Oppveksten i Breiviga
Norman Bendix Johannesen ble født 14. desember i 1922. Han vokste opp i Breiviga, i det området av Kristiansand som hadde navnet Kuholmen. Barndomshjemmet lå ytterst i Kuholmbukta med vidt utsyn til havet, og det var bokstavelig talt en høy himmel som hvelvet seg over det lille sørlandshuset. Sommerstid flommet solen over svabergene like nedenfor, og ga en lun varme til både mennesker og dyr. Til gjengjeld kunne det riste kraftig i både vegger og tak når sørvesten dro seg til og vindrossene, godt ispedd en porsjon med saltvann, hamret ubønnhørlig mot veggene, og etterlot seg hvite saltstriper nedetter vinduene Norman var farget av en oppvekst med nærhet til fjæresteinene. Her kunne han fiske krabber og leke med hjemmelagde treskip, mens han samtidig fulgte med alt som rørte seg lenger ute i skipsleia. Norman hadde en flott utsikt mot sjøen og storhavet. Det var en travel skipstrafikk til og fra Kristiansand, store og små skip som kom eller gikk. Det var vid utsikt utover mot Oksøy fyr. Ja langt videre utover. Helt til det punktet i horisonten hvor himmelen strekker seg ned og møter havet. Og bortenfor der lå den store verden med alt det spennende den hadde å by på. Dette var i mellomkrigstiden, og norske redere hadde vært framsynte og bygd opp en stor og moderne handelsflåte bestående av motordrevne linjeskip. De hadde også opparbeidet seg en stor flåte av moderne tankskip, noe som plasserte Norge som verdens fjerde største sjøfartsnasjon. Rundt 38 000 mann seilte i utenriksfart, mens rundt 11 000 var tilknyttet innenriksfart. I tillegg til dette kom den norske marinen med 5000 mann. 13
