Samvirke 2 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#02 Februar 2021

Fleksibelt med tinder

Interessen for kultivatorer og harver er økende på Hedmarken. Erlend Ludvig Aarstad og Morten Jemblie synes tinderedskaper gir mer fleksibilitet i våronna. side 24

STRÅLENDE RESULTAT I 2020

KRAFTTAK MOT PLAST

LØNNSOMT FOKUS PÅ GROVFÔR

Felleskjøpet Agri og d ­ atterselskapene leverte solide resultater og økt ­omsetning i koronaåret.

Presser du rundballeplasten din i ­emballasjepresse tilbyr Felleskjøpet gratis henting og transport.

Godt grovfôr førte til lavere kraftfôr­ andel og bytte av kraftfôrslag for Aas samdrift på Toten.

side 7

side 16

side 30

Enkel fôring med lite svinn Formel Grov er en 12 mm pellets for tilleggsfôring av sau og ammeku ved overgang til beite. Med Formel Grov kan beitesesongen startes tidligere og gi bedre plass i fjøset i en hektisk periode.

97% fornøyde kunder

Våre kunder sier: • Enkel å fôre med • Redusert svinn • Veldig praktisk

Bestillingsfrist 12. april – for bestilling ring 72 50 50 50

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#02 Februar 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Fremgang gir handlingsrom

F

elleskjøpet har nylig lagt frem regnskapet for 2020. Vi har hatt stor fremgang gjennom fjoråret og økte omsetningen vår med over en milliard kroner. Drifts­ resultatet økte med 250 millioner kroner i 2020 mot året før og endte på 621,6 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 368,8 millioner kroner.

Det er selvsagt gledelig å kunne ­presentere gode tall, og spesielt når alle forretningsdivisjonene og datter­ selskapene våre forbedrer resultatene sine sammenlignet med fjoråret.

De ansatte i Felleskjøpet har lagt ned en formidabel innsats i fjor og vi er alle stolte over det vi har oppnådd. Den stoltheten håper jeg også deles av våre eiere. Det er samspillet med eierne som legger grunnlaget for at vi lykkes.

Derfor er det også godt å kunne foreslå for årsmøtet at 100 millioner kroner tilfaller medlemmene som etterbetaling, renter på individuell egenkapital og ny ­avsetning til individuell egenkapital.

Gode resultater gir motivasjon og engasjement internt i konsernet, men resultatene betyr mer enn det. Gode resultater gir Felleskjøpet som samvirke, og bonden som næringsdrivende i en av landets viktigste næringer, et handlings­ rom til å bygge et sterkere landbruk.

For det er de økonomiske resultatene vi sammen klarer å skape, som gir grunn­ laget for alle de investeringene vi skal gjøre de kommende årene.

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

16.02.2021

Felleskjøpet står foran store opp­ graderinger av våre kornanlegg og kraftfôrfabrikker. Dette er viktige investeringer for bonden som bidrar til å bedre vår felles konkurransekraft, og ikke minst til å gi det beste grunnlaget for å ivareta norske råvarer. Den totale rammen på disse investeringene strekker seg opp mot en milliard over de neste årene, og når resultatene våre er gode som i 2020 frigjør det kapital som gjør at vi kommer fortere i mål.

I tillegg til oppgraderinger av ­eksisterende industristruktur skal vi også utvikle konsernet videre i ­markeder som ligger tett på kjernevirksomheten vår. Det gir verdiskapning i flere ledd og mulighet til å dra veksler på ­kunnskapen vi allerede besitter. K ­ jæledyrsatsingen er et slikt eksempel. Vi har høy fag­ kompetanse og ­troverdighet som fôr­produsent, i tillegg til at vi eier hele verdikjeden fra produksjon til sluttsalg.

Dette utvikler vi nå videre sammen med blant annet selskapet D ­ yrekassen som vi nylig kjøpte. Økt salg av kjæledyr­ produkter gir direkte gevinst inn i konsernet, blant annet gjennom økt ­produksjon ved fabrikken vår på ­Vaksdal.

­ ompetansen internt i flere av våre k ­selskaper. Nelson Garden er et av selskapene som har gjort det svært godt i løpet av fjoråret og slik bidratt til ­konsernets gode resultater.

Det er slik vi skal utvikle Felleskjøpet i årene som kommer. Trygge kjerne­ virksomheten og gjøre ­nødvendige investeringer som betyr mye for bondens hverdag, samtidig som vi skal utvikle nye forretningsmuligheter i ­markeder som naturlig faller sammen med kunnskapen vi allerede besitter. Da vil vi fortsette å skape gode resultater for våre eiere.

Med ønsker om en god sesongstart når den tid kommer!

Terje Johansen

Et annet eksempel hvor vi har ­utviklet konsernets virksomhet er kjøpet av Nelson Garden, som er ledende i ­Norden på jord, frø, hage og ­dyrking. Et o ­ mråde hvor vi har naturlig ­troverdighet ­gjennom bondens kunnskap, og et marked hvor vi kan dra nytte av

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

28.04.2021

SAMVIRKE

#02 2021

3

INNHOLD

Godt grovfôr reduserte kraftfôrregningen

26

9

Demotraktor til 17-årsdagen

42

Våronn med tinder

Booster råmelka med erstatning

INNHOLD Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................5 Gjenvalg på Jødahl Skuterud............................................................................... 6 Rekordresultat i 2020..................................................................................................7 Smått og stort.................................................................................................................. 9 Bonden er den viktigste kunden...................................................................... 14 Nå henter Felleskjøpet plasten din................................................................ 16 Valgte slepeslangeanlegg..................................................................................... 18 Tren på elektronikken før våronna.................................................................. 21 Derfor velger de tinde-redskap........................................................................ 24 Først med ny Kverneland-plog..........................................................................27 Årets unge bønder: Ser fram til våronna.................................................. 28 Godt grovfôr endra fôrrasjonen....................................................................... 30 Lykkes med Formel Linnea.................................................................................. 34 Takler grovfôrmangel med grovfôrerstatter.......................................... 36 Ysta fram 15 arbeidsplasser................................................................................ 38 Booster råmelka........................................................................................................... 42 Riktig fôring gir lønnsomme lam..................................................................... 44 Jakten på perfekt pellets.......................................................................................47

4

SAMVIRKE

#02 2021

30

44

Riktig fôring gir lønnsomme lam

FK-butikken blir BondeKompaniet 21 FK-butikker i Rogaland, Agder og Vestland skifter navn.

Felleskjøpet Rogaland Agder har endret navn på de 21 butikkene sine. Nå heter de BondeKompaniet. Hovedårsaken til navnbyttet er at FKRA sine butikker ofte ble forvekslet med Felleskjøpet Agri sine butikker, noe som førte til misforståelser og dårlige kundeopplevelser.

- Det er en tid for alt, og i vår digitale tidsalder der mer og mer blir handlet på nett, så opplever vi ofte misforståelser i forhold til butikker og navn. Vi må bygge en tydeligere identitet og har derfor bestemt oss for å skifte navn på både de fysiske butikkene og nettbutikken vår, sier maskindirektør i FKRA, Einar Bent Jensen på BondeKompaniets Facebook­ profil. Den offisielle åpningen av nye butikker med nytt navn er 10. mars.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Kretsmøtene er vår sjanse til å bli hørt TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Sigbjørn Aurland Bosted: Arneberg, Solør, Innlandet Drift: Kornproduksjon på 2500 dekar. Én konsesjon ­slaktekylling.

Eier 50 prosent av Solør-biff, en ammeku-samdrift med 100 kalvinger på charolais, limousin og simmental.

Hva slags forhold har du til Felleskjøpet?

I tillegg til å være distriktsrådsleder, er jeg totalkunde. Jeg kjøper alt kraftfôret og alle driftsmidler der.

Jeg har godt forhold til verkstedet på Flisa og er ofte innom butikken på Flisa eller i Grue. Jeg leverer også alt kornet mitt til F ­ elleskjøpet.

Jeg har egen korntørke, så jeg er ikke avhengig av å levere på det lokale mottaket i sesongen. Felles­ kjøpet henter når det passer dem og kjører vanligvis til Stange eller Kambo.

Hva kan Felleskjøpet gjøre for å bli en enda bedre partner for bonden?

Jeg er veldig fornøyd med ­Felles­kjøpet på de fleste områder, men det finnes et forbedrings­ potensial når det gjelder salg og oppfølging av korntørker og annen innendørs­mekanisering.

– Skal vi utvikle Felleskjøpet Agri til det beste for bonden, er det viktig at flest mulig ­medlemmer møter opp på kretsmøtene.

Kretsmøtene er vår viktigste mulighet til å bli hørt, sier distriktsrådsleder Sigbjørn Aurland.

Tekst: Camilla Mellemstrand

E

tter to år som tillitsvalgt har kornprodusent, ammekubonde og kyllingprodusent Sigbjørn Aurland fått mye mer innsikt i hva som rører seg i Felles­ kjøpet. Denne innsikten unner han flest mulig andre medlemmer å få også.

- Ved å gå på kretsmøte blir du bedre opplyst om både de store strategiske valgene som gjøres i selskapet og om problemstillinger som er mer lokale.

Felleskjøpet Agri er vårt selskap. Jo mer vi vet om drifta av selskapet og ­tingenes tilstand, jo bedre rustet er vi til å mene noe om utviklingen. Det er også vår mulighet til å bli hørt. Alt som sies på et kretsmøte blir skrevet i et referat og svart ut av rette vedkommende, sier Aurland.

Nyttig nips Ifølge Aurland er det noen spørsmål som alltid dukker opp på kretsmøtene i hans område. Det ene er kornpriser, det andre er sortimentet i FK-butikkene.

- Folk kan bli irritert hvis akkurat den plogspissen de trenger ikke er ­tilgjengelig, mens butikken flyter over av nips. Kretsmøtene kan være en god anledning til å få luftet slike frustrasjoner og samtidig få økt forståelse for at nipsen de irriterer seg over, faktisk bidrar til god lønnsomhet og dermed penger som kan investeres i kjernevirksomhet som kommer bonden til gode, sier Aurland.

Få med de yngre Han er spesielt opptatt av å få med yngre medlemmer til kretsmøtene. De eldre bøndene blir oppfordret til å ta med seg neste generasjon.

- Vi trenger nye krefter og vi trenger at de unge også støtter opp om samvirke­ tankegangen. Det er ikke sikkert Felles­ kjøpet er billigst på innsatsfaktorer eller betaler mest for varene hver eneste gang, men både prisene og anleggsstrukturen ville sett veldig annerledes ut om vi ikke hadde hatt landbrukssamvirkene. Det er viktig at de unge også forstår styrken ved å stå samlet, sier Aurland. Han er glad for at Felleskjøpets nye konsernsjef både har tung industrilederbakgrunn og landbruks­tilknytning.

- Det er veldig viktig at den som skal lede Felleskjøpet Agri forstår at et land­ brukssamvirke skiller seg fra andre ­kommersielle selskaper. Bonden er både eier og kunde. God lønnsomhet er selvsagt viktig, men ikke eneste målet.

Jeg håper han viser seg å være en jordnær type som kan tenke seg å mingle med tillitsvalgte og kunder etter hvert, sier Aursand. Han gleder seg til korona­ restriksjonene er historie.

- Mange møter er blitt veldig effektive nå som de er digitale, men det er ikke tvil om at vi mister viktige diskusjoner når vi bare treffes over skjerm og ikke over et møtebord, en kaffekopp eller en middag i ny og ne.

«Vi trenger nye ­krefter og vi trenger at de unge også s ­ tøtter opp om samvirke­tankegangen.»

Sigbjørn Aurland

SAMVIRKE

#02 2021

5

ORGANISASJONSNYTT

Skuterud mot sin sjette periode som styreleder Valgkomiteen har innstilt Anne Jødahl Skuterud for gjenvalg som styreleder i Felleskjøpet Agri.

Tekst: Thomas Skjennald

TAKKER FOR SEG: Wenche Ytterli.

INNSTILT SOM NYTT STYREMEDLEM: Grim Erik Gillestad.

TAR GJENVALG: Anne Jødahl Skuterud ser fram til å videreutvikle Felleskjøpet Agri.

Foto: Morten Brakestad

K

ornprodusenten, skogbruk­ eren og juristen fra Gjerdrum ble valgt som styreleder første gang i 2016 og går dermed mot sin sjette peri­ ode som styreleder i konsernet.

Ønsker kontinuitet Valgkomiteen skriver at de har vekt­ lagt kontinuitet for å sikre fremdrift på viktige investeringer og større ­prosjekter som pågår i selskapet, samtidig som nyrekruttering skal sikre ny kompetanse inn i styret.

– Anne Jødahl Skuterud og styret har sammen med ledelsen i Felleskjøpet Agri gjort en stor jobb med å bedre resultatene i konsernet det siste året.

Valgkomiteen er svært fornøyd med at Skuterud har takket ja til en ny periode som styreleder, slik at den gode jobben som gjøres kan videreføres. Styret som

6

SAMVIRKE

#02 2021

er innstilt for valg kjenner driften og utfordringene i konsernet svært godt, samtidig som de er godt «jorda» til både dyrka mark og fjøsgulv i hele Norge. Vi ønsker viktig kontinuitet i s­ tyrearbeidet, men ser også fremover med denne innstillingen, sier leder av valgkomiteen, Åge Morten Stavran.

Kjernevirksomhet Skuterud er svært motivert for å fortsette.

– Vi må sørge for å opprettholde trykket og videreføre det gode arbeidet som er gjort det siste året. En viktig del av denne jobben er investeringer i kornhåndtering og fabrikkstrukturen vår. Dette arbeidet starter for fullt i 2021 og vil skje over de neste fem årene. Jeg gleder meg til å jobbe videre med disse store oppgavene sammen vår nye konsernsjef Svenn Ivar Fure som tiltrer i løpet av våren 2021, sier Skuterud.

Noen kommer, noen går Sveinung Halbjørhus innstilles for en ny periode som nestleder, mens Wenche Ytterli går ut av styret. Ytterli har takket nei til videre verv etter over ti år som styremedlem i Felleskjøpet Møre og Romsdal, og Felleskjøpet Agri.

Som nytt styremedlem innstilles Grim Erik G ­ illestad fra Sunnfjord. Gillestad er melkeprodusent og har bred erfaring innen landbruket som ansatt både i TINE og Felleskjøpet Agri.

Arne Elias Østerås og Karl-Oskar ­Fosshaug er også på valg denne perioden.

Begge innstilles for to nye året i styret.

Varamedlemmene Rogneby, Ristad og Rendedal innstilles alle for gjenvalg.

GOD DRIFT: Både landbruksvirksomheten og Felleskjøpets butikker har levert solide tall i 2020. Også datterselskapene Granngården, Cernova og Nelson Garden gjør det godt i sine markeder.

Rekordresultater i Felleskjøpet Agri:

Økte omsetningen med 1,1 milliard kroner i 2020 Felleskjøpet Agri leverte i 2020 ett av sine beste resultater noensinne. Alle divisjonene forbedrer sine resultater, og ­datterselskapene Grann­ gården, Cernova og Nelson Garden ­leverer solid i sine markeder.

Tekst: Thomas Skjennald

F

elleskjøpet Agri økte i 2020 omsetningen til 17,3 ­milliarder kroner mot 16,2 milliarder ­kroner året før. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 1 milliard kroner i 2020, en økning fra 730 millioner kroner i 2019.

Det er rekord for Felleskjøpet. Drifts­ resultatet endte på 621,6 millioner kroner i 2020, opp fra 371,8 millioner kroner året før. Resultat før skatt ble 368,8 millioner kroner i 2020.

-2020 ble naturlig nok et år preget av korona. Som alle andre ble vi påvirket av smitteverntiltakene i samfunnet, og vi har lagt ned en stor innsats for å ta vare på egne ansatte og sikre vår drift ­

SAMVIRKE

#02 2021

7

ORGANISASJONSNYTT

gjennom året. Konsernet, og landbruket i sin helhet, har klart seg godt gjennom pandemien. Felleskjøpet har lyktes med å sikre livsviktige leveranser til landets matproduksjon i hele 2020, og gode resultater bidrar til at vi kan i­ nvestere ytterligere i norsk landbruk, sier ­konstituert konsernsjef Terje Johansen.

Fremgang innen landbruk og solid drift i tøft maskinmarked Landbruksvirksomheten i konsernet har sterke markedsposisjoner. Gjennom 2020 har lønnsomheten knyttet til kraft­ fôr, korn og plantekultur bedret seg som følge av god drift.

-Vi har lyktes med å bedre kjerne­ driften vår og med godt markedsarbeid i land­bruksvirksomheten opplever vi en økning i driftsresultat mot fjoråret på dette området. Totalmarkedet for traktor har derimot vært utfordrende med et fall på rundt 20 prosent, og vi er ikke

fornøyde med vår andel. John Deere skal være markedsleder i Norge. Samtidig har vi god fremgang på ettermarked, noe som har bidratt til at divisjonen totalt sett har bedret sitt driftsresultat, sier Johansen.

Solide resultater i detaljhandelen Felleskjøpet har en utstrakt detaljhandels­virksomhet i Norge og Sverige med over 100 butikker i hvert land. Omsetningen alene innen ­detaljhandelen i konsernet har økt med 733 millioner kroner mot 2019, og bidrar sterkt til konsernets ­resultat. ­Fremgangen har vært god i begge land med en vekst i omsetning på 13 prosent i Granngården i Sverige og 8 prosent i Felleskjøpets butikker i Norge. Drifts­ resultatet for detaljhandel ­samlet i ­Norden har forbedret seg med 108 ­millioner kroner.

– Resultatene vi ser innen vår detalj­

Nøkkeltall Felleskjøpet Agri konsern (Mill. kroner)

2020

2019

Driftsinntekter

17 282

16 176

Driftsresultat

621,6

371,8

Resultat før skatt

368,8

119,6

Resultat etter skatt

305,0

53,7

handelsvirksomhet skyldes delvis koronaeffekter. Kundene har brukt mer penger i hjemlandet ­gjennom ­sommerhalvåret enn tidligere, ­kombinert med at interessen for hage og dyrking generelt har økt i ­befolkningen.

Resultatene ­kommer også som følge av bedret butikk­drift gjennom flere år, og investeringer i våre netthandels­ løsninger. Netthandelen har fått ekstra drahjelp av koronasituasjonen, og har ført til at omsetningen i våre nett­ butikker økte med over 40 prosent i både Norge og Sverige i 2020, sier Johansen.

Cernova og Nelson Garden leverer sterke bidrag Felleskjøpet Agri konsern har en rekke datterselskaper i tilstøtende markeder.

Cernova og Nelson Garden leverer gode resultater i 2020. Nelson Garden økte sin omsetning fra 430 millioner i 2019 til 569 millioner kroner i 2020, noe som gir et resultat før skatt på 23 millioner kroner. Cernova, som står bak Møller­ ens, ­Mesterbakeren og Norgesbakeriene, hadde en omsetning på 2,1 milliarder kroner i 2020 og leverer et resultat før skatt på 92 millioner kroner.

Felleskjøpets egenkapitalandel er ved utgangen av 2020 på 36,3 prosent, noe som er en økning på 3,1 prosentpoeng fra 2019.

Foreslår 100 millioner til medlemmene Når resultatene er så gode, er det naturlig at det kommer medlemmene til gode, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

Styret i Felleskjøpet Agri mener det gode resultatet i 2020 gir grunnlag for rekordhøy utbetaling av bonus til medlemmene.

– Styret foreslår for årsmøtet at totalt 100 millioner kroner av årsresultatet ­disponeres til medlemmene. Vi foreslår at 80 millioner går direkte til etter­ betaling, mens 5,6 millioner går til avkastning på individuell egenkapital og 14,4 millioner går til individuell egen­ kapital, o ­ ppsummerer styrelederen.

8

SAMVIRKE

#02 2021

Fleksibel organisasjon Jødahl Skuterud er svært tilfreds med at konsernet har levert så solide resultater i annerledesåret 2020.

– De gode resultatene skyldes en viss koronaeffekt, men først og fremst er forklaringen god drift, fokus på kjerne­ virksomhet og engasjerte ansatte.

Felleskjøpet har nok en gang vist seg som et konsern som har en fenomenal evne til å snu seg når det kreves, sier styrelederen. Hun er svært motivert til å fortsette det gode arbeidet i 2021.

Kan realisere investeringene Jødahl Skuterud er opptatt av at de gode resultatene i Felleskjøpet Agri gagner bonden på flere måter.

– Vel så viktig som medlemsbonusen er at vi nå kan realisere de investeringene vi har planlagt på kornmottakene, kraftfôrfabrikkene og avdelingene våre. Disse investeringene vil gagne norske bønder i lang tid framover, avslutter hun.

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

BURSDAGSGAVE: Benjamin Aspelund Jensen (foran t.h.) fikk seg litt av en overraskelse da klasse­kameratene hadde skaffet til veie en demo-traktor til bursdagsfeiringen hans. Store deler av bursdagen ble tilbragt i traktorhytta.

Slik overrasket Tomb-elevene kompisen RÅDE: Dette skoleåret har vært tøft for Benjamin Aspelund Jensen (17). For å muntre han opp på bursdagen fikk klassekameratene låne en traktor til feiringen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

I

februar fikk Felleskjøpets ­avdeling i Sarpsborg en litt uvanlig f­ orespørsel.

