Samvirke 3 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#03 Mai 2021

Protein­ produsentene Norsk landbruk vil ha mer kortreist protein i kraftfôret. Paul Christen Eikeberg bidrar gjerne til å nå dette målet og har god erfaring med åkerbønnedyrking. side 24

KALVINGSSESONG OVER ALL FORVENTNING

FLINK FJELLBONDE PÅ AVDRÅTTSTOPPEN

ENDELIG FANT JØRAN DRØMMETRAKTOREN

72 levendefødte kalver på 71 kalvinger ble årets resultat hos ­Anders og Cecilie i Siljan i år.

Med en ytelse på 13 696 kilo melk er Svein Nedremyr fra Hallingdal ­norgesmester i melkeytelse.

Allsidig, kompakt, sterk og perfekt til frontlasterarbeid, sier Jøran Narum om sin nye 6120 M.

side 6

side 12

side 48

Planlegg tidlig!

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Premium 90

Svært godt beite

Favør 90

Formel har: •

Protein- og fiberinnhold tilpasset beitekvalitet og ytelse

•

God mineral- og vitamindekning

Elite 90

Elite 80

ProFet (+fett-%)

(kg)

ProFet (+fett-%)

25

Elite 70

35

Favør 80

40

30

Middels til godt beite

Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

Premium 70

45

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#03 Mai 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Medlemmenes innspill blir bærekraft i praksis

V

åren er her og alle vet vi at det betyr travlere dager for oss bønder. Endelig er vekstsesongen i gang! For tillitsvalgte og ledelsen i Felleskjøpet har det vært litt ekstra ­travelt siden februar. Som vanlig på denne tiden av året, har vi gjennom­ ført møter med medlemmene i alle våre kretser, og vi har hatt vårt årsmøte. Det fungerer godt med digitale løsninger, men jeg må innrømme at jeg ser veldig frem til å treffe engasjerte eiere ansikt til ansikt igjen.

Møtene, og alle våre arenaer for ­kontakt med Felleskjøpets medlemmer, er svært viktig for selskapet. Det har alltid vært kort vei mellom tunet til bonden og styret i selskapet vårt. Det skal vi ta vare på, og ønsket fra styret og ­ledelsen om å informere og i­ nvolvere står sterkt.

Vi har bevisst valgt denne linjen i flere viktige saker den senere tiden. Høyere oppmerksomhet på bonden i butikk og avgjørende i­ nvesteringer i anleggs­ strukturen vår, er to gode e­ ksempler på områder hvor vi har involvert og lyttet til medlemmene. Vi fikk klare tilbakemeldinger på dette ­under fjorårets årsmøte og har fulgt opp gjennom ­referansegrupper og løpende medlemsarbeid.

Et annet område hvor vi har s­ amarbeidet godt med bonden og medlemmene, er plastinnsamling. Plast på avveie i naturen har de siste årene blitt et stort globalt klimaproblem. Verst går det utover verdenshavene, men lokalt i

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

15.04.2021

­ aturen og elver skader plast dyre­ n liv og de biologiske prosessene. Dette ­engasjerer næringen vår, og jeg blir ganske så stolt når Felleskjøpet kan bidra til å bedre drifta på gården, samtidig som vi sikrer bedre resirkulering av ­landbruksplast.

Etter dialog med egne medlemmer og et kort pilotprosjekt i Østerdalen har Felleskjøpet nå lansert gratis henting av plast hos bonden. Kravet er at bonden rister ren og pakker plasten godt. ­Komprimert plast tar mindre plass, og bønder som har lang vei til nærmeste mottak slipper å betale opp mot 10 000,kroner i året for frakt av løs plast.

Komprimert plast blåser heller ikke bort, så den blir ikke et miljøproblem. Videre blir den ikke så lett forurenset av jord og gamle fôrrester. Det gjør den mer verdifull som råstoff ved produksjon av ny plast, noe som er avgjørende for å øke graden av resirkulering. Vår ordning kommer i tillegg til den etablerte inn­ samlingsordningen som styres av Grønt Punkt. Vi har satt oss som mål å samle inn 2000 tonn plast i 2021. Det tilsvarer 200 vogntog med komprimert plast som returlast.

mer enn 50 prosent resirkulert land­ bruksplast. Til årets grasslått kan norske bønder for første gang kjøpe rundballe­ plast av 30 prosent resirkulert ­materiale hos Felleskjøpet. Den resirkulerte plasten er utviklet på samme måte som vanlig rundballeplast, og den er testet grundig for å sikre at den tilfredsstiller de kravene som stilles til en premium strekkfilm. Dette er gode eksempler på sirkulærøkonomi i praksis.

Felleskjøpet og norsk landbruk skal være best på retur og gjenbruk av plast, og vi skal legge til rette for dette ved å bruke styrken som ligger i vår eksisterende virksomhet. Det er slik vi best skaper bærekraftige løsninger sammen bonden.

Lykke til med vekstsesongen!

Anne Jødahl Skuterud

Det er ikke bare på henting av plast vi har resultater å vise til. Sammen med vår leverandør har vi blant annet utviklet tynnere strekkfilm som bidrar til mindre bruk av råvarer og mindre klimautslipp i produksjonen. Vi var blant de første i verden som kunne tilby bioplast til rundballer, og i fjor kom nye handle­ poser i våre butikker som er laget av

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

21.06.2021

SAMVIRKE

#03 2021

3

INNHOLD

6

9

Rimelig ombygging i Rauma

En drøm av en kalvingssesong

16

INNHOLD

Takker for seg etter 11 år som tillitsvalgt

Tillitsvalgt på tråden.....................................................................................................5 En drøm av en kalvingssesong........................................................................... 6 Rimelig ombygging i Rauma.................................................................................. 9 Fjellbonden på avdråttstoppen........................................................................ 12 Tanker ved reisens slutt.......................................................................................... 16 Kvalitet i alle ledd........................................................................................................ 20 Proteinprodusentene............................................................................................... 24 Mye å lære av hverandre....................................................................................... 32 Bruk avdriftsreduserende dyser...................................................................... 34 Årets plantevernnyheter....................................................................................... 38 Ser fram til Sampo-sesong.................................................................................. 42 Plantebasert kost gir dårligere selvforsyning....................................... 44 Slik lykkes du med fangvekster........................................................................47 Jøran fant drømmetraktoren............................................................................. 48 Nå kan du leie traktor............................................................................................... 51 Det ble en ny Duun-maskin................................................................................. 53 Nytt fra kretsmøtene................................................................................................ 56 Årsmøtet 2021............................................................................................................... 60 Felleskjøpet landet rundt...................................................................................... 64 FKs innspill til jordbruksforhandlingene.................................................... 68

4

SAMVIRKE

#03 2021

12

48

Fjellbonde på avdråttstoppen

Jøran fant drømmetraktoren

Felleskjøpet ble årets importør Nylig kåret Kverneland ­Felleskjøpet til «Importer of the year 2020». ­Kverneland har salgsselskaper i 17 land og eksporterer til ytterligere 60 land.

Felleskjøpet hadde et knallgodt salg av Kvernelandprodukter i fjor med ­totalt 827 enheter mot 707 året før. Det ble blant annet solgt 200 ploger, 180 slåmaskiner og 115 river og vendere.

POPULÆRT MERKE: Kverneland har en solid posisjon i det norske markedet.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

– Viktig å delta i medlemsdemokratiet TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Kristin Thonerud (31) Bosted: Trøgstad, Viken Drift: Økologisk ­melkeproduksjon på drøye 500 tonn. ­Planteproduksjon på 1200 dekar.

Dyrker både gras, korn, erter, åkerbønner og raps.

Hva slags forhold har du til Felleskjøpet?

Vi kjøper alt av kraftfôr, såvarer og ensilering fra Felleskjøpet. Vi har både John Deere-traktor og en del redskap fra Felleskjøpet, så det lokale verkstedet er viktig for oss på service og oppfølging. Vi er innom Felleskjøpet-butikken på Spydeberg ukentlig og leverer også kornet vårt til Felleskjøpet.

Hva kan Felleskjøpet gjøre for å bli en enda bedre partner for bonden?

Det er stor forskjell på ­bondens plass i de ulike butikkene.

Selv om det er viktig å trekke ­forbrukerkundene til butikkene, fordi det bidrar til både økt ­omsetning og godt omdømme, må det ikke gå på bekostning av at bonden får tak i de varene og den fag­kompetansen hun trenger. Det er også et forbedringspotensial på mottakssida på korn, så jeg er veldig glad det gjøres investeringer på den fronten nå.

– Skal Felleskjøpet være bondens egen bedrift, må vi engasjere oss, sier melkeprodusent ­Kristin Thonerud (31). Som nyvalgt tillitsvalgt gleder hun seg til å bidra til å gjøre Felleskjøpet Agri enda bedre.

Tekst: Camilla Mellemstrand

P

å tross av sin unge alder er Kristin Thonerud allerede en erfaren melkeprodusent. ­Nesten ti år har hun og mannen, Kristoffer Th ­ onerud, drevet hans familiegård i Trøgstad i Østfold.

Savner fysiske møter Kristin ble valgt på årets digitale kretsmøte. Selv om hun mener digitale møter har klare fordeler, ser hun fram til å møte andre tillitsvalgte ansikt til ansikt.

- Personlig har jeg fått med meg mange flere møter i år enn jeg gjør vanligvis, nettopp fordi de har vært digitale. Med lange arbeidsdager og tre små barn er det ikke så lett å komme seg ut av døra ­klokka sju, så terskelen er lavere hvis man kan følge med hjemmefra. På den annen side mister man den kjappe praten med en kaffekopp i hånda før og etter møtet. Nå som dette har vært i over ett år, er jeg i likhet med de fleste mer enn klar for å treffe mennesker fysisk igjen, sier Kristin.

Glad for økt mottakskapasitet Kristin synes Felleskjøpet er en viktig og god samarbeidspartner i bonde­ hverdagen og brenner for at ­kolleger over hele l­ andet skal få samme ­oppfølging som hun selv får.

- Vi føler at vi har blitt sett og fulgt opp siden vi tok over, både av kraftfôr­ konsulenten, de som selger tonnvarer og i butikken i Spydeberg. Vi ringes opp når det er kampanjer på viktige ­produkter og får alltid god hjelp, men

jeg vet ­kolleger andre steder ikke har det slik. At bønder alle steder i Norge får de varene de trenger på Felleskjøpet og blir møtt av medarbeidere med kunnskap, er viktig for meg som tillitsvalgt, sier Kristin. En annen ting hun er opptatt av, er mottaks­kapasiteten på korn.

- Jeg forstår at det er krevende for ­Felleskjøpet når mye korn skal leveres samtidig, men hvis kornet er treska og du ikke har lagringsmuligheter, så er du avhengig av at kornmottaket har nok kapasitet. Vi leier en del tørke- og lagringskapasitet på en nabogård og ­ønsker på sikt å bygge korntørke på gården, men høy nok kapasitet i sesong er essensielt hvis Felleskjøpet skal ­beholde sin posisjon i ­kornmarkedet.

Det vil bety mye for mange korn­ produsenter at kapasiteten økes, sier kornbonden.

Klippekort i media Helt siden Kristin ble bonde har hun sett på det som viktig å framsnakke ­landbruket og bondeyrket når ­anledningen byr seg. Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun eller ­mannen har vært i media. Å stille opp når ­journalister ringer, har vært et bevisst valg. Det handler ikke om at paret er så glad i oppmerksomhet, men at de ser på det som en mulighet til å framsnakke norsk landbruk og yrket sitt.

- Som næring tjener vi på at folk flest forstår mest mulig av bondens hverdag og utfordringer. Får man mulighet til å bidra til dette, bør man si ja, avslutter Kristin.

SAMVIRKE

#03 2021

5

AMMEKU

En drøm av en kalvingssesong SILJAN: 72 levende kalver på 71 kalvinger ble årets resultat hos ­Anders Stensrød og Cecilie Aalmo. – Riktig fôring og mye tid i fjøset er oppskriften vår, konkluderer de to.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

TRIVES I FJØSET: Anders og Cecilie bruker mye tid i fjøset. I de tre månedene kalvingssesongen varer, starter morgenøkta halv seks, mens siste fjøsrunde er halv ett om natta.

6

SAMVIRKE

#03 2021

BARNEHAGE: I kalvegjømmet er det mye halm og fri tilgang til kraftfôr, tørr rundball og vann. De første månedene får kalvene kalvekraftfôr, men etter noen måneder får de Formel Biff.

M

arssola sender etter­ lengtede stråler inn i det tre år gamle fjøset på Hogstad gård i Siljan i Telemark. Ammekyrne myser mot lyset og våren og hvem vet om de tenker på sommeren på ­skauen som ligger foran dem. Også Anders og Cecilie setter pris på at våren er på vei, selv om årets kalvingssesong var så uproblematisk og grei at de gjerne tar reprise neste år.

- 72 levende kalver på 71 kalvinger og like mange av hvert kjønn er egentlig mer enn man kan drømme om, sier Anders. Han er svært glad for at han og Cecilie har funnet et driftsopplegg som fungerer i det nye fjøset.

- Fôringa ser ut til å fungere veldig bra nå. Dessuten trives vi begge to i fjøset og er attpåtil velsignet med en driftig kårkall med mye arbeidslyst, så dyra våre får tett oppfølging, oppsummerer Anders.

Konsentrert kalving I tillegg til ammekufjøset har Anders og Cecilie framfôring av okser i gamle­ fjøset, samt en planteproduksjon på 600 mål, i tillegg til eng. Målet er å dyrke mest mulig korn og grasfrø på gårdens areal, i tillegg til det nødvendige grovfôret til både okser og ammekyr.

Det er ­konsentrert kalving fra midten av oktober til midten av januar, mens alle mordyr og kalver er på utmarksbeite fra midten av mai til midten av september.

- Vi er veldig heldige som har mulighet til å sende dyra på utmarksbeite, slik at de kan høste sitt eget fôr i fire måneder.

Vi har lagt opp drifta med utgangspunkt i å utnytte denne beiteressursen best

mulig. Ammekyrne er gode på å utnytte halmen fra korn- og frøproduksjonen, så vi synes at vi med dette driftsopplegget får utnyttet gårdens ressursgrunnlag på en god måte, forteller paret.

Tar fôrprøver Når dyra kommer hjem fra beite, er det bare en måned til de første skal kalve.

- Et grovfôr som har lavt energiinnhold, men som er høyt på fiber fungerer godt på ammekua. Slikt fôr kan imidlertid inneholde for lite protein, så det må vi tilsette ved hjelp av kraftfôr. Det er også viktig å sørge for at ammekyrne får i seg alle mineralene de trenger, forklarer kraftfôrkonsulent Kari Tjentland. Hun følger opp fôringa og er sparringspartner for Anders og Cecilie. Hun tar fôrprøver av grovfôrmiksen og kommer deretter med forslag til hvilken type og hvor mye kraftfôr og mineraltilskudd som bør tilsettes i miksen.

Protein er viktig Fôrmiksen består av én rundball frøhøy, en ball med gjenleggshalm med mye grønt, én til to baller med ettervekst av frøhøy og to grasballer som ikke er gode nok til oksene. Fôranalysen viste at miksen hadde 43 prosent tørrstoff, fôrenhetskonsentrasjon på 0,81 og et proteininnhold på elleve prosent.

- Proteininnholdet bør ligge rundt 14 prosent, så da må vi tilsette mer ­protein i form av kraftfôr. Mange tilsetter Formel Biff eller Formel Favør, men da ­tilsetter de samtidig mye energi som dyra ikke trenger. I dette tilfellet kom vi ved hjelp av fôroptimaliseringsprogrammet vårt fram til at Formel Protein med 42 prosent råprotein, ville være den beste

løsningen. Dyra får 700 gram av dette per dag i miksen etter kalving, sier kraftfôrkonsulenten. Hun setter stor pris på at Anders og Cecilie tar fôrprøver av grovfôret.

- Å gi råd om fôring uten å kjenne grovfôrkvaliteten er litt som å stikke ­fingeren i været. Man må vite hva man har, for å kunne vite hva man bør til­ sette, sier fôringsrådgiveren.

Full mineraldekning Mangel på vitaminer og mineraler kan være en viktig årsak til kalvings­ problemer. Anders og Cecilie er derfor svært opptatt av at ammekyrne skal ha full mineraldekning. De tilsetter 80 gram Pluss Fullfôr Total per dyr i fôrmiksen hele innefôringssesongen.

- Det finnes mange produkter i sorti­ mentet vårt, men det er viktig å velge et produkt med Total-stempel. Disse produktene inneholder alle mineralene dyra trenger, sier fôringsrådgiveren.

Både hun og bøndene er nå fornøyde med holdet på kyrne. Da de flytta inn i nytt fjøs for tre år siden, fikk bøndene tilbakemeldinger om at dyra var for feite, så de er glade for å ha funnet et fôrings­ regime som gir riktigere hold nå.

- Vi er også veldig fornøyd med å ha mikser. Da vet vi at kvaliteten på fôringa blir jevn gjennom hele inne­ fôringssesongen. Vi vet også at både lavtrangerte og høytrangerte kyr får tilgang til samme fôr, for ikke å snakke om at det blir lettere å spre møkka når kyrne ikke drar med seg lange strå inn på skrapearealet, oppsummerer Anders.

Godt team Selv om fôringa fungerer får man

SAMVIRKE

#03 2021

7

AMMEKU

SUKSESS MED FULLFÔR: Med fullfôr er det lett å holde fôringa jevn gjennom hele innefôrings­ sesongen. Fôrmiksen består av energifattig og fiberrikt grovfôr tilsatt proteinrikt kraftfôr og mineraler.

SPARRINGSPARTNER: Kraftfôrrådgiver Kari Tjentland tar grovfôrprøver og anbefaler kraftfôrslag og kraftfôrmengde basert på disse resultatene.

«Det er gøy å drive med ammeku når kalvene er kvikke og ting flyter.»

Anders Stensrød ikke 72 avvente kalver på 71 kalvinger uten å bruke mye tid i fjøset. Kårkall og morgen­fugl, Odd Stensrød, tar ­morgenøkta fra halv seks i kalvings­ sesongen. På formiddagen blir han avløst av Anders og Cecilie. De tar siste kveldsrunde halv ett om natta og hvis det er kalving på gang, går de ikke inn før kalven har drukket den livsviktige råmelka.

- Etter tre måneder med kalving er dere kanskje litt slitne?

- Nei, jeg synes den perioden går som et blunk, jeg, sier Cecilie og knipser.

- Vi er ett bra team vi tre.

Skal måle råmelkskvalitet Kamera er et viktig hjelpemiddel i ­kalvingssesongen.

- Siden vi bruker okse, har vi ikke nøyaktig termindato, så vi må bare følge med på dyra. Når de ser ut til å være kalvingsklare putter vi dem i en kalvings­binge med mye halm. Det er ikke alltid vi treffer. Vi hadde ei ku i vinter som ble ført inn i kalvings­ bingen fem ganger før kalven endelig kom. A ­ ndre har vi kanskje sett på før

8

SAMVIRKE

#03 2021

lunsj, også ligger det plutselig en kalv i skrapearealet når vi kommer tilbake en halvtime etter, sier paret.

Anders og Cecilie er svært opptatt av å gi kalvene en god start. De legger mye ­arbeid i å få kalven til å suge fra juret i løpet av de første to timene. Klarer den ikke det, må de enten melka kua og gi råmelk på flaske eller i verste fall sonde­ fôre kalven. Cecilie har vært på amme­ kukurs for damer og noe av det hun tok med seg tilbake var viktigheten av å måle råmelkskvaliteten. Nå er refraktometer innkjøpt og bøndene ser fram til å få vite hvordan råmelkskvaliteten i besetningen egentlig er.

Kalvepasta til alle Anders og Cecilie tar ingen sjanser og gir hver eneste kalv en halv tube med Pluss Kalvepasta rett etter fødsel. Det er et produkt som inneholder antistoffer fra egg og som er ment for svake kalver eller ved dårlig råmelkskvalitet.

- Siden vi ikke har målt råmelkskvalitet og jeg mener det er for seint å vente til du ser om kalven er svak, før du setter i gang tiltak, gir vi heller en halv tube til

alle som en. Det er kalven vi lever av, så den er vi villig til å investere både tid og penger i, sier Anders.

Vil bli bedre på avl Ekteparet har krysningsbesetning med hovedvekt på charolais. Alle kviger pares med angus, for at den første kalven ikke skal bli for stor. Eldre dyr pares med charolais eller simmental. De første åra valgte Anders og Cecilie okser som ga lette kalvinger, men nå som de knappest har kalvingsvansker, har de fokusert mer på moregenskaper og melke­ mengde. På sikt ønsker de å bli bedre på i­ nseminering, men foreløpig har de innsett at man ikke kan bli god på alt samtidig.

- Det er gøy å drive med ammeku når kalvene er kvikke og ting flyter. At fôringa og fjøset fungerer og at vi trives med arbeidet, er det viktigste. Samtidig er det utvikling og forbedring som gjør dette arbeidet så morsomt, så det skal vi ikke slutte med. Det står på planen å bli bedre på inseminering, smiler Anders i marssola.

MELKEPRODUKSJON

NØYSOM OPPGRADERING: Anne Dahle har satt inn melkerobot i løsdriftsfjøset fra 1996. Hun setter pris på at ombyggingen ble rimelig, slik at gjeldsbyrden ikke ble så stor.

Rimelig ombygging i Rauma

D

a Anne Dahle Klever reiste til jordbruksskolen på Tomb i Østfold videreførte hun en stolt familietradisjon.

Først gikk bestefaren hennes der. Så gikk foreldrene hennes der. Selv visste ikke den kokkeutdanna odels­ jenta helt hva hun skulle forvente da hun ­reiste sørover. Noen år senere hadde hun imidlertid både agronomutdannelse og fagskole i storfeproduksjon og drifts­ ledelse på cv-en. På toppen av det hele hadde hun gjentatt foreldrenes bragd og funnet seg kjæreste på skolen. Han delte hennes lidenskap for ­melkeproduksjon

og matproduksjon. Det var bare én ut­ fordring: Marius var selv odelsgutt til et melkebruk.

- Det var mange hensyn å ta, men siden Marius har en yngre bror som også var interessert i å overta, ble det til at broren overtok Marius sin familiegård på Skedsmokorset ved Lillestrøm, mens vi tok over her, forteller Anne.

De brukte en god del år på avgjørelsen.

Siden Marius var utdanna tømrer fra før og Anne var utdanna kokk, hadde de seks år med andre jobber på Øst­ landet, før de bestemte seg for å bygge

RAUMA: Anne Dahle Klever (32) kasta ut ­tandemstallen og satte inn robot i løsdrifts­ fjøset fra 1996.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

og bo som melkeprodusenter blant ­Romsdalsalpene.

- Vi har tatt generasjonsskiftet litt ­gradvis. Pappa jobber nå 60 prosent i kommunen, mens mamma jobber på gården sammen med meg. ­Marius har eget tømrerfirma, men er mye med i gårdsdrifta også. Selv om jeg alltid har vært aktiv i drifta er det noe g ­ anske ­annet å sitte med ansvaret og alt papir­ arbeidet. Det er utrolig mye som må læres og jeg er takknemlig for den ­erfaringen foreldrene mine har og som vi nå nyter godt av, sier Anne.

SAMVIRKE

#03 2021

9

MELKEPRODUKSJON

EKSTRA LIGGEBÅSER: Med robot i nytt tilbygg (nede til venstre), ble det plass til åtte nye liggebåser der tandemstallen stod tidligere (gul lapp). Ombyggingen kostet to millioner kroner inkludert melkerobot.

«Denne investeringen er jeg veldig fornøyd med!»

Anne Dahle Klever

Gradvis utbedring Familien bestemte seg for å sette inn robot i 2015 og Anne og Marius overtok formelt i 2018. Anne innrømmer at hun og Marius noen ganger drømmer om helt nytt fjøs, men siden en slik investering koster svært mange penger, er hun alt i alt fornøyd med dagens løsning.

- Vi sier ikke at vi aldri skal bygge nytt fjøs, men vi ønsker å gjøre oss opp ­erfaring før vi eventuelt går i gang med en sånn prosess. Mor og far var tidlig ute og bygde om til løsdrift allerede i 1996. Fjøset er godt vedlikeholdt og i god stand, så vi fant ut at ved å sette inn robot i det eksisterende fjøset, fikk vi en mer ålreit og fleksibel hverdag uten at regningen ble altfor høy, forteller Anne.

Nytt påbygg Tidligere ble kyrne melket i en tandem­ stall i et eget rom. Da familien bestemte seg for å sette inn robot, var spørsmålet om roboten skulle stå på samme sted som tandemstallen eller om de skulle bygge nytt påbygg. Fordi kyrne frem­ deles måtte melkes i byggeperioden, kom familien i samråd med Felleskjøpets fjøsplanleggere, fram til at det beste var å lage et nytt påbygg til roboten. Det nye påbygget var ti ganger fire meter, og hadde i tillegg til roboten plass til tre

10

SAMVIRKE

#03 2021

liggebåser i en utskillingsbinge.

- Vi måtte lage en dobbeldør for å få inn roboten. Å ha en så bred dør i en utskillingsbinge er veldig praktisk når vi skal levere dyr og når vi skal få inn k ­ lauvskjæringsboksen, forteller Anne. Da melkeroboten var satt inn, ble den gamle melkegraven støpt igjen.

I rommet hvor tandemstallen hadde stått, ble det plass til åtte nye liggebåser.

Hele o ­ mbyggingen kom på to millioner kroner inkludert melkeroboten, en VMS Classic.

- Vi synes vi har fått en god løsning, samtidig som det er mye fleksibilitet og frihet i å ikke ha for mye lån, sier Anne.

Fjøset har spaltegulv, men de åtte ­liggebåsene i den gamle melkegraven, må skrapes manuelt. Da melkeroboten ble satt inn og kyrne begynte å få kraft­ fôr i roboten, tok Anne og familien ut den ene kraftfôrautomaten og satte inn skraperobot på den ledige plassen.

- Denne investeringen er jeg veldig fornøyd med. Står skraperoboten en halv dag kjenner du det i kroppen på kvelden.

Reparerer gammelt utstyr Også på mekaniseringsfronten har Anne og Marius valgt å ta vare på det de har, framfor å gjøre store investeringer.

Fjøset har tre tårnsiloer med silotalje

og travers i taket. Fôringa foregår med hjulgående fôrutlegger som er så gammel at Anne er litt usikker på hvilket merke den er.

- Bestefaren min kjøpte den brukt, så brukte mor og far den i 30 år. Vi ­sjekket ut om det var mulig å sette inn en skinnegående vogn i taket, men siden det er så lavt under taket her, ville det kreve ombygging. Vi fant ut at det ville koste oss en halv million kroner, så vi bestemte oss for å pusse opp vogna i stedet. Nå er alle fire veggene skifta ut og vogna går noen år til, smiler Anne. Hun fôrer minst fire ganger i døgnet. Siden det ikke er eteplasser nok til alle dyr, må det alltid være fôr på fôrbrettet.

Mer melk til kalven Anne er stadig ute etter grep som kan forbedre drifta. Hun er spesielt opptatt av å gi kalvene en best mulig start og er veldig raus med melkemengden i ­smokkebøtta.

- Den ene oksekalven jeg har nå, drikker femten liter i døgnet, mens den mindre kvigekalven drikker ti, forteller Anne. Hun har begynt å måle ­råmelkskvaliteten på alle dyr med et refraktometer. Av de tjue kyrne hun har testa så langt, har bare to av prøvene hatt tilfredsstillende kvalitet.

