Historisk
Martin Fredrik Seip – et hundreårs minne 20. mai var det 100 år siden Martin Seip ble født. Samtidig kan vi minnes at det er 20 år siden han døde. Det er all grunn til å minnes denne lederskikkelsen i norsk pediatri.
Ola Didrik Saugstad
Tekst: Ola Didrik Saugstad, professor og leder ved Pediatrisk forskningsinstitutt Oslo universitetssykehus 1991-2018 Foto: Fototjenesten ved UiO
Det var ingen annen som preget norsk pediatri som Martin i den perioden han var professor og overlege ved Barne klinikken, Rikshospitalet fra 1968 til 1988.
Studentliv og karriere
Han var født i Surnadal, hvor faren Torkel Arup Schive Seip var distriktslæge. Etter artium i 1940 begynte Martin å studere medisin i Oslo. Han viste sin rådsnarhet i forbindelse med at studentene i 1943 ble arrestert av tyskerne. Martin ble stuet inn på et lasteplan sammen med andre studenter. I et kort øyeblikk, da vaktene var uoppmerksomme, hoppet Martin av og kom seg i sikkerhet. Embedseksamen tok han i 1947 med innstilling. Han var turnuskandidat ved Lillehammer fylkessykehus. I 1953 tok Martin doktorgraden ved Indremedisinsk avdeling, Riks hospitalet, på studier over retikulocytter. Deretter dro han direkte på et studieopphold ved Harvard Medical School, hvor han også reiste tilbake i perioden 1965-66. Da han kom hjem fra Boston første gang, ble han formann i YLF fra 1954-57. Han ble dosent i pediatri i 1958, og fra 1968 etterfulgte han Leif Salomonsen som professor og overlege ved Riks hospitalets Barneklinikk. Frem til han gikk av med pensjon i 1988, styrte han Barneklinikken med stø hånd som den ubestridte autoritet i norsk pediatri. Innimellom dette var han formann i Norsk Pediatrisk Selskap (Barnelegeforeningen) 1960-62, og President i Lægeforeningen 1966-69.
Seipin
Av hans mange publikasjoner kan nevnes flere om retikulocytter, noe som la grunnlaget for den fruktbare forskningen innen pediatrisk hematologi som dominerte
110
nr.
39 (2) 2021
ved Rikshospitalet og til dels norsk pediatri i den tiden. Seip beskrev også et nytt syndrom; medfødt generalisert lipodystrofi, såkalt Seip-Berardinelli-syndromet, også kjent som Lawrence-Seip-syndrom. Tilstanden arves recessivt, og forekommer hyppigst hos jenter. Typisk er mangelen på fettvev, som oftest fra fødselen av, men det kan også først komme til syne senere i livet. Sykdommen skyldes mutasjoner i genet BSCL2, som koder for et protein som har fått navnet seipin. Internasjonalt er det økende interesse for seipin, som ikke bare er blitt funnet hos pattedyr, men i planter og sopp, og er involvert i lipiddråper i cytoplasma (1). Goodmans gruppe i Dallas vil snart publisere molekylstrukturen til seipin i gjærsopp.
Administrativ kraft
Ved å gå gjennom Seips publikasjonsliste ser vi at han hadde et stort spenn i interesser, fra det helt basale til praktisk rettet, og helseopplysning. Hans hjerte lå nok først og fremst ih ematologien. Han skrev flere artikler om forskjellige aspekter ved anemi ikke minst hos spebarn, men også om onkologi, spesielt leukemi og leukemibehandling, vekst og veskthormonbehandling. Sammen med Leif Salomonsen skrev han «Propedeutisk pediatri», senere ble Per Finne medforfatter. Boken var obligatorisk både for medisinerstudenter i Oslo, og for leger under spesialisering i pediatri. Det er som administrativ kraft jeg tror de fleste vil huske Seip best. Under hans ledelse ekspanderte Barneklinikken ved Rikshospitalet voldsomt. Kreft, nyfødtmedisin, endokrinologi, kardiologi - ja, de fleste subspesialiteter innen pediatrien utviklet seg raskt i den tiden han ledet avdelingen (2). Opprettelsen av Pediatrisk forskningsinstitutt (PFI) i 1959 er blant det han huskes spesielt for. Under oppholdet i Boston