Klassekameratene til Benjamin Aspelund Jensen på Tomb videre­ gående skole lurte nemlig på om de kunne få låne en demotraktor noen dager for å glede kompisen på 17-års­ dagen. Benjamin mistet broren sin i sommer og det første skoleåret på videregående har derfor vært tøft for den unge gutten, som drømmer om å bli landbruksmekaniker.

Tilbragte dagen i traktorhytta Traktorselgerne på Felleskjøpet klar­ gjorde en John Deere 6140M, som jubilanten fikk låne noen dager. Han fikk traktorlappen den dagen han fylte 16, men hadde ikke trodd at 17-årsdagen

skulle tilbringes i en så grom skyss.

– Jeg ble veldig overraska og glad for at vennene mine gjorde dette for meg.

Jeg kunne ikke fått en bedre gave, sier ­Benjamin. Bursdagen ble i stor grad tilbragt i traktoren, kjørende mellom skolens internat og sentrum i bygda.

Bare ett merke Planen er å bli landbruksmekaniker og på sikt overta storebrorens landbruks­ entreprenørvirksomhet. På den måten kan storebrorens drøm leve videre.

– Det var bare ett traktormerke som gjaldt for broren min, så nå er det bare ett traktormerke som gjelder for meg også, smiler Benjamin.

Faglærer Hans Kristian Bakke er rørt over elevenes omtanke.

ENTREPRENØRDRØM: Benjamin skal bli land­ bruksmekaniker. På sikt drømmer han om å overta brorens entreprenørvirksomhet.

- Denne klassen er helt spesiell. Tenk at 16-åringer kan være så omsorgsfulle og omtenksomme. De ønsket virkelig å gjøre noe fint for klassekameraten sin. Omtanke kommer i mange former og denne gangen kom den i form av en demotraktor, sier læreren.

SAMVIRKE

#02 2021

9

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Tettere samarbeid mellom Grønt Maskin og Felleskjøpets verksteder For å øke s ­ ervicetilbudet til kundene har Felles­ kjøpet og datter­ selskapet Grønt Maskin inngått en om­fattende samarbeidsavtale om verkstedtjenester.

Tekst: Camilla Mellemstrand

FLERE KOLLEGER: Grønt Maskins mekanikere i Rygge kan vanskelig betjene hele landet. Nå får de hjelp av Felleskjøpets mekanikere.

A

vtalen innebærer at Felles­ kjøpets serviceteknikere skal ta på seg reparasjons- og serviceoppdrag for Grønt Maskin over store deler av

landet.

- Grønt Maskin er lokalisert i Rygge og hvis du holder til i Trøndelag vil det ta tid å få en servicemann herfra på plass.

Felleskjøpet har servicemenn i hele landet og med dem som vår forlengede

arm, blir tilbudet til kundene bedre.

Mekanikerne i Felleskjøpet er vant til å jobbe med alt mulig. De gjør alt fra å sveise til å gjøre inngrep i kompliserte styringssystemer. Vi gir dem selvsagt en gjennomgående og grundig opplæring i hele sortimentet vårt og har fått egne kontaktpersoner hos Felleskjøpet som opptrer på våre vegne, sier daglig leder i Grønt Maskin, Rainer Hivand.

Bra for grønnsakspakkeriene Samarbeidet er etablert med ­Felleskjøpets avdelinger i Verdal, ­Fannrem, Hamar, Kongsvinger/Flisa og Barkåker.

– Vi kan nå betjene ­grønnsakspakkeriene i store deler av landet på en langt bedre måte enn før. Det samme gjelder kunder med så- og høstemaskiner, vannings­ vogner, kornanlegg og andre landbruks­ maskiner fra oss, sier Hivand.

Ingen solgte flere traktorer enn Arild 2020 var et krevende år for hele ­traktorbransjen, men Arild Wedum ­solgte likevel 25 ­traktorer. ­Suksessoppskriften er 40 års erfaring og en genuin interesse for kundene.

Tekst: Camilla Mellemstrand

D

a Arild Wedum på Felles­ kjøpets avdeling på Lille­ hammer fikk marsipankake som takk for 40 års innsats for Felleskjøpet, ble det sam­ tidig klart at ingen solgte flere traktorer enn ham i 2020. Sammen med «Stjørdal-­ ekspressen» Ole Jan Moslet toppet han salgsstatistikken med 25 solgte traktorer.

Kunden i sentrum Arild Wedum mener oppskriften på å være en god selger er å ha god produkt­ kunnskap, samtidig som man er genuint interessert i kunden og deres behov.

10

SAMVIRKE

#02 2021

ERFAREN SELGER: Arild Wedum er genuint opptatt av kundene og deres utfordringer.

– Jeg synes alle kundene er trivelige på sin måte. Noen driver stort og noen driver smått, men alle er like viktige.

Som selger må man være tilgjengelig og interessert i å skape en relasjon, selv om man kanskje ikke får solgt noe der og da. Godt salgsarbeid er langsiktig. Den ­kaffekoppen og praten på tunet fører kanskje ikke til noe i dag, men hvis du har klart å skape tillit, kommer kunden til deg den dagen han trenger noe. Jeg er opptatt av å være ærlig, holde det jeg lover og stille opp for kunden hvis det dukker opp problemer. Bare slik kan man få tillit, sier superselgeren.

Rask utvikling Etter 40 år i bransjen har han sett ­utviklingen i landbruket på nært hold.

- Vi har færre kunder som driver større i dag enn da jeg starta, men Gudbrands­ dalsbonden er ikke blant de største. Jeg har ingen kunder som driver tusenvis av dekar. Utviklingen av presisjonsjord­ bruket går veldig fort og selv for meg som har dette som jobb, kan det være vanskelig å henge med i svingene, sier Arild, som tror det blir mer krevende å være både bonde og traktorselger i åra som kommer.

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Gulgrønn kjærlighet ruster ikke

Stor interesse for ­webinar om melkeytelse

Nylig mottok Jon Arne Langørgen familiens John Deere nummer 60, en 7R330.

400 personer fulgte årets første Felleskjøpet-­ webinar, hvor fagsjef Øystein Haga Kaldahl, ga tips og råd om fôring for høy melkeytelse.

Tekst: Camilla Mellemstrand

N LOJAL KUNDE: Familien Langørgen har testa ut andre traktormerker, men vender stadig tilbake til John Deere og Felleskjøpet, som de mener gir den beste totaløkonomien. Nylig mottok Jon Arne Langørgen en 7R330, familiens 60. John Deere.

F

aren til Jon Arne Langørgen kjøpte sin første John Deere traktor allerede i 1976. Da var det muligheten for firehjulstrekk som trakk, men siden den tid har familien funnet stadig flere gode grunner til å velge John Deere.

Stoler på Felleskjøpet Kjærligheten til den grønne hjorten har så langt ført til 60 traktorkjøp og f­ amilien har vært innom nesten samtlige modeller. Familien startet som landbruks­ entreprenører, men i dag er det stort sett brøyting og anleggsarbeid som gjelder.

- Vi har testa en del andre merker opp gjennom, men vi vender stadig tilbake til John Deere. Vi har konkludert med at John Deere gir den beste total­ økonomien. Felleskjøpet er en solid leverandør og vi har opp gjennom årene fått et tett forhold til både selgerne, verkstedet, delelageret og butikken, forteller Langørgen.

Bytter ofte I dag har entreprenøren seks John Deere-traktorer i arbeid. Strategien er å bytte dem ut innen garanti- og serviceavtalen løper ut etter fem år.

- Dette gir oss et veldig forutsigbart kostnadsbilde. Norge er et høykostland, så reparasjoner koster. Ved å bytte traktor ofte, unngår vi dyre verksted­ regninger. Som entreprenører er det ikke rom for nedetid, sier Langørgen.

Topp førerkomfort Det siste tilskuddet i traktorparken ble en 7R330, som først og fremst skal brukes til massetransport. Traktoren er blant annet utstyrt med A ­ utoPower, trinnløs girkasse, Command Pro, Apple Car Play, skinnsete, integrerte blitzere, aktivt sete, vinterhjul og elektrisk styring.

EFFEKTIV KUNNSKAPSDELING: Fagsjef Øystein Haga Kaldahl savner dialogen med publikum, men synes webinarer er en svært effek­ tiv plattform for kunnskapsdeling.

år koronarestriksjoner setter en stopper for både reising og fysiske møter, må man tenke nytt og ­kreativt.

Felleskjøpet har under pandemien hatt flere webinarer for å få spredd sitt faglige budskap uten fare for smittespredning. At over 400 ­mennesker fulgte webinaret, viser at det er stor interesse for faglig utvikling.

– Det er selvsagt mer krevende å holde et foredrag når kommunikasjonen er énveis og man ikke får spørsmål og tilbakemeldinger fra salen. Samtidig er det utvilsomt en meget effektiv kommu­ nikasjonsform som jeg er sikker på at vi kan utvikle og ta i bruk mye framover.

Når vi kan samle folk fra hele landet uten at noen trenger å reise, kan vi virkelig øke nedslagsfeltet for fagstaben vår, sier Haga Kaldahl.

Praktisk å slippe å reise Melkeprodusent Åmund Starheim i Stad kommune i Vestland, var blant dem som fulgte webinaret.

- Det var litt krevende å finne ut av det tekniske, men det er veldig praktisk å kunne møtes på dataen uten å måtte reise. Da har det ikke noe å si hvor i landet vi sitter eller om veien er nedsnødd, vi kan få med oss kunnskapen uansett.

Skulle gjerne sett at det var mulig å stille spørsmål via chatten som kunne svares ut i plenum underveis eller etter fore­ draget, sier Åmund Starheim. Han fikk med seg faglig påfyll mellom fjøsstell og jobben som skolebussjåfør.

SAMVIRKE

#02 2021

11

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Deletelefonen fyller 15 år KLØFTA: Med over 300 års erfaring ­løser de 11 gutta på ­deletelefonen små og store ­reservedelsproblemer for både profesjonelle og privatpersoner. – Jeg er mekaniker i bånn, men noen dager er jeg både detektiv og psykolog i tillegg, sier Bjørn Asakskogen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

N

PROBLEMLØSER: Sammen med ti kolleger betjener Bjørn Asakskogen Felleskjøpets reservedels­ telefon. I fjor besvarte den kompetente gjengen over 36 000 telefonsamtaler fra kunder over hele landet.

år kornet og graset skal høstes over det ganske land er det kø og svært ­travle dager på ­deletelefonen hos Felleskjøpet. Den ­februardagen Samvirke er innom har imidlertid Bjørn Asakskogen tid til en liten prat fra deletelefonens avdeling på Kløfta. De ansatte sitter spredt fra Larvik i sør til Verdal i nord, for å kunne hjelpe folk som trenger deler til traktoren,­ ­treskeren, kraftfôrskruen, plenklipperen, korntørka eller fôringsanlegget. I fjor besvarte Bjørn og kollegene over 36 000 telefonsamtaler og solgte reservedeler for 38 millioner kroner.

- Det hjelper å ha skrudd mye når du skal hjelpe folk på deletelefonen, sier Bjørn. Alle kollegene hans har lang fartstid fra verksted eller delelager. Selv var Bjørn verksmester på Felleskjøpets verksted på Kløfta i tjue år før han ble en del av deletelefonen.

psykologer også. Da er det ingen tid å miste, sier Bjørn. Som ansatt i dele­ telefonen får han tydelig innblikk i hvor ulike vekstforhold det er i vårt lang­ strakte land.

- Når en kunde ringer i mai og sier han trenger deler til plogen, er det faktisk ikke noen selvfølge at det er vanlig plog og ikke snøplog han snakker om.

Psykolog på si Arbeidsdagene på deletelefonen er svært varierte. På lageret finnes 42 000 deler.

Noen ganger må delene skaffes direkte fra leverandør. Varer som finnes på hovedlageret kan leveres på de fleste av Felleskjøpets avdelinger dagen etter, men hvis kunden ønsker varen rett hjem brukes Posten eller Bring.

- Det er viktig med rask leveringstid og vi gjør vårt ytterste for at kunden skal ha delene på plass så fort som mulig.

Når treskeren stopper, sola skinner og det er meldt regn, må vi forstå kundens ­situasjon og desperasjon. Da er vi litt

- Mange profesjonelle bønder har delekatalogen foran seg og vet nøyaktig hvilket varenummer de trenger. Andre ganger er det mer av et detektivarbeid å finne ut hvilken del kunden trenger. I går ringte en kunde som trengte en stop­ pbryter til et bånd for transport av egg.

Etter å ha undersøkt kundens bilder nøye og etter flere telefoner til ­leverandøren på halvgod engelsk i ­Nederland fant jeg ut hva kunden trengte, forteller Bjørn.

Noen ganger lurer han på om han er med på P4s «Fem på».

- Folk kan ringe og si at de skal ha en slange som er 30 centimeter lenger. Hva

12

SAMVIRKE

#02 2021

Varierte arbeidsdager Noe av det Bjørn setter pris på med å jobbe for deletelefonen er de ­varierte henvendelsene. Han kan snakke med en golfbaneinnehaver som skal justere knivene på plenklipperen 0,03 ­millimeter det ene øyeblikket. I neste øyeblikk kan det være en frustrert mann som trenger reservedeler til ­støvsugeren, fordi kona mener han må gjøre mer husarbeid. Mellom disse ytterpunktene er det mange helt vanlige samtaler med bønder som trenger deler.

slags slange? 30 centimeter lenger enn hva? Vi blir gode på å stille spørsmål, smiler Bjørn. Selv om alle ansatte tar alle telefoner, har hver ansatt sitt spesial­ område. Bjørn har ansvar for park- og anleggsmaskiner.

- Med 300 års erfaring har vi enormt mye kompetanse på laget. Vi gir oss ikke før vi har funnet akkurat den delen kunden trenger, avslutter Bjørn, før telefonen ringer fra en fotballbane i ­Kristiansund. Kunden trenger ny ­traktordør og snart er en ny dør på vei.

Fakta om Felles­ kjøpets deletelefon • Telefonnummeret er 72 50 50 50.

• Er åpen mandag til fredag 08-20 og lørdager 09-18.

• Er åpen for forbrukerkunder og profesjonelle kunder.

• Betjenes av elleve svært kompe­tente fagpersoner med til sammen 300 års erfaring.

• Har tilgang til 42 000 deler, i tillegg til at de kan skaffe deler direkte fra leverandører.

EFFEKTIVE: Traktoreier Pål Helge Dobloug er glad for at sjåfør Øystein Edvardsen er god til å kjøre drivstoffeffektivt. Det sparer både penger og miljøet. Foto: Kim Mangerud

Fikk tilbakebetalt 26 200 kroner på drivstoffgarantien Dobloug Maskin brukte mindre diesel på sin 6215R enn John Deeres måltall. Det resulterte i en pen utbetaling på drivstoffgarantien.

Tekst: Camilla Mellemstrand

J

ohn Deere mener alvor når de sier at lavt drivstofforbruk er viktig for dem. De har derfor laget en unik garantiavtale; bruker du mer diesel enn John Deeres normtall for arbeid eller transport, betaler John Deere mellomlegget. Bruker du mindre diesel enn måltallene betaler John Deere det dobbelte.

- Dette gir kundene sterke incentiver til å kjøre drivstoffeffektivt. Ikke bare sparer de penger på diesel, de kan også få utbetalt penger fra drivstoffgarantien, forteller salgskonsulent Kim Mangerud, som delte ut sjekken til den fornøyde kunden.

Kjører møkk Traktoren har hovedsakelig blitt brukt til transport og spredning av gjødsel, både tørr og blaut møkk. På vinterstid er den

blitt brukt til plassrydding. Gjennom­ snittlig drivstofforbruk var 9,9 liter per time på de 925 timene den gikk i 2020.

John Deeres måltall er 19 liter på trans­ port og 13 liter på arbeid.

- Sjåførene min har intern konkurranse om å bruke minst mulig diesel. De har veldig fokus på å kjøre effektivt, de er teknisk gode til å kjøre og de planlegger arbeidet godt, sier Pål Helge Dobloug, som eier traktoren.

Lavere turtall Sjåfør John Peder Gjerlaug sier drivstoff­ økonomisk kjøring handler mye om å ikke kjøre maks turtall hele tida.

- Vi prøver å være litt forsiktig med høyrebeinet. Vi ser at vi kan gjøre ­arbeidet like effektivt og raskt uten å ha fullt turtall, men heller utnytte ­automatikken. Det kan være mye å spare på å redusere hastigheten noe når man

kjører etter veien. Vi kjører heller 45 kilometer i timen enn 50 kilometer i timen, særlig med tunge lass, sier sjåfør John Peder Gjerlaug.

«Vi ser at vi kan gjøre arbeidet like effektivt og raskt uten å ha fullt turtall, men heller ­utnytte ­automatikken.»

John Peder Gjerlaug

SAMVIRKE

#02 2021

13

DETALJHANDEL

Bonden er hoved­ personen i Felleskjøpets butikker

Kvantumsrabatt, ­konkurransedyktige priser på ­essensielle forbruksvarer og bedre o ­ pplæring av de butikk­ansatte er blant ­tiltakene som skal gjøre Felleskjøpets butikker enda mer attraktive for bonden.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

VISUELT LANDBRUKSFOKUS: Alle Felleskjøpets butikker skal ha plakater med landbruksfokus både ute og inne.

Ingen skal være i tvil om at bonden er hedersgjesten.

14

SAMVIRKE

#02 2021

KVANTUMSRABATT: Referansegruppa etterlyste kvantums­ rabatt på varer bønder kjøper mye av. Det har de fått.

S

elv om stadig flere forbrukere finner veien til Felleskjøpet, er det ingen tvil om hvem som er Felleskjøpets viktigste kunde.

- Det er bonden som eier oss og bonden som er vår aller viktigste kunde. Derfor arbeider vi hardt for at butikkene våre skal bli enda bedre for bøndene, sier direktør for detaljhandel, Gard Inge Olstad.

Nye priskonsepter For to år siden inviterte Olstad en gruppe bønder med på råd, for å utvikle Felleskjøpets butikker i en mer bondevennlig retning. Bønder fra hele landet og ulike produksjoner har kommet med sine innspill. Et av innspillene var at bønder ofte kjøper i store kvantum, og at slike partikjøp bør gi lavere priser. Et annet innspill var at Felleskjøpet må ha konkurransedyktige ­priser på essensielle forbruksvarer som blant annet støvmasker, glidemiddel, ­vaskeprodukter og slitedelsett.

- Vårt svar på dette er at vi har innført to nye konsepter, «Kjøp stort» og «Beste kjøp».» Kjøp stort» er faste kvantums­ tilbud på eksempelvis gjerdestolper, vedsekker, fettpatroner, strøsingel, maling, spylervæske og en rekke andre produkter bonden kjøper mye av. «Beste kjøp» er varer som er essensielle i bonde­hverdagen og som har god kvalitet til en konkurransedyktig pris, forteller Olstad.

Kompetanse er viktig En annen klar tilbakemelding fra ­referansegruppa var at det er svært ­viktig at de butikkansatte har ­tilstrekkelig landbruksfaglig kompetanse.

FAGHANDEL: Tonnvareansvarlig Lars Christian Brabant på Felleskjøpets avdeling på Kløfta og hans kolleger over hele landet spiller en svært viktig rolle for at Felleskjøpet skal lykkes som faghandel. Nå skal de tonnvareansvarlige få enda bedre opplæring.

- Vi tar vårt ansvar som faghandel på det dypeste alvor. I ­stillingsannonser til b ­ utikk søker vi etter folk med landbruks­bakgrunn og landbruks­ kompetanse. Vi holder på å bygge opp et opplæringsprogram for alle butikk­ ansatte, men siden de tonnansvarlige er bondens viktigste kontakt i b ­ utikken, vil vi fokusere ekstra på et kompetanseløft rettet mot nettopp disse nøkkel­ personene. Opplæringen vil skje både i form av e-læringskurs, webinarer og fysiske møter. Det er et langsiktig arbeid, men vi er på god vei, forteller ­direktøren.

Digitale kundekort For at de tonnansvarlige skal ha enda bedre oversikt over kundenes behov, vil de fremover få tilgang til digitale kunde­ kort for kunder i sitt område.

- Det gir våre tonnansvarlige bedre oversikt over kundenes behov og gjør det enklere for dem å følge opp kundene med en telefon når det er kampanje­priser på eksempelvis frø og ­landbruksplast.

For å heve landbrukskompetansen ­ytterligere hos dem som arbeider med innkjøp, er det satt i gang en hospiterings­løsning hvor nøkkel­ personer hospiterer hos utvalgte bønder for å lære mer om deres praktiske ­hverdag og behov.

- Vi har fått meget gode tilbakemeldinger på dette initiativet, både fra deltakerne selv og bøndene som deler erfaringer fra sin hverdag, forteller Olstad.

På fornavn - Også grafiske virkemidler er tatt i bruk for å gjøre bonden mer synlig i butikkene. I alle butikker skal det være

plakater med landbrukstema, både utvendig og innvendig. Det skal også være et landbrukstorg i hver eneste butikk, slik at landbruksvarene får økt oppmerksomhet. Butikkene som har hentelager i tilknytning til butikken, har tydeliggjort merkingen på disse, slik at det skal være lettere å finne det man trenger. Det er også installert ringe­ klokker i kassene, slik at de ansatte lettere kan tilkalle kolleger ved behov.

