Samvirke 5 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#05 August 2021

Jordnær bærekraft For Årets unge bønder, Dina Fonn Sætre og Henning Holand, handler bærekraftig landbruk om god ressurs­utnyttelse, høye avlinger og en anstendig inntekt for bonden.

Side 14

HØY AVDRÅTT I GAMMELT BÅSFJØS

KALVENE ER MIDTPUNKTET I ROBOTFJØSET

KORTREIST FÔR TIL TRØNDERSKE KYLLINGER

Magne Sivertsen (33) drømmer om nytt fjøs, men får gode resultater i det gamle båsfjøset.

Sandra og Thomas Fallmyr brenner for kalvehelse og gir kalvene fri tilgang på melk fra automat.

Felleskjøpet har utviklet og tester kyllingkraftfôr med tare og biprodukter fra lakseoppdrett.

side 6

side 18

side 36

Forebygger urinstein

Oppfôring av lam som gir gode resultater Formel Lam kan gis i fri tilgang. Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst.

Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineralinnholdet forebygger urinstein.

Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#05 August 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Felleskjøpsdressen er på

T

akk for mottakinga! Det har vore stort å begynne i Felles­ kjøpet. Det er tydeleg at dette samvirket betyr mykje for mange. Engasjementet er stort.

Viljen til å lukkast er enno større. Dei gode resultata vitnar om ein organisasjon med svært dyktige og dedikerte med­ arbeidarar og tillitsvalde.

I skrivande stund har eg vore i rolla som konsernsjef i litt over ein månad. I tillegg til å ha møtt mange svært engasjerte ­medarbeidarar har eg og fått gleda av å reise og møte veldig dyktige bønder og tillitsvalde. Det er noko eg set stor pris på! Inntrykka og historiene er mykje ­sterkare når vi kan gå mellom kyrne i fjøsen, sjå kyllingane kose seg med ­Kromat (kraftfôr), inspisere traktor og reiskap i full aksjon og saman ­vurdere om kornsesongen er lovande eller ­krevjande.

Historiene seier mykje om dei tinga vi gjer godt og enno meir om kor vi har forbetringspotensiale. Det gjev inntrykk å høyre om tilfelle der ­nøkkelpersonar i Felleskjøpet har strekt seg langt for å sørge for at ting går rundt når det er vanskeleg. Det viser styrken i sam­ virkemodellen og nærleiken til kundane og eigarane våre. På den andre sida er det irriterande å høyre om tapte sal og konkurrentar som enkelte gangar er meir på hogget og fleksible enn oss

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

03.08.2021

sjølve, spesielt mot bønder som er nær «Europavegen» og som satsar på å drive stort.

Dersom vi har som mål å vere eit sterkt samvirke dei neste 125 åra må vi vere konkurransedyktige og framoverlente mot alle medlemmane våre – der dei bur og driv. Vi må bli enno betre på det vi vinn på og forbetre dei områda som dreg oss ned. For poenget er at vi må vinne no og i framtida, ikkje delta. Då må vi justere på ting heile tida, ikkje vente til vi må.

Mi målsetjing er å jobbe med desse ­områda utover hausten og vinteren.

Vi skal støtte styret med å oppdatere strategien for Felleskjøpet og vi skal sjå korleis vi kan kome nærare dei ulike kundane våre og forbetre oss raskare enn konkurrentane våre. Det blir spennande!

og servicekontoret på Lillestrøm er utruleg viktig og må fungere på kvar avdeling og i kvar region. Felleskjøps­ dressen skal stramme over skuldrane alle stadane vi driv, men samstundes gje rom for å strekke seg vidare.

Eg ser fram til å møte dykk og få innspel eg kan ta med meg vidare!

Svenn Ivar Fure

Dei neste vekene og månadane vil eg vere lite på kontoret. Vi har planlagd turar i aust, vest og nord hos bønder som driver med korn, potet, frukt, grønn­ saker, ku, småfe, svin og fjørfe. Formålet er å få enno fleire inntrykk og innspel til korleis vi skal forbetre oss framover.

Felleskjøpet sine medlemmar er ikkje ei grå masse, men svært samansett og forskjellig frå stad til stad. Det vitnar organisasjonen vår og om – den må tilpassast lokale og regionale forhald. ­Samhandlinga mellom ulike divisjonar

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

01.10.2021

SAMVIRKE

#05 2021

3

INNHOLD

18

24

Harde baller med C441R

Her får kalven fri tilgang på melk

34

INNHOLD

Bytta plogen med kultivator

Anleggsstruktur er et viktig virkemiddel......................................................5 Høy avdrått i gammelt båsfjøs............................................................................. 6 Mange dysevalg og stor kapasitet................................................................... 9 60 år på setervollen................................................................................................... 12 Bærekraftig potetproduksjon under midnattssola............................ 14 Kalven er fjøsets midtpunkt................................................................................. 18 Felleskjøpet tilbyr enklere grovfôrprøver.................................................. 22 Effektiv rundballepresse lager godt fôr..................................................... 24 Trønderne jakter høstgrøder...............................................................................27 Fire meters såmaskin klargjort for presisjon......................................... 30 Kjøpte landets første Ts-drill.............................................................................. 32 Bytta ut plogen med kultivator........................................................................ 34 Fôrer kyllingene med tare og biprodukter fra fisk............................. 36 Felleskjøpet landet rundt...................................................................................... 38 Ti år med åkerbønner.............................................................................................. 42 På tide å tenke på fangvekster......................................................................... 46 Slik lykkes du med nedsviing............................................................................ 48 Marit oppformerer Annika.................................................................................... 50 Kvalitetslam til rett tid............................................................................................. 52 Krevende verdensmarked for glyfosat....................................................... 54 Avansert traktordumper tilpasset last og fart...................................... 55

4

SAMVIRKE

#05 2021

12

60 år med geiter på setra

36

Fri tilgang på melk Kyllingfôr med til kalven tare og laks

Soyafritt kraftfôr i vervepremie Kjøttprodusent Pål Erling Bruem vant Tyrs vervekonkurranse og fikk en sekk med Formel Linnea Biff i premie. Formel Linnea Biff har høy norskandel og mest mulig kortreiste råvarer, og er den kraft­ fôrblandingen oksene på Tyrs teststasjon på Staur får. Blandingen inneholder verken soyamel eller palmebasert fett og passer godt til oppfôring av okser. ­Blandingen er tilpasset et middels til godt grovfôr med høg gjæringskvalitet.

- Jeg synes det er veldig positivt at Felleskjøpet lager kraftfôrblandinger med høy norskandel uten soya. Om jeg vil fortsette å bruke denne kraftfôr­ blandingen avhenger av tilveksten og prisen på kraftfôret, sier Bruem.

KJØTTPRODUSENT: Pål Erling Bruem.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Anleggsstruktur er et viktig virkemiddel TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Geir Ståle Støfring (49) Bosted: Sunnfjord, Vestland Produksjon: Melkekvote på 540 tonn. Fôrer fram ca. 25 okser i året.

Dyrker gras på 600-700 dekar, i tillegg til 200-300 dekar beite.

Hva slags forhold har du til Felleskjøpet?

Jeg foretrekker å handle hos Felleskjøpet og kjøper kraftfôr, tonnvarer og de fleste maskinene derfra. Servicen og kompetansen på verkstedet på Skei er helt upåklagelig. Å ha et slikt service­ apparat er vel så viktig som selve produktet man kjøper. Jeg er også veldig stolt over hvordan Felles­kjøpet legger til rette for lærlinger. De har veldig godt rykte og har ­virkelig forstått at lærlinge­ ordningen er en fin måte å få tak i og forme framtidig arbeidskraft.

Hvordan kan Felleskjøpet bli en enda bedre partner for bonden i framtida?

Felleskjøpet har en vei å gå når det gjelder Imek og byggløsninger, men man kan ikke være best på alt. Slik jeg ser det er det korn og kraftfôr som er det aller viktigste ­Felleskjøpet driver med. Å legge til rette for at flest mulig bønder leverer korn til Felleskjøpet og at kvalitetskraftfôr er tilgjengelig for små og store bønder over hele ­landet bør være hovedprioritet.

Fabrikk- og anleggs­struktur er et virkemiddel for landbruk over hele landet, sier melkeprodusent Geir Ståle Støfring. Ett år etter at kraftfôr­ fabrikken i Florø ble nedlagt, konkluderer han imidlertid med at det har gått fint å få kraftfôr fra Vestnes.

Tekst: Camilla Mellemstrand

M

elkeprodusent Geir Ståle Støfring husker godt stemningen blant bøndene i Sunnfjord da nyheten om at Felleskjøpets kraftfôr­ fabrikk i Florø skulle legges ned.

- Det var mye usikkerhet og forundring.

Slike avgjørelser har stor symbolsk ­betydning og satte i gang mange tanker og følelser hos bøndene i Sunnfjord. Er vi et nedprioritert område? Er det ikke framtidsretta å drive landbruk her? Er vi nå en utkant som ikke regnes med?

Vil Vaksdal og Vestnes klare jobben med å levere kraftfôr til oss? Hva hvis ikke ferga går eller en fjellovergang er stengt?

Hva hvis dagens ordning med frakt­ utjevning faller bort, vil vi fremdeles få samme kraftfôrpris som bønder som bor nærmere en kraftfôrfabrikk? Selv om man får presentert regnestykker som viser at nedlegging er lønnsomt, er det naturlig at man lurer på hvilke forut­setninger som er lagt til grunn for regnestykkene og om de stemmer, oppsummerer Støfring.

Usikkerheten er borte Nå er ett år gått og usikkerheten har sluppet taket. Støfring får fremdeles det kraftfôret han trenger til sine 150 storfe.

Han har ikke hørt noen andre klage heller. Kraftfôret kommer når det skal, sjåførene strekker seg fremdeles langt for at kraftfôret skal fram og verken prisen eller kvaliteten har endret seg.

- Anleggene fungerer, ting er på stell, sjåførene er på hugget og kjører natt og dag hvis de må. Siden transport­

avstanden er blitt lenger har jeg begynt å være litt tidligere ute med b ­ estillingene via Min gård. De som jobber med ­logistikk er løsningsorienterte og tar alltid kontakt hvis noe oppstår. Sammen finner vi løsninger, sier melkebonden.

I samme båt Selv om kraftfôrlogistikken har fungert helt fint også etter at transporttiden økte fra én til fire timer, mener Støfring Felleskjøpet må tenke seg godt om før andre fabrikker legges ned. Foreløpig er driften i Balsfjord sikret fram til 2025, men etter dette er det usikkert hva som skjer på fabrikken i Troms.

- Det er en balansegang mellom bedrifts­ økonomiske kalkyler på den ene siden og forsyningssikkerhet og kundelojalitet på den andre siden. Det er helt grunn­ leggende i samvirkeidelogien at vi skal ha et landbruk i hele landet og fordele kostnadene mellom oss. En geitebonde ti mil nord for Balsfjord må kunne kjøpe kraftfôr til samme pris som en melke­ bonde sentralt på Østlandet. Å være til stede med infrastruktur i hele landet er viktig. Denne kostnaden må vi i fellesskap ta, fordi vi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Hverdagen til en vestlandsbonde med tjue kyr og like mange bratte teiger er ganske forskjellig fra hverdagen til en som dyrker 1000 dekar med korn på Østlandet, men lik­ hetene er likevel større enn forskjellene.

Samvirkeideologien er en forutsetning for fortsatt landbruk i hele landet, så vi må ikke slutte å snakke om den, sier Støfring.

SAMVIRKE

#05 2021

5

MELKEPRODUKSJON

Høy avdrått i gammelt båsfjøs BODØ: Kyrne til Magne Sivertsen (33) ­produserer i snitt 10 171 liter i et gammelt ­båsfjøs. Nå lurer den unge bonden på hvordan melkeproduksjonen skal utvikles slik at både mennesker og dyr kan trives også i framtida.

GODT GROVFÔR: Magne ønsker godt grovfôr, men siden det samme fôret skal brukes til både sinkyr og melkekyr, høster han graset litt seinere enn han ville gjort om han bare skulle fôre melkekyr.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke besøker Magne ­Sivertsen dagen før sankthans­ aften. Slåtten er akkurat i gang og Magnes ranker med gras og traktoren som spytter ut rundballer, er synlige langveis fra. Som siste melkebonde i bygda kan han ta en stor del av æren for at Tine når som helst kunne sendt fotograf til Skjerstad for å ta idylliske bilder til melkekartongen. Med utsikt til både fjord og fjell, rusler kyrne rundt i grønne enger og tar livet ganske så med ro.

- Dette er betalingen for å stå på bås resten av året. Nå tror jeg ikke de kunne hatt det noe særlig bedre, smiler Magne, der han står midt i et nasjonalromantisk tablå og klør ei ku bak ørene.

Starta tidlig På tross av sin unge alder har Magne

6

SAMVIRKE

#05 2021

Sivertsen allerede drevet familiegården utenfor Bodø i 14 år. Helt fra han ble ­ferdig utdanna agronom på Tomb videre­gående skole i Østfold som ­nittenåring, har familiegården vært arbeidsplassen hans. De første sju åra hadde han «bare» ansvar for den daglige drifta, fra 2015 overtok han formelt.

- Jeg synes det var fint å ta det litt grad­ vis. Det var greit å kunne ­konsentrere seg om det praktiske i fjøset og på jordet, før jeg måtte sette meg inn i alt papir­arbeidet også, sier den unge ­gårdbrukeren.

Mye sommermelk For fjerde året på rad har Magne ­Sivertsen fått både kake, diplom, heder og ære for gode ­produksjonsresultater og høy avdrått. Uten melkerobot, med fôringslinje av enkleste sort i et fjøs som ble ombygd for tretti år siden,

­ roduserer gjennomsnittskua hos Magne p 10 171 liter melk i året. Fettprosenten ­ligger på 4,54 prosent og protein­ prosenten på 3,58. Selv er bonden mer opptatt av å moderere tallene enn å skryte.

- Noe av det som bidrar til høy avdrått hos meg, er at jeg ønsker å produsere mest mulig sommermelk. I beite­ sesongen har jeg derfor flere kyr enn kapasiteten i fjøset skulle tilsi. Når høsten kommer må jeg selge eller slakte noen kyr, for å få kutallet til å passe med antall båsplasser. Det er i all hovedsak kyr som likevel skal utrangeres, som må ut. Enkelte av disse har ikke gått en full 305-dagers laktasjon, noe som bidrar til en litt kunstig høy årsavdrått, forklarer bonden.

Moderat kraftfôrandel Magne har et ønske om at kyrne skal

TRIVES UTE: Lang beitesesong er belønningen for å stå på bås resten av året. Om sommeren er kyrne ute hele døgnet. Beiting skjer ved stripebeiting både dag og natt, men også med tilgang til rundball på nattestid.

«Noe av det som bidrar til høy avdrått hos meg, er at jeg ­ønsker å produsere mest mulig sommermelk. I beitesesongen har jeg derfor flere kyr enn kapasiteten i ­fjøset skulle tilsi.»

Magne Sivertsen Melkebonde

spise så mye grovfôr som mulig. NRFkyrne har en kraftfôrandel på 25 kilo kraftfôr per 100 kilo melk. Magne tar grovfôranalyser av ­representative rundballer etter hver sesong og v ­ elger i samarbeid med Felleskjøpets kraftfôr­ konsulent Frida Finsås Wika det kraftfôret som er best tilpasset årets ­grasavlinger. Også søsteren hans, Kristin Sivertsen Storli, som er utdannet innen husdyrvitenskap, er en god sparrings­ partner på fôringsfaglige spørsmål. Nå er det Formel Premium Energi 80 som står på kyrnes meny sammen med grovfôret.

Kraftfôret tildeles manuelt.

Feite sinkyr Når det gjelder grovfôret må Magne balansere ulike hensyn. Siden han har båsfjøs og fôringslinja består av rund­ ballekutter, trillebår og Magnes egne muskler, er det krevende med separat fôring til sinkyrne.

- Jeg har nitten båsplasser og bare noen få sinkyr til enhver tid, så det blir til at både melkekyrne og sinkyrne får fôr fra samme rundball. Best mulig grovfôr er bra for melkekyrne, men jo bedre grovfôr jeg lager, jo større utfordringer får jeg med feite sinkyr. Min erfaring er at feite kyr produserer bra etter kalving, men at melkemengden avtar raskere. Da

blir sinperioden lang og problemet med feite dyr enda større, sier bonden. De siste årene har han hatt en fôrenhets­ konsentrasjon i grovfôret på rundt 0,9, noe han mener ikke er veldig høyt, men et slags forsøk på kompromiss mellom melkekyrnes og sinkyrnes behov.

- Jeg har utfordringer med omløp, noe jeg tror skyldes både at sinkyrne får for godt fôr, men også at kyrne produserer så mye melk. En endring i fôrings­ praksisen ser jeg som helt nødvendig for å lykkes med dette. Jeg har i allefall ikke noe mål om å øke avdråtten. Det tror jeg vil koste mer enn det smaker, ­oppsummerer bonden.

Plast og ensileringsmiddel som forsikring Magne har ikke noen fast omløps­ hastighet på enga, men ser an hvert skifte når det er behov for omlegging.

Enkelte arealer har så mye stein at det krever svært mye arbeid å etablere ny eng. På disse områdene er Magne varsom for å unngå tråkkskader fra beiting om høsten, slik at ikke skiftene må legges om oftere enn helt nødvendig. Den unge bonden foretrekker plog når ny eng skal etableres, slik at han får snudd jorda ordentlig og laget et reint såbed uten planterester. På steinrik mark kjører han

skålharv over pløgsla etterpå og noen ganger også slodd. Han sår enten Spire Surfôr Vintersterk eller Spire Surfôr Ekstra Vintersterk. Han slår graset selv, men har ikke rive, så graset blir liggende i streng. Når det har ligget omtrent ett døgn, høster han det i rundballer. Han bruker konsekvent ensileringsmiddel.

Hvilket middel han velger, avhenger av tørrstoffinnholdet i graset, men vanligvis blir det Xtrasil Ultra og åtte lag plast.

- At grovfôret blir bra, er helt essensielt for å lykkes med melkeproduksjonen.

Både ensileringsmiddel og nok plast er rimelige forsikringer for å ta best mulig vare på kyras viktigste fôrmiddel. Jeg ville aldri gamble med grovfôrkvaliteten, sier Magne. Økonomisk bærekraftig Selv om det er bygd noen store robotfjøs i området, driver de fleste av Magnes kolleger på mer eller mindre samme måten som ham. Kravet om kalvings­ binge og løsdrift nærmer seg og hva fremtiden skal bringe, opptar dermed en ikke ubetydelig andel av Magnes tanke­ virksomhet.

- Det går greit å drive på denne måten så lenge jeg er ung og sprek, men det er ­begrensa hvor lenge man kan holde på i et såpass tungdrevet fjøs. Det er ikke

SAMVIRKE

#05 2021

7

MELKEPRODUKSJON

først og fremst løsdriftskravet, men lysten til å ha en mer moderne arbeids­ plass og mindre manuelt slit som gjør at jeg tenker på å bygge, sier den unge bonden.

Kalvingsbinge kan han få til uten de store investeringene, men ombygging til løsdrift vil koste mye. At han i dag har lite lån, grei økonomi og god oversikt over kostnadene veier til en viss grad opp for at det er mye fysisk tungt arbeid.

Bondeopprøret har gjort han enda mer oppmerksom på at ikke nytt, flott fjøs nødvendigvis løser alle utfordringer.

Større er ikke alltid bedre I og med at han får så gode produksjons­ resultater i dagens umoderne fjøs, vil en inntektsøkning først og fremst måtte komme i form av høyere volum. Magne er imidlertid ikke overbevist om at større alltid er bedre. Han trives godt med gårdens egen kvote på 169 tonn og synes denne arbeidsmengden er overkommelig for én person.

- Det frister selvsagt med mer moderne fjøs og fôringslinje, men det må være bærekraftig fra et økonomisk perspektiv også. Jeg synes det blir feil om jeg må ta meg jobb utenom for å kunne finansiere

et liv som melkeprodusent. Jeg kvier meg nok litt med tanken på å måtte gjøre store investeringer i fjøs, kvote og areal.

Jeg har i alle fall bestemt meg for å ikke være naiv. Realistiske regnestykker må legges til grunn for en avgjørelse, slik at verken gjelda eller arbeidsmengden blir for stor. Det hjelper lite med en stor omsetning, om nettoen blir lav. Jeg vil veldig gjerne være bonde, men ikke for enhver pris. Jeg vil være avhengig av en god del investeringsstøtte for at det skal være aktuelt å legge om til løsdrift, avslutter melkeprodusenten.

HØY YTELSE: Kyrne har en kraftfôrandel på 25 kilo per 100 kilo melk og en ytelse på 10 171 liter i snitt. Magne mener den høye avdråtten blant annet må tilskrives avlsarbeidet som faren utførte opp gjennom årene.

Derfor kjøper Magne kraftfôr fra Felleskjøpet Jeg kjøper kraftfôr fra ­Felleskjøpet fordi jeg er fornøyd med både ­kraftfôrkvaliteten, leveringsevnen og servicen knyttet til fôrplanlegging.

Det er også av betydning at Felles­ kjøpet har fôr- og gjødsellager bare én kilometer unna gården, noe som gjør det lettvint å få tak i kraftfôr om nødvendig.

GOD TEKNISK STAND: Fjøset ble bygget på 60-tallet og fikk ny melkeavdeling i 1988. Det er i god teknisk stand, så Magne er ikke tvunget til å gjøre endringer på mange år enda.

«Det frister selvsagt med mer moderne fjøs og fôringslinje, men det må være bærekraftig fra et økonomisk ­perspektiv også.»

Magne Sivertsen Melkebonde

8

SAMVIRKE

#05 2021

PLANTEVERN

DIMENSJONER: Stor kapasitet gjør sprøytearbeidet mindre stressende. Lars Ullern diskuterer med salgskonsulent Sindre Langseth.

