Runner's World 7/2020

Henrik, jobber på Löplabbet Oslo sentrum Finn din nærmeste butikk på loplabbet.no

VI PÅ LÖPLABBET tar ikke lett på å anbefale sko, det er tross alt det vi brenner for. Vi vil vite hva slags løper du er, om treningsvanene dine, og om du har vært skadet. Vi tester deg på speilkasse og tredemølle for å se på på helheten - hva som skjer fra hoften og ned, og hvordan hele løpesteget ditt er - for å sikre at du får sko som er riktige til dine føtter.

VI JOBBER KONTINUERLIG med å holde oss oppdatert på utstyr, trening, og skader for løpere på alle nivåer. Vi inngår ingen kompromisser på kvalitet - vårt skosortiment er nøye testet og vurdert for å tilby et optimalt utvalg til våre kunder. For deg betyr det mer enn bare et par nye løpesko. Det betyr trygg treningsglede.

innhold

START

8 Leder Skogen for bare trær.

10 RW Sosial Løpere og det som skjer – her og nå.

16 Eliteløperen Karsten Warholm.

18 Mathildes maraton

Følg Mathilde Arneberg på veien mot hennes første maraton.

20 Ultra uten filter

Simen Holvik om livet som ultraløper.

22 RW-stafetten

Alle løpere har sin historie. Denne etappen skrives av Nils-Einar Stenmyren.

OMSLAGET

Løpere: Shora Rezaie, Ida Holmberg og Mathilde Bakken Arneberg

Fotograf: Tonje Lien Wold

Reportasje

20 Debut på 100 miles

Maria Sørbø doblet distansepersen og fullførte Soria Moria til Verdens Ende.

22 Løpere i nord

Stian Dahl Sommerseth er en allsidig utfordrer som tross sin unge alder både har tilegnet seg erfaring, resultater og kloke betraktninger rundt løping.

26 Terrengdronningene

I Måndalen møter vi den svenske trioen Emelie Forsberg, Mimmi Kotka og Ida Nilsson – alle tre i verdenstoppen i terrengultra.

34 FKT i Rondane

Er Fastest Known Time-forsøk den nye konkurranseformen?

38 Lofoten på langs

Ultraløperne Frode Wiggen og Rakel Enoksen Hagen nektet å godta at løpet var avlyst, og la ut på 176 kilometer alene.

42 Terrengskoguide

17 terrengsko testet, både allroundmodeller og modeller for mer teknisk krevende terreng.

Trening

54 Forskning Effekten av massasjemaskin? Ny norsk studie gir indikatorer.

56 Detaljsyken

Fokuser på de riktige tingene og få framgang.

58 Idrettsvitenskapelig hjørne Askild Vatnbakk Larsen om tursommer med både løpere og ikke-løpere i reisefølget.

60 Lyng i lyngen

Abelone Lyng tar deg med ut i terrenget.

Kost

62 Smart om mat Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft om viktigheten av å være hydrert.

66 Idas løpemat Ida Bergsløkken presenterer asiatisk quinoaslaw.

REDAKSJON

Sara Skarabot Pedersen (Ansvarlig redaktør) sara@runnersworld.no

Tonje Lien Wold (Journalist) tonje.wold@runnersworld.no

SKRIBENTER

Hilde Aders

Maria Sørbø

Frode Wiggen

Rakel Enoksen Hagen

Minna Tunberger

GRAFISK PRODUKSJON: Medievekst AS

Verksgata 28, 0566 Oslo postboks 424 Sentrum kontakt@mediadigital.no

Tlf: 21 62 78 00

SPALTISTER

Mathilde Arneberg

Abelone Lyng

Askild Vatnbakk Larsen

Martin Kornelius Lager

Silje Fjørtoft

Ida Bergsløkken Simen Holvik

RUNNER’S WORLD USA

Bill Strickland (Editorial director) Erin Benner (Art director)

HEARST MAGAZINES

INTERNATIONAL

Simon Horne

SVP/Managing Director Asia Pacific & Russia

MARKED OG ANNONSER

Kent Gasmann

Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no

NESTE UTGAVE

Kommer ut i uke 37

ABONNEMENT

Returadresse:

Runner’s World c/o Medievekst AS

Postboks 424, Sentrum 0103 OSLO

Epost: rw@aboservice.no

Telefon: 67 21 79 71

ADRESSE

Runner’s World Nydalsveien 36a 0484 Oslo

TRYKK V-TAB Vimmerby

Richard Bean Director of International Licensing and Business Development

Kim St. Clair Bodden

SVP/Editorial & Brand Director

Chloe O’Brien

Deputy Brands Director

Shelley Meeks

Executive Director, Content Services

RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

ADRESSE:

Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

leder

Å ikke se skogen for bare trær

Det var en av de skikkelig varme dagene i slutten av juni, en lørdag. Jeg hadde jobba hele dagen i hus og hage, og var møkkete, klam og kokt. En sval og rolig kveldstur på stien var det jeg trengte, sjøl om det ikke var det jeg hadde lyst til. Eller, det er den rare følelsen av å ville løpe – men jeg orker ikke alt forarbeidet, inkludert den bratte asfaltetappen på hele tolvhundre meter opp til skogen – vil helst bare transporteres, ferdig skifta, til stien.

Uansett, jeg kobla ut huet og handla på autopilot, og kort tid etter gampa jeg tungt oppover asfalten med skogen for øyet. Ikke tenke, bare komme seg dit, da kan jeg åpne øya og hjertet og se skogen for bare trær, eller til og med trærne for bare skog, eller løvtrær og barskog – hvordan var det der igjen?

Ut av boligfeltet passerer jeg noen næringsbygg i kjedelige farger og mye glass som reflekterer den kvasse kveldssola, og jeg kjenner en så intens lengsel etter sval og fuktig skog, men motstår trangen til å skru opp farta, da vil jeg segne om allerede i neste bakke.

