N o 3 2021
BRANNSIKKERHET I TUNNELER
69
TEKST LARS HOLM FOTO DIVERSE
BRANNSIKKERHET I TUNNELER:
VEIEN UT ER VIKTIGST I norske vegtunneler satses det på brannsikkerhet. Forskning og utvikling skjer kontinuerlig, og mange parter er involvert. Aktive og passive tekniske tiltak samt hvordan få mennesker til å begå riktige handlinger er viktige perspektiv.
Tunneler utgjør en betydelig og voksende andel av det norske vegnettet. Hittil har vi vært forskånet for store katastrofer som store branner eller eksplosjoner landets tunneler. Sjansen for at katastrofer skal inntreffe i den enkelte tunnel er relativt liten. Med stadig nye tunneler og økt trafikk må vi imidlertid være forberedt på at en katastrofesituasjon kan oppstå i en tunnel et sted i landet. Statens Vegvesen er som landets største byggherre for tunneler samt vegmyndighet for beredskap opptatt av hvordan tunneler skal være mest mulig sikre for brukerne. – Håndbok ’N500-Vegtunneler’ er utgangspunktet for hvilket regelverk som gjelder når en skal konstruere en tunnel, sier Ing-Cristine Ericson, Avdelingsdirektør for konstruksjonsavdelingen i Myndighet og regelverk i Vegdirektoratet. – Håndboken angir tekniske spesifikasjoner for hva som er påkrevd av sikkerhetstiltak, både tekniske for å forhindre at brann oppstår og sprer seg, og hva som skjer når en situasjon har oppstått. Flukt er prioritet én Hvordan en brann oppstår og hvilke konsekvenser den får avhenger av to ting, den tekniske biten som gjelder materialer, og den menneskelige dimensjonen som går ut på å få folk til å gjøre de riktige tingene når de har havnet i en reell faresituasjon med brann i tunnel. – Selvredningsprinsippet er primært og tiltak er laget for å sette publikum >> Foto: Tom Ferdinand Luther/Statens vegvesen