Mange dysevalg og stor kapasitet SØR-ODAL: – Jeg trenger ikke stresse, men kan kjøre kontrollert i 6-7 km/t, sier Lars Ullern.

Hans nye John Deere 952i sprøyte er ikke bare «stor og bred», men utviklet for å spare tid også utenfor jordet. På jordet har Ullern mange dysevalg og kan skifte til de mest avdrifts­ reduserende dysene fra førersetet i traktoren.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

E

n skulle tro det var grunnlag for stress å følge opp sprøyte­ behovet på 400 dekar poteter og 2 500 dekar korn, men Lars Ullern bedyrer at han føler han har relativt god tid til å gjøre jobben.

Med god hjelp av sønnen Knut driver han Ullern-gårdene sør for Skarnes sentrum i Sør-Odal. I løpet av en sesong kjører Ullern over 12 000-15 000 dekar med ­sprøyta. Mye av jorda ligger langs Glomma, og han må være påpasselig med å følge de nye reglene for sprøyting nær vassdrag og åpent vann.

Mange dyser, enkelt skift På den nye John Deere-sprøyta har han fem dysevalg. Fire av dysene sitter i en rundell som kan vris i ønsket ­posisjon, slik det tradisjonelt gjøres på mange sprøyter. I tillegg kan han skifte til

SAMVIRKE

#05 2021

9

PLANTEVERN

Svarstad understreker at det er viktig å gjøre seg kjent med dysenes egenskaper, som hvilken dråpestørrelse de har under ulikt trykk.

– Det er avgjørende å ha kontroll på dette for å kjenne begrensningene i dysene.

Med denne John Deere-sprøyta kan du se en kalkulator over dette på skjermen i traktoren, men jeg vil anbefale at en også printer ut de fysiske tabellene som viser dysenes egenskaper, sier han.

Ullern drar sprøyta med en John Deere 6430. Han har en 4640-skjerm som han ser skifter og kjøremønster på, og en «slaveskjerm» der han har oversikt over funksjonene på sprøyta.

MANGE VALG: Sprøyta er utstyrt med fem dyser, hvorav den ene (nede til høyre) kan skiftes elektrisk fra traktoren.

en femte dyseholder med elektrisk ­betjening fra traktoren. I denne h ­ olderen sitter det en ultra lowdriftdyse som reduserer avdriften med 90 prosent, som gjør at Ullern holder seg innenfor regelverket når han sprøyter jordene nær Glomma.

– Det er veldig enkelt å kunne svitsje over til denne dysetypen fra førersetet, sier Ullern.

Større dråper Lowdriftdyser gir større dråper som reduserer avdriften. Jo større dråper, jo mindre avdrift. En dusj med store dråper gir imidlertid dårligere deknings­ grad på plantene enn små dråper. ­Dråpestørrelsen påvirkes også av ­trykket, men ulike dyser er ­konstruert for å takle dette og gi tilnærmet likt dråpe- og spredemønster innenfor visse trykkintervaller. I tillegg påvirker kjørehastigheten avdriften. Jo ­fortere du kjører, jo større er risikoen for avdrift. Det er med andre ord langt mer enn vindforholdene som bestemmer sprøyteresultatet.

– Det nye regelverket fra Mattilsynet har gjort at dyser og særlig avdriftsreduksjon er noe alle må forholde seg til. I praksis betyr det at det på en del arealer er kun enkelte dyser det er lov å bruke. Men dyser som gir størst dråper og minst avdrift egner seg ofte dårlig til generell bruk, og for enkelte oppgaver vil de være helt uegnet. Du trenger derfor flere, og helst mange, ­dysealternativer å velge mellom for å ha en fullgod løsning og gjøre en god jobb, sier Bård

10

SAMVIRKE

#05 2021

Svarstad, kategorileder for John Deere i ­Felleskjøpet.

Elektrisk dyseskift – Den omfattende potetdyrkinga her i området foregår for det meste på sandog siltarealene langs Glomma. Da er det utrolig viktig å ha utstyr og dyser som er godkjent i henhold til regelverket.

Hvis ikke, kan vi miste en 30 meter bred stripe langs elva, og det utgjør store arealer, sier Ullern.

– En dyseholder med elektrisk dyseskift, som Ullern har på denne sprøyta, gjør jobben enda bedre. Da kan han ­velge ­riktig dyse i forhold til regelverket når han kjører nær vann, mens han inne på jordet kan bruke den dysa som er mest optimal for plantene. Og når du kan skifte dyse med enkelt grep fra fører­plassen, er det en sikkerhet for at det faktisk blir gjort. Det er nok verre hvis du må gå ut av traktoren og skifte ­manuelt. Da ender det kanskje med at du kjører en lowdriftdyse som er mindre egnet for veksten på hele jordet, sier Svarstad.

Allround-dyse Foruten ultra lowdriftdysa i den ­elektriske styrbare holderen, har Ullern en vanlig flatdyse og to d ­ yser med henholdsvis 50 og 75 prosent avdriftsreduksjon. Han har også en luft­ injeksjonsdyse for bruk i potet.

– Jeg kjører mye med dysa med 50 prosent avdriftsreduksjon som en allround-dyse i korn og poteter, sier Ullern.

Effektiv – også utenfor jordet Den nye sprøyta på Ullern er ikke bare avansert, den er også stor. Netto sprøytevolum er 5200 liter og bommen er 30 meter bred. Det gir formidabel kapasitet under sprøyting, og f­ orklarer hvorfor Lars Ullern føler han har greit med tid. Sprøyta har selvfølgelig ­seksjonskontroll og sensorer for ­automatisk styring av bomhøyden, og bommene kan bevege seg både over og under vannrett posisjon.

– Under ugrassprøytinga brukte jeg 15 liter per mål og da rekker du langt over 300 mål på ei sprøyte. Da er du uansett så kjei at det er godt å gå av traktoren, sier han. Senere i sesongen vil mye bli sprøytet med 20 liter per mål, og enda mer i potetene. Økt kapasitet utenfor jordet John Deere har også lagt mye arbeid i å øke kapasiteten utenfor jordet.

– Undersøkelser viser at bare 40 prosent av tida brukes på jordet når sprøyt­e­ jobben utføres. Derfor har John Deere gjort mye for å effektivisere påfylling, utfelling av sprøytebommen og ren­ gjøring, sier Svarstad.

John Deere-sprøyta har blant annet ­sentrifugalpumpe i stedet for stempel­ pumpe på sugesida. Det gjør fyllingen mye raskere, opptil 1200 liter i minuttet.

– Tradisjonelle stempelpumper ­bruker dessuten lengre tid på å tilpasse seg varierende kjørehastigheter og start og stopp. Sentrifugalpumpa er betydelig raskere til å gi ut rett mengde. Dette er jo blitt enda viktigere når vi snakker mer og mer om variert tildeling også under sprøyting. Jobben blir rett og slett mer presis, sier Svarstad.

Han understreker at kjørehastigheten også er avgjørende for ­sprøytekvaliteten.

Med så stor kapasitet som en i utgangs­ punktet har her, er det ikke noe stort poeng å øke kjørehastigheten, for ­gevinsten er mindre enn tapet med større avdrift og dårligere resultat.

Egen «vaskeautomat» Ullern trekker fram vaskeprogrammene som en ting han liker godt ved den nye sprøyta.

– Med automatiske vaskeprogrammer, uten at du selv må stille på kraner eller annet, unngår du muligheter for feil og du vet at vasken blir skikkelig. Det er viktig for oss som skifter mellom ulike kulturer. Når jeg er ferdig på et skifte, er sprøyta tom, og da kan jeg kjøre skylle­ programmet mens jeg kjører av jordet.

Så kjører vi ytterligere vask når det er behov, forklarer Ullern.

Ullern bruker mye Flex-gjødsel som spres med sprøyta, og også i forhold til dette er vaskingen viktig.

Dokumentasjon På Ullern bruker de John Deeres ­dokumentasjonssystem stadig mer aktivt.

– Det er veldig all right, ikke minst i forhold til sprøyting. Når du har lagt inn jordet og lagt inn middelet, blir ­dataene sendt til skya og lagt i John Deeres ­Operations Center. Da har du ­dokumentert jobben når du kjører av jordet, og kan hente ut dataene når du trenger dem. Jeg forventer at vi skal bruke dette systemet mer framover.

Det gir blant annet god dokumentasjon overfor myndighetene, sier Ullern, som legger til at det nok er sønnen Knut som har mest taket på teknologien.

– Det begynner nå å bli en del som ­bruker denne teknologien aktivt.

Etter hvert som flere får elektronisk ­dokumentasjon, vil nok myndighetene også se på dette som en god mulighet for å drive tilsyn og kontroll. For den enkelte bonde, vil dette få stadig større verdi når det samles data fra dyrkingssykluser over flere år, sier Svarstad.

«Vi er fornøyde med Felleskjøpet som ­samarbeidspartner.»

Lars Ullern Gårdbruker

RASK: Ullern har en egen lagertank (i bakgrunnen) og kan fylle sprøyta med opptil 1200 liter i minuttet.

Godt fornøyd Kjøpet av John Deere-sprøyta innebærer skifte av merke for Ullern.

– Jeg var egentlig fornøyd også med den forrige sprøyta, men den var blitt sju år og alt må jo fornyes. Grunnen til at jeg valgte John Deere er fordi vi kjører mye utstyr fra Felleskjøpet, blant annet John Deere traktorer. Vi er fornøyde med Felleskjøpet som samarbeidspartner. De har bra verksted her i området og vi får bra oppfølging av selgere og produk­t­ sjefer. Det har mye å si, sier Ullern.

OPPFØLGING: Det er mye å sette seg inn i på ei ny avansert sprøyte. Lars Ullern er glad for ­oppfølgingen han får av Bård Svarstad og de andre i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#05 2021

11

MELKEPRODUKSJON

KULTURLANDSKAPSPLEIERE: Denne sommeren feirer bøndene på Ljøsenhammersetra at det har vært geiter på setra i 60 år uavbrutt. Slikt blir det både god geitemelk, vakkert kulturlandskap og fine feriebilder for turistene av.

60 år på setervollen BODØ: Da Odd-André Nesbak og ­Christian Klette sendte geitene til ­seters denne ­sommeren viderefører de 60 år lange familie­ tradisjoner. – Det føles veldig bra og meningsfylt å produsere mat på utmarksressurser, sier geitebøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke besøker de to melkeprodusentene ­under kveldsmelkinga på ­Ljøsenhammersetra. Setra ligger 471 meter over havet, mellom Saltstraumen og Saltdal i Nordland.

Vanligvis reiser geitene til seters rundt sankthans, men i år var snøen smelta og beitene klare allerede 10. juni. Rundt 235 melkegeiter og hundre killinger skal

12

SAMVIRKE

#05 2021

tilbringe sommerferien her.

Setertradisjonene er lange i ­geitebygda Misvær. Tidligere hadde bygda eget ysteri hvor den sagnomsuste brune Misvær-osten ble produsert. I glans­ dagene var det 27 geitemelkprodusenter og sju setre i drift i den lille bygda. Nå er det bare seks geitebønder og to aktive setre igjen, mens melka kjøres 70 mil til Tines meieri i Balsfjord i Troms.

Kulturlandskapspleiere For Christian er dette åttende ­sesongen som geitebonde. Odd-André tok over ­etter faren i høst. Selv om mye har ­endret seg siden besteforeldrene og foreldrene deres var geitebønder, har verken Christian eller Odd-André vurdert å droppe setertilværelsen.

- Det finnes ikke bedre kulturland­ skapspleiere enn geitene. Det har vært tradisjon i generasjoner å ta i bruk utmarka om sommeren. Kampen om innmarksressursene i bygda er blitt tøffere og vi har ikke nok fôr der nede til å komme oss gjennom hele året med så store besetninger som man må ha for å kunne tjene penger på geit i dag. Hvis ikke det er god dyrevelferd å kunne gå fritt i kystlyngheiene og myrene her og spise urter og gras, så vet ikke jeg, smiler Odd-Andre.

Omdømmebygging Bøndene tror driftsformen med ­setring og utmarksbeite er positivt for norsk

landbruks omdømme. Vedsiden av setra er det en stor café hvor både lokal­ befolkningen og forbikjørende ­turister kan få seg middag eller en øl med utsikt. Bøndene har ikke noen direkte ­tilknytning til cafeen, annet enn at de bidrar med gratis landskapspleie og idylliske fotomuligheter når geiteflokken skal samles for å melkes. Siden verken gratis landskapspleie eller ­turistenes feriebilder kan betale bøndenes ­regninger, fokuserer geitebøndene mest på geitene og mindre på de nysgjerrige turistene.

- Er det sant som de sier i eventyret at geitene reiser til seters for å gjøre seg fete?

- He He. Nei. De blir skrinnere av å være her, men de får god kondis og god helse. Noen ganger føles det litt som at setring er bra for alt unntatt lommeboka.

Det er utvilsomt god dyrevelferd, men avdråtten går ned og celletallet går opp.

Geitene er vare for miljøforandringer, så det tar litt tid å venne dem til seterlivet, forteller bøndene.

Lavere ytelse og høyt celletall Geitene i Misvær kjeer i januar og ­februar. Når geitene står inne, er ­avdråtten rundt tre liter melk per dag.

På setra faller ytelsen til rundt 2,4 liter per dag.

- Hadde mest mulig melk av høyest mulig kvalitet vært det eneste målet, burde geitene vært hjemme hele året, sier Odd-André. Han nynner med på en litt vemodig blues som strømmer ut fra radioen, mens han tar en Schalm-test av melka til en av toppgeitene. ­Mistanken om altfor høyt celletall underbygges når melka i prøvebegeret raskt får geleaktig konsistent. Slik melk kan ikke s­ endes

TO GANGER OM DAGEN: Geitene melkes morgen og ettermiddag.

Budeie Gabrielle Blåtun Johansen bruker tre-fire timer på å melke de 240 geitene, som i snitt produserer 2,4 liter melk daglig i beitesesongen.

på tanken. Geita blir sprayet med rosa ­maling på ryggen, slik at ingen av budeiene skal finne på å sende melka hennes på tanken.

- Det blir en kort sommer på denne ­geita. Hun må slaktes. Vi kan ikke ha sånne geiter. Høyt celletall er den ­viktigste utrangeringsårsaken, forklarer Odd-André.

Kraftfôrautomat Felleskjøpet leverer kraftfôr til bøndene direkte på setra. I samarbeid med salgskonsulent Frida Finsås Wika har bøndene satt opp fôrplaner for å få mest mulig geitemelk basert på ressursene de har tilgjengelig. Bøndene tar fôrprøver av grovfôret sitt og velger kraftfôr­ mengde og kraftfôrslag basert på disse prøvene. Som et ledd i å optimalisere

produksjonen har Christian investert i kraftfôrautomat hjemme på gården.

- Det blir roligere i fjøset når dyra kan spise når de vil og når kraftfôrtildelinga kan fordeles gjennom døgnet. Noen dyr nekter å gå i automaten og får derfor alt kraftfôret i melkestallen. Jeg ser t­ ydelig at disse har lavere avdrått. Dessuten handler automatisk fôring om HMS og om å ta vare på kroppen til bonden også, sier geitebonden. Men nå har han ikke tid til å prate lenger. En gjeng med kje har forvillet seg over elva og må hentes tilbake til resten av flokken. Christian tar med seg gjeterhunden og forsvinner inn i det vakre landskapet for å finne dyra.

Seterlivet i midnattssolens rike byr på gode muligheter for mosjon for tobeinte også.

«Det blir roligere i fjøset når dyra kan spise når de vil og når kraftfôrtildelinga kan fordeles gjennom døgnet.»

Christian Klette Geitebonde TRADISJONSBÆRERE: Odd-Andre Nesbak og Christian Klette er naboer nede i bygda og driver sammen på setra. De synes det beste med seterlivet er at dyra trives og høster av utmarksressursene. Baksiden av medaljen er redusert avdrått og høyere celletall.

SAMVIRKE

#05 2021

13

UNGE BØNDER

Bærekraftig potetproduksjon under midnattssola STEIGEN: For Dina og Henning på Fonn-Holand gård handler ­bærekraftig matproduksjon om best mulig utnyttelse av gårdens ressurser og en ­anstendig inntekt for arbeidet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

NORDLANDS STØRSTE: Henning og Dina på Fonn-Holand gård dyrker potet på 350 dekar på Engeløya i Steigen. De selger potetene sine til Gartnerhallen og Coop, fra eget gårdsutsalg og via Reko-ringen.

Småpotetene deres selges under eget merkenavn, Engeløya Mandel, i Coops butikker i Nord-Norge og på Østlandet.

14

SAMVIRKE

#05 2021

FAMILIEFORØKELSE: Odelsgutten er forventet tidlig i august. Før den tid håper bøndene å ha høstet en del tidligpotet av sorten Juno.

A

lle snakker om bærekraft og norske selskaper kappes om å fremstå grønnest og mest mulig miljøvennlig. ­Samvirke skal til Nordland for å høre hva Dina Fonn-Sætre og Henning Holand legger i det noe forslitte begrepet bærekraft. Dina og Henning ble kåret til Årets unge bønder i 2020, blant annet på grunn av sitt bidrag til en bærekraftig matproduksjon. På ­flyplassen på ­Gardermoen henger store skilt som forteller at dette er en klima­ nøytral flyplass. Mens jeg venter på innsjekking ser jeg Facebook-­annonse for en strømleverandør som lover kundene gratis strøm en periode hvis kundene lover å kutte biffen. Det er lett å bli forvirra. Er egentlig en klima­ nøytral flyplass mer klimavennlig enn en kortreist ku?

Hovedsatsing Også Felleskjøpet har satt bærekraft som en av de fire viktigste satsingsområdene i årene som kommer. Veien til målet går blant annet gjennom høyere norskandel i kraftfôret og mindre utslipp fra fabrikker og transport. Men hva betyr bærekraft for Dina og Henning i deres daglige virke som Nordlands største ­potetprodusenter i midnattssolens rike? Hva ligger i bærekraftbegrepet for dem står med begge beina i potetåkeren og produserer mat til Norges befolkning?

Førsteslått og beitende kyr Etter en times reise med hurtigbåt fra Bodø ankommer vi Steigen. Det er et sånt sted hvor leiebilen står med

døra åpen og nøkkelen i tenningen på fergekaia. Deretter venter en times kjøretur til bygda Bø på Engeløya. Turen går gjennom landskap som er så vakkert at man på den ene siden vil fortelle det til hele verden, på den andre siden holde det helt for seg selv. Det er Sankthans­ aften og førsteslåtten er i full gang. Det lukter nyslått gress og møkk. Traktorene går i skytteltrafikk på de smale veiene.

Grøftekantene flommer over av tirill­ tunger og hundekjeks. Himmelen er blå, havet turkist og fjellene majestetiske. Kyr og sauer ligger i grønne enger og tygger drøv, lykkelig uvitende om at mange mener de er en klimaversting.

Ombestemte seg Midt i dette postkortvakre ­landskapet bor altså Dina og Henning. Bare et steinkast fra en av Steigens kritt­ hvite strender. 130 lange mil fra Oslos finansdistrikt, der landskapsarkitekten og byggingeniøren bodde før de staket ut en helt ny kurs. Det var i l­ eiligheten iB ­ arcode de satt da annonsen for ­Hennings familiegård ble lagt ut på Finn. no. I likhet med resten av storfamilien hadde de forsonet seg med at gården skulle selges på det åpne markedet. Så kom tvilen. Hvordan kunne de la en slik sjanse gå fra seg? Hvordan kunne gården på verdens vakreste øy selges til noen andre? De bestemte seg for å prøve lykken som arktiske potetprodusenter likevel. Dette er fjerde vekstsesongen.

Det spirer og gror i de 350 dekarene med potetland. I magen til Dina vokser odels­ gutten. Hvordan ser norsk landbruk ut når han vokser opp, mon tro?

Ville redusere svinn Dina og Hennings potetreise har vært litt av et eventyr. Da de overtok gården var målet ikke å øke arealet, men å forbedre avlingene og utnytte en større andel av potetene. Dina husker godt hvor sjokkert hun var etter sin første høst på potet­ opptakeren.

- For meg som kom utenfra, var det sjokkerende å se hvor mange poteter som måtte sorteres ut på grunn av «feil» størrelse eller form. Jeg ­hadde jo vært på restauranter i Oslo hvor ­småpoteter ble sett på som gourmetmat, men i ­normal potetproduksjon må slike ­poteter ­sorteres ut. Det ga ingen mening, ­forteller Dina.

Egen merkevare Opplevelsen på potetopptakeren ble starten på det som i dag er produktet Engeløya mandel. Det unge paret ønsket ikke at de minste potetene skulle havne i søpla. De tok kontakt med Coop, som tente på ideen og sa at de gjerne ville ­selge småpotetene fra Steigen, gitt at vi bidro til å utvikle og finansiere et ­konsept og et design. Nå selges små­ potetene i spesialdesignede poser hos Coop både i Nord-Norge og på Østlandet.

Faktisk blir de revet bort fra hyllene så fort de ankommer om høsten.

- Vi kunne solgt mer og er utrolig stolte av dette produktet. Poteter som tidligere ble kastet, er blitt omgjort til et produkt folk virkelig vil ha. Det er ­bærekraftig både for miljøet og for oss at disse ­potetene havner i festmiddagen heller enn i søppelkassa, sier Dina.

Potetene som er for store i forhold til

SAMVIRKE

#05 2021

15

UNGE BØNDER

«Vi mener det mest bærekraftige er å få mest mulig poteter ut av det arealet vi dyrker.»

Dina og Henning Potetbønder butikkenes krav selger Dina og Henning som bakepoteter i eget gårdsutsalg eller på Reko-ringen i Bodø. De få potetene som ikke selges, blir gitt som grisefôr til kolleger i nærheten.