­Løsdriftskravet vil kreve ­investeringer på 20 milliarder

GOD ARBEIDSSTILLING: Anne er glad for at melkegraven er dyp nok til at hun får en komfortabel arbeidsstilling når hun eksempelvis skal melke nykalva kyr manuelt. Hun er også glad for at hun har egen vakuum-ventil på veggen til spannmelkinga, slik at hun ikke må bruke gardintrapp for å få tilgang til robotens egen vakuum-ventil.

- Når kvaliteten er såpass dårlig, er det desto viktigere å få kalvene til å drikke mye, sier Anne, som vurderer å starte med sondefôring. Hun har erfart at det kan lønne seg å ha litt is i magen, slik at kalven får kommet seg litt til hektene før den tilbys melk første gang.

- Hvis det er kalving på natta, er det selvsagt fristende å komme seg inn i huset så fort som mulig, men jeg har

erfart at kalvene gjerne drikker mer hvis jeg venter en times tid enn hvis jeg kommer med melka med en gang, sier Anne. Siden rørene som fører melka fra roboten til kalveavdelingen er 30 meter lange, melker Anne de tre første målene på spann, slik at ingen av de livgivende dråpene med råmelk skal gå tapt i rør­ gatene.

Hvis norske melkebønder skal kunne produsere den melka Norge trenger i 2034 og i henhold til løsdriftskravet, vil dette kreve en investering på mellom 18 og 22,8 milliarder kroner, konkluderer Nibio i en fersk rapport.

Kostnaden per kuplass vil variere mellom 200 000 kroner og 368 000 kroner, avhengig av blant annet ­størrelsen på besetningen.

55 prosent av landets melke­ produsenter har i dag båsfjøs og 35 prosent av landets kyr står frem­deles på bås. Agder og Vestland ligger dårligst an med en båsfjøsandel på 70 prosent, mens Vestfold og ­Telemark topper statistikken med bare 44 prosent båsfjøsandel. Et ­gjennomsnittlig løsdriftsfjøs har 40,4 kyr, mens et gjennomsnittlig båsfjøs har 17,6 kyr.

Feite sinkyr Neste post på forbedringsprogrammet er å legge til rette for at sinkyrne kan fôres separat, i og med at de fort blir for feite når de får samme fôring som melkekyrne.

- Vi må ta en ting av gangen. Vi ­sliter fremdeles med konsekvensene av tørkesommeren 2018. Det var så lite fôr å oppdrive at vi ikke hadde annet valg enn å slakte ut deler av besetningen. På grunn av dette har vi uforholdsmessig stor andel første- og andregangskalvere.

Det tar tid å bygge opp besetningen.

Savner møteplassene Anne trives som melkebonde og setter pris på at det har vært generasjonsskifte på flere av gårdene i nærheten. Flere jevnaldrende kolleger gjør det lettere å få til sosiale møteplasser og utveksling av faglige råd.

- Før korona hadde vi Ung bonde-­ samlinger i regi av Bondelaget en gang i måneden. Jeg savner de ­sosiale møteplassene, avslutter melke­ produsenten.

TILBYGG: Et påbygg på ti ganger fire meter ble løsningen for å få plass til roboten.

SAMVIRKE

#03 2021

11

MELKEPRODUKSJON

Fjellbonden på avdråttstoppen HOL I HALLINGDAL: Med en ytelse på 13 696 kilo energikorrigert melk per ku, er fjellbonde Svein Nedremyr norgesmester i melkeytelse.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

12

SAMVIRKE

#03 2021

DYKTIG: Hardt, langsikti arbeid og utrettelig fokus på detaljer er oppskriften på å lykkes i fjøset, mener Svein Nedremyr.

D

a Svein Nedremyr var 17 år og gikk på skigymnaset på Geilo, drømte han om å bli den neste Bjørn ­Dæhlie eller Vegard Ulvang. 25 år etter er det kyrne hans som er blitt toppidrettsutøvere, mens Svein gjør alt han kan for at de firbeinte skal ha best mulig forutsetninger for prestasjoner i toppklasse. Noen lettvint mirakelkur for å oppnå slike resultater finnes ikke. Tvert imot er det langsiktig arbeid og utrettelig fokus på de små detaljene som teller.

- Det handler først og fremst om fôring og om å skape et godt miljø for dyra.

Det handler i bunn og grunn om å gjøre riktige ting til riktig tid 365 dager i året, oppsummerer Svein.

Mye arbeid Han legger ikke skjul på at det er mye arbeid.

- Det er derfor jeg er opptatt av at vi bønder må få en anstendig lønn for arbeidsinnsatsen. Det er kanskje kaksete å si, men jeg synes vi bør kunne ta ut en lønn på 700 000 kroner for et bruk som mitt. Det er et kjempeansvar og noe helt annet enn å ha en åtte til fire jobb, sier Nedremyr, som blant annet har jobbet i anleggsbransjen før han ble bonde på heltid og vel så det.

Da Svein brått ble kastet inn i bonde­ tilværelsen som 21-åring, fordi faren døde av kreft i 2000, var det bygdas største båsfjøs og en kvote på 70 tonn han overtok. Siden den gang har han bygget stein på stein. Nå er han eneste melkebonden igjen i bygda og har en grunnkvote på 520 tonn i et robotfjøs fra 2013.

- Jeg skulle ønske det ikke var slik. Det er knappest fagmiljø igjen. Jeg ­misunner kolleger på Jæren, i Trøndelag og på flatbygdene på Østlandet for nærheten til kolleger. Heldigvis finnes det telefon, sier melkeprodusenten.

Fôrmikser gir stabil fôring Allerede i båsfjøset innså Svein at små endringer i fôringa, kunne gi store ­forskjeller i melkemengde.

- Jeg merka jo at melkemengden kunne variere med 100 liter på et par dager, bare fordi rundballekvaliteten varierte litt, sier melkeprodusenten. For å kunne sørge for mest mulig jevn fôring ­gjennom hele året ønsket Svein seg fôrmikser da han bygget nytt fjøs, men siden han har et prinsipp om at alle maskiner og ­traktorer skal betales kontant, tok det litt tid før mikseren kom på plass.

- Det er i fjøset jeg tjener pengene mine.

Selvsagt trenger jeg utstyr for å få gjort jobben, men det er helt greit for meg at andre vinner konkurransen om den ­kuleste traktoren, sier Svein. I tråd med sin egen nøysomme mekaniserings­ strategi starta han først med å kjøre ut rundballer med minilaster, samt gi kraftfôr i kraftfôrautomat og i roboten.

Da penger var spart opp, investerte han i stasjonær fullfôrmikser. Da kraftfôr­ automaten ble ødelagt og Svein fant ut at det fungerte vel så bra å gi kraftfôret på fôrbrettet, ble det til at han fortsatte med det. I dag serveres halvparten av kraftfôret på fôrbrettet, mens resten gis i melkeroboten. Fôrmiksen kjøres fremdeles ut med minilaster og Svein har ingen planer om å investere i mer automatisering.

- Jeg har tro på å gjøre ting så enkelt som mulig. Kyrne skal vite at de alltid har mat på fôrbrettet, men jeg tror ikke det har noe for seg å fôre så veldig mange ganger i døgnet, sier bonden.

Toppidrettsdiett På fôrbrettet får Svein Nedremyrs toppidrettsutøvere servert en blanding som består av en rundball førsteslått, en rundball andreslått, en rundball tredjeslått eller grønnfôr og fire kilo tørrhalm per ku. Svein mener tørrhalm er et undervurdert fôrmiddel.

- Når jeg kjøper halm, vet jeg hva jeg får. Det gir forutsigbarhet, sier melke­ bonden.

I tillegg inneholder blandingen seks kilo kraftfôr av typen Formel Fullfôr og tre kilo betefôr per ku, samt vitaminer og mineraler. Melkeprodusenten tilsetter også Akofeed Gigant (vombeskyttet

SAMVIRKE

#03 2021

13

MELKEPRODUKSJON

t­ ørrfett som skal bidra til å øke fettprosenten i melka) og et protein­ produkt som består av nitrogen kapslet inn i rapsfett, som heter OptiGen. Svein blander først alt det tørre, så tilsetter han 250 liter vann, slik at kraftfôret skal løse seg opp og klebre seg til grovfôret best mulig. Etter at han har tilsatt grovfôret, blander han inn ytterligere 250 liter vann. Om sommeren tilsetter han Ensil fullfôr. I melkeroboten får kyrne kraftfôr av typen Formel Premium 90.

HOMOGEN FÔRMIKS: For å øke ­fettprosenten i melka tilsetter Svein Akofeed Gigant, vombeskyttet tørrfett, i fôrmiksen.

14

SAMVIRKE

#03 2021

«Jeg foretrekker å bruke tida mi i fjøset.

Jeg tror jeg får mest igjen for arbeidstimene mine der.»

Svein Nedremyr Fjellbonde Mer og bedre grovfôr Svein Nedremyr er opptatt av at kua er en drøvtygger og er derfor svært opptatt av å produsere mest mulig grovfôr av best mulig kvalitet. Han dyrker gras på 350 dekar og kjøper i tillegg noe grovfôr av naboen. Mens noen skifter ligger i nærheten av gården, ligger andre flere mil unna. Det største skiftet er 40 dekar og jordene ligger mellom 550 og 1050 meter over havet. Alt graset høstes i rundballer. Svein leier lastebil både til å frakte møkk og rundballer, for med store avstander blir det svært arbeidskrevende og tidkrevende å skulle bruke eget utstyr og egne arbeidstimer til transport.

- Jeg foretrekker å bruke tida mi i fjøset.

Jeg tror jeg får mest igjen for arbeids­ timene der, sier Svein. Han snur jordene etter fire til seks år og bruker frø­ blandingen Spire Vintersterk.

- Når jeg snur om, sår jeg ett eller to år med raigras og rug som jeg høster som grønnfôr. I tillegg sår jeg alltid bygg som dekkvekst når jeg sår nye enger. Med bygg som høstes som grønnfôr, får jeg to slåtter det året jeg sår, sier melke­ bonden. Selv om det er svært uvanlig i området, har Svein de siste åra tatt tre slåtter i året. Han høster gras rundt 15.juni, i slutten av juli og i begynnelsen av september.

BRENNER FOR GODT GROVFÔR: Selv om det er svært uvanlig i hans område, tar Svein Nedremyr tre slåtter for å få mest mulig grovfôr ut av arealene sine.

- Totalmengden var omtrent lik da jeg tok to slåtter, men ­energikonsentrasjonen i graset er selvsagt mye høyere når jeg høster ­tidligere. Jeg vil ha energikonsentrasjon på over 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff på alt graset som skal til melkekyrne.

Innholdet av råprotein bør ligge rundt 14-16 prosent, oppsummerer bonden.

Restriktiv sinkufôring Like viktig som å fôre melkekyrne riktig, er det å fôre sinkyrne riktig, mener Svein. Sinkyrne skal ete mye og bygge vom, men de må ikke bli for feite. Hos Svein får sinkyrne seint slått gras fra enger som ikke kan pløyes og som er blitt svakt gjødsla. Graset og halmen blandes med tørrhalm, vitaminer, mineraler og det samme nitrogentilskuddet som melkekyrne får. Fram til kalving får de ikke noe kraftfôr.

- Ulempen ved å ikke trappe opp på kraftfôr før kalving, er det kan bli litt lite råmelk. Det er som regel nok til kalven, men ikke noe å lagre, sier Nedremyr.

Han er veldig opptatt av at alle kalver

skal få i seg minst fire liter råmelk, så hvis de ikke drikker denne mengden selv, bruker han sonde.

Mer melk De seinere åra har Svein Nedremyr økt melkemengden til kalvene. I dag får de ni liter melk fordelt på to måltider. Kalvene står først i enkeltbokser og flyttes etter hvert over i utendørs kalvehytter. Når melkeperioden er over, flyttes de inn i større binger med liggebåser og spalt i gamlefjøset. Svein er ikke så opptatt av korte kalvingsintervall.

- Så lenge kyrne melker mye, har ikke jeg noe hast med å inseminere dem på nytt. Det har hendt at jeg har venta i 300 dager med å inseminere, forteller bonden. Han inseminerer alle kviger og de ti beste melkekyrne med kjønns­ separert Holstein.

- For meg er Holstein den rette kua.

Jeg bruker Hanne Varhaug Helland som ­avlsrådgiver. Hun er helt uavhengig og ikke tilknyttet noen avlsorganisasjon, så vi kan velge fritt blant de oksene vi mener er best og kjøper gener fra hele

verden.

Kyrne som ikke er gode nok til å være med videre, insemineres med ­kjønnsseparert Blonde d’Aquitaine. Årsaken til at Svein velger denne rasen er at den gir lette kalvinger og at kjønns­ separerte hannceller er tilgjengelig.

Går for ny norgesrekord Svein synes det er motiverende å se at han kan få kyrne til å produsere stadig mer melk.

- Det er lønnsomt for meg å produsere mest mulig melk per båsplass. Når jeg får til dette samtidig som jeg utnytter grasarealene i ei fjellbygd som Hol hvor mange bønder legger ned, men som mange turister finner veien til, mener jeg at både jeg selv og storsamfunnet kan være fornøyde med driftsopplegget, sier Svein.

- Hva er målet ditt nå?

- Det er viktig å sette seg nye mål, så det må vel være å slå Norgesrekorden på ­ 14 143 kilo fra 2016 det da, smiler Svein.

«Så lenge kyrne melker mye, har ikke jeg noe hast med å inseminere dem på nytt.»

Svein Nedremyr Fjellbonde

Bekymra for høye kvotepriser Jeg er bekymra over lønnsomheten i mange av ­dagens nybygg, sier Svein Nedremyr.

Melkeprodusenten i Hallingdal blir glad når han leser om folk som vil satse på melkeproduksjon. Samtidig kommer gleden ofte med en bismak.

– Jeg skjønner ikke at det kan lønne seg med fjøs i ti-millionersklassen på k ­ voter i 200-300-tonnsklassen. Jeg lurer på om alle som bygger nytt, har tenkt nøye nok gjennom hva slags lønn de kommer til å sitte igjen med for den viktige og ­ansvarsfulle jobben de gjør, sier ­Nedremyr.

Rimelige melkekvoter Selv var han heldig og fikk kjøpt rimelige melkekvoter.

– Det var overskudd av melkekvoter i Buskerud da jeg bygde, så jeg betalte i snitt 3,50 kroner for mine kvoter. De billigste fikk jeg for 2,50 kroner og de jeg kjøpte noen år seinere kosta 5,50 kroner. I tillegg fikk jeg halvparten av ­kvoteprisen finansiert gjennom k ­ ommunens næringsfond. Jeg synes det høres helt sprøtt ut å betale 15 kroner literen for melkekvoter og lurer på om det virkelig er mulig å ta ut en inntekt man kan leve av, i disse fjøsprosjektene, sier Nedremyr.

FIKK BILLIGE KVOTER: Svein Nedremyr er glad prisnivået på kvoter var et helt annet da han etablerte seg.

SAMVIRKE

#03 2021

15

LIVET SOM TILLITSVALGT

Tanker ved reisens slutt RAUMA: Etter elleve år som tillitsvalgt på øverste nivå har Wenche Ytterli (60) sagt nei til gjenvalg og kjøpt melkerobot i fjøset.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

ERFAREN TILLITSVALGT: Etter elleve år som tillitsvalgt for Felleskjøpet har Wenche Ytterli overlatt plassen til nye krefter. Hun nevner fusjonen mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri, oppkjøp av Granngården, fabrikkstruktur og skifte av arbeidsgiverforening som viktige milepæler i sin tid som tillitsvalgt.

16

SAMVIRKE

#03 2021

-D

et vil nok ta litt tid å vende seg til den nye ­hverdagen.

Jeg kommer ­utvilsomt til å savne ­menneskene og samholdet i Felleskjøpet, men man kan ikke sitte i sånne verv for lenge. Det er sunt med nye tanker, s­ miler melkeprodusent Wenche Ytterli.

Hun sitter ved kjøkkenbordet på gården som har vært i mannens familie i over 250 år. Det brenner i vedovnen og lukter av nystekte kanelboller og kaffe. Tåka har letta, slik at Romsdalens ­majestetiske fjelltopper åpenbarer seg som et nasjonal­romantisk skue utenfor ­kjøkkenvinduet.

- Alt har en ende. Det har vært veldig fint så lenge det varte og det er mange flinke folk der ute, konkluderer Wenche.

Den samme tankegangen prøver hun overføre til gårdsdrifta også. Hun og mannen, Anders Øverbø, har tre barn, men alle tre har gjort andre livsvalg og er foreløpig bosatt andre steder i landet.

- Det er ikke avklart om noen overtar, men det er i allefall ikke noen selvfølge at noen gjør det. Vi må bruke årene fram til pensjonisttilværelsen til å tenke på hva som vil være den beste løsningen. Å ta over et såpass stort melkebruk er et stort valg som krever vilje og motivasjon.

Vi har alltid vært opptatt av å ikke legge press på barna, de må få bestemme selv, sier Wenche.

Begynte som avløser Hun legger likevel ikke skjul på at hun har sterke følelser for gården og ikke synes det er bare enkelt å tenke på at den kanskje skal selges.

- Anders føler det ikke på samme måte som meg, selv om det er han som ­kommer herfra, forteller Wenche.

Hun er selv et perfekt eksempel på at folk utenfra kan bli vel så gode bønder som den som er oppvokst på gård.

Da Anders og Wenche ble kjærester, var Anders i tvil om han ville ta over familiegården. Wenche derimot, kom ikke selv fra gård, men tok seg jobb som avløser rett etter gymnaset og drømte

«Jeg har fått vært med på utrolig mye ­spennende i disse årene .»

Wenche Ytterli Tillitsvalgt i Felleskjøpet om egen gård. Odelsgutt stod ganske langt oppe på ­ønskeliste over kriterier for framtidig ektemann. Wenche tok utdanning som sosionom og jobbet flere år på sosial­kontor, men la ikke fra seg ­bondedrømmen.

- Besteforeldrene mine på begge sider var fra småbruk og jeg var veldig ­fascinert av gårdslivet. Da vi bestemte oss for å ta over, var det jeg som lærte Anders å melke, sier Wenche.

Melkerobot er investering i helse I august 2020 kom gårdens første melkerobot. Roboten ble kjøpt for å gjøre åra frem til pensjonisttilværelsen litt enklere og mer fleksibel for Wenche og Anders. Melkeroboten, en VMS 310 fra DeLaval, er fullspekka med nyeste ­teknologi. Her er det holdvurderings­ kamera, muligheten for å ta automatiske melkeprøver for å konstatere brunst og drektighet, samt innhenting av så mye informasjon at Wenche ikke har rukket å sette seg inn i alle mulighetene enda.

- Jeg er glad for å være kvitt sene­ betennelsen i armene og glad for muligheten til å ta en fjelltur eller skitur i strålende vær uten at vi må forholde oss like strengt til fjøstider. Jeg tror også at teknologien kan gjøre at vi kanskje kan lykkes enda bedre med fôring og ­reproduksjon, men jeg savner faktisk litt å melke. Aller mest savner jeg følelsen jeg hadde i kroppen etter at oppgaven var utført. Da hadde jeg gjort noe konkret og nyttig og fortjente virkelig en kaffekopp.

Akkurat den følelsen leter jeg litt etter i den nye fjøshverdagen, men jeg tror og håper jeg skal finne gode rutiner etter hvert.

Travel møtekalender Den dagen Samvirke er på besøk har

Wenche én dags møtefri etter å ha deltatt på elleve kretsmøter samme uke. Neste uke venter nye møter. Hun er litt skuffa over at møtedeltagelsen bare har ligget rundt 50 prosent i hennes område, men synes engasjementet har vært bra hos de som har logget seg på de digitale møtene.

Det har gått så i ett at hun ikke har fått tenkt så mye på at det viktige vervet i Felleskjøpet snart er ved veis ende.

- Jeg har fått være med på utrolig mye spennende i disse årene. Både land­ bruket og Felleskjøpet har endret seg mye, sier hun.

De fem første årene var hun styre­ medlem i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Den første store saken hun var med på, var dermed fusjonen mellom Felleskjøpet Møre og Romsdal og Felleskjøpet Agri. Etter at hun ble en del av styret i Felleskjøpet Agri har hun blant annet vært involvert i opp­ kjøp av datterselskaper, nedleggelse av kraftfôrfabrikken i Florø og skifte av arbeidsgiverforening fra Spekter til NHO med påfølgende streik. I løpet av årene hun har vært i styret har detaljhandel og bærekraft blitt viktigere satsings­ områder, samtidig som det har vært løpende fokus på drift, kjernevirksomhet og god økonomistyring.

- Det er et stort ansvar å sitte i et ­konsernstyre og ta beslutninger på vegne av den norske bonden. Det er lett å bli liggende våken når vi skal ta store avgjørelser. Som tillitsvalgt er man helt avhengig av at ­administrasjonen gjør grundig rede for sakene og at vi i styret stiller gode spørsmål helt til vi har fått vite alt vi trenger å vite. Jeg synes samarbeidet mellom styret og ­administrasjonen fungerer veldig godt i Felleskjøpet, sier Wenche.

SAMVIRKE

#03 2021

17

LIVET SOM TILLITSVALGT

NY MELKEROBOT: Wenche og Anders investerte i robot av helsemessige årsaker. Wenche synes teknologien er spennende, men savner fortsatt melkinga og den gode følelsen av å ha utført et veldig konkret stykke arbeid morgen og kveld.

Stort potensial i detaljhandel En av de største og viktigste sakene hun har vært med på å avgjøre, var oppkjøpet av den svenske kjeden Granngården, som ble kjøpt for 410 millioner svenske kroner i 2016.

- Det er veldig gledelig å se at Grann­ gården bidro så positivt til konsernets bunnlinje i 2020. Det er store muligheter knyttet til at vi nå har et nordisk marked for kjæledyrfôret vårt, sier Wenche. Hun gleder seg også over at det går så bra for Felleskjøpets butikker i Norge, og at både de fysiske butikkene og ­nettbutikkene har fått økt omsetning de siste åra.

- At flere besøker butikkene våre bidrar med inntjening, men også til kjennskap om landbruket. Jeg synes jeg m ­ erker en større interesse for landbruk og matproduksjon i offentligheten og en større yrkesstolthet blant bønder nå enn tidligere. Folk ser ikke ned i bakken når de sier at de er bonde lenger, men går med hevet hode. Jeg tror blant annet Felleskjøpets reklamefilmer og korona har bidratt til dette. Dessuten synes jeg det er mindre motsetninger mellom ulike produksjoner innad i landbruket nå enn tidligere. Vi husdyrbønder og kornbøndene er gjensidig avhengig av hverandre og den forståelsen ser ut til å ha økt, sier Wenche.

18

SAMVIRKE

#03 2021

Hun tror at også Felleskjøpets satsing på urbant landbruk kan bære frukter i form av økt forståelse.

- Jeg tror mange som prøver seg på dyrking av urter og grønnsaker på tak og bynære jorder vil erfare at det er mer krevende å lykkes med matproduksjon enn de trodde. Jo flere som får erfare at alt fra skadedyr til været i stor grad påvirker avlingsnivået, jo mer forståelse får vi bønder for arbeidet vårt.

Taler hele landets sak Selv om Wenche mener det er viktig å ha geografisk og driftsmessig spredning i styret, har hun ikke følt seg som noen ensom forsvarer av vestlandsjordbruket.

- Jeg opplever at både styret og ­administrasjonen har som g ­ runnleggende premiss at det er viktig med landbruk i hele landet. Det ble et viktig symbol å bevare Nord-Norges eneste kraftfôr­ fabrikk. At vi klarte det, tror jeg bidro med optimisme hos nord-norske bønder. Å flytte produksjon fra Florø til Vestnes og Vaksdal var en krevende avgjørelse. Men vi så at vi kunne ­utnytte ledig produksjonskapasitet på ­eksisterende fabrikker og med det spare penger. En slik effektivisering gagner alle kraftfôrkunder. Det er viktig å heve blikket og tenke på helheten, selv om

det kan være tøft når det står om lokale arbeidsplasser. Formålet til ­Felleskjøpet er å bidra til best mulig økonomi for bonden på kort og lang sikt. Det må man bare gjenta for seg selv når vanskelige beslutninger skal tas, sier Wenche.

Glad for Sampo Selv om «alle» er enige om at vi skal ha bønder i hele landet, er det noen utfordringer som er spesielle for vest­ landsbønder og bønder i Nord-Norge.

Wenche er glad for at Felleskjøpet nylig har fått avtale med Sampo, slik at også bønder som driver i mindre målestokk, kan finne en tresker som passer dem.

På Vestlandet er det mange bønder som ikke har bygget om til løsdrift enda, og Wenche mener det er viktig at ­Felleskjøpet bidrar med løsninger for alle, uavhengig av om man vil bygge helt nytt eller om man vil bygge om.

- Det er mulig å gjøre ting gradvis. Selv bygde vi først om en gammel silo til ung­ dyravdeling. I 2008 bygde vi løsdriftsfjøs med melkegrav og 2x4 melkestall. Tolv år etter satte vi inn melkeroboten der melkestallen stod, forteller Wenche.

Slutt på seterliv Takket være at Anders er utdanna ­landbruksmekaniker og dessuten er

«Jeg opplever at landbruket er inne i en god trend med økt forståelse fra storsamfunnet. Folk vil ha norsk mat. Norske bønder k ­ ommer til å være ­viktige også i ­framtida.»

Wenche Ytterli Tillitsvalgt i Felleskjøpet TOK VEKK MELKESTALLEN: Melkeroboten ble plassert der melkestallen stod i et løsdriftsfjøs fra 2008.

Ombyggingen foregikk mens kyrne ble melka i sommerfjøset, en tradisjon det blir slutt på nå.

en «multikunstner av et arbeidsjern», kunne de gjøre mye av arbeidet selv.

Hans interesse for skruing har gjort at det har vært mye gamle traktorer og redskaper på gården opp gjennom åra.

- Det er først de siste åra vi har begynt å kjøpe nye maskiner. Driftsikkerhet er viktigere nå som vi driver større og er eldre, oppsummerer Wenche. I alle år har de sendt melkekyrne til seters, men nå som de har skaffet melkerobot, blir det slutt på den tradisjonen.

- Det er vemodig. Jeg likte veldig godt den driftsformen. Samtidig har det sine fordeler å ha dyra hjemme hele året også.

Pengene vi brukte på å ha en budeie ansatt i sommerfjøset i tre måneder, kan vi nå bruke til melkeroboten. Dessuten er det nok lettere å holde kontroll med dyra når de er hjemme på gården. Kyrne var nok litt ute av øye, ute av sinn om sommeren. Nå håper vi at vi kan få ­jevnere ytelse hele året, sier Wenche.

Små, store gleder Selv om Wenche nå trer ut av styret og vil få mye tid til overs, er hun ganske sikker på at hun ikke kommer til å kjede seg. Hun følte seg litt sprø og sløsete da hun gikk til innkjøp av utendørs boblebad for noen år siden, men nå er kveldsbad med panoramautsikt til

BÆREKRAFT: Wenche merker at engasjementet for bærekraft har økt blant medlemmene de siste åra.

Wenche og Anders har nylig investert i plastpresse, slik at de får resirkulert landbruksplasten på en effektiv måte.

fjellheimen blitt fast fredagsritual enten det er månelyst, tett tåke eller kveldssol.

Da føler hun seg takknemlig over livet og bondehverdagen.

- Det er arbeidskrevende å være bonde, men friheten til å bestemme over arbeidsdagene selv, er mye verdt. Å dele arbeidshverdag med partneren kan være et privilegium og jeg synes vi har funnet en fin måte å være kolleger på. Som tillitsvalgt er jeg mer borte fra gården enn Anders, men inspirasjonen, kunnskapen og energien jeg får av dette, nyter han også godt av. Å spise ­matpakke sammen og kanskje få tid til et bad i

sjøen midt i slåtten, er en fin ­opplevelse.

