FÔRING
Godt grovfôr åpner for kraftfôr med høy norskandel VESTRE TOTEN: Etter to krevende grassesonger har melkeprodusentene i Aas samdrift endelige store mengder grovfôr av topp kvalitet. – Vi har redusert kraftfôrmengden og gått over til en kraftfôrblanding med høyere norskandel, en fordel for både lommeboka og miljøet, sier bøndene. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
T
o ganger i året setter melke produsentene i Aas samdrift opp fôrplan sammen med fagrådgiver Ingrid S trømstad og fagkonsulent Chatrine Johansen fra Felleskjøpet. I tillegg deltar Jo Einar Blæsterdalen, rådgiver i Tine. Han er fast rådgiver for s amdrifta, og kommer innom hver måned for oppfølging og planlegging. Til møtet har de med seg fôranalyser av alle slåttene sine, slik at fôringsrådgiverne kan finne ut hvilken kraftfôrblanding som passer best sammen med årets grovfôr. Målet er at kyrne skal produsere mest mulig melk på en rimeligst mulig fôrrasjon med høyest mulig norskandel. - Etter to veldig krevende grassesonger klaffa ting endelig i 2020. Vi sliter fremdeles med etterdønningene etter tørkesommeren i 2018 og for seine slåtter på grunn av regnvær i 2019. Da måtte vi både slakte ut mye dyr og fôre med mye større mengder kraftfôr enn vi både pleier og ønsker. Denne innefôringssesongen er vi omtrent der vi ønsker å være, sier Hanne Kjersti
30
SAMVIRKE
#02 2021
Glæserud. Sammen med Sjur Tokvam og Edvard Løken eier og driver hun Aas samdrift, som produserer 900 tonn melk i året. Stabil fôring med mikser En 18-kubikks fullfôrmikser er sentral i fôringa i Aas samdrift. Samdrifta har ingen alternative fôrmidler, men mener det er en stor verdi at kyrne får mest mulig lik fôring gjennom hele året. Før de investerte i fullfôrblanderen, sleit de med at kyrne dro grovfôret inn i skrapearealet, så de var ute etter en utfôringløsning hvor graset ble godt kutta. Nå får kyrne en grunnrasjon på fôrbrettet, i tillegg til kraftfôr både i automater og i melkeroboten. De har styrt kutrafikk. - Vi ønsker aktivitet i flokken og tror det ville være vanskelig å få dem til å gå ofte nok i roboten om de fikk alt kraftfôret på fôrbrettet. I og med at vi har så godt grovfôr i år, ser vi at melkehyppigheten har gått noe ned. Vi skulle gjerne vært oppe i 2,7 ganger per døgn i snitt, men ligger foreløpig på 2,4 melkinger i døgnet i gjennomsnitt, sier kårkall Per Løken.
Rundballer og knust bygg Grunnrasjonen til de 100 melkekyrne består av seks rundballer av ulike kvaliteter og hundre kilo knust bygg. For å forsikre seg om at dyra får i seg alle viktige vitaminer og mineraler, blander de inn fem kilo tilskuddsfôr av typen Pluss Fullfôr Total, samt litt salt. Vann blandes inn ved behov og når det ikke er fare for at utstyret fryser. - At vi har rundballer som vi har tatt fôranalyser av, gjør det enkelt å fôre likt gjennom hele året. Vi bruker to baller førsteslått, to baller andreslått, en ball med tredjeslått og en ball med grønn fôr av havre og bygg hele året, forteller bøndene. I år gikk innhøstingen som en drøm. Førsteslåtten hadde energikonsentra sjon på 0,94 og tredjeslåtten hadde en energikonsentrasjon på 0,95. Protein innholdet lå rundt 17 prosent i begge slåttene. Andreslåtten hadde lavere fôrenhetskonsentrasjon, så denne slåtten brukes først og fremst til ungdyra. - Med så energirikt grovfôr med så høyt proteinnivå går det fint å bruke en