- Nå kaster vi tilnærmet ingenting. Selv om vi ikke tjener noe på potetene som går til grisefôr, føles det uendelig mye bedre å vite at de kommer til nytte og kanskje erstatter importerte fôrråvarer, enn at de kastes, oppsummerer bøndene.

Bærekraftig framfor økologisk Siden Dina og Henning selger poteter både i gårdsbutikken og via Reko-ringen i Bodø, har de mye direktekontakt med kunder. Mange lurer på hvorfor paret ikke driver økologisk. Svaret på det er at Dina og Henning synes det er viktigere å drive bærekraftig enn å tilfredsstille Debios regelverk.

- Vi mener det mest bærekraftige er å få mest mulig poteter ut av det arealet vi dyrker. Potetene trenger næring for å vokse og når vi ikke har husdyrgjødsel, trenger de mineralgjødsel. Særlig når man driver på næringsfattig sandjord, hvor det er lite næringsstoffer lagret i jorda. Hadde vi drevet økologisk, hadde avlingene blitt vesentlig lavere, samtidig som traktortimene, arbeids­ timene og arealbruken i beste fall ville

vært den samme. Det ville gitt høyere klimaavtrykk per potet, oppsummerer Henning. Paret er imidlertid veldig stolte av at de bruker lite sprøytemidler.

- Vi har et konkurransefortrinn her oppe i nord, fordi vi har så lite tørråte­ smitte. Mens bønder på Østlandet gjerne må sprøyte tolv ganger i sesongen for å holde tørråtesmitten i sjakk, trenger vi bare å sprøyte en til to ganger i sesongen.

Det er bærekraftig både for miljøet og lommeboka, sier potetprodusentene.

Investerer for økte avlinger Bøndene har gjort store investeringer i maskinparken de fire årene de har drevet gården. Mye kjøpes brukt for å holde k ­ ostnadene nede og foran hver investering setter de unge bøndene opp regnestykker i et Excel-ark.

- Egentlig er det ganske enkelt. Vi spør oss selv hvor stor prosentmessig ­avlingsøkning denne investeringen vil gi og setter denne merinntekten opp mot kostnaden på maskinen. En halv prosents avlingsøkning de neste ti åra kan bli en ganske stor sum med så store volumer som vi har, sier Henning.

Etter at de overtok har paret investert i nye kasser, lys og befuktningsanlegg til lysgroing. De har også kjøpt en mer effektiv slodd og en ny type fres som

UUNNVÆRLIG RESSURS: Ukrainske Bogdan har vært heltidsansatt på gården siden lenge før Henning og Dina tok over. I tillegg til å være hardtarbeidende og svært erfaren med potetproduksjon, er han også utdannet landbruksmekaniker. At han kan reparere nesten alt selv, sparer Dina og Henning for store summer. – Alle burde hatt en Bogdan. Han er verdt sin vekt i gull, sier bøndene.

16

SAMVIRKE

#05 2021

ikke tråkker der potetene skal settes.

De har modifisert den tretti år gamle potet­setteren slik at den nå kan gjødsle ­samtidig som den sår. Midt i potet­ opptakinga i fjor gikk de til innkjøp av ny potet­opptaker. GPS-utstyr er også innkjøpt.

- Når traktoren selv sørger for å kjøre rett, kan sjåføren ha fokus på selve ­arbeidet. Det blir mindre fare for feil, fordi vi kan konsentrere oss om arbeidet som gjøres bak traktoren, sier Henning. Årets nykommer i maskinparken er en sorteringsmaskin.

- Vi investerer også i kunnskap og ­rådgiving, forteller bøndene. De bruker rådgivere fra ulike fagmiljøer og tar med seg det som passer for dem. ­Henning går nå på potetskolen, ett ettårig utdannings­løp for potetbønder i regi av Fagskolen Innlandet og Norsk Landbruks­rådgiving.

- Det er viktig å holde seg oppdatert både på agronomi og teknologi. Det er i tillegg en viktig møteplass for å komme i kontakt med kolleger.

Støtter bondeopprør I likhet med mange andre unge og eldre bønder, har Dina og Henning i vår vært engasjert i bondeopprøret.

- Når man snakker om en ­bærekraftig matproduksjon, kommer man ikke unna at bonden må ha en anstendig inntekt som det går an å leve av. Det er ikke bærekraftig at matprodusenter skal jobbe på dugnad. Vi kan ikke ha det slik at avløseren har høyere timelønn enn bonden, som sitter med hele innveste­ ringen og all risikoen. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at folk må ha tilgang til gratisarbeidende kårfolk for å få det til å gå rundt, sier Dina. Siden de begge har hatt karrierer utenom landbruket, er det naturlig for dem å sammenlikne bonde­ yrket med andre jobber.

- Jeg har aldri hatt en jobb som er så krevende og allsidig som bondeyrket. Da jeg startet som junior landskapsarkitekt, ble jeg omtrent holdt i hånda av ­seniorene og fortalt hva jeg skulle tegne.

Det var underforstått at ikke arbeids­ giver kom til å tjene store penger på en ansatt de første årene og at alle trenger en opplæringsperiode. Tenk om unge bønder kunne fått en slik oppfølging i begynnelsen? sier Dina.

GRØNNGUL TRAKTORPARK: Henning og Dina har seks John Deere-traktorer. Siden det er så lang vei til nærmeste verksted kommer mekanikere fra Felleskjøpet til gården hvis noen av dem må repareres.

Framsnakker bondeyrket Dina og Henning satte seg tidlig mål om at de skulle tjene like mye som potet­ bønder som de gjorde da de var ansatt.

- Egentlig skulle det bare mangle, for risikoen vi tar er mye større og vi har investert enormt mye egenkapital i vår egen arbeidsplass. Som ansatt trengte vi ikke ligge våkne av bekymring etter å ha sett på Yr. Tenk alle de rettighetene man har når det gjelder sykdom, pensjon og ferie som ansatt. Noen ganger tar vi oss selv i å si at vi har hatt en rolig dag, fordi vi bare har jobbet ni timer. Som ansatte ville vi sagt at vi hadde jobbet overtid den dagen. Bondeyrket er et utrolig ­viktig yrke og det bør verdsettes.

Vi har alle ansvar for å framsnakke den ­innsatsen bonden gjør og å skape forståelse for matproduksjon blant folk flest, mener paret. Dette er en av årsakene til at de er aktive på sosiale medier via instagramkontoen de har kalt Åpentlandskap.

Verdifull buffer Dina og Henning er takknemlige over at de ikke befinner seg i en så krevende økonomisk situasjon som mange ­kolleger. Selv mener de at en av å­ rsakene

til at de har lyktes så godt, er at de fikk muligheten til å ta opp ekstra lån ved oppstart. På denne måten kunne de senke skuldrene med tanke på likviditet og samtidig ha nødvendig handlingsrom for å gjøre investeringer som brakte dem framover.

- Dette er ikke et råd alle andre bønder kan nyttiggjøre seg, for mange vil jo ikke kunne få denne bufferen i lån. Det er mer en oppfordring til politikerne. Det er dyrt å være fattig og man trenger kapital for å komme i gang. Det er ikke lett å utvikle gårdsdrifta hvis man knappest har penger til det mest nødvendige. At vi hadde startkapital gjorde at vi blant ­annet kunne gjennomføre design­ prosessen som gjorde at småpotetene våre nå er en ressurs framfor avfall.

Hadde vi ikke hatt midler til annet enn ­settepoteter og gjødsel da vi starta, kunne vi ikke gjort dette. Vi kunne heller ikke investert i maskinene som har økt avlingene og dermed inntjeningen.

Landbruket trenger tiltak og støtte­ ordninger som gir nyoppstarta bønder litt økonomisk spillerom, sier gård­ brukerne.

En tittel som åpner dører Det er snart gått et år siden potet­ produsentene ble kåret til Årets unge bønder 2020. Siden den gang har de møtt landbruksminister Olaug Bollestad, vært på God morgen Norge, på Nrk, i VG helg og i diverse lokalaviser. Nå oppfordrer de andre til å både nominere og heie fram kandidater til årets kåring.

- En slik tittel kan åpne noen dører og gi deg en plattform for å nå ut med et budskap. Kåringen bidrar til ­oppmerksomhet rundt unge bønder og viktigheten av rekruttering til land­ bruket. En slik mulighet må norske bønder bruke for alt den er verdt, ­avslutter bøndene.

« Jeg har aldri hatt en jobb som er så krevende og allsidig som bondeyrket.»

Dina Potetbonde

SAMVIRKE

#05 2021

17

MELKEPRODUKSJON RUSTA FOR FRAMTIDA: Sandra Holte Fallmyr og Thomas Busch Fallmyr deler lidenskapen for kyr og matproduksjon. Synnøve (2) og Astrid (fem måneder) har fått matproduksjon inn med morsmelka og tilbringer mye tid i fjøset sammen med foreldrene.

Kalvene er fjøsets midtpunkt GILDESKÅL: Da veterinær Sandra Holte F ­ allmyr og melkeprodusent Thomas Busch Fallmyr skulle bygge nytt fjøs, ble kalvehelsa satt i ­sentrum.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-K

alven er utgangs­ punktet for melke­ produksjonen. For å få ei god melke­ ku eller en okse med godt slakteresultat, må du starte med kalven. Kalven blir ofte plassert i enden av fjøset, men vi bestemte fort at småkalvene skulle stå i midten av fjøset.

Der er det lunt, varmt, god ­ventilasjon og vi går ofte forbi. Det er nesten litt symbolsk at kalven er midtpunktet i ­fjøset. Vi er veldig opptatte av at de skal få en best mulig start på livet sitt, ­forteller Thomas.

18

SAMVIRKE

#05 2021

Samme langsiktige drøm Odelsgutten møtte sørlandsjenta som hadde flytta til Bodø for å studere til veterinær, på fest. Han skulle ­overta familiegården og hun skulle tre år utenlands for å fullføre studiene, men det unge paret var så enige om hva slags liv de ønsket på lang sikt, at de ikke lot seg stoppe av at de kortsiktige planene ikke overlappet helt. Etter noen år med avstandsforhold, hvor Thomas jobba i Nordsjøen og Sandra studerte i Slovakia, overtok de melkebruket i Salten langs nordlandskysten.

- Vi kjøpte en leilighet i et leilighets­

kompleks i sentrum. Da vi overtok gården, flytta foreldrene mine til leiligheten. Det var selvsagt en stor over­ gang for dem å flytte fra gård til leilighet, men de tok på seg vaktmesterstillingen i komplekset og jobber her så mye de vil og enda litt til, så det går fint, smiler Thomas.

Reiste rundt på fjøsbefaring Sandra og Thomas reiste mye rundt og så på fjøs i Nordland og ­Trøndelag, før de begynte å bygge. Fordi de ø ­ nsket ­oppdatert kunnskap om alt fra agronomi til teknologi, tok de begge

FRI TILGANG: Kalvene får fri tilgang på melk fra automat. Gjennomsnittskalven drikker fjorten liter melk i døgnet, men melkemengden kan variere fra åtte til tjue liter.

voksenagronom­utdanning samtidig som de planla nytt fjøs. De fant raskt ut at de ønsket full gjødselkjeller og skraperobot.

De var også svært opptatt av dyreflyt og enkel håndtering av dyr.

- Vi har gode drivganger og heve- og senkeporter mellom bingene. Én person skal enkelt kunne flytte og håndtere dyr. Når jeg er offshore vil jeg ikke måtte bekymre meg for om Sandra eller ­foreldrene mine har vært i farlige situasjoner, fordi de har måttet flytte dyr alene, sier Thomas.

Kalvene fikk hedersplassen midt i fjøset.

Etter at de er avvent fra melk flyttes de helt nederst på fôrbrettet og deretter oppover mot småkalvbingen igjen.

- Det betyr at småkalvene har store kviger i bingen ved siden av seg. Da kan de se på de eldre og lære hvordan de drikker vann og eter kraftfôr og grovfôr, sier Sandra.

Fri tilgang på melk Thomas sin familie har alltid vært kjent for å ha fine kalver. Da Thomas vokste opp fikk kalvene seks liter melk fordelt på tre måltider. Denne praksisen ønsket det unge paret å endre på. I det nye fjøset får kalvene fri tilgang på melk via automat. Mens noen kalver nøyer seg med åtte liter i døgnet, kan andre drikke opp mot tjue liter. Snittet ligger på rundt fjorten liter melk i døgnet. DeLaval-­ automaten er koblet til både en tank med ferskmelk og en maskin som blander melkepulver. Sandra og Thomas bruker

« Vi har gode drivganger og heve- og senkeporter mellom bingene. Én person skal enkelt kunne flytte og håndtere dyr.»

Thomas Busch Fallmyr Melkeprodusent melkepulver av typen Pluss Stjerne, fordi næringssammensetningen i denne likner mest på næringssammensetningen i fersk melk.

- Vi veksler mellom fersk melk og pulvermelk. Vi var litt redde for at en slik veksling kunne være vanskelig for kalvene, men det har gått helt fint, forteller Sandra. De fôrer med fersk melk på tross av at de enda ikke fyller melkekvota.

- Det er minst arbeid og det er fersk melk kalvene liker aller best. Det koster litt, men vi har valgt å prioritere kalve­ helse svært høyt og tror vi vil få igjen for det på sikt. Det handler også om trivsel for oss som skal jobbe i fjøset. Å komme ut i fjøset mens en haug med mette og rolige kalver ligger og sover på plattingen i kalvebingen er en god følelse, opp­ summerer Sandra.

Selvrensende kalveautomat Paret er svært fornøyde med kalveauto­ maten. En stor fordel er at den rengjør seg selv to ganger i døgnet. Hvis det er ekstra lenge siden en kalv har drukket,

vasker maskinen seg selv én gang ekstra.

Den har stor kapasitet og på det meste har tjue kalver brukt den samtidig.

En annen fordel er at den responderer så raskt, at melkepulver og vann ikke begynner å blandes før en kalv begynner å suge.

- Det betyr at melka alltid er fersk og perfekt temperert, sier ­Thomas.

Sandra trekker fram verdien av at ­kalveautomaten gir kalvene et drikke­ mønster som likner mer på det de ville hatt i naturen.

- I naturen drikker kalven litt og litt av mora mange ganger i døgnet. Skal man fôre kalvene med melk manuelt kan man ikke gå i fjøset annenhver time, men med automat kan kalvene drikke akkurat når de vil. Melka holder samme temperatur og melkepulveret blandes ut i akkurat samme blandingsforhold hver dag.

Denne forutsigbarheten er viktig, sier fjøsets egen veterinær.

Kalvene er vare for forandringer Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng støtter denne observasjonen.

SAMVIRKE

#05 2021

19

MELKEPRODUKSJON

« Kalvekraftfôr er ­utviklet spesielt med tanke på kalvens ­behov.»

Ann-Lisbeth Lieng Fagsjef

RASJONELL FÔRING: Fjøset har fullfôrmikser, båndfôringsanlegg i taket, melkerobot og kraftfôrstasjoner. Grovfôr tildeles tolv ganger i døgnet.

- I fjøs hvor flere ulike mennesker fôrer kalvene, kan det bli utfordringer nettopp fordi folk gjør det på litt ­forskjellig måte. Både temperatur­ forskjell og ulike ­blandingsforhold kan påvirke kalvens lyst til å drikke. At ­temperaturen og blandingsforholdet er konstant og ikke varierer fra dag til dag, er ­egentlig v ­ iktigere enn akkurat hvilken ­temperatur og hvilket blandingsforhold det er snakk om. Kalvene er sensitive for variasjoner, sier Lieng.

Hvor tidlig kan kvigene insemineres?

Selv om Sandra og Thomas er fornøyde med å gi kalvene fri tilgang på melk, føler de også at de er i en utprøvingsfase. Nå har kalvene så høy tilvekst at paret lurer på om det kan bli for mye av det gode.

- Vi har jo alltid lært at det er ­viktigere å se på størrelse enn på alder når ­kvigene skal insemineres og at de bør være insemineringsklare når de er tolv til fjorten måneder, men med denne fôringa er mange av kvigene store nok ved ti måneders alder. Vi kjenner ingen andre som driver på denne måten, så vi er litt usikre på om vi kan inseminere så tidlig. Hvis vi ikke kan utnytte den gode tilveksten til å inseminere tidligere, bør vi kanskje gå litt ned på melkemengden.

20

SAMVIRKE

#05 2021

Hvis så store dyr skal vente i flere måneder før de insemineres, er det fare for at de blir for feite og det er jo ikke ­ønskelig. Da kan vi få problemer både med å få kalv i kyrne og med kalvings­ problemer, sier Thomas og Sandra. De tar gjerne imot tips av andre som har vært i samme situasjon.

Hvor fort skal kviga vokse?

Heller ikke fagsjef Lieng kan gi noe klart og tydelig råd her.

- At kvigene blir insemineringsklare ut fra størrelse så tidlig er det ikke ofte jeg har vært borte i. Det er viktig å gjøre en avveining mellom økonomien og dyrevelferden. Jeg tror dyrevelferden kunne vært like god om kalvene fikk litt mindre melk og tilveksten var litt lavere. Trolig ville en noe lavere til­ vekst være bedre hvis man både skal tenke fôringsøkonomi og dyrevelferd, oppsummerer Lieng. Hun er spent på å følge kalvene når de er blitt melkekyr.

- Tidligere var man redd for avleiring av fett i juret ved høg tilvekst, noe man mente kunne gå ut over produksjonen, men dette er ikke lengre en bekymring.

Etter nyere anbefalinger bør kviga kalve på 22 måneder – det vil si insemineres ved ca 13 måneder. Det er jo først når

disse kalvene er begynt å melke at vi ser hvordan dette fungerer. Det er veldig spennende, sier fagsjefen.

Spesialtilpasset kalvekraftfôr I tillegg til melk, får kalvene kalvekraft­ fôr i en kraftfôrstasjon. Bøndene har fått anbefalt fri tilgang på kraftfôr til kalvene, men har erfart at hvis kalvene først får smaken på kraftfôr, så spiser de gjerne til de får diare. De har derfor ­begrenset tilgangen noe. De har prøvd både Formel Kalv og Formel Mysli Start, men erfarer at Mysli Start er mest ­populært. Kalvene får fra 100 gram til 2,5 kilo per dag avhengig av størrelse.

- Det viktigste for oss er at kalvene skal få et kraftfôr som er spesialtilpasset kalver. Mange gir kalvene kukraftfôr, men kua er en drøvtygger, mens kalven er enmaga. Det betyr at kalven får bedre nytte av næringsstoffene hvis den får et kraftfôr som er spesialtilpasset deres vom og vomutvikling, sier Sandra, som får støtte av fagsjefen.

- Kalvekraftfôr er utviklet spesielt med tanke på kalvens behov. Ved å gi kalven et kraftfôr som er spesielt utviklet for nettopp kalven, bidrar man til tidlig vomutvikling og optimal næringstilgang for kalven, sier Lieng.

Thomas og Sandra tror det er en stor fordel at kalvene får kraftfôr i automat.

- Smakeligheten og aromaen forsvinner etter hvert hvis kraftfôret får ligge åpent.

Siden det nå ligger i en tett beholder helt til kalven etterspør det, holder det seg friskt og attraktivt lenger.

Selv om kalvene får fri tilgang på melk, er det viktig at de også har god tilgang på vann. Av frykt for at nipler skal ­stimulere til at kalvene begynner å suge på ­hverandre, får kalvene vann i vannspeil.

Kraftfôr til mellomkalv Etter 70 dager er kalvene avvent melk.

Da får de grovfôr, samt kraftfôr av typen Formel Kalv Intensiv. Grovfôret, som består av grønnfôr av havre, førsteslått, andreslått, samt salt- og mineral­blandingen Pluss Fullfôr Total, blandes i en fullfôrmikser fra DeLaval.

Fôrblandingen serveres til kyrne via et skinnegående båndfôringsanlegg med

mulighet for kraftfôrtildeling. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng berømmer bøndene for at de også til mellomkalven velger spesialtilpasset kraftfôr.

- Kalv Intensiv er et kraftfôr som er til­ passet dyr i dette stadiet. Det er et kraft­ fôr som er høyere på fiber og protein og lavere på stivelse enn vanlig kukraftfôr.

Det trigger god tilvekst for dyr i denne aldersgruppen, sier fagsjefen.

To kraftfôrslag Sinkyrne får Pluss Sinku i kraftfôr­ automat, mens kyrne får kraftfôr både i roboten og i kraftfôrautomater. Alle kyrne får kraftfôr av typen Formel Basis 80, mens toppyterne også får Formel Premium 90. Fôringen baserer seg på en tabell som er lagt inn i melkeroboten, men det har vært litt softwarerelatert krøll med kraftfôrtildelingen i sein­ laktasjonen, så kyrne har blitt litt for feite.

- Det er stor overgang å gå fra rørmelke­ anlegg til melkerobot og fra konsentrert kalving til spredt kalving. Veien blir til mens vi går og vi er slett ikke ferdig utlært enda, men vi er veldig glade for å ha fått et lettdrevet, framtidsretta og rasjonelt fjøs hvor både mennesker og dyr trives. Det har vært storstilt bruks­ nedlegging her i området. Det er trist, men det føles i allefall bra å vite at vi skal produsere mat her i mange år enda, avslutter det unge paret.

TO KILDER: Melkefôringsautomaten er koblet til både en tank med ferskmelk fra roboten og til en maskin som blander melkepulver og vann. Når tanken med ferskmelk er tom, henter automaten melk fra automaten som blander melkepulver og vann.

Kalven bør få kalvekraftfôr Kalvens fordøyelse er tilpasset mjølkefôring, og trenger tid for å utvikle en god drøvtyggerfunksjon. Utvikling av vomma påvirkes av hva kalven eter, og Formel Kalv og Forme Mysli Start stimulerer utviklinga av vomma.

• Kalven skal vokse godt og det krever både energi og protein, i tillegg til mineraler og vitaminer for tilvekst og god helse.