Når vi tar hver vår øl på trammen og ser på solnedgangen etter at vi har ­pressa og pakka rundballer sammen hele dagen, tror jeg ikke vi kunne hatt det så mye bedre, sier Wenche. Også på ­Felleskjøpets vegne er hun ubetinget optimist.

- Jeg opplever at landbruket er inne i en god trend med økt forståelse fra stor­ samfunnet. Folk vil ha norsk mat. Norske bønder kommer til å være viktige også i framtida.

SAMVIRKE

#03 2021

19

GROVFÔR

ALLTID FÔR: Jon Erik Borgen bruker Avanten ofte for at kuene alltid skal ha tilgang på fôr.

Tilstreber kvalitet i alle ledd STANGE: Robot er installert, kvota er utvidet, kutallet er økt og avdråtten skal opp. Mange kjenner seg nok igjen i situasjonen som Anne Hagen og Jon Erik Borgen i Romedal står i. Og da gjelder det.

Ingen ting overlates til tilfeldighetene. Alle ledd i produksjonen er viktige for å optimalisere resultatet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–S

kriv nå ikke at vi har fasiten, advarer Jon Erik Borgen. Han vil ikke framstå som et orakel i grovfôr­ dyrking og husdyrhold. Men det er ikke uten grunn vi er i Romedal. Borgen har lagt et bevisst løp for å få et godt grovfôrgrunnlag. Han er en «super­ bruker» innen teknologi og har tatt i bruk en rekke hjelpemidler både i fjøset og på jordet. Nylig er han også ansatt som fagsjef for i-mek for drøvtyggere i

20

SAMVIRKE

#03 2021

Felleskjøpet Agri. Borgens kongstanke er at alt henger sammen med alt, og at det må være kvalitet i alle ledd for å lage godt grovfôr, få kuene til å ete mye av det og hente ut best mulig lønnsomhet.

Ville ha robot Paret tok over Annes hjemgard ­Lillevold i 2019. Gården var veldrevet og hadde et ganske nytt fjøs med potensial for utvidelse av produksjonen. Hoved­ produksjonen er melk og i år skal paret fylle en kvote på 435 tonn. I tillegg fôrer

de opp alle okser de har plass til. For å ha så mye egenprodusert fôr som mulig, har de bare gras og fôrvekster på de knappe 400 målene de disponerer.

Som for mange andre, har etterspørsels­ økningen i mjølkemarkedet som følge av koronapandemien vært kjærkommen.

– Da vi tok over, skulle vi installere robot, og en del av opplegget var å øke produksjonen. Vi har både kjøpt og leid kvote, og det har egentlig vært full gass fra 2019. Vi har hatt fokus på ­rekruttering og å stelle pent med dyra

SAMARBEID: Jon Erik Borgen har flere samarbeidsløsninger. ­Sammen med nabo og kornbonde Ole Maagaard har han en Kverneland Geospread.

som er her. Og det henger selvsagt veldig tett opp mot fôring. Vi prøver å få til et godt grovfôr, og har brukt rådgiving både fra Tine og Felleskjøpet på fôring og fôringsstrategi, forteller Borgen.

Presisjon på jordet På garden er det tatt flere grep for å få mer ut av grovfôrdyrkinga. De er en av tre garder som deler på to ­møkktanker og sammen leier inn slangespreding.

Sammen med en nabo har de også investert i en Kverneland Geospread.

Også høstelinja er et samarbeid, der en annen grasprodusent tar seg av slåing og Borgen står for pressing. Det gir større kapasitet og bedre muligheter til å høste graset til rett tid.

– Vi er blitt mye mer bevisst i forhold til å treffe godt på slåttetidspunktet, fordi det har så stor betydning for ­grovfôrkvaliteten. Det gjelder ikke bare energiinnholdet, men også protein­ nivået. Det hadde vi en liten test på i fjor. Vi er med i prosjektet Future Farm og fikk låne en håndholdt NIR-sensor.

Målingene viste at det er veldig kort tid å høste på, for proteinet faller fryktelig fort fra dag til dag. Men uansett må vi prioritere. Du må ta de tidlige stykkene først for å lage et topp fôr til mjølke­ kuene, og så får andre skifter gå til sinkyr og andre dyr. Dette har vi begynt å legge mye mer vekt på, sier Borgen.

Orden på rundballene Borgen forteller at de også har fått mer oversikt over avlingene. Rund­ ballene sorteres og nummereres etter

skifte, slått og antall baller per slått, og et gjennomsnitt av ballene blir veid med ­frontlasteren. I kombinasjon med grovfôrprøver gir dette et godt bilde av avling og kvalitet.

– Det betyr at Jon Erik vet avlings­ potensialet og dermed hvordan han skal gjødsle for å ta ut produksjonsevnen på skiftet. Grovfôr 2020-prosjektet viste at mange hadde liten kontroll på nettopp dette, konstaterer markedssjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Presisjonsgjødsler enga Etter at Jon Erik og Anne kjøpte en ­Kverneland Geospread sammen med nabo og kornprodusent Ole Maagaard, har de også praktisert presisjons­ gjødsling av enga.

– Vi kjøpte Geospread for å få jevnere spredning, en god ­kantsprederfunksjon og seksjonsdeling. Når sprederen varierer arbeidsbredden etter fasongen på jordet, unngår vi dobbeltgjødsling på ender og i kiler, og vi unngår manglende gjødsling. Og det ser vi på enga. Den blir veldig jevn og fin, sier han.

Borgen har laget tildelingsfiler ved hjelp av Yaras Atfarm, som er et satellitt­ verktøy som bygger på teknologien i Yara N-Sensor og viser en biomasse­variasjon i fem nivåer på det enkelte skifte. Denne indeksen brukes til å variere gjødsel­ tildelingen.

Tar vare på kvaliteten I år tar Borgen i bruk ei ny John Deere C441R kombipresse. Samtidig begynner

han med ensileringsmiddel.

– Vi sparer ikke på plasten. Vi bruker ordentlig rundballeplast og pakker med åtte lag. Likevel viser grovfôrprøvene at vi har noe å hente, særlig når det gjelder å ta vare på sukkeret. Derfor starter vi med ensileringsmidler, sier han.

– Det tror jeg vil være en veldig god ­investering. Det er ekstremt viktig at ikke det gode sukkeret i p ­ lantematerialet blir borte i gjæringsprosessen, sier Dæhli.

Et område Borgen ønsker å forbedre, er fornying av enga. Han sier variasjonen er for stor, og har et mål om at enga ikke bør bli eldre enn fire-fem år.

Alltid fôr tilgjengelig Vel inne i fjøset forteller Borgen at han ble ganske fornøyd med fjorårets avling.

– Vi fikk et ganske bra grovfôr, sier han. I tillegg til at det generelt var et godt grovfôrår på Østlandet, er noe av grunnen den harde prioriteringa under høsting.

– Vi har skilt mye tydeligere på mjølkekufôr og fôr til sinkuer enn tidlig­ ere. Mye av graset blir ferdig samtidig, og da må du velge å ta det som skal være kufôr til riktig tid. Er det spådd regn, tar vi de mest reale skiftene først for å sikre god kvalitet, sier han.

Enkel fôringslinje I fjøset er det forholdsvis enkel fôrings­ linje med en TKS stasjonær rundballe­ kutter og utfôring med en Avant mini­ laster. Borgen er opptatt av at det alltid skal være fôr på fôrbrettet, og det

SAMVIRKE

#03 2021

21

GROVFÔR

GARDSKAR: Avanten brukes til «alt», og har gått over 3000 timer.

er folk i fjøset flere ganger om dagen for å supplere og skyve inntil fôr. Ofte er det Annes far, som bidrar mye i drifta, som gjør denne jobben. Det er som musikk i ørene på produktsjef Rune Lostuen i Felleskjøpet.

– For å få i kua mest mulig fôr, er første bud at det er tilgjengelig fôr på fôrbrettet hele tida. Det hjelper ikke at du har topp grovfôr hvis det er tomt fire timer i døgnet, sier Lostuen. Han tar det som et svært godt tegn at dyra er rolige også under utfôring. Det viser at de vet at de ikke behøver å stresse for å få seg mat. I stedet kan de ligge på de mjuke mattene å produsere mjølk, og lavtrangerte dyr kan ete og gå i roboten på tider da det er mindre trafikk i fjøset.

– For å få et maksimert grovfôropptak, sier vi at ca. halvparten av fôropptaket blir avgjort av det du legger på fôr­ brettet. I tillegg må vi ha et blikk på det som skjer ute i fjøset – managementet og totalen, sier Lostuen.

– Jeg tenker ofte at det ville vært svært interessant å vite grovfôropptaket for hver enkelt ku. Vi har fullt av data, men akkurat denne informasjonen mangler vi, sier Borgen.

Eksteriørbedømming Lostuen er enig i at det ikke er enkelt, men har noen tips til hvordan eksteriør og hold kan fortelle noe om fôropptaket.

– Hungersgropa fra ribbeina til hofte­ kulen er et speilbilde på vomma. Det sier veldig mye om fôropptaket de siste seks til åtte timene. Er kua innsunket her, så eter hun for lite grovfôr, og da må man være påpasselig. Vomma ligger på ­venstre side av kua, og ei ku som eter mye grovfôr er ordentlig utvomma, mens ei som ikke eter så mye grovfôr er smalere. Der kan du se stor forskjell ­mellom dyra, sier Lostuen. Generelt trekker han fram mange faktorer som bidrar til godt fjøsmiljø og dermed høyproduksjon.

– Gode lysforhold er veldig positivt for trivselen hos dyra og fôropptaket, og det må være tilgang på nok rent vann, slik at dyra klarer å omsette fôret. Videre er liggebåsen viktig. Når kua ligger, øker blodgjennomstrømningen i juret med ca.

40 prosent, og det er da hun p ­ roduserer mjølk. Vi regner at en time ekstra liggetid betyr én til to liter mer mjølk.

Og så må vi ikke glemme ventilasjonen.

God ventilasjon får ut avfallsstoffene fra fjøset, og ikke minst fuktigheten, som

22

SAMVIRKE

#03 2021

«Jeg tenker ofte at det ville vært svært ­interessant å vite grovfôropptaket for hver enkelt ku.»

Jon Erik Borgen Gårdbruker bidrar til å redusere smittepresset, sier Lostuen.

Kraftfôr Når det gjelder kraftfôr, har Borgen prøvd seg litt fram.

- Det var manuell justering av kraftfôr da vi tok over. Vi gikk over til ytelses­ basert tabellfôring, men følte ikke vi lyktes helt. Kua klarte ikke å hente ut potensialet i grovfôret, og vi syntes ytelsen rett og slett ble for dårlig. Nå er vi i gang med ny tabellfôring, og da etter forventet mjølkemengde. Vi har satt et forløpig mål om ni tonn, og selvsagt med ­individuell fordeling, forteller Borgen.

For tida benyttes Formel Favør og Formel Optima både i roboten og ­kraftfôrstasjonene.

– Vi fôrer med «drank», et rest­ produkt av potet etter sprit- og pommes frites-produksjon, så det gjelder å få en bra kombinasjon med den, sier Borgen.

Lostuen viser til at Optima er laget for å oppnå høy avdrått, og egner seg godt i kombinasjon med Favør blant annet i midt- og senlaktasjon. Han trekker også fram Formel Premium som en svært god blanding til høytytende kyr.

Holdvurderingskamera Borgen har installert holdvurderings­ kamera i tilknytning til mjølkeroboten, og har gruppert kuene etter både ytelse og hold i tabellfôringa de bruker. Han

innrømmer imidlertid at kameraet har vært vel så mye benyttet av en rådgiver, og han ønsker selv å ta tilbake en mer aktiv bruk. Der får han full støtte av Lostuen.

– En av mine kjepphester er at når en investerer i denne type teknologi, skal det være et styringsverktøy for bonden selv. Rådgiverne har selvsagt også bruk for det, men det er først og fremst et styringsverktøy for gårdbrukeren, sier Lostuen.

HOLD: Borgen ønsker å bruke holdvurderings­ kameraet mer aktivt.

Måler metanutslipp Jon Erik Borgen har en av de 17 ­metanmålerne som Geno skal ­installere i norske fjøs i det såkalte GreenFeed-prosjektet.

Hensikten er å kunne vurdere individuelle forskjeller og mulighetene for å kunne avle fram storfe med lavere utslipp av den potente klimagassen.

– Måleren fungerer nesten som en kraftfôrstasjon. Kua blir registrert og får flere tildelinger med kraftfôr i døgnet. Mens hun eter blir luft fra pust og rap sugd opp og sendt gjennom sensorer som måler metaninnholdet i lufta, forklarer Borgen.

Agolin Ruminant Produktsjef Lostuen synes GreenFeeder et veldig spennende prosjekt.

- I Felleskjøpet har vi valgt å gå inn med Agolin Ruminant i alt vårt drøvtyggerfôr. Agolin blokkere den siste delen av metandanninga, og vi regner med minst ti prosent reduksjon i ­metanutslippene. Det blir spennende å se hva Geno finner ut rundt forskjeller i avlslinjene, sier Lostuen.

– For gardbrukeren handler dette egentlig om fôreffektivitet.

Høyere fôreffektivitet er mindre metanutslipp. Det er jo god økonomi og godt for miljøet, sier Borgen.

LOKKER: GreenFeed-stasjonen lokker kuene med kraftfôr og måler ­samtidig metanutslippene.

Imponert over RePro I fjor sommer installerte Jon Erik ­Borgen DeLavals nye ­brunstregistreringssystem – RePro – i mjølkeroboten. Systemet bruker progesteron-nivået i mjølka til å fastslå brunst og drektighet.

STEMMER: Jon Erik Borgen følger RePro-anbefalingene om inseminering, og de stemmer.

– Når progesteronet faller, er kua i brunst. Da får vi et varsel, og er anbefalt å inseminere kua 36-48 timer etterpå. Det har vi fulgt veldig slavisk, og er veldig fornøyd med resultatet. Jeg er rett og slett veldig imponert, sier Borgen.

– Teori og praksis stemmer bra?

– Ja, det stemmer veldig bra. Det fascinerende er at vi også får registrert stille brunst. Om du ikke har sett noen tegn på kua, får du likevel varsel om brunst, og inseminerer du, så er det riktig.

Færre veterinærbesøk RePro-systemet måler også når kua er blitt drektig. Borgen har ikke lenger dyrlege for å sjekke drektighet.

– De gangene vi eventuelt har dyrlege nå, utenom sykdoms­ behandling, er hvis systemet har varslet at det er ei ku som står med syste og ikke kommer i brunst. Da kan vi behandle for det, sier Borgen.

SAMVIRKE

#03 2021

23

PROTEINVEKSTER

Lønnsomt med åkerbønner KLARE: Bjørnar Langklep (t.v.) og Paul Christen Eikeberg venter bare på å få tømt åkerbønnene i såmaskinen. De dyrker begge sorten Birgit, som er yterik og sterk mot sjukdom.

TØNSBERG: – Åkerbønner er helt klart den mest lønnsomme veksten vi kjører gjennom ­treskeren, fastslår Paul Christen Eikeberg og Bjørnar Langklep, som har lang erfaring med allsidig vekstskifte.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

24

SAMVIRKE

#03 2021

–D

et snakkes mye om at Norge trenger mer lokal­ produsert protein til dyrefôr og mat.

Med et proteininnhold på 30 prosent, er åkerbønner den veksten som gir størst proteinavling per dekar under ­norske forhold. Bare svært store gras- og ­kornavlinger kan matche en gjennom­ snittlig åkerbønneavling. Kraftfôr­ industrien tar imot åkerbønner, erter og oljefrø med åpne armer, men i sum dyrkes ikke proteinvekster på mer enn 50 000-60 000 dekar, knappe to prosent av kornarealet. Åkerbønner har lang

veksttid og kan bare dyrkes i de beste områdene, men tidligere sorter er på gang. Foran årets jordbruksoppgjør har Felleskjøpet bedt om en større satsing på forskning og innovasjon rundt korn og proteinvekster, for å få fart på foredling, dyrking og industriprosessering. Trolig blir virkemidler for å stimulere til mer dyrking av proteinvekster et tema i forhandlingene.

FORDELER: Åkerbønner gir mye protein, er en god forgrøde og knekker sjukdom i kornomløpet, konstaterer John Ingar Øverland.

All time high 2020 var «all time high» for åkerbønner i Norge, med dyrking på opp mot 30 000 dekar.

– Åkerbønnearealet har svingt en del fra år til år. I toppårene er det alltid noen som mislykkes og som fører til en liten tilbakegang, før vi igjen får en opptur. På sikt tror jeg imidlertid arealet kommer til å stige, sier John Ingar Øverland i NLR Viken. Han er en åkerbønne­veteran som har vært sentral i dyrkingen fra den startet i Vestfold på begynnelsen av 2000-tallet.

Tok av i 2006 Øverland forteller at det tok av i 2006, da konvensjonelle dyrkere hentet ­inspirasjon fra økologisk åkerbønne­ dyrking i Østfold. Siden det dyrkes mye konserveserter i Vestfold, er det ikke ønskelig med erter til modning i vekst­ skiftet. Åkerbønner var derfor svært aktuelt for å få inn en belgvekst. En av de første åkrene ble sådd med sorten Kontu og resultatet ble hele 480 kilo per dekar.

– Det var flaks, og da var det gjort, smiler Øverland.

Senere har det blitt mange forsøk og prosjekter, blant annet med støtte fra Innovasjon Norge.

God forgrøde – Så nå kan dere åkerbønne-dyrking i Vestfold?

– Det er veldig fristende å si ja. Men det kommer stadig overraskelser, sier Øverland.

Paul Christen Eikeberg i Undrumsdal begynte å dyrke åkerbønner i 2007, og var også vert for et av de første sorts­ forsøkene. Han driver konvensjonelt med slaktegris, ammeku og allsidig planteproduksjon. I år har han 150 dekar gras, 65 dekar kålrot, 180 dekar timotei­ frø, 180 dekar åkerbønner og mest mulig hvete på resten av de vel 1400 dekarene.

– Jeg har åkerbønner fordi det er lønn­ somt og fordi det er en god forgrøde.

At de også bidrar til norskprodusert protein, er en fin bonus, sier Eikeberg.

Han dyrker så mye hvete han kan, både høsthvete og vårhvete.

- Punkt én for å få til det, er et godt

vekstskifte, og åkerbønner er en veldig fin forgrøde. I hveteåkre der jeg har både åkerbønner og andre vekster som forgrøde, kan du se effekten som en rett strek over jordet. Etter å­ kerbønner er hveten frodigere, trenger lengre veksttid og gir bedre avling. Åkerbønner er en viktig del av vekstskiftet mitt, sier ­Eikeberg.

Verdifullt vekstskifte Bjørnar Langklep driver økologisk med ammeku og planteproduksjon på rundt 1 000 dekar, også i Undrumsdal. Også han har mange vekster og begynte tidlig med åkerbønner.

– Åkerbønner er veldig verdifulle i vekstskiftet. Grunnlaget for å lykkes over tid er å ha et fornuftig vekstskifte og ikke bygge ned jorda. Jeg forsøker å ha mellom 60 og 90 dekar åkerbønner hvert år. Forgrødeeffekten av bønnene er om lag den samme som å pløye opp tredjeårs eng med mye kløver. Bønnene gjør stor nytte som forgrøde til økologisk hvete, sier han.

Hverken Eikeberg eller Langklep har egne tall på meravlinger etter ­åkerbønner. Øverland sier forgrøde­ effekten varierer fra år til år, men forsøkene viser at den ofte betyr 10-15 prosent meravling.

– Åkerbønner er også sjukdomsfore­ byggende i korn. Et år med åkerbønner kan tilsvare én spart soppsprøyting i tillegg til positiv effekt på jordstruktur og gjødsling, sier Øverland.

Må sås tidlig Åkerbønner trenger lang veksttid og Eikeberg og Langklep sår dem så tidlig de kan.

– Siste frist er avhengig av temperaturen, men når det trekker inn i mai synes jeg det blir for seint med seine sorter.

Hvis jordstrukturen tillater det, sår jeg bønnene først. Blir det for seint, dropper jeg åkerbønner det året, sier Eikeberg.

– Jeg vårpløyer alt og jeg begynner der jeg skal ha åkerbønner, supplerer ­Langklep.

Tidligere sorter åpner for åkerbønner flere steder i landet, men Øverland ­understreker at både sene og tidlige sorter bør sås tidlig.

– Sår du tidlige sorter utover i mai, ­risikerer du at høy temperatur gjør at plantene ikke rekker å bli store nok før de begynner å blomstre og sette ­belger. Hvis plantene blir korte og belgene henger lavt, blir det vanskelig å t­ reske. Inne i åkeren er det kanskje bare fem belger per plante. Mister du én belg, mister du 20 prosent av avlinga, ­forklarer Øverland.

Vannkrevende Generelt krever åkerbønner mye vann under veksten og pH i jorda bør være 6,3-6,5. De kan trenge fosfor og ­kalium, og i noen tilfeller litt nitrogen ved ­etablering. Eikeberg gjødsler normalt ikke, men har i senere år eksperimentert med et par kubikkmeter biorest. Det tilsvarer tre-fire kilo nitrogen per dekar, og har gitt frodig åker med god avling.

Langklep har vurdert å kjøre på 1,5 tonn blautgjødsel til sine bønner, men ­Øverland tror ikke det er nødvendig.

– Hvis det ikke er mangler i jorda, vil n ­ itrogen-fikserende rhizobium-­ bakterier etablere seg på bønneplanter i god vekst. De fleste forsøk viser at det ikke er særlig positiv effekt av ­gjødsling,

SAMVIRKE

#03 2021

25

PROTEINVEKSTER

men vi skal selvfølgelig huske at forsøk ofte legges på god jord. Vi har fått noe effekt av bruk av startgjødsel. Men gjødsling kan også ha negativ effekt ved å stimulere ugraset. Det vi trenger mer kunnskap om, er betydningen av mikronæringsstoffer. Rhizobium-­ bakteriene trenger kanskje mer av noen mikronæringsstoffer i jorda. Alle som dyrker åkerbønner bør sjekke lyse ­flekker i åkeren. Grav opp bønnene og sjekk om de har rhizobium-knoller på røttene. Vi har funnet steder uten disse knollene, men vet ikke hvorfor. Hvis det er et stort areal uten etablerte bakterier, burde det vært gjødslet, sier han.

Ugrasharver – Bønnene er godt egnet for ugras­ harving. Men er det mye ugras, risik­ erer du å måtte kjøre tre ganger, ei blind­harving og to til. Når du bruker ugrasharva, er du nødt til å ha stor nok såmengde, for det går alltid ut en del planter ved hver harving, sier Eikeberg, som legger til at tilskudd gjør ugras­ harvinga lønnsom.

– Vi regner rundt ti prosent plantetap ved ugrasharving. Derfor er det bedre å plusse på ti prosent såfrø til 30 kroner enn å tape ti prosent avling, sier Øver­ land. Øverland tror Eikeberg er den i Norge som har ugrasharvet mest bønner. Det kan bli 2 000 til 3 000 dekar i sesongen med leiekjøring og flere runder.

Soppsprøyter Eikeberg sprøyter mot sopp, noe Langklep ikke har mulighet til. Det er sjokoladeflekk som er utfordringen i åkerbønner. Langklep har rundt 500 dekar med gras og har også frøeng med engsvingel og timotei.

– Jeg sår alle gjenlegg med ugrasharva og jeg har hatt ulike gjenlegg i åker­ bønner. Hypotesen min er at gjenlegg av engsvingel passer godt i åkerbønner fordi engsvingelen er glad i nitrogen om høsten. Det har jeg gjort flere ganger og det blir kjempefine gjenlegg. Jeg har også sådd vanlig gras-gjenlegg i bønnene, men ser helt entydig at det blir mye mindre kløver i enga etter åkerbønner, sier Langklep. Det stemmer med svenske erfaringer som viser at ­ertesnutebiller kan ta de små kløverplantene i slike gjenlegg.

Avlingene svinger Åkerbønner kan variere i avling. Det har både Eikeberg og Langklep fått erfare.

26

SAMVIRKE

#03 2021

Dårligst var det i tørkeåret 2018. Da fikk Eikeberg 180 kilo per dekar og Langklep noe av det samme.

– Rekorden var i fjor med 512 kilo per dekar, forteller Eikeberg. Langkleps høyeste økoavling har vært 430 kilo per dekar. Han anser 300-350 kilo som normalt avlingsnivå. Erfaringen hans er at jordart og fordeling av husdyrgjødsel betyr mye.

God økonomi Begge er enige om at økonomien i åker­ bønner er god, mens Øverland under­ streker at det forutsetter god avling.

– Det er ikke som kålrot, men når bønnene slår til, er det noe av det beste jeg kan ha, mener Eikeberg. Langklep sier økotillegget og leveringsavtale med Felleskjøpet gir god økonomi.

– For meg som driver økologisk er det også verdifullt å kunne ha en vekst som ikke krever gjødsling. Selv om jeg har mye husdyrmøkk, må jeg kjøpe inn en del grønngjødsel, og det er dyrt, sier han.

Birgit Selv om åkerbønnene er det første de sår, er det også veksten de tresker sist. Under tørre forhold er åkerbønnene enkle å treske. Begge dyrker nå sorten Birgit som er sterk mot sjukdom og har et høyt avlingspotensial. Langklep forteller at den i fjor holdt seg frisk og frodig og at han ikke tresket før 14. oktober. Da var vannprosenten fortsatt 25-26 og han var glad han fikk leietørke hos en kollega.

– Jeg har sådd høsthvete etter bønner, men det er veldig sjelden. Som regel er jeg ferdig med bønnene til 1. ­oktober, men det kan også bli senere, sier ­Eikeberg. Øverland legger til at de sene sortene tåler å stå, mens de tidlige åpner belgene og drysser med en gang de er modne.

NORSK PROTEIN: Med 30 prosent proteininnhold har åkerbønner potensial for en stor proteinavling.

«Jeg har åkerbønner fordi det er lønnsomt og en god forgrøde. At de også bidrar til norskprodusert protein, er en fin bonus.»

Paul Christen Eikeberg

Starter prøving av erter og åkerbønner

FORPLIKTELSE: Foredler Jon Arne Dieseth ser testing av proteinvekster som en del av Graminors samfunnsoppdrag.

Graminor starter i år sortsprøving med ­erter og åkerbønner. – Vi har innhentet de ­tidligste og mest ­aktuelle ­sortene for norske ­forhold, og vil teste vel 20 sorter av både erter og åkerbønner, ­forteller foredler Jon Arne ­Dieseth.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–S

­åvareselskapene baserer seg på markedssorter fra våre naboland som de ser som mest aktuelle her i landet. Nå ønsker vi å starte en bredere sortstesting. Vi har fått noen sorter fra Finland, men flest fra leverandører i Nord-Tyskland, der det drives stort med belgvekster. Det er også snakk om sorter fra Canada, men de har vi ennå ikke sett noe til, sier Dieseth.

Strategisk satsing Graminor har tatt et strategisk valg om å arbeide mer med proteinvekster på bakgrunn av den økende interessen for disse vekstene.

– Vi føler vi har en forpliktelse til å følge med på dette som en del av Graminors samfunnsoppdrag. Det er jobben vår, og vi gleder oss til å se hvordan dette går, selv om det ikke vil være noe lukrativt forretningsområde for oss, sier Dieseth.

Forsøkene vil bli anlagt hos Graminor

på Bjørke på Hedmarken. Dieseth sier dette blir et testår for å prøve ut forsøks­ metodikk og utstyr, men ser fram til de første resultatene.

