Leder
Om riktig og feil, og hvordan vi er mot hverandre Elisabeth Selvaag, leder@barnelegeforeningen.no
I Trondheim har vi et fotballag som heter Rosenborg. De sier med jevne mellomrom opp sine trenere. Det gjorde de også for en stund siden, men på en måte som det ble bråk av. Da forsøk på mekling ikke førte frem, endte saken i rettssalen, med direktesendt TV-overføring av hele forestillingen.
vi at feil skjer igjen? Hvordan er vi mot hverandre? Klarer vi å hjelpe hverandre videre?
Styreleder i Rosenborg ble spurt om hva treneren hadde gjort feil. «Det var ikke det at han hadde gjort så mye feil, men han hadde da heller ikke gjort så mye riktig.»
I denne utgaven av Paidos belyses disse viktige, vanskelige og litt såre tema. Tema vi ønsker å bygge en god kultur for.
Med den uttalelsen var rettsaken over, partene ble forsonet, penger betalt, og ifølge flere sikre kilder endte det hele med at kombattantene gav hverandre en god klem. Klemming driver vi ikke med lenger, i hvert fall ikke i legeforeningens fagmedisinske foreninger. Oppsigelser på løpende bånd, som en løsning på feil og uønskede hendelser har vi heller ingen tradisjon for i vår bransje. Det kan mange av oss være glade for. Som barnelege gjennom mange år har jeg, og mange med meg erfaring i å feile, og stor erfaring i å ikke gjøre ting helt riktig. Det er stort og smått, fra svært alvorlige hendelser til bagateller. Noe er av en slik art at det er vanskelig å vite om utfallet ville blitt annerledes om situasjonen hadde blitt håndtert på en annen måte. Vi bærer det uansett med oss. Hvordan håndtereres feil og uønskede hendelser på våre arbeidsplasser? Hvorfor går det galt, og hvordan forebygger
Vår tradisjon har vel kanskje vært ulik til ulike tider, med variasjoner over tema på ulike steder.
Pandemien, en verdensomspennende uønsket hendelse, tror vi nå det er funnet tilstrekkelig med kompenserende tiltak for. Barnelegeforeningens medlemmer har lagt ned en stor innsats for at tiltakene skulle bli så lite inngripende som mulig for barn og unge. Det kan vi være stolte av. I disse dager jobber flere av våre medlemmer med indikasjonsstilling for vaksine til ungdom fra 12 år og oppover. Den oppgaven er ikke bare enkel. Siste års anspente levemåte ser vi er i ferd med å avløses av senkede skuldre og gode møter mennesker imellom, både på jobb og privat. Vi skal ikke nødvendigvis tilbake til der vi var, men gå videre herfra. Det gjelder også for Barnelege foreningen. Sammen med kollegene i Tromsø inviterer vi til Pediaterdager i september. Det vil bli et snev av noe ekstra ordinært. Meld dere på, så håper jeg vi treffes! Min tid som lederskribent i Paidos er nå over. Takk til redaktør, redaksjon og alle dere andre som bidrar til et godt blad. Takk for meg. Det har vært fint!
nr.
39 (2) 2021
63
