VÅRONN
– I praksis med mange skifter, går om lag halve tida til spreding og resten til fylling og transport. Kniper det med kapasiteten, samarbeider vi slik at en står med laster i jordkanten og fyller, sier han.
– Du må ha full tillit til systemet og overlate alt til automatikken, for variasjon i spredemengde kan være ganske stor. Hvis jeg ikke hadde hatt litt erfaring med sprederen, tror jeg det kunne blitt vel spennende, sier han.
Mer tildelingsfiler Onshus har lastet ned biomassekart fra både Atfarm og CropSAT for å lage tildelingsfiler for variert gjødsling, og i noen tilfeller har han også levert spredekart til kunder etter gjødsling. – Jeg har brukt tildelingsfiler i enga på egen gard, men foreløpig mest på forsøksstadiet. I år har jeg mål om å bruke det mer aktivt. Jeg vurderer også å gå mer aktivt ut å tilby variert tildeling til kundene, men vil først se an både interesse og muligheter, sier Onshus.
Onshus sier han har brukt systemet for lite til at han har sett utjevningseffektene med det blotte øye, men han er sikker på at sprederen har utlignet forskjeller. – Gjødselforbruket mitt er ganske likt, men jeg tror gjødsla blir brukt mer riktig. Tidligere hadde jeg nok mer areal som fikk dobbelt så mye gjødsel som nødvendig og arealer som fikk mindre enn de skulle ha. En stor fordel er kantsprederutstyret. Det ser jeg veldig godt på veksten, sier Onshus. Med AutoTrac kan han også over gjødsle rett etter slått uten hensyn til om traktorsporene synes. Og rekker han ikke alt på dagtid, kan han kjøre selv om det er mørkt.
Riktigere fordeling Han synes det har gått greit å hente biomassekart og lage tildelingsfiler, men er glad han hadde satt seg inn i systemet før første turen med variert tildeling.
«En stor fordel er kantsprederutstyret. Det ser jeg veldig godt på veksten.» Arne Onshus Gårdbruker
To slåtter i 750 meters høyde Arne Onshus har tatt flere grep for å oppnå best mulig grovfôrkvalitet.
G
ården er på 220 dekar med en melkekvote på 130 tonn. Onshus har også sju-åtte ammekyr og fôrer fram ca. 400 slaktegris i året. I tillegg driver han en god del leiekjøring om sommeren. Hjorten gir ekstraarbeid Mye av arealet er bratt, men Onshus har som mål å snu enga hvert tredje-fjerde år. Gjenlegg sås alltid om våren. Han er også opptatt av å supplere e ksisterende eng etter skader av hjortedyr eller utvintring. – Det kan gå bra, men også galt i bratta. Styrtregn etter såing kan gi en god del
20
SAMVIRKE
#02 2022
ekstraarbeid, forklarer han. Onshus sier han gjødsler innenfor normene i gjødslingsplanen fra Norsk Landbruksrådgiving. – Men jeg er opptatt av å gi litt ekstra i starten for å ta ut det ekstra potensialet tidlig i vekstsesongen, og heller roe noe ned mot slutten. Jeg vet ikke om det er riktig, men synes det har fungert bra, sier han. Slår tidlig Fôringsrådgiver Rune Lostuen i Felles kjøpet har oppmuntret Onshus til å slå tidlig for å få høy kvalitet på grovfôret. De siste åra har han tatt to slåtter på det meste av arealet. I 2021 gjorde han det på alt areal, også det som ligger 750 meter
over havet. – Det ga veldig positive tall for kvaliteten på grovfôret, nesten så god at jeg stusset på om prøvene var representative, sier Onshus, som skulle begynne å fôre med en svært god andreslått da Samvirke snakket med ham. Det kan han trolig spare kraftfôrkostnader på. – Du må være på hugget og ta graset tidlig nok første gang, og så er det ikke til å komme fra at du må være heldig med vær og vind. Jeg får nok ikke større totalvolum, men bedre kvalitet, sier han. Onshus viser til at det er omstridt med to slåtter høyt til fjells, og at NLR ikke anbefaler det, men at han likevel vil prøve for å se hvordan det fungerer.
