulator – bør du alltid ha med et soppmiddel i tillegg.

Men selv med gode forebyggende tiltak mot soppangrep, kan værforhold som hyppige regnskurer skade og redusere avling enkelte år.

Høsthvete Dyrkes det høsthvete i området, økes smittepresset av mjøldogg og gulrust også på vårkornet. Disse sjukdommene overlever bare på levende plante­ materiale, og med en mild vinter er sannsynligheten for at det er smitte til stede relativ stor. Både gulrust og mjøldogg er artsspesifikke. Det betyr at smitte ikke overføres mellom de ulike kornartene. Smitteoverføring kan ­imidlertid fint skje mellom høst- og vårform av arten.

Med mye grønnmasse og høyt ­avlingspotensiale øker gevinsten med

soppsprøyting. Da er en strategi med to gangers soppsprøyting aktuelt. En tidlig førstebehandling, gjerne med ½ dose soppmiddel (Z31/32 og utover) holder åkeren fri for angrep fram til skyting.

Det er imidlertid viktig å vurdere værforhold samt smittepress både i forhold til sprøytetidspunkt, og om det kommer nye angrep (for eksempel gulrust). Neste behandling tas når åkeren er ferdig­ skutt. Ved siste behandling er ¾-til full dose aktuelt med midler som er effektive mot de sentrale hvetesykdommer som hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvete­ brunflekk.

Med en gangs soppsprøyting i ­høstkorn bør den gjøres mellom begynnende skyting (Z49) til akset er helt ute (Z55).

Ved behandling mot aksfusariose i hvete må det sprøytes under blomstring.

Rug og rughvete Rug og rughvete kan på mange måter sidestilles med hvete når det gjelder ­behandlingsstrategi, men de kan være mer følsomme overfor enkelte sjukdommer. Dette er også noe sortsavhengig.

Aktuelle soppmiddel som i høsthvete.

Vårhvete Det er forskjell på de ulike sortene hvor mottakelige de er for ulike s­ jukdommer.

Dette ser vi spesielt i vårhvete, hvor sortsforskjellene er store når det gjelder gulrust. Bjarne er meget svak mot gulrust. Mirakel er sterk mot de vanligste hvetesykdommene. Sjukdomsresistens avtar gjerne over år, og en skal derfor følge med i åkeren.

For å forebygge angrep av mjøldogg, gulrust eller stråknekker er det aktuelt med ei tidlig sprøyting. Ved bekjempelse av etablert angrep av mjøldogg eller gulrust er Forbel eneste aktuelle sprøytemiddel.

Andre gangs behandling bør skje rundt aksskyting eller litt senere med for eksempel full dose av middelet Siltra/ Aviator Xpro. Er det lite sykdomsmitte som følge av resistente sorter, vekstskifte, tørt vær, etc kan det være tilstrekkelig med ei sprøyting rundt aksskyting med sterk dose som varer fram til gulmodning.

AKTUELLE SOPPMIDDEL I HØSTKORN OG VÅRHVETE: Tidlig sprøyting:

Preparat:

(Noe effekt på stråknekker)/ forebyggende mot rust

Elatus Era, Proline Comet Pro + Forbel (spesialblanding mot etablert angrep av rust og mjøldogg)

Mjøldogg

Forbel, Talius , Comet Pro + Forbel

Strekking til full aksskyting:

Preparat:

Hveteaksprikk, Hvetebladprikk, Hvetebrunflekk, Mjøldogg, Rust

Siltra Xpro, Aviator Xpro, Elatus Era, Delaro Plus Pack, Delaro + Proline, Comet Pro + Proline, ­Proline + Siltra + Talius, Delaro, Comet Pro + Forbel

Sein sprøyting:

Preparat:

Fusarium

Siltra Xpro eller Proline

SAMVIRKE

#04 2020

55

PLANTEVERN

AKTUELLE SOPPMIDDEL I BYGG: Tidlig sprøyting:

Preparat:

Stråknekker), Mjøldogg

Proline, Talius, Forbel

Strekking til akset er framme:

Preparat:

Grå øyeflekk, Byggbrunflekk, Mjøldogg, Rust

Delaro Plus Pack, Delaro, Proline + Delaro, Siltra Xpro, Comet Pro + Proline

Spragleflekk, Byggbrunflekk, Rust

Siltra Xpro, Aviator Xpro, Delaro Plus Pack, Delaro, Elatus Era,Comet Pro + Proline

Sein sprøyting:

Preparat:

Fusarium

Proline, Siltra Xpro

behandling i bygg. Spragleflekken kommer seint, og skal man sprøyte en gang mot sopp i bygg, bør denne sprøytinga gjøres så seint om mulig, rundt eller rett etter skyting. Det relativt nye midlet, Siltra Xpro har god virkning mot spragleflekk. En sein sprøyting holder flaggbladet reint lengst mulig, og hele bladflata er i stand til å produsere og fylle kornene i den viktige vekstperioden.

Ved sterkt smittepress tidlig, kan det være aktuelt med to gangers behandling også i bygg.

