Ventilskifting og stempelsjau
Da jeg entret opp gangveien som hang langs skipssiden, kunne jeg se innover viken og barndomshjemmet mitt, hvor jeg så ofte hadde stått på svaberget og betraktet skipene som kom og gikk, og drømt om den underlige verden der ute, om fremmede land og folk. Nå tok jeg de første stegene om bord, og startet reisen. Jeg kom meg på plass i anvist lugar og begynte å hale opp innholdet i skipssekken og kofferten, og fikk det på plass i hyller og skap. Samtidig passet jeg på at ingen skulle oppdage Bibelen som mor hadde sørget for at jeg fikk med. Den ble plassert på et sikkert skjulested. Jeg var så heldig å få en gammel halmmadrass, så jeg sparte det utlegget. Regina ble ikke liggende så lenge. Fra motorene kunne jeg både høre og kjenne stempeldunkene, for de hvite seils dager var forlengst byttet ut med durende motorskip. Min første reise som maskingutt gikk østover langs Skagerrak, til oljehavnen i Gøteborg. «Tørn ut!» skrek smøreren i det han tidlig neste morgen stakk hodet inn døra, og snart satt vi benket rundt det hvitskurte eikebordet med kaffekrusene. Fra maskinen lød seks glass, som fortalte at klokka nå passerte syv, og min første arbeidsdag som sjømann var begynt. Nede i maskinrommet rådet det en litt klaustrofobisk atmosfære, så det var kjekt når vakten var over og det ble noen fritimer på dekk.
28