– Vi vil først og fremst se på tidlighet, men sjukdom er også et viktig kriterium.

Forsøkene i åkerbønner vil bli utført med og uten soppbekjempelse. Dessuten må vi lære oss å håndtere ugras. Etter hvert håper vi å komme så langt at vi ikke bare tester ferdige sorter, men også kan få mulighet til å teste tidlig foredlings­ materiale, sier Dieseth.

Ettertraktet vegetarmat Dieseth forteller at interessen for ­belgvekster er svært stor blant annet i Tyskland. Lokalt protein er ­ettertraktet, ikke minst som råvare for ­vegetarmat.

Det blir studier av åkerbønner og erter også ved NMBU på Ås og hos NIBIO på Apelsvoll, og disse forsøkene vil være i samarbeid med Graminors ­sortsutprøving.

SAMVIRKE

#03 2021

27

PROTEINVEKSTER

122 000 TONN: Wendy Waalen har sammen med andre forskere beregnet at Norge kan øke produksjonen av planteprotein fra 110 000 til 122 000 tonn.

Protein­ avlinga kan økes med 11 prosent – Dyrker vi oljevekster, åkerbønner og erter på alle arealer der det er mulig, kan samlet protein­produksjon fra norske åkre økes med elleve prosent.

Det er ikke kjempemye, men det mest realistiske hvis vi legger til grunn at korn­arealet er som i dag, sier avdelingsleder Wendy Waalen i NIBIO. Tekst og foto: Håvard Simonsen

W

aalen var for to år siden med på å kartlegge potensialet for økt dyrking av protein­ vekster i Norge.

– Vi fant at det er mulig å dyrke olje­ vekster, erter og åkerbønner på godt over 500 000 dekar, eller 19 prosent av kornarealet. I dag er andelen bare to prosent. Med en optimal utnyttelse av arealene, kan total proteinmengde fra norsk planteproduksjon økes fra 110 000 til 122 000 tonn, forklarer Waalen. Da har man tatt hensyn til seks års vekstskifte for å unngå sjukdom. At økningen ikke blir større, skyldes at protein­vekstene vil fortrenge bygg og havre, som riktig nok

har lavere proteininnhold, men likevel står for en betydelig proteinproduksjon.

Kommer ikke utenom graset Mer oljevekster, erter og åkerbønner vil med andre ord ikke bety veldig mye i fôrrasjonen. Beregningene forutsetter imidlertid et kornareal på dagens nivå, ca. 2,8 millioner dekar. I toppåret 1991 var kornarealet nær 3,7 millioner dekar.

Gjenopptas bygg- og havredyrkingen i mer marginale kornområder, vil vi kunne produsere ytterligere 30 000 tonn protein.

Mer dyrking av raps, rybs og belgvekster vil uansett ikke kunne dekke et ønske om hundre prosent norsk protein i kraftfôret. Dette understreker at gras er

Proteinavling

100

Protein %

Erter

340

22

Åkerbønner

330/350

30

Oljevekster

190

23

Bygg

375

10,5

Havre

380

11

Vårhvete

420/450

13

Høsthvete

490/520

12

Rug/rughvete

490

10

PROTEINAVLING: Grafen viser produsert proteinmengde fra ulike vekster, basert på ­gjennomsnittsavlinger og proteininnhold beskrevet i tabellen.

90 Proteinproduksjon, kilo per dekar

Avling kg/daa

80 70 60 50 40 30 20 10 0 Åker- Erter bønner

28

SAMVIRKE

#03 2021

helt avgjørende for å øke norskandelen.

Grovfôr er den viktigste proteinkilden i norsk husdyrhold. Og her er det fortsatt mye å hente. Gjennomsnittlig avlingsnivå og kvalitet har stått på stedet hvil i 20-30 år. Prosjektet Grovfôr 2020 viste at høye avlinger er det som betyr mest for å produsere rimelig grovfôr.

I tillegg avdekket prosjektet at høste­ regime og transport har stor betydning for bedre og billigere grovfôr. De som lykkes, har langt lavere fôrenhetspris på grovfôr enn for kraftfôr. Grovfôr med høy kvalitet gir også rom for å bruke mer norsk korn i kraftfôret. Disse forholdene er bakgrunnen for Felleskjøpets Heia Grovfôr-initiativ.

Høsthvete

Vårhvete

Rug

Olje- Havre vekster

Bygg

Må være lønnsomt – Hvis man skal øke ­proteinproduksjonen er det veldig f­ ornuftig å se til de vekstene som har høy protein­ avling per dekar. Vekstene må ha tilstrekkelig avlingsnivå og dyrkingen må ikke være for risikabel med store svingninger mellom år. Våroljevekster har et forholdsvis høyt ­proteininnhold, men fordi avlingsnivået er lavere, blir proteinproduksjonen per dekar på nivå med havre og rug. Høstraps har større avlinger og kommer gunstigere ut. Åkerbønner har stort potensial med høyt proteininnhold og avlinger som ofte kan være det dobbelte av våroljevekster.

Fra åkerbønner kan man fint forvente 90 kilo protein per dekar, sier Waalen.

Hun peker på at mer høstkorn også vil gi større tilgang på norskprodusert ­protein, fordi avlingsnivået er høyere enn for vårkorn.

Økonomien i åkerbønner og oljefrø På oppfordring fra Samvirke har NLR Viken beregnet økonomien i åkerbønner og ­oljefrø i konvensjonell dyrking. Vareverdien er beregnet ut fra priser på 4,78 kr/kg for åkerbønner og 5,98 kr/kg for oljefrø. Vi har forenklet og ikke spesifisert ­produkter og mengder for plantevernmidler og gjødselslag, og tresking, tørking og transport er beregnet som innleide tjenester. Regnestykket blir selvsagt annerledes i økologisk dyrking. Pristillegget for økologisk vare er 1,30 kr/kg for åkerbønner og 1,41 kr/kg for oljefrø. ÅKERBØNNER

Pr. dekar

Avling, kg

300

400

500

Inntekter, avlingsverdi

1434

1912

2390

Kalksteinsmel

72

72

72

Såvare

300

300

300

Plantevern

106

106

106

Trenger flere sorter – Hva skal til for å få kornbøndene til å dyrke mer proteinvekster?

– Det blir svært viktig å få gode ­sorter som er bedre tilpasset norske ­forhold. I dag er det blant annet en stor ­utfordring at åkerbønner trenger svært lang veksttid. Vi må også ­utarbeide gode a­ nbefalinger om agronomi og ­dyrkingsteknikk. Med tidligere sorter vil proteinvekster ha gunstig virkning i vekstskifte med korn, både med tanke på meravling, kvalitet, sjukdom og jordhelse, samt sikrere ­produksjon. ­Avlingsnivå er avgjørende for lønnsom­ heten og bonden må føle at protein­ vekster er lønnsomt og ikke et risiko­ prosjekt. Tilskuddsordninger kan bidra til å gjøre proteinvekstene konkurranse­ dyktig med andre vekster, men det er et politisk spørsmål som ikke vi har sett på, sier Waalen. Hun poengterer at åker­ bønner kan sås med dagens såmaskiner uten behov for investeringer hos korn­ bøndene.

Diesel

39

39

39

Sum variable kostnader

518

518

518

Dekningsbidrag I uten tilskudd

916

1394

1872

AK-tilskudd

374

374

374

Dekningsbidrag I inkl. tilskudd

1290

1768

2246

Renter/rentetap, variable kostnader

11

11

11

Dekningsbidrag II inkl. tilskudd

1279

1757

2235

Tresking

134

134

134

Inntransport

9

9

9

Tørking (21 – 15%)

60

80

100

Transport levering

45

60

75

Sum innleid arbeid

247

282

317

Dekningsbidrag II inkl. tilskudd med ­fratrekk for innleid hjelp

1032

1475

1918

Avling, kg

250

300

350

Inntekter, avlingsverdi

1495

1794

2093

Kalksteinsmel

72

72

72

Såvare

90

90

90

Til dyr eller mennesker?

Waalen viser til at interessen rundt å øke andelen av norsk protein i maten også reiser spørsmålet om ikke proteinet bør gå til direkte humant konsum.

– Det er kjempespennende både med tanke på selvforsyningsgrad, bærekraft og verdiskaping. Fordi muligheten til å øke produksjonen av norsk plante­ protein er relativt begrenset, vil det få en helt annen betydning hvis proteinet går direkte til humant konsum. Men det er også ønske om at husdyra skal få mer norsk protein. Her kan vi stå overfor noen vanskelige prioriteringer.

Jeg tenker at det er veldig interessant å undersøke begge deler, blant annet ut fra mulighetene for nye produkter og å hente en merpris for bonden, sier Waalen.

Mineralgjødsel

266

266

266

Plantevern

92

92

92

Diesel

50

50

50

Sum variable kostnader

570

570

570

Dekningsbidrag I uten tilskudd

925

1224

1523

AK-tilskudd

374

374

374

Dekningsbidrag I inkl. tilskudd

1299

1598

1897

Renter/rentetap, variable kostnader

12

12

12

Dekningsbidrag II inkl. tilskudd

1287

1586

1885

Tresking

148

148

148

Inntransport

9

9

9

Tørking

50

60

70

Transport levering

38

45

53

Sum innleid arbeid

244

262

279

Dekningsbidrag II inkl. tilskudd med ­fratrekk for innleid hjelp

1043

1325

1606

OLJEFRØ

Pr. dekar

SAMVIRKE

#03 2021

29

JOHN DEERE 6130 R PÅ LAGER FOR RASK LEVERING!

Med et førerhus på hele 3,3 m3 og et meget lavt støynivå, tilbyr John Deere 6130R kjørekomfort i særklasse. Velg mellom utstyrspakkene Premium og Ultimate SPESIFIKASJONER • • • • •

155 hk makseffekt, med lavt drivstofforbruk 114 L/min LS hydraulikkpumpe Rammekonstruksjon for optimal driftsikkerhet Isobus forberedt med display AutoPowr transmisjonFullstendig trinnløs fra 0-50 km/t. 4 mekaniske hastigheter for høy effektgjennomføring

MÅNEDLIG LEASING

9 925,*

8 års nedbetaling, 35% egenkapital Gjelder 6130R Premium lagertraktor

UTSTYRSPAKKE PREMIUM

UTSTYRSPAKKE ULTIMATE

8,4”

10”

AutoPowr Trinnløs transmisjon CommandPro-kjørespak TLS forakselfjæring HCS førerhusfjæring CommandArm CommandCenter-display Ultimate lyspakke 360 grader LED iTec vendeteigsautomatikk AutoTrac Ready Premium Aktivering Fronthydraulikk og PTO Lastersentral live 3

* Prisen forutsetter 8 år/96 terminer nedbetaling og 35 % egenkapital. Etableringsgebyr og termingebyr kommer i tillegg. Alle priser eks. mva.

Tlf 72 50 50 50 www.felleskjopet.no

S T T NY

I M P OP

!

L E DD

ELATUS™ ERA – en ny æra innen soppbekjempelse ElatusTM Era er det nye heldekkende soppmidlet til kornet ditt. I både hvete og bygg gir ElatusTM Era en langvarig og pålitelig beskyttelse mot alle bladflekksykdommer og rust.

Begynn planleggingen på elatus.syngenta.no

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

Les og følg anbefalingene på etiketten.

Syngenta Nordics A/S Tel: 45 96 87 70 www.syngenta.no

TM

KORN

– Vi har mye å lære av hverandre BONDE OG RÅDGIVER: Bjørn Eivind Engebretsen er kornbonde i Nes og fagrådgiver på korn i Felleskjøpet Agri.

Han setter pris på å sammenlikne seg med andre havrekolleger i sitt område og oppfordrer flest mulig dyrkere til å dele sine dyrkingsvalg.

– Hva er det som gjør at en annen kornbonde har 200 kilo mer havre enn meg på målet?

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

en som spør er Bjørn Eivind Engebretsen, kornbonde i Nes, fagrådgiver på korn i Felleskjøpet Agri, styre­ medlem i Norsk Havre­ forening og deltaker i Havre-NM 2019 og 2020. Bildet er fra en video i fjor sommer om en gul flekk i åkeren hans.

– Vi bønder har mye å lære av hverandre, spesielt på strategi og timing. Jeg ser at det er mange som har god nytte av å ha en diskusjonspartner, enten det er en annen bonde, en i landbruksrådgivinga eller en leverandør. Gode fagmiljøer gjør det bedre, og det er ofte lokale forhold som gjør at man har god nytte av å snakke med en nabo om tidspunkt for sprøyting og gjødsling.

Vi trenger flere lokale tall – Du har lagt inn tallene dine i ­erfaringsdatabasen til havreforeningen, og det er for eksempel 43 o ­ bservasjoner for Nes på to år. Hva får du ut av ­tallene?

– Det er interessant å se på hvordan ulike

32

SAMVIRKE

#03 2021

sorter og valg som delt gjødsling og strå­ forkorting har påvirket avlingene, men jeg ønsker meg enda flere tall for å kunne se på flere valg under ett og lokalt. Så jeg ønsker meg at enda flere bønder i Nes og nabokommune legger inn så presise tall som mulig i år, slik at vi kan bli enda bedre. Havredyrkere andre steder bør utfordre naboene sine på samme måte, oppfordrer Bjørn Eivind. Han ­noterer alt i CropPLAN, men anbefaler også ­mobilappen Boka fra Felleskjøpet.

Mulig å tjene på havre – Jeg vil ha mest mulig ut av hvert ­kornår, og ikke bare tjene på høstkornet.

Det er mulig å få bra dekningsbidrag på havren også, men det går ikke av seg sjøl.

Du må følge den opp, sier Bjørn Eivind.

Selv liker han de litt tidlige h ­ avresortene, som han kan høste tidlig, mens de enda er tørre og ikke trenger noe særlig ­tørking. Da går de rett inn på bunnlinja.

Og han får bedre tid til å så høsthvete, som har godt av å ha havre som forgrøde.

– Haga har gjort det bra, bortsett fra

DON. Den burde vært hovedsort, mener han.

Gjødsler havren tre ganger – I Nes ser det ut til at Haga med 14 kilo N de siste to årene har gitt 85 kilo høyere avling enn gjennomsnittet som har brukt 12,6 kg N. Er n ­ orske havredyrkere for forsiktige med ­gjødslinga?

– Jeg mener at mange gjødsler for lite.

Havren tar opp nitrogenet seinere enn bygget. Derfor starter jeg med PK-rik gjødsel og bare seks kilo N ved såing.

Så overgjødsler jeg to ganger, først med NS-gjødsel og så med salpeter. Det går fort å gjødsle over, og delt gjødsling gir bedre mulighet til å tilpasse gjødslinga etter avlinga – eller når åkeren gulner og skriker etter næring. Jeg ser også havren og høsthveten i sammenheng, og ­justerer ned litt på høsthveten, hvis jeg ser at havren ikke bruker opp alt i matinga, sier Bjørn Eivind. Han mener at vi har litt å lære av svensker og dansker som ser tre avlingsår under ett når de planlegger gjødslinga.

– Om du f.eks bruker grisemøkk, må du regne effekten over to år.

Viktig å så tidlig – Erfaringene fra Havre-NM viser at man taper fire, fem kilo per dekar i ­avling for hver dag såinga blir utsatt.

Har du et godt tips for å få sådd havren litt tidligere?

– Jeg passer på å jordarbeide noe om høsten, slik at jeg alltid har noe å starte med på våren, og så sparer jeg det som er erosjonsutsatt. Jeg har aldri sådd så tidlig som i 2020, var ferdig 15. april, og jeg aldri hatt så stor avling på havren, sier Bjørn Eivind, i det han smilende karakteriserer som et godt uår. På lett sandjord, hvor det attpåtil var noen gule flekker med havrecystenematode, fikk han 800 kilo per dekar, mens det ble 650 kilo på leirjorda.

Felles erfaringer fra to år med havre Over tre hundre havredyrkere har delt sine valg, problemer og avlingsdata de siste to årene g ­ jennom spørreundersøkelsene til Norsk Havreforening.

DASHBORDET: I dette regnearket kan du selv velge hvilke erfaringer du vil bruke og hvem du vil sammenligne deg med.

Erfaringene er publisert i et regneark på norskhavre.no. Velg om du vil sammenligne deg med alle i hele landet, eller med bønder i en eller flere kommuner. Her er ­resultater for landet under ett. Husk at dette er erfaringstall og ikke kontrollerte forsøk: • 510 kg/daa i gjennomsnittlig avling i 2019 og 2020 (n=720).

• 4 kg/daa redusert avling for hver dag utsatt såing forklarer 21 prosent av ­avlingsvariasjonen (R²=0,21) • 17 kg økt avling pr. kg tilført ­nitrogen pr. daa mellom 10 og 15 kg/daa (R²=0,10) • 84 kg/daa lavere avling ved havre etter havre sammenlignet med havre etter en annen forgrøde (176 har ­dyrka havre etter havre) • 69 kg/daa økt avling ved bruk av stråforkortingsmidler (286 brukte/313 brukte ikke) • 45 – 175 kg/daa i avlingsreduksjon ved middels til store ugrasproblemer • 53 kg/daa økt avling ved sopps­prøyting (50 sprøyta/550 sprøyta ikke) • 65 kg/daa økt avling ved sopp­sprøyting når sorten ikke er Vinger (41 sprøyta/542 sprøyta ikke) • 23 kg/daa økt avling ved delt ­gjødsling (205 delt/422 ikke delt) • Ingen forskjell på avling ved dyrking med eller uten organisk gjødsel • Elgen er det vanligste skadedyret i kornåkeren, og elgbeiting over ­skadeterskel ga 18 kg/daa i avlingstap i snitt (157) • Såkorndyrkerne (11 stk) ligger 107 kg/daa over snittet • De 31 som dyrket økologisk havre hadde 365 kg/daa i gjennomsnitt

HAVRECYSTENEMATODE: De små rundormene i jorda suger ut næringsinnholdet i rotcellene og skader rota. Bjørn Eivind har gravd opp en frisk og en angrepet plante og spylt bort jordklumpen for å vise skadene.

SAMVIRKE

#03 2021

33

PLANTEVERN DIFFERENSIERTE AVSTANDSKRAV: Mattilsynet opererer med ulike avstandskrav til vann, avhengig av hva slags dyser som brukes. – Er det krav om 30 meter avstand til vann, kan denne avstanden reduseres til tre meter hvis du bruker dyser som reduserer avdrifta med 90 prosent, sier fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet Agri, Hans Trygve Lund.

Mindre ­buffersoner med avdrifts­ reduserende dyser Mattilsynet opererer nå med ulike avstandskrav til vann avhengig av hva slags dyser du bruker.

Bruker du avdriftsreduserende dyser kan buffersonen reduseres med opptil 90 prosent.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

34

SAMVIRKE

#03 2021

I

Plantevernkatalogen ­fremkommer det tydelig hvor lang avstand det må være fra sprøyta areal til ­nærmeste overflatevann. Ved bruk av soppmiddelet CometPro stilles det eksempelvis krav om 30 meters avstand til vann, mens sprøyting med ugrasmiddelet Flurostar krever 20 ­meters avstand.

– Har en bonde mye areal som grenser mot vann, kan avstandskravet føre til at buffersonene blir store, at mye avling går tapt eller at bonden velger bort det aktuelle sprøytemiddelet. H ­ eldigvis innførte Mattilsynet i fjor ­differensierte avstandskrav, slik at de som ­bruker

PASSER TIL ALLE SPRØYTER: De avdrifts­ reduserende dysene kan brukes på alle sprøyter med snap-fit dyseholdere. De passer blant annet fint på fagsjefens Hardi-sprøyte fra 1992.

«Jeg vil anbefale å kjøpe dyser som ­reduserer avdriften med 90 prosent.»

Hans Trygve Lund Fagsjef for plantekultur

30 prosent rabatt ut mai Vil du bytte til avdriftsreduserende dyser, lønner det seg å handle nå.

Ut mai får du 30 prosent rabatt på alle avdriftsreduserende dyser.

avdriftsreduserende dyser nå får k ­ ortere avstandskrav enn de som bruker ordinære dyser, forteller Hans Trygve Lund, fagsjef for plantekultur i Felles­ kjøpet Agri.

Redusert avstandskrav Det finnes dyser som reduserer avdriften med henholdsvis 50, 75 og 90 prosent.

- Kjøper du en dyse som reduserer avdriften med 90 prosent og det står på etiketten at avstandskravet til vann i ­utgangspunktet er 30 meter, kan du nøye deg med å la et tre meter bredt belte stå usprøyta. Har du dyser som reduserer avdriften med 50 prosent, må du sette av et 15 meter bredt belte.

Minstekravet er uansett tre meter og buffersoner med vegetasjon kommer i tillegg, oppsummerer fagsjefen.

Anbefaler 90 prosent Skal redusert buffersone være god­ kjent, stilles det i tillegg til krav om avdriftsreduserende dyser, også krav til sprøyteteknikk. For å oppnå 90 prosent avdriftsreduksjon kan du kjøre maks åtte kilometer i timen, bommen kan være maksimalt 40 centimeter over plantene og du bør unngå å sprøyte når vind­ styrken er over 4,5 meter i sekundet.

- Jeg vil anbefale å kjøpe dyser som reduserer avdriften med 90 prosent. Skal man bruke dem på arealer uten restrik­ sjoner kan man heller øke trykket eller

kjørehastigheten, sier fagsjefen.

Passer til alle sprøyter Hjemme på gården i Spydeberg, hvor fagsjefen dyrker 400 dekar bygg, havre, hvete og hvitkløverfrø, har han en tre år gammel Kverneland-sprøyte og en ­Hardi-sprøyte fra 1992.

- De avdriftsreduserende dysene passer på alle dyseholdere med snapfit. Det er ikke noe problem å bruke disse dysene på min nesten 30 år gamle Hardi-sprøyte.

De passer til alle merker, og både nye og gamle modeller, sier fagsjefen.

Fort gjort å bytte dyser Om du bør veksle mellom ordinære og avdriftsreduserende dyser eller om du bør bruke de mest miljøvennlige dysene på hele jordet, avhenger av om du sprøyter gras eller korn. Det avhenger også av om du sprøyter mot ugras, sopp eller insekter.

- Sprøyter man eng eller mot ugras i korn kan man fint kjøre med avdrifts­­ reduserende dyser på hele jordet.

Da er plantene så lave at de avdrifts­ reduserende dysene uansett treffer godt nok. Skal du sprøyte mot sopp eller ­insekter i en kornåker som er en meter høy, er det vanskeligere for sprøytemiddelet å komme langt nok ned i bestanden. I slike tilfeller bør man kjøre med avdriftsreduserende dyser i buffersonen på 30, 20 eller 10 meter

og bytte til ordinære dyser på resten av jordet, oppsummerer Lund. På den nyeste sprøyta hans har han plass til tre ulike dyser samtidig, mens på den gamle sprøyta må han skru av én dyse for å sette på en ny.

- Uansett, er det fort gjort å skifte dyser.

Du sparer fort inn kostnaden ved nye dyser når du kan redusere buffersonen så betraktelig, sier fagsjefen.

TYNGRE DRÅPER: Avdriftsreduserende dyser slipper ut større dråper enn vanlige dyser. Større dråper er vanskeligere for vinden å få fatt i.

SAMVIRKE

#03 2021

35

PLANTEVERN

Norsk Landbruksrådgiving har testet åkersprøytedysene på markedet Testvinnerne har både god dekningsgrad og god avdriftsreduserende effekt TEST AV 15 ÅKERSPRØYTEDYSER Ugras i havre, 2,5 blad, Norsk Landbruksrådigivng, Agder Dekningsgrad måles på en skala fra 1-10, hvor 10 er best. Dekningsgrad over 5 betyr at alle nyspirte ugras er truffet.

Dekningsgrad ved 15 l/daa og 1,5 bar 50 %

75 %

90 %

Dekningsgrad

Standard ISO 110-025

Dyse

Ingen reduksjon

-

-

-

7

Standard ISO 110-03

-

-

-

6,5

Teejet TT 110-03

1,5

-

-

5,5

-

-

5,5

Teejet AIXR 110-025 Teejet AIXR110-03

2

-

-

5,2

Teejet TTI 110-025

5

2,5

1,5

3,1

5

2,5

1,5

3

8

3?

-

5

7

3

-

3,3

6

2

1,5

3,5

8

3

-

3,5

Hardi Minidrift MD 03

6

1

-

5

Hardi Minidrift Duo 110-03

4

2

1,5

5,3

Lechler IDKT POM 120-03

4

2

1,5

5,3

Turbodrop 110-025

-

-

-

2,5

Turbodrop Hispeed 110-025

6

3,5

2,5

2,8

Teejet TTI 110-03

Alle dyser og trykk

Hypro ULD 120-03 Albuz AVI 110-03 Albus CVI Twin 110-03 Hardi Injet SO3

Alle tall for avstandsreduksjon er maks trykk i bar

Testvinnerne er dysene som er merket lysegrønne. De har både god dekningsgrad og avstandsreduksjon.

Husk vannjournal

Vannjournal er en del av plantevernjournalen og skal føres hver gang du sprøyter.

I vannjournalen skal du beskrive: • Avstand til overflatevann og eventuelle drikkevannskilder i nærheten • Eventuelle tiltak du har gjort for å begrense risikoen for forurensing til vann (dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass, avdriftsreduserende tiltak o.l) • Eventuelt avdriftsreduserende utstyr og teknikker for å kunne sprøyte nærmere overflatevann Forslag til skjema kan lestes ned fra Mattilsynets sider.

36

SAMVIRKE

#03 2021

Relax.

It’s Arylex.

NÅ TILGJENGELIG I

Zypar

TM

Frøugraskontroll i høstkorn, vårhvete og vårbygg

• God effekt også under varierende temperaturforhold, fra 2-25 °C. • Kan brukes hele sesongen.

Arylex active

• Raskt synlig effekt.

UGRASMIDDEL

• Ingen begrensninger i valg av etterfølgende kultur

TM

• Verktøy for resistenshåndtering.

Relax because with Arylex™ active, you’re always good to go.

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk.

Overhold alle advarsler og symboler.

Zypar™ EC: Innhold: 6,254 g /l Arylex™ active (halauxifen – methyl) + 6 g/l flurosulam + 6 g/l klokvintoset metyl (safener)

KONTAKT Darko Kosoderc +46 76 881 32 80

Besøk oss på corteva.com

TM.®.SM.

Varemerker og servicemerker for Dow AgroSciences, DuPont eller Pioneer og deres tilknyttede selskaper eller respektive eiere. © 2019 Corteva

PLANTEVERN

NYHETER I VERKTØYKASSA: I år har korn­ produsentene fått to nye midler som kan brukes i ugraskampen, Saracen Delta og Mustang Forte.

Her er årets plantevernnyheter Slik ­virker Mustang Forte Mustang Forte inneholder de 3 ­virksomme stoffene, aminopyralid, 2,4 D og florasulam. Produktet tas opp gjennom bladverket og ­transporteres til vekstpunktene. Florasulam er en ALS-hemmer som fører til at ­følsomme ugras ikke klarer å p ­ roduserer ­nødvendige aminosyrer, noe som fører til vekststans, og planten vil etterhvert dø. 2,4 D (fenoksysyre) og ­aminopyralid (nytt virkestoff i 2020), har auxinvirkning, noe som medfører rask vekst, og senere død.

Det er viktig å være oppmerksom på at grunnet innholdet av aminopyralid bør det gå minst 14-24 måneder mellom behandling med Mustang Forte og etablering av en rekke etterfølgende kulturer, men korn, raps, gras og mais kan dyrkes (se etikett). Det må gå 14 måneder før etablering av poteter, fôrbeter, løk, gulrøtter og andre arter i skjermplantefamilien. Det må gå 24 måneder før etablering av bønner, lupiner og andre belgvekster, agurk og salat.

