Nyheter
Analyse av cellefritt DNA i svangerskap Den offentlige svangerskapsomsorgen har frem til nå tilbudt fosterdiagnostikk til kvinner med økt risiko for å få syke barn. Med mål om å redusere antall invasive tester, ble Bioteknologiloven endret i mai 2020; fosterdiagnostikk som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret skal nå tilbys alle gravide i første trimester ved ultralyd og non-invasiv prenatal test. Tilbudet fordrer en omorganisering av svangerskapsomsorgen, som i disse dager planlegges av en tverr faglig gruppe i regi av Helsedirektoratet. Men hva er egentlig NIPT, og hvilke diagnostiske muligheter gir metoden?
Ragnhild Glad
Mona Nystad
Tekst: Ragnhild Glad (MD), Medisinsk genetisk avdeling, Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, og Mona Nystad (PhD), IVF-enheten, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge
Undersøkelser av fosterets arvestoff har vært mulig de siste 40 år gjennom å punktere fosterhinnene eller biopsere morkaken ved såkalt invasive tester (1,2). Lenge var det kun føtale celler (amniocytter) og morkakeceller (trofoblaster) som kunne studeres, og undersøkelsene begrenset seg til å vurdere kromosomene gjennom mikroskop. Etter hvert ble det mulig å undersøke cellenes arvestoff med andre DNA- baserte metoder. Allerede i 1995 ble kvantitativ PCR (QF-PCR) hurtigtest for påvisning av de vanligste aneuploidier tatt i bruk (3,4,5). I dag er DNA-baserte analysemetoder, sammen med ultralydundersøkelse, de viktigste verktøy innen prenatal diagnostikk.
Et nytt landskap
Oppdagelsen av cellefritt DNA fra apoptotiske morkake celler i den gravides blodbane ble startskuddet for et endret fosterdiagnostisk landskap (6). Introduksjonen av ny sekvenseringsteknologi gjorde det i 2011 mulig å ta analysen i klinisk bruk (7), og metoden fikk betegnelsen non-invasiv p renatal test (NIPT). Fosterets arvestoff kunne undersøkes uten å påføre svangerskapet risiko, og den gravide slapp engstelsen som invasiv undersøkelse innebærer. NIPT-metodene var i starten begrenset til å påvise kun utvalgte kromosomavvik (de tre hyppigst forekommende t risomiene av kromosom 21, 13 og 18; samt kjønnskromosomavvik),
men noen av metodene kan i dag benyttes for deteksjon av kromosomavvik, ned til en viss størrelse, i alle de 46 kromosomene (7, 8).
Cellefritt DNA
Cellefritt DNA er degraderte, korte DNA-fragmenter som er 140-200 basepar i lengde. DNA stammer fra den gravides degraderte blodceller og fra morkakeceller (9). De fleste NIPT-tester beregner hvor stor andel av DNA-fragmentene som stammer fra mor (maternell fraksjon) og hvor stor andel som stammer fra fosterets del av morkaken (føtal fraksjon) (10). Føtal fraksjon er stigende med svangerskapslengden, og må være av en viss størrelsesorden for at testen kan gjennomføres. Fra svangerskapsuke 9 er den føtale fraksjonen ofte tilstrekkelig for å gi et konklusivt testresultat. Ved selve DNA-analysen analyseres alt cellefritt DNA (dvs maternelt og føtalt DNA) samtidig, og det foretas en kvantitativ analyse av DNA-mengden mot forventet mengde av målkromosomet i et uaffisert svangerskap (Figur 1). Når fosteret har et overtallig kromosom 21 (trisomi 21), fører dette til en økt mengde DNA-fragmenter fra kromosom 21 i prøven.
NIPT kan best sammenliknes med en «flytende morkakebiopsi» med høy grad av maternell tilblanding.
76
nr.
39 (2) 2021
Feilkilder
NIPT kan best sammenliknes med en «flytende morkakebiopsi» med høy grad av maternell tilblanding. Bakgrunnsstøyen som maternelt DNA representerer i