AKTUELLE SOPPMIDDEL I HAVRE: Fra strekking til flaggbladet er ute:

Preparat:

Havrebrunflekk, Havrebladseptoria, Mjøldogg, Kronrust

Delaro, Delaro Plus Pack, Siltra/Aviator, Comet Pro + Proline

Når støvbærerne er synlig:

Preparat:

Fusarium

Proline, Siltra Xpro Bygg Av byggsortene er som regel seksradssortene svakere enn torads-­sortene.

Hovedutfordringen i bygg har lenge vært grå øyeflekk og byggbrunflekk, men de seinere åra har spragleflekk blitt et større problem. Normalt holder det med en

Havre Havre er sett på som den mest nøysomme kornarten, både med tanke på pH-krav, og sjukdommer.

I t­ ypiske «sopp-år» er det likevel avlings­forskjeller mellom ubehandla og behandla havre. Og er det ­utsikter for fusariumangrep i blomstringa ­(fuktig og relativt varmt), bør havren også sprøytes. Denne sprøytinga har ikke avlingseffekt, men kan redusere ­DON-mengden med 30–50 prosent.

Tekst: Eva Pauline Hedegart, fagrådgiver korn og plantekultur

Gjør ditt for å unngå resistent sopp PRODUKT

STROBILURIN

Comet Pro

Pyraklostrobin

Proline

TRIAZOL

SDHI

ANNET

Protiokonazol

Delaro

Trifloksystrobin

Protiokonazol

Delaro Plus Pack

Trifloksystrobin

Protiokonazol

Fluopyram

Aviator Xpro

Protiokonazol

Biksafen

Siltra Xpro

Protiokonazol

Biksafen

Elatus Era

Protiokonazol

Solatenol

For å forebygge utvikling av r­ esistens anbefales det at man ikke bruker ­produkter med kun èn virkemekanisme alene. Unntaket er Proline mot fusarium under blomstring. De fleste av p ­ roduktene som er tilgjengelige på markedet har ­innebygget resistensstrategi med to aktive stoffer. Husk imidlertid at begge stoffene må virke på samme sjukdom for at det er en reell resistensforebygging.

Forbel

Fenpropimorf

Talius

Prokvinazid

56

SAMVIRKE

#04 2020

I likhet med ugras og bakterier, kan også sopp utvikle resistens.

Tabellen til høyre viser hvilke ­produkter som er på markedet, hvilke aktive ­stoffer de inneholder og hva slags virknings­ mekanismer de har.

JOHN DEERE 6M

DEN ALLSIDIGE TRAKTOREN

JDLink og AutoTrac Ready

KJØP 6-SYLINDRET 6M – FÅ UTSTYRSPAKKE TIL 100 000,- MED PÅ KJØPET * UTSTYRSPAKKE • Hyttefjæring

• Luftfjæret Premium sete med demping sideveis og auto vektjustering • 360 graders LED arbeidsbelysning

• • • •

3 el-betjente hydraulikkuttak JDLink AutoTrac Ready 650/65R38 540/65R28 Trelleborg

*Gjelder modellene 6155M, 6175M, 6195M (fra 172-216 hk)

Tlf 72 50 50 50 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2020

57

PLANTEVERN

Tre nye midler i kampen mot tørråte i potet I år er to nye midler mot tørråte godkjent, Cymbal og Proxanil.

I tillegg er det gitt dispensasjon for bruk av Infinito.

T

ørråtesmitte oppstår gjerne når første sprøyting starter for seint, eller når det er for lange opphold under vanskelige forhold. Med den høsten vi hadde i fjor og mild vinter kan en forvente en del tørråtesmitte både i jord og på settepotetene.

Symptomer og skadevirkninger Tørråte spres i fuktig vær. Det går ­mellom tre og ti dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. De starter som vasstrukne streker som utvider seg til gråbrune flekker, ofte med en lysere kant mot friskt vev. I fuktige perioder dannes det et hvitt belegg på undersiden av bladene i ytterkantene av flekkene, dette er sporebærere med sporer.

I gråvær overlever sporene spredning innen åkeren, men også til nye åkrer.

Hvis bladene er våte, etableres det nye angrep. De mest vanlige sortene har liten motstandskraft mot tørråte. Uten tiltak vil tørråten klare å ødelegge åkeren på to til tre uker når det er varmt og fuktig vær. Selv ved svake angrep på riset kan potetknollene infiseres i veksttida og ved høsting. Råten utvikles videre på lager.

Tørråteangrep i en åker kan redusere både avlingsmengden og kvaliteten betydelig.

Tidspunkt for bekjempelse Været har stor betydning for om det blir tørråteangrep eller ikke, det er derfor laget værbaserte varslingsmodeller for når det er behov for å sette inn tiltak.

I tillegg gjør Norsk Landbruksrådgiving (NLR) systematiske observasjoner for å finne tidlige angrep. Kontakt lokal rådgiver og følg med på varsler på www.vips-landbruk.no for å få hjelp til å vurdere når det er behov for tiltak.

Det er svært vanskelig å stoppe et

58

SAMVIRKE

#04 2020

e­ tablert tørråteangrep hvis ikke det blir tørrvær. Derfor må man basere tørråtekontrollen på forebyggende sprøyting.

Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man bør sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Nye midler NLR med flere har jobbet for å få tilgang til flere midler i potetproduksjonen, og det siste er at tørråtemiddelet Infinito er godkjent på dispensasjon i år. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de nye midlene og når de kan brukes.

Proxanil Proxanil inneholder to aktive stoffer. Det ene, propamokarb (del av ­Consento), er systemisk og transporteres til ny tilvekst. Det andre, cymoxanil (Cymbal), er et kontaktmiddel med l­ okalsystemisk virkning. Kombinasjonene av de to ­stoffene sikrer en god virkning og motvirker resistens. Ny tilvekst av potetriset vil beskyttes, og spirende soppsporer vil drepes. Proxanil har opptil ca. 48 timers kurativ effekt. Proxanil skal blandes med andre tørråtemidler for å sikre en bedre forebyggende virkning. Bruk da 150–200 ml Proxanil + en redusert dose av ­Ranman Top/Revus. Ved tørråte i ­åkeren (stoppsprøyting) brukes full dose (200 ml) Proxanil og Ranman Top samt en

Cymbal 45 Cymbal 45 inneholder det kontaktvirkende og lokalsystemiske aktivstoffet, cymoxanil. Cymbal har ikke ­tilstrekkelig langtidsvirkning i seg selv, og skal derfor brukes i blanding med andre tørråtemidler. I de første 24 timer etter smittespredning dreper Cymbal soppsporene umiddelbart etter at de har spirt (kurativ virkning).

Cymbal forsterker virkningen mot infeksjoner som nettopp er skjedd (men enda ikke synlig). Cymbal brukes i et sprøyteprogram i blanding med andre produkter - særlig når smittetrykket er høyt, eller når det planlagte sprøyte­ intervall ikke kan holdes. Dosering er 25 gram per dekar i 20-30 liter vann i blanding med andre midler mot tørrråte. Maksimalt seks behandlinger per sesong fra potetrisene er ca. 15 cm høye.

Behandlingsfristen er sju dager. Regnfast etter to timer, 10 meter buffersone mot overflatevann.

GRÅBRUNE FLEKKER: Tørråte sees som gråbrune flekker med lysere kant mot friskt vev.

Foto: Ragnhild Nærstad.

KOSTBAR SYKDOM: Med den høsten vi hadde i fjor og mild vinter kan en forvente en del tørråtesmitte både i jord og på settepotetene.

Tørråte reduserer både avlingsmengden og kvaliteten. Foto: Jon Olav Forbord.

oppfølgende sprøyting 3-4 dager s­ enere med Cymbal + Ranman Top/­Revus.

Infinito har ikke krav til buffersone, kun avstandskrav til vann på fem meter.

Proxanil har 14 dagers behandlingsfrist.

Maksimalt seks behandlinger per vekstsesong. Det er viktig at hele bladmassen dekkes med sprøytevæske. Regnfast etter to timer, 10 meter buffersone mot overflatevann.

Tørråtestrategier Ved første eller andre tørråtesprøyting er det anbefalt å bruke Ridomil Gold MZ Pepite for å ta eventuell primærsmitte i settepotetene. Om en bruker dette ved første eller andre sprøyting, avhenger av hvor jevnt potetene spirer, og hvor tidlig du starter sprøytingen. I en jevntspirende åker er det mer aktuelt å bruke Ridomil ved første sprøyting, enn i en sort med ujevn spiring, hvor de tregeste plantene bør ha nok bladareal til å ta opp den systemiske delen i Ridomil Gold MZ Pepite. Ut fra den informasjonen vi har i dag vil 2020 trolig være siste året for salg og bruk.

Infinito Infinito er godkjent på ­dispensasjon fra 2. mai til 30. september 2020.

Infinito inneholder to aktive stoffer – ­fluopicolide (nytt) og propamorcarb (samme som i Proxanil og Consento), og er dermed både forebyggende og ­kurativ.

Infinito kan brukes hele behandlings­ intervallet, men er svært aktuell å bruke ved høyt smittepress eller når man tror at man kanskje har fått smitte i åkeren.

I norske forsøk har behandling to dager etter infeksjon fortsatt gitt god virkning.

Det anbefales i tillegg at man behandler med Infinito to ganger etter hverandre i sesongen der det er størst vekst, normalt i slutten av juli/begynnelsen av august.

Dette for å få maksimalt ut av den sporehemmende virkningen for å beskytte knollene. Ved tre behandlinger er dosen 160 ml per dekar, eller en kan bruke 120 ml ved fire behandlinger. Intervall sju til ti dager. Middelet er regnfast etter én time. Behandlingsfristen er sju dager.

Videre i sesongen kan en veksle med Revus og Ranman Top som forebyggende sprøytinger før varsel. Revus og ­Ranman Top beskytter riset i sju til ti dager avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad, bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter, og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke et kurativt middel, som Infinito eller Cymbal i blanding med Revus/­ Ranman Top.

Proxanil + Revus/Ranman Top eller Infinito brukes i perioder med sterkt smittepress og hvor en har sett tørråte i åkeren. Den/de siste forebyggende sprøytingen bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at ­knollene blir smittet ved opptak. Det er også ­aktuelt å bruke Ranman Top sammen med risdreping.