Jeg har huet en helt anna plass og blikket vendt mot skogen, men registrerer likevel et menneske liggende på asfalten noen meter fra veien. Den hvite trøya og den grå bomullsshortsen går nesten i ett med muren bak ham. Han ligger på ryggen med hofteleddet litt vridd og den ene armen slapt ut fra kroppen. Da skrur jeg opp farten. Han puster og har tidvis åpne øyne, men selv om blikkene våre flyktig møtes, er det ingen

kontakt. Jeg stryker og snakker og spør, rister forsiktig – ingen respons. Dama på telefonen sier at ambulansen er på vei og lurer på hvordan han reagerer på smerte. Skal jeg smekke til guttungen? Klype i kinnet, ja vel, og jeg klyper, sikkert for forsiktig, men han viser ingen tegn til å kvikne til. Er det heteslag, er det en type anfall jeg ikke har kjennskap til? Luftveiene er frie, han puster rolig til tross for høy puls. Ambulansen kommer og to personer hopper ut. Jeg blir stående å beundre dem og bekymre meg for ham.

Hva om jeg ikke hadde sett ham, hva om mitt sjølmedlidende jeg, som var så opptatt av denne tunge, dampende, bratte asfaltkilometeren jeg kjempet meg gjennom, hadde hatt blikket enda mer vendt innover idet jeg passerte? Hva om han hadde falt om inne i skogen? Med min terrengteknikk hadde jeg aldri oppdaga ham med mindre han lå rett foran meg på stien. Skal jeg ta inn omgivelsene og utsikten må jeg stoppe opp. Kan ikke skue og løpe samtidig.

Jeg har lært meg å høre forskjell på trost og ekorn som rasler i vegetasjonen ved siden av, og bråstopper alltid for å få synet av de små gnagerne, så oppslukt at jeg glømmer å bråstoppe gps-klokka. Men mennesker med illebefinnende rasler ikke nødvendigvis.

Jeg har lært av gode kolleger, som Jenny Midbjer og Askild Vatnbakk Larsen, at man skal løfte blikket på stien. Stole på at hjernen registrerer det som skjer der framme, ikke bare stirre rett ned og klønete flytte beina etter. Jeg jobber med saken, og nå har jeg altså enda en grunn.

Ambulansen kjører av gårde og jeg blir stående i et par sekunder før jeg igjen tar fatt på asfaltbakkene. Ser at jeg faktisk har satt klokka på pause. Skal jeg bli glad eller flau nå? Innser at bare den tanken i seg selv er kvalmende sjølsentrert. Det er bare å koble ut huet og komme seg til skogs – og prøve å løfte blikket.

Sara Škarabot Pedersen Ansvarlig redaktør

Hva om mitt sjølmedlidende jeg hadde hatt

blikket enda mer vendt

innover idet jeg passerte?

Naturhyllest

Denne utgaven beveger seg i stor grad vekk fra asfalt og ønsker å inspirere deg til å komme deg ut i terrenget. Naturen har som vi vet en rekke positive effekter på hode og sinn: bedre humør, reduserte angst- og depresjonssymptomer, bedret konsentrasjon, reduserte stressnivåer – for å nevne noe.

Terrengidoler I

Ultraløperne Frode

Wiggen og Rakel Enoksen

Hagen skriver i denne utgaven som sin 176 kilometer lange Lofoten-tur (s. 38). En ting som bør nevnes er at Frode bare noen uker senere viet en lørdag til såkalt Everesting, altså å unnagjøre antall høydemeter tilsvarende Mount Everest (8848 moh) i ett jafs. 23 timer og 90 kilometer senere –voila! Løpepartneren Rakel var heller ikke mett på ultra etter Lofoten på langs, og tok tredjeplassen under Soria Moria til Verdens Ende.

Terrengidoler II

Bloggerne våre på runnersworld. no vet å dele erfaringer og spre løpeglede og inspirasjon, også når det kommer til terrengløping. Maria Sørbø og løpevenninnen Sissel (bildet) kaster seg ut i lange og tekniske utfordringer gang på gang (les mer på side 20), Bjørg Astrid Johannessen har nå meldt seg på Ecotrail 80 kilometer i 2021 etter å ha fullført 50-kilometeren to ganger, og Abelone Lyng suser rundt på de fleste stier og fjelltopper i hele Norge. I neste utgave kan du lese hennes turtips fra området rundt Hardangerfjorden.

Forsidejentenes ferieplaner

Siden starten av 2020 har Mathilde Bakken Arneberg tatt oss med på veien mot det som skal bli hennes første arrangerte maraton i Oslo til høsten. Spalten viser en inkluderende, raus, sterk og omsorgsfull jente som bryner seg på store utfordringer uten å bruke mye krefter på å bekymre seg i forkant. Det gode humøret får henne gjennom hva enn hun prøver seg på, og veien deler hun med gode venninner som disse to; Shora Rezaie og Ida Holmberg. De har løpt mye sammen, inkludert 50 kilometer under virtuelle EcoTrail i mai, og ikke minst denne varme morgenen rundt Linderudkollen da forsidebildet for denne utgaven ble tatt.

I sommer skal Mathilde og hennes flerårige sommerferiepartner, Pernille Solberg Martinsen, løpe fra Finse til Dyranut. Etter å ha tilbragt sommerferiene gående i Aurlandsdalen, Trollheimen og Dovrefjell lot Mathilde seg inspirere av kollegaene i Runner’s World; Abelone Lyng og Maria Sørbo. De har ifølge Mathilde gjort det litt mindre skummelt å teste denne typen “ferie”.

– På alle hyttene er det booket fullpensjon, så da skal beina legges høyt og rødvinsglasset på bordet før turen går videre neste dag, forteller Mathilde.

Nordmenn løper

for livet

SLIK TAKLER DU TRENING I VARMEN

Hvordan påvirkes kroppen av varmen, og hvordan kan vi gjøre sommerens treninger og konkurranser litt mer bekvemme? Les mer på runnersworld.no

Én av fire oppgir at løping er det de vanligvis gjør når de trener. Det gjør løping til en av aller mest populære aktivitetene hos nordmenn, viser ny undersøkelse. Garmin Nordic har laget en ny helserapport basert på en fersk undersøkelse fra Norstat. Den viser at det spesielt er de mellom 18 og 49 år som foretrekker løping. Faktisk sier nesten halvparten av nordmenn mellom 18 og 29 år at de vanligvis velger løping som treningsform, mens 40 prosent mellom 30 og 49 sier det samme. Blant de eldste over 65 år, er det kun 10 prosent som løper regelmessig.

