KLINIKK
Kreftomsorg i coronaens tid
OM VIRUSET OG SYKDOMMEN. HVORDAN SKAL KREFTOMSORG DRIVES UNDER EN PANDEMI? Forskjellige typer coronavirus har lenge vært kjent som vanlige årsaker til forkjølelse, etter rhinovirus. Coronavirus er middels store enkelttråd-RNA virus. De har en sfærisk lipidmembran med diverse reseptorer (spikes). Coronavirus har stor affinitet for luftveisepitel. DAG TORFOSS Infeksjonsmedisiner og smittevernlege Avdeling for Kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
I 2003 dukket sykdommen SARS opp (Severe Acute Respiratory Syndrome), i Kina, og i 2012 dukket MERS (Middle East Respiratory Syndrom) opp på den arabiske halvøy. Begge sykdommene skyldtes nye coronavirus spredd fra dyr til mennesker, henholdsvis fra flaggermus (og videre via andre arter) og fra kameler. Disse sykdommene skapte frykt for store epidemier, men de som ble smittet, ble fort alvorlig syke slik at de ble oppdaget og smitten ble begrenset. Det ble startet vaksineutvikling, men da sykdommene døde gradvis ut, ble vaksiner unødvendig og utviklingen av dem stoppet. SARS-CoV-2 viruset som gir Covid-19 pandemien, er en nær slektning av viruset som ga SARS utbruddet i 2003. Denne utgaven av viruset gir milde eller ingen symptomer hos de fleste som smittes, og viruset har derfor kunnet spre seg lenge før effektive smitteverntiltak kom i gang. Viruset binder seg til angiotensinkonverterende enzym (ACE)2- reseptoren på celleoverflaten før viruset internaliseres i cellen. Det ser imidlertid ikke ut til at bruk av ACE-
22
hemmere verken øker eller reduserer risiko for mer alvorlig sykdom. Derimot planlegges en studie i USA der man skal gi «soluble ACE2 receptor». HVORDAN SMITTER CORONAVIRUSET? Jo større mengde virus man eksponeres for, desto mer virus når helt ned i lungealveolene med påfølgende risiko for mer alvorlig sykdom. Viruset smitter først og fremst i form av dråpesmitte. Slike dråper tørker fort ut og faller ned. Avstand til den som er smitteførende er derfor et av de viktigste tiltakene for å begrense smitte. Risiko for smitte reduseres raskt når avstanden blir større enn en meter, og ved avstand over to meter er smitterisiko neglisjerbar. Kontaktsmitte der forurensede hender bringes opp i ansiktet og luftveiene er en annen viktig smittevei. Hyppig håndhygiene inkludert desinfeksjon av felles kontaktpunkter som dørhåndtak, tastaturer, telefoner mm er viktig. Alle vanlige desinfeksjonsmidler, inkludert sprit, inaktiverer viruset. Det diskuteres mye om viruset spres med luftsmitte, det vil si at patogene viruspartikler holder seg svevende i luften lenge og kan inhaleres og forårsake smitte. Dette er relevant ved aerosoldannende prosedyrer som intubasjon og bronkoskopi. I andre situasjoner vil sannsynligvis mengden virus i luften som oftest være så liten at det skal mye til for smitte, - kanskje unntatt der store folkemengder står tett sammen over tid og i lukkede rom som på overfylte busser og T-baner. Hjelper det så
ONKONYTT • NR 2 // 2020
