3.3.2. Lindøya Besøksdato: Tidligere inkludert: Dokumenterte overvåkingsarter:
6. juni 2014 Ja Liten lakrismjeltsekkmøll (2008) Alantstengelvikler (2008, 2014) Alantfjærmøll (2005, 2006, 2007, 2014)
Figur 21. Lindøya er for en stor del tettbebygd, men har også en del kalkfuruskog, åpne engområder og rike kantsoner. Utsikt fra leirskiferklippen ved Romerbrygga. I bakgrunn sees den enda tettere bebygde Nakholmen. Foto: Hallvard Elven
Beskrivelse: Lindøya er blant de beste undersøkte lokalitetene i overvåkingsprogrammet. I 2005 og 2006 ble det satt ut feller mange steder på øya. I tillegg ble det søkt etter overvåkingsartene i alle årene 2005-2008. I nord finnes et stort område med kalkfuruskog som ble vernet som naturreservat i 1993. Reservatet ble i 2008 utvidet til å omfatte tilgrensende områder med strandenger og strandklipper (Lovdata 2014, Naturbase 2014). Resten av øya er for det meste utbygd, men det finnes også en del rike kalkklipper, tørrenger og sumpenger i tillegg til frodige kantsoner langs veiene. Midt på øya er det en idrettsplass som grenser mot en stor mjødurtdominert fukteng. Relevante vertsplanteforekomster: Lengst vest på Lindøya finnes den største forekomsten av krattalant registrert i overvåkingsprogrammet. Det finnes også en bra bestand på øyas nordvestside, samt mindre bestander flere andre steder på øya (Artsdatabanken 2014). Markmalurt forekommer flere steder på eksponerte kalkklipper og grunnlendte tørrenger, blant annet på en steil leirskiferklippe nær Romerbrygga (32 V 595612 6640340), i en veikant nordøst på øya (32 V 596139 6640625) og på en
49
