50
– KOMPETANSE
N o 3 2021
TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING
Kompetansebehov Det mangler stadig fagfolk i byggenæringen. I tillegg vil økte krav, til digitalisering og en grønnere sektor, kreve større og bredere kompetanse.
– Bygg- og anlegg er spennende nettopp fordi næringen i så stor grad er utsatt for behovet for innovasjon. De står overfor et rent paradigmeskifte. Norge har sluttet seg til EUs avfallsdirektiv, med krav om at 70 prosent av byggavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. Men Norge ligger langt etter. I 2018 gikk mindre enn 43 prosent til materialgjenvinning. Det betyr at kompetanse i innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi er helt avgjørende, sier leder for innovasjon og utvikling ved Fagskolen Oslo, Anne Kristine Eggen Lervik. Aktørene vet godt at byggenæringen skal gjennom en stor endring. De bruker til og med det grønne skiftet som et ”lokkemiddel” i rekrutteringsarbeidet, forteller Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL): – De som er opptatt av miljø og bærekraft finner både utfordringer og meningsfulle oppgaver i næringen. Det er viktig å få flere unge til å velge yrkesfag. Mer enn halvparten av bedriftene i byggenæringen sier at de sliter med å ansette faglærte folk. Det er stor konkurranse om faglært arbeidskraft, og det er for få som utdanner seg til yrkesfag. Resultatet er at det er et konstant underskudd, sammenlignet med etterspørselen. For få med fagbrev – Hvis vi forholder oss til Statistisk Sentralbyrås fremskrivning, og NHOs kompetansebarometer, mangler både
NHOs egne bedrifter og næringen generelt relevant kompetent arbeidskraft. Det største problemet for disse bedriftene er at de ikke får tak i faglært arbeidskraft. Det finnes selvfølgelig ytterligere kompetanse som er ønskelig, men det vanskeligste er og blir å få tak i faglært arbeidskraft. Det største problemet er utdanningsstrukturen, mener Leegaard. – Strukturen i yrkesfaglig utdanning – ikke i første trinn av videregående opplæring (VG1), men i VG2 – finnes ofte kun på papiret. Tilbudene er ikke der ute, fordi fylkeskommunen ikke vil opprette et program med mindre det er ti – femten søkere. Veldig mange av fagene er små, og mangler det søkere blir det heller ikke tilbud til de som ellers ønsker å studere faget. Manglende tilbud er et av de største hindre innen rekruttering til yrkesfag. Tilbudene eksisterer i tilbudsstrukturen, men ikke i virkeligheten – ute i fylkene. – Generelt sett er det slik at de som har gått lengst på skole, er de som også er mest tilbøyelig til å ta mer etterutdanning. Dette vet vi fra forskning. Det er ikke annerledes i byggenæringen. >>
– Mye av kompetansen innen digitalisering ligger hos de store og mellomstore bedriftene, og her gjøres det mye bra allerede.
Kari Sandberg