Har man sorter som er utsatt for tørr­ flekksjuke bytter en ut Revus/Ranman med Revus Top. Revus Top inneholder i tillegg til mandipropamid (samme som i Revus) også difenokonazol som ­virker mot sykdommer forårsaket av ekte sopper. Det anbefales derfor å bruke Revus Top ved 2. og 4. tørråtesprøyting eller å tilsette Amistar ved to av tørråte­ sprøytingene.

Nedsviingsmidler Gozai til nedsviing av potetriset er tillatt på dispensasjon i år (fra 11. juni til 9. oktober). Doseringen er 80 ml + 150 ml Renol/Mero per dekar, maks to gangers behandling. I skrivende stund venter vi fortsatt på vedtak på Spotlight Plus.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern

SAMVIRKE

#04 2020

59

HAGE

Nelson Garden løfter hagesatsingen – Tidlig vår har gitt oss en god start på året, sier administrerende direktør Martin Borgström i Nelson Garden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

K

jøpet av Nelson Garden i Sverige gir Felleskjøpets hagesatsing i forbrukermarkedet et betydelig løft.

Nelson Garden og Nordic Garden ble i løpet av fjoråret slått sammen i én organisasjon, men salgsvirksomheten baseres videre på Nelson Garden som varemerke. Samlet omsetning for de to selskapene er ventet å passere 450 millioner kroner i 2020.

– Spesiell!, svarer administrerende direktør Martin Borgström i Nelson Garden når vi spør hvordan våren 2020 har vært. Likevel mener han selskapet har kommet greit ut av det.

– Da koronasituasjonen oppsto, handlet vi raskt. De ansattes helse er viktigst, og vi var tydelige på bruk av hjemmekontor

og hjalp folk med vettuge løsninger.

Erfaringen er at det fungerer å jobbe hjemmefra og holde avstand, sier han.

Tidlig og god start – Været spiller alltid inn på Nelson Gardens virksomhet og vi har hatt gunstige forhold denne våren. Det har vært en fantastisk start. Vi kom tidlig i gang, noe som er svært viktig for oss.

Våren er høysesong og det ville vært vanskelig å hente inn igjen en dårlig start. Nå ser jeg lyst på 2020. Det er selvsagt spennende hvordan koronasituasjonen utvikler seg, men vi er blant de selskapene som til tross for epidemien kan satse og investere for økt aktivitet i år og neste år, sier Borgström.

Nelson Garden omsatte for 270 millioner NOK de fire første månedene i år.

Det er 60 millioner mer enn samme periode i fjor. Borgström tror at selskapet med en så god start vil nå sine økonomiske mål for året.

Entreprenørånd Nelson Garden ble etablert som en familieeid frøprodusent helt tilbake i 1933. Først på 1980-tallet ble det et aksjeselskap og virksomheten ble utvidet. I 1996 etablerte de seg i Norge med base i Bergen. Utover 2000-tallet ble Nelson Garden et komplett nordisk selskap med etableringer i Finland og Danmark.

– Vi har mye tradisjon og kompetanse.

Vi har hatt en fantastisk organisasjon med personell som har drevet utviklingen innen hagesegmentet med høy kvalitet på produktene og bra løsninger for kundene. Det har hele tiden vært ambisjoner om å vokse. Det har alltid vært en entreprenørånd i selskapet med vekt på produktutvikling og et sterkt engasjement for å bygge varemerket Nelson Garden, sier Borgström.

Selv kom han fra Alfa Laval til Nelson Garden i 2008, ble medeier et par år senere og administrerende direktør fra 2014. Også han solgte seg ut da Felleskjøpet Agri kjøpte selskapet.

– Det er fantastisk å få tillit til å drive videre når man blir kjøpt opp, men det er jo også nyttig at det finnes kontinuitet i virksomheten, sier han.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Martin Borgstrøm i Nelson Garden

60

SAMVIRKE

#04 2020

VIL DYRKE SELV: At mange vil prøve seg på hjemmedyrking har ført til økt etterspørsel etter alt fra frø til minidrivhus.

Nordisk Hovedmålgruppen for Nelson Garden er private hageentusiaster. Distribusjons-

Nelson Garden Nelson Garden er etablert i Tingsryd, der man har både produksjon og lager. Her arbeider halvparten av de ca. 130 ansatte selskapet har i Norden. I høysesong rekrutteres ekstra personell. Selskapet har også lager i Karlshamn, ca. 40 km sør for Tingsryd.

kanalene er hagesentre, dagligvarehandelen, bygghandelen og aktører på nett.

lett å få øye på forskjeller ved et kjapt blikk på virksomhetene, men graver en litt dypere, finnes det kulturforskjeller.

– Hagesegmentet har vokst i takt med den sterkt økende interessen for å dyrke selv, koplet sammen med trender som miljø, helse og livsstil. Flere kjeder opptrer nordisk, noe som skaper gode forutsetninger for Nelson Garden som nordisk aktør, sier Borgström.

