Kapit tel I
dette er en snever unntaksregel og at det skal mye til før et annet foretak enn den formelle arbeidsgiveren kan ansees for å ha del i arbeidsgiveransvaret.38 Rt. 1997 s. 623 (PPD), som jeg refererer i kapittel XII punkt 2.3.1, omhandler arbeidsgiverbegrepet i interkommunalt samarbeid. Høyesterett fastslo at PPD-senteret var et selvstendig rettssubjekt og at styret ved senteret var formell arbeidsgiver. I vurderingen ble det også pekt på at alle sentrale arbeidsgiverfunksjoner i praksis var utøvd av styret.
I den daglige, praktiske hverdagen er bestemmelsen i aml. § 1-8 andre ledd andre setning viktig. Bestemmelsen medfører at ansvaret knyttet til arbeidsgiveren utvides til også å gjelde «den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten». I en kommune vil for eksempel kommunedirektøren og sektorsjefer falle inn under denne betegnelsen. I praksis fanger det inn alle som på vegne av arbeidsgiveren ivaretar et ledelsesansvar. Poenget er at enkelte ansatte pålegges de samme plikter som arbeidsgiver. En mellomleder vil i praksis være i en arbeidsgiverposisjon vis-à-vis sine underordnede, men i en arbeidstakerposisjon vis-à-vis sine overordnede.
3.3
Arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet i staten
Statsansatteloven har en egen definisjon av «statsansatt» som enhver arbeidstaker i staten som ikke er embetsmann, jf. statsansattel. § 1 andre ledd siste setning. Arbeidstakerbegrepet her må forstås på samme måte som i arbeidsmiljøloven. Det sies eksplisitt i lovteksten at loven ikke gjelder for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, jf. statsansattel. § 1 tredje ledd. Generelt utelukkes fra arbeidstakerbegrepet alle som utfører en lovpålagt plikt til å motta verv som valgte medlemmer til offentlige råd og styrer. Lekdommerne i rettssystemet er et annet eksempel på valgte personer som dermed ikke er arbeidstakere i staten. Ordet ombud er vanligvis et ord som brukes om verv som en person blir valgt til eller utpekt til å utføre. Stortingspolitikere er ombudsmenn. Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudet) velges av Stortinget for en fireårsperiode, og er derfor ikke arbeidstaker. Diskriminerings- og likestillingsombud, barneombud og flere andre stillinger i det offentlige er likevel arbeidstakere selv om uttrykket ombud er brukt. Det er den reelle situasjonen knyttet til om vedkommende er valgt eller ansatt etter en normal ansettelsesprosedyre som avgjør, ikke bruken av begrepet 38
HR-2018-2371-A (Norwegian). Flertallet i utvalget bak NOU 2021:9 «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» foreslår å lovfeste dette særskilte arbeidgiveransvaret i aml. § 1-8 andre ledd. NOU 2021:9 er i skrivende stund på høring med høringsfrist 1.11.2021.
46
0000 200492 GRMAT Styring og vern 210701.indb 46
20/12/2021 09:38
