Studium 6
7. mai
Abrahams røtter
Bakgrunnsstoff
1 Mos 12; Jes 48,20; Jes 36,6.9; Jer 2,18; 1 Mos 13; 1 Mos 14; Hebr 7,1–10.
Minnevers
I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom (Hebr 11,8).
Vi har nå nådd det sentrale punkt i 1 Mos. Denne midtdelen (1 Mos 12-22) dekker Abrahams reise fra Guds første kall lekh lekha «Gå!» (1 Mos 12,1), som får Abraham til å oppgi sin fortid til Guds andre kall, lekh lekha, «Dra!» (1 Mos 22,2) som får Abraham til å oppgi sin fremtid (slik den ville eksistere i hans sønn). Abraham er alltid på farten, og derfor blir han kalt en «fremmed» (1 Mos 17,8). På sine reiser henger Abraham i det tomme rom, uten den fortiden som han har mistet, og uten sin fremtid, som han ikke ser. Mellom disse to kallene, som er rammen om Abrahams trosreise, hører Abraham Guds røst berolige ham: «Vær ikke redd» (1 Mos 15,1). Disse tre ordene markerer de tre delene av Abrahams reise, som vi skal se på i uke 6, 7 og 8. Abraham er et eksempel på tro (1 Mos 15,6) og blir husket som troens mann (Neh 9,7.8). I NT er Abraham en av de hyppigst nevnte GT-skikkelsene, og vi skal se hvorfor.
48
Bibelstudier april – juni 2022
