Samvirke 1 2022

Page 28

KALVING

Årets kalvingssesong er rett rundt hjørnet. Her kommer noen tips for å gi ku og kalv en best mulig start. Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv

Det nærmer seg kalving – er du og kua klar? 1) Vurder grovfôret til mordyra Forberedelsene starter med mordyret. Grovfôret som ble høstet sommeren 2021 gir grunnlaget for rasjonen både i drektigheta og etter kalving. Vi vet at grovfôrkvaliteten varierer stort, og riktig disponering av grovfôret til ammekua avgjør holdutvikling og energidekning. Snittprøvene for sesongen viser generelt god energi- og proteindekning, men også store variasjoner. Generelt anbe­ fales et seint slått grovfôr når amme­ kua går drektig for å unngå overfôring og ­vektøkning. Etter kalving vil både energi- og proteinbehovet øke. Enkelt kan vi gå ut fra at kuas energibehov er det dobbelte av vedlikeholdsbehovet etter kalving. Med innefôring kan dette reguleres med et tidligere slått grovfôr, eller kompenseres med kraftfôr. Fôrprøver gir gode indikasjoner både på energi og protein. Bestillinga fra kua er et seint slått grovfôr med moderat ­protein til tidlig drektighet og et tidlig slått grovfôr med høgt protein til etter kalving. Grovfôret bør inneholde mer enn 0,85 fôrenheter per kilo tørrstoff og 140 gram råprotein for å dekke kuas behov etter kalving for å gi godt med mjølk til kalven. Er innholdet lavere bør kraftfôr vurderes. Formel Ammeku ­Konsentrat har et høgt innhold av protein og kan gis i mengder opp til 1,5 kilo etter kalving. Viser grovfôret en energi under 0,80 fôrenheter per kilo tørrstoff eller under 120 gram råprotein, er det ofte behov for mer kraftfôr om holdet på kua ikke skal gå ned. For å unngå overfôring

28

SAMVIRKE

#01 2022

TILPASS FÔRINGA: Kua må få den energimengden hun trenger, verken mer eller ­ indre. Når hun er drektig er det viktig å unngå overfôring, men etter at kalven m er kommet til verden er det viktig at hun får nok energi og protein til å produsere nok melk.

med mineraler og vitaminer bør da et kraftfôr til okse eller mjølkeku vurderes. 2) Fôring fram til kalving Grovfôr alene dekker ikke behovet for mineraler og vitaminer, og mordyret trenger tilskudd, enten tilført via kraft­ fôret eller som et tilskuddsfôr. Uten til­ skudd vil det bli underdekning av viktige mineraler, som for eksempel selen som vi vet har direkte effekt på kalvehelse. Et tilskuddsfôr tilpasset ammeku, som Pluss Ammeku, gir både kua og kalven et godt utgangspunkt. Pulveret inneholder alle viktige mineraler og vitaminer, og er tilsatt organisk selen for god overføring til kalven og inneholder ekstra vitamin E. 3) Råmjølkskvalitet for friske kalver God råmjølk til kalven gir et godt passivt immunforsvar fram til det aktive immun­ forsvaret er på plass. Med lav kvalitet på råmjølka, eller for lite råmjølk blir den kritiske perioden lengre. Dette øker risiko for sjukdom på kalven og kan sette tilveksten ned. Med refraktometer kan råmjølka enkelt måles og kvaliteten vur­ deres. Er mjølka for svak på immunstoffer (mindre enn 24 brix eller 50 g IgG/liter) bør kalven suppleres med god råmjølk fra fryseren, eller Pluss Råmelkserstat­ ning. Kalven bør ha minimum 100 g IgG tilført i første målet. Et lavt innhold kan kompenseres med et høgere inntak av råmjølka eller Råmelkserstatning. 4) Gjør kalvingsplassen klar En tørr og rein kalvingsplass ­minsker risiko for direkte smitte via navle­

streng eller gjennom munnen. Vask og desinfeksjon av området før sesongen reduserer smittepresset. Området bør tørke godt før bruk, og tørt og reint strø tilføres mellom hver kalving. Med god organisering kan alt nødvendig utstyr være i umiddelbar nærhet slik at du er godt forberedt når det er behov for hjelp. Plan A er at alt går fint, og kalven holder seg frisk – men det er fornuftig å ha en plan B klar ved behov. 5) Ha en plan B En frisk kalv er alltid plan A – med gode forberedelser legger man til rette for dette. Skulle kalven likevel vise tegn til sykdom, så gjør tiltak tidlig. Begrens smitte og forebygg, slik at ikke flere blir sjuke. Undersøkelser i norske beset­ ninger viser utfordringer både med parasitter, virus og bakterier. Et reint fjøs og kalvingsplass, kombinert med en motstandsdyktig kalv gir et bedre utgangspunkt for å lykkes. 6) Kraftfôr er bra for vomutvikling Tidlig opptak av kraftfôr hjelper kalven i gang med vomutvikling- kalven bør derfor ha tilgang til eget kraftfôr i kalvegjømmet. Formel Kalv og Mysli Start er spesielt tilpasset kalvens behov, og har mange gode egenskaper. Et kalvekraftfôr skal, i tillegg til å hjelpe med god og tidlig vomutvikling, gi kalven nødvendige næringsstoffer og god tarmhelse. Kraftfôret er tilsatt mellom­ lange fettsyrer som har en god effekt på å redusere uønskede bakterier og kan dermed forebygge diare.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

Nå får trønder-kyrne enda bedre kraftfôr

8min
pages 53-56

De viktige veivalgene

6min
pages 48-49

Tomte-innspurt for nasjonalt kornanlegg

2min
page 52

Økt konkurranse kan gi differensierte priser

5min
pages 46-47

Agronomi og presisjon er viktigere enn noen gang

13min
pages 40-43

Hverdagskutt, direktesåing og delt gjødsling

8min
pages 44-45

Svineavlere i verdensklasse

10min
pages 36-39

Her fôres grisen med protein fra granskauen

4min
pages 34-35

Brøyting med autostyring i snørike Stordal

7min
pages 30-33

Det nærmer seg kalving – er du og kua klar?

3min
page 28

Engebret Dæhlin er ny sjef i Norgro

5min
pages 26-27

Juleglede uten hjul

3min
page 29

Sandra snakket til sine egne

3min
page 24

Tillitsvalgt på tråden

2min
page 5

Stort og smått fra Agroteknikk

12min
pages 16-23

Bygde fjøset selv for å spare kostnader

8min
pages 6-8

Agroteknikk ble en knallsuksess

3min
pages 14-15

Bedre tider for bruktsenteret

3min
page 25

Ville ikke vært en dag uten RePro

6min
pages 12-13

Sammen er vi mindre alene

9min
pages 9-11
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.