ONKOHISTORISK SPALTE
Immunterapien som har holdt stand i et halvt århundre: Bacillus Calmette-Guérin (BCG) Innen immunterapi for kreft, har Bacillus Calmette-Guérin (BCG) en rekordlang historie. Ved BCG var det angivelig også for første gang i historien at det ble gjort preklinisk forskning før det ble startet anvendelse hos mennesker. De første eksperimentene med BCG i kreftbehandling ble gjort for over 50 år siden og BCG har fått en veldokumentert plass i det onkologiske behandlingsrepertoaret for tidlig blærekreft.
BCG SOM VAKSINE CG er en levende, svekket variant av Mycobacterium Bovis (bakterien som forårsaker tuberkulose hos spesielt storfe, men som også kan gjøre mennesker syke). I årene fra 1908 til 1919 jobbet legen Albert Calmette og hans assistent Camille Guérin ved Pasteur instituttet i Lille, Frankrike, med dyrkning av forskjellige tuberkulose- stammer i håp om å kunne lage en vaksine mot tuberkulose. De oppdaget av Bovis bakteriene, som grodde på et medium som blant annet inneholdt glyserin og potetmel, oppførte seg mindre virulent. Etter 13 år og hele 239 subkulturer, endte de opp med stammen som siden har vært kjent som BCG. Den hadde mistet sin virulens helt: i prekliniske studier forble samtlige dyr som Calmette smittet med BCG helt symptomfrie. I 1921 ble BCG for første gang brukt hos mennesker med vaksinering som mål. Og -med suksess. Vaksinen ga også en effektiv beskyttelse mot Mycobacterium tuberculosis. I begynnelsen var det imidlertid fremdeles skepsis blant leger og det ble ikke bedre etter en dramatisk hendelse i Lübeck, Tyskland, i 1930. Hele 240 spebarn ble vaksinert med en BCG stamme og nesten alle fikk tuberkulose og 72 barn døde. Det viste seg at denne BCG-stammen var kontaminert med en virulent stamme
B RENÉ VAN HELVOIRT Onkolog Senter for kreftbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand
68
som laboratoriet ved en feiltagelse hadde plassert i samme inkubator. Det var ikke før etter 2. verdenskrig at et vaksinasjonsprogram ble lansert i den vestlige verden. BCG I KREFTBEHANDLING Tanken bak å anvende BCG i kreftbehandling var for å se om BCG kunne gi en generell aktivering av immunsystemetsom igjen forhåpentligvis kunne motvirke progresjon av kreft. En av observasjonene som støttet opp under denne tankegangen var en rapport fra biologen Raymond Pearl fra Johns Hopkins, Baltimore, som ble publisert i American Journal of Hygiene i 1929. Han fant en betydelig lavere forekomst av kreft blant pasienter med tuberkulose, sammenlignet med jevnaldre uten tuberkulose. Og omvendt, en lavere forekomst av aktiv tuberkulose blant kreftpasienter, sammenlignet med pasienter med andre sykdommer (6,6% versus 16,3%). Han konkluderte med at det så ut som om der var en form for antagonisme mellom disse to sykdommene. På 1950-tallet startet Lloyd Old, Donald Clarke og Baruj Benacerraf ved Memorial Sloan Kettering, New York, eksperimenter i mus. De smittet mus med BCG og transplanterte deretter carcinomer i disse. Mus som var smittet var adskillig
ONKONYTT • NR 2 // 2020