– Sammenligner en Sverige, Norge, Danmark og Finland er det herlige forskjeller, og det gjør det til et fantastisk miljø å jobbe i. Slik sett er det positivt at vi fortsatt har et norsk selgerkorps i Norge og et svensk i Sverige, for relasjonsskapende virksomhet er viktig i de ulike markedene. Vi forsøker å finne nordiske løsninger så langt det går, hvilke sortiment som fungerer i hele Norden, men også lokale tilpasninger, sier Borgström, og viser til at det i tillegg til markedsforskjeller, også er ulike lover og regler å forholde seg til.

Rett type eier – Når vi nå er blitt en del av Felleskjøpet og er slått sammen med Nordic Garden, ser jeg dette som en og samme virksomhet. Nordic og Nelson kompletterer hverandre utrolig bra når det gjelder sortiment. Den største varegruppen for Nelson Garden er frø og alt tilbehør rundt dyrking til hjemmebruk, og vi har egen produksjon av frø, grasfrø, fuglemat o.l. Vi er også store innen jord- og markprodukter tett opp til Nordic Gardendelen. Jeg føler vi til sammen utgjør en kraftig motor med muligheter til fortsatt vekst i Norden, sier Borgström.

– Hvordan har det vært å få Felleskjøpet som eier?

– For Nelson Gardens del har det vært en veldig bra og stor forandring. Vi som har jobbet en stund i Nelson liker koplingen til landbruket og bonden som eier. Det var på sett og vis der det startet. For meg som deleier føltes Felleskjøpet som rett type eier framover. Dette er et eksempel på konsolideringen i bransjen og skaper forutsetninger for vekst, sier Borgström.

Forskjeller Borgström sier at det kanskje ikke er så

Utenfor Norden Tidligere i år lanserte Nelson Garden planer for videre satsing i Europa og ikke minst en stor satsing på digital handel internasjonalt.

– Vi har veldig høye ambisjoner. I Europa vil vi arbeide gjennom tre kanaler. Vi starter vår egen e-handel direkte mot forbrukerne, vi går via detaljhandel, og vi går tettere på noen av de store nettselskapene som Amazon. Vi har håndplukket et team som jobber med å kunne starte opp for fullt høsten 2020, forteller Borgström.

De første stegene tas mot Tyskland og Polen. Nelson Garden har utstyrt emballasjen med tysk, polsk, engelsk og nederlandsk språk, og vil gå videre når de har høstet erfaringer i de første markedene. Borgström legger vekt på at Nelson Garden eier sitt eget varemerke

og kan tilby hele bredden av produkter innen hagesegmentet, i motsetning til mange europeiske aktører som ofte er sterke innenfor bare én kategori som enten frø eller jord/gjødsel.

Digital verden I den digitale satsingen tenkes det også utenfor Europa.

– Vi ser hvor trendene går og under koronakrisen har e-handelen vokst ytterligere. Kolleger i Europa kan vise til en vekst på 100–300 prosent, sier Borgström, som tror på Nelson Gardens nordiske forankring som et springbrett internasjonalt.

– Det ligger sterke verdier i vår nordiske livstil med ren luft og miljø, ikke minst blant kinesere med en viss kjøpekraft.

Kineserne er blant annet interessert i våre jordprodukter. Man kan knapt tenke seg noen renere plass på jorden for denne produksjonen enn Nordic Gardens fabrikk på Andøya, sier han.

Nelson Garden har i samarbeid med en kinesisk partner opprettet et selskap i Shanghai, og har også samarbeid med et universitet i Beijing som har koplinger til landbruk. Etableringen i Kina skulle vært signert av partene i Felleskjøpets lokaler i Lillestrøm i mars, men ble ikke noe av på grunn av koronasituasjonen.

Borgström sammenligner den digitale satsingen med en start up-virksomhet.

– Det er en gründerånd i dette. Vi ser et enormt potensial, men vi må bygge alt fra scratch og det vil naturligvis ta tid, sier han.

SAMVIRKE

#04 2020

61

HAGE

TRAVEL JORDPAKKER: Christian Kjøniksen pakker jordprodukter for fullt hos Nordic Garden i Lågendalen.

Travel jordpakker i Lågendalen Hos Nordic Garden i Steinsholt blandes og ­pakkes det jordprodukter for fullt.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

E

n tidlig og mild vår som starta i mars og mange ­hjemmeværende med stor tiltakslyst i både påska og maidagene, skaper rekordstor aktivitet på Berganmoen i Steinsholt i Vestfold. Der har Nordic Garden sin største jordfabrikk med 24 ansatte.

Selskapet er eid av Felleskjøpet Agri AS, gjennom holdingselskapet Grønt AS, hvor Felleskjøpet Rogaland Agder eier 10,5 prosent.

– Vi pleier å produsere mye til lager utenom sesong, og så frigjøre ansatte i blanderiet til å laste og plukke varer i hagesesongen. Men det går ikke i år.

Etterspørselen er enorm, og vi må pakke for fullt mens vi leverer ut så godt vi kan, sier operasjonsleder Christian Kjøniksen i Nordic Garden. Et problem er imidlertid råvaretilgangen.

Fra biprodukt til dyrkingsmedium - Vi tar alt vi får av hagekompost og parkavfall fra Vestfold og Telemark. Det blir kompostert på et anlegg i L ­ arvik.