38

SAMVIRKE

#03 2021

Tekst: Trond Chr. ­Anstensrud, produktsjef plantevern

Blant nykommerne i årets ­plantevernkatalog er frøugrasmiddelet ­Saracen Delta til korn og ­tørråtemiddelet Zorvec Endavia til potet. ­Gonzai har fått ny dispensasjon for ­nedsviing av ­potetris og ­Spotlight Plus omtales nå som både ugras- og svimiddel i potet.

T

il årets sesong har det kommet noen endringer på plante­ vernfronten. Her følger en gjennomgang av de viktigste nyhetene.

Saracen Delta Frøugrasmiddelet Saracen Delta er godkjent i alle kornartene unntatt havre, og inneholder de virksomme ­stoffene ­florasulam og diflufenikan (DFF). ­Produktet presenteres nærmere i en egen artikkel på side 38.

Mustang Forte Mustang Forte mot tofrøblada ugras, rakk akkurat å bli godkjent til s­ esongen 2020. Produktet er godkjent i alle kornartene. Det er et godt middel i både vår- og høstkorn med sin brede ugraseffekt. Virkningen er meget god mot en rekke ugrasarter som ­balderbrå (også resistente), vassarve, gjeter­ taske, kornblom, åkerminneblom, meldestokk, oljevekster, då, pengeurt, ­vindeslirekne, hønsegras, gullkrage og åkerdylle. E ­ ffekten er god mot jordrøyk,

Plantevernmidler som utgår 2021/22 Produkt

Tillatt solgt

Tillatt brukt og lagret

Acrobat

31.06.2021

04.01.2022

Merknader

Confidor WG 70

01.06.2021

01.06.2022

Envidor 240 EC

2021 siste salgsår

2022 siste bruksår

Fastac

31.01.2021

31.01.2022

Ridomil Gold MZ Pepite

30.06.2021

31.12.2021

Mistet registrering i EU

Sencor WG 70

20210

2022*

Gått ut av produksjon. Sencor SC 600 Disp 12.mars – 24. juli 2021. *Endelig avviklingsdato ikke satt.

Plantevernmidler som er på vei ut, men endelig dato ikke bestemt Produkt

Tillatt solgt

Tillatt brukt og lagret

Merknader

Betanal

2022/23

2023?

Under vurdering i EU

Decis Mega

2021

20222/23

Kan bli endret

Sencor WG /600 SC

2021

2022

Metribuzin vurderes i EU

r­ ødtvetann, tungras, åkerstemorsblom og åkertistel.

I høstkorn anbefales å sprøyte ved begynnende vekststart med en ­dosering på 50 milliliter per dekar. Da oppnår man meget god effekt på blant annet ­balderbrå og vassarve, som begge er vanlige ugras i høstkorn. I vårkorn er høyeste dose fra trebladstadiet til begynnende busking 30 milliliter per dekar. Fra BBCH 20-29 (buskings­ perioden) kan dosen økes til 50 milliliter, og man har en god effekt på gullkrage og åkertistel.

Mustang Forte tas raskt opp ­gjennom bladverket. Nedbør en time etter sprøyting påvirker ikke sluttresultatet.

Preparatet er lite temperaturfølsomt, og virker fra fem grader. Mustang Forte kan blandes med en rekke ugrasmidler, sopp, skadedyr- og/eller vekstregulerende preparater. Vi viser ellers til etikett og blandetabell i Felleskjøpets katalog for detaljer.

Begrensninger ved bruk Det er klare begrensninger for ­dyrking av ømfintlige kulturer som kan ­etableres etter påføring av Mustang ­Forte-­behandlet halm, og gjødsel som inneholder behandlet halm (se etikett!).

Ved bruk av 50 ml/daa må det f.eks. gå minimum fire måneder etter at halmen/ gjødsla er innarbeidet før følsomme vekster kan dyrkes. Ved høyere dose må det gå minimum sju måneder. Halm kan da kun selges til industriformål eller forbrenning (se etikett)!

Nytt stråforkortingsmiddel Moddevo er et nytt stråforkortings­ middel i korn, som er identisk med ­Moddus Start. Det er litt mer prisgunstig, og markedsføres kun av Felleskjøpet.

Nytt tørråtemiddel Zorvec Endavia er enda et nytt tørråte­ middel, etter at vi fikk de to nye tørråtemidlene Cymbal og Proxanil på markedet i 2020. Zorvec Endavia er et etterlengtet produkt, siden det virker både forebyggende og kurativt, og det er siste året Ridomil Gold MZ er lov å bruke.

Zorvec Endavia inneholder de to virke­s­toffene ­oxathiapiprolin og benthiavali­ carb. Begge er to helt nye virkestoffer med nye ­virkningsmekanismer på det norske markedet, og virker på flere ­stadier i soppens livssyklus. Dette er ­viktige ­verktøy for å kunne veksle ­mellom preparater med ulike virkemåter og forebygge resistensutvikling. ­Zorvec Endavia har både translaminær og ­systemisk bevegelse i plantene, skal brukes forebyggende, og bidrar til å beskytte nye blader og ny vekst.

Bør kombineres med andre produkter Anbefalt dose for Zorvec Endavia er 40 ml per dekar, og produktet skal ikke brukes mer enn tre ganger på rad.

For å forebygge resistensutvikling bør ­produktet brukes i et program med ­produkter med andre virkemåter.

Zorvec Endavia har vist meget gode resultater både i norske og uten­ landske forsøk, og det anbefales å bruke et ­ti-dagers sprøyteintervall. Er det ­imidlertid høyt smittetrykk bør inter­ vallet være sju dager. Anbefalt sprøyte­ tidspunkt er i den største vekstperioden fra begynnende strekningsvekst til begynnende knolldannelse. Det optimale er å sprøyte forebyggende før de første synlige sykdomstegn.

Det er viktig å merke seg at Zorvec ­Endavia har meget god regnfasthet, allerede etter 20 minutter. Avstand til vann er kun tre meter, produktet er klassifisert i avgiftsklasse 3 og selges i fem liters pakninger.

Mot bladskimmel og mjøldogg Cabrio Duo er et nytt produkt i ­Felleskjøpets portefølje mot bladskimmel og mjøldogg i løk, agurk og salat. Siden Acrobat har mistet sin godkjenning og 2021 er siste bruksår, er det et stort ­behov for et nytt middel mot løkblad­ skimmel.

Cabrio Duo inneholder de virksomme stoffene dimetomorf og pyraklostrobin, fra to forskjellige kjemiske grupper.

Begge beveger seg både translaminært og lokalsystemisk i plantene. Doseringen er 200-250 ml i både løk, agurk og salat, skal brukes ved første varsel om angrep, da den kurative effekten av produktet er minimal. Det anbefales maksimalt tre behandlinger.

Cabrio Duo kan blandes med Switch, Steward og Focus Ultra. Avstandskrav til vann er 20 meter, men ved bruk av 90 prosent avdriftsreduserende dyser er det i henhold til etiketten tillatt med bare tre meters avstand. Produktet er plassert i avgiftsklasse 3 og selges i fem liters pakninger.

Plantevernmidler som utgår Dersom et plantevernmiddel ikke får fornyet godkjenning fastsettes det en avviklingsperiode som maksimalt er på 18 måneder, seks måneder for salg og ytterligere ett år for bruk. Behandlings­ prosessen blir mange ganger forsinket i EU, og derfor kan preparater vi regnet med skulle utgå fortsatt være godkjent.

I tabellene er det en oversikt over de mest aktuelle endringene for 2021.

SAMVIRKE

#03 2021

39

PLANTEVERN

Nytt middel mot frøugras i korn Saracen Delta er et nytt middel mot frøugras i vårog høstkorn. Middelet er en resistensforebygger og har ingen begrensning på etterkulturen.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm

S

aracen Delta virker mot frøugras på våren i høstkorn, vårhvete og bygg, samt frøeng. Det kan brukes ved lave temperaturer, fordi begge aktivstoffene er lite temperaturfølsomme. Middelet virker fra tre-fire grader eller så snart veksten hos plantene er i gang.

To virkemekanismer Saracen Delta er en formulering med to aktivstoff med ulik virkemekanisme.

Florasulam virker på ugras gjennom bladopptak, mens diflufenikan er et jordvirkende middel med helt annen virkemåte. Saracen Delta er derfor et viktig bidrag i å redusere utviklingen av resistens på tofrøbladede ugras. ­Diflufenikan-delen virker ved god jord­ fuktighet. Midlet er mindre avhengig av luftfuktighet, og har sikker effekt også midt på dagen.

De to virkestoffene utfyller h ­ verandre, slik at produktet kan brukes i hele ­perioden det er mest økonomisk å ­bekjempe frøugras. Jordvirkningen av diflufenikan hindrer dessuten etter­ spiring av ugras, noe som vi kan dra nytte av etter en periode med vekststans etter en tørkeperiode.

Kan blandes med andre produkter Saracen Delta brukes uten klebemiddel.

Middelet er en god formulering og den kan blandes med andre produkter, der sprøytetiden er sammenfallende. Dog frarådes blanding med Ally Class og Puma Extra. Vi viser ellers til etikett og

40

SAMVIRKE

#03 2021

blandetabell i Felleskjøpets katalog for detaljer.

Bruk i vårkorn Saracen Delta er et meget godt ­produkt i bygg og vårhvete. Produktet er ikke registrert i havre. Effekten er god mot balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, vassarve, åkersennep og åkerminneblom. Effekten er opp mot 90 prosent på arter som vindelslirekne og åkerstemor. Effekten er moderat god på hønsegras, då veronika, rødtvetann og resistent vassarve samt linbendel. På arter som resistent balderbrå, jordrøyk, tungras og meldestokk er det ikke sikker effekt. På disse artene anbefales det å bruke partnere som sikrer effekt.

Forebygger resistent linbendel På arealer med mye meldestokk ­anbefales å tilsette 60-80 ml MCPA. Mot resistent vassarve og tungras er en blanding med 50 ml Tomahawk en sikker løsning. Blanding med Mekoprop tidlig, sikrer effekt på arter som balderbrå (kun to varige blad) vassarve, meldestokk, samt at det gir ytterligere en sikring mot resistensutvikling. På arealer med linbendel så er tidlig behandling viktig, da det er jordvirkningen som er ­avgjørende. Effekten kan sikres ytter­ ligere ved å tilsette ekstra diflufenikan fra DFF. I potetdistriktene er Saracen Delta viktig for å forebygge utvikling av resistent linbendel. Etter at Sencor er ute av markedet har vi ingen sikre produkter i potetåret, dersom det er SU-resistent

linbendel på skiftet.

Kan så høstkorn samme år Etter bruk i vårkorn kan det såes ­høstkorn og høstoljevekster samme år.

Vi har ikke nok erfaring med innsåing av fangvekster av reddik eller vikke i stående åker, så det gjøres på egen risiko.

For å unngå oppbygging av resistens skal Saracen Delta brukes i veksling eller blanding med andre midler. Alene skal det ikke brukes mer enn to påfølgende år.

Bruk i høstkorn Lavt krav til temperatur gjør ­Saracen Delta meget godt egnet på våren i høstkorn. Så snart ugraset og åkeren er i gang med vekst, så kan produktet brukes. Allerede ved fire grader har vi effekt av Saracen Delta. Effekten på ­vinterettårige arter er god og det er ingen svakheter på arealer der det ikke er resistens. For å sikre mot resistent vassarve så blandes f. eks 60-70 ml Tomahawk eller 140 -150 ml ­Mekoprop.

I tillegg til vassarve vil Mekoprop ha god effekt på balderbrå med to-tre varige blad. Mekoprop vil her fore­ bygge ­resistens. Dog er det viktig at balderbrå ikke er kommet for langt. På større planter balderbrå er ikke effekten tilfredsstillende. Temperaturkravet til Mekoprop i blanding med Saracen Delta er åtte til ti grader. Saracen Delta og foreslåtte blandinger kan brukes i alle høstkornartene. Dosen i høstkorn er fra 7,5-10 ml, tilpasset kulturens utvikling.

Fakta om Saracen Delta Pakningsstørrelse: 1 liter Dosering: 7,5-10 milliliter Behandlingstidspunkt: Vårkorn BBCH 12-32 ( Fra tobladstadiet til begynnende strekning) Høstkorn BBCH 20-32 (Fra begynnende busking til begynnende strekning) Frøeng: Om våren i frøåret fram til strekningsvekst Krav om vegetert buffersone på 10 meter mot vann.

LITE SENSITIV FOR TEMPERATUR: Saracen Delta virker mot frøugras på våren i høstkorn, vårhvete og bygg, samt frøeng. Det kan brukes ved lave temperaturer, fordi begge aktivstoffene er lite temperatur­ følsomme. Middelet virker fra tre-fire grader eller så snart veksten hos plantene er i gang.

Produkt

Dose

Kommentar

Saracen® Delta

7,5-10 ml

Kan blandes med Axial

Saracen® Delta + Tomahawk

7,5 -10 ml + 50 ml

Sikrer effekt på resistent vassarve

Saracen® Delta + MCPA

7,5-10 ml+ 50-130 ml

Sikrer effekt på meldestokk.

Størst dose på rotugras.

Saracen® Delta + Mekoprop

7,5+ 150 ml

Forebygger resistens og sikrer effekt på meldestokk, stivdylle, jordrøyk og rotugras.

Saracen Delta® + DFF

7,5-10 ml + 5-9 ml

Ved tidlig behandling sikres effekt på linbendel og resistent vassarve.

Produkt

Dose

Kommentar

Saracen® Delta

7,5-10 ml

Saracen® Delta + Tomahawk

7,5 -10 ml + 70 ml

Sikrer effekt på resistent vassarve

Saracen® Delta + Mekoprop

7,5-10 ml+ 150 ml

Sikrer effekt på resistent vassarve.

Effekt på resistent balderbrå. (Små)

Produkt

Dose

Kommentar

Saracen® Delta

7,5-10 ml

Virker ved lav temperatur

Bruk i frøeng Det særdeles lave kravet til t­ emperatur, gjør produktet ekstra nyttig i frø­ produksjon. Sjøl om det ikke er o ­ ptimalt, så påvirker ikke en natt med frost­ ­effekten vesentlig. Det viktige er at midlet er tatt opp i bladene. Middelet er godkjent i alle grasarter til frø. Saracen Delta kan blandes med CCC.

Fordel ved Saracen Delta • • • • • • •

Resitensforebyggende Ingen begrensning i etterkultur Virker ved lav temperatur Blad- og jordvirkning Bredt behandlingsvindu Kan blandes med ulike partnere Godkjent i frøeng, høstkorn, bygg og vårhvete.

Avdriftsreduserende tiltak Generelt er det et avstandskrav på ti ­meter til overflatevann ved bruk av Saracen Delta. Med avdriftsreduserende dyser på 50 prosent er dette kravet nede i tre meter på høstkorn, og fem meter i de andre kulturene. Over 75 prosent reduksjon gir minimumsavstanden til vann på tre meter.

SAMVIRKE

#03 2021

41

TRESKER

Ser fram til første Sampo-sesong KLØFTA: Jeg er veldig glad for at Felleskjøpet nå har treskere ­tilpasset alle bruksstørrelser og lommebøker, sier produktsjef Lars Christian Søberg. Fem Sampo-­ treskere var solgt før den første ankom landet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand TRINNLØST: Alle Sampo-treskerne har hydrostatisk framdrift.

42

SAMVIRKE

#03 2021

S

amvirke møter den stolte og spente produktsjefen midt i mars, kort tid etter at de første Sampo Rosenlew-treskerne fra Finland har rullet inn på Felleskjøpets avdelinger. Nyheten om at Felleskjøpet har inngått samarbeid med Sampo er blitt godt tatt imot både blant kundene og selgerne. Søberg har derfor store ambisjoner om å se Sampo-gule treskere både her og der kommende skuronn.

Fire modeller Felleskjøpet har tatt inn fire ­modeller for kommende sesong, hvorav den ­minste heter Verrato V4 med skjærebord på 3,45m (11,5’) og den største heter Comia C12 og er utstyrt med et 5,7m (19’) skjærebord. Den minste har ­slagerbredde på 111 centimeter og fire halmristere.

Den største har 133 ­centimeters slager­ bredde, forslager og seks halmristere.

I tillegg har vi satt CSP, eller roterende halmseparator som standard på alle ­Comia modeller. Søberg antar at Comia C8, som har forslager og fem ­halmristere, vil bli volummodellen i år.

- Alle modellene har hydrostatisk fram­ drift, ryggekamera og behagelig hytte

med air-condition. De er godt utstyrt med breie dekk. Sampo-treskerne er ikke så teknologitunge, sammenlignet med John Deere, men vi har ­LogMaster og John Deeres universelle Autotrac som passer perfekt i disse modellene for de som ønsker det lille ekstra og er ­interessert i presisjonslandbruk, sier Søberg.

Verkstedene er forberedt Søberg forteller at reservedelslageret nå er fylt opp med nødvendige reservedeler og at verkstedene står klare til å bistå gjennom sesongen.

- En større gruppe mekanikere fordelt over alle korndistrikt har fått ekstra opplæring for å bli Sampo-spydspisser, men våre mekanikere er generelt sterke på høstemaskiner, så det blir god hjelp å få, sier Søberg. Han mener Sampo kompletterer treskersortimentet fra John Deere.

- Selv den største Sampo-treskeren er mindre enn den minste John Deere-­ treskeren, så de to merkene utfyller hverandre perfekt. Alle ­kornprodusenter i alle størrelser bør kunne finne en tresker som passer i vårt sortiment nå, avslutter Søberg.

«Selv den største Sampo-treskeren er mindre enn den minste John Deere-­treskeren, så de to merkene utfyller hverandre perfekt.»

Lars Christian Søberg Produktsjef

PLUG AND PLAY: Det første Sampo-skjærebordet som kom til Felleskjøpet var 19 fot.

VERKSTEDENE ER KLARE: Felleskjøpets mekanikere har utbredt ­erfaring med høstemaskiner og er godt forberedt til å kunne ta imot de nye ­treskerne i Felleskjøpets sortiment.

SAMVIRKE

#03 2021

43

ORGANISASJONSNYTT SELVFORSYNING

Mer plantebasert kost gir dårligere selvforsyning

PLANTEBASERT BETYR LANGREIST: Martin Haaskjold Inderhaug i AgriAnalyse har inntrykk av at alle helst vil spise bærekraftig, men at ikke alle har tenkt over at mer plantebasert i de fleste tilfeller betyr mer langreist.

44

SAMVIRKE

#03 2021

Skal vi kutte ut kjøttet og melka, blir den ­norske handlekurven mer langreist. – Det er ikke så enkelt som at vi bare kan begynne å dyrke ­menneskemat der vi i dag dyrker dyrefôr, sier Martin Haaskjold Inderhaug i Agri Analyse.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

G

rønt kosthold og redusert kjøttforbruk er i vinden som aldri før. Oslo kommune har blant annet underskrevet C40-avtalen, som forplikter hovedstaden til å jobbe for en «planetær helsediett» for alle innen 2030, en diett som er designet av EAT Lancet kommi­ sjonen.

Importert framfor norskprodusert Men hva skjer egentlig med norsk selvforsyningsgrad hvis Ola og Kari skal få en større andel av kaloriene sine fra plantebasert kost?

Blant dem som har sett på ­konsekvensene av et slikt ­scenario er Agri Analyses ­Martin Haaskjold ­Inderhaug.

Er det så enkelt at vi bare kan begynne å dyrke menneskemat der vi i dag dyrker dyrefôr?

- Nei, konkluderer Haaskjold i rapporten «Skal norsk husdyrproduksjon ­erstattes av importerte varer». Han mener folk må få spise hva de vil og vil ikke ­moralisere i verken den ene eller andre retningen, men han vil gjerne bidra til en mer opplyst debatt.

- Mitt inntrykk er at de fleste som promoterer vegetarmat er opptatt av bærekraft, men jeg tror samtidig mange ikke er klar over at et slikt kosthold ofte betyr mer import. Kortreist er et honnørord, men i en plantebasert diett har maten gjerne reist langt, forklarer analytikeren.

Høyest selvforsyningsgrad på kjøtt og melk I dag inntar ­gjennomsnittsnordmannen om lag 37 prosent av kaloriene sine fra animalske varer og 63 prosent fra ­planter, en fordeling som har vært ­relativt stabil siden 1950-tallet. Mens vi for animalske produkter har en norskandel på nærmere 94 prosent, er norskandelen for vegetabilske produkter kun ca. 23 prosent. Korrigert for import av råvarer til husdyrfôr blir norsk­ andelen for meieriprodukter og kjøtt ca. 76 prosent, noe som viser at Norges forutsetninger for selvforsyning er langt bedre for animalske enn for vegetabilske produkter.

- Basert på våre naturressurser er Norge mye bedre egnet til å produsere kjøtt og melk enn til å produsere planter som kan spises direkte av mennesker. En vridning mot mer plantebasert kost vil derfor gjøre oss mer avhengig av import og redusere selvforsyningsgraden, sier Haaskjold Inderhaug.

Velling og flatbrød I fjellandet Norge er landbruksarealene svært begrenset. Ingen land i EU har lavere andel dyrka mark enn Norge. Bare tre prosent av arealet er dyrkbart. Av dette igjen kan bare en tredjedel brukes til kornproduksjon. Brorparten av det norske kornet brukes til kraftfôr.

Kunne vi ikke spist kornet direkte i stedet for å sende det gjennom en ­dyremage?

«Mitt inntrykk er at de fleste som ­promoterer vegetarmat er opptatt av bærekraft, men jeg tror samtidig mange ikke er klar over at et slikt kosthold ofte betyr mer import.»

Martin Haaskjold Inderhaug Agri Analyse

SAMVIRKE

#03 2021

45

SELVFORSYNING

«Vi kunne femdoblet produksjonen av ­poteter og rotgrønnsaker her i landet, men det er ­trolig grenser for hvor mye kålrot og poteter folk vil spise.»

Martin Haaskjold Inderhaug Agri Analyse

KAN PRODUSERE MER: Vi kan produsere mer rotvekster og poteter i Norge, men det hjelper lite hvis folk ikke vil spise disse råvarene.

- Korn er ikke korn. I Norge spiser vi mest hvete og hvete kan bare dyrkes på de aller beste kornarealene. I tillegg stilles det strenge krav til m ­ athveten.

Hvete som oppfyller bakeindustriens krav går til mennesker, mens dyra får den hveten som ikke holder mål.

I de ­kornområdene hvor det ikke er topografi, klima og værforhold til å dyrke hvete, dyrkes bygg og havre.

Mesteparten av dette går til dyrefôr. I teorien kunne mer av bygget, havren og hveten gått til menneskemat, men våre vaner og preferanser gjør at vi velger andre ting. Dette kornet hever dårlig, så da er det snakk om havregryn, byggryn, flatbrød, grøt og velling. Klarer vi å øke interessen for slike produkter, kan vi øke selvforsyningsgraden på ­kornprodukter, men i og med at det er såpass lav toll på alt fra halvstekte rundstykker til pasta og ris, vil mange trolig f­ oretrekke ­importerte varer både med tanke på smak og pris, oppsummerer Haaskjold Inderhaug.

Kan femdoble potetproduksjonen Omtrent halvparten av grønnsakene nordmenn spiser, produseres i Norge. På frukt har vi en selvforsyningsgrad på ca. to prosent og på bær er selvforsynings­ graden rundt 30 prosent. Vi har ­forutsetninger for å dyrke mer poteter og rotvekster, men det hjelper ikke så mye, hvis folk ikke vil spise det.

- Vi kan fint øke grønnsakproduksjonen uten at det går på bekostning av dagens matareal, men det er begrenset ­hvilke grønnsaker som trives i vårt klima.

Vi kunne femdoblet produksjonen av ­poteter og rotgrønnsaker her i landet, men det er trolig grenser for hvor mye

46

SAMVIRKE

#03 2021

kålrot og poteter folk vil spise, sier ­analytikeren.

Trenger proteiner Om det nå skulle være slik at flatbrød, velling, kålrot og potet får en ny vår, er det fremdeles en utfordring med at dette er karbohydratrike råvarer, som ikke kan erstatte proteinet og fettet vi får fra animalske produkter. Skal vi oppnå en balansert diett må kjøttet erstattes av proteinrike planter som belgvekster, nøtter og planteoljer. Disse har vi dårlige forutsetninger for å produsere i Norge, så økt forbruk av slike varer vil i all hoved­ sak være basert på import.

Kan vi begynne å dyrke mer belgvekster til menneskemat her i landet?

- Erter og åkerbønner kan bare ­dyrkes på den aller beste kornjorda, altså den samme begrensede ressursen hvor vi i dag dyrker mathvete, men det er absolutt mulig å øke produksjonen fra dagens nivå. NIBIO har regnet ut at vi kan øke totalproduksjonen av plante­ proteiner med elleve prosent hvis man optimaliserer rotasjonene på dagens kornarealer med mer åkerbønner, erter og oljevekster. Det er ikke ubetydelig, men det er et lite volum sammenliknet med protein fra dyrehold, sier ­Haaskjold.

Han legger til at små volumer, kan gjøre det vanskelig for foredlingsindustrien å få lønnsomhet i produksjonen. Det er også en utfordring at det ikke er toll­ beskyttelse på tørre og hermetiserte belgvekster, slik at norske forbrukere må ha sterk norskpreferanse for å velge dyrere norskproduserte belgvekster framfor eksempelvis importerte kikerter og linser, eller tilsvarende bearbeidede produkter.

Importerte belgvekster For et lite land som Norge tror ikke Haaskjold det vil være særlig ­problematisk å importere ­belgvekster, nøtter og oljevekster, så lenge de ­internasjonale markedene fungerer. Han peker likevel på utfordringer.

- Fellestrekket for produksjonen av både belgvekster, nøtter og planteoljer, er at produksjonen i stor grad er ­konsentrert i et fåtalls land. I tillegg er flere av kulturene innrettet mot å mette egen befolkning og ikke til eksport. Mange av de sentrale produsentlandene har høyt folketall, befolkningsvekst, politisk uro eller dårlig ernæring, noe som kan gjøre dem til ustabile eksportører. Det er nærliggende å anta at økt etterspørsel fra rikere land, i tillegg kan føre til høyere priser, og på den måten gjøre matvarer som er ment for egen befolkning mer utilgjengelig for lokalbefolkningen.

Negativt for norsk selvforsyning Veien til et mer bærekraftig kosthold kan være sammensatt, men Haaskjold Inderhaug er ikke i tvil om at overgangen til et kosthold i tråd med EAT-dietten vil ha negative konsekvenser for norsk selvforsyning.

- Redusert bruk av egne ressurser for matproduksjon, vil være ensbetydende med dårligere matsikkerhet. I tillegg vil en slik kostholdsendring få ­negative konsekvenser både for landbruks­ politiske mål om landbruk i hele landet, sysselsetting, bærekraft og biologisk mangfold, avslutter han.

FANGVEKSTER KAN UTKONKURRERE KORNET: Raigras kan skape problemer. For å unngå dette må det brukes lave såmengder og såing først når kornet har fire blader. En blanding basert på timotei (f.eks. Spire Surfor pluss 10) vil også konkurrere mindre med kornet. Foto: Eva Pauline Hedegart

Tekst: Finn Bjørnå, Fagsjef såkorn

Fangvekster til vårsåing

D

et har vært en sterk økning i bruken av fangvekster de siste årene, godt hjulpet av tilskudd. I prinsippet er det tre aktuelle såtider for fang­ vekster: om våren, i stående åker og ­etter høsting. Vårsåing er en sikker metode

der det er mulig å gi fangvekstene et godt såbed som sikrer god etablering.