Formel Kalv og Formel Mysli Start dekker kalvens behov, og er blant annet tilsatt vitamin B. • Tidlig opptak av kraftfôr gir tidlig stimulering av vom-­ utvikling. Kraftfôret vil brytes ned i vom til korte fettsyrer, som gir økt utvikling av papiller i vom (øker overflaten for absorbsjon av næringsstoffer). Avhengig av sammensetning på kraftfôret produseres ulike fettsyrer som gir ulik effekt på utviklingen.

• Forsøk viser økt vekt på vom og økt utvikling av papiller hos kalver som får mais – derfor stiller vi strenge krav til ­innholdet i vårt kalvekraftfôr.

• Fiber er nødvendig for en god utvikling – dette tilføres både gjennom kalvekraftfôret og grovfôr.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef

• Ved kalving er fordøyelseskanalen steril. Mikrobefloraen i vomma utvikler seg ved tilføring av mikrober fra miljøet rundt kalven. Bruk av probiotika og planteekstrakter i kalvekraftfôr sikrer gode forhold for de riktige mikrobene og gir en tidligere moden mikrobeflora – derfor tilsetter vi probiotika i kalvekraftfôr.

Tiden etter fødsel er en viktig periode for utvikling av drøvtyggerfunksjonen – med Formel Kalv og Formel Mysli Start gir du kalven de beste forutsetninger for en tidlig og god ­vomutvikling. For å få et høgt opptak av kalvekraftfôr tidlig skal fôret oppbevares i lukket sekk eller i tønne med lokk for å ­bevare aroma og smak. Tildeling bør skje ofte og i mindre ­porsjoner slik at fôret ikke blir liggende for lenge. Trau skal være tørt og reint før tildeling.

SAMVIRKE

#05 2021

21

GROVFÔR

Felleskjøpet tilbyr enklere grovfôrprøver Kjenner du verdien av grovfôret ditt? Hvis ikke, kan du få hjelp av kraftfôrkonsulentene i Felles­ kjøpet. De er nå utstyrt med mobile NIR-målere som måler tørrstoff, energi, råprotein og annet viktige innhold i grovfôret.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NYTT TILBUD: Fagkonsulent Anita Jansdatter Ingberg tror det blir stor interesse for de nye grovfôrprøvene. Prøvetakingen skjer på vanlig måte for å få en representativ prøve av grovfôret.

–D

ette er et godt hjelpemiddel for oss kraftfôr­ konsulenter når vi skal sette opp fôrplaner, spesielt der det normalt ikke tas fôranalyser. Med mer kunnskap om i­ nnholdet i grovfôret vil vi få et bedre bilde av hva vi kan forvente av ­produksjonen og vi kan tune oss bedre inn på riktig kraftfôr. Samtidig vil

22

SAMVIRKE

#05 2021

målingene være en god indikasjon for bonden i forhold til høstetidspunkt og gjødsling. Resultatene av fôrprøvene kan ses direkte opp mot hva du har gjort på jordet gjennom sesongen, sier Anita Jansdatter Ingberg. Hun er kraftfôr­ konsulent i Innlandet.

Kostnadsfritt I praksis vil kraftfôrkonsulentene kunne ta ut grovfôrprøver når de er på besøk

på gården. De tar med seg prøvene og fryser dem ned inntil de får tilgang på NIR-måleren, som går på rundgang blant konsulentene. Målingene vil bli foretatt på kontoret og konsentrert til den tiden konsulenten disponerer apparatet. Tida fra når prøven tas på gården til bonden har resultatet, vil derfor variere.

– Selve analysen tar imidlertid ikke lang tid, rundt ti minutter. Vi rekker derfor mange på en dag. Vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet. I første omgang er dette en tjeneste ­Felleskjøpet tilbyr kostnadsfritt, så det blir nok hektisk. Jeg forventer at presset blir stort på høsten når slåtten er over og surfôret er ferdig gjæret, men vi vil fortsette med analyser også utover vinteren, sier ­Jansdatter Ingberg.

Fem sensorer Felleskjøpet har anskaffet fem ­MicroNIR-sensorer, som baserer seg på målinger ved hjelp av lysbølger i det infrarøde området. Det finnes flere typer NIR-sensorer som brukes til grovfôr, men disse apparatene er mobile, enkle å bruke og gir raske svar. Felleskjøpet har kalibrert NIR-målerne for gjæret fôr, og de vil derfor ikke bli benyttet til prøvetaking av ferskt gras. Målerne disponeres av salgssjefene for kraftfôr i hele Felles­kjøpet Agris område, og de vil gå på rundgang i regionene blant alle ­konsulentene som jobber med drøv­ tyggerfôr. De som ønsker å få utført NIR-målinger kan henvende seg til sin fagkonsulent.

Bedre oversikt – Disse prøvene erstatter ikke ­tradisjonelle fôranalyser, men vil være et godt supplement som kan gi bonden en bedre forståelse av kvaliteten på grovfôret. Det er mange som ikke tar fôranalyser. For disse kan dette være et lavterskeltilbud for å komme i gang, og det vil være til stor hjelp for oss kraft­ fôrkonsulenter. Også for dem som har mange og små skifter, og som synes

det blir for mange prøver å sende inn på tradisjonelt vis, vil Felleskjøpets NIR-målinger kunne gi dem en bedre og mer detaljert oversikt, sier Jansdatter Ingberg.

NIR-sensorene måler: • Tørrstoff • Fôrenhetskonsentrasjon (energi) • Råprotein • Aske (uorganisk materiale) • AAT • PBV • OMD • NDF For å få resultater av gjæring/fermen­ tering, må det benyttes kjemisk analyse.

Mjølk, kjøtt – storfe og småfe – Grovfôrprøver er viktig for alle, enten de driver med mjølk eller kjøtt, har storfe eller sau. Og det trengs grovfôr til mange forskjellige behov. Det er viktig å understreke at NIR-målingene skal være et hjelpemiddel for å produsere et ­riktigere grovfôr til den produksjonen og de forutsetningene du har. Dette skal ikke brukes i et kappløp om å høste grovfôr med høyest mulig fôrenhets­

«Slik jeg tenker å bruke NIR-målingene, vil de bidra til bedre økonomi hos våre kunder både på kort og lang sikt.»

Anita Jansdatter Ingberg kraftfôrkonsulent i Innlandet konsentrasjon, sier Jansdatter Ingberg.

Et enkelt og rimelig system gjør det mulig å ta mange flere prøver fra ulike slåtter og forskjellige skifter.

– Både for bøndene og for norsk land­ bruk som helhet er det bra om vi får analysert mer av grovfôret, poengterer Jansdatter Ingberg, og legger til at dette også handler om bærekraft.

Bedre grovfôrdyrking – Hvis vi får bonden til å bli mer klar over proteininnholdet i grovfôret og sammenhengen mellom energi og protein i fôrrasjonen, kan vi både spare kraftfôr og redusere importen av proteinråvarer. Det er både billigere og mer bærekraftig for bonden å dyrke et grovfôr med høyt proteininnhold.

Grovfôret er noe av det mest krevende å

endre på i drifta, og skal du klare det, må du i hvert fall vite hva slags grovfôr du har, sier hun.

Jansdatter Ingberg tror mer prøvetaking vil øke fokuset på grovfôrdyrking.

– I stedet for å se bakover og bruke innholdet i mjølka de siste månedene som grunnlag for fôrplanlegging, kan vi bruke informasjonen om grovfôret til å lage en god og lønnsom ­fôringsstrategi.

Da kan vi bruke et riktigere kraftfôr ut fra målene for laktasjonen. Det er unødvendig å fôre med dyrt kraftfôr hvis vi har mye av det vi trenger i grovfôret.

Dette tror jeg vil sette mer fokus på neste års slått og bedre grovfôrdyrking.

Slik jeg tenker å bruke de nye NIR-­ målingene, vil de bidra til bedre økonomi hos våre kunder både på kort og lang sikt, sier hun.

Gi kalven en god start!

Pluss mjølkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker kalvens næringsbehov. Disse egner seg til både moderate og intensive fôringsstrategier. For mer SKANN MEG informasjon, se QR-kode.

Nyhet

Vi har også nyheten Pluss Råmelkserstatning og andre gode tiltaksprodukter for å forebygge og sikre god kalvehelse.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#05 2021

23

GROVFÔR

Effektiv rundballepresse gir godt gras til pultosten EFFEKTIV GRASHØSTER: Jonas Ruud-Lund vil bruke mest mulig grovfôr og minst mulig kraftfôr i melke- og kjøttproduksjonen.

Den effektive rundballepressa, John Deere C441R, er en viktig brikke i det kontinuerlige arbeidet med å få mer og bedre grovfôr.

ÅMOT: Når du lever av å produsere pultost, smør og rømme med en historie, er det viktig å utnytte grovfôret best mulig. Hos melkebøndene og lokalmatprodusentene Julie Dahl og Jonas Ruud-Lund er rundballepressa JD C441R en ­viktig brikke i grovfôrproduksjonen.

Tekst: Camilla Mellemstrand

24

SAMVIRKE

#05 2021

I

2011 kjøpte Oslo-paret Julie Dahl og Jonas Ruud-Lund Valmsnes gård ved Osensjøen i Åmot kommune i Innlandet. Julie var fengsels­betjent og Jonas kokk og kunnskapen om gårdsdrift var begrensa. Siden den gang har mange melkedråper små, blitt en stor å. Nå er de begge heltidsbønder.

Gårdens ettertraktede pultost, rømme og smør selges både fra gårdsbutikken og i 25 butikker i Innlandet. I tillegg til de 80 tonnene som brukes i ysteriet, leverer paret 95 tonn melk til Tine. De

STERK TRAKTOR: Jonas bruker en John Deere 6155R med 200 hestekrefter til å trekke pressa.

Han mener traktoren og pressa er en perfekt match.

«For oss er det viktig å drive bærekraftig.

Da kan vi ikke fôre med soya fra Brasil.»

Jonas Ruud-Lund Melkebonde

har femten Hereford-ammekyr og like mange slaktegriser. I tillegg tilbyr de overnatting i et gammelt gjestehus fra 1940.

- Vi starta med to tomme hender og et ønske om å gjøre gården til heltids­ arbeidsplass for oss begge. Vi har ingen kårkall vi har gått i hælene på siden vi var små, men har måttet finne vår helt egen vei for å utnytte gårdens ­ressurser og muligheter. Noen ganger kan det kanskje være en fordel med friske øyne.

Heller kortreist enn økologisk For å lykkes som osteprodusenter, er Julie og Jonas avhengige av å produsere god melk. Grovfôret spiller en essensiell rolle.

- Vi ønsker at melka i størst mulig grad skal produseres på norske ressurser. Vi fôrer med grovfôr, Formel Linnea og brød fra den lokale butikken, sier Jonas.

Formel Linnea er en ­kraftfôrblanding med høy norskandel uten soya og palmeolje.

- For oss er det viktig å drive ­bærekraftig. Da kan vi ikke fôre med soya fra Brasil. Vi driver ikke ø ­ kologisk, for vi mener ikke det er det mest bærekraftige i vår situasjon. Hadde vi ikke kunnet bruke mineralgjødsel, hadde vi fått mindre grasavlinger, som er den viktigste ingrediensen i kyrnes diett. Vi kunne heller ikke fôra med brød fra butikken, fordi brødet ikke er økologisk. For oss gir det mer mening å maksimere grasavlingene og fôre med brød som ellers ville blitt kasta, enn å ha Debio-stempel, oppsummerer bonden.

Nabosamarbeid Julie og Jonas dyrker grovfôr på 300 dekar. Noe av arealet er leid og 50 dekar dyrka nydyrka paret i fjor.

- Det føltes utrolig tilfredsstillende å kunne produsere kufôr der det var mose

og furulegger året før. Det gir også en dyp respekt for dem som har gått foran oss i løypa. Når jeg sitter i traktor­ hytte med air-condition og DAB-radio tenker jeg noen ganger på alt arbeidet ­menneskene før oss har lagt ned for å dyrke jorda. Det er mye blod, svette og tårer bak hver eng, sier Jonas.

Paret samarbeider med et nabobruk, som driver med hjorteoppdrett, om gras­ høstinga. Naboen slår med en front- og sidemontert slåmaskin med seks meters arbeidsbredde, mens Jonas og Julie ­raker, presser og pakker. Til rakinga bruker de en Kverneland samlerive med 8,5 meters arbeidsbredde. Med denne raker de sammen tre og tre strenger, før de presser og pakker med en kombi­ presse av typen JD C441R. - Vi fortørker graset, fordi gras med høyt tørrstoff er best egnet når melka skal brukes til ysting. Graset kan ligge seks timer eller to døgn før vi raker, avhengig av været. Det er god økonomi å slippe å pakke inn og transportere vann. Engene våre ligger opptil åtte k ­ ilometer fra gården, så det er viktig at hver rund­ ball inneholder mest mulig fôrenheter, sier Jonas. Han har ikke tatt i bruk ensilerings­middel enda, men vurderer saken.

- Det står jo alle steder at det gir bedre kvalitet. Vi har bare ikke kommet så langt enda. Så lenge vi ikke har hatt problemer med gjæringa, er det lett å nedprioritere arbeidsoppgaver som ikke føles helt nødvendige, sier bonden. Han bruker alltid minimum åtte lag plast.

Det gjør rundballene mer robuste under håndtering og transport, og samtidig mer beskyttet for hakking fra fugler.

God relasjon er viktig Da Julie og Jonas skulle investere i nytt slåtteutstyr for tre år siden, bestemte de seg raskt for å handle med Felleskjøpet.

- Det er viktig å ha en god relasjon med dem du handler utstyr fra og nå har vi opparbeidet et slikt forhold med Felleskjøpet på Koppang. De kjenner oss, forstår våre behov og vi vet at de stiller opp når det trengs. De trenger kunder og vi trenger deres tjenester, så det blir en gjensidig avhengighet. Vi har god dialog og planlegger sammen når det gjelder vedlikehold. Skjer det noe akutt, vet vi at vi får hjelp. Rundballepressa vår brukes en til to uker i året og står stille ­resten av tiden. Hvis noe skjærer seg i den mest intense perioden, har vi ingen tid å miste. Da er det betryggende å vite at Ingar tar telefonen uansett om han er på jobb eller ikke, sier Jonas.

Imponert over kapasiteten Melkeprodusenten er svært imponert over kombipressa.

- Kapasiteten på pressa er enorm. Det er helt utrolig hva den pickupen eter. Siden vi raker sammen tre strenger, kan det bli voldsomme strenger enkelte steder.

Noen ganger tenker jeg at nå tetter det seg sikkert, men graset forsvinner bare inn. Pressa takler store grasmengder fint, så lenge jeg tilpasser farten. Noen ganger kjører jeg nok så seint som en kilometer i timen, for pressa trenger omdreiningene sine for at ballene skal bli så tette og harde som vi ønsker dem.

Jeg vil ikke ha sånne slappe badeballer og da lønner det seg å være tålmodig. Vi har ikke veid rundballene, men jeg vet at flere av dem veier over 1000 kilo, for minilasteren sliter med å løfte dem, sier melkeprodusenten.

Rask pakker Blant finessene Jonas setter pris på ved rundballepressa, er filmrullholdere på hver bakdør. Disse felles ned hydraulisk og gjør det enkelt å skifte plastrull. Han setter også stor pris på at pakkeren er

SAMVIRKE

#05 2021

25

GROVFÔR

så rask og har 40 omdreininger i minuttet.

- Når det er mye gras og store strenger, får vi virkelig sett verdien av en rask pakker. Denne er vannvittig rask, så vi slipper å vente på pakkeren før vi kan spytte ut en ny rundball på pakkebordet.

Hvis pressa ikke får tatt unna strengen eller pakkeren er for treig, får vi ikke utnytta kapasiteten på riva, men når alt utstyret har høy kapasitet, så går det virkelig unna, forteller Jonas. Vanligvis er slåtten på 600 dekar unnagjort på totre dager. Tidligere hadde Jonas og Julie en eldre John Deere 440-presse, men JD C441R er en helt annen opplevelse.

- Hele pressa er forsterka med kraftigere ruller, lager og kjeder. Alt er grovere og pressa tåler grovere strenger. Den bærer preg av å være en entreprenørpresse som skal tåle mye.

Det første året var det en John Deere 6630 med 165 hestekrefter som trakk rundballepressa, men den ble litt svak i motbakkene. Nå er det en John Deere 6155R med 200 hestekrefter som trekker pressa, noe Jonas mener er en perfekt

match. Rundballepressa har mulighet for automatisk utslipp av rundballer, men siden Jonas presser mye gras i bakker eller skifter med klønete arrondering hvor ballene ikke kan legges hvor som helst, styrer han vanligvis utslippet manuelt.

Vurderer skålharv Siden Julie og Jonas har vært i en oppbyggingsfase helt siden de kjøpte gården for ti år siden, har ­hovedfokuset i grovfôrdyrkinga vært å få nok fôr.

Nå er Jonas klar for å fokusere mer på ­kvaliteten på grovfôret. Engene legges om når kvaliteten og avlingene avtar, omløpet ligger et sted mellom tre og seks år. Gården har noen «alvorlige stein­ røyser» av noen skifter som er umulig å pløye, så her har Jonas med varierende hell prøvd direktesåing.

- Det fungerer greit med reparasjons­ såing, men det fungerer ikke så godt med fornying uten sprøyting. Det er såpass mye sopp og konkurrerende vekster i jorda, at graset utkonkurreres. Jeg er ikke noe særlig glad i å sprøyte, men jeg

tror sprøyting og en ordentlig tung skål­ harv kan være løsningen på slike skifter, sier bonden.

Bratt læringskurve På flatere skifter med bedre arrondering er det tradisjonell jordarbeiding med plog, som gjelder. Siden gården ligger 450 meter over havet er det Spire Surfôr Vintersterk som sås, noe ganger ispedd litt havre og grønnfôr i gjenlegget.

Jonas planlegger å prøve raigras, både i nydyrkingsfeltet og på beitene som sås hvert år.

- Vi lærer hele tida. Vi har driti oss ut mange ganger, men det er det vi lærer mest av. Vi har lært at veien blir til mens vi går, sier Jonas. Akkurat nå er lærings­ kurven svært bratt for både folk og dyr.

Melkestallen er bytta ut til fordel for melkerobot og nye rutiner må på plass.

- Når du ikke har fylt førti år og begynner å få problemer med både knær og skuldre, er det på tide å ta grep, slik at vi kan være bønder også i framtida.

EFFEKTIV: – Kapasiteten på pressa er enorm. Det er helt utrolig hva den pickupen eter, sier Jonas Ruud-Lund.

26

SAMVIRKE

#05 2021

KORN

SIGRID, INGEBORG OG NORIN: Sigrid (6) og Ingeborg (4) blir nesten borte i pappa Bjarnes Norin-hvete, som står tett og frodig etter hundre prosent overvintring og god oppfølging.

Trønderne jakter høstgrøder LEVANGER: Høsthveteåkeren står tett og gyllen hos ­Bjarne Saltvik Faanes i Skogn i slutten av juli. Kornfyllingen er ­kommet langt og aksene strutter i stekende varme. I motsetning til på Østlandet, overvintret høstkornet godt i Trøndelag. Hvis ikke høsten slår seg vrang, ligger det an til store avlinger.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#05 2021

27

KORN

T

rønderne dyrker rundt 15 prosent av det norske k ­ ornet, hovedsakelig bygg. Men s­ tadig oftere ser en jorder med høst­ hvete og havre, og de siste årene har det også dukket opp en og annen åker med høstbygg og høstraps.

I de mest aktive kornmiljøene jaktes det på nye grøder, for et bedre vekstskifte og for å utnytte høstgrødenes avlings­ potensial.

Må diskutere vekstskiftet – Siden vi startet med høsthveteforsøk i 1984, har vi hatt bare to-tre år med dårlig overvintring. Høstkorn kan ikke dyrkes alle steder i Trøndelag, men i store områder er det gode muligheter, sier kornrådgiver Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag.

Han er også opptatt av høstsådde ­oljevekster, og vil ha en ny vurdering av våroljevekster.

– Vi må diskutere å bygge opp et bedre vekstskifte hos de rene ­kornprodusentene, og da hører olje­ vekster både høst og vår med. Både høstraps og høstrybs er interessant. Selv om avlingen er lavere, har høstrybsen et større tidsvindu, i og med at den kan sås noe senere og blir tidligere moden. Etter min vurdering er også vårsådd raps og rybs aktuelt. Vi dyrket dette i et mindre omfang i Midt-Norge for tre-fire tiår

siden, men nå er disse vekstene så godt som fraværende. Noen drømmer også om erter, men innhøstingsforholdene gjør erter svært risikofylt. Raps og rybs derimot, har ikke de samme legde- og innhøstingsutfordringene som erter, sier Forbord.

Så i tide Noe av det avgjørende for å lykkes med høstvekster er å få sådd dem i tide. I Trøndelag (og de fleste andre steder) bør høstrapsen være i jorda i midten av august. Såing av høstrybs kan drøye én til to uker lengre, mens det normalt rekker at høsthveten er sådd innen 10.15. september. Forbord forteller at han har hatt forsøk sådd i oktober med grei etablering, overvintring og avling, men da er en helt avhengig av høsten.

– Vi trenger tidlige byggsorter som kan høstes tidlig nok til å så høstoljevekster.

Tidligere hadde vi seksradsorten Arve, som både var svært tidlig og ga gode avlinger. Jeg har snakket med Graminor om det er mulig å gjenopplive Arve, eller i alle fall arvematerialet etter sorten, sier Forbord.

God økonomi i seksradsbygg Også gårdbruker Bjarne Saltvik Faanes er glad i seksradssortene.

– Vi har veldig gode erfaringer med tidlige seksradssorter, men det ­betinger

FINE ÅKRE: Høsthveteavlingene ligger an til å bli gode i Midt-Norge i år.