Vi er også i kontakt med mange andre ­leverandører som ønsker at vi skal ta imot biprodukter fra dem. Vi ø ­ nsker å finne synergier, men vi er også ­avhengige av rene varer som kan inngå i reseptene våre over en lengre periode,

62

SAMVIRKE

#04 2020

sier Kjøniksen. – Kundene vil ikke ha tungmetaller, smittestoffer, ugrasfrø eller glassbiter i blomsterjorda.

Husdyrgjødsla fra storfe eller fjørfe som brukes i jorda er derfor tørket, varme­ behandlet og pelletert på forhånd.

Komposten fra Larvik, torv fra Disenå og Magnor, bark fra Bergene Holm, steinmjøl fra Larvikitt, sand, kalk og andre mineraler er ingredienser som siktes og blandes med hjullaster og ­gjødselspreder. Den nyblanda ­jorda ligger og godgjør seg under tak i flere uker før den fylles på sekker. ­Produktene fra Nordic Garden finnes i ulike ­blandinger med og uten torv. Du finner disse på Felleskjøpet, Plantasjen, Europris, i byggebutikken og på ulike hagesentre.

En del blir også solgt i bulk til entreprenører. Fabrikken sekker også prydbark, sanitærbark, hage-leca og kompost for andre, for eksempel hagekompost fra Oslo, som selges om Tigerjord.

I tillegg til fabrikken i Vestfold, har Nordic Garden også åtte ansatte i Disenå og to på Namdalseidet. Andøytorv med sju ansatte er 80 prosent eid av Nordic Garden, som også eier halvparten av Jordfabrikken i Verdal, som behandler restprodukter i Trøndelag. – Flere fabrikker rundt om i landet reduserer

transporten, sier Kjøniksen. Gjennom Nordic Garden strømmer det rundt ca.

300 000 kubikkmeter masse i året, eller ca. 10–15 trailerlass inn og ut hver dag.

TORV: Torven finfordeles og siktes før den blir en del av plantejorda.

Vi har Bauer og Ocmis på lager for omgående levering!

SAMVIRKE

#04 2020

63

STORT OG SMÅTT

Ekstra debattmøte etter årsmøtet Etter at Felleskjøpet Agri for første gang i ­historien avholdt heldigitalt årsmøte, ønsket de tillitsvalgte seg mer tid til spørsmål og debatt.

E

n måned etter årsmøtet ble det derfor arrangert et oppfølgings­ møte hvor regionrådslederne fikk god tid til å stille styret og administrasjonen spørsmålene de brant inne med. Spørsmålene omfattet alt fra digitale satsinger og ­konsekvensene av korona til avdelingsstruktur og Felleskjøpets kornsatsing.

Andreas O.Ledsaak var en av de tillitsvalgte som synes det var satt av for lite tid til spørsmål og svar på årsmøtet. Han satte derfor stor pris på at det kom et oppfølgingsmøte såpass kort tid etter årsmøtet.

- Det var meget bra gjennomført møte med tydelig møteledelse. Alle fikk lese opp sine spørsmål etter tur, slik at vi ­unngikk kaos. Svarene var godt forberedt og jeg lærte mye, sier Ledsaak.

- Godt samarbeid med medlemmene og eierne våre er en forutsetning for at Felleskjøpet Agri skal utvikle seg best mulig som organisasjon. Da vi fikk signaler om at de tillitsvalgte satt med ubesvarte spørsmål etter årsmøtet, tok vi initiativ til dette møtet. Åpenhet og tett samarbeid med de tillitsvalgte er et ­område vi prioriterer høyt, sier medlemsdirektør Vegard Braate.

Ny avdeling i Sørkjosen 4. juni kunne endelig ansatte ved avdelingen i Sørkjosen ønske kundene velkommen til ny og større butikk.

- Butikken er blitt dobbelt så stor, så nå blir det både større plass og utvidet sortiment. Både ansatte og medlemmene synes dette er fryktelig stas, for det har vært en lang prosess, forteller butikksjef Øystein Mortensen.

64

SAMVIRKE

#04 2020

DEBATTMØTE: Styreleder Anne Jødahl Skuterud og administrasjonen ved konstituert konsernsjef Terje Johansen, direktør medlem Vegard Braate og direktør landbruk Trond Fidje med flere fra konsernledelsen på Skype svarte på spørsmål fra de regiontillitsvalgte i lydstudioet i Lillestrøm.

Hvordan kan medlems­ arbeidet bli bedre?

Felleskjøpet Agri har god erfaring med å etablere referansegrupper bestående av bønder når viktige beslutninger skal tas i organisasjonen. Nå er det etablert en referansegruppe som skal se på hvordan Felleskjøpet best kan sam­arbeide medlemmene. Referansegruppa skal blant annet gi innspill på hvordan kretsmøter og årsmøter bør organiseres og hvordan Felleskjøpet mest mulig effektivt skal kommunisere med medlemmene ­gjennom året.