På spørsmål om hvorfor man trener, svarer det store flertallet at det er for å bli fysisk sterkere og av helsemessige årsaker. Men trening får oss også til å føle oss bedre, skal vi tro undersøkelsen. Hele 61 prosent svarer at de trener for å føle seg bedre, og mest av alle de yngste, der 71 prosent oppgir dette som grunn.

De yngste trener også i stor grad for å se bra ut, viser det seg – menn i større grad enn kvinner. 62 prosent av mennene mellom 18 og 29 sier de gjør det, mot 46 prosent av kvinnene.

Populære Clifton har fått en ny edge – bokstavelig talt. Les mer på runnersworld.no

LØPESKADER

RW-blogger Abelone Lyng har intervjuet naprapat Kenneth Berg-Hansen om de vanligste løpeskadene og hvordan du kan forhindre dem. Les mer på runnersworld.no

FORMTOPPING

Vi har alle skjønt at formtopping innebærer redusert treningsmengde – men hvor lenge skal formtoppingen vare, og hva skjer egentlig i kroppen når vi topper formen? Les mer på runnersworld.no

Ida Holmberg, RW-spaltist Mathilde Bakken Arneberg og Shora Rezaie en lørdagsmorgen rundt Linderudkollen utenfor Oslo. Foto: Tonje Lien Wold

HOKA LANSERER CLIFTON EDGE

Jaybird VistaTM award-winning sport headphones

Vista are Jaybird’s premier totally wireless Bluetooth headphones. It’s lighter and more compact than anything we’ve ever produced, with industry-leading battery life and an IPX7 waterproof rating.

rw-nytt (Bob)banebrytende ultraløping

Jeg liker å gjøre litt annerledes ting, sier Einar Hagemann. Og det har nok mange i løpe-Norge lagt merke til. Du har kanskje hørt om karen som løper ultraløp med barna i vogn, eller ultraløp opp og ned frukthagerender? Vel, det er Einar. Hans siste ultrakrumspring var 50 kilometer opp og ned bobbanen i Lillehammer.

Del dine august-eventyr med oss og andre løpere ved å bruke og følge både emneknagg og konto: @runnersworldnor/#runnersworldnor.

@Kirstirunning

Dagens stiløping! Morgenløping er ikke det jeg liker best. Kroppen har liksom ikke våknet helt og i dag kommuniserte ikke hodet og bein så godt. Går sommersesongen i møte med matchende knær som min femåring.

– Idéen kom inn i hodet mitt dagen etter jeg hadde løpt 20 ganger opp og ned Vikersundbakken den 20. mai. Da var det liksom litt tomt etter at jeg hadde holdt på i nesten elleve timer i monsterbakken, forteller han.

Riktignok sto motbakkeløpet Skuggenatten Opp på planen. Og ikke bare én gang, men fem. Men det var liksom ikke nok.

– Jeg satt hjemme og tenkte ut hva jeg skulle finne på nå. Da kom plutselig ideen om å løpe bobbanen i Lillehammer. Jeg hadde jo kjørt hjulbobb der i 1997, da jeg gikk på Ringebu folkehøgskule. Så hvorfor ikke løpe en maraton opp og ned der. Jeg vet av erfaring at eneste mulighet for å få til noe er å spørre om lov. Som regel får man et ja. Og det fikk jeg her også. Jan Oddvar Tangen i Olympiaparken syntes dette var en super idé, forteller Einar.

Men ved nærmere ettertanke –maraton blir for lett. Det må bli 50 kilometer. Mye morsommere, tenkte Einar for seg selv.

Datoen for bobbaneløpet ble satt til 15. juni, kun én dag før han skulle videre til Egersund for å feire datterens 18-årsdag. Til sammen syv timer i bil dagen etter en relativt monoton løpsutfordring er kanskje ikke for optimal restitusjon å regne?

– Er det så nøye da, ler Einar, og forteller at alt gikk bra, selv om han hadde «gnagsår fra en annen planet mellom beina». Ikke det aller beste å kjøre bil med.

– Dette kom av all dusjingen fra vannspreder under løpet, på grunn av varmen. Da blir det en morsom friksjon her og der, ler han.

Nok om friksjon på de stedene man knapt skulle tro vannsprederen kommer til. Tilbake til bobbanen som Einar ikke hadde sett siden 1997. Den så nemlig litt annerledes ut. Eller?

– Det var liksom en ekstra motbakke mot slutten, altså bremselengden for bobsledene og akebrettene, og den var jaggu bratt den også.

Flott, tenkte Einar, positiv som han er. Enda flere høydemeter! Nå sto altså 32 lengder à 1581 meter med partier på 15 prosent stigning foran ham. Det var bare å sette på den illustrerende godlåta Crazy Something Normal av Donkeyboy, og kjøre på.

Etter å ha startet ut i friskt tempo, måtte han slå over til gange i de bratteste partiene på de siste rundene. Med et solid væskeinntak underveis og nyinnkjøpte Saucony Triumph 17 taklet han betongen, varmen og kurvene helt fint. Det eneste problemet for løperen på 192 centimeter, var takhøyden. Men med en ydmyk bøy i nakken, kunne han løpe inn som den første i Norge – og antakelig i verden – som har gjennomført 50 kilometer i en bobbane.

– Nå er det bare å finne på noe nytt. Det skal vel ikke by på så store problemer, det.

@Silje_asdol

Blir ikke noen nye høydemeter-rekorder på meg i juni, men jeg lever lenge på mai-resultatet. Takk for medaljen, @runnersworldnor!!

@roygroseth

Godt å få i gang løpebeina igjen etter en uke uten løping. Litt stiv og sliten i kroppen etter en helg på fjellet med stor sekk på ryggen, men etter en kilometer eller to langs landeveien var stivheten borte.

