FORORD
under mitt mangeårige arbeid med dikterpresten Petter Dass’ katekismesanger – en veritabel bestselger i både Danmark og Norge på 1700-tallet – fikk jeg for alvor øynene opp for Luthers lille katekisme: barnelærdommen, boken som var tiltenkt oppgaven å forvandle allmuens «vettløse griser» til overbeviste evangelisk kristne. Den lille katekismen (1529) utgjorde fundamentet for det storstilte, lutherske dogmatiseringsprosjektet, ikke bare i reformasjonshundreåret, men faktisk helt frem til 1960-tallet, over 400 år senere. Konsekvensene av dette kateketiske skoleringsprogrammet skulle vise seg å bli epokegjørende. Skolegang for allmuens barn ble ett merkbart resultat. Med på lasset fulgte dessuten sekulære nyvinninger som leseferdighet og trykkekultur. Det slo meg at ingen annen bok kan ha hatt en virkningshistorie av tilsvarende betydning for oss som bor her i dette landet. Til tross for dette kunne jeg slett ikke finne noen tidsmessig fremstilling av den lutherske elementærbokens bemerkelsesverdige historie. Da anledningen bød seg, grep jeg sjansen og skrev selv. Et tverrfaglig forskningsprosjekt i regi av Nasjonalbiblioteket satte seg fore å utforske trafikken av boktitler ut og inn av Norge før 1850. På hvilken måte kunne den utstrakte litterære importen sies å ha satt sitt preg på den nasjonale kulturen? Et nærmere studium av Luthers katekismer lot seg uten videre innpasse i denne forskningen. De fleste av de bøkene som tiltrakk seg prosjektmakernes interesse, fylte nok mange flere sider, men ingen
9788215050911_Haarberg_Historien om Norges viktigste bok.indd 7
29.04.2022 18:36