Gjøvik Hagesenter AS legges ned Gjøvik Hagesenter AS ble kjøpt av Felleskjøpet i 2018 og har siden den gang vært drevet som et frittstående hagesenter. ­Etter snart tre års drift er det ikke oppnådd den lønnsomheten som er nødvendig for å drifte videre.

Granngården med spa for kjæledyr Felleskjøpets svenske datterselskap Granngården feirer 140 år i år, men på tross av sin høye alder, har ikke kjeden sluttet å tenke nytt for å trekke flere kunder til ­butikkene.

Denne våren har Granngården åpnet sin første butikk som tilbyr tjenester for kjæledyr. I et studio inne i butikken tilbys blant annet pelstrimming, ­sjamponering og kloklipping for firbeinte.

Felleskjøpet kjøpte Gjøvik ­Hagesenter AS som et ledd i en satsing på flere frittstående hagesenter. Målet var å bygge opp en kjede på siden av den vanlige butikkdriften som skulle konkurrere i markedet for hus og hage.

- Ambisjonen var å bygge opp en kjede med rundt ti slike hagesenter for å skape fordeler innen drift, innkjøp og markedsføring. Siden kjøpet av Gjøvik Hagesenter har markedet endret seg, og vi har valgt å prioritere hagesenter tilknyttet våre eksisterende butikker for å skape merverdi for bonde og ­for­bruker som er faste kunder. Derfor avvikler vi nå Gjøvik Hagesenter og satser videre innen hagemarkedet gjennom eksisterende Felleskjøpet­ butikker, sier Petter Hagfors, ­forretningsutvikler Detaljhandel.

Felleskjøpet har de siste tre årene åpnet rundt 40 hagesenter av ­forskjellig størrelse i tilknytning til sine egne ­butikker. Satsingen har vært v ­ ellykket og bidrar til økt kundestrøm i ­butikkene.

Ny avdeling i Balsfjord Felleskjøpets nye avdeling på ­Storsteinnes i Balsfjord i Troms ble åpnet 7. mai.

I tillegg til stor og flott butikk med større vareutvalg tilpasset lokale gård­brukere, har ­avdelingen fått 400 k ­ vadratmeter verksted, hvor det blant annet skal gjennomføres periodisk kjøretøyskontroll. Tidligere var verkstedet på Finnsnes, men dette ble vedtatt flyttet til Storsteinnes i forbindelse med oppgraderingen. 15 ansatte vil ha arbeidsplassen sin på den nye avdelingen på Storsteinnes.

SAMVIRKE

#04 2020

65

LANDBRUKSJUSS

Advokatens beste råd til bonden som byggherre Mislykkede byggeprosjekter på gården kan føre til kostnadsoverskridelser, økonomiske tap og rettssaker. Dette er advokat Mauritz Aarskogs beste råd til deg som skal inngå kontrakt med entreprenør.

spondanse i tilknytning til byggeprosjektet, bør det brukes et klart og enkelt språk. Bonden bør ikke akseptere at det brukes ord og begreper han ikke forstår. Prisopplysninger er særlig viktig.

Dersom bonden ikke er helt sikker på om entreprenørens prisopplysninger er endelig forpliktende bør dette spørsmålet avklares. Dersom opplysninger om pris ikke er endelig bindende skal entreprenøren som utgangspunkt foreta avregning som regningsarbeid.

Det innebærer at det for beregning av entreprenørens godtgjørelse skal legges til grunn forbrukt arbeidstid og materiell med påslag. Det kan medføre overraskelser.

Lag lister De enkelte kontraktsdokumentene bør listes opp. Entreprisekontrakter består ofte av mange dokumenter, som referater, e-poster og tegninger. Det kan oppstå motstrid mellom de enkelte dokumentene. Slik motstrid kan løses ved at kontraktsdokumentene listes opp i en rangordnet rekkefølge. Dersom det er benyttet rådgivende ingeniør eller arkitekt til å utarbeide forprosjekter bør det også framgå tydelig om entreprenøren skal overta ansvar for eventuelle feil i disse dokumentene.

VIKTIG MED KONTRAKTER: Gode kontrakter med entreprenører er svært viktig for å unngå problemer når du skal bygge nytt fjøs eller driftsbygning. Foto: Camilla Mellemstrand.

D

et er få bønder som har særlig erfaring som byggherre. Derfor er det tryggest å velge en totalentreprisekontrakt. Det finnes standard for kontrakter om totalentreprise. Slike standarder bør benyttes.

Fordelen med totalentreprisekontrakt er at bonden slipper å måtte samordne de enkelte entreprenørene. Bonden kan da også være tryggere på at alt er med i leveransen. Ulempen er at totalentreprise vanligvis vil koste mer enn om bonden som byggherre deler opp prosjektet i flere kontrakter. Også dersom bonden velger å dele opp prosjektet i flere kontrakter med henholdsvis rådgivende ingeniør og de enkelte entreprenørene finnes det standardkontrakter som det anbefales å bruke. Standard-

66

SAMVIRKE

#04 2020

kontraktene sikrer partene balanserte reguleringer. Det er ikke uvanlig at entreprenører ønsker at egne vilkår skal gjelde i stedet for bestemmelser i standardkontrakter. Som utgangspunkt bør bonden være skeptisk til dette.

