Studium 7
14. mai
Pakten med Abraham
Bakgrunnsstoff
1 Mos 15–19,29; Rom 4,3.4.9.22; Gal 4,21–31; Rom 4,11; Rom 9,9; Am 4,11.
Minnevers
Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus» (1 Mos 15,2).
1 Mos 15 beskriver øyeblikket da Gud formaliserer sin pakt med Abraham. Abrahams-pakten er den andre pakt, etter pakten med Noah. I likhet med Noahs pakt involverer Abrahams pakt også andre nasjoner, for i siste instans er pakten med Abraham en del av den evige pakt som tilbys alle mennesker (1 Mos 17,7; Hebr 13,20). Denne episoden av Abrahams liv er full av frykt og latter. Abram er redd (1 Mos 15,1), det er også Sara (1 Mos 18,15) og Hagar (1 Mos 21,17). Abram ler (1 Mos 17,17), det gjør Sara (1 Mos 18,12) og Ismael også (1 Mos 21,9). Disse kapitlene er fulle av menneskelig følsomhet og varme. Abram brenner for Sodoma-folkets frelse, han har omsorg for Sara, Hagar og Lot, og han er gjestfri mot de tre fremmede (1 Mos 18,2–6). Det er her Abram, hvis navn tilsier adel og respektabilitet, skal få navnet sitt endret til Abraham, som betyr «far til mange folkeslag» (1 Mos 17,5). Så vi får flere hint om den universelle siden av det Gud vil gjøre gjennom pakten med Abraham.
56
Bibelstudier april – juni 2022
