2.3.1. Sangsikade (Cicadetta montana)
Foto: Karsten Sund
Rødlistekategori:
Sårbar (VU).
Status I Norge er sangsikaden kjent fra 31 lokaliteter i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo (Appendiks A1). Arten er sjelden i hele Norden og har gått sterkt tilbake i Sverige (Gärdenfors et al. 2002). Arten ble gjenfunnet i Oslo kommune i 2008 (Olsen 2008). Dette var første belagte funn i Oslo etter 1800-tallet. De siste årene er det gjort mange nye norske funn av arten som resultat av målrettet kartlegging (Olsen 2014). Arten er likevel høyst sannsynligvis i tilbakegang i Norge. Utseende 23-28 mm. Kroppen er svart med røde tverrbånd på bakkroppen, og med gulaktig behåring. Vingene er lengre enn kroppen og er gjennomsiktige med et distinkt ribbenett. På grunn av sin størrelse er sangsikaden lett å kjenne igjen. Økologi Sangsikaden lever i varme, soleksponerte, halvåpne områder. De voksne holder til i busker og trær. Hannene produserer en høyfrekvent, hvislende sang som kan høres på minst 50 meters avstand. Nymfestadiet tilbringes under bakken og varer sannsynligvis 5-8 år. Nymfene lever av vedaktige røtter fra bl.a. bregner (Gärdenfors et al. 2002).
18