Ved å akseptere endring av standardkontraktens reguleringer vil man i større grad risikere utilsiktede konsekvenser.

Bruk byggblanketter Byggblanketter følger med standardkontraktene. Disse byggblankettene bør fylles ut og brukes som kontraktsdokumenter. Byggblankettene dekker forhold som erfaringsmessig er av sentral betydning i byggeprosjekter og bidrar derfor til å sikre betryggende regulering.

Ved utfylling av byggblankettene og ved føring av referater og øvrig korre-

Sett frister Frister og framdrift kan være viktig i byggeprosjekter. Det bør derfor avtales konkrete frister knyttet til for eksempel igangsetting og ferdigstillelse. Videre bør det også utarbeides en framdriftsplan for hele byggeprosjektet. I den forbindelse bør det framgå tydelig om framdriftsplanen er bindende eller bare veiledende.

Det vil bidra til å klargjøre ansvaret for samordning av entreprenørene og for framdriften i prosjektet.

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter pålegger bonden som byggherre (tiltakshaver) en rekke forpliktelser som blir håndhevet av kommunen. Disse forpliktelsene bør man være oppmerksom på og følge opp.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS

BRUKTMARKED

TIL SALGS 1980/90 talls traktorredskap selges.

Fjørharv bredde 2,80 m, 2 skjærs plog m/utløser, rulleharv, forhøster, vossekasse, høysvans roterende møkkspreder, en skjærs plog, sidevenderive. Låven inneholder også diverse gammel hesteredskap. Kontakt Jan Arild, tlf. 905 21 507 (Valdres) Betongsag GS 10 gulvsag selges kr 16 000. 7,5 kw motor, skjærer 40 cm tykk betong.

Kontakt Svein, tlf. 907 42 461 1 stk Berge Grasfordeler med El-Drift og styring for silo opp til 6m diameter selges grunnet opphør. Topp stand.

Pris diskuteres. Kontakt Henrik, tlf. 908 47 035 (Trøndelag)

ØNSKES KJØPT Midi Gejs selvgående vanningsvogn kjøpes, også interessert i defekt/ delevogn. Annen selvgående vanningsvogn (Donslund) kan også være av interesse. Kontakt Svein, tlf. 907 42 461 Timberjack eller John Deere skidder ønskes kjøpt, men andre er av interesse også. Kontakt Jan Arild, tlf. 970 98 325 Maskiner og redskap: Jeg er i­nteressert i å kjøpe treskere, rundballepresse, ­kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, Massey Fergusson, New Holland Fendt) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og ­redskap (­defekt motor, girkasse, autopower). Henter maskiner over hele landet, tlf. 968 10 381, e-post: tomek766@vp.pl

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

JOHN DEERE 6M

DEN ALLSIDIGE TRAKTOREN

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner)

UNNGÅ VALUTAØKNINGEN KONTAKT DIN LOKALE SALGSKONSULENT I DAG FOR ET GODT KJØP

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00) Tlf 72 50 50 50 www.felleskjopet.no

SLIPING AV KNIVER

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Spirit med brutal kapasitet

Ja takk, begge deler

Felleskjøpet og Østfoldkorn har bygget nytt kornanlegg med kapasitet på 26 000 tonn. side 6

Med ni meter brei såmaskin er Asbjørn Drillestad klar for faste kjørespor i kornåkeren. side 12

Slik opprettholder du høy melkeytelse samtidig som kyrne får gå på beite. side 52

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

ANG

Spirit med

brutal

kapasit Med ni meter et brei såma Drillestad klar for faste skin er Asbjø rn side 12 kjørespor i kornåkeren .

Ja takk

, begge

dele

Slik oppre r ttholder du samtidig som kyrne høy melkeytelse side 52 får gå på Juni 2020 beite.

115. ÅRG

115. ÅRGANG

Samvirke #04 Samvirk # e 04

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

Et kjempeløft for østfoldkornet

Et kjempelø ft for

østfoldk Felleskjøpe ornet kornanlegg t og Østfoldkorn har bygge med kapas side 6 t nytt itet på 26 000 tonn.

Juni 202

0

Brenner for utmarksbeite Brenn e r fo r utmark sbeite

For å gi flest mulig lam mulighet til å gå på utmarksbeite gir Ole Bjarne Hovland alle trillingsøyer fri tilgang på kraftfôr For å gi etter lamming. flest mu på utm lig lam ark muligh side 36 alle trilli sbeite gir Ole et til å ngsøye Bja rne Hov gå r fri tilga etter lam land ng på ming. kraftfô side r 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 19.08.2020

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#04 2020

67

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Raske grisinger og god smågrisoverlevelse Format Fødsel stimulerer til høye fødselsvekter og raske grisinger. Produktet bidrar med mye og næringsrik produksjon av råmelk, som gir mer robust smågris. I tillegg øker den magevolumet hos purka, noe som fører til bedre appetitt og høyere fôropptak etter grising.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

God smågrisoverlevelse

Visste du at Format Fødsel: • • • •

Forebygger forstoppelse Bedrer fruktbarheten Gir flere levendefødte Bidrar til høyt innhold av immunstoffer i råmelken