28

SAMVIRKE

#05 2021

«Potetene har første­ prioritet, både vår og høst.»

Bjarne Saltvik Faanes Gårdbruker at de følges opp med riktig gjødsling og sprøyting. De er yterike sorter og så lenge du holder dem friske, har de stort avlingspotensial. Vi har faktisk hatt ­vanskelig for å skille avlings­ nivået i forhold til sene toradssorter. ­Nettogevinsten for de sene sortene er ikke høyere, fordi vi som regel må treske dem med høyere vannprosent. Vi har regnet oss fram til at vi må ha ti prosent mer avling i toradssortene, og enda tjener vi ikke mer penger. I tillegg gir tidlige sorter oss muligheten til å få sådd høstkorn, sier han.

Saltvik Faanes har hatt mye Brage, og i år prøver han også den enda tidligere finske sorten Vertti. Han håper på tresking rundt 10. august.

Hundre prosent overvintring Det er første gang på fem år at Saltvik Faanes har høsthvete. Han rakk å så 140 mål av sorten Norin i fjor høst før regnet

satte inn og potetopptakingen krevde all oppmerksomhet.

– Potetene har førsteprioritet, både vår og høst, og er ofte det som avgjør om vi rekker å så høstkorn. Det vi ikke får gjort før 10. september, kommer i annen ­rekke etter potetene, sier Faanes, som har nesten 600 mål med poteter. ­Potetene bidrar til et godt vekstskifte.

Det kan også være en mulighet å så høst­ grøder etter tidligpotetene som tas opp fra uke 28 (midten av juli), men det har han ikke praktisert.

100 prosent overvintring Høsthveten står flott på de store jordene inntil tunet på Stavlo.

– Vi hadde hundre prosent overvintring og har stelt bra med den, sier Saltvik Faanes.

Høsthveten kom i jorda 2. september i fjor etter pløying og én runde med såbedsharv. Faanes sådde 18 kilo per dekar og ga ren PK-gjødsel. Nedbøren gjorde det umulig med ugrassprøyting, men det var heller ikke registrert særlig med ugras på høsten. I år er høsthveten gjødslet fire ganger. Vårgjødslingen ble gitt ca. 20. april med rundt 40 kg Full­ gjødsel 22-3-10.

Yara N-sensor Til første delgjødsling leide Saltvik Faanes inn en entreprenør med Yara

N-Sensor for å jevne ut åkeren. Da traff han veldig godt med tidspunktet.

- Vi gjødslet med Opti NS 27-0-0 (4S) dagen før det regnet 17. mai, og etter det var det fire uker uten nedbør. Vi hadde en 0-rute i åkeren som ikke ga utslag før 10. mai, som også viser at vi fikk ut ­gjødsla i rett tid. Andre og tredje ­delgjødsling ble gitt med Opti-NS og kalksalpeter, litt ut fra hva vi hadde på lager. Totalt har åkeren fått 22 kilo ­nitrogen per dekar, og det er sikkert mer enn nok, sier Saltvik Faanes.

16. mai kjørte han også ugrasprøyting og CCC med god virkning. Senere har han gitt en liten dose Talius for å forebygge mot mjøldogg og en full dose Siltra Xpro ved blomstring. Ønsker seg høstoljevekster Gårdbrukeren sår kun høstkorn når forholdene ligger veldig godt til rette for det.

- Høstkornet bidrar til å spre risiko og med større avlinger er målet å tjene mer penger. I tillegg må jeg innrømme at det er moro å få til matkorn i Trøndelag. Vi har også et ønske om å komme i gang med høstoljevekster, men det må passe inn i driftsopplegget. Per nå vil sprøyting av rapsen på høsten passe dårlig med potetopptakinga, sier Saltvik Faanes.

Vil ha mer havre Gårdbrukeren har også tatt havre bevisst inn i vekstskiftet. I år har han 110 mål havre, men målet er at den skal utgjøre 20 prosent av kornarealet på rundt 600 mål.

– Hva med høstbygg?

– Det kunne vært en mulighet, men det ser ut som høstbygg overvintrer dårligere her. Det er også noe med å ikke bare tenke på neste år, men at ting må passe inn i driftsopplegget generelt, sier Saltvik Faanes.

Han synes det er en tendens til at regn­ værsperiodene varer lengre når de setter inn.

– Det er utfordrende når det regner tre uker i strekk i september, og jeg synes det er en trend at slike perioder inn­ treffer oftere enn før. Men vi er vant til å hive oss rundt og kjøre ut med en gang det er vær til å treske, sier han.

«Vi må diskutere å bygge opp et bedre vekstskifte hos de rene ­kornprodusentene, og da hører olje­vekster både høst og vår med.»

Jon Olav Forbord Kornrådgiver i NLR Trøndelag

VEKSTSKIFTE: – Vi må diskutere vekstskifte hos de rene kornprodusentene, sier NLR-veteranen Jon Olav Forbord, som blant annet ønsker seg flere tidlige byggsorter.

SAMVIRKE

#05 2021

29

SÅMASKIN

Fire meters såmaskin klargjort for presisjon Väderstads Spirit 400C er klargjort for ­isobus, har seksjonskontroll, Fix-skåler på 12,5 ­centimeters radavstand og mulighet for å gi ­såfrø og gjødsel i samme sålabb.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KLAR FOR PRESISJON: Väderstad Spirit 400C har nå fått mange av de samme funksjonene som de større Spirit-modellene. Den klargjort for isobus og har seksjonskontroll.

«Det som er unikt med Spirit er at den har doble såskåler.»

David Eik Produktsjef

der du har gjødsla.

- Med hjul i offset, som er litt forskjøvet i forhold til hverandre, skyver du ikke jorda foran deg i hauger, men tvinger den til å bli med under maskinen, ­forklarer Søberg.

T

idligere har Väderstads ­ ­Spirit-maskiner med seks, åtte og ni meters a­ rbeidsbredde vært klargjort for isobus, men fra og med i år har også såmaskinen med fire meters arbeids­ bredde muligheten for seksjonskontroll.

Samvirke ble med da produktsjef David Eik, teknisk ansvarlig for Väderstad Hans Christian Søberg og produktsjef for presisjonslandbruk, Even Mangerud, kjørte i gang nyheten på en kornåker i Ullensaker.

Hver planterad sin gjødselrad Helt foran på maskinen er en sporløsner og en sloddeplanke. Deretter kommer gjødselskålene, som skal legge gjødsel ca.

30

SAMVIRKE

#05 2021

fem centimeter ned i bakken, et par-tre centimeter under såfrøet.

- Tradisjonelle kombisåmaskiner har en radavstand på gjødselskålene på 25 centimeter, slik at hver rad med gjødsel forsyner to sårader med 12,5 ­centimeters radavstand. Väderstad Spirit har et system vi kaller Fix. Med dette s­ ystemet legges gjødsla med 12,5 centimeters rad­avstand, slik at hver planterad får hver sin rad med gjødsel. Systemet sørger også for at gjødsla legges to-tre ­centimeter under såkornet, i en rad som er inntil 5 centimeter bred, slik at det blir kort vei for rota til gjødsla, sier Søberg.

Bak gjødselskålene er det store breie arbeidshjul i offset-posisjon, som pakker

Småfrøkasse til startgjødsel På maskinen som skal inngangkjøres er det montert en småfrøkasse, Biodrill 360. Denne kassa er fylt med ­startgjødsel til kornet. Startgjødsla tildeles i ­separat Inline-labber i samme høyde som ­såkornet. Labbene har hydraulisk og aktivt trykk, slik at trykket tilpasses ­terrenget med kuler og daler. Luft­ trykket kan også tilpasses volumvekta på såkornet, for mest mulig effektiv utblåsning. Seed eye blockage over­ våker utmatingen og sender melding til sjåføren hvis sårøret eller gjødselrøret blir tett.

- Skålene foran på maskinen tildeler fullgjødsel, men i småfrøkassa legger vi bare fosfor og nitrogen. Fordi fosforet er så lite mobilt i jorda, bør det legges rett i nærheten av såkornet for at såkornet skal kunne utnytte dette n ­ æringsstoffet til rotdannelse, sier Mangerud. Han forteller at denne åkeren får 30 kilo Full­ gjødsel per dekar som djupgjødsling, fem

FIX-SKÅLER: Foran på såmaskinen er det fix-skåler som djupgjødsler på den dybden bonden ønsker, ca to-tre centimeter dypere enn såkornet ligger. Det er 12,5 centimeters avstand mellom skålene, slik at hver ­planterad har en rad med gjødsel.

kilo Startgjødsel per dekar ved siden av såkornet og at resten av gjødselbehovet tildeles med sentrifugalspreder i løpet av sesongen.

- Ved å tildele bare en del av nitrogen­ behovet til planta samtidig som du sår, er du mer fleksibel utover sesongen.

Og du kan følge opp behovet med en Yara N-tester eller N-Sensor i løpet av sesongen og skreddersy gjødslinga etter behov. Mange tildeler all gjødsla ved såing, men når vi har hatt så mye nedbør som i år, er ikke dette en god løsning verken for omkringliggende bekker eller for lommeboka, fordi det kan føre til utvasking. Man må da etterfylle med gjødsel selv om man allerede har gitt hele den mengden kornet trenger i løpet av sesongen, sier Mangerud.

OFFSET: Med store breie arbeidshjul i offset, skyver ikke såmaskinen jorda foran seg, men tvinger den til å bli med under maskinen.

sådd etter øyemål. Da blir det mye kjøring på ­vendeteigen og en god del overlapp. Nå vet både traktoren og ­såmaskinen nøyaktig hvor de har vært og ­optimaliserer kjøremønsteret fra start.

Såmaskinen stenger automatisk av alle eller enkelte seksjoner hvis den kjører et sted den har vært tidligere. Å unngå dobbeltsåing har mange fordeler. Ikke bare fører dobbeltsåing til ­unødvendige høye frøkostnader, det fører også til tett åker, som igjen kan føre til ekstra

utfordringer med soppsmitte, fuktighet og legde, forklarer Mangerud.

- I dag kjører vi med det gratis ­korreksjonssignalet til John Deere. Det har god nok nøyaktighet til å ­utnytte såmaskinen til sitt fulle. Man kan selvsagt øke nøyaktigheten ­ytterligere ved å oppgradere ­mottakeren sin, men til en slik operasjon som vi ­utfører i dag, fungerer gratissignalene helt utmerket, sier Mangerud.

TIL TJENESTE: Alle som kjøper såmaskin fra Väderstad får hjelp til igangkjøring enten fra svenske spesialister eller av teknisk ansvarlig Lars Christian Søberg ( t.v) og produktsjef David Eik (t.h) i Felles­ kjøpet. Even Mangerud (i midten) er produktsjef for presisjonsutstyr og står til tjeneste for folk som vil ta såmaskinen sin inn i presisjonens verden.

Doble såskåler Produktsjef Eik viser fram såskålene.

- Det som er unikt med Spirit er at den har doble såskåler. Skålene står i offset, noe som gir spesielt god gjennom­ tregningsevne. Frøet plasseres foran senter av skålene, slik at det ikke kastes opp igjen, forklarer p ­ roduktsjefen.

Etter såskålene kommer pakkehjul som sørger for at frøet får jordkontakt, samt en etterharv som jevner ut, ­sorterer og reduserer fordampingen, slik at j­ orda bevarer fuktigheten som såkornet trenger for å spire.

Unngår overlapp Såmaskinen trekkes av en John Deere 6140M med GPS på taket. Sjåføren starter såinga med rette drag midt på skiftet.

- Hadde ikke såmaskinen vært koblet opp mot en traktor med GPS hadde bonden trolig begynt å så i ­utkanten av skiftet, før resten av skiftet ble

SAMVIRKE

#05 2021

31

SÅMASKIN

Kjøpte landets første Ts-drill ALVDAL: Jon Roger Neslund ønsket seg en rein såmaskin som var isobus-styrt. Valget falt på ­Ts-drill fra Kverneland.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FRAMOVERLENT: Jon Roger Neslund har kjøpt Norges første isobus-styrte Ts-drill fra Kverneland.

32

SAMVIRKE

#05 2021

ORGANISK GJØDSEL: Med full slaktegrisbesetning har Neslund store mengder bondens gull. 50-60 prosent av kornets nitrogenbehov kommer fra husdyrgjødsla, som spres med en 15,5 kubikks gjødselvogn fra Fliegl.

J

on Roger Neslund er noe så sjeldent som en fjellbonde som driver med korn og gris.

480 meter over havet i Alvdal øverst i Østerdalen driver han slaktegris­besetning med full konsesjon, ­samtidig som han dyrker korn på nær 600 dekar og driver Østerdalens største ­trafikkskole.

Trengte ikke kombimaskin Årets største investering i g ­ årdsdrifta er en ny såmaskin av typen Ts-drill fra Kverneland. Den tre meter brede såmaskinen Neslund hadde tidligere, var moden for utskifting og den maskin­ interesserte bonden vurderte mange forskjellige løsninger før han investerte.

- Kombisåmaskiner som både kan gjødsle og så, står sterkt i Norge, men for meg som høstpløyer og har masse svine­ møkk som jeg molder ned, er det ikke nødvendig med en kombimaskin. Jeg ønsket meg isobus-klargjort såmaskin som bare skal brukes til å så. Da Ts-drill fra Kverneland kom med muligheten for isobus-styring, synes jeg dette var et godt valg, sier Neslund.

Ser til Europa Svinebonden pløyer brorparten av arealet sitt om høsten med en fem skjærs ES85 vendeplog fra Kverneland.

250 dekar må vårpløyes på grunn av erosjonsfare. Etter pløying kjører han kultivator og slådd. Om våren sprer han svinemøkka ved hjelp av en 15,5 kubikks gjødselvogn fra Fliegl, før ­husdyrgjødsla moldes ned ved hjelp av harv eller ­kultivator.

REIN SÅMASKIN: Maskinen har fem meters arbeidsbredde, 1750 liters beholder, luftstyrt utmating, tolv centimeters radavstand, slepelabber og etterharv.

Denne våren sådde han for første gang med den nye Ts-drillen. Maskinen er fem meter bred, har en beholder på 1750 liter, luftstyrt utmating, tolv centimeters radavstand, slepelabber og etterharv. Da såkornet var i bakken, overgjødsla han med sentifugalspreder.

- Jeg er spent på årets avlinger. Det ser lovende ut, forteller kornbonden. At han er den første i Norge som har kjøpt maskinen, bekymrer han ikke, så lenge den er godt utprøvd i Europa. Neslund har selv importert l­­andbruksmaskiner tidligere og er vant til å vende nesa mot Europa når han leter etter utstyr.

At han denne gangen kunne handle av Felles­kjøpet lokalt og få hjelp av lokale ­mekanikere med igangkjøringa, var en bonus.

Samme terminal I og med at både såmaskinen og gjødsel­ sprederen er isobus-klargjort, slipper Neslund ekstra terminaler i traktoren, fordi begge redskapene kan kommuni­ sere med traktorens hovedterminal. Før sesongen opprettet han dekningskart over alle jordene sine og lastet disse ned i John Deeres gratissystem Operation Center. Etter våronna kunne han enkelt laste ned dokumentasjon på såing og gjødsling via dette systemet. Planen er å installere et flowmeter på gjødsel­ vogna også, slik at også tildeling av husdyr­gjødsla blir mer nøyaktig og kan ­dokumenteres.

6155R som drar såmaskinen og gjødsel­ sprederen, og denne har ­oppdatert Starfire 6000-kule på taket. T ­ raktoren svinger selv på vendeteigen og ­planlegger det mest hensiktsmessige kjøremønsteret for å unngå overlapp.

Neslund har ikke regnet konkret på fordelene ved GPS-styring, men er over­ bevist om at investeringen betaler seg i løpet av noen få år.

- En ting er direktebesparelsen av ­gjødsel og såkorn, en annen ting er at man ­unngår legde og dårlige avlinger der det er dobbeltsådd, sier bonden.

Han synes det er morsomt å ta i bruk ny ­teknologi til å skape høyest mulig avlinger.

GPS-STYRING: Neslunds JD 6155R har GPSkule på taket. Traktoren snur automatisk på vendeteigen og planlegger det mest hensiktsmessige kjøremønsteret, slik at bonden unngår ­overlapping av såkorn og gjødsel.

GPS-styring Neslund kjører med full GPS-­styring av traktoren sin. Det er en John Deere

SAMVIRKE

#05 2021

33

JORDARBEIDING

Bytta ut plogen med kultivator FOLLDAL: Da plogen til melkeprodusent Harald Kjøllegaar var utslitt, bestemte han seg for å gå over til redusert jordarbeiding i enga.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

«Jeg er overraska og imponert over hvor godt kultivatoren molder ned gjødsla.»

Harald Kjøllegaar Melkeprodusent

NY METODE: Da plogen måtte byttes ut, valgte Harald Kjøllegaar å begynne med redusert jordarbeiding. I stedet for å kjøpe ny plog, harv og slodd kjøpte han en kultivator av typen Väderstad Carrier XL 425.

I

likhet med de fleste andre bøndene i fjelllandbruket har melke­ produsent Harald Kjøllegaard brukt plogen når enga skal snus på gården 650 meter over havet i Folldal kommune. Nå var den gamle tre skjærs vendeplogen utslitt og Kjøllegaar var i tvil om ny plog var den beste løsningen.

- Skulle jeg gå for tradisjonell jord­ arbeiding måtte jeg kjøpt ny plog, slodd og harv. Da kom jeg fram til at jeg like gjerne kunne kjøpe en ­ordentlig solid kultivator og prøve meg på redusert ­jordarbeiding, forteller ­melkeprodusenten. Valget falt på en Väderstad Carrier XL 425.

-Dette er den første kultivatoren som er solgt i Nord-Østerdalen. Plogen står veldig sterkt her, men vi merker økt interesse for redusert jordarbeiding både

34

SAMVIRKE

#05 2021

fordi det sparer tid og kostnader og fordi man i større grad utnytter nærings­ stoffene i de øvre jordlagene, sier salgs­ konsulent Thomas Frankmo Tverråen.

Mer og bedre grovfôr Kjøllegaar driver økologisk og har gjort dette siden han kjøpte gården på det åpne markedet for 25 år siden. Han er opptatt av agronomi og jordlivet og synes det gir mening å unngå pløying.

Kraftfôrandelen har de siste åra ligget mellom tolv og atten kilo per 100 kilo melk, så bonden er opptatt av å ha mest og best mulig grovfôr. Da gjelder det å legge om engene relativt ofte. Kjøllegaar snur vanligvis enga etter tre-fire år.

- Når vi bruker plogen, graver vi ned den mest fruktbare jorda og legger død jord på toppen. Ved å bruke kultivator

er tanken at jeg fremdeles kan bruke humuslaget og de næringsstoffene som er i overflaten. Tidligere brukte jeg plog, slodd og harv. Det blir ikke nødvendig­ vis færre overfarter med en kultivator, for jeg må nok kjøre den tre-fire ganger før jorda er klar for såing, men det blir i alle fall mindre utstyr, sier Kjøllegaar.

Melkeprodusenten kjører Carrieren to ganger over enga før han sprer husdyr­ møkk. Etter at gjødsla er spredd, kjører han over én eller to ganger ekstra for å molde ned møkka.

- Jeg er overraska og imponert over hvor godt kultivatoren molder ned gjødsla. Jeg synes den gjør en bedre jobb enn både skålharven og spaknivharven jeg har brukt tidligere. Den blander gjødsla inn i jorda uten at det blir klin, o ­ ppsummerer melkeprodusenten.

KUNNE VÆRT STERKERE: Harald Kjøllegaar bruker en John Deere 6820 til å trekke kultivatoren.

Det fungerer, men han skulle gjerne hatt en traktor med flere hestekrefter.

Väderstad Carrier XL 425 kultivator • Slepemontert • Med systemdisc og gummirull • For bearbeiding ned til 18 ­centimeter • Arbeidsbredde: 4,10 meter • Transportbredde: 2,85 meter • Skåldiameter: 61 centimeter • Vekt: 4350 kilo • Hjuldimensjon: 400/60-15,5.

Alternativt 520/50-17.

SKREDDERSYDD: Helt forrest har maskinen en knivbjelke som river opp grastustene. Deretter følger to skålvalser og deretter to rader med tromler. Maskinen jordbearbeider ned til 18 ­centimeters dybde. Salgskonsulent Thomas Frankmo Tverråen merker økt interesse for utstyr til redusert jordarbeiding, selv om plogen står sterkt i Nord-Østerdalen.

Han dyrker gras på 350 dekar og er i gang med nydyrking på 240 dekar. I dag kjøper han årlig 300-400 rundballer, men når nydyrkinga er ferdig, håper han å være selvforsynt med grovfôr.

Skreddersydd maskin Bønder som kjøper Carrier kan skredder­sy og tilpasse maskinen til sine behov. En maskin som skal kjøres i ­stubbåker vil naturlig nok være anner­ ledes enn en maskin som skal kjøres i eng. Foran på Kjøllegaars maskin er en knivbjelke som tar tak i ­gresstustene, hiver dem opp og knuser dem. ­Alternativt kan det være en sloddeplanke eller en halvharv foran, men siden ­Kjøllegaar ikke dyrker åkervekster, var ikke dette aktuelt for ham.

- Er enga gammel og seig får du ikke

utnyttet disse knivene på knivbjelken de første rundene, men etter hvert som graset løsner, kommer denne kniv­ bjelken til sin rett, sier Kjøllegaar.

Bak knivbjelken kommer to rekker med skålvalser som lager fårer i enga.

Skålvalsene arbeider mot hverandre.

Skålene, som har en diameter på 61 centimeter, har forskjellig vinkling, noe som gjør at de bearbeider jorda på ulike dybder ned til 18 centimeter. Bak skål­ valsene kommer to rader med tromler som pakker jorda.

Viktig ugraskamp Siden Kjøllegaar driver økologisk og dermed ikke kan sprøyte, er han nødt til å få bukt med ugraset på andre måter.