EINAR HAGEMANN I BOBBANEN PÅ LILLEHAMMER. HVA BLIR DET NESTE? FOTO: PRIVAT

Eliteløperen

Karsten Warholm – Fokus når det gjelder

Hva er det første du tenker på når du våkner?

Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr? Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultater. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

Da er jeg sammen med kjæresten min og venner.

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt. Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem én ting.

Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter.

TO GANGER VERDENSMESTER Karsten Warholm er en av frontfigurene for Pumas nye kolleksjon Ultra Ride. Foto: Puma

2020 skulle egentlig vært året for både EM i Paris og OL i Tokyo. Mesterskapene er utsatt, men treningen går sin gang. I denne spalten følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte.

WAVE RIDER 24

I DAG ER DET ingen som stiller krav til prestasjon og konkurranser. Jeg kan gjøre ting på mine egne premisser.

Voksen nok til å bestemme helt selv

NOEN FALLER TIDLIG AV IDRETTEN PÅ GRUNN AV EN UNDERLIGGENDE FORVENTNING OM Å PRESTERE. MEN DET ER ALDRI FOR SENT Å STARTE PÅ NYTT IGJEN MED BLANKE ARK.

Jeg har forsøkt meg på flere idretter opp gjennom årene. Det var imidlertid noe som gikk igjen, som gjorde at jeg mistet interessen. Det gikk fort fra å være lek og moro, til prestasjon og konkurranse. Kanskje ikke direkte uttalt, men det var en forventning om at det skulle satses. Jeg kunne ikke danse en gang i uken fordi jeg syntes dans var gøy. Det ble raskt forventinger om at ville jeg være med videre, måtte jeg satse og danse flere ganger i uken. Kampsporten taekwondo var noe jeg fant stor glede i, men ikke når alt skulle handle om å få nye striper og farger på beltet. Min karriere innenfor roing ble også av den kortere sorten, da kombinasjonen av konkurranse med en velt utenfor Kalvøya

ikke fristet til gjentakelse. Den siste idretten jeg forsøkte meg på, hvor jeg hadde troen på at her skulle jeg slippe unna maset, var ridning. Men også her var en forventning om at man skulle øve til konkurranser. Kanskje jeg bare burde holdt meg til keramikken?

Nei, jeg ville ikke drive med idrett når det lå en underliggende forventing fra andre om at jeg måtte prestere. Denne forventingen bidro nok til å ødelegge gleden min over å drive med sport som ung. Jeg ville danse fordi jeg elsket dansen, ikke fordi noen hadde en forventing om at jeg skulle ha den peneste piruetten eller ønske å bli en prima ballerina.

Det er noe som heter «Idrettens barnerettigheter», som gjelder frem til barn er 12 år. Disse rettighetene skal bidra til at man skaper god aktivitet for det enkelte barn. Viktige elementer er blant annet trygghet og et miljø fritt for press og utnyttelse. Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange nye ulike ferdigheter. Ikke minst har barnet rett til å velge selv om det vil delta konkurranser eller ikke. Men hvorfor bare frem til 12 år? Jeg skulle gjerne sett at det var noe som het «Idrettens rettigheter».

At alle, uansett alder, kunne oppleve trygge idrettsmiljøer der det var den enkelte som selv bestemte ambisjonsnivået og der flere kunne oppleve mestring.

Det er noe eget med det å få lov til å bestemme selv. Jeg snakker ikke om at man ikke noen ganger trenger en dytt i rumpa for å komme seg på trening. Jeg sier heller ikke at det ikke må og skal være rom for dem som vil satse og har et ønske om å bli best. Jeg snakker om at for noen er det kanskje selve arbeidet bak og innsatsen som er milepælen. Ikke nødvendigvis en fysisk konkurranse.

Nå har jeg bikket 27 år og det er ingen som forteller meg at jeg skal konkurrere eller stiller krav til at jeg må prestere. Jeg kan gjøre ting på mine egne premisser. Det er mange som spør meg om jeg følger et spesifikt program når det kommer til løpingen. Jeg har en tanke rundt hvor mye jeg skal trene i løpet av en uke, men jeg setter aldri opp helt rigide økter der det ikke er rom for å endre. Det er dager hvor jeg har en plan om å løpe 10 km, men kroppen ikke spiller på lag. Da er femkilometersrunden mye bedre enn ingen trening.

Jeg satte ny personlig rekord på distanse i april med 300 kilometer totalt. Mest sannsynlig blir det minst like mange kilometer i mai. Og vet du hva? Jeg har aldri angret på noen av de kilometerne. Ja, det har vært økter som har vært utfordrende og hvor pulsen stiger opp mot maks. Men jeg har aldri vært skuffet over den innsatsen jeg har lagt ned. Det har vært prestasjon på mine egne premisser. Kanskje blir man ikke best med måten jeg trener på. Til gjengjeld har jeg det fryktelig gøy.

Det finnes ikke en fasit når det kommer til trening, prestasjon og konkurranser. Oppskriften min fungerer for meg og mine mål. Så må du finne oppskriften som fungerer for deg. Hvis du sliter med å komme i gang med løpingen, sett deg noen overordnede mål, og ikke bli skuffet om ikke øktene blir akkurat som planlagt. Alle må starte et sted. Kanskje er du også en av dem som falt av da barneidretten ble for seriøs.

Bli med meg og start med blanke ark du også!

MATHILDE ARNEBERG er ei allsidig og treningsglad jente som oppdaget gleden ved fysisk aktivitet i tenårene. Etter å ha brynt seg på kortere løpsdistanser i noen år, tar hun nå steget videre. I 2020 har hun satt seg som mål å fullføre sin første maraton under Oslo Maraton. I denne spalten følger vi henne på veien mot målet.

