KORN HELE NORGE BAKER: Da barnehager og skoler stengte og mange satt på hjemmekontor, tok etterspørselen etter mel og gjær helt av. – Lukten av nybakt brød i huset kan være vanedannende, så vi håper interessen for hjemmebaking holder seg, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn.
Mer norsk mel med hjemmebakst Hjemmebakerne har snudd opp ned på prognosene fra Norske Felleskjøp og skapt rom for mer norsk mathvete. Tekst: Karstein Brøndbo
S
esongens siste prognose fra Norske Felleskjøp viser at det blir behov for mer kornimport enn tidligere prognosert. Tilgangen av norsk korn er lavere enn tidligere antatt; 7 000 tonn lavere enn i novemberprognosen og 28 000 tonn mindre enn prognosen i mars. Totalprognose i mai er 1 262 000 tonn korn, erter og oljefrø. Hvor mye korn som ligger igjen på bondens lager, og hvor stor totalavlingen for 2019 ble, vet man ikke før alt er levert.
I tillegg har etterspørselen endret seg. For fôrkorn er utviklingen vurdert ut fra prognosene til TINE og Nortura, som blant annet påvirkes av mindre grensehandel og behov for å produsere tre prosent mer melk til Jarlsbergost. Underdekningen av k arbohydratråvarer gikk etter dette opp fra 291 000 tonn til 344 000 tonn. For matkorn har markedsregulatoren regnet med at forbruket av mathvete og grynhavre øker med fem prosent i perioden april–august. Kornsesongen 2019 ga relativt mye høsthvete og lite vårhvete. 34 000 tonn høsthvete ble derfor nedskrevet til fôrkorn allerede før jul. Per første april meldte kornhandlerne om et overskudd på matkorn på totalt 23 400
tonn mathvete. Av det var 8 000 tonn høsthvete, som man regnet med å skrive ned til fôr. Høsthveten forsvant, og vårhvete er ikke vårhvete Men da prognosen skulle lages i mai, var høsthveten praktisk talt spist opp. Endret forbruksmønster etter korona utbruddet gjør at det i stedet må overlagres 15 000 tonn mathvete i klasse 1, som sannsynligvis vil bidra til økt norskandel i brødet neste vinter. I tillegg må det importeres 21 000 tonn matkorn, hovedsakelig mathvete av klasse 1. H vorfor er det slik? - Vi klarer ikke bruke mer vårhvete av klasse 1 enn vi gjør, da det norske kornet er uvanlig stramt med veldig lav vannabsorpsjon. Vi trenger korn som har en annen glutenkvalitet, og finner det på importmarkedet, forklarer Kristina Koppel, som er strategisk innkjøper til industrien i Lantmännen Lantbruk. Dette ble forklart av møllene på Bransjeforum, som gjennomføres før hver prognose. Lavere krav til butikkmelet Industribakerne har høye krav til bakekvalitet; høyere andel protein, gluten og falltall, når deigen skal eltes og formes maskinelt. Derfor inneholder industrimelet mer importert sterk
hvete og en større andel norsk vårkorn som mirakel i klasse 1, sortene Bjarne, Seniorita, Rabagast og Querna i klasse 2 og Zebra og Krabat i klasse 3. Hjemmebakerne stiller ikke de samme kravene. Vi kan kna mindre, heve lengre og tåle at brødet ikke blir like høyt. Og da går det helt fint med mer høsthvete av klasse 4 og 5. Høsthveten er rimeligere enn vårhveten, så dermed havnet de 8 000 tonnene med høsthvete i butikkmelet. Dessuten kan hjemmebakeren kjøpe dyrere Tipo-0 eller Tipo-00, som er betegnelsen på hvete med mindre skall og henholdsvis mer og mest gluten, om man ønsker å lage en seig pizzabunn i italiensk stil. Mesterbakeren snur mot emballert småbakst - Vi opplever at brødsalget har gått noe tilbake i perioden etter endringene i samfunnet fra midten av mars, delvis på grunn av mer hjemmebaking og også nesten helt stopp i matpakkesmøringa, melder Tor Søreide Sivertsen, adm. dir. i Mesterbakeren AS. Etter at skjæremaskiner ble fjernet fra butikkene, har Mesterbakeren økt sin andel dagsferske skårne brød. – Interessen for knekkebrød økte i begynnelsen, og nå merker vi økt interesse for emballert småbakst. Det er en av de tingene vi vil utvikle videre, sier Sivertsen.
SAMVIRKE
#04 2020
9