- Når jeg har kjørt kultivatoren og kutta opp planterøttene, må de ligge og

tørke, slik at røttene dør, sier bonden.

Hans viktigste verktøy i ugraskampen er ­imidlertid å legge om engene ofte og kjøre vekstskifte.

- Når jeg sår ny eng blander jeg inn ni kilo havre, for å unngå at meldestokk og vassarve utkonkurrerer graset, forteller bonden. Før han etablerer en ny eng på et skifte, dyrker han grønnfôr i tre år.

Da sår han 20 kilo bygg, 18 kilo erter, tre kilo raigras og to kilo vikker per dekar.

- Jeg er fornøyd med såbedet og synes det ser lovende ut, men noen endelig konklusjon kan jeg ikke gi før jeg har brukt utstyret noen sesonger, avslutter melkebonden.

SAMVIRKE

#05 2021

35

KRAFTFÔR

NYE RÅVARER: 550 kyllinger på Senter for husdyrforsøk på Ås har i sommer testet kraftfôret som er tilsatt tareblader og biprodukter fra lakseoppdrett.

I høst skal det kjøres storskalaforsøk hos en ordinær slaktekyllingprodusent.

Fôrer kyllingene med tare og biprodukter fra fiskeindustrien Nå lager Felleskjøpet kyllingfôr med tare og ­biprodukter fra Nutrimar.

Norsk Kylling ser fram til å kunne ta i bruk fôret med kortreiste og bærekraftige ingredienser.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

36

SAMVIRKE

#05 2021

Å

fôre norske husdyr med mest mulig norske råvarer har vært et tydelig ønske fra både politikere, forbrukere og næringa selv, og både Felleskjøpet og Norsk Kylling jakter stadig på bærekraftige og kortreiste kraftfôrråvarer. I disse dager pågår et spennende forsøk hvor 550 kyllinger på Senter for husdyrforsøk på Ås får kraft­ fôr tilsatt tareblader og biprodukter fra lakseoppdrett.

- Det er veldig spennende, fordi dette er restprodukter som allerede finnes, men med lav kommersiell bruksverdi i dag, forteller prosjektleder Franciska ­Steinhoff i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Sirkulærøkonomi i praksis Dette prosjektet er et samarbeids­ prosjekt mellom Felleskjøpet, Norsk ­Kylling og Nutrimar. Nutrimar bidrar med de utradisjonelle råvarene.

Det Frøya-­baserte selskapet­ ­bruker ­restråstoff fra lakseoppdrett til å ­produsere ­fôringredienser. I tillegg lager selskapet produkter basert på tang og tare.

- Vi sitter med uutnyttede råstoffer fra vår produksjon som vi ønsker å bruke til

noe nyttig, mens Norsk Kylling ønsker lokalproduserte kraftfôrråvarer. Hvis vi kan finne en måte å utnytte disse råvarene i kyllingfôr, er det et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, sier forretningsdirektør tang & tare, Brynjar Balstad hos Nutrimar AS.

alginatproduksjon, mens bladene foreløpig har mindre kommersiell verdi.

- Gjennom prosjektet har vi funnet en metode for å vaske, tørke og male opp disse bladene, slik at vi sitter igjen med et produkt som kan inngå i kraftfôr­ produksjon, sier prosjektleder Steinhoff.

Erstatter importerte råvarer Mens biproduktene fra fiskeoppdrett bidrar med protein, bidrar taren med ­organiske mineraler, samt nærings­ stoffer som er gunstige for viktige ­bakterier i kyllingtarmen.

- Ved å tilsette disse råvarene kan vi erstatte importerte proteinråvarer og mineraler. Vårt mål er å ha mest mulig lokale og kortreiste råvarer med så lavt klimafotavtrykk som mulig. Hvis vi kan fôre kyllingene våre med lokale råvarer fra kysten av Trøndelag, gjør det ­produktet vårt mer bærekraftig i tillegg til at vi støtter utviklingen av en ny næring i Midt-Norge, sier Hilde Talseth, produksjonsdirektør i Norsk Kylling.

Taren som nå tilsettes i kraftfôret høstes i hovedsak for å lage alginat. Alginat er et sukkerstoff som brukes i over 600 p ­ rodukter i både næringsmidde­l­ industrien og i farmasøytisk industri.

Det er stilkene som brukes til ­høyverdig

Like bra tilvekst og helse Forsøket på Senter for husdyrforsøk ved NMBU viser at kyllingene som fikk kraftfôr tilsatt tare og biprodukter fra laks hadde god vekst og helse. Kyllingene ble slaktet i uke 25. Data fra forsøket er enda ikke klare, men ved slakting ble det observert svært jevne og fine kyllinger.

I tillegg vet vi at forsøket ga god strøkvalitet og lav dødelighet.

- Dette forteller oss allerede nå at fôret og dermed råvarene har fungert svært godt, forklarer Steinhoff og ser fram til å gjennomføre feltforsøk etter sommeren.

I høst skal det banebrytende fôret testes i storskala hos en ordinær slaktekylling­ produsent. Prosjektet har fått 3,6 ­millioner i støtte fra ­Forskningsrådet, som en del av deres støtte til innovasjons­prosjekter i næringslivet.

Prosjektet har en ramme på til sammen 7,5 millioner kroner.

KONTROLLERTE FORHOLD: Fjørfehuset på Senter for husdyrforsøk åpnet i desember 2019 og gir svært gode muligheter for å teste blant annet ulike kraftfôrblandinger.

«Vårt mål er å ha mest mulig lokale og kort­ reiste råvarer med så lavt klimafotavtrykk som mulig.»

Hilde Talseth Produksjonsdirektør i Norsk Kylling

SAMVIRKE

#05 2021

37

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Åpner spesialbutikk på Fornebu SPENT: Butikksjef Charlotte Arneberg tror økt interesse for dyrking kan føre til økt respekt og forståelse for bondens arbeid.

I sommer åpnet Felleskjøpet sin første butikk rettet utelukkende mot ­forbrukerkundene. Hage og kjæledyr er satsingsområdene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

E

tter tre sesonger med sommer­ åpen pop-up hagesenter på Fornebu i Bærum, har Felles­ kjøpet nå åpnet den første helårsbutikken utelukkende rettet mot forbrukerkunder.

- Felleskjøpet har en svært sterk ­posisjon på dyrking og ­matproduksjon.

Nå ­bringer vi det bonden kan og ­Felleskjøpets kunnskap til urbane strøk.

Vi skal tilby jord, gjødsel, plantevern, vanning, skadedyrskontroll, ­blomster, trær, bærbusker, gressklippere, r­ edskap, hagemøbler og alt annet som trengs for å lykkes med dyrking i hagen, på ­balkongen eller på grønne tak, sier ­butikksjef Charlotte Arneberg.

Alt du trenger til hund og katt Nå som butikken er blitt helårsbutikk, skal den også tilby alt kundene trenger til hund og katt.

38

SAMVIRKE

#05 2021

- Felleskjøpet er Norges beste på fôr til husdyr og denne kunnskapen kan nå komme kjæledyrseiere til gode. Vi selger Felleskjøpets egne dyrefôr, andre internasjonale merker, samt tilbehør som seler, senger og bur. Vi vil også tilby klipping av klør og arrangere kurs og leverandørkvelder rettet mot kjæledyrs­ eiere, forteller butikksjefen.

Kunnskapsrik faghandel Hun er klar på at Felleskjøpet er en faghandel og at kunnskap om ­planter og dyrking er en av butikkens store ­fordeler. En annen fordel er at Felles­ kjøpet strekker seg langt for å få tak i norske planter.

- Kundene våre er kjøpesterke, ­kvalitetsbevisste og kunnskapstørste.

Når de kommer til oss møter de ansatte som er levende opptatt av dyrking og kjæledyr og som genuint ønsker at

kundene skal lykkes med sine grønne prosjekter, sier Arneberg. Økt forståelse for matproduksjon Butikksjefen mener at forbrukernes økte interesse for dyrking og hage, har mange fordeler både for landbruket og for ­forbrukerne selv.

- Det er positivt i seg selv at mennesker skaper grønne rom i urbane strøk, men jeg tror også det skaper mer forståelse for bønders arbeid. Når kundene ser hvor mye jobb de må legge ned for at det tomatfrøet de sådde om våren skal bli en plante som til slutt bærer frukter, tror jeg de får en annen respekt for maten de kjøper i butikken også. Jeg tror det blir vanskeligere å kaste noen halvdårlige tomater når du først har fått øynene opp for alt arbeidet som ligger bak en tomat, sier butikksjefen.

GLEDER SEG: Både maskindirektør Frode Dahl, mekaniker Herman Bøhmer og verkstedleder Olav Sagen ser fram til å få et toppmoderne landbruksverksted på Felleskjøpets avdeling på Hamar.

Nytt ­verksted på Hamar Felleskjøpets verksted på Hamar skal utvides og moderniseres kraftig.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

et var stor glede blant ansatte og tillitsvalgte på Hamar, da det ble vedtatt å gjennomføre en sterkt etterlengtet utvidelse og modernisering av Felles­ kjøpets verksted på Hamar. Det nye verkstedet skal få et grunnareal på 1500 kvadratmeter og ha 20 skruplasser. Dagens verksted vil gjøres om til maskin­ utstillingshall.

Kapasitetsproblemer – Vi har rett og slett k ­ apasitetsproblemer på verkstedet vårt i Hamar. Det er det nest største verkstedet vårt målt i ­omsetning, og det til tross for at verkstedhallen er ganske liten.

Dette skal vi nå gjøre noe med ved å investere over 50 millioner kroner i et helt nytt bygg. Dette kommer kundene til å merke, og ikke minst våre ansatte som får et topp moderne verk­ sted hvor de kan skru John Deere og alle andre maskiner og ­redskaper, sier Frode Dahl, maskin­direktør i Felleskjøpet Agri. Åpner mars 2022 Det er Felleskjøpets eget ­eiendomsselskap, Agri Eiendom AS, som er byggherre i prosjektet. Anbud på jobben har vært ute og Agri Eiendom er nå i sluttforhandlinger med ­entreprenør. ­Byggestart avhenger av de siste godkjenningene fra ­kommunen.

Stor interesse for slåtteutstyr

G

odt grovfôr er i vinden som aldri før og Felleskjøpet har mange produkter som kan bidra til at bønder får tatt best mulig vare på sin lokale fôrressurs. I løpet av sommeren ble det arrangert 13 maskindemonstrasjoner i felt.

Bredt sortiment Kundene fikk se Kverneland ­slåmaskiner

I løpet av sommeren arrangerte Felleskjøpet demon­ strasjoner av grasutstyr 13 ulike steder i landet. og river, John Deere rundballepresse med og uten breiplast, samt John Deere-traktorer. Noen steder ble også Einböck, Kverneland ­Geospread ­gjødselspreder, samt John Deere ­finsnitter vist fram. Enkelte steder stilte Felleskjøpet også med ­eksperter på plantekultur, slik at kunder som hadde spørsmål om ensilering, såfrø, ugras­bekjempelse, etablering av eng og høstetidspunkt, kunne få svar på disse.

- Å produsere godt grovfôr fordrer at bonden gjør gode agronomiske vurderinger og har det rette utstyret.

Felleskjøpet har både fagkunnskapen, maskinene og resten av innsatsfaktorene som må til for å lage godt grovfôr. Det er denne helheten vi har ønsket å vise fram under årets grasdemonstrasjoner, sier markedssjef for maskin, Anna Louise Harsvik.

SAMVIRKE

#05 2021

39

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Tynset får ny avdeling Går alt etter planen åpner Felleskjøpet på Tynset ny butikk, verksted og maskinhall på 3600 kvadratmeter i mars neste år.

NY AVDELING: Verkstedleder Morten Reiten og butikksjef Siw Enodd Rønning ser fram til en helt ny hverdag for både kunder og ansatte når den nye avdelingen står klar om et snaut års tid.

F

elleskjøpet eier en 24 mål stor tomt i Tynset sentrum og på halvparten av denne tomta skal det nå bygges ny butikk og verksted.

- Da blir dagens slitte anlegg fra 1970-tallet revet ned. På deler av eien­ dommen har vi fått med oss en partner til å bygge ytterligere to næringsbygg, sier eiendomssjef i Felleskjøpet Agri, Henrik Krogh.

Samarbeid gir bedre kapasitet Felleskjøpets partner på Tynset er ­Handelsbygg, som har satt opp over 40 butikker og næringsbygg i Norge og

Sverige siden 2006. Sammen har de to aktørene dannet selskapet AE Tynset med tanke på å utvikle og leie ut arealene som Felleskjøpet ikke trenger.

- Ikke noe er kontraktfestet ennå, men det blir antakelig en byggevareaktør som leier det ene bygget. Vi hadde klart å bygge Felleskjøpets anlegg alene, men vi har så mange bygge- og vedlikeholds­ prosjekter på gang nå at tre nybygg ­samtidig i tillegg til alt annet utfordrer kapasiteten vår. De to andre krever ­dessuten også mye kapital. Partnerskapet med Handelsbygg er derfor et kinder­ egg for oss, og gir oss både kompetanse, ­kapital og kapasitet, påpeker Krogh.

50 millioner De tre byggene på Felleskjøpets tomt har en total prislapp på rundt 150 millioner kroner. Felleskjøpets nye avdeling har en kostnadsramme på i underkant av 50 millioner og grunnarbeidet er nå godt i gang.

- Det gleder oss at 96 prosent av ­prosjektet handles opp lokalt på Tynset.

Vi bruker lokale entreprenører både på bygg, grunnarbeider og pæler, sier Krogh.

Investerer på Årnes og Eidsvoll Kornbønder på Årnes og Eidsvoll kan glede seg over økt mottakskapasitet.

F TUNGE LØFT: Mottakskapasiteten på Årnes skal økes med 30 prosent.

elleskjøpet har vedtatt å ­investere 400 millioner i ­anleggsstruktur på Østlandet i løpet av de neste fem åra og arbeidet er godt gang på kornmottakene på Årnes og på Eidsvoll.

På Årnes skal det investeres 30 millioner kroner.

- Investeringene vil gjøre at vi kan gi k ­ ornbøndene bedre service i høysesongen. Mer effektiv korntørke gir en mer effektiv håndtering av råvarene og dermed også redusert klimaavtrykk, sier siloleder Bjørn Yngvar Dahl. Målet er at mottakskapasiteten på Årnes skal øke med 30 prosent og at prosjektet skal være ferdig til neste innhøstingssesong.

MODERNISERING: Kornsiloen på Eidsvoll skal moderniseres både utvendig og innvendig. Ny gasskjele gir lavere klimaavtrykk. .

40

SAMVIRKE

#05 2021

15 millioner Også på Eidsvoll er ­forbedringsarbeider satt i gang. Det er blant annet ­installert ny gasskjele, som er med på å ­modernisere maskinparken og redusere klimagassavtrykket vesentlig.

– Totalt investerer vi rundt 15 ­millioner kroner på Eidsvoll. Først ute er ­modernisering av utstyret innvendig i anlegget, og til neste år gjør vi også et løft utvendig, slik at blant annet fasaden mot jernbanen blir vesentlig penere enn i dag, forteller Vebjørn Nilsen, teknisk sjef Felleskjøpet Agri. Videre er det planer om et nytt kornanlegg på Romerike, og Felleskjøpet er nå i gang med å vurdere ulike mulige lokasjoner. Det er ikke klart hva som skjer med eksisterende anlegg på Kløfta og i Sørum.

Kyllingbein blir kosttilskudd og kjæledyrfôr Ved hjelp av det nye Bioco-anlegget i Østfold kan skjærebein fra kylling og kalkun brukes i ­produksjonen av kjæledyrsfôr, potetgull og buljong.

I

slutten av juni var det offisiell ­åpning av det nye Bioco-anlegget på Hærland i Østfold. Anlegget mottar skjærebein fra Norturas fjørfeanlegg og omdanner disse til høyverdige proteiner som kan brukes i mat for mennesker og dyr.

- Dette er ressursutnyttelse og bærekraft i praksis. Vi har tatt i bruk en unik teknologi som gjør at vi kan produsere høyverdige proteiner og fett av fjørfe­ råstoff som tidligere ikke ble brukt til mat, forklarer Eirik Pallin, daglig leder i Bioco.

Først i verden Anlegget er blant de første i verden i sitt slag. Det nye selskapet, som er eid av Nortura og Felleskjøpet, merker allerede internasjonal etterspørsel og har begynt eksport av ­proteinprodukter til det amerikanske markedet. Produktporte­ føljen inneholder blant annet en ­buljongmiks som selges som kost­tilskudd og potetchips fritert i kyllingolje.

- Vi har valgt å satse i USA fordi det er et marked i vekst og fordi vi har et ­konkurransefortrinn i at den norske ­kyllingen har en dyrehelse og dyre­ velferd i verdenstoppen. Det er verken genmodifisering eller hormonpåvirkning i norsk fjørfeproduksjon, i tillegg til at det brukes svært lite antibiotika. Dette gjør produktene våre attraktive, sier Morten Sollerud, daglig leder i Norilia.

Norsk protein i kjæledyrfôret Bioco sine produkter brukes også i Felleskjøpets kjæledyrfôr.

- Vi er glade for at vi nå kan få ­høyverdige proteiner fra Bioco til vårt kjæledyrsfôr. Dette er med å øke mengden norske råvarer i fôret vårt.

Kjæledyrmarkedet er i sterk utvikling og det stilles høye krav til råvarer og kvalitet. Med tilgang på gode råvarer fra Bioco er vi rustet til å levere enda bedre produkter til kundene våre, sier leder for forretningsutvikling i Felleskjøpet, Jo Anders Moflag.

VELLYKKET SAMARBEID: – Med en unik teknologi kan vi produsere protein av høy verdi av råstoff som tidligere ikke ble brukt til mat, sier Eirik Pallin, daglig leder i Bioco. Han står mellom Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura og Jo Anders Moflag, leder av forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri, som sammen har investert 80 millioner i anlegget. Foto: Håvard Simonsen.

FAKTA BIOCO • Bioco er et bioteknologi- og bioraffineringsselskap lokalisert på Hærland.

• Selskapet eies av Nortura og Felleskjøpet.

• Anlegget produserer ­høyverdige proteiner, fett og mineraler av bein fra kylling- og kalkun­ produksjon.

• Anleggets prosesslinje er den første, og så langt kjent eneste, prosesslinje for kontinuerlig enzymatisk hydrolyse i rør som er etablert i kjøttindustrien.

• Bioco utnytter alle ­ressurser i råstoffet og de eneste ­utslippene fra Bioco utover ­produktene er vann og damp.

• Det er Norturas datterselskap Norilia som er ansvarlig for forskning, produktutvikling, salg og markedsutvikling av alle Bioco-produkter.

• Nortura og Felleskjøpet har ­investert over 80 millioner kroner i Bioco-anlegget, og selskapet har også fått investeringstøtte fra Innovasjon Norge på om lag 15 millioner kroner.

NYTTIGE FRAKSJONER: Biocos hydrolysat er rikt på peptider og har en høy fordøyelighet.

Kyllingsmaken gjør det egnet i mange ulike ­produkter. Foto: Sune Eriksen / Norilia

SAMVIRKE

#05 2021

41

PROTEINVEKSTER

Ti år med åkerbønner LARVIK: Etter ti år med åkerbønner, er den ­proteinrike veksten kommet for å bli i ­Halvor Skaaras vekstskifte. – Det blir ikke mindre ­attraktivt å dyrke åkerbønner nå som gjødselprisene stiger med 30 prosent, konkluderer ­gårdbrukeren.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

LYKKES MED ÅKERBØNNER: Planteprodusent Halvor Skaara i Larvik trives godt med å ha åkerbønner i vekstskiftet. Ikke bare gir det godt dekningsbidrag i det aktuelle året, det gir også avlingsøkning på 10-20 prosent i kornet året etter.

P

lanteprodusent Halvor Skaara i Tjodalyng utenfor Larvik har alltid likt å prøve nye ting. For ti år siden sådde han tolv dekar åkerbønner for første gang. Da han samme høst kunne treske 500 kilo per dekar, var han solgt. I årene etterpå har avlingene variert fra 350 til 550 kilo per dekar, mens arealet med åkerbønner har økt år for år. Siden det helst skal gå seks år mellom hver gang man d ­ yrker åkerbønner på samme skifte, er det

42

SAMVIRKE

#05 2021

begrenset hvor mye åkerbønner han kan dyrke, men i år dyrker Halvor rekord­ mye.

Sammen med samarbeidspartner Ole Arvesen har bonden i overkant av 470 dekar med Norges alternativ til soya. Halvor mener åkerbønner er en ­attraktiv vekst å dyrke, både fordi den gir godt dekningsbidrag og fordi den er en ­ypperlig forgrøde til hvete. Selv om Halvors kone er brasiliansk, og at hjem­

landet hennes får eksportinntekter fra soyaen, synes han det er et pluss at han ved å dyrke åkerbønner kan bidra til å øke norskandelen i det norske kraftfôret.

Tåler tørke dårlig Det er 8. juli og det summer av liv i de hvite og svarte blomstene som er i ferd med å blomstre av den dagen Samvirke er på besøk. Plantene har begynt å sette belger, men bønnene er foreløpig veldig små. En svak, men ­karakteristisk

ULIKE FARGER PÅ BLOMSTEN: Tanniner (garvesyre) er en gruppe kjemiske stoffer som er uønsket i fôr til dyr, særlig i fôr til fjørfe og gris. Storfe tolererer mer tanniner i fôret. Man skiller mellom tanninrike og tanninfattige sorter og denne egenskapen er koplet til fargen på blomsten. Planter med helt hvite blomster er tanninfrie. Tannininnholdet i dagens sorter med farga blomster er likevel ikke særlig høgt, ca. én prosent av tørrstoffet. Alle sortene som det tilbys såvare av nå, er tanninholdige. Halvor dyrker i år stort sett sorten Birgit.

blomsterduft ligger som et tynt slør over ­kulturlandskapet. Halvor går ut i den frodige åkeren, drar opp en kraftig plante og viser fram røttene. ­Rhizobium-knollene, som fikserer ­nitrogen fra lufta, er tydelige. P ­ ålerota har forgreininger, men det er lite ­finrøtter å se.