Dermed vil fangvekstene være klare til å ta over når kornet er høstet og kan vokse og trives utover høsten, samle næring og beskytte jorda mot erosjon.

Alternative fangvekster for vårsåing Navn

Innhold

Beskrivelse

Såmengde kg/daa

Spire Surfôr Pluss 10

Timotei Engsvingel Flerårig raigras Rødkløver

En velprøvd engfrøblanding som er enkel å etablere som fangvekst. Konkurrerer lite med hovedkulturen. Kan bli hemmet av 6-radsbygg og havre. Toleranse overfor ugrasmidler er kjent.

1-1,5 kg

SPIRE Surfôr Pluss 90

Flerårig raigras Strand­ svingel Hvitkløver

En raigrasbasert ­engfrøblanding som ved bruk av redusert såmengde kan benyttes som fangvekst. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrere med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde.

0,5-0,7 kg

SPIRE Fangvekst Karbonfiks

Flerårig raigras Hvitkløver Blodkløver

Inneholder raigras som er lett å etablere og konkurrerer godt mot ugras. Anbefalte såmengde må ikke overstiges da raigraset kan hemme hovedkulturen. Hindrer ­erosjon, samler næring og karbon. Hvitkløver og blodkløver ­fikserer nitrogen som kan komme ­etterfølgende kulturer til gode.

0,5-0,7 kg

Flerårig raigras reinfrø

Enkel å etablere. Dekker godt mot ugras og kan konkurrere med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde.

0,5-0,6 kg

Italiensk raigras reinfrø

Enkel å etablere. Kan konkurrere sterkt med hovedkulturen og gi ­problemer i ­treskinga hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer dårlig, men tuer kan gi utfordringer med såing året etter.

Maks 0,5 kg

Engsvingel reinfrø

Ingen konkurranseproblemer. Kan bli ­utkonkurrert av kornet. Trenger tid etter høsting av kornet for å dekke jorda og hindre erosjon og samle næring.

2 kg

Vårsådde fangvekster er sikre å etablere med vanlig såutstyr. De står klare til å ta over når kornet er høstet, tar vare på næring og ­hindrer erosjon.

Velg sorter med omhu Ikke alle fangvekster egner seg for vårsåing. Noen av artene vil ikke klare konkurransen med kornplantene, andre arter klarer denne konkurransen altfor godt. Som vårsådde fangvekster passer det å bruke arter som brukes til eng: ­Raigras, timotei, hvit- og rødkløver.

Disse artene vet vi kan etablere seg i kornåker og vi vet hvilke ugrasmidler de tåler.

Unngå innhøstingsproblemer Enkelte vil nok ha opplevd at raigras har konkurransekraft så det holder, og har fått store innhøstingsproblemer. Lave såmengder og såing når kornet har fire blader vil gi kornet et forsprang i forhold til fangvekstene. Blandingene uten raigras eller med lavt raigrasinnhold har mindre konkurransekraft enn de som er raigrasbaserte. Havre og seksradsbygg er mer konkurransedyktige enn hvete og toradsbygg.

Krever jordarbeiding I tabellen er det satt opp alternative fangvekster for vårsåing. Disse er flerårige og kan gi utfordringer med såing neste år dersom det ikke blir vår­ pløyd. Italiensk raigras har svært dårlig overvintringsevne, men kan overvintre tilstrekkelig til å kreve jordarbeiding.

De raigrasbaserte blandingene kan også såes etter at kornet er høsta, men da må såmengden økes.

Det ytes tilskudd til etablering av fang­ vekster. Hvilke vekster og etablerings­ måter som kvalifiserer til tilskudd og hvilke satser som gjelder avgjøres av Statsforvalteren i de ulike fylkene.

SAMVIRKE

#03 2021

47

TRAKTOR

Endelig fant Jøran drømmetraktoren LENA: I flere år hadde Jøran Narum lett etter traktoren som kunne være en verdig arvtaker etter legenden, JD 6430. Da 6120M kom med trinnløs girkasse var jakten endelig over.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

48

SAMVIRKE

#03 2021

FORNØYDE: Både Jøran Narum og datteren Hanna er fornøyde med den siste traktorinvesteringen. Med full AMS-pakke ser flere generasjoner fram til å ta i bruk presisjonsteknologi.

«Jeg sitter i traktoren 1000 timer i året og har vært bonde i over tretti år. Dette handler derfor ikke bare om komfort, men også om helse.»

Jøran Narum Gårdbruker

J

øran Narum i Kolbu på Toten har allsidig drift med poteter, korn og kålrot på 600 dekar. I tillegg har han 7500 verpehøns. Da han kjøpte Norges m ­ estselgende ­traktor, en John Deere 6430, mente han at han hadde funnet den perfekte ­traktoren for sin gårdsdrift. Skuffelsen var derfor stor da denne traktoren gikk ut av produksjon. Ønsket allround-traktor De to siste åra har han aktivt lett etter en arvtaker. Han har prøvekjørt mange John Deere-modeller, men følelsene stemte aldri helt. Traktoren han lette ­etter skulle være en allrounder, som kunne brukes til alt fra onnearbeid og transport av korn med henger, til snøbrøyting og frontlasterarbeid.

- Noen var for store, noen var for små og noen var for tunge. Jeg fant ingen t­ raktor som oppfylte alle kriteriene mine, ­forteller bonden.

Trinnløs girkasse Men det var før han fikk prøve 6120M med trinnløs girkasse.

- Jeg hadde prøvekjørt traktoren med manuell girkasse, men når du først er vant til AutoPowr går du ikke tilbake til manuell giring, sier Narum. Han var ­imidlertid ikke vond å be da salgs­ konsulent Egil Odenrud ringte han i ­november i fjor og fortalte at landets første og eneste 6120M med AutoPowr stod på Hamar for demokjøring. De to tok seg en kjøretur til Hamar og skrev kontrakt samme kveld.

- Med 145 krefter på maks effekt takler denne traktoren alle arbeidsoppgavene, samtidig som den korte akselavstanden på 2,4 meter gjør traktoren lett og smidig. Med skrått panser gir den god oversikt og er suveren til frontlaster­ arbeid, som jeg gjør mye av.

Valgte toppmodellen 6120M kommer i tre utstyrsnivåer, men

GOD OVERSIKT: Med skrått panser er traktoren svært god egnet til frontlasterarbeid som krever god sikt.

Jøran Narum valgte Premium-­modellen.

I tillegg til trinnløs girkasse, har den fjæring på framakslingen og i hytta, samt elektronisk betjening av front­ laster og tipputtak bak. Jøran er også svært opptatt av setet. Det har vertikal og horisontal fjæring, et bredt utvalg av justeringsmuligheter og mulighet for varme.

- Jeg sitter i traktoren 1000 timer i året og har vært bonde i over tretti år. Dette handler derfor ikke bare om komfort, men også om helse. Jeg har hatt to rygg­ operasjoner og komprimert ryggsøyle, så jeg har ikke råd til å ødelegge r­ yggen mer. Når jeg setter meg i gamle ­traktorer merker jeg hvor stor belasting det er på ryggen å ikke ha et ordentlig sete, sier bonden. Han valgte også 360 g ­ raders Led-belysning, noe som gir godt ­arbeidslys hele året.

- Jeg brøyter en del snø og har derfor vært opptatt av både godt lys og lavt­

monterte vindusviskere. Det har denne traktoren, sier gårdbrukeren.

Vendegir i lasterspaken Det var ikke aktuelt for Narum å kjøpe 6120M før den kom med trinnløs gir­ kasse, AutoPowr.

- Det er utrolig behagelig å slippe å tenke på giring. Når du er blitt vant til at ­giringa går av seg sjøl, er det lite ­fristende å gå tilbake til manuell giring.

Med automatisk giring finner ­traktoren alltid en hastighet som passer og jeg slipper å slure på kløtsjen hele tida.

Særlig når jeg skal frakte potetkasser fra pakkeriet og opp i henger eller lastebil, er det veldig behagelig å slippe å tenke på dette. Når vendegiret i tillegg er plassert i lasterspaken, blir arbeidet enkelt og effektivt, forteller Jøran.

Han er også fornøyd med at den nye traktoren har kjørepedal.

- Med kjørepedal holdes turtallet på

SAMVIRKE

#03 2021

49

TRAKTOR

kraftuttaksredskapen konstant, mens hastigheten fremover reguleres med gasspedalen. Dette er veldig nyttig når man driver med snøfreser eller rund­ ballepresse, oppsummerer Narum.

Klar for presisjon Gårdbrukeren har investert i full AMS-pakke med GPS og styringsskjerm i traktoren. Med to svigersønner som er svært ivrige på å lære mer om presisjons­ landbruk, ser Jøran fram til å ta i bruk den nye teknologien til å lage kjørespor, unngå overlapp og få mindre belastning på vendeteigen.

Nøktern maskinpark Jøran Narum er ikke en type som overinvesterer. Da han overtok for tretti år siden bestod ­driftsgrunnlaget av en tre tonns henger, en gammel ­skurtresker og en såmaskin. De første åra brukte ­familien all tid og alle penger på å i­ nvestere i ny driftsbygning, jord og i hovedhuset på gården, som er fra 1600-tallet. For elleve år siden bygde de hønsehus. Først da var det mer aktuelt å investere i maskinparken.

- Som rein planteprodusent er du utrolig avhengig av været. Vi ønsket oss derfor en produksjon som ikke var ­væravhengig. Det stod mellom gris og

fjørfe og valget falt på ­eggproduksjon, sier gårdbrukeren. Med husdyr på gården, ble det mer arbeid, men også bedre inntjening og større muligheter for å investere i maskinparken.

Jøran er god på vedlikehold og ­foretrekker å ta godt vare på, framfor å kjøpe nytt.

- Jeg prøver å ta vare på det jeg kjøper og har flere traktorer som har gått over 10 000 timer. Samtidig er det viktig å oppgradere maskinparken når det trengs også. En blanding av nytt og gammelt fungerer fint for meg, avslutter gård­ brukeren.

«Med husdyr på gården, ble det mer arbeid, men også bedre ­inntjening og større muligheter for å investere i maskinparken.»

Jøran Narum Gårdbruker

Verkstedet er en god grunn til å velge John Deere Det er veldig viktig for meg som gårdbruker å ha et kompetent verksted i nærheten, sier Narum.

Selv om Jøran Narum brukte tid på å finne den rette traktormodellen, var det ikke aktuelt for han å velge et annet merke enn John Deere og Felleskjøpet.

– Det betyr veldig mye å ha et stabilt verksted med kompetente folk i ryggen.

Det er viktig at Felleskjøpet tar vare på de gode mekanikerne, slik at de blir værende, for de er virkelig gull verdt. På verkstedet på Lena er det svært mye kompetanse samlet under ett tak. Noen er gode på gamle traktorer, mens andre er gode på siste nytt. Jeg føler meg trygg på at Felleskjøpet ikke forsvinner og at jeg får den hjelpen jeg trenger når jeg trenger den, sier Narum.

AUTOPOWR: Trinnløs transmisjon var et must for Jøran Narum. Han savner ikke sluring med klutsjen når han kjører potetkasser. Han setter også stor pris på at vendegiret nå er plassert på girspaken.

50

SAMVIRKE

#03 2021

MASKINLEIE

Lei en traktor eller en maskin

LEIE BLE BILLIGST: Senja kommune fant ut at det ble rimeligere å leie en traktor fra november til mai og stå for snøbrøytinga selv, framfor å kjøpe brøytetjenester.

Nå kan du leie en ­traktor eller en maskin på Felleskjøpet. Du kan leie per dag ved ­korttidsleie eller opptil to år av gangen ved langtidsleie.

Tekst: Karstein Brøndbo

D

et finnes to varianter av leie, korttidsleie og langtidsleie.

På nettsiden maskinutleie. felleskjopet.no finner vi i dag den maskinpark som er tilgjengelig for korttidsleie, tre John Deere traktorer, to Avant-minigravere er og en Cat minigraver. Det blir snart flere - Se selv!

Billigere jo lenger du leier Du velger kanskje en John Deere 6090M med laster. Først velger du om du vil hente maskina på Kløfta, eller om du ønsker den tilkjørt. Leien for denne traktoren er 2700 kroner inkludert merverdiavgift for den første dagen, men hver ekstra leiedag dag gir rabatt.

For fire uker er for eksempel prisen 1 330 kroner pr dag inkludert mva., og skal du leie for to måneder eller lengre kan du be om et tilbud.

Disse prisene kan du sammenligne med prisene for maskinleie i fagpressen.

Norsk Landbruk oppgir kr 400 – 1000 pr time i leie for en traktor med fører eks mva.

Vinterdekk er påmontert på vinterstid, og forsikring og service er inkludert.

Du kan også velge tilleggsforsikring, om du vil redusere egenandelen ved en evt. skade på maskinen. Og du kan booke maskinen akkurat når du vil, så lenge den er ledig.

Fem timer per dag Leien av en maskin inkluderer fem timer bruk per døgn eller 25 timer bruk på en uke. Hvis du vet at du vil bruke ­maskinen mer enn dette, kan du for denne traktoren velge å ­f­orhåndsbestille urefunderbare timer til 350 kroner ­inkludert mva. Eller du kan velge etterfakturerte overforbrukte timer til 425 kroner inkludert mva., hvis du er usikker på hvor mye du vil kjøre.

Ta kontakt om langtidsleie Felleskjøpet har tilgang på et stort ­spekter av maskiner, og kan tilby lang­ tidsleie på mange av disse produktene.

For leieperioder fra 6 måneder kan vi levere maskin og utstyr akkurat tilpasset ditt behov. Det finnes også muligheter for å få kjøpt utstyr man har leid, hvis det blir aktuelt. Ta kontakt på maskin­ utleie@felleskjopet.no, eller ring utleie­ sentret på telefon 915 25 603.

SAMVIRKE

#03 2021

51

MASKINLEIE

Senja kommune leide brøytetraktor – Anbudene på brøyting ble for dyre. Derfor ­valgte vi å leie en traktor og gjøre jobben sjøl.

Tekst: Karstein Brøndbo

Det sier Fred Inge Fredriksen, virksomhetsleder for infrastrukturen i Senja kommune i Midt-Troms.

om fra fabrikken. De leverte den tilbake etter to dager, og vi hadde ikke bruk for den de to dagene.

Viktig med godt serviceapparat – Vi oppretta en prøveordning med egen snørydding og ba flere firma om anbud på utstyr og service. Prisene for å leie en forholdsvis ny traktor varierte lite mellom firmaene, men vi valgte Felleskjøpet på grunn av serviceapparatet, som vi kjente fra før. Fra rådhuset i kommunesenteret på Finnsnes er det bare en times kjøring til Felleskjøpets verksted på Storsteinnes i Balsfjord. Og vi har fått god oppfølging, sier Fredriksen.

Traktor og snøutstyr Senja kommune har leid en John Deere 6155R med en Tokvam 256 THS fres, en Vplog VT 320, fronthydraulikk og frontlaster Alö Q6 fra 17. november 2020 til 15. mai i 2021.

– Brøytinga har gått veldig bra. Det har vært lite snø hittil i vinter, og brukerne er godt fornøyde med utstyret. Vi skal ­evaluere leieavtalen når den går ut, og finne ut hva vi har spart og hva vi skal gjøre neste år. Vi har betalt rundt førti tusen i måneden i leie, og ellers bare fylt diesel og olje, sier Fred Inge Fredriksen i Senja kommune.

– Verkstedet henta traktoren til en garantireparasjon, som det kom beskjed

Løsninger når purka ikke har nok melk Pluss Råmelkserstatning kan gis som råmelkstillegg til spedgris ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Den inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).

Pluss Nasse er lettsyrnet melkeerstatning til bruk etter at spedgrisen har fått råmelk, og kan gis som erstatning eller tillegg til melk fra purka ved behov.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

52

SAMVIRKE

#03 2021

VEDPRODUKSJON

Det ble en ny Duun-maskin ØVRE EIKER: Hydraulisk drift, kappeutstyr som er utviklet for hogstmaskin og utmater med ­kjededrift var tre av årsakene til at Mari-Sofie og Frank Borgen valgte vedmaskinen Duun VM 420 X. Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

HYDRAULISK: I vurderingen av forskjellige maskinmerker la ekteparet blant annet vekt på at Duun-maskinen er helhydraulisk, uten behov for strømforsyning fra traktoren.

D

et durer i en vedmaskin langt inne i skogene i Øvre Eiker.

Mari-Sofie og Frank Borgen er i ferd med å avslutte vårens vedproduksjon. De har rigget opp produksjonsutstyret på sin skogseiendom der Frank har hogd råvirket i løpet av våren.

– Vi har ca. 1200 dekar med produktiv skog og jeg hogger selv ca. 95 kubikk­ meter hvert år. Ca. 75 kubikk går til flisproduksjon, og de øvrige 20 kubikk til ved, forteller Frank. Både han og kona trives godt med det praktiske sam­ arbeidet i vedproduksjonen. De jobber sammen både i skogen og på gården og synes det er både trivelig og praktisk.

Med både egen eid dyrka jord, og leid jord, drifter de til sammen 480 dekar som benyttes til kornproduksjon. Men inne på skogene i Øvre Eiker er det ved­ produksjonen som nå skal avsluttes.

Vurderte mange forhold Det er meldt betydelige snømengder om få dager den dagen Samvirke er på besøk, så det er godt å få kjørt de siste bjørkestokkene gjennom vedmaskinen før uværet setter inn. Det er ingen tvil om at arbeidet går unna. Ekteparet har lang erfaring med å arbeide sammen, oppgavene utføres raskt og e­ ffektivt.

Det er ikke behov for noe særlig ­kommunikasjon om hva som skal gjøres og hvordan.

Like før jul kom den nye Duun-­ maskinen. Da hadde både ekteparet og samarbeidskollegaen Sigurd Skarra vurdert flere forskjellige maskinmerker.

Samtidig inngikk Felleskjøpet en avtale den 1. mai i fjor med Duun industrier As, om salg av vedmaskiner.

- Det var flere årsaker til at vi valgte denne maskinen, sier Frank. Han trekker fram at maskinen er helhydraulisk og

at det er ikke behov for strømforsyning fra traktoren. Kappeutstyret er utviklet for hogstmaskin, noe som betyr en del ­under kappingen. I tillegg legger han vekt på at utmateren har kjededrift i stedet for belte.

- Kjeden med små transportklosser sørger for at kubbene lett transporteres oppover utmateren, også når den blir glatt med snø og is. Det er også en god

EFFEKTIV KLØYVING: Effektiv kløyving var også ett av vurderingsmomentene for innkjøpet av Duun-maskinen. Kløyve­ trykket ligger på opptil elleve tonn.

SAMVIRKE

#03 2021

53

VEDPRODUKSJON

løsning at Duun-maskinen har flisrist integrert i utmateren. Den sørger for å fjerne bøss og flis som ikke skal opp i vedsekkene, oppsummerer Frank.

Enkel oppmontering Maskinens gaffellommer og fire bein synes han også fungerer bra, dette gjør oppmontering og forflytning enkelt.

- Fire bein er passe for oppmontering og nivåjustering, seks bein synes jeg blir mye, sier vedprodusenten.

Flisvifta er også noe han framhever. Den er så kraftig at flisa ikke legger seg opp i en haug rett under maskinen, men blåses et stykke unna.

- Jeg slipper derfor daglig måking av flis. Når vi avslutter produksjonen for

sesongen, er det enkelt å bruke front­ skuffa på traktoren og dumpe alt vekk fra plassen for kompostering, sier Frank.

Han synes maskinen kløyver meget bra og at det er praktisk med en kløyvekniv som kan justeres hydraulisk.

Greit samarbeid En del vedprodusenter rundt om i landet samarbeider om investeringen i en vedmaskin. Dette kan være en praktisk løsning for å redusere de faste ­kostnadene i vedproduksjonen. Hvordan man fordeler servicekostnadene varierer nok svært mye. Noen fordeler etter antall kubikkmeter som kjøres gjennom maskinen. I tillegg synes også enkelte det er mest praktisk at man holder sine egne

sagkjeder.

- Vi deler servicekostnadene på to, ­enkelt og greit. Avtalen er at maskinen skal være i orden når den overleveres.

Vi har god erfaring med å gjøre det på denne måten fra vi samarbeidet om en annen vedmaskin tidligere.

Klar til tørking På produksjonsplassen i Øvre Eiker går de siste stokkene gjennom vedmaskinen.

Det er på tide. Det begynner å skye til, værforandringen nærmer seg. Nå gjen­ står bare litt opprydding og innkjøring av maskinene. Så kan sola utover våren og sommeren ta over jobben med å tørke opp den flotte bjørkeveden.

«Kjeden med små transportklosser sørger for at kubbene lett transporteres oppover utmateren, også når den blir glatt med snø og is.»

Frank Borgen Vedprodusent

ENKELT Å RENSE: Flisa kastes godt vekk fra vedmaskinen, derfor er det ikke behov for daglig flisrensk under maskinen.

54

SAMVIRKE

#03 2021

Lønner pakking seg?

Lønner det seg egentlig med pakking av storsekker? Får man nok betalt både for det ekstra arbeidet, og ikke minst for levering av økt mengde ved? Hvor mye ekstra ved er det egentlig i en pakket sekk sammenlignet med en upakket? Og, ikke minst: Er kundene klar over hvor mye ekstra ved og energi de får i pakkede storsekker ­sammenlignet med upakkede?

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen MYE VED: Forskere ved Nibio har funnet ut at en pakket 1000 liters sekk med tørr bjørkeved i snitt inneholder 407 kilo ved, mens en upakket sekk innholder ca. 300 kilo.

I

2014 gjennomførte Norsk Institutt for bioenergi (NIBIO) et prosjekt der de blant annet så litt nærmere på akkurat dette. I en upakket 1000 liters storsekk vil sekkevekten for tørr bjørkeved med 20 prosent fuktighet ligge på ca. 300 kilo. Pakkemetodene vil nok variere en del fra vedprodusent til vedprodusent, slik at vektene for p ­ akkede sekker kan variere. Men ­forskerne regi­ strerte at pakkede 1000 liters sekker med bjørk lå på mellom 389 kilo og 418 kilo, med et gjennomsnitt på 407 kilo.

Pris per kWh Hvordan skal man så få ­dokumentert denne ekstra mengden med ved på ca. 100 kg i forhold, slik at man kan få rettferdig betaling? Både for ­vedprodusenten og for kunden er nok den beste prismetoden å beregne energi­ innhold og prissette veden etter pris per

kWh. Dette energiinnholdet avhenger kun av to faktorer: Vekt og fuktighets­ prosent. Da vil kunden få meget god dokumentasjon over energimengden som leveres, også i de pakkede ­sekkene.

Vedprodusenten har også et godt grunn­ lag for objektiv prising i forhold til den ekstra mengde ved som leveres i de pakkede sekkene.

Kan sammenlikne med strøm Ekteparet Borgen tar kr 1063 for sine pakkede storsekker. Regner vi en sekkevekt på 400 kg og maksimum 20 prosent fuktighet får vi en nyttbar energimengde på 1296 kWh. Dette forutsatt fyring i en rentbrennende ovn som utnytter ved-energien med 75 prosent Denne ­energimengden kan direkte sammenlignes med hva man alternativt får ut av en elektrisk ovn. En 1000 watts ovn som står påslått i 1296

timer vil altså gi like mye varme som en slik pakket storsekk. Energiprisen for veden blir kr 1063/1296=kr 0,82 per kWh. Derved kan også kundene ­vurdere hva som er mest lønnsomt etter hvert som strømprisene varierer utover vinteren: Skru på panelovnene eller fyre opp i ovnen. Ofte vil strømprisen, pris per kWh der nettleiens energidel også er inkludert, lett vippe over en krone om vinteren. I år lå prisen i perioder rundt 2 ­kroner per kWh og høyere. I en upakket 1000-­liters sekk som veier 300 kg vil nyttbar ­energimengde være 972 kWh. Med samme energipris per kWh som for den pakkede sekken, og salg av ­upakkede 1000-liters sekker, blir prisen for slike storsekker: Kr 0,82 x 972=Kr 797. Prisforskjellen mellom en pakket og en upakket storsekk er da kr 266, eller 33 prosent.

SAMVIRKE

#03 2021

55

KRETSMØTER 2021

Gode diskusjoner tross lavere oppmøte Digitale kretsmøter førte til lavere oppmøte, men medlemsdirektør Vegard Braate er fornøyd med alle konstruktive innspill administrasjonen har fått.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand DIGITALE KRETSMØTER: På tross av at tillits­ valgt Eivind Mæhlum helst skulle ønske seg ­publikum i salen, loset han forsamlingen trygt gjennom alle programpostene under årets kretsmøte for Lillehammer og Brøttum krets.

Foto: Geir Langseth.

A

t de fleste skulle ønske seg et fysisk kretsmøte, hvor man i tillegg til å få med seg siste nytt fra Felles­ kjøpet Agri, kunne slå av en prat med kolleger over en kaffekopp, er ingen hemmelighet. At årets kretsmøte ble digitalt møte forhindret likevel ikke ivrige medlemmer i å møte opp foran datamaskinen på hjemmekontoret.

Lavere oppmøte - Jevnt over har vi hatt lavere oppmøte en vanlig. På enkelte møter har det vært over 70 stykker, men vi har også hatt møter med under ti deltakere. Det har vært klart flere på kveldsmøter enn på møtene på dagtid, så dette

56

SAMVIRKE

#03 2021

tar vi med oss. Jevnt over vil jeg si at selv om o ­ ppmøte har vært lavere, har ­diskusjonene og innspillene vært like nyttige som alltid. Det var kanskje flere spørsmål om konsernets strategier og veivalg enn vanlig, og det setter vi pris på. Det er jo nettopp de store linjene vi ønsker medlemmene og eiernes innspill på, sier Braate.

Gode innspill Blant sakene medlemmene satte på dagsorden var konkurransekraft i kraft­ fôrmarkedet, John Deeres traktorutvalg og konkurransekraft, anleggsstruktur, lokal avdelingsstruktur, ettermarked på DeLaval, stedsfraktendringer, ­logistikken på plantekultur, plast­

innsamling og totalkundeprinsippet.

Sammenslåtte møter Selv om de fleste ønsket seg fysisk møte, synes medlemsdirektøren det har vært stor forståelse for at møtene måtte være digitale i år. På bakgrunn av referanse­ gruppas innspill om at kretsmøtene burde ha mer lokalt fokus, fikk det lokale mer plass på årets kretsmøter.

- Jeg har inntrykk av at eierne satte pris på å få vite mer om hvordan det går med deres lokale avdeling og verksted, så dette vil vi fortsette med. Det kan nok imidlertid bli aktuelt å slå sammen noen møter neste år, slik at flere kretser har møte sammen. Det er ikke så rasjonelt å ha møter med ti deltakere, sier Braate.

Ser på nytt kaianlegg i Holmestrand Felleskjøpet jobber med mulig­ hetene for et nytt kaianlegg for større kornbåter og mer rasjonell ­utlasting i Holmestrand. Det kom fram på kretsmøtet for Ramnes, Våle, Borre, Holmestrand og Hof. Tekst og foto: Håvard Simonsen ØNSKER OPPGRADERING: Felleskjøpet ser på muligheten for nytt ­ aianlegg ved kornanlegget i Holmestrand. k

33

deltakere må sies å være «innafor» da kretsen avviklet sitt møte på Teams 9. mars.

I fjor deltok 40 eiere da møtet ennå kunne arrangeres fysisk. Årsmøteutsending og møteleder Silje Eckdal og butikksjef Hanne Elisabeth Andersen på Barkåker fortalte om stor aktivitet i organisasjonen og blant tillits­ valgte til tross for korona.

