HVOR GAMMEL ER DEN? Dette er kanskje det vanligste spørsmålet som stilles når bygningshistorie formidles. Alder skaper perspektiv og sammenheng og kan oppfattes som en kvalitet i seg selv. Noe som ofte gir seg utslag i en «kon kurranse» om å ha landets, byens eller stedets eldste av noe. Ellers verdens! Men hva gjør det så viktig å vite en kirke eller annen historisk bygnings eksakte byggeår? Og hvilke kilder og metoder benytter forskerne når de forsøker å komme frem til et svar?
VESTPORTALEN I BORGUND STAVKIRKE består av to hovedmotiver: Halvsøyler med arkivolt (bue) og et tett teppe av skurd på vangene. Også søyleskaft og overstykke er rikt utskåret. Vangene har rankestengler, med bladormer og sprellende smådrager inni villnisset. Øverst er motstilte drager som biter over halsen på en drage som stuper ned mot døråpningen. Denne kombinasjonen av søyler og utskårne vanger i ulike varianter gir den største gruppen bevarte portaler. Sikksakk-mønster og perlerader på stengler og dyr som her finnes også i oktogonen i Nidarosdomen, der dette dateres til 1180-årene. Foto: Leif Anker/Riksantikvaren
32
FORTIDSVERN