fet seg «porten og nøkkelen» til Barents». Hva mer trengtes da?
lukker øynene. Ikke en krone er brukt på Veidnes. Men regn-
igjen på Stortinget. Nå vil de ta tilbake noe av sin flertallsmakt
Covid-19 det samme, ifølge regjeringen. Da bør den selv følge
gen bortforklaringer godtas. Nå må landsdelens media våkne og
TROMSØ SJØFRONT MERKNADSDOKUMENT Knapt noen syntes det var rart atLABORATORIUM skap kan skjule hvor de nevnte i selskapet. Men SP som under A opposisjonens forslag om å på- delta både på nett og papir. folk ble både skuffet og tapene om er ført.å planlegge valgkampen skulle satse på dis- legge Refererer Equinor å legge en base tilpåkronikk #4 KRONIKKENE - sint. 10Equtekster fremtiden
La Fagerengfjæra i fred! BYUTVIKLING Randi L. Davenport Fagerengboer siden 2008
■■■På hvilket grunnlag uttaler
prosjektleder Yngve B. Lyngh seg om at Fagerengfjæra er lite brukt? Som én av 3180 beboere som sogner til Fagereng skolekrets har jeg en helt annen oppfatning av dette områdets bruksverdi. Hvilket «potensial» for utsikt, sol og tilgjengelighet er det Lyngh og utbygger Terje Johansen tenker seg at de tilfører oss som allerede bor her? Området trenger slett ikke «tilrettelegging». Det er, som landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen er inne på i Nordlys lørdag 23. mai, allerede perfekt tilrettelagt fra naturens side. Fagerengfjæra er en av de ytterst få naturlige fjæresoner igjen på Tromsøya. 20. mai hadde Magdalena Haggärde på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium en betimelig artikkel i Nordlys om byutviklinga i Tromsø som er i ferd med å rasere den naturlige sjøfronten øya rundt. De gam-
le strandlinjene er borte under steinblokkutfyllinger og balkonger med «potensial for utsikt og sol». I Fagerengfjæra får flo og fjære leve sitt utilrettelagte liv, noe både skolebarna og beboerne i området setter uendelig pris på.
Verdien av det unyttige ■■■Til fjæra på Fagereng hører
nettopp ei eng, et område som Lyngh og utbygger Terje Johansen ser på som «utilgjengelig» på grunn av «høyt gress». Som kjent er det ikke så store deler av året høyt gras er hovedproblemet i Tromsø, men når graset endelig gror er vi som går tur i nærområdet vårt inderlig glade for å kunne hvile blikket i ei eng der måker, gjess og annet liv vender tilbake år etter år. «Bruksverdi» betyr ikke nødvendigvis en opparbeida sti med EU-godkjente leikeapparater, benker og bord og strigla plen, men nettopp et bittelite stykke «unyttig» natur med sitt biologiske mangfold. Fagerengfjæra er ei typisk nordnorsk fjære som landskapsarkitekten påpeker,
La Fagerengfjæra i fred! av Randi L. Davenport
der den ligger på et nes som gir akkurat tilstrekkelig avstand fra trafikken til at den faktisk brukes til bilfri fjæratur, med eller uten bål. Det blir direkte latterlig når prosjektleder Lyngh skriver at «fjæresonen består av små og store steiner og tang, og er ikke tilrettelagt for bruk». Fri og bevare oss vel for mer tilrettelegging av fjæra!
«Monsterbygget» er tabbe nok ■■■Det vi minst av alt trenger er parkering! Hvordan måle verdien av at 3180 beboere faktisk kan rusle ned i fjæra og slett ikke trenger å parkere noen bil? I disse koronatider er jeg slett ikke den eneste Fagerengboer som har gått morgentur i fjæra hver eneste dag på vei til hjemmekontoret. Det går forresten helt utmerket å sykle ned kjerrevegen fra fotgjengerfeltet de månedene i året det er snøfritt. Og fri oss fra flere ulidelige støyskjermer som sperrer utsikt for alle andre enn dem som bor bak dem. Når skal estetikkens
PLANEN : Slik er utbyggernes plan for nye boliger i det aktuelle områIllustrasjon: ProfIo det på Fagereng. betydning for folkehelsa tas med i betraktning? Megatabben monsterbygget like bortenfor er ingen unnskyldning for å gjøre flere uopprettelige skader i strandsonen. Det bygget gjør fremdeles vondt i blikket, selv sett fra Håkøya eller Fjellheisen.
Nei til omregulering! ■■■Området er i dag regulert til friområde. Det de mer enn 3000
beboerne i området trenger er at området fortsatt får være et friområde som vi gjerne deler med sjøfugl og annet liv. Selve fjæra mister all bruksverdi for alle oss andre hvis hus og blokker til 3-400 boliger(!) bygges på jordet over. Fagerengfjæra, nettopp med den «unyttige», uutnytta enga i forkant og Kvaløyfjella i horisonten har i tillegg uerstattelig bruksverdi for alle som ferdes langs Kvaløyvegen.
28.05.2020 https://nordnorskdebatt.no/ article/la-fagerengfjaera-i-fred-0
På hvilket grunnlag uttaler prosjektleder Yngve B. Lyngh seg om at Fagerengfjæra er lite brukt? Som én av 3180 beboere som sogner til Fagereng skolekrets har jeg en helt annen oppfatning av dette områdets bruksverdi. Hvilket «potensial» for utsikt, sol og tilgjengelighet er det Lyngh og utbygger Terje Johansen tenker seg at de tilfører oss som allerede bor her? Området trenger slett ikke «tilrettelegging». Det er, som landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen er inne på i Nordlys lørdag 23. mai, allerede perfekt tilrettelagt fra naturens side. Fagerengfjæra er en av de ytterst få naturlige fjæresoner igjen på Tromsøya. 20. mai hadde Magdalena Haggärde på vegne av Tromsø sjøfrontlaboratorium en betimelig artikkel i Nordlys om byutviklinga i Tromsø som er i ferd med å rasere den naturlige sjøfronten øya rundt. De gamle strandlinjene er borte under steinblokkutfyllinger og balkonger med «potensial for utsikt og sol». I Fagerengfjæra får flo og fjære leve sitt utilrettelagte liv, noe både skolebarna og beboerne i området setter uendelig pris på. Verdien av det unyttige Til fjæra på Fagereng hører nettopp ei eng, et område som Lyngh og utbygger Terje Johansen ser på som «utilgjengelig» på grunn av «høyt gress». Som kjent er det ikke så store deler av året høyt gras er hovedproblemet i Tromsø, men når graset endelig gror er vi som går tur i nærområdet vårt inderlig glade for å kunne hvile blikket i ei eng der måker, gjess og annet liv vender tilbake år etter år. «Bruksverdi» betyr ikke nødvendigvis en opparbeida sti med EU-godkjente leikeapparater, benker og bord og strigla plen, men nettopp et bittelite stykke «unyttig» natur med sitt biologiske mangfold. Fagerengfjæra er ei typisk nordnorsk fjære som landskapsarkitekten påpeker, der den ligger på et nes som gir akkurat tilstrekkelig avstand fra trafikken til at den faktisk brukes til bilfri fjæratur, med eller uten bål. Det blir direkte latterlig når prosjektleder Lyngh skriver at «fjæresonen består av små og store steiner og tang, og er ikke tilrettelagt for bruk». Fri og bevare oss vel for mer tilrettelegging av fjæra! «Monsterbygget» er tabbe nok Det vi minst av alt trenger er parkering! Hvordan måle verdien av at 3180 beboere faktisk kan rusle ned i fjæra og slett ikke trenger å parkere noen bil? I disse koronatider er jeg slett ikke den eneste Fagerengboer som har gått morgentur i fjæra hver eneste dag på vei til hjemmekontoret. Det går forresten helt utmerket å sykle ned kjerrevegen fra fotgjengerfeltet de månedene i året det er snøfritt. Og fri oss fra flere ulidelige støyskjermer som sperrer utsikt for alle andre enn dem som bor bak dem. Når skal estetikkens betydning for folkehelsa tas med i betraktning? Megatabben monsterbygget like bortenfor er ingen unnskyldning for å gjøre flere uopprettelige skader i strandsonen. Det bygget gjør fremdeles vondt i blikket, selv sett fra Håkøya eller Fjellheisen. Nei til omregulering! Området er i dag regulert til friområde. Det de mer enn 3000 beboerne i området trenger er at området fortsatt får være et friområde som vi gjerne deler med sjøfugl og annet liv. Selve fjæra mister all bruksverdi for alle oss andre hvis hus og blokker til 3-400 boliger(!) bygges på jordet over. Fagerengfjæra, nettopp med den «unyttige», uutnytta enga i forkant og Kvaløyfjella i horisonten har i tillegg uerstattelig bruksverdi for alle som ferdes langs Kvaløyvegen.
62
+ Berit Steenstrup