Barkåker først til 100?

– Det har vært krevende fysisk og psykisk, og jeg vil takke kjempeflinke ansatte og innleide som har stått på, sa Andersen, som fortalte at syke­ fraværet faktisk har gått ned. Butikken på Barkåker, som er en av de største i Felleskjøpet, fikk skryt i møtet. Butikk­ sjefen kunne stolt fortelle at de var først ute til å passere 90 millioner i 2020, men ble slått på målstreken om å være størst fram mot årsskiftet.

– Nå har vi sagt at vi skal bli først til 100 millioner, sa en offensiv Andersen, og var fornøyd med å ha styrket staben med flere dyktige medarbeidere. Salget av kraftfôr er ganske stabilt i området, mens blant annet plantevern hadde sterk vekst i 2020 med 16 prosent.

Ny kai i Holmestrand Bøndene i denne kretsen dyrker mye korn og leverer i hovedsak til Holme­ strand og Larvik. De var derfor opptatt av hva som skjer i Holmestrand i forbindelse med satsingen på korn­ anleggene som Felleskjøpet har varslet.

Industrisjef Arnfinn Sjøseth, som deltok på møtet, understreket at Holmestrand er med i planene og kunne fortelle at det forhandles med et eiendomsselskap i havneområdet om nytt kaianlegg.

– Vi ser sammen på mulighetene for å designe et nytt kaianlegg rett sør for Felleskjøpets kornmottak. Hvis ­reguleringen går som planlagt, vil vi tidligst kunne ta i bruk en ny kai høsten 2022. Det vil åpne for større båter og raskere og mer effektiv utlasting. Det vil erstatte mye lastebilfabrikk fra dette området. Selv om vi ikke skulle lykkes med kaiprosjektet, vil kornmottaket i Holmestrand bestå, sa Sjøseth.

Et skikkelig driftsresultat Det ble pekt på at 2020-resultatet er svært godt sammenlignet med 2019, men strengt tatt ikke bedre enn resultatene fra årene før 2019.

– Det er korrekt observert. Grunnen til at styret likevel er godt fornøyd, er fordi resultatet i hovedsak er skapt gjennom

den ordinære driften. Tidligere har en del av resultatene kommet av salg og annet, som for eksempel god fortjeneste på salget av hovedkontoret i Lillestrøm.

Vi ser det som enklere å videreføre et godt resultat av driften enn å forvalte kapital og gjøre andre smarte ting, sa Else Horgen Asplin, som representerte konsernstyret på møtet.

Fyll Kambo med drøv!

I tilknytning til at styret har varslet grep for å sikre Felleskjøpets markedsandeler i kraftfôrmarkedet, ble det reist spørsmål om det er realistisk å klare å fylle ­produksjonskapasiteten ved fabrikken på Kambo med bare svin- og fjørfefôr.

– Det vil trolig være mer lønnsomt å fylle opp Kambo med drøvtyggerfôr ved siden av svin- og fjørfefôret. Det vil også være mer bærekraftig enn å kjøre korn fra sør på Østlandet til Stange og Lena, for så å frakte ferdig kraftfôr tilbake. Dette vil være bedre for landbruket på begge sider av Oslofjorden, ble det hevdet.

Ole Andreassen ble gjenvalgt som årsmøteutsending, mens Silje Eckdal ikke var på valg.

SAMVIRKE

#03 2021

57

ÅRSMØTE 2021

Digitalt årsmøte 2.0 Gjenvalgt som styreleder

Anne Jødahl ­Skuterud tar fatt på sin sjette ­periode som styreleder­ Kornprodusenten fra Gjerdrum er svært motivert til å fortsette ­utviklingen av Felleskjøpet som ­bondens partner.

– Tusen takk for tilliten. Jeg ­gleder meg til fortsettelsen. Vi i styret har hatt et godt samarbeid med ­administrasjonen. Nå gleder jeg meg til å forme framtidas Felleskjøpet sammen med ny konserndirektør og nye styrekolleger, sa Skuterud etter valget.

GARDERMOEN: For andre gang måtte årsmøte­ utsendingene i Felleskjøpet følge årsmøtet fra sin egen stue.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

a fjorårets årsmøte ble avholdt digitalt var korona-­ viruset nytt og verken Felleskjøpet eller eierne ­hadde noe særlig erfaring med store, digitale arrangementer.

Fjorårets årsmøte ble derfor en direkte­ overført sending uten muligheten for toveiskommunikasjon.

To spørsmål fra hver region Siden den gang har digitale møter blitt en naturlig del av hverdagen. Selv om de aller fleste hadde foretrukket ­summingen fra hundrevis av bønder fra hele landet framfor stillheten på hjemmekontoret denne dagen, var de fleste fornøyde med at det hvertfall var lagt opp til toveiskommunikasjon. Hver region hadde fått beskjed om å samle seg om to viktige spørsmål, som styreleder Anne Jødahl Skuterud og konstituert konserndirektør Terje Johansen svarte på etter beste evne.

58

SAMVIRKE

#03 2021

Vekst i alle divisjoner Styreleder Anne Jødahl Skuterud inn­ ledet årsmøtet. Hun uttrykte stor glede over hvordan Felleskjøpet Agri har klart seg gjennom det krevende koronaåret 2020. Omsetningen økte med over 1 milliard kroner sammenliknet med året før, samtlige divisjoner i morselskapet forbedret sine resultater og datter­ selskapene leverte solide tall.

- Vi har bedret resultatene våre kraftig det siste året. Vi har hatt enkeltår med bedre resultater tidligere, men det som er spesielt med 2020 var at de gode resultatene utelukkende skyldes god drift og kostnadskontroll. Vi hadde ingen eiendomssalg eller andre ekstraordinære engangsinntekter som kan forklare det gode resultatet. Ved inngangen til 2020 hadde vi fått tydelige ­signaler om at Felleskjøpet Agri ikke hadde vært tilstrekkelig opptatt av bonden, en ­situasjon vi i styret tok på dypeste alvor. Vi kan ikke bare si at vi skal være

bondens partner, vi må faktisk være det.

Formålsparagrafen vår er tydelig på at årsaken til at Felleskjøpet ­eksisterer er for å bedre bondens økonomi på kort og lang sikt. Jeg er veldig stolt over hva vi har fått til ved å sette bonden og kjernevirksomheten i sentrum, sa ­Skuterud i sin tale. Styret foreslo å dele ut 100 millioner til medlemmene i form av etterbetaling og avkastning på egen­ kapital.

- Når alt går så bra, er det naturlig at dette kommer eierne til gode i form av etterbetaling, men det er enda ­viktigere at vi utnytter handlingsrommet et slikt økonomisk resultat skaper til å gjøre investeringer som kommer eierne til gode også i framtida. Vi gjør nå store investeringer i anleggsstrukturen for kraftfôr og oppgraderer flere avdelinger.

Denne investeringspakken speiler styrets ønske om at korn og kraftfôr er ­motoren i Felleskjøpet og at ­velfungerende ­avdelinger over hele landet er en forut­ setning for landbruk i hele landet, sa styrelederen.

Fire satsingsområder i 2021 Også konstituert konserndirektør Terje Johansen benyttet sin tale til å skryte av de ansatte og de tillitsvalgte for deres

innsats i annerledesåret 2020. Han pekte også ut kursen for 2021. De fire viktigste satsingsområdene dette året er anleggs­ struktur, konkurransekraft på korn og kraftfôr, bærekraft og kjæledyr.

- Anleggsstruktur henger tett sammen med vår konkurransekraft på korn og kraftfôr. Styret og administrasjonen har vedtatt en femårsplan for viktige ­investeringer innen korn og kraftfôr.

I 2021 gjør vi investeringer på korn­ anleggene i Rakkestad, Eidsvoll, Årnes, Grue, Lena, Eidskog, Steinkjer og Skansen, samtidig som vi planlegger og bereder grunnen for et nytt romeriks­ anlegg, sa Johansen. Han har stor tro på Felleskjøpets kjæledyrssatsing.

– Vi har som ambisjon å bli ­Nordens største på kjæledyr. Økt satsing på kjæledyrsfôr er et godt eksempel på kapitalisering av Felleskjøpets kjernekunnskap. Er det noe vi virkelig kan, så er det å lage og selge dyrefôr. Økt satsing på kjæledyr vil gjøre at vi utnytter produksjonskapasiteten på fabrikken i Vaksdal bedre, samtidig som vi får økt trafikk i butikkene våre. Det er også store muligheter for samarbeid mellom Felleskjøpet og Granngården, sa Johansen.

«Vi har bedret resultatene våre kraftig det siste året.»

Anne Jødahl Skuterud Styreleder Dette er styret i 2021 Styreleder

Anne Jødahl Skuterud

Gjerdrum

Nestleder

Sveinung Halbjørhus

Hemsedal

Styremedlem

Arne Elias Østerås

Stange

Styremedlem

Elisabeth Holand

Vestvågøy

Styremedlem

Erling Aune

Levanger

Styremedlem (Ny)

Grim Erik Gillestad

Sunnfjord

Styremedlem

Else Horge Asplin

Nesbyen

Styremedlem

Karl-Oskar Fosshaug

Bardu

Gjenvalgt som ordfører etter benkeforslag

Ordfører Anders Eggen ble gjenvalgt som årsmøtets ordfører.

Valgkomiteen hadde innstilt Jørn Magne Vaag fra Snåsa som ny ­ordfører, men Eggen ble gjenvalgt ­etter benkeforslag fra Thor Amund Halvorsrud. Halvorsrud trakk fram at Vaag er gift med styrelederen i ­Nortura og mente det ville være uheldig å samle så mye makt i ett hus.

Før valget kom det fram at årsmøte­ utsendingene hadde fått beskjed om at Anders Eggen hadde valgt å trekke seg frivillig. Eggen forklarte derimot at han hadde fått beskjed av valgkomiteen om at de ikke trengte han lenger. Eggen ble gjenvalgt med 161 stemmer, mens Vaag fikk 22 stemmer.

Seks personer stemte blankt.

SAMVIRKE

#03 2021

59

ÅRSMØTE

Konkurransekraft, kreditt og priser i butikk Kraftfôrrabatter, reservedelspriser og ­kredittgrenser var blant spørsmålene som vakte engasjement på årsmøtet 2021.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Videre drift på Bergneset NORGES NORDLIGSTE KRAFTFÔRFABRIKK: Medlemmene i nord er opptatt av at Felleskjøpet skal ha kraftfôrproduksjon i Nord-Norge også etter 2025.

Vi i region 8 er veldig glade for at kraftfôrproduksjonen på Bergneset er sikret fram til 2025, men hva gjør Felleskjøpet Agri for å sikre videre drift etter 2025?

Vi ønsker en lønnsomhetsanalyse på bygging av råvaresiloer på Bergneset.

Vi registrerer at det skal investeres hundrevis av millioner på kornanlegg på Østlandet, men kanskje noe av rå­ kornet kan sendes direkte til Bergneset?

60

SAMVIRKE

#03 2021

Svar: Styret er godt fornøyd med å ha berget produksjonen på Bergneset fram til 2025. Administrasjonen jobbet hardt for å få til en videre leieavtale med ­Cargill, som eier råvaresiloene. Hva som skal skje på Bergneset etter 2025 vet vi ikke. Kanskje kan vi fortsette å leie som i dag, men det er for tidlig å si. Lokal ­aktivitet og lokale arbeidsplasser må veies opp mot lavest mulig pris på kraft­

fôret. Vi bør ha gjennomført en lønn­ somhetsanalyse i løpet av 2022, så vi kan bruke 2023 og 2024 på å legge til rette. Å lagre råkorn på Bergneset har ikke vært foreslått før, så det må vi se nærmere på.

Vi har i utgangspunktet tenkt at råkorn skal lagres der det produseres.

Konkurransekraft på kraftfôr Det er ingen hemmelighet at ­konkurrenter bereder grunnen for ­etablering i Midt-Norge og at de er aktive med p ­ osisjonering mot store volumkunder i området. Vi har også sterk konkurranse i andre deler av l­ andet.

Hva tenker Felleskjøpet Agri å gjøre når vi får slike konkurranse­situasjoner?

Er det aktuelt med ekstra rabattering og ­strategisk prising i områder der ­konkurransen er stor? Har vi verktøyene som skal til for å ­beholde kundene?

Er prisene ­transparente eller får store kunder ytterligere reduksjoner vi andre ikke vet om?

MÅL OM ØKTE MARKEDSANDELER: Å gjøre Felleskjøpet mer konkurransedyktig på korn og kraftfôr er en hovedprioritet i året som kommer.

Svar: Styret og administrasjonen har brukt mye tid på å diskutere hvordan vi kan bli mer konkurransedyktige. For å kunne ha lavest mulig kraftfôrpriser er vi avhengig av høyest mulig volum, så både store og små kunder vil tjene på at vi klarer å ta tilbake og øke markeds­ andelene. Høyt volum er rett og slett en helt grunnleggende forutsetning for å kunne være konkurransedyktige.

Konkurransekraft handler imidlertid ikke bare om pris, men også om å være en trygg og stabil leverandør med god service, det beste kraftfôret, samt den beste rådgivinga og salgsapparatet.

Vi ønsker å gjøre noe med dette før vi begynner å gi bort kroner og øre. Vi har ansatt flere folk, etablert testanlegg hvor sjåførene våre får opplæring i hvordan kraftfôret skal blåses inn på siloen og arbeider kontinuerlig med å ha det beste kraftfôret. Vi kommer ikke til å ha en hemmelig rabattmatrise for spesielt ut­ valgte, samtidig som full åpenhet for alle, inkludert konkurrentene, kan s­ vekke konkurransekraften. Vi ­kommer ikke helt unna pris som en del av verktøykassa, men vi tror vi har et stort og uutnyttet potensial i å utvikle en mer helhetlig tilnærming mot hver kunde. Mange som selger korn til Felleskjøpet, kjøper også kraftfôr, såkorn, plantevern, maskiner, redskap og imek fra Felles­kjøpet. Det bør være mulig å ta mer helhetlig tilnærming og se på hele ­kundens portefølje.

Alle disse verktøyene må vi ta i bruk, samtidig som vi tar vare på viktige ­samvirkeprinsipper. Dette er en debatt som engasjerer og som vi må stå i. Vi skal ha lavest mulig kraftfôrpriser til bønder over hele landet, men for å få til dette må vi ha høyest mulig volum. Vi har ikke råd til å la konkurrentene gå inn og plukke de største kundene i de mest husdyrtette områdene.

Dyre reservedeler fra DeLaval Vi er frustrert over prisen på reservedeler fra DeLaval. Har du først kjøpt melkerobot fra DeLaval, har de monopol på reservedelene. Når et kameraglass på melkeroboten ryker, har du ikke annet valg enn å betale fakturaen på 5000 kroner for nytt k ­ ameraglass, selv om prisen fremstår svært høy. Hva gjør Felleskjøpet for å redusere prisene på reservedeler fra DeLaval?

DYRE RESERVEDELER: Felleskjøpet er stadig i forhandlinger med DeLaval om priser og betingelser. Salg av DeLaval-produkter i Granngårdens-­ butikker har gitt konsernet en sterkere forhandlingsposisjon.

Svar: I 2020 har vi tatt en del diskusjoner med ­leveran­dører.

Vi har eksempelvis tatt inn ­Sampo, selv om John Deere ikke i ­utgangspunktet ønsket det. Vi har også fått en avtale med DeLaval om at vi kan hente inn alternativer der DeLavals ­produkter ikke er k ­ onkurransedyktige. Det har blant annet ført til at vi har ­hentet inn nye ­leverandører på gjerde­utstyr.

Dessverre har avtalen unntak for deler og kjerneprodukter til ­melkeroboter. Vi er også i ­diskusjoner med dem om service.

Vi har altså fått til en del, men vi er ikke i mål. Vi har et godt kategori-team nå og vi får også et ­sterkere forhandlingsutgangs­ punkt nå som vi skal begynne å selge DeLaval-produkter i noen av Grann­gårdens butikker i Sverige.

SAMVIRKE

#03 2021

61

ÅRSMØTE

UKLARE KREDITTRUTINER: Allerede i vår skal Felleskjøpets kredittpolicy styre­behandles.

Kreditt­ rating av nyoppstarta bønder Vi er opptatt av å få med flest mulig unge, nyoppstarta bønder, men er redde for at kredittpolicyen vår kan skremme bort mulige kunder. Et ungt par i vårt område skulle bestille kraftfôr på Min gård, men lyktes ikke fordi ­kredittratinga deres som ­nyoppstarta bønder ikke var god nok. En annen bonde reiste til avdeling for å kjøpe smågrisfôr, men fordi han hadde en utestående kraftfôrregning som verken var forfalt eller betalt, i tillegg til en ny bestilling, fikk han ikke kjøpt smågris­ kraftfôr på avdelingen. Ved hjelp av telefoner til regionsjefer og salgssjefer landa disse sakene på en god måte, men vi er redd for at det ikke alltid ender godt og at disse kundene blir tvunget til å oppsøke konkurrenter.

KVANTUMSRABATT: Det må lønne seg å kjøpe store kvantum, mente årsmøtedelegatene.

Priser i ­bondens butikk Vi tillitsvalgte får ofte spørsmål om hvorfor bondens butikk ligger i øvre ­prissjikt.

Det er dumt at eksempelvis mineralstein og støvmasker, som bonden handler ofte, er dyrere på Felleskjøpet enn andre steder. Har Felleskjøpet noen p ­ risundersøkelser som gjør at vi vet hvor vi ligger prismessig? Hvorfor må jeg betale samme pris for oljen når jeg har traktoren på service, som hvis jeg kjøper en kanne i butikken? Vi synes Felleskjøpet i større grad bør premiere rasjonelle salg, slik at marginene slås ned til et minimum hvis kunden eksempelvis kjøper en pall av gangen.

Svar: Når det gjelder verkstedene, så har vi fått større fokus på alternative deler i det siste. Alternative deler selger, derfor skal vi ha mer av det. Vi jobber kontinuerlig for å konkurrere med Økonomi-deler på utvidet sortiment med greie priser. Det vil alltid være deler vi ikke fanger opp, så gi gjerne konkrete innspill som vi kan ta med til leverandørene våre. I butikkene har vi reforhandlet en stor del av sortimentet og samordnet innkjøpene med Granngården. Det har gitt oss en del fordeler og vi har spisset prisene på viktige varer for bonden. Vi følger med via en prisrobot på svært mange av volumvarene våre og blir stadig flinkere til å hente oss inn om vi kommer skeivt ut. En faghandel med over 200 butikker i Norden kan ikke alltid konkurrere med de billigste nettbutikkene, men det er målet vårt at det skal lønne seg å handle rasjonelt. Vi har to konsepter, Kjøp stort og Bondens Pris, som vi skal videreutvikle.

62

SAMVIRKE

#03 2021

Svar: Vi fører statistikk på hvorfor vi taper kunder. Det er ikke mange vi taper på grunn av kreditt, men vi vil like fullt gjøre en gjennomgang av rutinene våre.

I bunn ligger en ­kredittpolicy som ble vedtatt av styret, og den kommer opp til styre­behandling i løpet av våren. Vi har en ny finanssjef på plass som har jobba med dette, så det kan komme ­justeringer. Når folk blir stående i kassa eller unge bønder ikke får kjøpt kraft­ fôr, er det nok heller etterlevelsen av rutinene og ikke policyen som ­svikter.

Vi kan bli bedre på gode rutiner ­mellom selgere og kredittavdelingen. Vi har nok også noe å hente på å ­formalisere og kommunisere hva som gjelder når det gjelder kreditt, særlig til nye kunder. Det er ikke nok at selgerne får muntlig ­beskjed om hvordan ting skal være, så vi tar grep for å bli bedre på ­kommunikasjon og informasjon om dette innad i organisasjonen.

Markeds­andel på korn STORE AMBISJONER: Felleskjøpet har store ambisjoner på kornfronten. Nyansatt markedssjef på korn, Amund Dønnum, skal blant annet utvikle avtaler som binder kornprodusentene og Felles­ kjøpet tettere sammen og gjør samhandlingen mer rasjonell for begge parter.

Savner fysiske møteplasser

Hvordan skal Felleskjøpet få høyere markedsandel på korn? Konkurrentene er veldig på, særlig de store kundene.

Svar: Dette er sammensatt og inkluderer blant annet anleggsstruktur, logistikk, utvikling av digitale verktøy og bedre samhandling i organisasjonen. Vi er godt i gang med oppgradering av anleggsstrukturen og skal fortsette de neste fem åra. Vi har ansatt Amund Dønnum som markedssjef på korn og kommer allerede til årets sesong med et oppdatert sett salgs- og leveringsbetingelser for de som leverer korn til oss. Målet er å knytte kundene og Felleskjøpet tettere sammen og få mer rasjonell logistikk. At vi ønsker å gå mer i retning av å se kundens totale behov, vil også gjøre Felleskjøpet til en mer attraktiv partner for kornprodusentene. I framtida skal vi ikke snakke om kornlevering løsrevet fra innkjøp av kraftfôr, tonnvarer, i-mek og ­traktor, men se kundens totale behov under ett.

Sentralisert eller ­desentralisert makt

HVEM BESTEMMER: Hvor mye makt som skal ligge på Lillestrøm og hvor mye makt som skal ­ esentraliseres blir naturlig å diskutere når den nye konsernsjefen er på plass. d

Hvor toppstyrt skal Felleskjøpet Agri være? Skal beslutninger tas på Lillestrøm eller lokalt? Når mange ledere er involvert kan beslutninger ofte ta veldig lang tid. Da jeg spurte om pris på en åkersprøyte tok det to uker før jeg fikk svar fra Felleskjøpet, mens konkurrenten svarte på to dager. Vi frykter mange mellomleder og topptung organisasjon fører til at Felleskjøpet blir treige i avtrekkeren.

STUSSELIG: Felleskjøpet har ingen planer om droppe fysiske møteplasser i framtida, selv om digitale møter ikke vil forsvinne med korona.

Vi synes ikke medlemsarbeidet har vært noen høydare i år. Digitale møter er en grei løsning nå som det er korona, men vi mener det er viktig at vi ikke sovner bak pcen og at Teams ikke blir den nye virkeligheten. Vi ønsker ikke at digitale møter skal bli brukt som sparetiltak, for mye viktig erfaringsutveksling og engasjerende debatter forsvinner når møtene går fra fysiske til digitale. Hva er Felleskjøpet sin strategi for å få fart på medlemsarbeidet når det løses på restriksjonene?

Svar: Jeg er glad for at dere setter godt medlemsarbeid på agendaen, og jeg tror vi er mange som ønsker å møtes fysisk nå. Å snakke til en kameralinse som verken nikker eller smiler eller gir annen form for respons kan ikke måle seg med å snakke til en sal fullsatt med ­engasjerte medlemmer, det tror jeg ingen vil være uenig i. Vår plan er å ta opp igjen fysiske møter når det er mulighet for det. Vi vil garantert ta med oss noe av det vi har lært under pandemien, men styret deler oppfatningen om at digitale møter ikke er en fullgod erstatning for fysiske møter.

Svar: Felleskjøpet Agri er et stort konsern som omsetter for 17 milliarder kroner og har 3000 ansatte. Det er naturlig for bedrifter i denne størrelsen å ha en del sentrale beslutningsfunksjoner, men det er en evig diskusjon om vi er riktig organisert. For mange år siden, var det fem regioner som bestemte helt og holdent selv, til og med produktsortimentet. Sånn kan vi ikke ha det. I denne perioden hvor vi har fokusert på salg, salg og salg har vi gitt en del fullmakter for at vi skal lykkes regionalt. Det vil være veldig naturlig å sette disse spørsmålene på sakskartet når ny konsernsjef tiltrer.

SAMVIRKE

#03 2021

63

STORT OG SMÅTT I FELLESKJØPET

Lasse er årets butikksjef

POPULÆR: Både kundene, kollegene og sjefene er fulle av lovord om Lasse Kure Strand.

Lasse Kure Strand ble kåret til årets butikksjef i Felleskjøpet.

Hvert år kårer Felleskjøpet Agri årets butikksjef, og i år var det Lasse Kure Strand, som fikk den høythengende utmerkelsen. Lasse er butikksjef i Ørje og på Mysen, og fungerer i dag også som butikksjef i Halden. Mannen, som beskrives som både ildsjel, superhelt og potet, er dermed butikksjef for hele tre butikker.

Vil gjøre en forskjell Lasse kommer fra korngård og ble frelst av butikkfaget rett etter videregående.

Han har studert varehandel på BI og ­jobbet både for Meny og Stormberg før han kom til Felleskjøpet.

- Jeg vil ikke selge bare for å selge. Jeg ønsker å være en del av et lag som spiller en viktig rolle i samfunnet og som bidrar positivt til verden. Det gjør bonden og Felleskjøpet, sier butikksjefen. Han synes det beste med jobben er kundene og kollegene og muligheten for å stadig forbedre butikken.

Monica er årets butikkmedarbeider Stor omsetningsøkning etter at Monica Elvestrand overtok den daglige driften i Felleskjøpets butikk i Øyer i Gudbrandsdalen.

KUNDEFOKUSERT: Monica Elvestrand gjør alt hun kan for å hjelpe bønder og andre kunder på Felleskjøpet Øyer.

Felleskjøpets butikk i Øyer er en av Felleskjøpets minste butikker, så bortsett fra i de aller travleste sommer­ månedene er Monica stort sett alene på jobb. Der gjør hun alt fra å kjøre truck og selge tonnvarer til å lage utstillinger og betjene kunder. For innsatsen i 2020, ble hun kåret til årets butikkmedarbeider i Felleskjøpet.

Stor omsetningsvekst I 2020 omsatte «Monicas butikk»

Ny nettside for deg som driver med ku eller småfe 64

SAMVIRKE

#03 2021

for nærmere ti millioner kroner, en ­omsetningsvekst på hele 35 prosent fra året før.

- Denne veksten skyldes i stor grad Monicas innsats. Hun er veldig selv­ stendig, får svært gode tilbakemeldinger fra bøndene i området, har et brennende grønt hjerte og er skikkelig god på salg og kundebehandling. Hennes ­personlige interesse for hund og hest kommer kundene til gode, sier Monicas sjef, ­Sigmund Staum.

På en ny nettside har Felleskjøpet samlet all informasjon om kraftfôr til drøv­tyggere. Her finnes oversikt over kraftfôrsortimentet vårt, nyheter, tips og råd om fôring, artikler, temaark, brosjyrer, samt oversikt over hvilke salgs­­konsulenter som jobber i din region.

Sjekk den ut på felleskjopet.no/formel.

POPULÆRT ARRANGEMENT: Felleskjøpets skog- og veddager er blitt en viktig tradisjon på mange av Felleskjøpets avdelinger.

Felleskjøpet Agri og HeidelbergCement vant Heyerdahl-prisen – Dere setter en ny standard for vareeiers rolle med å redusere utslipp fra skipsfarten og bidrar aktivt til å akselerere det grønne skiftet i ­næringen, sa kronprins Haakon da han delte ut prisen på ­Rederiforbundets årskonferanse.

Stor ­interesse for skog- og veddager I løpet av vinteren har alle F ­ elleskjøpets butikker arrangert skog- og ved­ dager. Arrangementet varierer fra butikk til butikk, men gode tilbud, ­pølsegrilling, demonstrasjon av ved­ maskin, kurs i vedlikehold av motorsag og ­demonstrasjon av trefelling er en gjenganger.

- Skog- og veddagen er blitt en t­ radisjon og en viktig sosial møteplass på mange avdelinger. En åtte- til tidobling av ­omsetningen sammenliknet med en gjennomsnittsdag, er ikke uvanlig, ­forteller salgssjef Pål Hagelund.