@mathildearneberg

En ode til hverdagen

DET ER LETT Å FALLE TIL STORE ORD OG MALENDE BILDER NÅR MAN SKRIVER OM COVID-19FORFALLET, ELLER DRØMMEN OM SPARTATHLON-SEIER. ELLER OM ET FREMTIDIG LØPEINFERNO I NORGE PÅ LANGS. MEN ALT DETTE HAR KUN RELEVANS NÅR DET SETTES OPP MOT NOE, NÅR DET SEES I LYS AV HVERDAGEN. HVER DAG ER OG BLIR DET VIKTIGSTE. DERFOR VIL JEG VISE LITT RESPEKT FOR DISSE UNDERVURDERTE PERIODENE I LIVET OG GÅ IGJENNOM EN VANLIG UKE; HVILKE VALG JEG TAR FOR Å NÅ MINE MÅL. EN ODE TIL HVERDAGEN.

Vi setter scenen: Jeg er 43 år. Enkemann siden april 2019. Har to barn på åtte og ti. Bor i en enebolig i rekke. Utdannet sivilingeniør. Jobber fulltid. Kontorjobb med IT-applikasjonssupport/ businessanalyst innenfor energi, hovedsaklig olje og gass. Er fra Sandefjord, men har bodd på Hundvåg i Stavanger siden 1997.

Når det gjelder løping, så er mine uttalte ambisjoner å ta norgesrekorden på 24-timers, gjøre det «godt» i VM 24h, samt vinne Spartathlon. Dette krever trening på over 200 km i uken hvorav det er tre kvalitetsøkter. I tillegg to styrkeøkter og to massasje-/naprapatbehandlinger. Samt en drive, dag etter dag.

SPØRSMÅLENE LIGGER og gnager hos Simen: “Hva gjør all denne løpingen med meg og mine? Blir jeg en dårligere – eller bedre – far?”

Men back to basis, til hverdagen ... Noen er selvfølgelig skeptiske. Mener jeg bruker alt for mye tid på løping, er en egotripper, ikke bryr meg nok om mine barn og at jeg «bare kjører mitt eget løp».

Av den grunn er jeg påpasselig med å ikke diskutere løping med «ikke-løpere», heller ikke ta opp dette temaet på jobben eller i andre settinger utenfor miljøet. På Facebook har jeg en egen utøverprofil slik at jeg kan holde min vanlige konto «løpefri». De utenfor løperkretsen ser naturlig nok på det å løpe 50 eller 100, og i hvert fall 200 kilometer per uke som fullstending galskap. Derfor fikk jeg tidlig en coach som hadde «been there, done that» og som kunne gi meg faglig oppfølgning og råd.

Jeg vil naturligvis ikke si at det å trene 20 timer i uka er galskap. Det vet alle andre på landslagsnivå. Da er det det mest naturlige og spennende som finnes. Men det krever mye og en del må prioriteres bort.

La oss ta for oss en hel vanlig uke. Og et helt vanlig regime. Mandag morgen. Jeg står opp 05:25, og går ned til mølla i kjelleren. Løper en time. Tar en dusj. Lager matpakker og pakker skolesekken til ungene. De vekkes kl 07:00, og går til til skolen kl 08:15. Jeg kjører til jobben, uten frokost og er hjemme igjen etter kl. 15:00. Lager middag. Spiser og rydder opp, deretter en løpetur ute før jeg jobber noen timer. Så litt kos og lekser med ungene før de legger seg. Vi leser sammen i tredobbelsenga, en bok, quiz eller vitser før de bæres inn til sine senger og sovner.

Tirsdag blir det et noe tilsvarende opplegg, men da har jeg stort sett også naprapattime og en styrkeøkt på programmet.

På onsdag kommer min far tidlig ettermiddag og lager middag. Min datter blir hentet av et vennepar og kjørt til Speideren, så onsdag er min «fridag» når min far «fikser» ungene. Denne dagen løper jeg hjem fra jobben (korteste vei er 15 kilometer, men jeg tar alltid en omvei eller to), så til 90 minutter med massasje. Etterpå en kvalitetsøkt (tempo eller intervall). Min far overnatter fra onsdag til torsdag, og tar morgenopplegget med ungene torsdag morgen.

Torsdag løper jeg til jobben, med omvei. Min far følger sønnen min til fotballtrening. Og jeg tar en løpetur for å se på. Har også en kvalitetsøkt på kvelden.

Fredag morgen blir det mølle før jobb. Etter taco- eller pizzakos på fredagskvelden, blir det mange runder på mølla i kjelleren. Kjører også litt styrke. Min sønn er oftest også med. Stas å trene sammen.

I helgen tar jeg lengre turer når det måtte passe seg. Er veldig fleksibel på når og hvordan. Men prøver å få til en skikkelig hard langtur (når det passer for min far). Ungene kan fint være alene en time, men ikke når det er snakk om turer på tre–fire timer. Av og til blir det jobbing også i helgene. Slik går no dagan. Det er trygghet i strukturene som ruller av seg selv.

Søndag er planleggingsdag. Da har jeg en chat med coach Sondre Amdahl, der han får innput om hvordan min kommende uke ser ut. Han setter deretter opp ukens treningsøkter. Planen printes ut, og henges på kjøleskapet. Jeg legger løpende til mine notater og bytter om på øktene dersom det er praktisk med hensyn til jobbmøter og plutselige sosiale sammenkomster. Eller rett og slett at dagsformen ikke passer.

I løpet av søndagen setter familien opp neste ukes meny som henges opp ved siden av treningslappen. Deretter åpner jeg Meny- app’n på telefonen og bestiller inn alle nødvendige varer som blir levert på døren mandag ettermiddag. Sparer mye tid på det. Vi har vaskehjelp annenhver uke som frigjør en del energi. En nødvendig brikke i hverdagspusselet.

Som andre toppidrettsfolk, forsaker jeg mye. Ser aldri på TV og har ingen fritidsinteresser utenom løping, ungene, og øl. Av og til treffer jeg kompiser på en pub. Av naturlig grunner så er jeg mye hjemme alene i helgene. Og når ungen sitter og slapper av med sitt, les: YouTube, Fortnite, TikTok, så tar jeg meg like gjerne noen mil på mølla i kjelleren. Eventuelt en styrkeøkt.