- Den lave andelen finrøtter gir åker­ bønnene mindre rotoverflate til å ta opp vann. I tillegg har plantene svært stor bladmasse som fordamper mye vann.

Man bør derfor unngå den mest tørke­ svake jorda. Åkerbønner trives ikke på lett sandjord, sier Halvor. Selv har han vanningsanlegg og vanningsvogn, som forhindrer at åkerbønnene tørker ut.

Det er særlig viktig at åkerbønnene ikke tørker under blomstringa.

- Vi sådde under fine forhold 22.-28. april og hadde regn i omtrent hele mai. Åkerbønner tolererer store nedbørs­ mengder mye bedre enn de tåler tørke, sier Halvor.

Lar plogen stå oftere Det er helt avgjørende med god jord­ struktur ved såing og jorda må smuldre fint ved tillaging av såbeddet. Halvor dyrker både hvete, rug, rughvete, raps og konserveserter, men åkerbønner såes alltid etter hvete. Tidligere pløyde han om høsten og kjørte slodd og én dyp harving om våren før såing. Nå har bonden fått øynene opp for conservation agriculture og ønsker derfor å bruke plogen mindre.

- Jeg har tro på å ta vare på det organiske materialet i overflaten. Dessuten ønsker jeg å få bort plogsålen, sier Halvor. I vår harva han dypt med en hjemmelaga jord­løsner med smale tinder på 20-25 centimeters dyp. Deretter harva han med en vanlig såbedsharv. Frøene ble sådd på sju centimeters dybde med en tre meters Väderstad Rapid, en såmaskin som ifølge Halvor er godt egnet for åker­

bønner, fordi den får pressa såfrøet dypt nok ned.

70 planter per kvadrat Valg av såmengde er en balansegang.

Målet er alltid høyest mulig avlinger.

I Sverige anbefales en såmengde på 60 - 80 planter per kvadratmeter, størst planteantall når det skal ­benyttes ugrasharving. I Irland, Danmark og Canada anbefales vesentlig lavere såmengder, ca. 45 planter per kvadrat­ meter. De siste års erfaringer i Norge med seine sorter har vist at tykt plante­ bestand, ca 60 planter per kvadratmeter og mer, gir mer legde, men i de fleste forsøkene har avlingen vært størst med største såmengde. Halvor sår 70 ­planter per kvadratmeter. I år har han stort sett sådd sorten Birgit, en litt sein sort som gir høye avlinger. Tidligere har han prøvd både Vertigo, Colombo og Isabell.

- Seine sorter gir høyere avlinger. Jeg synes de er verdt å vente på, samtidig som jeg ikke kan vente for lenge heller.

Isabell gikk bra så lenge vi kunne svi ned med Reglone, men nå som det ikke er lov å bruke Reglone til nedsviing lenger, er vi avhengige av at plantene må modne selv. Da blir Isabell i seineste laget, sier gårdbrukeren. Siden frøkostnaden kan komme opp i 300 kroner per dekar, renser bonden en del såfrø selv.

Konkurrerer godt mot ugras Ugras er ikke et stort problem i åker­ bønnedyrking. Fordi Halvor får 80 kroner per dekar i miljøtilskudd hvis han ugrasharver, pleier han å gjøre dette enten før spiring eller når plantene er mellom tre og ti centimeter høye. Da harver han på to centimeters dybde med en harv med 2,5 centimeter mellom hver pinne. Fordi hele mai regna bort, fikk han ikke ugrasharva i år. Han er likevel ikke bekymra for ugras.

- Åkerbønnene konkurrerer godt mot ugraset, og åkrene er i år veldig tette og

fine. Det finnes kjemiske ugrasmidler som kan brukes, og i år har jeg sprøytet litt på deler av noen stykker der jorda er lettest. Her blir åkerbønnene lavere og svakere, og konkurrerer litt for dårlig mot ugraset.

Sjokoladeflekk og skimmel Etter såing krever åkerbønnene lite ­annet enn soppsprøyting og tålmodig venting på at de skal bli modne. Den mest vanlige og avlingsreduserende trusselen er soppsjukdommen sjokolade­ flekk. Denne sykdommen kan føre til store avlingstap hvis den får fritt ­spillerom, og bekjempes med Signum.

- Bruk av Signum fører til forsinka ­modning, så i år var jeg bevisst tidlig ute med sprøytinga. Jeg sprøyte med full dose 3. juli, slik at jeg ikke risikerer at åkerbønnene modnes for seint.

I år har Halvor også hatt angrep av bønnebladskimmel i åkeren. Denne sjukdommen ser en mest i fuktige år.

Sjukdommen overlever med h ­ vilesporer i jorda i mange år, så vekstskifte hjelper. Men soppen kommer også på ­«jomfruelig» åkerbønnejord, så man må bare følge med.

- Vi har tidligere sprøyta med Signum mot bønnebladskimmel også, men ­virkningen har vært usikker. Nytt av året er at vi kan sprøyte med Luna Privelege.

Jeg sprøyta med 20 milliliter per dekar den 23. juni og håper denne har bedre effekt enn Signum, sier Halvor.

Pollinering I Danmark har undersøkelser vist at en kan oppnå opp til 30 prosent ­avlingsøkning ved utplassering av ­bikuber i nærheten av bønneåkeren.

I annen litteratur er det også nevnt at

SAMVIRKE

#05 2021

43

PROTEINVEKSTER

FUNGERER BRA: Selv om Halvors hovedtraktor er over tjue år gammel, utfører den fortsatt alle nødvendige oppgaver. Halvors samarbeids­partner er regnskapsfører og de to er enige om at de heller vil investere i redskapene som henger bak traktoren enn å kjøpe ny traktor før det er helt nødvendig. Både ny sprøyte og ny såmaskin står på ønskelista.

insekter gir pollinering av de tidligste blomstene og derfor fører til tidligere modning. På en av gårdene Halvor leier, står det bikuber. Halvor har lagt merke til at det er full aktivitet der tidlig på sommeren og at bønnene virker til å ha kommet lenger i utviklingen på dette skiftet.

Glad for egen plantørke Halvor har tidligere hatt erter i vekst­ skifte, men foretrekker åkerbønner, fordi disse er lettere å treske. I erteåkre får man ofte legde, men dette er sjeldent noe problem i åkerbønner.

- De første åra hadde jeg veldig tett åker. Da var det greit med sidekniv på skjærebordet på treskeren. Nå står ­plantene som regel oppreist når jeg ­tresker. Da kjører jeg med solda nesten helt åpne og maksimalt med luft, for­ teller bonden. Åkerbønnene skal tørkes ned til 15 prosent vanninnhold, men ideell fuktighetsprosent ved tresking er 18-20 prosent. Blir bønnene tørrere, risikerer man at de knuser og at man får soppsmitte i frøet. Halvor har tresket åkerbønner i både august, september og oktober. Flere ganger har vannprosenten vært over tretti.

- Jeg er veldig glad jeg har en plantørke.

Jeg vil nesten si det er et must hvis man skal dyrke mye åkerbønner. Siden det ofte treskes så seint på høsten, er det stor sannsynlighet for at de er ganske fuktige, sier gårdbrukeren. Ønsker flere kolleger Halvor håper flere kolleger vil få øynene opp for åkerbønnedyrking.

- For dem som har klimatiske ­forhold som er egnet for åkerbønner, vil jeg si det er en enkel vekst å lykkes med.

Såkorn er dyrt, men du slipper å gjødsle og det er forholdsvis lite a­ rbeid i løpet av sesongen. Det er også en perfekt ­forgrøde for korn. Jeg ser en avlingsøkning på 10-20 prosent i hveten året etter at jeg har dyrket åkerbønner.

Samtidig er det motiverende å produsere et kortreist alternativ til soya fra Brasil. Åkerbønner er absolutt kommet for å bli her på gården.

44

SAMVIRKE

#05 2021

PLANTØRKE: I og med at det kan bli både september og oktober før åkerbønnene er klare til å høstes, har Halvor mange ganger høstet åkerbønner med over 30 prosent fuktighet. Da er plantørka god å ha.

Felleskjøpet ønsker mer erter og åkerbønner Frist for inngåelse av avtale er utvidet fra 1. juni til 1. september. Det innføres for sesongen 2021/2022 et avtaletillegg for åkerbønner og erter.

Felleskjøpet tilbyr i dag flere kraftfôrslag med høyt innhold norske proteinråvarer.

I disse kraftfôrblandingene er åkerbønner og erter viktige komponenter. For å gjøre det mer attraktivt for bønder å dyrke disse vekstene, tilbyr Felleskjøpet avtaler mot merbetaling. Avtaletillegget er 15 øre per kilo for åkerbønner og sju øre per kilo for erter. Pristilleggene kommer i tillegg til prisen på leveringssted. Avtalen krever at hele sesongens produksjon av proteinvekster leveres til Felleskjøpet.

Ta kontakt med din lokale fagkonsulent eller send en forespørsel til kornavregning@felleskjopet.no

Nyhet!

Nytt slaktegrisfôr for bedre fôrutnyttelse og tilvekst!

Visste du at:

Format Vekst 130 gir en sprek start for slaktegrisen! Et høyt innhold av protein med høy fordøyelighet gir deg bedre fôrutnyttelse og bedre økonomi.

• Vår suksess måles i din økonomi • Format har mange ulike løsninger tilpasset dine behov • Våre fôr er alltid utviklet med tanke på god dyrehelse og god dyrevelferd

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

FANGVEKSTER

På tide å tenke på fangvekster Når høsten nærmer seg er det tid for å tenke på etablering av fangvekster. Noen kan såes i stående åker, andre bør såes etter høsting.

For å etablere fangvekster i stående åker er en avhengig av arter som lar seg spre greit med sentrifugalspreder. Vikker, reddiker og honning­urt med coating er godt egnet; likedan rug og havre. Raigras er dårlig egnet.

F

or å sikre god etablering og utvikling av fangvekstene før høsten setter inn er det viktig med korrekt såtidspunkt for de ulike artene. Viktige fangvekster som oljereddik, vikker og ­honningurt bør være sådd før 20. august for å være noenlunde trygg på at de gjør god nytte for seg. Etter 20. august er det tryggest å så ­blandinger basert på grasarter. Grasartene vokser godt ved lave ­høsttemperaturer og tåler dermed seinere såing.

Såing i stående åker Til såing i stående åker må det brukes ­arter som har frø som passer til ­spredning med sentrifugalspreder.

Siden frøet blir liggende på overflaten er det viktig med god spireråme for å sikre etablering. Det beste er å så rett før regnvær. Disse blandingene kan også såes ­etter høsting av hovedveksten, med vanlig såutstyr – dersom en vurderer at de får tid nok til å utvikle seg. Som hovedregel bør det velges grasbaserte blandinger etter 20. august.

Såing etter høsting Ved såing etter høsting er det mulig å lage et godt såbed som sikrer gode for­ hold for spiring og etablering. Alt etter hvor seint en sår må det vurderes om

46

SAMVIRKE

#05 2021

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef såkorn

Navn

Innhold

Beskrivelse

Såmengde

Spire Fangvekst ettårig

Honningurt, oljereddik, fôrvikke

Ettårig hurtigvoksende blanding med tre arter. Bedrer jordstruktur og ­samler næring og karbon. Kan spres med sentrifugalspreder. Vikker kan vært vert for visnesyke.

3-4 kilo per dekar.

Spire Fangvekst blågul

Honningurt og oljereddik

Ettårig blanding med to arter som etablerer seg og vokser hurtig.

Bedrer jordstruktur og samler næring og karbon. Kan spres med ­sentrifugalspreder. Uten vikke, ingen ­visnesykeproblematikk.

1-2 kilo per dekar.

Spire Fangvekst Fredrik

Fôrvikke og oljereddik

Ettårig blanding med to arter som etablerer seg raskt og vokser hurtig.

Bedrer jordstruktur og samler næring og karbon. Kan spres med sentrifugal­ spreder. Uten honningurt, flere ­ugrasmidler å velge i på våren før en skal ha fangvekster.

3-4 kilo per dekar.

Spire Fangvekst høst

Havre, oljereddik og honningurt

Ikke overvintrende fangvekstblanding.

Reduserer erosjon og næringstap.

Bedrer jordstruktur.

6-7 kilo per dekar.

Spire Fangvekst vintergrønn

Rug, vintervikke og oljereddik

Overvintrende fangvekstblanding som reduserer erosjon og næringstap.

Bedrer jordstruktur. Kan gi utfordring med såing påfølgende år dersom det ikke blir vårpløyd.

4-6 kilo per dekar.

VELLYKKET ETABLERING: Planteprodusent Bjørg Stumberg har god erfaring med etablering av fangvekster.

Dette bildet ble tatt i oktober 2019 da fangvekstene var klare til å overta etter at kornet var høstet.

fangvekstene har nok tid til å utvikle seg før frosten kommer. Etter 20. august er det tryggest å så blandinger med raigras, havre eller rug. I figuren nedenfor er det antydet hvilke blandinger som egner seg etter hvert som sommeren må gi tapt for høsten.

Kontakt din nærmeste avdeling for bestilling av fangvekstfrø slik at du har såvaren klar.

Hvor seint kan jeg så fangvekster med brukbart resultat?

Sådato

20.8

20.9

Spire Fangvekst Flerårig (75 prosent overvintrende arter) Spire Surfor Pluss 90 (100 prosent overvintrende arter) Spire Fangvekst karbonfiks* (90 prosent overvintrende arter) Spire Fangvekst høst (0 prosent overvintrende arter) Flerårig raigras (God overvintring) Italiensk raigras (Dårlig overvintring) Westerwoldsk raigras (Overvintrer ikke)

Velg hurtigvoksende arter ved sein såing

For å få et godt resultat ved sein såing må det velges hurtigvoksende arter som tåler lave temperaturer.

Andelen grasarter (raigras, havre, rug) økes ved sein såing. Reddiker og fôrvikker vokser også hurtig, men tåler dårlig nattefrost.

Sein såing tilsier også at honningurt, blodkløver og hvitkløver vil gjøre lite av seg. Ved sein såing kan en heller ikke forvente at belgvekstene kan fiksere nitrogen samme høst.

Til venstre er det gitt en pekepinn på når det passer å så ulike blandinger og hvilke som bør foretrekkes ved sein såing.

Datoene må ses i sammenheng med vekstsesongens lengde hos den enkelte. Mulighet for tidlig nattefrost bør tas med i vurderingen.

Spire Fangvekst vintergrønn (90 prosent overvintrende arter) *Høstsåing gir lite tid til karbonfiksering.

SAMVIRKE

#05 2021

47

POTET

Slik lykkes du med nedsviing Bruk godværsdager og formiddagen til ­nedsviing av potetriset. Både Gozai, Spotlight Plus og ikke minst Beloukha svir best i finvær.

Dette er ­kontaktmidler og det er viktig med stor vannmengde og mange dråper, men også ­tyngde på dråpene for å treffe stengler og nedre blader i potetriset.

Tekst: Siri Abrahamsen, potetrådgiver, Norsk Landbruksrådgiving Viken

S

esongen 2020 var første året siden 80-tallet uten Reglone til nedsviing av potetriset. Mange opplevde overraskende god effekt av de nye midlene Gozai og Spotlight Plus, men i enkelte åkre var det omtrent umulig å få svidd ned potet­ riset selv med tre gangers behandling.

Sprøyteteknikk og ikke minst værfor­ hold ved sprøyting har større betydning for å få et godt resultat med disse nye midlene enn med bruk av Reglone.

Arbeidskrevende risknusing Årsaken til at vi svir riset i potet er flere.

En svært viktig grunn er for å unngå kontaktsmitte av tørråte direkte til knollene ved opptak og da er det viktig at alt plantemateriale er helt dødt ved høsting. En annen grunn er at en gjerne vil stoppe ­tilveksten på knollene akkurat når åkeren gir størst andel av avlinga i salgbar størrelse. Helt dødt ris ved høsting vil ­dessuten gi skallfaste knoller som er mindre utsatt for skader ved opptak. Som oftest foregår nedsviing på helt ris. Risknusing er en annen metode å drepe riset på og da gjerne etterfulgt av sprøyting med et nedsviingsmiddel for å påskynde visning av stilken. Risknusing gir hurtig vekststans og mindre bruk av kjemi enn sprøyting på helt ris, men er mer arbeidskrevende, vil ofte gi noe

48

SAMVIRKE

#05 2021

skader på drillen og dermed flere grønne knoller (spesielt på industripotet) og kan spre bakterieråte og virus til friske planter og dermed til knollene. I fuktige høster vil det være vanskelig å gjennom­ føre risknusing på stor arealer.

Tre midler Norske potetprodusenter har i 2021 tre godkjente midler ­tilgjengelig.

Spotlight Plus ble godkjent i Norge i 2020 både som ugrasmiddel og til nedsviing i potet, men er ikke lovlig å bruke etter risknusing. Potetriset kan kun sprøytes en gang med Spotlight Plus med inntil 100 ml/daa. Behandlingsfristen er sju dager. Bruker du Spotlight Plus til ned­ sviing ett år, kan du ikke bruke m ­ iddelet på dette arealet de to kommende sesongene. Spotlight har 30 meter ­avstandskrav til vann som kan reduseres til 10 meter ved bruk av dyser med 90 prosent avdriftsreduksjon.

Gozai er godkjent på dispensasjon i perioden 11/6 til 9/10 i 2021 til nedsviing av potetris både på helt ris og der det er brukt risknuser. Gozai kan brukes inntil to ganger med sju dagers intervall. ­Dosering er inntil 80 ml/daa per gang pluss 150 ml Renol. Behandlingsfristen er 14 dager. Gozai har 20 meter avstands­ krav til vann og de ti ytterste meterne skal være en vegetert buffersone. En

får i 2021 ikke redusert avstandskravet til vann selv om avdriftsreduserende sprøyte­teknikk benyttes.

Beloukha er søkt godkjent i Norge, og avgjørelse på denne søknaden er ventet innen høsten. Beloukha inneholder pelargonsyre og har vært med i prøving i potet i 2021. Dose er 1,6 l/daa. Beloukha er et uttrekk fra solsikkeolje og er lovlig ved økologisk produksjon i andre land.

Vær og sprøyteteknikk betyr mye Alle de godkjente midlene er kontakt­ midler med kun svak transport inn i ­bladet og stengelen, og ingen transport ned til knoller. Sol under sprøyting medfører mer sviing enn om det er overskyet og gir dermed en bedre effekt av behandlinga. Nedsviing bør dessuten avsluttes senest fire timer før solned­ gang for å få god effekt. Siden midlene er kontaktmidler vil det være viktig med mange dråper som treffer plantene og en bør bruke 30-40 liter vann per dekar.

For at dråpene også skal komme nedover i potetriset er det viktig at dråpene ikke er for lette. Vinkla sprøytedusj vil også gi bedre nedtrengning. Duo- eller Twindyser har vist å gi bedre avsetning på stengler og nedre blader i en potet­ åker. En bør alltid kjøre når det er lite vind og ikke ha høyere hastighet enn at bommen er stabil under sprøytearbeidet.

PÅ ALERTEN: Skal du lykkes med nedsviing, bør du benytte sola på formiddagen og fram til litt etter lunsj.

Andre oppgaver kan vente til ettermiddagen eller til dager med overskya vær.

Velg riktig strategi Gozai skal være litt mer effektiv enn Spotlight Plus til å svi bladene på ­potetriset, mens for å drepe potet­ stenglene blir Spotlight Plus nevnt til å være mer effektiv enn Gozai. ­Erfaringer fra forsøk og praksis viser raskere nedvisningseffekt av riset ved bruk av Gozai enn ved bruk av Spotlight Plus (se tabell 1). Når det gjelder effekt på stengel eller for å få helt dødt ris, har vi ikke observert noen videre forskjell mellom Gozai og Spotlight Plus i forsøkene.

Ved sprøyting etter risknusing er det i skrivende stund kun lovlig å bruke Gozai. Forsøk har vist vel så god effekt på modningsprosessen ved bruk av 50 ml Spotlight Plus som 80 ml Gozai + 150 ml Renol. (FMC som selger Spotlight Plus er for tiden i samtaler med Mattilsynet om å få lov til å bruke Spotlight Plus etter risknusing evt. i redusert dose).

Det har vært en del diskusjon om olje­ mengde ved bruk av Gozai + Renol og det ser ut til at økt mengde olje gir noe raskere sviingseffekt, men ved notering rett før opptak er det små forskjeller i prosent friskt ris ved bruk av ulik olje­ mengde. Årets anbefalinger Unngå overdreven nitrogengjødsling

Ulike behandlinger – 4 potetfelt i 2020

Prosent friskt ris

Første sprøyting = A

Andre sprøyting = B

7 dg etter A

10 dg etter B

15 dg etter B

15 dg etter B

Ubehandlet

Ubehandlet

73

45

25

43

80 ml Gozai + 300 ml Renol

80 ml Gozai + 150 ml Renol

49

4

0

11

80 ml Gozai + 150 ml Renol

100 ml Spotlight Plus

57

8

2

13

100 ml Spotlight Plus

Ubehandlet

65

31

15

24

1,6 l Beloukha

100 ml Spotlight Plus

66

12

2

12

TABELL 1: Resultater vist som prosent friskt ris etter ulike behandlinger med nedsviingsmidler i potet.

