Kjelda, nr. 2 – 2016, årgang 25
Dagens Alvera, den gamle futegarden der husmorskulen heldt til. Fotograf: Arlen Bidne
Lavik kommunale husmorskule - ein stridens skule. Av Kjerstin Risnes
Litt aust for Lavik sentrum ligg det staselege hovudhuset på den tidlegare futegarden Alværa, ein treffstad for embetsfolk og kondisjonerte. Men huset har også ei anna og mindre glamorøs, men ikkje mindre viktig historie som Lavik kommunale husmorskule i over 30 år. Om arkivet etter Lavik kommunale husmorskule I magasina og på biblioteket vårt finn vi fleire spor etter denne, for mange, ukjende husmorskulen der over 600 jenter fekk si opplæring i husstell og husmoryrket i perioden 1922 – 1956. Vi finn ulike arbeidsbøker som fortel korleis det daglege arbeidet var organisert, kva elevane lærde, elevbøkene «Bondejenta» og «Kjøkenskrivaren» der jentene skreiv små historier som vart lese opp i sosiale samanhengar, kjøkkenrekneskap, vitnemål, gruppebilete av elevane, korrespondanse, bygningsteikningar etc. For den som dukkar ned i kjeldene, vil dei kunne finne mykje interessant stoff om ein skule som var tidstypisk 22
som kvinneutdanning, og som i tillegg hadde sitt å stri med dei 34 åra han var i drift. Vår vesle artikkel vil berre gje eit glimt av denne skulehistoria. Husmorskular som strategi for å løyse «kvinneproblemet» og utvikle landbruket Den fyrste offentlege humorskulen i landet og fylket vart oppretta i 1877 i Holmedal i dåverande Ytre Holmedal kommune. Bakgrunnen var at det store omskiftet i landbruket gjekk for tregt her i vest. Faktorar som fattigdom, små og oppdelte bruk, kombinasjonsbruk der kvinnene i lange periodar hadde eineansvar for garden, mangel på tid og overskot til å endre på driftsformene var viktige svar på problematikken,
men mange peika på kvinna som ein bremsekloss i reformarbeidet, som også handla om kosthald, reinsemd og helse. Ein komité samansett av dei tre amtmennene i Søndre- og Nordre Bergenhus og Romsdal meinte at kvinna gjennom hennar sterke stilling i landbruket, spesielt på Vestlandet, måtte reformerast og opplysast. For å få bukt med uvilje, fordommar og manglande kunnskap måtte dei få utdanning til liks med mennene, men innan for kvinnas ansvarsområde. Skulane skulle ha teoretiske fag som ein del av allmenndanninga, men fyrst og fremst vere praktisk retta. Det var såleis ikkje noko nyskapande ideologisk syn som låg bak opprettinga av husmorskulane eller jenteskulen i Holmedal. Kvinnene skulle få si utdanning i tråd med det borgarlege idealet om kvar i samfunnsordninga kvinna høyrde til, og det var i heimen.