Hører mye på podcaster. Mine favorittpodkaster er N.E.D.A,

British Ultra Running Podcast og Pace On Earth. Har en forkjærlighet for samtaler som går litt dypere enn selve løpingen, om dimensjoner bortenfor. Av musikk hører jeg på veldig mye forskjellig, men er svak for litt eldre elektonika: Daft Punk, Leftfield, Basement Jaxx. Fysiske bøker leser jeg lite av (akkurat nå), men jeg har hatt mine runder med verdenslitteraturen. For tiden er jeg tilbake i en ny Hamsun-periode, men nå på lydbok, avsluttet nettopp Pan

Jeg er veldig målbevisst, har stor tro på søvnens betydning, og legger meg derfor alltid samtidig med ungene. Jeg legger fra meg all form for elektronikk (iPad, pc, mobil) tidlig på kvelden, gjerne kl 20:00.

Når det gjelder mat, spiser jeg helt vanlig, selv om jeg blir «ekstrem» før løp. Da er det ofte en type protein-faste-kur (med 300 gram protein, 30 gram fett og 30 gram karbohydrater) daglig. Til vanlig spiser jeg mye og er veldig glad i mat og kaker. Og, selvfølgelig, øl. Denne satsingen på løping er viktig for meg, og jeg får hjelp av mitt «team». Uten min far, og uten hjelp fra foreldre som kjører og bringer ungene – og selvfølgelig bestemødrene som flys inn fra Trondheim og Sandefjord når det trengs – så hadde dette prosjektet aldri gått. Er evig takknemlig for alle rundt meg. Takk.

Men spørsmålene ligger allikevel og gnager: Hva gjør all denne løpingen med meg og mine? Blir jeg en dårligere – eller bedre –far? Er dette riktig av meg? Føler de at vi har god kontakt, eller blir dette psykologmat i framtiden? Jeg føler selv at vi har god kontakt. Vi prioriterer å alltid spise middag sammen, gjør mange ting sammen, og leser alltid bok på sengen sammen, alle tre.

Det er klart, når folk spør «hvordan får du tid? Full jobb og unger og alt?», så kjenner jeg det i hjertet. Er jeg en like god far som «alle andre»? Har tenkt og grublet mye på dette. Og kommet frem til at ja, det er jeg nok. De har en pappa med en drøm, med ambisjoner og god struktur, en som har satt seg mål og jobber målbevisst. Heldige barn som får oppleve dette, faktisk, som mange savner i dag.

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (43) er norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253,14 kilometer på 24-timersløp. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger med barna på åtte og ti år, og skriver i denne spalten åpent og ærlig om (ultraløper)livet.

@simenholvik

«Er jeg en like god far som «alle andre»?»

TRENINGSPLANEN printes ut og henges på kjøleskapet, ved siden av ukesmenyen.

Vi har sendt ut en verbal stafettpinne der vi oppfordrer løpere til å dele sin historie. Enten historien om hvordan du ble en løper, eller fortellingen om en løpsopplevelse som har satt spor. Denne etappen skrives av Nils-Einar Stenmyren. Når du faller én gang, reiser du deg. Men når du faller igjen, og igjen. Og igjen. Hva gjør man da? Nils-Einar karret seg opp, og står stødigere enn noen gang.

Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!

Mens noen går på rød løper, løper jeg på blå resept

Jeg fant kanskje aldri døra i veggen jeg møtte i 2007, men jeg løper for å finne den. I løpinga ser jeg muligheter, og det er den daglige turen som avgjør om resten av dagen blir god nok til at den betyr noe. Det er også i den settingen jeg løper Pilegrimsleden og kommer på setninger som: «Det er i de troendes fotefæl, du finner trua på dæ sjæl».

En varm juniaften i 2007 forlot jeg min arbeidsplass i politiet, og hadde skjønt lenge at jeg neppe kom tilbake. Utbrent! Jeg hadde brent energilyset, i begge ender, altfor lenge. På arbeidssaker som stjal sjela.

2013 var jeg fortsatt ikke i stand til å smøre brødskiver selv, eller knyte skoene – det var ikke grunnet fysiske årsaker, men hjernen fi kk ikke kroppen til å utføre handlinger.

Alt var kjett og slitsomt. Her må nevnes en fastlege som ikke hadde mer tro på medisiner enn hva jeg har. Han hadde trua på turer i skog og mark – jakt og trening.

Så mens noen går på rød løper – løper jeg på blå resept!

Norges mest uheldige

Et hjerteinfarkt, tross hva en skulle tro, boostet min treningsiver, og medførte at jeg skrev ei bok “Fra hjertepropp til Vasalopp”. I 2016 var jeg faktisk i god form på ski, men falt og fikk brudd i skulder. En svært dyktig fysioterapeut fikk meg i gang att. Det mentale hang på som en klegg, og hver gang jeg følte lykke og mestring, kom “styggen på ryggen” og fikk meg ned att.

Fysioterapeutens øvelser for skuldra medførte at jeg ble bedre fysisk enn på lenge, og da bedres det psykiske litt også, for oppover – der vil alle være med.

Et sportsenergiselskap erklærte meg “Norges mest uheldige” og ga meg startplass i Oslo Maraton, og gjennom 10 for Grete fant jeg løpsgleden igjen.

I 2017 var jeg i bedre form enn noen gang. På sommeren løp jeg faktisk 1500 meter på bane igjen.  Da kommer en sykkelulykke, og jeg faller på hodet i asfalten. Deretter følger en betennelse i kroppen, som henger i nesten to år. Alt er

tungt. “Styggen” sitter på sin hvite hest og triumferer. Jeg blir tyngre, og alt rundt meg blir håpløst.

Går i brudd

Lille nyttårskvelden 2019 tvinger jeg meg ut på ski, men skjønner fort at det er for glatt, og at det er fare for at jeg kan falle, så jeg snur, tar av skiene, og legger dem i bilen, og så glir jeg og faller på siden … To brudd i skulder denne gang. Ja, jeg er 57 år, men tårene triller, og jeg sier til min hustru at jeg ikke orker å trene meg opp en gang til – jeg visste hvor mye innsats det krevde sist. Etter fi re uker på sofaen, med enda mer muskelmasse konvertert til fett, var det ikke lett å begynne på nytt. Treningstøyet passet ikke lenger, og jeg skjønte at jeg plutselig var hovedperson i ei Ole Ivars-låt, så tjukk som jeg nå hadde blitt.