- Også har vi gjort navneskilt til en del av uniformsprogrammet. Mange av våre landbrukskunder er innom butikken flere ganger i uka, og er på fornavn med våre butikkansatte. Det er slik vi ønsker å ha det. Da referansegruppa foreslo navneskilt, satte vi forslaget ut i livet ganske umiddelbart, forteller Olstad.

Riktig sortiment I tillegg til prisnivå og kompetanse hos de ansatte, er referansegruppa opptatt av at Felleskjøpets butikker må ha riktig sortiment. Å få riktig sortiment inn i butikkene fordrer god dialog mellom sentrale medarbeidere og de som jobber i butikkene. Det pågår i disse dager et arbeid for å definere sortimentet og ­­reklassifisere butikkene innenfor de ­forskjellige varegruppene, for å sikre et mest mulig riktig vareutvalg i alle butikker.

- Vi har derfor etablert sortimentsråd, hvor de beste fagfolka fra butikkene jevnlig møter de respektive kategori­ sjefene, og kan utveksle erfaringer om sortiment og leverandører. Det er viktig med tett kontakt mellom de som møter kundene i det daglige og de som s­ tyrer sortimentet, avslutter Olstad, som ser fram til nye møter og gode ideer fra ­referansegruppa også i 2021.

SAMVIRKE

#02 2021

15

LANDBRUKSPLAST

Fint å få henta plasten gratis NAMSOS: – Det er både praktisk, rimelig og ­miljøvennlig at Felleskjøpet henter brukt rundballeplast som returlast, sier Bjørnar Schei i Sandvika Samdrift på Jøa.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

KOMPRIMERER: Bjørnar Schei rister rundballeplasten og legger den rett i komprimatoren.

16

SAMVIRKE

#02 2021

«Vi har et mål om å hente 25 prosent av volumet på rundballefolie i år.»

Jan Håvard Kingsrød Felleskjøpet

M

jølkebonden på Jøa uten­ for Namsos meldte seg på Felleskjøpets pilot­ prosjekt for plastinn­ samling i fjor, og kjøpte seg en ­hydraulisk emballasjepresse for å ­komprimere rundballeplasten.

I november ble et halvt lastebillass med komprimerte plastballer henta av Tetlie Transport, som likevel var på Jøa for å levere kraftfôr for Felleskjøpet.

– Vi kjøper ti paller med rundballeplast hvert år for å pakke inn 2500-3000 rundballer til samdrifta, som har 250 storfe. Nå som Felleskjøpet henter ­komprimert plast gratis, sparer sam­ drifta over 10 000 kroner i året på å frakte tre lass med løs plast seks mil til Midtre Namdal Avfallsselskap i Overhalla. Det er nærmeste mottak av landbruksplast med avtale med Grønt Punkt Norge. Vi synes det er bedre å oppbevare plasten i pressa blokker enn å ha løs plastfolie liggende. Da kan den lett blåse utover. I tillegg er det godt å vite at renere råstoff har høyere verdi for Felleskjøpet, sier Bjørnar Schei, som er tidligere tillitsvalgt i Felleskjøpet og nå styremedlem i Trøndelag Bondelag.

plasten har et mindre volum, som det er enklere å transportere.

Må gjøres riktig – Bjørnar hadde lagt blokkene fint, slik at han kunne laste fire om gangen med rundballeklypa. På den måten får jeg plass til 64 blokker i skapbilen eller ti tonn på et vogntog. Logistikken er avhengig at alle følger samme oppskrift, og at Felleskjøpet styrer hentinga, sier transportør Kjell Ola Tetlie.

– De pressa blokkene må legges på paller og overdekkes på samme måte som ­kunstgjødsla, og man må bruke bånd som hører til pressa, ellers får vi p ­ roblemer med bånd som ryker, ­avrenning fra vasstrukne baller eller forurensning med jord, sier Tetlie, som leverer plasten til gjødselterminalen i Verdal.

Landbruket tar ansvar – Som storforbrukere av plast til ­ensilering og andre gode formål, trenger vi i landbruket gode ordninger for gjen­ vinning og også for å hindre at plasten kommer på avveie. Avtalen med Grønt Punkt sikrer at det meste av plasten blir gjenvunnet, og den nye ordningen med å utnytte ledig returkapasitet på Felleskjøpets biler bidrar veldig positivt i landbrukets klimaregnskap, i tillegg til at det blir enklere og rimeligere for oss, slår Bjørnar fast.

Positivt for miljøet og økonomien Plast på avveie får stor ­oppmerksomhet.

Rundballeplast i vann og vassdrag er negativt for omdømmet til norsk land­ bruk, selv om næringa er best i verden i resirkulering av plast. Grønt Punkt anslår at 85 prosent av norsk landbruks­ plast blir resirkulert. Det betyr at 2 000 tonn landbruksplast hvert år blir brent eller havner på avveie. Felleskjøpet, og andre store leverandører av landbruks­ plast som har avtale med Grønt Punkt, krever inn en avgift som finansierer gratis mottak av plast på ca. 230 mottak for landbruksplast. Denne avgiften har økt til kr 2,80 pr. kilo plast for å dekke tidligere underskudd i ordninga. I tillegg må bonden frakte eller betale frakt for plasten til mottaket. I flere kommuner koster det 6 000 kroner i året å få plasten henta.

Enkel håndtering Når han har spretta en rundball, rister han av fôrrester og presser ­plasten i komprimatoren, som står på ­fôrsentralen. Etter 50-60 rundballer er komprimatoren full, to plastbånd ­knyttes rundt, og bunten på 70-80 kilo kan trilles ut med en enkel tralle som følger med komprimatoren.

Felleskjøpet ønsker bare å hente rund­ balleplast. Annen plastfolie, rundballe­ nett og hylser, plastkanner og annen plast må sorteres for seg og leveres til lokale mottak som før. Men denne

Resirkulerte handleposer Den siste kostnaden vil nå Felleskjøpet ta bort med å tilby gratis henting av komprimert rundballeplast. I tillegg til å utnytte tom returtransport, vil Felles­ kjøpet redusere logistikk-kostnader med effektiv transportplanlegging via sitt landsdekkende nettverk av a­ vdelinger og gjødselterminaler, og gunstig ­transport videre til avsetning. For hver kilo plast som samles inn, spares to kilo olje.

Felleskjøpets handleposer er laget av ­resirkulert rundballeplast, og fra i år kan man også kjøpe resirkulert rund­

balleplast fra Trioplast, der den nye rundballe­plasten består av 25 prosent plastråstoff som er brukt før. Prisen på gjenvunnet plast forventes å øke etter hvert som gjenvunnet plastråstoff øker i attraktivitet, og renere plast gir høyere verdi. Totalen i dette regnestykket er flere millioner spart for landbruket hvert år.

Pilotprosjektet utvides – Pilotprosjektet som Bjørnar Schei ble med på i fjor er gjennomført i ­Østerdalen, Namsos og Sandnessjøen, forteller plastansvarlig Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet. Han melder om stor interesse fra bønder med lang vei til nærmeste plastmottak, og Felleskjøpet har allerede solgt 60 ­emballasjepresser.

Prisen er 35 000 kroner eks. mva. ­Pressene kan flyttes med pallegaffel, hvis man tenker nabosamarbeid.

Mål om 2000 tonn – Vi har et mål om å hente 25 prosent av volumet på rundballefolie i år. Det tilsvarer ca. 2 000 tonn. Vi kommer til å samle opp plasten på ­gjødselterminalene, og regner med at rundt tre prosent av gjødselleveransene vil ha med seg plast tilbake. Plastinnsamlingen vil bare foregå i sommerhalvåret fra mai til ­september, og vi vil bare hente inn reinrista rundballeplast pressa med ­emballasjepresse, sier Kingsrød.

HENTER GRATIS: Felleskjøpet henter rundballeplasten gratis, hvis den er reinrista, komprimert, pressa i firkantballer og lessa opp med rundballe­ klype.

SAMVIRKE

#02 2021

17

GJØDSELHÅNDTERING

Ser fram til våronn med slepeslangeanlegg EIDSVOLL: Økomelkprodusentene i Vaaler Samdrift har bytta ut 25 kubikks gjødselvogn med slepeslangeanlegg. Nå ser de fram til mer effektiv gjødselhåndtering og mindre jordpakking.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

M

elkeprodusentene i Vaaler Samdrift har hatt sin andel timer i skytteltrafikk ­mellom gjødselkummen og jordene de siste åra.

I samdriftas spede begynnelse hadde de to åtte kubikks gjødselvogner til den ­viktige oppgaven med å spre møkka.

Etter hvert skaffa de seg en større vogn.

- Det blir likevel noen lass og noen turer opp og ned gutua her når du skal spre 18 000 kubikk med en gjødselvogn som tar 25 kubikk, sier Trygve Holdhus. De siste åra har han tilbragt omtrent hele vekstsesongen i traktoren med gjødsel­ håndtering.

- Takk og lov for at førerkomforten er blitt så bra på traktorene i det siste.

I gamle dager føltes det mer som å ri på en kamel. Jeg hadde aldri holdt ut så mange timer og år om ikke traktorene var så behagelige, sier bonden. Han har brukt en John Deere 8360 til å trekke gjødselvogna.

Matavfall blir gjødsel I tillegg til møkka fra 750 tonn melke­ produksjon, tar samdrifta også imot store mengder biorest fra Esvald på Vormsund. Det er her alt matavfallet fra Oslo blir til biogass, og anlegget er helt avhengig av at bønder i nærheten kan ta imot bioresten.

- Siden vi driver 2500 dekar økologisk

18

SAMVIRKE

#02 2021

og ikke kan kjøpe mineralgjødsel, er det kjærkomment for oss å kunne ta imot ekstra næringsstoffer. Vi får noen kroner for å ta imot bioresten, men vi tar det først og fremst imot fordi det ­fungerer bra i driftsopplegget vårt. Bioresten inneholder mye lettløselig nitrogen som er lett tilgjengelig for kornet og graset fra begynnelsen av sesongen. Vi ser at særlig bygget har fått en helt annen start etter at vi begynte med biorest, oppsummerer Trygve Holdhus.

To kummer I dag har samdrifta to utendørs gjødsel­ kummer. En kum med kapasitet på 2400 kubikkmeter, som ble bygget da samdriftsfjøset var nytt i 2007, og en kum med plass til 4000 kubikkmeter, som bøndene bygde da de fikk tilbud om å ta imot biorest i 2013. I tillegg til de to gjødselkummene kjører sam­ driftsdeltakerne en god del møkk til en gjødselkjeller som ligger et stykke fra fjøset. Fram til i dag har de spredd husdyrgjødsla med en gjødselvogn som rommer 25 kubikkmeter. Nå som denne er moden for utskifting, falt valget på slepeslangeanlegg. En ny gjødselvogn av samme kaliber som de hadde, ville koste i underkant av to millioner, mens et komplett slepeslangeanlegg ble omtrent 500 000 kroner rimeligere.

- Vi har leid inn entreprenør med

slepeslangeanlegg på en del av jordene det siste året, og ser at han kan spre 200 kubikk i timen. Vi får maksimalt spredd 75 kubikkmeter i timen med vogna vår.

Når slepeslangeanlegg både er ­rimeligere og mer effektivt, samtidig som land­ bruksrådgivinga er så klare på at slepeslangeanlegg er bedre med hensyn til jordpakking, var valget forholdsvis enkelt, forteller Trygve Holdhus.

Valgte Mastek Samdrifta hentet inn tilbud fra tre aktører. Samtlige kom til gården og presenterte tilbud, men det var Felles­ kjøpets datterselskap, Grønt Maskin AS, som trakk det lengste strået. Valget falt på et anlegg fra den irske produsenten Mastek. Bøndene valgte Grønt Maskin og Mastek både fordi de likte selve ­produktet, men vel så mye fordi de fikk tillit til selger og gjødselekspert Rolf Gjølstad.

- Når man skal gjøre en så stor ­investering er det viktig å få kjemi med selgeren og føle at han forstår våre behov og forutsetninger. Han fulgte oss opp veldig tett gjennom hele beslutnings­ prosessen, noe som gjorde oss trygge på at han er en vi kan stole på, sier Trygve.

Rolf Gjølstad mener Mastek er et ­takknemlig merke å selge.

- Mastek er veldig flinke på produkt­ utvikling og kommer stadig med nye

MYE MØKK: Anton Sundby, Arne Kristian Sundby, Trygve Holdhus og Asbjørn Holdhus sprer hvert år 18 000 kubikk med husdyrgjødsel og biorest.

Som øko-produsenter er de helt avhengige av å utnytte næringsstoffene i gjødsla best mulig.

og bedre løsninger. De leverer solide produkter og firmaet er ikke større enn at det er kort vei fra kundene til ledelsen. Samtidig er det et godt tegn at ­løsningene fungerer i det røffe irske jordbruket, sier Gjølstad.

2800 meter lang slange Skiftene som ligger lengst unna ligger 3,5 kilometer unna fjøset. Jordene med

lengst kjøreavstand til, samt jorder som enten er små eller ligger krøkkete til i nærheten av bebyggelse, vil fremde­ les gjødsles ved hjelp av gjødselvogn.

Bøndene regner imidlertid med at slepeslangeanlegget skal brukes på minst 2000 dekar.

Tilførselsslangen er 2800 meter lang. For minimalt trykktap ved lange a­ vstander har bøndene valgt slanger med

SPENNENDE LAST: Til årets sesong har Vaaler Samdrift investert i et komplett slepeslangeanlegg fra Mastek. Anlegget har tolv meters bred spredebom og 2,8 kilometer lang tilførselsslange.

Fakta om Vaaler Samdrift • Ligger i Eidsvoll kommune • Produserer 750 tonn økologisk melk • Dyrker korn og gras på 2500 dekar.

• Består av fem bruk, med familien Sundby og familien Holdhus som drivere på fulltid. En tredje samdriftspartner Jon Harald Løken jobber 20 prosent i fjøset, mens de to siste Vegard Wenger og Kjell Wardrum er passive medlemmer. I tillegg til eierne, er neste ­generasjon ved Arne Kristian ­Sundby og Asbjørn Holdhus delvis med i drifta, samt en dansk land­ bruksarbeider på heltid.

SAMVIRKE

#02 2021

19

GJØDSELHÅNDTERING

­ iameter på fem og seks tommer. De har d valgt en tolv meter bred bom med to for­ delere. Fordelerne sørger for at gjødsla ­fordeles jevnt ut i de små slangene, selv ved sidehelning.

- I og med at husdyrgjødsla er den ­gjødsla vi har her på gården, er vi villige til å legge litt penger i å få utnyttet den best mulig, sier Anton.

Stasjonært dieselaggregat Mens mange bruker en traktordrevet pumpe til å røre og pumpe møkk, har bøndene i Vaaler Samdrift investert i et stasjonært dieselpumpeaggregat som er dedikert til oppgaven.

- Det koster selvsagt litt med et slikt aggregat, men da slipper vi å binde opp en traktor. En traktor er slett ikke gratis og vi trenger de traktorene vi har, til andre oppgaver. Dieselforbruket blir også lavere med et slikt aggregat enn om en traktor skal stå og gå hele sesongen, oppsummerer bøndene.

Presisjonsløsninger Bøndene i samdrifta og særlig den yngre garde har fått øynene opp for presisjons­løsninger. På treskeren av typen John Deere W550i er det mulighet for registrering av kornavlingene. Den

selvgående finsnitteren, en John Deere 8400i, gir mulighet for å registrere grasavlingene fortløpende ved hjelp av Harvest Lab. Avlingsregistreringene kan brukes til å lage tildelingsfiler, slik at man gjødsler mer der potensialet er størst og mindre der potensialet er lavere.

Ved hjelp av et flow-meter på slange­ sprederbommen kan vi stille inn hvor mye gjødsel vi ønsker å spre per dekar.

Kjørehastigheten tilpasses, slik at akkurat den mengden vi ønsker å spre, kommer ut. Avlingskartene viser store forskjeller både mellom og innad på ­skiftene, så det er mye å hente på mer presis bruk av gjødsla, sier Asbjørn Holdhus. Han er sønnen til Trygve, og det er han som har investert i den selvgående finsnitteren.

som vi driver, blir gjødselhåndtering en stor jobb uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er imidlertid ingen tvil om at dette blir en mer tidseffektiv løsning og at det er mer skånsomt for jorda å bli behandlet på denne måten, avslutter bøndene.

EKSPERT PÅ GJØDSELUTSTYR: Rolf Gjølstad i Grønt Maskin AS.

Må grave rør Bøndene har store forventninger og er svært spente på første sesongen med slepeslangeanlegg. Før anlegget kan tas i bruk, er melkeprodusentene avhengig av å løse noen logistikkutfordringer. Det må legges et rør under hovedveien, i tillegg til at det må tilrettelegges litt på enkelte private veger som tilhører bøndene selv.

- Med så mye møkk og så store arealer

SPARER TID: Bøndene regner med at de kan spre opp mot 200 kubikk per time med det nye slepeslangeanlegget.

Fakta om ­Mastek slange­ spredere • Kan leveres med 8, 9, 10, 12 og 15 meter vertikal slangespreder • Kan leveres med Quick Release 800 meter slangetrommel (regnet for 4 tomms slange) • Unikt system for å slå sammen ­bommen og deretter løfte den opp slik at høyden blir minimal.

• Transportbredde 2,6 meter • Kan leveres med: Flow meter, eget uttak for vaskeball, enkel ­fanespreder, trådløst bakovervendt kamera, LS-hydraulikk, to fordelere, LED-lys og touch screen ­betjeningsskjerm.

• Solid og kraftig konstruksjon av beste kvalitet, galvanisert og ­produsert i Irland for ekstreme forhold.

• For traktorer fra 85 hk og oppover avhengig av bredde og arrondering på jordene.

20

SAMVIRKE

#02 2021

VÅRONN

Tren på elektronikken før våronna Du har trolig gått over plogspisser og harve­ tinder, smørt redskapen og sjekket service på traktoren. Men har du forberedt GPS-utstyret og kontrollert om dataene fra i fjor passer foran årets våronn? Kanskje du også skulle øve litt på sporinnstillinger, inntasting av skiftedata og hvordan du får traktor og redskap til å snakke sammen?

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–S

ett deg i traktoren mens det ennå er tele på jordet, og ta deg tid til å gå gjennom bruken av GPS-­ systemet og de andre funksjonene som du styrer fra traktorskjermen. Bruk for eksempel 20 minutter hver uke til å trykke, repetere og lære. Det er når du får funksjonene i fingrene at du lærer deg systemene. Og det er da du virkelig får oppleve alle mulighetene som ligger i ­teknologien, er rådet fra produktsjef Even Kristian Mangerud i Felleskjøpet. Øv før det braker løs Mens mange er veldig flinke med ­tradisjonell klargjøring og vedlikehold av maskinene, blir det ofte litt i hyrten og styrten når det kommer til det som skjer på utstyret og skjermene inne i traktor­ hytta.

-Har du ikke satt deg inn i teknikken før våronna, blir det ofte ikke tid til å lære seg utstyret når det braker løs. Da ­handler det mer om å få arbeidet unna mens finværet er der. Paradokset er ­imidlertid at teknologien som mange nå har tilgjengelig i traktorene sine, kan bidra til å gjøre jobben effektivt, raskere og ikke minst bedre, sier Mangerud.

Opplæring Felleskjøpet har ved noen avdelinger i vinter startet igangkjøringskurs for kunder med JDLink.

– I Trøndelag inviterte vi de som ikke har vært oppkoplet på JDLink til en ­gjennomgang av hva JDLink er og hvordan vi kan bruke det. Alle deltakere ble aktivert, sier spesialist på presisjons­ jordbruk, Marius Østerås. Det ble kjørt samlinger på Oppdal, Fannrem, Klett, Stjørdal, Steinkjer og Namsos. I Levanger og Verdal var en allerede ganske ajour.

– Vi skulle gjerne ha invitert flere, men det har ikke vært mulig på grunn av

ØVELSE GJØR MESTER: Produktsjef Even Kristian Mangerud sier det er lurt å trene på bruken av presisjonsverktøyene før våronna braker løs.

SAMVIRKE

#02 2021

21

VÅRONN

koronarestriksjonene. Hvis s­ ituasjonen tillater det, skal vi i gang med en runde to, der vi går gjennom blant annet ­praktisk bruk av MyOperations-appen og Operations Center. Det er mange som ennå ikke utnytter mulighetene ­teknologien byr på, sier Østerås.

Start i det små På Kongsvinger og Flisa har det vært gjennomført tre slike samlinger med til sammen ca. 30 deltakere.

-Dette er første runde for å komme i gang. Vi har gått gjennom hvordan du legger traktorer inn i John Deere Operations Center og fått telefoner, skjermbrett og PC til å fungere opp mot Operations Center. Dette er litt som å krabbe før du kan gå. Vi har startet i det små. Alle har vært oppe å gå med JDLink når de går ut fra samlingene. Noen har også kommet videre og flyttet kart fra Skifteplan til John Deere-systemet, og vi skal etter hvert også gjøre dette med kart fra CropPlan. Når kartene er overført trenger du ikke kjøre opp jordene, forteller maskinselger Rolf Cato ­Bjørvik.

Han har kjørt samlingene sammen med mekanikerkollega på Kongsvinger, ­Marius Løfsted Elsetrønningen, som er en av AMS-spesialistene i Felleskjøpet.

God respons Bjørvik sier responsen har vært god.

– Flere bestiller ettermontering av JDLink på de traktorene som ikke har, og noen er ikke klar over at de har en så avansert traktor. Det slår jo tilbake på meg, som ikke har vært flink nok til å forklare, smiler Bjørvik.

Også i Solør ønsker de å hjelpe kundene ytterligere, slik at de blant annet tar i bruk kart og dokumentasjon i ­Operations Center i våronna.

Hjelp i sesongen Felleskjøpet har utdannet 13-14 ­spesialister på John Deeres GPS-­ teknologi som er plassert ved ­verksteder og avdelinger over hele landet. ­Ekspertene danner et team som betjener en vakttelefon i vekstsesongen.

Tilgang til vakttelefonen får du ved å tegne en Felleskjøpet presisjons-­support­ avtale som strekker seg over tre år.

– Med avtalen er du sikret hjelp hvis du tross gode forberedelser skulle bli stående fast. Mekanikerne ­kjenner utstyret til de aller fleste kundene som har supportavtale, og de har kunnskap om andre redskaper som ­eventuelt ikke ­takler oppdatering i John Deere-­systemet og hvordan ­traktorer og redskaper «snakker» sammen. ­Supportavtalen inkluderer også ­oppdatering av all software, sier produktsjef Mangerud.

22

SAMVIRKE

#02 2021

Tipsene som gjør deg klar

Se over skiftene Gå gjennom skiftene som du har ­registert. Sjekk om du skal ha de samme skiftene som tidligere, eller om noen skal fjernes, deles opp eller slås sammen.

Gi skiftene riktige navn. Sjekk grense­ markeringene. Er de feil, kan du kjøre opp yttergrensene på skiftet på nytt eller tegne dem inn på kartene i John Deeres Operations Center. Har du god orden på skiftene, får du også god kontinuitet i dokumentasjonen.

Rydd opp i kjøresporene Erfaringene er at det kan være lagret mange kjørespor fra flere år. Da er det lurt å rydde opp og ha ett sporsystem for hver arbeidsoperasjon, som for eksempel harving, såing, slåing og pressing. Fjern gamle kjørespor du ikke skal bruke. Det er også mulig å tegne inn nye spor­ systemer i Operations Center.

Gjør alt klart før du drar på jordet Med den nye Arbeidsplanleggeren i ­Operations Center kan du legge inn informasjon om såvarer, gjødsling ol. for hvert skifte. Har du gjort dette på forhånd, kan du bare trykke «Godkjenn» når du kommer til skiftet og starter ­arbeidet. Da vil all ­dokumentasjon ­automatisk være på plass. Det er med andre ord slutt på å måtte ha med gjødsel­planen eller andre «huskelapper».

Sørg for å ha siste software I John Deere CommandCenter kan du gå inn og sjekke om det finnes nyere versjoner av software enn den du bruker.

Er det ny software-versjon tilgjengelig må du laste den ned med noen enkle tastetrykk.

Sjekk at abonnementer fungerer Sjekk at alle abonnementer er oppdatert og klare til bruk. Har du JDLink kan du for eksempel se om data du har lagt inn på PC, skjermbrett eller telefon er overført til skjermen i traktoren. Bruker du mobilt RTK er det lurt å ta en sjekk, for å vite om for eksempel simkort og abonnement fra Kartverket trenger ­oppdatering eller fornying.

WEB OG TELEFON: Den nye «Arbeidsplanleggeren» er tilgjengelig og kan brukes om hverandre mellom PC/nett og telefon.

Husk å ­oppgradere GPS-antenna!

Alle John Deeres StarFire 3000- og StarFire 6000-mottakere må opp­ graderes til seneste software-versjon (20-2). Det er blant annet nye satellitt­ konstellasjoner og nye frekvenser som gjør dette nødvendig. De «gamle» korreksjonssignalene sluttet å virke 1. februar. Derfor er det helt avgjørende å foreta oppgraderingen før våronna.

Det er fire alternative måter å foreta oppgraderingen på. Disse er beskrevet med tekst og instruksjonsfilmer på felleskjopet.no 1. Med Felleskjøpets 3-årige P ­ resisjon Support Avtale får du oppdatert GPS-mottakere. I tillegg får du blant annet tilgang til Felleskjøpets spesial­ vakt for presisjonsutstyr i sesong.

2. Oppgradering kan avtales med ditt nærmeste Felleskjøpet-verksted.

3. Du kan selv oppgradere GPS-mottakeren ved å laste ned og installere direkte fra din Gen4-skjerm dersom du har en maskin med JDLink eller kan kople deg til et trådløst wifi-nett.

4. Du kan også oppgradere selv ved hjelp av en datamaskin og USB-­ minnepenn.

Nå kan du legge inn alt før våronna!

– Dette er en etterlengtet nyhet, sier produkt­ sjef Even Kristian Mangerud. Han har logget seg inn på MyJohnDeere, og gått inn på den nye Arbeids­planleggeren i Operations Center, der du nå kan legge inn opplysninger om hva du skal gjøre på et skifte i god tid før våronna.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

u kan legge inn hvilken vekst du skal ha, såmengde, art og sort, og hva du skal ­gjødsle med og hvor mye gjødsel du skal bruke.

I tillegg kan du legge inn forskjellige jordarbeidinger med hvilke redskaper, yttergrenser, kjørespor og annen ­informasjon. Alt dette kan du gjøre på PCen, og har du en traktor med JDLink, blir all informasjonen ­automatisk overført til skjermen i traktorene. Den nye f­ unksjonaliteten er tilgjengelig for alle i Operations Center, men kan kun overføres til traktoren hvis du har et Generasjon 4-display. Data kan også overføres med USB-minnepenn dersom du ikke har JDLink, forklarer Mangerud.

Informasjonen blir selvfølgelig også tilgjengelig på smarttelefon og nettbrett, der appen som brukes har skiftet navn fra MyOperations til Operations Center.

Operations Center-appen samsnakker med webversjonen av Operations Center.

Bare å trykke «Godkjenn» – Når du kommer på jordet trenger du bare å trykke «Godkjenn» på displayet i traktoren, så velges den ­informasjonen

du har lagt inn. Dermed har du også riktig dokumentasjon på plass, sier Mangerud.

Har du redskap med ISOBUS-kopling, vil så- og gjødselmengdene som er lagt inn i Operations Center, hentes direkte inn i såmaskinen.

Den nye Arbeidsplanleggeren ble tilgjengelig i januar. Det er foreløpig imidlertid ingen direkte link mellom verktøyene for gjødselplanlegging og Operations Center.

– John Deere har ingen planer om selv å utarbeide et gjødselplanleggingsverktøy fordi det er forskjeller og ulike behov i de mange markedene de selger sine maskiner. Men John Deere vil etter hvert få slike løsninger fra underleverandører, også for norske forhold. Allerede nå kan det for eksempel overføres kart fra Skifteplan til Operations Center, sier Mangerud.

Han forteller at John Deere også a­ rbeider med et oppsett som kan brukes som plantevernjournal. Men også her er det svært forskjellige krav og behov fra land til land. Det arbeides også med å kople filer fra CropSat og AtFarm opp mot John Deere-systemet.

SAMVIRKE

#02 2021

23

JORDARBEIDING

FLEKSIBEL: Erlend Ludvig Arstad (t.v.) og Morten Jemblie har fått større fleksibilitet om våren med sin nye Swift.

Setter tenna i jorda (igjen) På Hedmarken synes kultivator og såbedsharv å ha fått sin renessanse.

Om det er en trend, er vanskelig å si, men flere mener de gjør mindre galt og får raskere opptørking med tinderedskap om våren, særlig under ugunstige forhold.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et avhenger selvsagt av ­sesongen, men for å være helt ærlig kan Carrier'n være litt skummel om våren. Den er tung og kan gi en såle hvis du bruker den på feil tidspunkt. Jeg er litt mer reservert til å bruke den om våren nå enn jeg var til å begynne med, sier korn- og grønnsaks­ produsent Asbjørn Torp.

24

SAMVIRKE

#02 2021

På den steinrike hedmarksjorda har rullende redskap vært en befrielse fordi den klemmer ned stein i stedet for å rive den opp, slik harver gjør. Men flere sier til Samvirke at de er blitt redd for å pakke jorda for mye om våren med tunge skålharver av ulike slag.

Tro på Swift – Særlig hvis det er en vår med rå og fuktig jord, er det mye bedre å bruke

t­ inderedskap, sier Morten Jemblie. ­Sammen med kompanjong Erlend Ludvig Arstad har han byttet ut en eldre Väderstad Cultus med en ny 5,6 meter Väderstad Swift for å ha mer fleksibilitet om våren. De mener både plog og Väder­ stad Carrier er viktige i drifta, men tror begge redskapene kan lage såle i jord­ laget, særlig under krevende forhold.

– Derfor har vi kjøpt en Swift, sier ­Jemblie.

– En kultivator med tinder drar jo opp mer stein enn ei skålharv, men vi får mer varierende arbeidsdybde med Swift og kan kanskje unngå såledanning. Det er dessuten veldig fine spisser på Swift'n som Väderstad skryter av at behandler jorda tre ganger, i motsetning til to ganger slik Cultus'n gjør. Det ser i hvert fall fint ut. Vi har tro på denne harva, sier Jemblie.

Smarte løsninger Jemblie og Arstad viser til at Swift'n har noen smarte løsninger som ­hydraulisk innstilling av arbeidsdybden og ­hydraulisk justerbar etterharv.

– Når du kan foreta innstillingene fra traktorhytta, bruker du dem mer aktivt også innenfor ett og samme skifte, sier de.

– Vi selger imidlertid ikke Carrier'n, men hver til sitt bruk, legger Jemblie til.

Heller ikke Torp vil være uten Carrier.

– På stiv vårpløye fungerer den greit, og om høsten gjør den en utmerket jobb.

Den er for eksempel som en miksmaster i en høsta kålåker, sier han, som i likhet med Emblie kjører Carrier XL. Emblie sier han blant annet har tro på taggete skåler som jobber med noe ujevn dybde, men tror likevel det kan bli en såle.

-Carrier'n er litt lur, den løfter og flytter jorda til den ene og andre siden, men klemmer den også ned igjen. Der det er rått og for eksempel utsatt for t­ unrapp, er jeg helt sikker på at det er lurt å kjøre med tinderedskap og lufte jorda ­skikkelig. Vi kommer til å bruke tinde­ redskap enda mer på vendeteiger og i skyggepartier. Kjører vi et par ganger med tinderedskap og venter til det har

tørket opp, får vi mye bedre resultat ved å så noen dager senere, sier Jemblie. Han forteller at de i år vurderer å så vende­ teiger til slutt, kanskje etter å ha løsnet dem med Swift'n.

Har ikke parkert plogen Torp har rundt 600 mål gulrot, kålrot, stikkløk og kål, 400 mål poteter og 1 000 mål korn. Jemblie og Arstad drifter i alt 2 900 mål med korn på eget og leid areal, samt leiekjøring. For dem betyr kapa­ siteten på Swift-kultivatoren også mye.

– Vi driver bare med vårkorn og har mange jern i ilden. Vi vet at plogen er kjempegod mot ugras, særlig når du får til ei god pløgsle. Ambisjonen er å bli flinkere og pløye forholdsvis mye, men det skjærer seg nesten hvert år. Vi har en del stein og pløying tar mye tid. Dessuten kan plogen lage såle, særlig hvis du er for tidlig utpå om våren. Swift'n gir oss bedre kapasitet, sier Jemblie. Økt avling Med mye grønnsaker og poteter, samt gode erfaringer, pløyer Torp mye om høsten. I fjor høst rakk de å pløye 60-70 prosent av arealet.

– Hos oss er pløying veldig sikkert.

Kanskje i ett av ti år, som tørkeåret 2018, er det omvendt. Men som regel får vi 50-100 kilo ekstra når vi pløyer. Pløya tørker jevnere opp og du risikerer ikke å gjøre de samme skadene som når du håndterer stubb om våren. Vi ligger tross alt nord på Østlandet og i nordvendte og skyggefulle partier kan frosten slippe sent, sier Torp.

Han har også praktisert en kombinasjon med Swift om høsten og Väderstad NZA

såbedsharv om våren.

– Det har fungert overraskende bra. Jeg tror rett og slett det skyldes at vi unngår såledannelse. Det blir harving i to for­ skjellige dybder, litt djupt med Swift om høsten og grunnere og mer presist med NZA'n, sier Torp, som er veldig glad i såbedsharva om våren.

– Det har vist seg å gi best resultater i kornet, i hvert fall hos oss. NZA'n er i en helt annen vektklasse enn en Carrier XL, og den lager et luftig såbed. Vi kjører ganske grunt, og erfaringen er at vi får bedre struktur og riktigere fordeling av fraksjonene i jorda. Det er bedre både i forhold til uttørking, tilslamming og skorpedannelse, sier han.

Delte meninger Torp viser til at det er nesten like mange meninger som det er trær i skogen, og har inntrykk av at det er litt «att og fram» når det gjelder hedmarkbøndenes forhold til tinderedskap.

– Noen er også flinke til å bruke ­Carrier riktig. Selv mener jeg vi må tåle litt steinplukking. Det er det du kjører på siloen som betyr noe, sier Torp, som understreker at det ikke er noen fasit for jordarbeiding.

6 meter Rapid Både Torp og Jemblie/Arstad sår med Väderstad Rapid. Men mens Torp nøyer seg med en tre meter, har Jemblie og Arstad en seks meter.

– Vi kjøpte seks meter Rapid i 2013, og det er en maskin vi nesten ikke kan få fullrost. Den legger såkorn og gjødsel i eksakt dybde og har stor kapasitet. Det er en kjempemaskin, sier Jemblie.

«Hos oss er pløying veldig sikkert.»

Asbjørn Torp Grønnsaksbonde

«GRØNNSAKSHARV»: Hos Asbjørn Torp brukes Swift'n mye til grønnsaker, mens såbedsharva ofte gjør jobben der det skal være korn.

SAMVIRKE

#02 2021

25

JORDARBEIDING

Fikk 600 kilo med økoerter Asbjørn Torp ­driver ­økologisk på knapt ­hundre mål med kontrakt på kålrot, hodekål og poteter.

ALLSIDIG: Asbjørn Torp har god bruk for sin Swift-kultivator både vår og høst.

– Det er hva ­markedet vil ha som ­setter ­begrensningene. Men det er ­spennende. Du må ta mer hensyn til alt det ­agronomiske, og du lærer litt mer enn i konvensjonell dyrking. Det er overraskende mye nyttig å ta med seg fra økologisk drift, sier han.

Utfordring med ugras Han legger ikke skjul på at ugras er en utfordring, og for å få nødvendig vekstskifte og best mulig kontroll på ugras­ floraen, benytter han helst arealer der det har vært eng. I fjor hadde Torp også for første gang økologiske erter.

– Det slo til noe voldsomt. Vi høstet 600 kilo per dekar med økoerter i stående og

Økt etterspørsel etter tinderedskap – De siste åra har det vært en trend med økt etterspørsel etter tinderedskap her i området, bekrefter maskinselger Kim Mangerud ved Felleskjøpet på Hamar.

– Det er økende interesse for ­kultivatorer i forskjellige størrelser, og også ­såbedsharver. Vi tilbyr alt fra Kvernelands tre meter Turbo løft til de større Väderstad-kultivatorene. Vi har solgt mest Swift, men også Opus som har pakkeringer bak, forteller Mangerud.

Flere muligheter Han sier kundene er opptatt av å ha

26

SAMVIRKE

#02 2021

flere muligheter om våren, for å sikre ­opptørking. En annen viktig bruk av kultivatorene er innmiksing om høsten, særlig der det brennes mindre halm enn før.

– Vi solgte mange Cultus-kultivatorer rundt 2000, så har det vært plog og skålharv i mange år, og nå er tinderedskapen kommet litt mer tilbake, sier Mangerud.

tørr åker, forteller han.

Torp har et godt vekstskifte med grønnsaker og poteter.

– Jorda endevendes – på godt og vondt.

Det kan bli en del skader som er vanskelig å reparere. Derfor er drenering viktig.

Drenering er antakelig den beste inve­ steringen du kan gjøre selv om det er både arbeidsomt og dyrt, mener Torp.

Kim Mangerud.

STØRRE GJENNOMGANG: Knut Murstad (t.h.) har fått bekreftet at halm og jord passerer godt gjennom Kvernelands nye plogmodell 2300S. Her sammen med maskinselger Ingar Oddsæter på Hamar.

Først med ny ­Kverneland-plog – Jeg driver litt «gammeldags» og pløyer alt, sier Knut Murstad i Løten. I fjor høst pløyde han 450 mål med sin nye Kverneland-plog, en 5-skjærs 2300S. Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

urstad er dermed en av de første som har tatt i bruk den nye ploggenera­sjonen fra Kverneland. En viktig endring på de nye plogene er at høyden under åsene er økt til 80 cm og en rundere utforming av åsene. Dette skal gi bedre gjennomgang av jord og planterester, og det er noe Murstad kan bekrefte.

– Det essensielle med plogen skulle være bedre gjennomgang, og det fungerte som det skulle, sier Knut.

Kupert eiendom Gårdbrukeren har en eiendom som er kupert.

-I fjor hadde jeg havre på alt og det ble mye halm i søkkene, så plogen fikk prøvd seg. Det gikk veldig bra. Jeg har hatt flere Kverneland-ploger og har nok opplevd at det subber når du kommer

i søkk med mye halm. Men nå gikk det fint, forteller han.

Murstad mener denne egenskapen vil bli enda viktigere i tida framover.

– Når du kjøper plog, er det jo for lang tid framover. Da vil du oppleve noen år med mye halm og krevende p ­ løyeforhold.

Vi har også fått annerledes vær og nye forutsetninger med mer nedbør. Da gjør god gjennomgang i plogen pløyinga lettere og bedre, sier han.

Sår rett i pløya En av grunnene til at Murstad p ­ raktiserer «gammeldags» høstpløying kan ­forklares med det som kanskje kan kalles en «moderne» jordarbeiding om våren.

– Vi er jo opptatt av å kjøre så lite som mulig om våren. Det heter seg at hver overfart reduserer avlinga. Jeg forsøker å lage fin pløye om høsten og å ha is i magen om våren, og så sår jeg rett i pløya

med Rapiden, sier Knut.

Flere nyheter Murstad har ikke forploger på sin nye 2300S. Men også utformingen og ­plasseringen av forplogene er nå forbedret for å gi godt rom til jord og planterester. Det er også en ny og ­forenklet innstilling av forplogene. De stilles parvis slik at dybde og innstilling blir helt lik begge veier.

De nye plogene kommer også med en ny innfesting av dybdehjulet, som nå dreier rundt sin egen akse når plogen vendes (svivelhjul). Det gir mykere vending.

En kan velge mellom mekanisk og ­hydraulisk dybdehjul.

Plogene har en ny transportløsning, TTS (trailer transport solution), som tilleggsutstyr. Dette gjør at plogen oppfører seg som en tilhenger under transport.

SAMVIRKE

#02 2021

27

ÅRETS UNGE BØNDER 2020

Dina og Henning ser fram til våronna

SEIN VÅR: Som potetprodusenter i Steigen er Dina Fonn-Sætre og Henning Holand helt avhengig av at værgudene samarbeider. Dette bildet er tatt i mai i fjor. Bøndene håper på bedre forhold under årets våronn. Foto: Privat

Henning og Dina er et superteam, men i sin tredje sesong som ­potetprodusenter håper de på bedre samarbeid med værgudene.

Tekst: Camilla Mellemstrand

28

SAMVIRKE

#02 2021

L

æringskurven har vært bratt og resultatene ­imponerende for Dina Fonn-Sætre og Henning Holand etter at de overtok hans familiegård på Engeløya i Steigen i Nordland i 2018.

Fjoråret var et innholdsrikt høydepunkt i bonde­karrieren. Blant annet fikk de ­småpoteter fra gården sin inn i alle ­landets Coop-butikker under eget ­merkenavn, «Engeløya Mandel». De ble også kåret til Årets unge bønder 2020.

- Å redusere matsvinn er noe vi virkelig brenner for. Det føltes så riktig og helt fantastisk at småpotetene nå havner på middagsbord over hele landet heller enn at de må kastes. Potetene ble tatt veldig godt imot av kundene til Coop, og vi vil definitivt fortsette s­ amarbeidet. Det er en lettelse å få bekreftet at s­ måpotetene har livets rett og ikke hører til i ­søppelkassa, sier Dina.

Vinter er planleggingstid Vinteren har paret brukt til å forberede årets vekstsesong, hvor de skal dyrke potet på 350 dekar. Forberedelser til sesongen innebærer blant annet innkjøp av settepoteter, gjødsel, plantevern og andre innsatsfaktorer som fiberduker og plast.

- Vi bruker 100 prosent innkjøpte sette­ poteter. Det er en stor kostnad, men vi tror det lønner seg. Friskt frømateriale gjør det lettere å unngå sykdommer. Å være settepotetprodusent er et eget håndverk, som vi har stor respekt for, sier Henning.

Tett på elementene Fjorårets sesong var svært krevende værmessig sett. Det unge paret har virkelig fått kjenne på hvor avhengige de er av elementene. I april så det svært lyst ut. Det var fritt for tele og bøndene så for seg rekordtidlig setting. Så kom det plutselig snø, slik at potetene ikke ble satt før i midten av mai. I juni og juli

VÅTT: September ble rekordvåt, så bøndene måtte ut i åkeren med spader og krafser for å grave kanaler. Foto: Privat

«Det var hinsides mye vann.

Enkelte steder var det inn­ sjøer, så vi måtte ta i bruk gravemaskinen og en ­en­skjærsplog for å grave ­kanaler.»

Dina Fonn-Sætre og Henning Holand Årets unge bønder 2020

SEIN INNHØSTING: Siste uka i september og første uka i oktober kunne endelig potetene høstes. Noen hadde drukna, men de fleste lot seg berge.

var det kjempetørt. Verken regndans eller endeløs sjekking av Yr skrudde på himmelens kraner, så mye tid gikk med på vanning de seks ukene tørken varte.

Det var sol og gode temperaturer, men bøndene hadde friskt i minne at endeløst godvær kan by på problemer, selv om du har vanningsanlegg.

- I 2019 var det tørke i nesten to ­måneder. Én uke var spesielt ille, med mye vind i tillegg. Plutselig var p ­ lantene på flere åkre visne. Da vokste ikke potetene mer, og det var da vi virkelig ble kongen og dronninga av småpoteter, forteller bøndene.

Fuktig innhøsting I august 2020 var det nydelig vær i ­Steigen. Dina og Henning krysset ­fingrene for at godværet ville fortsette fram til innhøsting. Slik ble det imidler­ tid ikke. Tvert imot ble det en rekordvåt september, da alt regnet som de hadde savnet så inderlig i juni og juli, kom på en gang. Siden det er såpass kaldt i

s­ eptember at fordamping ikke er nok til å fjerne vann, måtte bøndene ut i åkrene med krafser og spader for å grave kanaler som kunne drenere bort vannet.

- Det var hinsides mye vann. Enkelte steder var det innsjøer, så vi måtte ta i bruk gravemaskinen og en enskjærsplog for å grave kanaler. Samtidig begynte det å bli hvitt på fjelltoppene, så vi fryktet at frosten skulle komme. Siste uka i september og første uka i oktober, fikk de potetene i hus. Selv om en del drukna, fikk de berga det meste.

Presist arbeid I årets sesong gleder bøndene seg til å lære enda mer om presisjonsteknologi.

For et par år siden kjøpte de GPS, som kan flyttes mellom gårdens tre traktorer.

Når traktoren kan styre seg selv, kan Dina og Henning bruke tiden på å styre potetsetteren og potetopptakeren. De unngår også overlapping. Til årets sesong har de investert i en ny jordfreser, som de håper skal føre til mindre ­jordklumper.

De har også kjøpt nye tvillingsmalhjul til traktoren med 75 centimeters mellom­ rom mellom senter, slik at jorda ikke pakkes akkurat der potetene skal settes.

- Siden mandelpotetene er så smale, er det smalt mellom spilene på opptakeren.

Det gjør det vanskelig å få bort alle jord­ klumpene. Tanken vår er derfor å prøve å redusere antall jordklumper i åkeren i stedet, forklarer Henning.

Hyggelig å treffe kundene Potetene som ikke er små og selges under eget merkenavn, selges til Tromspotet.

For lokale kunder har Dina og Henning gårdsutsalg og noen ganger deltar de på Reko-ringen i Bodø eller Fauske. Det er en lang kjøretur, men det er en hyggelig opplevelse hvis de uansett har ærend eller venner å besøke i byen.

- Det er alltid givende å snakke med kunder. Det gir økt motivasjon at folk setter pris på produktene våre.

SAMVIRKE

#02 2021

29

FÔRING

Godt grovfôr åpner for kraftfôr med høy norskandel VESTRE TOTEN: Etter to krevende grassesonger har melkeprodusentene i Aas samdrift endelige store mengder grovfôr av topp kvalitet. – Vi har redusert kraftfôrmengden og gått over til en kraftfôrblanding med høyere norskandel, en fordel for både lommeboka og miljøet, sier bøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

T

o ganger i året setter melke­ produsentene i Aas samdrift opp fôrplan sammen med fagrådgiver Ingrid S ­ trømstad og fagkonsulent Chatrine ­Johansen fra Felleskjøpet. I tillegg deltar Jo Einar Blæsterdalen, rådgiver i Tine.

Han er fast rådgiver for s­ amdrifta, og kommer innom hver måned for ­oppfølging og planlegging. Til møtet har de med seg fôranalyser av alle slåttene sine, slik at fôringsrådgiverne kan finne ut hvilken kraftfôrblanding som passer best sammen med årets grovfôr. Målet er at kyrne skal produsere mest mulig melk på en rimeligst mulig fôrrasjon med høyest mulig norskandel.

- Etter to veldig krevende grassesonger klaffa ting endelig i 2020. Vi sliter fremdeles med etterdønningene etter tørkesommeren i 2018 og for seine slåtter på grunn av regnvær i 2019.

Da måtte vi både slakte ut mye dyr og fôre med mye større mengder kraftfôr enn vi både ­pleier og ønsker. Denne ­innefôringssesongen er vi omtrent der vi ønsker å være, sier Hanne Kjersti

30

SAMVIRKE

#02 2021

Glæserud. Sammen med Sjur Tokvam og Edvard Løken eier og driver hun Aas samdrift, som produserer 900 tonn melk i året.

Stabil fôring med mikser En 18-kubikks fullfôrmikser er ­sentral i fôringa i Aas samdrift. Samdrifta har ingen alternative fôrmidler, men mener det er en stor verdi at kyrne får mest mulig lik fôring gjennom hele året. Før de investerte i fullfôrblanderen, sleit de med at kyrne dro grovfôret inn i ­skrapearealet, så de var ute etter en utfôringløsning hvor graset ble godt kutta. Nå får kyrne en grunnrasjon på fôrbrettet, i tillegg til kraftfôr både i ­automater og i melkeroboten. De har styrt kutrafikk.

- Vi ønsker aktivitet i flokken og tror det ville være vanskelig å få dem til å gå ofte nok i roboten om de fikk alt kraftfôret på fôrbrettet. I og med at vi har så godt grovfôr i år, ser vi at melkehyppigheten har gått noe ned. Vi skulle gjerne vært oppe i 2,7 ganger per døgn i snitt, men ligger foreløpig på 2,4 melkinger i døgnet i gjennomsnitt, sier kårkall Per Løken.

Rundballer og knust bygg Grunnrasjonen til de 100 melkekyrne består av seks rundballer av ulike ­kvaliteter og hundre kilo knust bygg.

For å forsikre seg om at dyra får i seg alle viktige vitaminer og mineraler, blander de inn fem kilo tilskuddsfôr av typen Pluss Fullfôr Total, samt litt salt. Vann blandes inn ved behov og når det ikke er fare for at utstyret fryser.

- At vi har rundballer som vi har tatt fôranalyser av, gjør det enkelt å fôre likt gjennom hele året. Vi bruker to baller førsteslått, to baller andreslått, en ball med tredjeslått og en ball med grønn­ fôr av havre og bygg hele året, forteller bøndene.

I år gikk innhøstingen som en drøm.

Førsteslåtten hadde energikonsentra­ sjon på 0,94 og tredjeslåtten hadde en energikonsentrasjon på 0,95. Protein­ innholdet lå rundt 17 prosent i begge slåttene. Andreslåtten hadde lavere fôrenhetskonsentrasjon, så denne slåtten brukes først og fremst til ungdyra.

- Med så energirikt grovfôr med så høyt proteinnivå går det fint å bruke en

GODT TEAM: Hanne Kjersti Glæserud, Sjur Tokvam og Edvard Løken eier og driver Aas samdrift og produserer 900 tonn melk i året. To ganger i året har de møte med fôringsrådgivere fra Felleskjøpet og Tine, hvor de setter opp fôringsplan for det neste halvåret. – At vi har en langsiktig og gjennomtenkt plan, basert på grovfôranalyser og anerkjente fôrplanleggingsverktøy som vi alle forholder oss strengt til resten av året, er en god forutsetning for vellykket samarbeid, sier bøndene.

rimeligere kraftfôrblanding med høy norskandel til melkekyrne. Vi foreslo derfor at bøndene skulle bruke krossa bygg i grunnrasjonen og Formel Basis 80 i automaten og roboten. Mange synes det er trygt å fôre med Formel Premium uansett, men hvis du har godt grovfôr og høyt fôropptak, så er ikke dette nød­ vendig, sier kraftfôrkonsulent Chatrine Johansen.

«Vi er heldige som har 750 dekar rett rundt fjøset. Det gjør logistikken mye enklere.»

Mindre kraftfôr Aas samdrift var litt skeptiske til å bytte ut Formel Premium med Formel Basis, men kan konkludere med at de får like gode resultater ved å bruke det ­rimeligere fôret med høyere norsk­ andel. I dag har de en ytelse på 9237 kilo energikorrigert melk med ­fettinnhold på 4,47 og proteinprosent 3,53. De ­bruker 28 kilo kraftfôr per 100 kilo melk.

Urea-tallet ligger mellom 4,5 og 5, godt innenfor det anbefalte nivået.

- Ureanivået sier noe om hvordan dyra utnytter tilført protein. De må få det proteinet de trenger, men det er sløsing å gi dem protein de ikke klarer å utnytte.

Urea-tallet er en indikator på at fôringa

fungerer, sier Johansen.

Bøndene er glade for å ha redusert kraft­ fôrandelen.

- I debatten om soya og mulige ­alternative proteinkilder, er det viktig å huske på at bedre grovfôr kanskje er den mest realistiske og enkleste måten å redusere avhengigheten av importert protein på, sier Hanne Kjersti.

Sjur Tokvam Melkeprodusent

Rimelig grovfôr Deltakerne i samdrifta har alltid hatt fokus på grovfôrdyrkinga, men fikk ytterligere motivasjon av å være med på prosjektet Grovfôr2020. Der kom det fram at de produserer fôr til 1,87 kroner per fôrenhet, en kostnad som

ligger ­betydelig lavere enn både kraft­ fôrprisen og landsgjennomsnittet på 2,70 kroner. Den lave fôrkostnaden skyldes en ­kombinasjon av høye avlinger, lave transportkostnader for møkk og ferdig høsta fôr, samt god agronomi.

- Vi er heldige som har 750 dekar rett rundt fjøset. Det gjør logistikken mye enklere, sier Sjur. I slåtten kjører en av dem slåmaskin, en annen rundballe­ pressa og den tredje kjører rundballer til fjøset. Hele arealet kan enkelt ­gjødsles med slepeslangeutstyr. Samdrifta ­investerte i slepeslangeutstyr allerede for tretten år siden.

- All jorda får møkk en til to ganger i ­sesongen. Mens vi før kjørte tankvogner ­

SAMVIRKE

#02 2021

31

FÔRING

TILSKUDDSFÔR: For å være sikker på at dyra får i seg alle nødvendige vitaminer og mineraler tilsetter bøndene fem kilo Pluss Fullfôr Total i grunnrasjonen hver dag.

og brukte sju til ti dager på møkkjøring, tar det nå tre dager pluss rigging i hver ende. Vi får mindre pakkeskader og får utnytta gjødsla bedre, sier Sjur. Han forklarer at de etter mye prøving og feiling har kommet fram til at det ikke er lurt å la traktoren gå på maksimalt turtall.

- Friksjonen og diameteren på slangen setter en grense for hvor mye møkk som kan kjøres gjennom slangen. Selv om turtallet på pumpa øker går det ikke mer møkk gjennom slangen. En kan ­derfor redusere turtallet og likevel oppnå samme mengde møkk ut. Resultatet blir spart diesel. Anslagsvis fem-seks liter i vårt tilfelle, forklarer Sjur. Samdrifta har 127 millimeters tilførselsslanger og 102 millimeter slepeslange. Sistnevnte er ca 300 meter lang.

Legger om hvert fjerde år Bøndene har et avlingsnivå på 750 fôr­

enheter per dekar, et nivå de er fornøyd med gitt at de ligger nesten 400 meter over havet. En av årsakene til det høye avlingsnivået er at engene snus ofte.

De legger om hvert tredje til fjerde år.

Når de pløyer opp sår de havre og bygg, som de høster som grønnfôr, med Spire Surfôr Normal som gjenlegg. De rekker en slått på gjenlegget i gjenleggsåret.

- Vi legger om ofte. Det koster både tid og penger, men det l­ ønner seg. A ­ vlingene avtar etter fire år, ­oppsummerer Sjur.

De bruker ­ensileringsmiddel av typen Ensil1 Pluss på alt graset og pakker inn rundballene i seks lag plast. Flere har foreslått finsnitter og plansilo, men samdrifta er veldig fornøyd med dagens opplegg.

- Det koster mye å investere i finsnit­ ter og plansilo. For å kunne finansiere en slik investering må vi eventuelt kjøre for ­andre, men det er ingen

av oss ­interessert i. Skal vi leie inn ­finsnitting, må vi jobbe utenfor gården for å betale for denne tjenesten. Vi er et ­velfungerende arbeidslag som ønsker å ha gården som fulltidsarbeidsplass, så da får det heller være at rundballing tar flere dager enn finsnitter og plansilo, oppsummerer melkeprodusentene.

Godt utgangspunkt Fagkonsulent Johansen er veldig ­imponert over bøndene i Aas samdrift.

- At de legger så mye innsats i grovfôr­ produksjonen, samtidig som de tar grovfôranalyser av alt fôret, slik at de vet hva de har og hva de trenger å supplere med kraftfôr, er et svært godt utgangs­ punkt for å lykkes med fôringa. Det er ekstra moro og lærerikt å samarbeide med bønder som alltid er på jakt etter forbedringer, avslutter Johansen.

JEVN FÔRING: Grunnrasjonen består av to rundballer førsteslått, to rundballer andreslått, en ball med tredjeslått og en ball med grønnfôr.

Grovfôret blandes med hundre kilo krossa bygg, samt tilskuddsfôr. Resepten er lik gjennom hele året.

32

SAMVIRKE

#02 2021

Rett fôr til rett tid er smart, lønnsomt og bærekraftig!

Lønnsom presisjon

Kromat Verp har en rekke blandinger som gjør det mulig å velge fôr med rett næringsinnhold til rett tid. Dette sikrer at vi gir høna det hun trenger når hun har størst behov og unngår overfôring med næringsstoffer etter hvert som behovene endres. Rett fôr til rett tid er smart, lønnsomt og bærekraftig!

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr Ønsker du god lønnsomhet, topp tilvekst, det beste fôrforbruket og en frisk og rask gris?

Da er Format smågrisfôr det beste valget.

Vårt nye Format smågrisfôr har næringsinnhold tilpasset dagens gris. Forbedringene er basert på internasjonal forskning og støttet opp av egne forsøk på norsk gris.

Nytt sortiment

NYTT Format smågrisfôr: • Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris • Kvikk 1 – for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2021

33

FÔRING

God samvittighet med Linnea og tårnsilo – Bønder og alle andre må prøve å ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier melkeprodusent Otto Erlend Gregersen.

Selv har han fått bedre miljøsamvittighet av å fôre med soyafritt kraftfôr, selge rundballepressa og konsentrere seg om å dyrke mer og bedre grovfôr.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Linda Nyvoll Antonsen

Å

redde verden og klimaet er ingen enkel oppgave, men Otto Erlend Gregersen ­tenker at han, i likhet med resten av verdens inn­ byggere, må gjøre det beste ut fra sine forutsetninger.

- God agronomi blir aldri feil. Jeg ønsker at kyrne skal produsere mest mulig melk på lavest mulig kraftfôrandel. Det er et mål at det kraftfôret jeg bruker, skal ha høyest mulig norskandel, sier bonden.

Testa Linnea I båsfjøset har han plass til seksten årskyr. De produserer i snitt 9000 tonn energikorrigert melk på 22 kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk. Etter å ha lest om Formel Linnea Premium, Felleskjøpets soya- og palmeoljefrie kraftfôrblanding tilpasset høytytende melkekyr, bestemte han seg for å prøve dette.

- Det føles bra å vite at jeg ikke fôrer med soya fra Brasil. Det er så mye negativt forbundet med denne soyaen at jeg er glad for å kunne si at mine kyr ikke får det. At landbruket stadig utvikler nye produkter og arbeider jevnt for å øke norskandelen i kraftfôret tror jeg er viktig for landbrukets omdømme, sier bonden.

TESTER SOYAFRITT: Otto Erlend ønsket kraftfôr uten soya og palmeolje til melkekyrne sine. Han fant ut at Formel Linnea Premium fungerte svært godt i kombinasjon med godt grovfôr.

34

SAMVIRKE

#02 2021

Trenger godt grovfôr Han fryktet at ytelsen skulle gå ned og at melkas sammensetning skulle endre seg etter fôrbyttet, men frykten viste seg å være ubegrunnet det første året. Ytelsen holdt seg og på det beste leverte Otto Erlend melk med 4,9 prosent fett og 3,8

«God agronomi blir aldri feil. Jeg ønsker at kyrne skal produsere mest mulig melk på lavest mulig kraftfôrandel.»

Otto Erlend Gregersen Melkeprodusent

prosent protein. Han merker imidlertid at det soyafrie kraftfôret krever godt grovfôr. Det gikk veldig bra så lenge han fôra med grovfôr fra 2019 eller dyra gikk på beite, men da han begynte å fôre med andreslått fra 2020 etter nyttår, merket han at både ytelsen og tørrstoffinnholdet i melka ble noe redusert.

- Andreslåtten ble ikke bra i 2020. Det ble for bløtt og ­fôrenhetskonsentrasjonen ble lavere enn jeg ønsket meg, sier bonden. Nå har han bestilt et lass med Formel Elite 80, for å se om han kan komme tilbake på samme nivå som tidligere.

- Når jeg åpner tårnsiloen med førsteslått og det blir sol og sommer og kyrne skal ut på beite, vil jeg gå over til Formel Linnea Premium igjen. Det er i utgangs­ punktet det kraftfôret jeg ønsker å bruke, men i en biologisk, væravhengig produksjon må man forholde seg til at grovfôret er av ulik kvalitet og at man derfor må bruke det kraftfôret som ­passer best til det grovfôret man til ­enhver tid har.

Snur enga ofte Det er uansett et mål for Otto Erlend å produsere mest mulig grovfôr av høy kvalitet. Jo mer protein og energi han klarer å dyrke i enga, jo mindre blir kraftfôrbehovet. Han kjøpte gården på det åpne markedet i 2012 og er glad for at den forrige eieren hadde gjort en god jobb med grøfting og vedlikehold av jordveien. Selv legger han om jordene minst hvert femte år. Han pløyer opp om høsten og sår korn med raigras som

gjenlegg om våren. Et slikt vekstskifte fører til at ugraskampen blir enklere i engårene. Han er opptatt av å gjødsle og kalke nok, og er også nøye med å ikke kjøre for tungt utstyr og ikke før jorda er lagelig. Møkka spres delvis med innleid slepeslangeutstyr, delvis ved hjelp av en gammel traver av en traktor på fire tonn og møkkavogn som rommer 4,5 ­kubikkmeter.

Solgte rundballepressa Et annet grep Otto Erlend har tatt, som gir han god miljøsamvittighet, er å selge rundballepressa. Nå samarbeider han med en nabo om slåtten. Otto Erlend har slåmaskin og avlesservogner, naboen har finsnitter.

- I fjor var det første året jeg gleda meg til slåtten, sier melkeprodusenten, som lister opp en rekke grunner til at han foretrekker silo framfôr rundballer.

Ikke bare blir det mye mindre ­fôrspill på fôrbrettet når graset er så godt snitta. Strukturen på grovfôret gjør at grovfôropptaket øker og at tørrstoff­ innholdet i melka øker. Otto Erlend og naboen har regnet ut at de sparte plastkostnadene ligger opp mot 250 000 kroner.

- I tillegg er det en ikke ubetydelig miljø­ gevinst i at vi slipper rundballeplasten.

Plast på avveie er et omdømmeproblem for norsk landbruk. Vi har barn som skal arve denne planeten, så vi ønsker å over­ late den til neste generasjon i best mulig stand, sier bonden. Sist, men ikke minst trekker han fram gleden ved å kunne være slåttekar sammen med noen.

- Det er en stor verdi i å kunne arbeide

sammen mot et felles mål. Bondeyrket er ensomt, så det er viktig å skape noen arenaer for samarbeid. Gårdene våre har ulik arrondering og beliggenhet, noe som gjør at det optimale høste­ tidspunktet varierer og begge kan få slått når de helst vil.

Viktig kulturlandskapspleie Kyrne på gården går på beite fra mai til september, men produserer melk hele året. Brorparten av beitesesongen går de på innmarksbeite, men i sju uker går de på utmarksbeite. I disse ukene avtar p ­ roduksjonen, men Otto Erlend er opptatt av å ha flere tanker i hodet sam­ tidig. Han mener at å holde utmarks­ beitene og kulturlandskapet åpent er en viktig oppgave i stillingsinstruksen han har gitt seg selv som bonde.

«Bondeyrket er ­ensomt, så det er viktig å skape noen arenaer for godt ­samarbeid» Otto Erlend Gregersen Melkeprodusent

SAMVIRKE

#02 2021

35

FÔRING

Takler grovfôrmangel med grovfôrerstatter Da førsteslåtten ga avlinger på 20 prosent av normalnivå, skjønte Øyvind Skarstad og Siv Anita Lindsetmo at innefôringssesongen kunne bli utfordrende. Heldigvis oppdaget de kraftfôrblandingen Formel Fiber Grovfôrmangel.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Øystein Haga Kaldahl

G

rassesongen 2020 var slett ikke noe jubelår for ­melkeog kjøttprodusentene Øyvind Skarstad og Siv Anita Lindsetmo på Trones i Nams­ skogan nord i Trøndelag. Kombinasjonen mye sandjord og veldig tørr forsommer, var ingen vinnerformel for graset.

- Det kom ikke noe regn i det hele tatt på forsommeren, så veksten kom ikke i gang før til andreslåtten. På førsteslåtten høsta vi 20 prosent av normalavlinger.

Vi gikk tom for førsteslått allerede i ­september, sier melkeprodusenten.

Vanskelig å kjøpe rundballer Med litt over 500 tonn i melkekvote og en ammekubesetning på rundt 30 ­mordyr i tillegg, kjente Øyvind og Siv Anita frustrasjonen og usikkerheten snike seg på. Heldigvis kom regnet i ­slutten av juli, slik at andreslåtten ble bedre, men gårdbrukerne manglet like­ vel 30 prosent av grovfôret de trengte da kyrne kom inn etter endt beitesesong.

Gode råd ble dyre. I og med at året før også hadde vært krevende, hadde ikke paret noen buffer. Kolleger i samme område delte utfordringene, så det var

36

SAMVIRKE

#02 2021

lite grovfôr til salgs i nærheten. Fordi det var så tørt i Trøndelag, ble det lite halm på markedet også, så heller ikke korn­ produsentene kunne bidra.

- En rundball er ikke en rundball og det er veldig varierende kvalitet på det som er til salgs. Noen har god kontroll og kan til og med presentere grovfôr­ analyser, mens andre ikke kan si noe om fôrkvaliteten i det hele tatt. Det er lite fristende å kjøpe noe du ikke vet hva er.

Er avstanden lang, blir prisen også høy, sier melkeprodusenten. Økt kraftfôrandel På et lokalt møte om ­grovfôrmangel i regi av Felleskjøpet Agri, fikk Øyvind og Siv Anita en ­introduksjon i strategier for fôring med ­redusert grovfôrandel og bruk av fiberrikt kraftfôr. Basert på erfaringer og gode ­tilbakemeldinger fra tørkeåret 2018 ble bøndene ­rådet til å prøve ut kraft­ fôrblandingen Formel ­Fiber Grovfôr­ mangel. Denne ­kraftfôrblandingen er svært fiberrik og kan erstatte inntil 50 prosent av grovfôret i fôrrasjonen. ­Melkeprodusentene bestemte seg raskt for å prøve denne blandingen. De har

robotfjøs og gir kraftfôr både i melke­ roboten og i kraftfôrautomater. Vanligvis består grunnrasjonen av Formel Elite 80 i melkeroboten som toppes med Formel Premium 90 i kraftfôrautomatene for de høyestytende kyrne. I samråd med salgskonsulent Sverre Homstad bytta bøndene ut Formel Elite 80 med Formel Fiber Grovfôrmangel i roboten. Tidligere fikk de kyrne som produserte mest melk maksimalt 14 kilo kraftfôr, men i det nye regimet får kyrne mellom atten og tjue kilo kraftfôr per dag. Resultatet ble at grovfôrforbruket gikk ned og ytelsen gikk opp.

Kø i roboten En utfordring med de høye kraftfôr­ mengdene er at det blir kø i roboten.

- De står og eter og eter og vil ikke ut, noe som gjør at kyrne nederst på rangstigen ikke kommer til. Det hadde nok vært bedre å ha kraftfôret miksa sammen med grovfôret på fôrbrettet, men siden vi fôrer med minilaster har vi ikke den muligheten, forteller Øyvind.

Han ­grubler på hvordan utfordringen kan løses, men har foreløpig satt kyrne med lavest rang i en egen fokusbinge i

FANT EN LØSNING: Siv Anita Lindsetmo og Øyvind Skarstad ble rimelig stressa da 2020-sesongen var så krevende for graset at de endte opp med 30 prosent mindre grovfôr enn de trengte. Redningen ble Formel Fiber Grovfôrmangel, en svært fiberrik kraftfôrblanding som kan erstatte inntil 50 prosent av grovfôret i rasjonen.

«Jeg tror årets ­sesong blir veldig bra.

Det må vi alltid tro.» Øyvind Skarstad Melkeprodusent

t­ ilknytning til roboten. Noen tider på døgnet er det bare disse kyrne som har tilgang til roboten. Han har i tillegg ­justert utmatingshastigheten på kraft­ fôret.

Unntakssituasjon Øyvind og Siv Anita er glade for at Felleskjøpet kunne bidra med en løsning, men betegner dagens fôringsregime som et unntak.

- Det er ikke kylling eller svin vi ­produserer, og det er ikke meningen at drøvtyggere skal ha så høy kraftfôrandel.

Det er en bedre løsning å bruke Formel Fiber Grovfôrmangel enn å kjøpe dyr og dårlig rundball, men det aller beste er selvsagt å ha nok egenprodusert grovfôr, sier bonden. For å kunne sove

bedre om natta, har han fulgt i sviger­ fars fotspor og dyrka nytt land. Gården Øyvind og Siv Anita driver, var ett av de siste bureisingsbrukene som ble reist på begynnelsen av 1980-tallet, så Siv Anita fikk kunnskapen om nydyrking inn med morsmelka. De siste åra har Øyvind, sammen med svigerfaren og en svoger, forvandlet 300 dekar skog til dyrka mark. Økt grovfôrkvalitet Samtidig som Øyvind og Siv Anita har økt grasarealet sitt, har de ­kontinuerlig fokus på grovfôrkvalitet. De tar to slåtter i en sone som er definert som fjellandbruk. Øyvind pløyer opp engene hvert femte år. Han sår stort sett Spire Vintersterk. Når han sår på nytt, sår han

grønnfôr av havre og raps med gjenlegg.

På beiter i hellende terreng sår han en blanding av raigras og hundegras.

- Hundegras er svakt for overvintrings­ skader, men i hellende terreng hvor det ikke blir liggende is, kan det fungere bra, sier bonden. Ved hjelp av slepeslange­ anlegg og flere satelittlager strategisk plassert på jordveien, får to tredjedeler av engene husdyrmøkk. Øyvind ser fram til årets sesong.

- Jeg tror årets sesong blir veldig bra.

Det må vi alltid tro, avslutter melke­ produsenten.

SAMVIRKE

#02 2021

37

TILLEGGSNÆRINGER

DRONNINGA: Sigurd og Hans inspiserer en av klassikerne fra Avdem Gardsysteri, den kittmodna hvitosten Fjelldronning, som ligger minst fire måneder på lager før den er salgsklar. En vellagret variant er på lageret i minst åtte måneder.

Har ysta fram 15 lokale arbeidsplasser

LESJA: Siden starten i 2005 har Avdem Gardsysteri på Lesja utviklet seg til en ­meieri- og handelsbedrift med 15 arbeids­ plasser i ­bygda. – Skal du satse, må du gjøre det med hud og hår, er rådet fra gardbruker og gründer Sigurd Avdem.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

38

SAMVIRKE

#02 2021

I

fjor omdannet de hundre tonn mjølk fra sitt eget fjøs på Avdem til om lag 15 tonn med ost og andre meieri­produkter i gardsysteriet. Og noen hundre meter ovenfor garden, rett inntil riksveien mellom øst og vest, ligger Avdemsbue med kafeen Osten. Hit kommer folk fra fjern og nær for å handle lokalmat, spise ovnsbakt pizza med Avdemsost og nyte utsikten over dalen der Lågen gjør sine første sprell.

Hele familien Ironisk nok var det en meierinedleggelse som satte det hele i gang.

– Da Tine la ned brunostanlegget på Lesja i 1997 var jeg leder i det lokale ­Bondelaget og Åse var aktiv i Bonde­ kvinnelaget i bygda, forteller Avdem og ser bort på kona Åse Haugstad.

– Vi var voldsomt engasjerte og det var protestaksjoner. Samtidig startet Åse

JEVN FLYT: De er avhengig av jevn tilførsel av fersk mjølk fra fjøset hele året for å holde drifta i ysteriet i gang.

SUKSESS VED RIKSVEIEN: Det gamle landhandleriet Avdemsbue med kafeen Osten er blitt et l­andemerke på Lesja. Mange stopper for å handle og nyte utsikten, og 30 prosent av produksjonen fra gardsysteriet selges her.

og fem andre damer å koke brunost og dele ut smaksprøver som ble godt mottatt, og de startet etter hvert Lesja ­Kulturkjøkken. Da det ble åpnet for lokal foredling basert på egen mjølk i tillegg til ordinær mjølkekvote, bestemte vi oss for å bygge ysteri. Vi så for oss at vi på denne måten kunne øke mjølkeproduksjonen, sier Avdem, og oppsummerer: – Hvis Åse hadde fortsatt å reise på jobben på kommunehuset og jeg hadde fortsatt som vanlig gardbruker og satt inn mjølkerobot, ville det i dag vært bare et halvt årsverk på Avdem. Nå er vi 15!

Omsetter for ti millioner Store deler av familien er nå ­engasjert i virksomheten. Gardsysteriet har utviklet seg jevnt og trutt, og det ble et nytt løft da datteren Anna kom hjem og ville starte salg av Avdemsost og annen lokalmat med «nogo attåt» i det gamle landhandleriet Avdemsbue.

– Virksomheten har vokst ganske mye i den senere tida etter at Avdemsbue og ikke minst Osten kom i drift. I 2020 nådde vi nesten ti millioner kroner i omsetning, forteller Haugstad.

Satset stort nok – Vi har ikke angret på at vi gjorde dette.

Det har vært mye arbeid, men det har vært en klar fordel at vi begge to har vært engasjert i satsingen. Det ville nok røyna på ekteskapet hvis bare den ene hadde ivret for dette, sier Sigurd.

– Vi har kanskje også vært litt heldige. Vi traff akkurat i forhold til lokalmatbølgen.

Det har vært stor interesse. Og det er jo veldig positivt for oss at ungene våre ikke har tatt fullstendig avstand fra det vi har satt i gang, men heller sett på det som en mulighet og ønsket å være med, sier Åse.

– Hva er rådet til andre som går med tanker om å starte egen virksomhet?

– Hvis du satser, må du gjøre det med hud og hår. Det holder ikke å gjøre noe sånt halvveis. I min tid som tillitsvalgt i Bondelaget fikk jeg reise mye rundt og så en del prosjekter som aldri kunne bli noe annet enn hobby. Å sette i gang på denne måten er fryktelig mye arbeid og ikke noe lønn. Men da vi startet plan­ leggingen, klarte vi å se for oss hvor stor produksjon vi burde ha, og bygde stort nok ysteri med en gang. Det var riktig – og viktig, sier Sigurd.

Et løft ved riksveien Ysteriet ble oppført som eget bygg på garden med plass til produksjon, lager og administrasjon. Gårdbrukerne brukte arkitekt for å få bygget funksjonelt og tilpasset resten av garden. Bygg og utstyr var en investering på til sammen ca. tre millioner kroner. Samtidig bygde bøndene flisfyringsanlegg til 1,2 millioner med fjernvarme til alle hus på gården og til en nabo. Åse er daglig leder i full stilling på ­ysteriet, mens Sigurd jobber rundt 50 prosent med å yste kvitost. I tillegg er det to andre fulltidsansatte. Sønnen Hans er også med på ysting, men han bruker mest tid på garden, der han har ansvar

for drifta både ute og i fjøset. Hans sin kone Sofia er også involvert i drifta.

Mye oppussing Da datteren Anna ønsket å komme i gang med handel, kjøpte familien Avdem i 2015 det gamle landhandleriet Avdems­ bue («bue» er dialektord for butikk på Lesja).

– Det var hverken innlagt vann eller toalett, og bygget trengte skikkelig ­oppussing, forteller Sigurd.

Anna fikk sving på handelen og tre år ­senere startet familien på sitt største løft så langt. Da fikk de ­arkitekttegnet en kafe som tilbygg til Avdemsbue.

Kafeen er formet som en stor ost, der de besøkende kan sitte og skue ut over dalen gjennom den glassbelagte ­«ostebiten» som er skåret ut i bygget.

Navnet måtte selvfølgelig bli Osten da kafeen åpnet i 2019.

– Vi har investert i alt 12 millioner i lokalmathandelen og kafeen, forteller Sigurd.

Gjennom Avdemsbue og Osten selger de nå ca. 30 prosent av produksjonen fra gardsysteriet, og de ansatte utgjør rundt sju hele årsverk i butikken og kafeen.

Med livet som innsats – I starten reise vi på Bondens Marked og lignende salgsplasser med «livet som innsats», minnes Åse og Sigurd. Det ble mye bilkjøring, ofte på krevende vinter­ føre, blant annet de nesten 40 milene til Oslo. Der traff de forbrukere som var henrykt over å møte ekte bønder, og

SAMVIRKE

#02 2021

39

TILLEGGSNÆRINGER

behovet for å fortelle om hvordan mat­ produksjon faktisk foregår var nærmest utømmelig. Det ga mange fine og artige opplevelser, men var mye slit.

– Det er ikke noe jeg er så glad for som at vi har funnet andre kanaler å selge osten gjennom. Lesja er ikke akkurat i nærheten av store byer og forbruker­ markedene. Jeg tror vi var heldig og ble kjent i kokkemiljøet og kom inn på restauranter. Vi var dessuten med på å starte Gudbrandsdalsmat, som nå tar hånd om mye av produksjonen som ikke selges på Avdemsbue, sier Sigurd. En grossist på Gjøvik selger i tillegg en del til Meny-butikker i Oslo.

Interessen for lokalmat synes å ha blitt enda større under koronapandemien.

– Interessen har i hvert fall ikke blitt mindre. Etterspørselen har vært større enn vi har klart å produsere, sier Sigurd.

God mjølk er grunnlaget På Avdem disponerer gårdbrukerne nesten 400 mål jord, hvorav hundre er leid. Fjøset er et løsdriftsfjøs fra 1990 med 30 liggeplasser og mjølkegrav.

De høster høy på rundt 150 mål av førsteslåtten og har dermed mye høy i fôrrasjonen. Surfôret legges i tårnsilo.

Mjølkekvota er på 142 tonn, og i tillegg produserte de i fjor ca. hundre tonn til gardsysteriet. Produksjonen er dermed nesten doblet fra kvoten på 115 tonn da de bygde om fjøset i 1990.

– Skal du lage god ost må du ha god mjølk, sier Sigurd, som understreker at de forsøker å produsere mest mulig på eget grovfôr.

– Vi er kanskje enda mer opptatt av hygiene siden vi bruker upasteurisert mjølk, legger Åse til.

For å ha god flyt i produksjonen i ysteriet

er de avhengig av jevn tilgang på varm fersk mjølk året rundt. Det klarer de, blant annet fordi leveransene til Tine kan variere.

– Vi er fryktelig glad for å kunne ha så fleksible leveranser i forhold til Tine. Det er ikke lokalprodusenter i alle land som har det slik, poengterer Sigurd.

Generasjonsskifte Åse sier familien nå står foran en prosess med tanke på framtida for garden og ysteriet.

– Det er garden som er basis for alt, men virksomheten er jo blitt større og mer allsidig. Vi må se på selskapsform og andre forhold når vi etter hvert kommer til et generasjonsskifte, sier hun.

«Vi er fryktelig glad for å kunne ha så fleksible leveranser i forhold til Tine.»

Sigurd Avdem Ostegründer

GRÜNDERE: Hans, Åse og Sigurd har utviklet Avdem Gardsysteri jevnt og trutt siden starten for 15 år siden. I fjor brukte de hundre tonn egen mjølk og produserte rundt 15 tonn produkter fra ysteriet.

40

SAMVIRKE

#02 2021

PRODUKTNYTT

Ny kraftig bensinsag fra Stihl Stihl lanserer nå MS 400 C-M. Ei motorsag på hele 66,8 cc og motoreffekt på 4.0 kW. ­Ifølge Stihl er saga verdens første ­motorsag med ­magnesiumstempel, som er ­lettere enn ­tradisjonelle ­aluminiumsstempler.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

6794: Dersom man ønsker enda kraftigere sager, har Stihl mye å by på. Neste steg oppover på kubikk­skalaen er MS-462 på 72,2 cc. Den kraftigste saga de tilbyr er MS- 881 på hele 121,6 cc. Ifølge Stihl er dette verdens sterkeste serieproduserte motorsag som kan benyttes med sverd opptil 1,5 m.

M

ange velger å anskaffe minst et par motorsager.

Både for å kunne variere ut fra arbeids­oppgavene, og for å ha med ei reserve­sag i skogen. Det er praktisk å ha tilgang på ei sag som kan brukes til det aller meste av virke, og så i tillegg ei noe ­kraftigere sag for å arbeide med de grøvste trærne. For av og til må det ­hogges trær med relativt grove dimen­ sjoner, da er det godt med ekstra kraft.

Og denne saga er aktuell også i andre sammenhenger. På vedproduksjons­ plassene er det aktuelt med kapping av rotkubber, noen stokker kan være i største laget for vedmaskinen. Og ­anleggsgartnerne får ofte oppdrag med å ta ned trær med relativt grove ­dimensjoner. I alle slike situasjoner er det godt å ha tilgang på ei kraftig sag. For å stå og «file» med ei for svak sag til ­arbeidsoppgavene, det er ikke akkurat noe som bidrar til trivsel på ­arbeidsplassen.

Sterkeste i 60-kubikk klassen Nå har den tyske Stihl-fabrikken i Waiblingen, utviklet MS 400 C-M, den kraftigste motorsaga i deres 60-kubikk klasse. Stempelet i magnesium s­ ørger for raskere motorakselerasjon. Det har en særskilt ­overflatebehandling som sørger for at stempelet tåler de store ­påkjenningene under

bruk. Det syntes den internasjonale ­bransjeorganisasjonen, ­International Magnesium Association (IMA), var en så stor nyvinning at Stihl fikk den p ­ restisjetunge prisen «Award of ­Excellence 2020». Samt førsteplassen i kategorien «Kommersielle støpe­ produkter». IMA arbeider for å fremme bruken av magnesium og ­motiverer for innovativ anvendelse av dette lette grunnstoffet. Det internasjonale ­ekspertpanelet roste Stihl for den unike, nye og kreative bruken av magnesium og utviklingen av praksis.

Flere tekniske nyheter Motorstyringen på MS 400 er hel­ ektronisk, M-Tronic 3.0. Dette gir en lettstartet sag med full effekt direkte fra kaldstart. Stihl har også et nytt HD2-luftfilter i saga, samt ­forfiltrering som sørger for lange intervaller ­mellom reingjøringer. De grøvste partiklene fjernes i forfiltreringen, slik at det blir mindre belastning på filteret. HD2-­ filteret har større filteroverflate og ­fjerner de fineste partiklene. Dette filteret er også vann- og oljeavvisende og dermed lett å reingjøre.

Motorteknologien bidrar ifølge Stihl til effektiv forbrenning og lågere CO2-ut­ slipp. Og med en skjærelengde på 45 cm bør denne saga kunne ta det meste av grovt virke. Felleskjøpets pris er kr 10 232 uten mva.

Stihl MS-400: Nykommeren Stihl MS 400 C-M er den kraftigste motorsaga i Stihls 60-­kubikksklasse. Foto: Stihl.

Tekniske data MS 400 C-M: • Kubikk: 66,8 cc • Motoreffekt: 4,0 kW • Vekt: 5,8 kg (uten sverd og kjede) • Vekt/effekt: 1,45 kg /kW • CO2 g/kWh: 656 • Kjedehastighet ved maksimal effekt: 21,7 m/s • Max. volum i bensintanken: 0,6 liter • Max. volum i oljetanken: 0,325 liter • Pris: 10 232 kroner eks mva

SAMVIRKE

#02 2021

41

ORGANISASJONSNYTT TILSKUDDSFÔR

GOD START: Siden kalven er født uten antistoffer, må den få disse via råmelk i løpet av to timer etter fødselen. Der kvaliteten på råmelka ikke holder mål, blander Harald og Stig en tredjedels pose med Pluss Råmelkserstatning inn i råmelka. Hvis ikke kalven selv vil drikke fire- fem liter råmelk, bruker bøndene sonde.

Booster råmelka med råmelkserstatning Da Stig og Harald Gammelsrød begynte å ta prøver av all råmelka i fjøset, fikk de seg en negativ overraskelse. Færre enn tjue prosent av dyra hadde råmelk av god nok kvalitet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

42

SAMVIRKE

#02 2021

SYSTEM: Bøndene måler kvaliteten på all råmelk som fryses ned. Råmelka sorteres etter kvalitet i fryseren, slik at bøndene vet om råmelka må tilsettes råmelks­ erstatning når den tas opp.

ENKELT: Ved å legge en dråpe råmelk på refrakto­ meteret får du umiddelbart vite om råmelka er av god, middels eller dårlig kvalitet.

M

ed melkekvote på 540 tonn blir det mange kalver å ta imot i løpet av et år for melkeprodusentene Stig og Harald Gammelsrød i Rygge i Østfold.

De syntes flere kalver enn de skulle ­ønske seg var litt slappe og lite ­livskraftige og begynte derfor å lete etter forbedringsmuligheter.

- Som så mange andre har vi fått flere dyr i fjøset enn vi hadde da fjøset var nytt. Det ble litt for tett og trangt. Det første vi gjorde for å bedre miljøet for kalvene var derfor å flytte dem i kalve­ hytter og igloer utafor fjøset, forteller Stig. De investerte også i melketaxi med muligheter til å pasteurisere melka. Nå får kalvene tre liter melk tre ganger om dagen.

Livet er best ute Kalvehelsa ble bedre av å få kalvene ut i frisk luft, men flyttingen ble likevel ikke den store endringen melkeprodusentene hadde håpa på. Vel vitende om at kalver er født uten immunstoffer i blodet og derfor er totalt avhengig av å få disse ­immunstoffene via råmelka innen to timer etter fødsel, bestemte bøndene seg for å undersøke hvordan det ­egentlig stod til med kvaliteten på råmelka i besetningen. De gikk til innkjøp av refraktometer og begynte å ta prøver av all råmelk.

Begynte å måle Tidligere hadde Stig et ­kolostrometer, men dette ble stort sett liggende i ­skuffen, fordi råmelka måtte holde nøyaktig tjue grader for at kolostro­ meteret kunne brukes. Refraktometeret er mye enklere å bruke i fj ­ øshverdagen.

Ved å legge en dråpe råmelk på ­refraktometeret, får du straks opp et tall som sier noe om kvaliteten på råmelka.

- Vi ble veldig overraska over det vi fant. Under tjue prosent av den råmelka vi har tatt prøver av, holder anbefalt ­kvalitet. Det hjelper ikke at vi styrer med å fryse ned 1,5 liters flasker med råmelk hvis den ikke har god nok kvalitet,

­konkluderer melkeprodusentene.

Samtidig som de begynte å måle ­kvaliteten på råmelka, tok de blodprøver av flere kalver og fikk bekreftet at nivået av antistoffer var lavere enn det burde være.

Halvparten av råmelka er for dårlig I likhet med mange kolleger har Stig trodd at hvis råmelka er tjukk og gul, er den av god kvalitet. Nå som han har begynt å måle, ser han at det ikke er så enkelt.

- Du kan ikke se med det blotte øyet om råmelkskvaliteten er god eller ikke. Jeg tror mange vil få seg en overraskelse hvis de begynner å måle, sier melkebonden.

Det har han sannynligvis rett i. ­Animalia viser til undersøkelser hvor over halvparten av de analyserte prøvene ­ligger under den anbefalte grensen. Det er store individuelle forskjeller, men kyr i andre laktasjon, lekkasje av råmelk, lang tid fra fødsel til utmelking, kalving på vinteren og kraftig fôring med kraft­ fôr gir risiko for dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Råmelkserstatning For å bøte på råmelkskvaliteten, har Stig i vinter prøvd Pluss Råmelks­ erstatning. Det er et helt nytt produkt som Felles­kjøpet lanserte i november i fjor. Det er tørket råmelk fra ­utvalgte ­besetninger med god helsestatus i Tyskland og Frankrike. Råmelka er fra første ­melking etter fødsel og kan gis til kalv, lam, kje, spegris eller føll. Pluss ­Råmelkserstatning kan brukes der man mangler råmelk eller når man har for lite eller for dårlig kvalitet.

På Bjølsund gård bruker bøndene råmelkserstatning hver gang råmelka bare er middels kvalitet eller når de tar opp råmelk med ukjent kvalitet, fra fryseren. Pulveret skal i utgangspunktet blandes ut i vann, men Stig blander det rett i råmelka. En pose er nok til én kalv, men siden Stig blander ut med råmelk av middels kvalitet bruker han bare en

tredjedels pose. Han ønsker å få i kalven fire-fem liter og sondefôrer kalven hvis den ikke vil drikke nok på egenhånd.

- Pulveret er ikke gratis, men når vi vet hvor ekstremt viktig råmelka er for god kalvehelse, så er det en billig forsikring.

Slappe og svake kalver er ikke ­morsomt verken for bonden eller dyret, sier Stig. Han kan ikke trekke noen klare ­konklusjoner fra prosjektet enda, men har tenkt til å fortsette med innblanding av råmelkserstatning.

- Dette er jo ikke noe vitenskapelig prosjekt og jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg er glad det har kommet et produkt jeg kan bruke når råmelka er for dårlig, så får vi se om kvaliteten på råmelka i besetningen kanskje blir bedre utover sommeren, sier bonden.

Pluss Råmelkerstatning • Kan brukes til kalv, lam, killing, spedgris og føll.

• Kan brukes hvis du mangler råmelk, har for lite råmelk eller har råmelk av for dårlig kvalitet.

• Kommer fra første melking etter kalving i tyske og franske storfebesetninger med godkjent helsestatus.

• En pose holder til én kalv eller fem lam.

• Posen inneholder 675 gram og koster 675 kroner eks mva.

SAMVIRKE

#02 2021

43

FÔRING

Riktig fôringsstrategi gir lønnsom lammeproduksjon

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR: En god start for lamma betaler seg når de skal slaktes til høsten.

Foto: Jenny Wright.

Tekst: Ingrid ­Strømstad, fagsjef drøv

44

SAMVIRKE

#02 2021

Å oppnå gode resultater kommer ikke av seg sjøl. Innen idretten ser vi ofte at de som har de beste planene, og jobber ­systematisk for å nå et mål, gjør det best. Slik er det også med ­saueholdet. ­Faktorer som tilstrekkelig mengde grovfôr med god kvalitet, ­regelmessig holdvurdering og justering av fôringa ­gjennom hele drektighets­perioden premieres nå. ­Lamminga er ei hektisk tid for ­saueprodusenten, og det vi trenger minst av alt er sjuke dyr.

Figuren viser hvor mye kraftfôr som skal benyttes avhengig av grovfôrkvalitet og antall lam som er ventet.

F

osterveksten er høy siste del av drektigheta, og energibehovet til søya øker kraftig. Ei søye med tvillinger dobler energi­ behovet fra lavdrektighet til lamming. Det er vanskelig å gi søyene det de trenger uten å øke kraftfôrmengden.

Start seks til åtte uker før lamming med å gi søyene det beste grovfôret. Dette bør de få helt frem til beiteslipp. Ved stabil fôring av samme type grovfôr og jevn økning av kraftfôr før og etter lamming, reduserer du faren for sur vom og diarè på søya. Hvor mye kraftfôr som skal benyttes avhenger av grovfôrkvalitet og antall lam som er ventet, slik som vist i figur 1. Benyttes det mindre enn 0,5 kilo kraftfôr bør det alltid suppleres med vitaminer og mineraler. Gi da et tilskuddsfôr tilpasset sau merket med Total-stempel. Et produkt merket med Total-stempel viser at dette inneholder alle de viktige vitaminer og mineraler som dyra trenger. Eksempel på dette er Pluss Sau mineralbøtte eller stein.

Tre R til lamma En ting er så viktig, at den ikke kan sies for ofte: Råmelk; raskt og rikelig. Når lamminga er i gang er det viktig å være tilstede. Sørg for at lamma får tilgang på råmelk så raskt som mulig. Minst to desiliter råmelk innen fire timer, og deretter to desiliter per kilo levendevekt det første døgnet. Råmelka sikrer lamma antistoffer fra mora. Lamma danner egne antistoffer, men dette tar tid. Søya produserer antistoffer både fra vaksiner som er gitt i drektigheta og fra andre smittestoffer hun har hatt kontakt med.

Dette gjør lamma godt rustet for å møte miljøet i fjøset. Råmelka er i tillegg en

Figuren viser hvordan du skal behandle nedkjølte lam.

Kilde: Helse og velferd hos sau, Tun forlag 2008

viktig energikilde, og den inneholder hormoner og enzymer som er bra for tarmfunksjonen.

Mangel på råmelk er den viktigste ­årsaken til dødelighet på spedlam. Det beste er å gi råmelk fra egen besetning, men om det ikke er tilstrekkelig, så kan det benyttes andre produkter. Råmelk fra søye kan erstattes med råmelk fra ku, eller med råmelkserstatning.

Felleskjøpet har i år et nytt produkt, Pluss Råmelkserstatning. Dette er tørket råmelk fra ku, hentet fra spesielt utplukkede besetninger. Produktet kan erstatte deler eller hele råmelken. Posen (675 g) gir 100 g IgG, som er anbefalt mengde som erstatning for råmelk: En pose er tilstrekkelig til fem lam.

Unngå nedkjølte lam Ved siden av mangel på råmelk, er nedkjøling den største trusselen for et nyfødt lam. Lam er fra naturens side utstyrt med et lag med brunt fett. Dette fettlaget forbrennes raskt og er viktig for temperaturregulering hos lammet de første timene. Små lam har mindre av dette fettlaget, og er dermed mer utsatt for nedkjøling. Våte lam har også stort varmetap. Det er viktig å sørge for at søya slikker alle lammene tørre, eller at de blir tørka. Lamma bør ha et underlag som er tett, tørt og trekkfritt. Vi skiller mellom moderat og sterk nedkjøling av lamma. NB! Viktig å sørge for råmelk før oppvarming.

Ren og ryddig arbeidsplass Når det nærmer seg lamming er det viktig med god plan, gode rutiner og oversikt. Det er stort behov for plass i

fjøs og uthus etter hvert som lammetallet stiger. Sørg for å ha en plan for dette.

Lettgrinder, vannsystem og fleksible fôringsopplegg gjør stellet lettere. Det som kan forberedes av innkjøp, bør gjøres i god tid. Fyll opp med rekvisitter som er nødvendig. I en travel tid er det også greit å sikre seg god hjelp i fjøset.

For noen vil det å få hjelp til barnepass og innearbeid være vel så viktig som fjøs­ hjelp. For å sikre god mjølkeproduksjon på søyene er det viktig at de holder seg friske. Under og rett etter lamming er de utsatt for infeksjoner. Ved fødsel, der det er nødvendig å bistå med fødselshjelp, er hygiene viktig. Bruk engangshansker og ha generell god hygiene. Tørre reine binger og reine jur begrenser risiko for mastitt.

Riktig kraftfôr til søya Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptakskapasiteten sterkt, som vist i figur 3. For ei søye med to lam, og lammetilvekst ca. 350 gram per lam, vil det med tidlig høsta grovfôr være behov for 0,8 kg Formel Sau. Med middels seint høsta grovfôr og ønsket tilvekst på ca. 350 gram per lam, vil behovet være ca. 1,4 kilo. Det er bra å få oversikt over grovfôrkvaliteten. Da er det lett å tilpasse kraftfôrmengden og typen kraft­ fôr etter behov. Som det kommer frem av figur 4 så har vi flere ulike Formel ­produkter til sau og lam. Bruk riktig fôr, det gir best resultat.

Soyafritt kraftfôr Nytt i år er at vi kan tilby et soyafritt kraftfôr til søya. I vår Formel Linnea-­ serie har vi lagt vekt på flere ting. Den er uten soya og palmefett, samt

SAMVIRKE

#02 2021

45

FÔRING

med et høgt innhold av norske og ­nærproduserte råvarer. Formel Linnea Sau har, med sitt høge innhold av norske ­karbohydrater, mye rask nedbrytbar stivelse. Mye stivelse gir mer ­produksjon av ­propionsyre i vomma – og vil ved overbelastning kunne gi sur vom og ­redusert fôropptak. Høg ­kraftfôrandel kan derfor være u ­ tfordrende. Med et godt surfôr vil kraftfôrbehovet ­reduseres, og det vil være lettere å dekke søyas nærings­behov, samtidig som søya har ei velfungerende vom. Et stabilt godt hold i drektighetsperioden gjør søya mer robust, og hun tåler noe mer energi- og proteinmobilisering rett før og etter lamming.

Etter lamming når kraftfôrmengdene er på topp, er det viktig å tildele kraftfôret flere ganger daglig. Vi anbefaler maks 0,3 kilo Formel kraftfôr per tildeling. Gi også søya det beste grovfôret nå. Et smakelig, energirikt grovfôr med god hygienisk kvalitet gir søya god energitilførsel og bidrar til god fordøyelse og mikrobe­ produksjon.

Formel Sau Ekstra Søyer med flere foster har et høyt ­behov for E-vitaminer. Dette bidrar til ­redusert andel dødfødte lam. V ­ iktigst hos søyer med tre eller flere lam. Søyer med mange foster har et ekstra høyt krav til eget o ­ ksidativt forsvar, der blant annet E-vitamin og selen inngår.

Alt Formel-kraftfôr til sau har et høyt innhold av E-vitaminer, mens det er ekstra høyt nivå i Formel Sau Ekstra med 800 milligram per kilo. Dette vil sikre god dekning uten ekstra tilførsel.

Vi ­anbefaler å bruke dette de siste seks ukene i høgdrektighetsperioden og helt frem til beiteslipp. Kraftfôret har et høyt

innhold av energi og AAT, noe som bidrar til god mjølkeproduksjon. Vi a­ nbefaler også dette kraftfôret til besetninger som har et grovfôr med lavt energi- og ­proteininnhold.

Fri tilgang på Formel Sau Intensiv Tida i fjøset under den hektiske ­lammeperioden er travel. Da er det greit å ty til tiltak som både gjør fôringssitua­ sjonen mer fleksibel, roligere og samtidig gir god tilvekst på lamma. Et eksempel er å gi Formel Sau Intensiv etter appetitt til søya. Når det fôres etter appetitt blir søyene roligere, og den stres­situasjonen som er knyttet til kraftfôrfôring ­elimineres. Erfaringer fra ­produsenter sier et kraftfôropptak på ca. tre kilo per søye per dag. Dette vil fungerer både til ung og voksen sau, men benyttes ofte til søyer som går med flere lam.

Bruk alltid et godt grovfôr for å sikre ei ­velfungerende vom. Husk alltid fri til­ gang på friskt vann. Vannopptaket øker kraftig i denne perioden, og ­spesielt når det er mye kraftfôr i r­ asjonen.

Kraftfôr til lamma Det er viktig å støttefôre lamma i ­situasjoner der søyas ­mjølkeproduksjon kan bli knapp. For eksempel i lange ­innefôringsperioder, til tvillinger og trillinger på åringer, og ellers i ­besetninger med høyt lammetall. Det vil for mange være enklere å gi ekstra kraftfôr til lamma enn å begynne med melkeerstatning, om det ikke er et godt opplegg for dette på gården. Begynn å gi kraftfôr i egne lammegjømmer. Opp­ taket er ikke stort de første ukene, men vil øke fra ca. tre ukers alder. Formel Lam og Formel Mysli Start kan begge ­benyttes. De er begge kraftfôr med god smak som sikrer et tidlig opptak. Det er

Figuren viser fôrbehov for ei voksen søye med ulikt lammetall. De grønne feltene viser mulig grovfôropptak med ulik grovfôrkvalitet. Søya vil etter lamming mobilisere energi og protein for å bidra til å dekke det økte behovet til melkeproduksjon. En reduksjon i holdet til 2,5 kan tillates de to første ukene etter lamming.

46

SAMVIRKE

#02 2021

viktig for tidlig utviklingen av vomma hos lamma. Natura Start er økologisk startfôr til lam. Sørg for godt renhold på fôringsplassen, kost vekk gammelt fôr og tilby lamma friskt fôr hver dag. Husk også tilgang til vann.

GOD OVERGANG: Den grove 12 millimeter ­ elletsen i Formel Grov sikrer god mjølke­ p produksjon ved overgangen fra innefôring til beite.

Formel Grov Formel Grov er utviklet spesielt for fôring direkte på bakken. Den grove 12 millimeter pelletsen fører til mini­ malt med svinn. Formel Grov sikrer energibehovet til søya i overgangen fra innefôring til beite, og sørger for en god mjølkeproduksjon. Tidlig beiteslipp er bra både med hensyn til smittepresset inne, men også for å utnytte tidlig beitegras. Felleskjøpet har hatt dette spesialproduktet i flere år, og det ble raskt en suksess. Det forenkler arbeidet, og sikrer søya god næring. Ved å oppnå god mjølkeproduksjon på søyene vil du legge grunnlaget for et godt slaktelam på høsten. 100 gram høyere tilvekst på­ ­lamma på våren er fire kilo økt slakte­ vekt på høsten.

Figuren viser Felleskjøpet sitt sortiment av kraftfôr til sau.

Velg riktig kraftfôr til søye og lam for best resultat.

KRAFTFÔR

Jakten på perfekt pellets Ved Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Stange snur de hvert korn og hver skrue for å lage ­optimal pellets.

Men tro ikke at det er enkelt. Svært mange forskjellige faktorer påvirker pellets­kvaliteten.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

HJERTET: Pelletspressa er selve hjertet i prosessen, der blant annet ulike matriser bestemmer tykkelsen på pelletsen.

Prosessoperatør Ole Alfred Engevold sørger for at alt går riktig for seg.

SAMVIRKE

#02 2021

47

KRAFTFÔR

–S

e! Der har du bøyd den 90 grader uten at den har knekt.

Fagsjef for optimering, Ragna Sveipe Stenseth, ser fornøyd ned på pelletsen fabrikksjef Stig Vestveit holder m ­ ellom fingrene. For å forklare oss hva det hele handler om, har Vestveit hentet noen poser med «gammel» og «ny» p ­ ellets.

Mens den gamle har en tendens til å knekke og drysse som fine p ­ artikler ned på det hvite arket, tåler den nye røffere behandling. Den kan bøyes nesten vinkelrett før den knekker. Og når den knekker, beholder den mer av ­strukturen og blir ikke like raskt til finpartikler.

LENGRE: «Ny» pellets lages i noe lengre fraksjoner (t.h.) enn den «gamle».

Det lille eksperimentet viser ­resultatet av flere måneders arbeid med forsøk, ­blanding av råvarer, justering av maskiner og gjennomgang av rutiner gjennom hele den store fabrikken på Stange, der det hvert år produseres 150 000 tonn kraftfôr.

Da Vestveit overtok som fabrikksjef i fjor, ble det etablert en bredt sammen­ satt kvalitetsgruppe.

– Tanken er å ivolvere flere og få opp ­engasjementet rundt kvalitet. Når prosessene styres fra en PC, kan det lett bli for stor avstand til råvarer og sluttprodukt. Her setter vi fokus på håndtverket. Vi har jobbet s­ ystematisk med alle ledd i produksjonen, og så langt har vi konsentrert oss om det vi kan gjøre noe med her på fabrikken. Men selvfølgelig påvirkes kvaliteten også av forhold før og etter p ­ roduksjonen, som råvarer, transport, innblåsing i kraftfôrsiloer og andre lokale forhold på gården. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og de siste ukene har det vært mindre henvendelser om støv og struktur og færre reklamasjoner. Vi har imidlertid ikke holdt på lenge ennå, så vi er ydmyke og må se resultater over lengre tid. Vi er ikke ferdig. Det er flere ting å se på gjennom hele prosessen, og vi liker heller å snakke om dette som kontinuerlig forbedring, sier Vestveit.

Fra råvare til fôrbrett Det som påvirker pelletskvaliteten fram til kraftfôrautomaten eller fôrbrettet, er grovt sett følgende: • Råvarer og råvarenes kvalitet, ikke minst det norske kornet som utgjør en stor andel av kraftfôrblandingene.

• Optimering, det vil si å sette sam­ men resepter som ­tilfredsstiller krav til næringsinnhold og

48

SAMVIRKE

#02 2021

STERKERE: Den «gamle» pelletsen avga mer finpartikler når den røk sund (t.v) enn den «nye».

­produksjonsegenskaper.

• Produksjonsprosessen, der råvarene males, blandes, varmebehandles, ­pelleteres og nedkjøles.

• Transport.

• Innblåsing i kraftfôrsilo.

• Utstyr og håndtering av kraftfôret på den enkelte gård.

Innenfor hvert område er det mange ­forhold som virker inn på pelletsen, slik at det er mange større og mindre ­faktorer å ta hensyn til.

– På Stange har vi to produksjonslinjer og leverer alle typer drøvtyggerfôr til storfe og småfe, samt hestefôr. Totalt har vi nesten 50 forskjellige resepter å forholde oss til, så det blir en del å passe på, sier Hans-Olav Ransted-Johansen som ble produksjonsleder ved fabrikken i fjor. Det er mye logistikk som skal på plass hver uke for å sikre at råvarene er tilgjengelig til alle blandingene.

Råvarer Råvarene er gruppert i karbohydrater, proteinråvarer og fett, i tillegg til ­vitaminer og mineraler. Det er dyrenes behov som bestemmer innholdet, men dette er ikke statisk.

– Kraftfôret har endret seg svært mye de siste årene, og det er ikke alltid kravet til næringsinnhold spiller på lag med pelletskvaliteten. Kua yter mye mer enn før og må ha et energirikt fôr. Energirike blandinger er ofte vanskeligere å lage god pellets av fordi det er mer fett i dem.

Det gjør det mer krevende å komprimere pelletsen. Ideelt sett skulle en hatt flere produksjonslinjer og for eksempel kjørt bare energirike blandinger i en linje med tykkere matrise, sier Sveipe Stenseth.