Kø klokka åtte Butikksjef Anita Nordli Heimdal på Felleskjøpet på Namsos forteller om fire­ doblet omsetning og kø utenfor butikken klokka åtte om morgenen.

- Vi hadde gode tilbud, en ny selger som ble presentert og demonstrasjon av en vedmaskin. Vanligvis arrangerer vi noe vi kaller bondens møteplass den første onsdagen i måneden, slik at kundene våre kan treffe kolleger og skravle over en kaffekopp. Korona-restriksjonene har satt en stopper for dette, så folk var kanskje ekstra interessert i møte kolleger i år, sier butikksjefen.

GRØNN PRIS: Felleskjøpet har store ambisjoner om å være ledende på bærekraft.

Foto: Rederiforbundet.

F

elleskjøpet Agri og HeidelbergCement fikk Heyerdahl-prisen for sitt arbeid med å skape en utslippsfri sjørute. De to selskapene inviterte i fjor til åpen anbudskonkurranse med tilbud om langtidskontrakt til verdens første nullutslipps frakteskip. Egil Ulvan rederi i Trondheim ble nylig plukket ut, blant 31 søkere, til å realisere det banebrytende prosjektet. Går alt etter planen, starter byggingen av skipet neste år.

Inspirerende - Felleskjøpet har som ambisjon å være et nullutslippsselskap innen 2050. Sammen med den norske bonden har vi sterk vilje og store forventninger knyttet til oss i jobben med å gjøre hele næringen enda grønnere i årene som kommer. Vi er derfor svært glade for å motta Heyerdahl-prisen for jobben vi har påbegynt med å tilby langvarige transportkontrakter på nullutslippsskip. Bærekraft står sentralt i vårt selskap og en slik utmerkelse inspirerer veldig i den videre jobben vi skal gjøre for å nå målene våre, sier logistikksjef, Per Kenneth Øye, som mottok prisen på vegne av Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#03 2021

65

STORT OG SMÅTT I FELLESKJØPET

SPENT: Trond Fidje, direktør for detaljhandel, er glad for å ha fått i gang salg av Nortura-produkter i utvalgte Felleskjøpet-butikker.

På sikt håper han alle landets Felleskjøpet-butikker vil få slike kjøledisker. Foto: Morten Brakestad.

Nå finner du Nortura-produkter i Felleskjøpets butikker Felleskjøpet og ­Nortura går ­sammen om å teste salg av kvalitetsmat i bondens egne ­butikker.

Først ut er fem Felles­ kjøpet-butikker på ­Østlandet.

Tekst: Thomas Skjennald

66

SAMVIRKE

#03 2021

Norturas og Felleskjøpets eiere, den norske bonden, har lenge ­ønsket å selge sine kvalitetsprodukter g ­ jennom Felleskjøpets landsdekkende ­butikker.

Fra 25. mars ble dette en realitet når utvalgte matvarer fra Norturas ­restaurantsortiment ble å finne i ­F­elleskjøpets butikker på Holstad, ­Kløfta, Hamar og Barkåker. Fornebu-­ butikken vil også få dette vareutvalget når butikken åpner våren 2021.

Ny kategori – Vi håper og tror at dette er starten på en ny varekategori i våre butikker. Vi er bondens selskap og driver bondens butikk. Da faller det naturlig at vi også kan tilby noen av kvalitetsproduktene våre kunder selv produserer. Vi starter i det små med noen utvalgte ­varer og forhåpentligvis kan vi utvide tilbudet

på sikt, sier Trond Fidje som er nordisk direktør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.

Restaurantkvalitet Utvalget vil følge sesongene med for ­eksempel grillmat i sommer­halvåret.

Maten selges i store forpakninger og man vil finne en rekke kvalitetsprodukter som ikke er tilgjengelig i dagligvare­ handelen. I sortimentet finnes blant annet Tronfjell velhengt spekeskinke og Liveche-kylling fra tre gårder i Østfold.

Hamburgere og pølser produsert spesielt for det profesjonelle matmarkedet vil også være å finne i hyllene hos Felles­ kjøpet. Øvrig sortiment vil være Gilde ­Karbonader, langtidsholdbare produkter som chili con carne og brun lapskaus, samt den nye turmat-serien til Gilde.

Felleskjøpet vil selge anlegget på Frya Det blir for dyrt å ­utføre ­nødvendige ­reparasjoner og ivareta HMS-krav på ­Felleskjøpets korn­ anlegg på Frya i ­Gudbrandsdalen. Nå skal eiendommen ­selges.

Kornsiloene på Frya har ikke vært i bruk på mange år.

- Skulle vi reparert alt som er nødvendig for å få anlegget til å fungere i henhold til dagens krav, hadde det kostet mange mil­ lioner kroner. En totalvurdering konklu­ derer med at dette blir altfor dyrt, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald.

Fortsatt kornmottak Selv om siloene ikke har vært i bruk på tjue år, har det vært kornmottak på Frya. Felleskjøpet har vanligvis tatt imot mellom 500 og 800 tonn korn hvert år, og skal fortsette med dette.

- Vi vil fortsette med levering via ­containere på eiendommen på Frya.

Vi vil også starte opp med innkjøring på container direkte fra gårder i området, noe som vil øke fleksibiliteten for lokale bønder ytterligere, sier Skjennald. Han forteller at hele eiendommen er på tjue mål og at Felleskjøpet er i dialog med flere interessenter.

SKAL SELGES: Det blir for dyrt å ruste opp siloene på Frya til å imøtekomme dagens krav og standarder. Foto: Øystein Slåen

Strålende fornøyde med ny butikk i Sogndal – Hverdagen før og etter kan ikke sammenliknes, verken for oss eller kundene, sier butikksjef Stein Kjell Hatlevoll.

E

tter at lokale tillitsvalgte og ansatte har kjempet for ny Felleskjøpet-butikk i Sogndal i en årrekke, er ny butikk nå endelig en realitet. Mens den gamle butikken var 100 kvadratmeter og utgått på dato, er den nye butikken 725 flunkende nye kvadratmeter stor.

- Det er rett og slett en helt ny ­hverdag.

Det kan faktisk ikke beskrives med ord. Det er veldig moro å gå på jobb og kundene er strålende fornøyde med både butikken og parkeringsfasilitetene, sier butikksjefen.

NY HVERDAG: Butikksjef Stein Kjell Hatlevoll gleder seg over helt ny arbeidshverdag i splitter ny butikk i Sogndal.

God plass til utstillinger Mens den gamle butikken var liten og så smal mellom hyllene at varene måtte bæres inn for hånd, kan Stein Kjell og kollegene i den nye butikken enkelt

dra inn hele paller. Sortimentet er blitt betydelig utvidet i alle kategorier og det er god plass til utstillinger. I tilknytning til selve butikken er det et 700 kvadrat­ meter kaldt lager og et 200 kvadratmeter støvfritt lager for butikkvarer.

Omsetningsvekst Corona satte en stopper for åpnings­ festen, men butikken åpnet 10. mars. ­ En måned seinere åpnet også ­hagesenterdelen.

- Tidligere var vi tre ansatte, nå er vi fem. Vi har også ansatt en gartner i høysesongen, forteller butikksjefen. Han har budsjettert med omsetningsvekst og er sikker på at nye kunder vil finne veien til butikken.

- Nå gleder vi oss til fortsettelsen, avslutter butikksjefen.

SAMVIRKE

#03 2021

67

JORDBRUKSFORHANDLINGENE

Dette er Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene STYRKET KORNØKONOMI: Økte målpriser på korn, differensierte arealtilskudd og en bred gjennomgang av fraktordningene er noe av det Felleskjøpet ønsker seg foran jordbruksforhandlingene. Foto: Camilla Mellemstrand

68

SAMVIRKE

#03 2021

• Øke målprisene på korn med ti øre/kg og ­arealtilskuddene tilsvarende seks øre/kg.

• Sterkere differensiering av tilskuddene for å stimulere korndyrking i randsonene.

• En bred gjennomgang av fraktordningene.

• Satsing på matkorn, norsk fôr og klima for å utvikle kornsektoren.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

F

elleskjøpet Agri er fra årsskiftet markedsregulator for korn og har dermed ansvar for innspill til jordbruksforhandlingene på kornområdet. I innspillet vises det til at det er etterspørsel etter mer hvete både til fôr og mat og noe økt behov for havre. Felleskjøpet ­anbefaler at prisforholdet mellom kornartene opprettholdes, med unntak av havre som foreslås å få en prisheving på to øre per kilo mer enn bygg. Felleskjøpet forutsetter at prisøkningene på korn kompenseres gjennom økt prisned­ skrivingstilskudd.

for arealtilskuddene, men uten å gi en egen anbefaling ut over kravet om sterkere differensiering. Man ber om en gjennomgang for å få en soneinndeling som er mer i samsvar med dyrkings­ forholdene, og mener dette vil kunne stimulere til bedre samlet utnyttelse av produksjonspotensialet.

en bred gjennomgang av fraktordningene.

Felleskjøpet ber konkret om en økning i tilskuddet til frakt av korn med båt fra Østlandet til kraftfôrfabrikker på Vestlandet og nordover på 12,5 millioner kroner. Markedsregulator ber også om en styrking av tilskuddet til frakt av kraftfôr med 15 millioner kroner.

Matrug Felleskjøpet foreslår at Larvik blir eneste målprisanlegg for matrug. Det er økte krav til renhet for mjøldrøye i rug, og i Larvik har Felleskjøpet installert en rense­­ maskin som all matrug går gjennom.

Differensierte tilskudd Selv om prisen på hvete relativt sett har økt mer enn prisen på andre kornarter de siste årene, dyrkes det mye bygg i matkornområdene. I innspillet pekes det på at nye byggsorter med stort avlings­ potensial bidrar til dette, blant annet som et sikrere alternativ enn produksjon av vårhvete til mat. Felleskjøpet viser til at det er ønskelig med mer dyrking av fôrkorn i sonene 3 og 5, samt å få inn mer proteinvekster i de beste områdene som gode forgrøder som kan bidra til en sikrere matkornproduksjon. Man går inn for en sterkere differensiering av arealtilskuddene, samt økt satsing på sortsutvikling innenfor hvete og havre, for å stimulere til en slik utvikling.

Frakt Frakt er en gjenganger i Felleskjøpets innspill foran jordbruksforhandlingene.

I år vises det til at fraktordningene er blitt svekket over tid, og også at ­ordningene har vært uendret til tross for at det skjer en stadig utvikling innenfor industristruktur og mottaksapparatet.

Felleskjøpet understreker at frakttil­ skuddene til korn- og kraftfôrtransport er et viktig distriktspolitisk virkemiddel og avgjørende for å sikre landbruk i hele landet. Ordningene må være robuste og tåle endringer i industrien og økte kost­ nader over tid. Felleskjøpet vil derfor ha

Bærekraft Felleskjøpet viser til at ambisjonen om å styrke norske råvarer i kraftfôret er en del av selskapets bærekraftstrategi.

Overfor avtalepartene tar Felleskjøpet til orde for en målrettet satsing på matkorn, proteinvekster og grovfôr.

- Gjennom økt koordinering og samspill i verdikjeden om FoU-arbeidet, kan det utløses betydelig verdiskaping og økt produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster. De siste årenes sprang innen planteforedling, presisjons­ teknologi, utvikling av nye dyrkings­ system og prosessteknologi i foredling åpner for en kraftfull, målrettet satsing i hele verdikjeden. Målet er at norsk korn og proteinvekster kan ta posisjoner i det norske matmarkedet på områder som i dag utfordres kraftig av import, skriver Felleskjøpet.

Noe høyere arealtilskudd Felleskjøpet anbefaler en økning i ­arealtilskuddene på korn på 84 millioner kroner, som tilsvarer seks øre per kilo korn. Felleskjøpet lanserer tre ­modeller

Felleskjøpet anbefaler en økning i ­arealtilskuddene på korn på 84 millioner ­kroner, som tilsvarer seks øre per kilo korn.

SAMVIRKE

#03 2021

69

BEITING

Utnytt beitesesongen og reduser ­fôrkostnaden Tall fra prosjektet «Grovfôr 2020» viser at over halvparten av grovfôr­kostnaden i norsk landbruk er knytta til høsting av grovfôret. Beiting er den billigste måten å høste gras på da den krever minimalt med utstyr og driftskostnader samtidig som at næringsverdiene på beitegras er høgt.

VARIERT BEITETILGANG: Tilgang til skifter med gammel eng og skifter med rug/raigras gir mulighet for beiter av god kvalitet gjennom hele beitesesongen.

G

ras har høgest ­energi- og proteininnhold i ­tidlig utviklingsstadium. For å utnytte ­beitegrasets høge næringsverdi i t­ idlig ­utviklingsstadium samt å ­utnytte den korte vekstsesongen, bør mjølkekyr ­slippes på beite så fort ­beitegraset er 10-15 cm langt. Avhengig av ­plantematerialet vil dette mange steder være allerede tidlig i mai. På et så tidlig stadium har graset kun bladmasse med høg fordøyelighet og et rikt protein­ innhold. Næringsverdien i graset ­reduseres når andelen stengel øker.

Kyrne vil vrake gras med stengels­ trekning fremfor bladrike planter og utnyttelsen av beite vil reduseres ved for seint beiteslipp. Det er med andre ord tid for å starte beiteplanlegginga nå.

70

SAMVIRKE

#03 2021

Utnytt arealet rundt fjøset til beiting For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset best mulig er det viktig å legge til rette for god grasvekst gjennom hele beite­-­ sesongen. Dette oppnås best ved å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet. Etter a­ vbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med gras­veksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan for­ vente avlinger tilsvarende 550-750 FEm/ daa med minimale høstekostnader.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef

LAG EN PLAN: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.

Oppnå et stabilt beitetilbud hele ­beitesesongen Tilgang på skifter med eldre eng og ­skifter med vårsådd høstrug og flerårig raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. For å kunne starte beite­ sesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i ­nærheten av fjøset. Mjølkekyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-15 cm langt da plantene har rask tilvekst på våren. Det er et mye større problem om mjølkekyrne blir sluppet på beitene med gammel eng for sent enn at de ­muligens slippes ut for tidlig. Det er også ­gunstig for vomma til kyrne at de slippes på beiter med relativt kort beitegras.

Dette gir mindre opptak av beitegras de første dagene de er ute og en får en mer ­skånsom overgang til beitesesongen.

Rug og raigras Høstrug som sås på våren sammen med flerårig raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på 10-12 kg høstrug/daa og 3-4 kg raigras/ daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. Tre tonn nedmoldet husdyrgjødsel per dekar er tilstrekke­ lig gjødsling om eldre eng er forkultur.

Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rug­beite. Etter etablering vil s­ kiftene med rug og raigras ha meget rask ­gjenvekst. Det er viktig med tilstrekkelig

­ eitepress og beitepussing for å unngå b at rugen skyter etter et par avbeitinger. ­Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til ­midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen. Det vil være økt b ­ ehov for gjødsling når rai­graset tar over for rugen på ettersommeren og det er anbefalt 1 kg N/daa/uke fordelt på to til fire over­gjødslinger for å opprettholde ­gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer priori­teres fremfor mer ekstensive arealer.

Slik lykkes du med tidlig beiteslipp • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-15 cm plantedekke • Tidlig etablering av skifter med høstrug og flerårig raigras i nærheten av fjøset • Gi beiteplantene en pause på 5-10 dager mellom hver ­avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat ­nitrogengjødsling • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet. Velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved god beite­ tilgang og proteinrikt beitegras.

ENERGIINNHOLDET VARIERER: Gras i forskjellig utviklingsstadium har ulikt energi- og protein­innhold.

Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater.

Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite.

For mer informasjon, se QR-kode.

SKANN MEG

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#03 2021

71

LAMMING

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR: Lamminga er årets travleste periode for sauebønder. Får lammene en god start, blir resten av sesongen mye enklere.

Vær godt forberedt til ei travel tid Mange kaller lamminga for vårens vakreste eventyr, men vi skal ikke glemme at dette også er ei hektisk tid. Da er det viktig å være godt forberedt, og ha rutiner som fungerer også når det er som travlest. Friske dyr og lite lammetap gjør hverdagen lettere, og bidrar til en bedre økonomi.

72

SAMVIRKE

#03 2021

Tekst: Ingrid ­Strømstad, Fagsjef Formel

N

år lammesesongen starter endrer arbeidsmengden og fjøsrutinene seg drastisk.

Det er stort behov for å ta i bruk all tilgjengelig plass i fjøs og låve etter hvert som lammetallet stiger, og fjøset fylles. Vi har vel lært mye det sist året om hvor viktig det er med små «kohorter» og god plass, og hvordan dette kan redusere smitten.

Dette er jo kjent stoff, men kan ikke sies ofte nok. Å få ut søye og lam så raskt vær og føre tillater det er også et godt tiltak.

Om grasveksten er minimal så kan det lett støttefôres med Formel Grov. Den grove pelletsen sikrer lite svinn, og gjør utefôringa lettere. En annen måte å få redusert arbeidsmengden på kan være å benytte appetittfôring på søyer i felles­ binger etter lamming. Til et slikt drifts­ opplegg anbefaler vi Formel Sau Intensiv.

Dette kraftfôret har et høgt fiberinnhold og sammen med godt grovfôr gir dette gode resultater.

Livsviktig råmelk Når lamminga er i gang, er det ­viktig å være til stede. Sørg for at lamma får tilgang på råmelk så raskt som mulig.

Minst to desiliter råmelk innen fire ­timer, og deretter to desiliter per kilo levendevekt det første døgnet. ­Råmelka sikrer lamma antistoffer fra mora. ­Lamma danner egne antistoffer, men dette tar to-tre måneder. Søya ­produserer antistoffer både fra vaksiner som er gitt i drektigheta og fra andre smittestoffer hun har hatt kontakt med.

Dette gjør lamma godt rustet for å møte miljøet i fjøset. Råmelka er i tillegg en viktig energikilde, og den inneholder hormoner og enzymer som er bra for tarmfunksjonen.

Ny råmelkserstatning Mange saueprodusenter sikrer seg eget fryselager av råmjølk fra gode ku-­ kollegaer. Det er godt å ha når søyas egen råmjølk er utilstrekkelig. Vi har nå i salg et råmjølksprodukt, som er et godt ­alternativ, Pluss ­Råmelkserstatning.

Produktet er produsert av tørket ­kumjølk. En pose er tilstrekkelig dose til fem lam.

God tilvekst krever riktig fôring Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptakskapasiteten sterkt hos søya.

Det er stor forskjell på ­grovfôropptaket på ulikt grovfôr. Fôr som er høstet rundt skyting har høgt opptak, mens fôr som er høstet rundt blomstring ­inneholder mer fiber og begrenser opptaket. Et ­velgjæret, snittet grovfôr med god hygienisk kvalitet bidrar også til å øke opptaket. Det er bra å få oversikt over grovfôrkvaliteten. Da er det lett å tilpasse kraftfôrmengden og typen kraftfôr etter behov. Figur 1 viser noen anbefalinger på mengde kraftfôr ved ulike grovfôrkvaliteter og antall lam. Vi har flere aktuelle kraftfôrtyper til søya.

Oversikt over disse finnes på nettsiden felleskjopet.no/Formel.

Sur vom og matleie søyer For å unngå sur vom og appetittsvikt må kraftfôrmengden økes gradvis fra to dager etter lamming. Vomstabil kan være et godt tiltaksprodukt. Den bidrar til høyere pH i vomma og reduserer ut­ fordringer med sur vom ved høge kraft­ fôrmengder. Om søya blir «matlei» kan Pluss Energibalanse være et godt råd. Da reduseres også risikoen for ketose. Ønsker alle lykke til med en god lamme­ sesong.

Huskeliste til lamminga Hygieneartikler: • Engangshansker • Glidemiddel • Utstyr til desinfeksjon Til lamma: • Pluss Råmelkserstatning eller lager av ekstra råmjølk.

• Pluss mjølkeerstatning: Lambert eller Ulla • Pluss Amigo • Kraftfôr til lamma. Formel Mysli • Start eller Formel Lam • Smokker og annet utstyr til ditt mjølkfôringssystem • Varmelampe • Flis til strø Kraftfôr til støttefôring på vårbeite • Formel Grov til søyene • Formel Lam til lamma Tilskuddsfôr til søya som ­forebygger diarè og sjukdom • Pluss Vomstabil • Pluss Energibalanse Tørr

Her finner du mer informasjon For oversikt over kraftfôr­ sortimentet til søyer og lam: www.felleskjopet.no/Formel http://bit.ly/katalog-smafe For I-mek og forbruksvarer relatert til lamminga: Produktkatalog for småfe Landbrukskatalogen 2021 http://bit.ly/­landbrukskatalogen-2021

Figuren viser energibehovet til søyer med ulikt lammetall og ved ulik tilvekst.

SAMVIRKE

#03 2021

73

NY REKLAMEFILM

Feirer jubileum med ny reklamefilm Felleskjøpet Agri vil markere 125-års jubileum gjennom hele 2021.

Ny reklamefilm til folket er en av måtene jubilanten skal hylles på.

Tekst: Camilla Mellemstrand

DET BONDEN KAN: Formålet med reklamefilmen er å vise mangfoldet i Felleskjøpet Agri. Det har vært viktig å få fram at Felleskjøpet er best på både landbruk, kjæledyr og hage.

K

orona har foreløpig lagt en demper på ­Felleskjøpets markering av 125-års ­jubileum, men det finnes mange måter å feire på og Felleskjøpet har blant annet valgt å feire den vitale jubilanten med en ny reklamefilm til folket. Flere av Felles­ kjøpets reklamefilmer har vunnet både folkets hjerter og gjeve priser de siste ti åra, så forventningene har vært store.

Konsernet vant Gullfisken både for «Bønder i byen» i 2013 og «En bonde fra eller til» i 2016. I 2015 ble det sølvfisk for filmen «For en gjeng med bønder» med Vålerenga-supportere.

Los&Co Det er reklamebyrået Los& Co som har laget filmen. Dette er den første store

74

SAMVIRKE

#03 2021

reklamefilmen etter at Felleskjøpet byttet reklamebyrå i 2017.

- Vi er eid av bønder, det er det som er så unikt og bra med Felleskjøpet.

Vi har ø ­ nsket å lage en reklamefilm på over­ordnet nivå som bøndene kjenner seg igjen i, som de er stolte av og som ­representerer dem på en god måte, sier markeds­direktør Line Hildonen ­Ramstad.

Kjedereaksjon Konseptet i filmen er en kjedereaksjon inspirert av den amerikanske tegneren Rube Goldberg. Kjedereaksjonen starter med at en ku melkes og inneholder alt fra nyklekka kyllinger, lam og kraftfôr til hurtigvoksende gress, rundballer, motorsag og traktor.

- Det har vært en krevende oppgave å

lage denne filmen og mange dyktige fag­ folk fra egne rekker har vært involvert.

Jeg håper medlemmene, kundene og alle andre som har et hjerte for Felleskjøpet liker filmen, sier Ramstad. Hun ­mener filmen føyer seg fint inn i rekken av ­tidligere reklamefilmer.

- Alle filmene handler om sunt bonde­ vett til folket. I dag er det et helt annet bærekraftfokus enn da «Bønder i byen» ble laget, og derfor har vi unngått ­unødvendig transport og bruk av mange maskiner og traktorer i denne filmen. Vi drar det heller litt nedpå. Felleskjøpet skal være best på kjæledyr og produkter til hagen, og det har det også vært viktig å få fram i denne kampanje, forteller markedsdirektøren.

TRAKTOR

TIL SALGS 30 halmballer. Heddal. Tlf 91608842.

Tume grasfrøsåmaskin 2.5 meter med etterharv. Er som ny, lite brukt, stått under tak.

Kr. 14 950.+mva.

MAFA UNIK kraftforsilo med naturlig ventilasjon. Tar seks-sju tonn pellets. Kr. 14 950.+mva. Hjulgrabb for utkjøring av grovfôr, kr 1750+mva. Ring tlf nr. 950 38 994.

Lønnepanne til vinsj av typen Sandvik 3000 ønskes kjøpt. Tlf: 450 13 889.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Storkombi til salgs. Jonkkari Simulta 3000 T. 98-modell. Lite brukt. Lagret inne.

Selges rimelig. Hedmark. Tlf 414 96 811.

NY STANDARD: Den nye John Deere 7R 330 bruker minst drivstoff i sin klasse i DLGs transporttest

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Den nye John Deere 7R 330 har satt standarden for alle traktorer med over 250 hestekrefter.

Tekst: Karstein Brøndbo

J

ohn Deere 6250R hadde det beste resultatet i DLG sin transporttest i 2018, en rekord som hittil ikke er slått. Nå har storebroren, John Deere 7R 330 med den nye Euro 5-motoren bevist at også den er i særklasse. Med et samlet drivstofforbruk på 375 gram diesel og 17 gram tilsetning (AdBlue) per kWh ligger denne traktor­ modellen hele åtte gram diesel og 28 gram tilsetning/kWh foran den nest beste konkurrenten i denne effekt­ klassen. Alt etter prisene på diesel og tilsetning kan dette bety en innsparing på ca 15-20 kroner i timen på transport­ oppdrag, noe som slår ut direkte på bunnlinja for bønder og entreprenører.

14 testsykluser PowerMix-testen, som utføres på DLG-testsenteret i Tyskland, er laget for å sammenligne både lett og tungt

transportarbeid. Traktorene testes i 14 testsykluser som simulerer ulike belastninger på traktoren. I testen måles drivstoff- og AdBlue-forbruk, samt ytelse og effektivitet.

Anerkjent test DLG, den tyske landbruksforeningen, har testet og sertifisert landbruks­ teknologi og driftsressurser i over 130 år. DLGs database med mer enn 4000 testrapporter og testresultater gir viktig informasjon om maskiner og redskaper.

Alle John Deeres traktorer er testet, og det er mulig å sammenligne drivstof­ forbruket til en lang rekke traktorer i DLGs PowerMix-app. Der kan du legge inn en prosentvis fordeling av arbeidet til traktoren, samt ønsket størrelse, og få utregnet drivstoffkostnaden i euro for mange ulike traktorer.

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

116. ÅRGANG

John Deeres 7R setter ny standard for drivstofforbruk

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

Samvirke #03 Mai 2021

Protein­ produsentene Norsk landbruk vil ha mer kortreist protein i kraftfôret. Paul Christen Eikeberg bidrar gjerne til å nå dette målet og har god erfaring med åkerbønnedyrking. side 24

KALVINGSSESONG OVER ALL FORVENTNING

FLINK FJELLBONDE PÅ AVDRÅTTSTOPPEN

ENDELIG FANT JØRAN DRØMMETRAKTOREN

72 levendefødte kalver på 71 kalvinger ble årets resultat hos Anders og Cecilie i Siljan i år.

Med en ytelse på 13 696 kilo melk er Svein Nedremyr fra Hallingdal norgesmester i melkeytelse.

Allsidig, kompakt, sterk og perfekt til frontlasterarbeid, sier Jøran Narum om sin nye 6120 M.

side 6

side 12

side 48

Neste Samvirke kommer 21.06.2021

SAMVIRKE

#03 2021

75

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr

Nytt sortiment

NYTT Format smågrisfôr:

Ønsker du god lønnsomhet, topp tilvekst, det beste fôrforbruket og en frisk og rask gris?

Da er Format smågrisfôr det beste valget.

Vårt nye Format smågrisfôr har næringsinnhold tilpasset dagens gris. Forbedringene er basert på internasjonal forskning og støttet opp av egne forsøk på norsk gris.

• Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris • Kvikk 1 – for maksimal tilvekst og fôrutnyttelse • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no