MELKEPRODUKSJON
STEINKJER: – Det er stor overgang fra båsfjøs med skinnebane og milkmastere til løsdrift og melkerobot. Det har blitt en annen og mye mer fleksibel hverdag. Vi ville ikke vært en dag uten RePro-systemet, sier Gunnbjørn Aunan. Tekst og foto: Håvard Simonsen NY TID: Med nytt fjøs og melkerobot utstyrt med holdvurderingskamera og RePro, har Magnus og Gunnbjørn Aunan fått en helt ny hverdag.
– Ville ikke vært en dag uten RePro
V
i står i det nye flotte fj øset hos Gunnbjørn (57) og sønnen Magnus Aunan (30) på gården Hatlinghus i Dalbygda i Steinkjer. Dyra vandrer rolig rundt og holder seg mest inne, siden utetemperaturen er godt over 25 grader den sommerdagen Samvirke er på besøk. Kuene har for lengst vent seg til å selv bestemme når det er på tide å stikke innom melkeroboten, for deretter å ta en tur innom fôrbrettet og så slappe av på de myke gummimattene i liggebåsene. – Det er noe helt annet enn det g amle
12
SAMVIRKE
#01 2022
fjøset. Det er ikke mindre å gjøre, kanskje mer, men arbeidet er mye lettere fysisk. Sspesielt ettermiddagsstellet er blitt mye mer fleksibelt, sier Magnus. Stor satsing Nyfjøset på Hatlinghus sto innflyttings klart i februar 2020 og var en stor investering. I tillegg til fjøset, kjøpte gårdbrukerne 200 tonn melkekvote i 2018, slik at de nå eier en grunnkvote på 575 tonn. Spørsmålet om nytt fjøs ble aktualisert da Gunnbjørns bror av helsemessige årsaker måtte trekke seg ut av samdrifta i 2017.
– Vi drev i to fjøs, et båsfjøs til 50 kuer og et fjøs til ungdyr. Det var tungvint og i seg selv en stor motivasjon til å samle alt i ett fjøs. Men vi telte på knappene om vi skulle satse. Det avgjørende ble at Magnus ønsker å fortsette driften. Hadde ikke han vært interessert, ville det neppe stått et nytt fjøs her, sier Gunnbjørn. Voldsom utvikling Det har vært en voldsom utvikling siden Aunan begynte på Hatlinghus i 1982. Det første driftsåret hadde han tolv dyr og leverte 40 tonn melk. Gunnbjørn og broren har siden den gang kjøpt flere gårder, som Gunnbjørn har overtatt etter brorens helseproblemer. Nå driver Gunnbjørn og Magnus 800 mål, hvorav 650 er eid. – Vi må ha såpass for å ha gras nok, sier Gunnbjørn, som forteller at de leier både slåing, raking og pressing. – Nå er det om å gjøre å få det til å fungere i og rundt fjøset. Fjøset er flyttet til nytt sted og vi holder på å få til strukturen rundt med veger, rundballelagre og beiter. Vi er ikke helt i mål ennå, sier han. Beitinga fungerer Bøndene synes beitinga har fungert mye bedre i år enn i fjor. De har hugget 30 mål skog og er i ferd med å få 80 mål beite rundt fjøset. – Jeg tror kyrne rett og slett er blitt mer vant til opplegget. De har fått ett år på