Når hun optimerer fôrreseptene lener hun seg til analyser av råvarene og lang erfaring.

– En blanding er satt sammen av 20-30 råvarer, og alle har ulike egenskaper i forhold til å lage god pellets. Det er ikke alltid like enkelt. Det kan forekomme endringer i tilgangen på råvarer ut fra hva som er tilgjengelig både innenlands og på verdensmarkedet, og også forhold som styres av kontrakter, sier Sveipe Stenseth.

Fabrikksjef Vestveit skyter inn at kraft­ fôrpellets kan betraktes som et bakverk, og at stivelsen i råvarene er helt essen­ sielt for å få alt til å henge sammen.

Norsk korn Stange ligger i et av Norges kornkamre og bruker bare norsk korn som korn­ råvarer i kraftfôret. Landbrukspolitikken er fundamentert på å dyrke korn i våre beste jordbruksområder, og Felleskjøpet tar et aktivt ansvar for å bruke opp det norske kornet. Været i vekstsesongen og under innhøsting kan imidlertid ha stor innvirkning på kvaliteten på norsk korn, noe som skaper utfordringer for kraftfôrprodusentene.

– Vi er veldig prisgitt kornhøsten, både når det gjelder kvalitet, mengde og fordelingen av bygg, hvete og havre, poengterer Sveipe Stenseth.

Proteininnhold, falltall og hektolitervekt er viktig også i kraftfôrproduksjonen, ikke bare når det gjelder matkorn. En er selvsagt også svært opptatt av hygienisk kvalitet, framfor alt mykotoksiner. Det er også verdt å merke seg at hvete er ettertraktet som fôrkorn.

– Falltallet i norsk fôrkorn kan variere fra 70 til over 300. Dette påvirker pellets­ kvaliteten og vi har ikke noe tryllestoff vi kan bruke, sier Sveipe Stenseth. En kan til en viss grad bruke lignin fra cellulose som et kompenserende bindemiddel, men det løser ikke alle problemer.

Kornhøsten 2020 var generelt god.

Hvete og bygg har bra falltall, høy ­hektolitervekt og høyt innhold av stivelse. For kornet på Stange ligger stivelsesinnholdet i hvete og bygg på henholdsvis 57 og 52 prosent. Ved

BRUDDSTERK: Den «nye» pelletsen fra Stange har stor bruddstyrke og ryker ikke før den er bøyd nesten vinkelrett.

f­ abrikkene rulleres kornet for å lage en mest mulig homogen masse som bidrar til en mer stabil råvare i produksjonen.

– Vi ønsker oss best mulig kvalitet på kornet, og oppfordrer derfor korn­ produsentene til å gjøre alt de kan for å levere god kvalitet. I 2020 var det svært god kvalitet på kornet vi mottok her på Stange. Vi tar gjerne slikt korn hvert år, sier Vestveit fornøyd.

Produksjonsprosessen På Stange produseres i utgangspunktet alt kraftfôr i batcher på fire tonn om gangen.

Første ledd i prosessen som ­påvirker ­pelletskvaliteten, er maling. Alle råvarene som skal males, går ­gjennom en stor kvern, og her er det viktig at g ­ røppen hverken blir for ­­groveller fi ­ nmalt. Grøpp-strukturen har b ­ etydning både for pelletsen og ­kumagen, og å finne riktig struktur er viktig for den videre prosessen.

Neste steg er blanding av råvarene.

Det tar 2-3 minutter i en stor blander.

Stange bruker anerkjent norskprodusert blander fra Forberg, som selges over hele verden.

LØSER UTFORDRINGER: Optimerer Ragna Sveipe Stenseth liker å ha direkte kontakt med Vidar Langseth og de andre som styrer produksjonen fra kontrollrommet.

SAMVIRKE

#02 2021

49

KRAFTFÔR

Den ferdige blandingen blir så varme­ behandlet i en mikser hvor det til­ settes damp, og deretter i en såkalt ekspander hvor høyt trykk bidrar til å heve ­temperaturen ytterligere. Varme­ behandlingen er et forskriftskrav og er også viktig for å få til forklistring senere i prosessen. Her handler det om termo­ dynamikk på «høyt nivå», der en blant annet må ta hensyn til dampkvalitet og blandingens konsistens for å få ønsket resultat.

Nå er blandingen, eller «kraftfôr­ massen», som en deig og klar for pellets­pressa.

Noen hovedgrep – Vi er ute etter pellets som henger godt sammen, som tåler innblåsing og håndtering. Den skal helst være litt seig, og når den først knekker, skal det skje uten at det avgis for mye ­finpartikler.

Vi har begynt å lage pelletsen litt lengre med tanke på at den kan brytes noe ned under håndtering, og med noe mer ­forklistring slik at det blir mindre ­finstoff, sier Vestveit.

– Hva er hovedgrepene dere har tatt for å komme dit?

– Vi har sett på så å si alt som påvirker pelletskvaliteten. Kornkvaliteten får vi ikke gjort så mye med, men vi har gjort veldig mye med formalingen, sammen­ setning av grøppen, dampkvaliteten og selve pelleteringsprosessen, sier han.

VIKTIG: Mekanikerne har en viktig jobb med å holde anlegget i topp stand. Rune Akselsen (t.v.) og Morten Stensberg på fabrikkverkstedet.

– Her på Stange blir alt kraftfôret ­pelletert, og pressa er selve hjertet i pelletsproduksjonen. Her blir deigen presset og formet gjennom en matrise med tusenvis av små hull, akkurat som når man lager spagetti. Tykkelsen på matrisene som brukes, rullejustering og godt vedlikehold er helt avgjørende for pelletsresultatet. Å finne den optimale matrisetykkelsen er en evigvarende ­diskusjon, for det som passer for én blanding passer nødvendigvis ikke for en annen. I denne prosessen bestemmer vi også lengden på pelletsen, forklarer Vestveit.

Deretter er det nedkjøling og sikting før pelletsen legges på ferdigvarecelle.

Ikke til å blåse av...

Produksjonsleder Hans-Olav Ransted-Johansen.

Innblåsing av kraftfôr fra bil til silo er en liten vitenskap. Mye avhenger av forhold som rørinnganger, vinkler på rørene og sjåførens kompetanse og erfaring. Det er altså ikke bare å blåse...

Felleskjøpet setter opp gårdssiloer ved sine kraftfôrfabrikker for å få bedre innsikt rundt innblåsing og for at sjåfører skal kunne trene på ulike forhold.

– Vi skal forsøke å finne fram til optimale måter å gjøre jobben på, sier fabrikksjef Stig Vestveit på Stange. Der starter de testing og opplæring med en demontrasjonssilo denne våren. Tidligere er det satt i gang et tilsvarende arbeid ved Felleskjøpets kraftfôrfabikk i Steinkjer.

– Men sjåførene kan ikke løse alt. Pellets­ kvaliteten på kraftfôret påvirkes også av forholdene på den enkelte gård. Det er ikke sikkert det som passer på én gård, passer på en annen. Derfor må det

50

SAMVIRKE

#02 2021

gjøres vurderinger på hvert enkelt sted, men det er noe å hente på å øve på ulike situasjoner. På demosiloen vil vi ha tre forskjellige innblåsingløyper med ulike bend og graderinger på rør for å simulere hva det vil ha å si for ­pelletskvaliteten, sier produksjonsleder Hans-Olav ­Ransted-Johansen.

Han viser til at røret inn i siloen bør være fornuftig montert i forhold til hvor kraftfôrbilen står når det losses. Innblåsingsrøret bør ligge vertikalt og ha lange bend hvis det trengs. Selve innblåsingen må foregå med riktig trykk og luftmengde.

Da reduseres risikoen for at pelletsen ryker og danner finstoff. En bør unngå unødig krappe bend, skrårør og lange rør fram til siloen.

– Bygger du nytt, så tenk at det skal være kortest mulig vei fra kraftfôrbilen til matfatet, sier Ransted-Johansen.

KRAFTFÔR

– Høy kvalitet fram til dyra – Pellets og pelletsstruktur er svært viktig for både bønder og dyr.

Fôret skal ha høy kvalitet helt fram til kua og sikre et godt fôropptak.

Vi ­jobber med pelletskvaliteten «over hele linja» – fra råvarene, ­gjennom ­fabrikkene, ut med bilene og i fjøset, sier markedssjef for kraftfôr i ­Felles­kjøpet, Trude Ulven.

Tekst: Håvard Simonsen

–V

i vet at strukturen på kraftfôr­pelletsen er et viktig k ­ valitetsparameter for våre kunder. Det handler om arbeidsmiljø, dyrevelferd og økonomi, og også om bærekraft i forhold til å unngå svinn og sikre dyra riktig ernæring. Felleskjøpet følger opp alle henven­ delser fra kunder som opplever utfordringer, sier Ulven, som understreker at det er få, og stadig færre slike henvendelser.

– Henvendelsene gjelder en liten andel av leveransene, men vi tar selvfølgelig alle slike tilbakemeldinger på alvor. For hver kunde som sier i fra, kan det være andre som opplever

det samme, men ikke gir beskjed. For hver henvendelse som kommer inn, ser vi på alle ledd i prosessen, slik at vi finner de grunn­leggende årsakene og kan iverksette riktige tiltak for å utbedre problemet. Arbeidet med pelletskvalitet er for å lette bondens hverdag. Vårt klare mål er å redusere antall ­«episoder» så langt ned mot null som det lar seg gjøre, og vi har tatt lange steg i riktig retning med det omfattende ­arbeidet som nå gjøres, slik som for eksempel ved fabrikken på ­Stange.

God pellets skal være et kjenne­tegn ved alle Felleskjøpets kraftfôr­leveranser, og skille seg positivt fra andre ­leverandører, sier Ulven.

Spar kr 40,- pr sekk mjølkeerstatning ved kjøp av helpall Kun norsk mjølkeråvare

Pluss Ulla: Enkeltsekk Pr sekk ved kjøp av helpall Pluss Lambert: Enkeltsekk Pr sekk ved kjøp av helpall

kr 856,25* kr 816,25* kr 839,25* kr 799,25*

Gi kopplam en god start med mjølkeerstatningen Pluss Lambert eller Pluss Ulla. Mjølkeerstatningene har høgt proteininnhold, høg andel mjølkeråvare og gir høg tilvekst. *Prisene er uten mva. og frakt og er gyldig til og med 31.03.21 og gjelder i våre butikker.

Ved kjøp av Pluss-produkter i Min gård er prisen 0,65 kr lavere pr. kg enn prisene oppgitt her.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#02 2021

51

KRAFTFÔR

Pelletsens vei til gården Det er en lang og omfattende vei fra råvarer til kraftfôrsiloen på gården. Kraftfôrproduksjon og pelletskvalitet handler om å ha kontroll på alle ledd, slik de framgår av illustrasjonen.

Stig Vestveit, som overtok som ­fabrikksjef på Stange i 2020, sier de se på hvert ledd i prosessen for å lage den optimale pelletsen.

Importerte råvarer

Optimering

Blanding av råvarer I denne blanderen starter prosessen med batcher på fire og fire tonn.

Maling av råvarer

Blanding

Varme­ behandling

Mikser med tilført damp

Ekspander

Norsk korn

Maling av råvarer Slik ser grøppblaningen ut etter maling.

Norsk korn Felleskjøpet tar et aktivt ansvar for å bruke opp det norske kornet, og på Stange bruker de utelukkende norske kornråvarer i sine kraftfôrblandinger. Kornhøsten 2020 ga meget god kvalitet med et stivelsesinnhold i bygg og hvete på godt over 50 prosent.

52

SAMVIRKE

#02 2021

Mikser + Ekspander Råvareblandingen tilføres damp og varme­ behandles gjennom en mikser (over ­operatøren) og en ­ekspander.

Håndetering på gården Vel framme på gården kan innblåsing og håndteringen av kraftfôret fortsatt påvirke pelletskvaliteten.

Håndtering på gården Innblåsing

Pressing av pellets Pelletsen utformes ved å presse ­ fôr­blandinigen ­gjennom en matrise.

Pressing av pellets

Nedkjøling

Optimererne i fabrikken ­setter sammen resepter av norsk korn og importråvarer for de mange ulike ­behovene i ­husdyrnæringene. ­Deretter starter en lang prosess ­gjennom fabrikken, der varene blant annet males, blandes og ­varmebehandles før de går til pressing. En blanding består av 20-30 råvarer og på Stange produseres nesten 50 forskjellige resepter til drøvtyggere.

Transport Utlasting

Sikting

Lager

Pelletspressa er selve hjertet i kraftfôrprosessen.

«Deigen» av råvarer presses gjennom en matrise omtrent som når en lager spagetti. Her utformes ­størrelsen på pelletsen, både diameter og lengde.

På Stange har de begynt å lage pelletsen litt ­lengre enn ­tidligere, og med en struktur som har større brudd­styrke.

SAMVIRKE

#02 2021

53

KORNKONFERANSEN 2021 ORDSTYRER PÅ TEAMS: Leder av kornutvalget i Norges Bondelag, korn- og sauebonde Anders Klaseie fra Eidsvoll, ledet Kornkonferansen fra studio i Lillestrøm. Opptak og plansjer er tilgjengelig på fk.no.

Stort ønske om å øke ­andelen norsk korn til mat og fôr Den første digitale korn­ konferansen samlet 11 foredragsholdere og over 450 deltakere. ­Foredragsholderne var enige om å øke ­andelen norsk korn til mat og fôr, men mer sprikende om hvor mye som er mulig.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

K

ornkonferansen markerte også starten på Korn­ initiativet, hvor ­Felleskjøpet, Bondelaget og NMBU har samlet aktører fra hele ­verdikjeden for å diskutere utviklingen av produksjon og forbruk av norsk mat­ korn og norske proteinvekster.

- En samlet tilbakemelding er at ­markedene øker, og at ­etterspørselen etter mer norske råvarer er stor.

Dette åpner for å øke norsk m ­ atkorn i ­eksisterende produkter, styrke ­utviklingen av nye produkter og at norske råvarer anvendes på nye måter, sa styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri i en pressemelding i forkant av konferansen.

Eventyrlig hvetesuksess Matkorninitiativet fikk støtte fra ­departementsråd Anne Marie Glosli i Landbruks- og matdepartementet, som innledet kornkonferansen. Glosli refererte til den eventyrlige suksessen med norsk mathvete bygget på god hjelp fra forskningsmiljøene på Ås og til de betydelige midlene som fortsatt går til landbruksforskning over jordbruks­ avtalen. Glosli håpet at den nye s­ atsingen på forskning for økt bruk av norsk mat­ korn og norske proteinvekster ville være starten på et nytt eventyr.

- Nå samler aktørene seg i et initiativ som vil utvikle seg til en satsing langs hele verdikjeden, sa Per Christian Rålm, som er fagsjef for næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.

54

SAMVIRKE

#02 2021

Mer proteinvester Forskerne Wendy Waalen i Nibio, Kristin Hollung i Nofima og Anne Kjersti Uhlen var klare på at større produksjon og forbruk av norsk korn og plantebasert kost er mulig. Arealet for ­proteinvekster kan økes betydelig på Sør-­Østlandet, på ­bekostning av bygg og havre, ­samtidig som produksjonen av disse artene kan økes andre steder i landet. Det er muligheter innen sortsutvikling, ­prosessteknologi og produktutvikling.

Kjøttfri taco - Forbrukerne vil ha mer plantebasert kost, og stadig flere ønsker å begrense inntaket av kjøtt, mente Runa Spilling og Odd Ture Wang, som representerte Orkla og NorgesGruppen/Unil på konferansen.

De mente også at mange ville kjøpe norsk hvis mulig. Etter foredraget ble publikum på konferansen spurt om de hadde spist taco uten kjøtt. 35 prosent svarte ja, 31 prosent svarte at de kunne tenke seg det, mens 38 prosent mente det var uaktuelt.

Lang vei til nye fôrråvarer - Nye proteinråvarer vil komme, men det vil ta lang tid å utvikle nye råvarer som markedet vil betale for, ­konkluderte Knut Røflo, adm.dir i Felleskjøpet ­Fôrutvikling. Han viste til eksempler på nye råvarer som har hatt mer enn 15 års utviklingsløp bak seg, og store utviklingskostnader.

- Vi har egentlig ingen nye norske råvarer i vente på kort sikt. Vi står igjen med at vi må stole på gras og korn, konkluderte han.

Nordangs resonnement - Bedre grovfôrkvalitet kan h ­ alvere ­importen av ­kraftfôrråvarer til mjølkekyr, sa Leidulf Nordang, ­utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felles­ kjøpet Fôrutvikling på Kraftfôrmøtet i 2020. På Kornkonferansen ble Nordang sitert av Ragnar Dæhli, markedssjef plantekultur i Felleskjøpet Agri.

- Med tidlig slått og bedre ­konservering (dvs. restriktiv gjæring) kan fôrenhets­ konsentrasjonen økes fra 0,86 til 0,92 fôrenheter per kilo tørrstoff.

Dette gir bedre smakelighet og økt grovfôropptak, slik at kua tar opp tolv kilo grovfôrtørrstoff daglig i stedet for 10,5. Med begge disse forutsetningene på plass, kan fôrimporten reduseres fra ­ 240 000 tonn til 120 000 tonn, samtidig som forbruket av norsk korn opprett­ holdes, forklarte Dæhli. Han mente at nye data og økt presisjon i ­jordbruk og husdyr­bruk kan bidra til å øke grovfôrkvaliteten, som ifølge tall fra Budsjettnemda har stått på stedet hvil de siste 20 åra.

Proteingjødsling er for dyrt - Protein fra importert soya er klart rimeligere enn økt proteininnhold i bygg og havre oppnådd ved delgjødsling eller ekstra gjødsling, sa Ragnar Dæhlie. Han sa også at det er begrenset hvor mye mer proteinproduksjonen kan økes med økt dyrking av belgvekster i kornområdene, totalt 22 000 tonn ifølge Nibio.

– Størst potensial er det i bedre grovfôr og presisjonslandbruk, konkluderte Dæhlie.

TRAKTOR

Større trykk på mindre traktorer

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Felleskjøpet skal ha en traktor for alle. I år skal det settes inn mer trykk på 5M-serien.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et har vært god fart i stor­ traktormarkedet de siste åra, men med et hjerte som banker for bønder i alle størrelser over hele landet, har Felleskjøpet i 2021 bestemt seg for å satse tyngre på de mindre firesylindra traktorene i 5M og 6M-serien.

- Det er veldig viktig for oss i ­Felles­kjøpet at vi kan tilby en egnet modell for våre kunder, enten de driver stort eller smått. Vi har snakket mye om presisjons­landbruk, teknologi, kjørespaker og store traktorer de siste åra, men stortraktormarkedet utgjør bare én tredjedel av totalmarkedet her i Norge. Mange ønsker seg en smidig kompakttraktor som er enkel å betjene og får jobben gjort. For disse kundene er 5M-serien et svært godt alternativ, sier produktsjef Tore Glærum.

Jubileumsmodeller I forbindelse med Felleskjøpets 125-års­ jubileum har konsernet sammen med John Deere tatt fram noen modeller som passer det norske markedet til svært gode priser. Det vil være 5100M og 5115M i forskjellige utgaver, men også den nye 6M-serien vil få en jubileumsmodell som passer perfekt inn i det norske land­ bruket. Den heter 6100M og har 125hk.

- Både 5M og 6M er kompakte med kort akselavstand som gir både suveren smidighet og oversikt, noe som er en stor fordel for frontlaster arbeid. Vi vet det er mange fornøyde 5M- og 6M-kunder ute i markedet og ønsker oss enda flere.

Vi håper dette blir godt tatt imot, sier produktsjef Tore Glærum.

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

116. ÅRGANG

EN TRAKTOR FOR ALLE: Felleskjøpet skal ha en traktor for bønder som driver stort og bønder som driver smått. I jubileumsåret 2021 vil det bli mer trøkk på salget av de mindre traktorene.

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

Samvirke #02 Februar 2021

Fleksibelt med tinder

Interessen for kultivatorer og harver er økende på Hedmarken. Erlend Ludvig Aarstad og Morten Jemblie synes tinderedskaper gir mer fleksibilitet i våronna. side 24

STRÅLENDE RESULTAT I 2020

KRAFTTAK MOT PLAST

LØNNSOMT FOKUS PÅ GROVFÔR

Felleskjøpet Agri og datterselskapene leverte solide resultater og økt omsetning i koronaåret.

Presser du rundballeplasten din i emballasjepresse tilbyr Felleskjøpet gratis henting og transport.

Godt grovfôr førte til lavere kraftfôr­ andel og bytte av kraftfôrslag for Aas samdrift på Toten.

side 7

side 16

side 30

Neste Samvirke kommer 28.04.2021

SAMVIRKE

#02 2021

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Velg rett kraftfôr til søya - det gir best resultater Formel har produkter som gir topp resultater fordi de er tilpasset ulike behov. Formel Sau er en god allsidig blanding, Formel Sau Ekstra passer ved høgt lammetall, mens Formel Sau Intensiv passer ved lite grovfôr og ved intensiv fôring etter lamming.

Tilpasset søyas behov

Nyhet!

Formel Linnea Sau er vårt nye kraftfôr helt uten soya og palmefett og har høg andel norske råvarer.

Anbefales til søye og påsettlam fra innsett til beiteslipp.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no