Fire forsøk i 2020.­

og sørg for at sorter med frodig ris viser litt modningssymptomer i riset ved start nedsviing. I sorter med bestemt vekstrytme (eks Innovator, Lady Claire) vil mest trolig en sprøyting med enten 100 ml Spotlight Plus eller 80 ml Gozai + 150 ml Renol være tilstrekkelig. I andre sorter vil trolig minst to behandlinger være nødvendig og første runde bør være med Gozai. Hvis det er et frodig ris kan det være aktuelt å øke oljemengden på første sprøyting for raskere å få svidd de øvre bladene og lettere komme til med sprøytevæska nedover i riset på neste behandling. Valg av middel på

andre ­behandling bør vurderes utfra om en eventuelt har behov for en tredje ­behandling som i så fall bør være Spot­ light Plus. Har en et frodig ris og trenger å få påskynda vekstavslutninga har en i utlandet hatt god effekt av å blande ­Gozai + Renol og Spotlight Plus ved ­andre sprøyting.

Men ikke glem betydninga av forhold under sprøyting. Prioriter å benytte sola på formiddagen og fram til litt etter lunsj til vekstavslutning. Utsett ­andre mindre væravhengige oppgaver til ­ettermiddagen og mer overskya vær.

SAMVIRKE

#05 2021

49

KORNPRODUKSJON

Marit oppformerer Annika

TROR PÅ ANNIKA: Såkorndyrker Marit Skuterud Vennatrø formerer opp såkorn av det danske toradsbygget Annika. I fjor høstet hun og mannen over 700 kilo per dekar.

NORDRE FOLLO: Såkornprodusent Marit Skuterud Vennatrø synes det er spennende å bidra til at nye kornsorter kommer på markedet. Hun har stor tro på nykommeren i byggåkeren, Annika.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

M

arit Skuterud Vennatrø har vært ­såkorndyrker helt siden hun og ­mannen Trond overtok ­Kråkstad prestegård etter ­foreldrene hennes for 15 år siden. I dag forsker hun på korncystenematoder ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), i tillegg til å dyrke såkorn på 420 dekar og ha en konsesjonsbesetning med ­økologiske høner.

Fornøyd med Thermus Marit og Trond har dyrket ­toradsbyggsorten Thermus i mange år og har vært veldig fornøyd med denne. De var derfor litt skeptiske da Felleskjøpet i fjor spurte om de ville dyrke prebasis av ­nykommeren Annika. De bestemte seg likevel raskt for å si ja.

- Det er jo spennende og en tillits­ erklæring å få oppformere en helt ny sort. Skal vi utvikle norsk ­kornproduksjon, er gode sorter et viktig element. Annika fungerte kjempebra i fjor. Den så litt puslete og stusselig ut på våren, men vi endte opp med å høste

50

SAMVIRKE

#05 2021

over 700 kilo per dekar, forteller Marit.

Hun synes åkrene ser lovende ut i år også, men frykter at tre varme uker i juli førte til at åkeren modnet for raskt og ikke fikk god nok tid til mating.

- Våren var utrolig bra. Det var god ­etablering og åkeren var tett og frodig tidlig. Dette er noe av det beste vi har sett her, så det blir spennende å se ­sluttresultatet, sier Marit.

Samme dyrkingsopplegg Annika er foredlet fram av danske Sejet, som også har foredlet fram Thermus.

Annika har i sortsprøvinger vist at den har litt høyere avling, litt kortere strå, litt mindre legde, litt lavere hektoliter­ vekt og litt lavere proteinprosent enn Thermus. Den har samme veksttid, er sterk mot sopp og scorer omtrent likt som Thermus på aksknekk og stråknekk.

Marit og Trond fulgte det samme dyrkings­opplegget som hun har brukt på Thermus. De pløyde om høsten, og harva med såbedsharv i vår. Den 23. april sådde de 20 kilo per dekar med sin tremeters Tume-såmaskin. Samtidig

som de sådde, gjødslet de med 55 kilo mineralgjødsel av typen 24-3,5-6. Siste dagen i mai ugrassprøyta de med 150 ml Zypar, 1,5 gram Express Gold og Biovet.

Midt i juni, rett før snerpet var synlig, vekstregulerte de med Trimaxx i kombi­ nasjon med ssoppsprøyting med Delaro.

Høsthveten gikk ut Marit og Trond produserer også såkorn av høsthvete. I mange år har de dyrket Ozon, men forrige høst prøvde de sorten Bernstein fra Syngenta.

- Dessverre måtte vi så om igjen 100 av 150 dekar i vår. Etter nyttår kom det masse regn, deretter sprengkulde og nordavind. Kornet som ligger i le overlevde, resten gikk ut. 70 dekar var fullstendig dødt, oppsummerer bonden.

Ny tørke Marit og Trondhar egen varmluftstørke.

Alt kornet tørkes ned på gården og leveres etter jul. Planen denne høsten og vinteren er å rive den gamle låven og bygge ny driftsbygning med tørke og lager. Støtte fra Innovasjon Norge er

DANSK SORT: Annika er foredlet fram av danske Sejet, som også har for­ edlet fram Thermus. I 2020 hadde den høyest avlinger av alle toradsbyggsortene som inngikk i verdiprøving, både på Østlandet og i Trøndelag.

Fakta om Annika Annika er en sein toradssort som ble godkjent i 2020.

Sorten er foredlet av Sejet i Danmark, samme foredler som av Thermus.

Felleskjøpet har valgt å satse på Annika fordi den ligger høyt i avling, én prosent over Thermus i gjennomsnitt for de siste tre årene på Østlandet og fire prosent over i Trøndelag.

I 2020 var forskjellen enda større, sju prosent over på Østlandet og åtte prosent over i Trøndelag – dvs. høyeste avling både i Trønde­ lag og på Østlandet i 2020.

Østlandet

Trøndelag

Thermus

623

522

Arild

617

508

Bente

646

552

Annika

664

558

Vanille

658

550

Kilde: Nibio. Avling per dekar, 2020. Åtte forsøksfelt på Østlandet og fire felt i Trøndelag.

innvilget og arbeidet starter så fort årets avling er levert.

- Dagens opplegg er tidkrevende og tungt. Vi har binger som vi må tømme manuelt med skuffe. I den mest hektiske sesongen er vi avhengig av å være to personer i arbeid hele tida, og vi må stå opp om natta for å tømme tørka. Vi har også litt liten kapasitet, så når tørka er full, må vi stoppe opp uansett hvordan værmeldingen ser ut. Det er stressende og en situasjon som er litt vanskelig å ­kombinere med små barn og arbeid utenom gården, sier gårdbrukeren.

Hun ser for seg at hun og mannen vil drive ca. tjue år til før neste generasjon eventuelt tar over. Hun gleder seg til en mer ­effektiv og mindre arbeidskrevende logistikk som er lettere å forene med små barn og arbeid utenfor gården.

- Det er meningsfylt og viktig å ­produsere mat. Nå investerer vi slik at vi kan fortsette med denne viktige jobben selv om vi blir eldre, avslutter bonden.

Sår pollinatorstriper til biene - Blomsterstripene i åkerkanten har vært til stor glede for både pollinatorer og mennesker, sier Marit Skuterud Vennatrø.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef

Siden Marit og Trond driver ­prestegården i Kråkstad er det mange mennesker som ser åkrene deres. Folk som ankommer kirka til fots, kan følge en sti tvers gjennom åkeren. Langs denne stien har Marit og Trond sådd et to meter bredt belte med Spire Insektsvenn, en pollinatorvennlig blanding som blant annet består av honningurt, blodkløver, rød- og hvitkløver.

- Vi har fått masse tilbakemelding på disse blomsterstripene. Folk synes de er vakre. Jeg synes også det er viktig å vise at vi bønder tar ansvar for pollinatorene, som vi mennesker er helt avhengig av.

Biene finner ikke mat i kornåkeren, så det er fint å bryte opp monokulturen litt, sier Marit. Åkeren ble klasserom Da honningurten blomstret kan Marit fortelle om et yrende insektsliv. Det var så mye aktivitet at naturfaglæreren på skolen like i nærheten tok med seg ­elevene til åkerkanten da pollinering stod på timeplanen.

- Dessuten driver søsteren min med honningproduksjon. Det har gjort meg ekstra oppmerksom på bienes behov, sier planteprodusenten.

SAMVIRKE

#05 2021

51

SLUTTFÔRING AV LAM

Kvalitetslam til rett tid

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef

Etter en lang beite­ sommer er det tid for sanking, og slutt­ fôring av de lamma som ikke har oppnådd ­tilstrekkelig vekt. ­Forbrukeren etterspør ferske lam, og prisene er best når etterspørselen er stor. ­Lamma har et stort vekstpotensial og med rett fôringsstrategi kan de oppnå riktig slaktevekt raskt.

ULIKE STRATEGIER: Lam som ikke er slaktemodne direkte fra beite må fôres opp enten på godt beite med for eksempel raps og raigras, hå-beite pluss kraftfôr, eller på intensiv oppfôring inne i fjøset. Foto: Petter Nyeng.

52

SAMVIRKE

#05 2021

«Små lam har ekstra stort behov for energi og protein for å oppnå rett vekst.»

Ingrid Strømstad Fagsjef

S

lakteriene benytter seg av prisstimuli for å dekke den økte etterspørselen av lammekjøtt som alltid kommer på høsten.

Ekstra god pris er et stimuli for å tilpasse utslaktingen når etterspørselen er på topp. Men for å oppnå best slakte­ oppgjør må det være kvalitetsslakt som blir levert, og for å oppnå riktig vekt og klasse er det viktig å jevnlig følge med på lammenes vektutvikling og fettavleiring.

Fôringsregimet må tilpasses gårdens ressurser Størrelsen på lamma, tilgang og kvalitet på beite og grovfôr er viktige faktorer som må vurderes når du skal bestemme deg for et fôringsregime. Lam som ikke er slaktemodne må fôres opp enten på godt beite med for eksempel raps og raigras, hå-beite pluss kraftfôr, eller på intensiv oppfôring inne i fjøset. Er lamma under 35-36 kilo ved sanking kan det bli utfordrende å få de slaktemodne tidlig nok til å utnytte den gode slakte­ prisen på høsten. Da trengs litt ekstra god fôring i form av Formel Lam og godt grovfôr. Vi har som alltid ekstra gunstig pris på Formel Lam på høsten.

• Lam over 44 kilo bør leveres snarlig til slakteriet • Lam i vektklasse 36-44 kilo kan gå på godt høstbeite med plukkslakting hver 14. dag • Lam under 36 kilo ved sanking bør settes inn i fjøset for intensiv opp­ fôring, eller støttefôres med kraftfôr på beite.

Beitene må klargjøres Et godt beite kan gi god tilvekst og vil være et alternativ der det er ­rikelig til­ gang på beiteareal. Raigras i k ­ ombinasjon med hå-beite gir ofte større tilvekst enn kun hå-beite. Det krever god p ­ lanlegging slik at beitegraset har tilstrekkelig energi og protein for å sikre lamma god tilvekst. Beitepussing/­høsting av graset og gjødsling noen uker før lamma slippes på, helst fire til seks uker på grasenga og to-tre uker på raigraset. Da legges for­ holdene til rette for et godt beite og godt opptak. Beitegras kan også kombineres med kraftfôr. Dette er en strategi mange velger dersom tilgangen på høstbeite er

begrenset, eller beitegraset har et lavt energi- og proteininnhold. Små lam har ekstra stort behov for energi og protein for å oppnå rett vekt. Supplering med kraftfôr gir da god effekt. Vi anbefaler å gi 0,5- 1 kilo avhengig av beitets kvalitet.

Velg et fiberrikt kraftfôr, vi anbefaler Formel Lam. Appetittfôring av kraftfôr vil redusere beiteopptaket. Om målet er høgt beite­ opptak må en styre kraftfôrmengden til lamma, men følg med på beitekvaliteten.

Grasets kvalitet og mengde reduseres drastisk utover høsten spesielt etter noen frostnetter, så her bør en justere opp kraftfôret i takt med utviklingen av beite.

Gradvis tilvenning Gradvis tilvenning av kraftfôr og ­forsiktig overgang fra ­utmarksbeite til godt hjemme-beite, er ­viktig.

Mikrobene i vomma trenger to til tre uker for optimal tilvenning av nytt fôr. Lamma utnytter fôret best da, og de blir mindre utsatt for ­fordøyelsessykdommer. Ved appetitt­ fôring av Formel Lam er det ekstra viktig med tilvenning.

Mange har god erfaring med å klippe lamma ved innsett, dette gir høyere fôropptak og bedre tilvekst. Vurder også å sortere lamma på kjønn og størrelse ved innsett i fjøset.

Ikke gå tom ved appetittfôring Kraftfôropptaket vil ligge på 1,0-1,4 kilo per dag ved fri tilgang. Et lam på 35 kilo ved sanking kan bli slaktemodent på en måneds tid om du velger å følge denne fôringsstrategien. Det er mulig å oppnå ca. 400 gram/ dag i tilvekst ved appetitt­ fôring.

Ved appetittfôring må det alltid være fri tilgang på kraftfôr, smakelig grovfôr og vann. Lamma drikker mye når kraftfôr­ mengden øker. Går det tomt for kraftfôr vil dyra være mer glupske, og spise for mye når de igjen får tilgang, noe som er uheldig for fordøyelsen. Vi ­anbefaler kraftfôrautomat ved tildeling, dette sikrer god hygiene.

Natura Drøv Start er vårt økologiske kraftfôr tilpasset lamma. Vi anbefaler ikke appetittfôring av denne.

Jevnlig oppfølging Tilveksten på lamma er høy på god fôring. Derfor er det viktig med ­kontinuerlig oppfølging av vekt og fettavleiring. Det vil variere hvor tunge lamma er når de begynner å avleire fett.

Høy fettandel reduserer utbetalings­ prisen, og bør unngås.

Noen gode råd: • Lam som har en jevn god tilvekst hele perioden vil avleire fett ved ei høyere vekt enn lam som har hatt en lavere tilvekst.

• Intensiv sluttfôring fører til ­tidligere fettavleiring (lavere vekter) enn ­restriktiv sluttfôring.

• Søyelam avleirer fett tidligere enn værlam.

• Lam av lette raser avleirer fett ved lågere vekter enn lam av tunge raser.

Nå har Formel Lam ekstra gunstig pris Formel Lam er et spesialfôr ­tilpassa lam med høgt kraftfôropptak og appetittfôring.

Det høge fiberinnholdet sikrer et godt vommiljø også på høge kraftfôrmengder. God smak og høgt proteininnhold sikrer et godt fôropptak og god klassifisering.

Mineralinnholdet i Formel Lam forebygger også urinstein. Vi har ekstra gunstige priser på Formel Lam på høsten. Ta kontakt med din lokale butikk, eller din salgs­ konsulent for mer informasjon.

SAMVIRKE

#05 2021

53

PLANTEVERN

Krevende verdensmarked for glyfosat Redusert kapasitet i Kina, som produserer ca. 40 prosent av verdens ­glyfosat, skapte press i markedet og økte priser før årets vekstsesong.

Tekst: Camilla Mellemstrand PRESSET MARKED: I juni var prisene på glyfosat 20 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisene har ikke vært så høye på ti år. Årsaken er en blanding av mangel på stoffer som inngår i produksjonen, koronarelaterte transportrestriksjoner og høy etterspørsel.

D

et har vært en krevende ­sesong i markedet for plante­vernmideler, opp­ summerer markedssjef Svein Bakken i Bayer As. Gjennom årets sesong har det vært mangel på både aktivstoffer og formuleringsstoffer, noe som har ført til både forsinket og ­redusert produksjon.

- Situasjonen har bedret seg nå, men man ser ikke for seg at man kan ta igjen hele etterslepet i nærmeste fremtid, sier Bakken.

Gunstige forhold for bekjempelse med glyfosat har ført til at etterspørselen etter glyfosat har vært høy i 2021. Kombinert med mangel på råvarer har dette ført til ytterligere press i markedet.

Koronakonsekvenser Bakken forteller at Korona-­pandemien

54

SAMVIRKE

#05 2021

har påvirket både logistikken og ­transporten av plantevernmidler.

- Ulike krav fra myndighetene gjør at transporten har tatt lenger tid enn n ­ ormalt. I den senere tid har det oppstått en utfordring med ­mangel på containere, noe som vil kunne forsinke ­vareleveringen betydelig. I ­nærmeste framtid er mangel på ­kapasitet i ­transporten en større ­utfordring enn råstoff til produksjonen, forteller Bakken. Økte priser Glyfosat er en bulkvare og prisen vil variere i takt med endringer i markedet.

- At utfordringene det siste året har stått i kø, samtidig som etterspørselen har økt, betyr at prisen på glyfosat har økt denne sesongen. Prisen økte med 20 prosent fra mai til juni i år, noe som

betyr at vi har den høyeste prisen på over ti år. Hvor mye prisen vil øke før den eventuelt faller, er vanskelig å spå, men det er lite trolig at den reduseres før i 2022, sier markedssjefen.

Fortsatt leveringsproblemer Bakken regner med det vil bli en god del forsinkelser på leveringer av glyfosat også utover høsten.

- Når det gjelder varer som produseres i Kina kan man vente inntil to ­måneders forsinkelse. Produksjonen andre steder har tilsvarende utfordringer, så også her vil man vente forsinkelser. Vi håper containertilgangen vil bli bedre over sommeren og at dette vil ­redusere forsinkelsene, men ting skjer ikke over natta, så det blir nok ikke de store forbedringene i høst heller er jeg redd, avslutter Bakken.

TRAKTORDUMPER

HELNORSK DUMPER: Tor 20T60 er en ny dumperhenger utviklet og produsert i Norge for norske forhold.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Norwegian Trailer Systems lanserer Tor 20T60, en dumperhenger for traktor med 20 tonn ­nyttelast og maks hastighet på 60 km/t.

Tor-hengeren • Den første prototypen av Tor 15T50 ble lansert på Bedre Landbruk høsten 2019. Lillebroren 12T40 ble lansert i 2020.

• Tor-serien er eneste dumperhenger for traktor på markedet med sentralramme og frontmontert tippsylinder. Dette gir høy vridingsstabilitet og god fordeling av styrke og vekt.

• All utvikling og produksjon foregår i Norge. Selskapet tok nettopp steget over i nye lokaler i Verdal Industripark hvor produktutvikling og produksjon ligger vegg i vegg.

• Felleskjøpet er eksklusiv forhandler av Tor-hengere i Norge.

L

anseringen er den tredje og råeste i rekken av norskprodu­ serte Tor-hengere. Produsentens visjon er å løfte standarden på traktorbasert transport til et nivå som moderne traktorer og sjåfører fortjener både når det gjelder sikkerhet, kapasiteter, økonomi og arbeidsmiljø.

Avansert traktordumper Den moderne traktoren er en kraftpakke av styrke, teknologi og hastighet som gjør den svært godt egnet for å ta flere opp­ gaver innen profesjonell massetransport.

• Tor 20T60 er utstyrt med hydraulisk fjæring som gir helt riktig akseltrykk­ fordeling og dermed best mulig flyte­ evne på underlaget. Jevnt akseltrykk ruller lettest og gir derfor best frem­ kommelighet i terreng.

• Hengeren har løft- og styrbare aksler med flere opsjoner for styresystem i grunnspesifikasjonen. (manuell styring, tvangsstyring o.l.)

• Andre nyttige funksjoner er tids­ begrenset akselløft til bruk ved bakke­ start, samt hydraulisk fjæret drag, regulerbar fjærkraft og kjørehøyde.

Solide eiere – ny produksjon i Norge Bak selskapet Norwegian Trailer Systems ligger flere hundre års industrierfaring fra lastebilhengere, landbruksutstyr og forsvarsmateriell.

- Kundene skal være trygge på at hvis de kjøper en Tor-henger, så kjøper de et produkt som kan vedlikeholdes og opp­ rettholde en god verdi over tid, sier Stig Hogstad, utviklingsansvarlig i Norwegian Trailer Systems.

- Vi har mange entreprenørkunder som kjøper traktorer med 300-400 heste­ krefter for å drive store snøfresere. Med en skikkelig dumpertilhenger kan disse kostbare traktorene utnyttes godt også om sommeren, sier Ole-Johnny Jenssen, kategorisjef for vei og anlegg i Felleskjøpet Agri SA.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

116. ÅRGANG

Avansert traktordumper tilpasset last og fart

Samvirke #05 August 2021

Jordnær bærekraft For Årets unge bønder, Dina Fonn Sætre og Henning Holand, handler bærekraftig landbruk om god ressursutnyttelse, høye avlinger og en anstendig inntekt for bonden.

Side 14

HØYE AVDRÅTT I GAMMELT BÅSFJØS

KALVENE ER MIDTPUNKTET I ROBOTFJØSET

KORTREIST FÔR TIL TRØNDERSKE KYLLINGER

Magne Sivertsen (33) drømmer om nytt fjøs, men får gode resultater i det gamle båsfjøset.

Sandra og Thomas Fallmyr brenner for kalvehelse og gir kalvene fri tilgang på melk fra automat.

Felleskjøpet har utviklet og tester kyllingkraftfôr med tare og biprodukter fra lakseoppdrett.

side 6

side 18

side 36

Neste Samvirke kommer 01.10.2021

SAMVIRKE

#05 2021

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Tilvekst Miljø Robusthet

Helse

Kjøttkvalitet

Fôrforbruk Velferd

Bærekraft

LES MER HER

Kraftfôr tilpasset kalven gir en god start Husk!

Kalven er tilpasset mjølkefôr, og vomma er ikke ferdig utviklet.

Formel Mysli Start er derfor tilpasset kalvens næringsbehov og stimulerer raskere utvikling av vom og sikrer god tilvekst.

Kraftfôret inneholder mikronisert mais og bygg, som har positiv effekt på vomutvikling og god smakelighet.

God og tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen gir god tilvekst og ytelse senere i livet.

• Kalven eter lite kraftfôr til å begynne med – gi små porsjoner slik at fôret er ferskt og fristende.

• For god hygiene og bevaring av smak bør fôret dekkes til.

Lukk sekken eller ha kalvekraftfôret i en egen boks.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel