KULTUR
Mystikk og overtro I NORDMARKA
Even Saugstad har samlet sagn og historier om overnaturlige vesener folk har sett i skogen rundt hovedstaden. En av dem har han delt med oss.
Nisser og troll i skogen Lenge før TV og radio kunne komme med fakta, og lyspærer ga lys i bortgjemte kroker og uthus, var det lett å la fantasien få fritt spillerom. Da dukket gjerne den vene, vakre huldra opp med kurompa synlig under skjørtekanten og en flokk av flotte kyr. Nissen var på plass i stallen og passet på at husbonden stelte godt med dyra. Hvis ikke så ble gjort kunne han gjerne komme med små pek og rampestreker mot folket på gården. Tryggve T. Johnsrud skrev om folketradisjoner og gamle skikker i boka «Bærum, en bygds historie» som kom ut i 1924. Han formidlet nisse- og huldrehistorier fra Bærumsmarka. Forfatterens egen
farfar bodde på gården Jonsrud i Lommedalen og var kilde til flere av fortellingene. Hvis noen forsøkte å antyde at dette bare var oppspinn og fantasi ble det ikke nådig mottatt av gamle Johnsrud, ifølge barnebarnet. Han var sikker i sin sak; huldra og nissen eksisterte. Blant kølmilebrennerne som produserte trekull på 1700- og 1800-tallet var det viktig å holde seg inne med de underjordiske – og med både Gud og Djevelen – for å få mila til å brenne godt og riktig. Det er mange eksempler på hvordan kristen tro og folketro eller overtro ble praktisert av samme person – til og med omtrent i samme setning. Alle visste at de underjordiske hatet prat om Gud og Jesus. Bare det å si «I Jesu namn» eller sitere noen linjer fra Bibelen var nok til å få de overnaturlige vesenene til å forsvinne.
Skogguden Pan kunne også dukke opp og gi folk den store skogskjelven. Hvis en flokk dyr plutselig og uforklarlig ble spredt eller skiftet retning, mente man det var denne guden som var på ferde. Og det er fra skogguden Pan ordet panikk kommer fra. På neste side kan du lese en av historiene. God tur til skogs – hvis du tør!
Forside: Mystikkbok
Bak hver en stein og fjellrabb i Oslomarka kunne du for 150 år siden treffe på både huldra og nissen, eller selveste trollgubben. Var du riktig heldig – eller kanskje uheldig – kunne du også møte et gjenferd. Gjetergutter og seterjenter trodde fullt og fast på slike fenomener. Dette er kanskje ikke så rart i en tid hvor mye var uforklarlig og dermed ble forklart med nettopp det overnaturlige.
Bysetra Wilse NB-folkemuseet 1929
Tekst: Even Saugstad Illustrasjon: Elise Otterlei
37