Men du vet – den der fysioterapeuten var ikke borte. Jeg fi kk igjen hjelp. Igjen øvelser som bygger. Løpe gikk ikke, fordi det gjorde vondt i skulderen. Så jeg gikk. Gikk veldig mye. Covid-19 tok fra meg fysioterapeuten, men jeg fortsatte å gå.

Et virtuelt vi Facebook kjenner deg, og plutselig kom en melding opp hvor Runner’s World Challenge annonserte “løp i 100 min og få medalje”. 100 minutter er utfordrende, for uansett hvor fort du løper, kommer du ikke raskere i mål.

Jeg meldte meg på … Og løp. Hele 100 minutter.  Min hustru fi lmet meg halvvegs.

Vassendgutane sang “Magen han henge og dingle når eg gjenge”, men lysta var tilbake.

Jeg ble medlem i RWC og der fant jeg glede og motivasjon.

Et miljø av løpere – de aller fleste gørgode – men allikevel et forum hvor alle heier på alle.

På store, virkelige stevner treffer man antagelig de samme løperne, men der er alle så fokuserte, at eneste nærkontakt er duften av svette og tigerbalsam når du varmer opp.

Bildene av deg er også bedre i en virtuell løpssesong. Da trekker du bare inn magen noen sekunder, tar en selfie, og alle ser øyeblikket du var fornøyd med ... Resten klipper du vekk i editoren. Det fi nnes fi ltre også.

Hva har Runner’s World Challenge betydd for meg? Løping har, i mange år, bestått av jogging. I samme tempo. Nå løper jeg intervaller, og jakter høydemetre.

Jeg, som bare ville gå flatt bortover. Plutselig var jeg i gang igjen – på nytt. Styggen er fortsatt med, men han sliter med å holde følge. Og dagen er ikke det samme uten løpeturen.

Så sitter du der på balkongen, da, en aften.

To toppturer utført tidligere på dagen. Sommerkvelden svalner.

Sola forsøker å gjemme seg bak jellet.

Plutselig får du lyst på nok en topptur. Samme sted.

Du føler du har pers på et klatresegment inne.

Tankene går hit og dit.

Skal, skal ikke.

Du har lyst, men vet det blir tungt, eller mer rett: Hardt!

Men så er du der, oppi lia.

Løpende.

På veg mot segmentets start.

“200 høydemeter på 650 meter distanse”.

Du legger i veg med korte, kjappe skritt.

Du føler deg in.

50 meter senere er det slutt på løping.

Du hiver etter pusten, og hjertet sliter.

Henda havner på knærne.

Er det juks, mon tro?... Men du må – det er så bratt.

På øra synger Thorleifs at “hjärtat bultar och slår”.

Du er faktisk redd for at hjertet skal slutte å slå, idet røde fargelekker farer over netthinnen.

Pulsen tilsier at du løper så fort at myggen frykter at å slå inn i din kropp blir fatalt, Mens sanninga er at farten er så lav at myggen ikke tør lande, fordi den er redd den skal skli nedover den svette leggen og klaske i bakken.

Det later litt ut, og du forsøker å løpe att. Bikker toppen, lykkelig over å være oppe.

Da hører du Elvis synge “I Will be home again”, og du vet han har rett. Derfor løper jeg. For å vinne over plagene.

For å bekjempe motgangen, føle mestring når jeg når mål jeg setter meg.

Mål jeg må utfordre meg selv for å klare.

Utfordringer som ikke gir noen mening for andre enn meg selv. Jeg fant kanskje aldri døra i veggen jeg møtte i 2007, men jeg løper for å inne den.

I løpinga ser jeg muligheter, og det er den daglige turen som avgjør om resten av dagen blir god nok til at den betyr noe.

Det er også i den settingen jeg løper Pilegrimsleden og kommer på setninger som:

“Det er i de troendes fotefæl, du inner trua på dæ sjæl”.

Jeg inner nok døra!

En eller annen gang!

NILS-EINAR STENMYREN med løpevenninne Annika Lødding i midten og hustruen Trine til høyre – etter Oslo Maraton i 2016, da løpsgleden kom tilbake. Foto: privat

100-milesdebut

«Soria Moria til verdens enda kommer nok aldri jeg til å løpe. Det er for langt for meg!» har jeg sagt tidligere. Ikke kan jeg navigere heller, så jeg kommer til å løpe meg bort. Xreid som jeg egentlig var påmeldt ble avlyst, og vips så stilte min venninne Sissel og jeg til start på SMVE fordi vi var supermotivert for litt ultragalskap. Forskjellen var at SMVE var 20–40 km lenger enn Xreid, og vi gikk rett og slett for å doble distansepersen vår.

Den dagen jeg meldte meg på ble jeg helt svimmel idet jeg hadde gjort det. Like etter dro jeg og møtte bloggere og ansatte i RW for sosial løping og hygge, men jeg turte ikke å fortelle dem at jeg hadde meldt meg på SMVE. Jeg måtte rett og slett fordøye sjokket.

Det ble mange telefoner mellom Sissel og meg de neste ukene, og jeg ble enda mer svimmel av å pakke løpesekk, dropbag som skulle stå på Hanekleiv halvveis i løpet og målbag dagen før. Her skulle vi ikke bomme på næring eller utstyr. Vi må ta riktige valg for å få en god tur.

Lørdag morgen 20. juni møttes vi på Soria Moria hotell i Oslo. 92 likesinnede, litt galne spør du meg, spreke og blide mennesker var klar for å begi seg ut på 100 miles (166 km).

You can do this

For første gang skulle vi navigere oss frem selv på et løp, og det var vi spent på. Vi hadde øvd på forhånd, og følte oss ganske trygge på at vi skulle fikse det. Vi kom raskt inn i en gruppe med trivelige

tilende verdens

mennesker. Det er det jeg liker aller best med ultra. Den sosiale biten. Her løper man ikke forbi med tunnelsyn. Man snakker med hverandre og hører hvordan det går. Ultrakulturen er nydelig. Lenge holdt vi sammen med den gjengen i den stekende varmen på vei mot Kolsåstoppen.

Etter rask nyting av utsikten bar det ned igjen, og da vi nærmet oss bunnen dukket det plutselig opp plakater hvor det sto «You can do this» «#høgepålivet» «Dere er rå» og mye mer. Da skjønte vi at vår venninne Nina var på ferde inni skogen, og det til stor glede for alle løpere og ikke bare oss som kjenner henne, for man kunne ikke annet enn å le av alle de fi ne plakatene.

Videre bar det opp til vakre Skaugumåsen. Ned igjen fi kk lårene kjørt seg. Følte det var så bratt at vi kunne rappellert. Løpeinspiratoren Jenny Midbjer hadde tatt med hengekøye og fungerte som vakt, rådgiver og den blideste cheerleader før man tok fatt på nedoverbakken.

Værets helomvending

Sissel og jeg hadde fin flyt i Asker før vi kom til første drikkestasjon i Lier. Da begynte det å blåse. Polarbrødet jeg tok opp av sekken ble fullt av sand, men det smakte godt likevel. Det var uvær i vente. Himmelen ble svart. Det ble ikke regn. Det ble styrtregn, lyn og torden. Det tok ti sekunder så var vi gjennomvåte og hadde basseng i skoene. Basseng i skoene forbinder jeg med vannblemmer. Engstelig!

Etter en stund gav regnet seg litt og vi hadde en fin tur gjennom skogen mot Drammen, men allerede da kjente jeg at bena var litt såre under og jeg begynte å glede meg til å bytte sko på Hanekleiv.

Like før Drammen drikkestasjon møtte vi en mann som hadde blitt dårlig, som prøvde å stabilisere form og hente krefter igjen. Påfyll av energi og nye krefter. 48 kilometer unnagjort.

Neste mål var Hanekleiv på 86 kilometer, og jeg visste med meg selv at nå kommer det hardeste partiet. Opp fra Drammen – OMG – det gikk rett opp! Vi gikk fortsatt sammen med mannen

TEKST: MARIA SØRBØ

RW-BLOGGER MARIA SØRBØ doblet distansepersen og debuterte på 100 miles i juni. Foto: privat

som hadde vært dårlig, og det var så vilt imponerende å se hvordan han fant formen tilbake. Vi var innom Montebello som skal være en nydelig topp, men da var det svarte natta og tåke. Med det godværet vi har hatt i juni var vi sikker på at vi nesten ikke kom til å få bruk for hodelykter, men i dette været som oppsto ble det mørkt i flere timer.

Ildsjeler og reddende engler

Det var helt ubeskrivelig å bli tatt imot av ringende kubjeller på hver stasjon, og ekstra godt var det å komme inn under telttak på Hanekleiv, for da startet nok en solid regnskur. Vi fi kk den aller beste service på alle stasjoner. Det er virkelig ildsjeler som jobber for SMVE. De fylte flasker, ordnet mat og motiverte oss videre på veien.

Vi fikk byttet til tørre klær og nye sko. Det var himmelsk. Vi fikk stablet oss på bena nok en gang og kommet oss videre. Sissel hadde enda mer såre ben enn meg i tillegg til at det hadde skjedd noe i skinnleggen. Det ble vanskelig å komme fremover, så etter 100 kilometer sa hun: «Maria, nå må du bare løpe. Du skal rekke neste cutoff-tid på Hengsrød.» Det synes jeg var vanskelig. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg måtte ta stilling til det en gang. Etter «10 000» bekreftelser på at det var greit, så løp jeg, og da kom tankene om at nå er jeg på eventyr helt alene. Jeg føler meg trygg på navigeringen, men klokken er ikke sterk nok. Jeg mangler de siste punktene mot Tønsberg.

Det tok ikke mer enn 10 minutter før det dukket opp en reddende engel. En litt søvnig Sofiia som jeg ble så glad for å se. Det tok oss bare minutter å bli godt kjent, vi fant rytmen og tonen med en gang. Vi bestemte oss for å holde sammen, og det tror jeg var veldig avgjørende for mitt løp. Det er godt å være sammen med noen når det butter litt imot og man fighter litt mentalt. Det sitter i hodet på et ultraløp. Etter 30 grader de første timene til styrtregn, såre føtter og en veldig svart natt skal man ha vilje for å komme videre.

Etter hvert måtte jeg stikke hull på noen vannblemmer. Det var ikke plass til dem i skoene. På Hengsrød satt det en strålende blid Sissel da vi kom inn. Hun hadde hoppet i en taxi dit. Det var helt magisk å se henne igjen, og hun var glad på mine

FORSKJELLENE PÅ 80 KM OG 166 KM

vegne for at jeg hadde funnet en ny løpepartner på veien. Mange styrkende ord fra henne dyttet meg videre mot Tønsberg. Det var nå 50 kilometer igjen til mål, men Sofiia og jeg bestemte oss for kun å snakke om delmål. Tønsberg neste, og vi fikk med oss Magne på veien.

Dytt i riktig retning

Magne hadde akkurat samme problemer under føttene som jeg, så vi var to som løp på nåler. Vi hadde aldri komfortabelt mye tid til neste cutoff-tid så vi måtte holde oss løpende så ofte vi kunne. Utrolig nok klarte vi det. Nå begynte jeg for alvor å se medaljen i det fjerne. Vi var tre som kjempet med oss selv, men dro hverandre frem. Selv om de verste høydemetrene hadde gitt seg før Hanekleiv, var det utrolig hvordan det dukket opp nye topper. De var kanskje litt mindre, men nå var jeg kommet dit at selv en fartsdump virket høy.

Jeg vet ikke hvordan det går an, men når man blir møtt av herlige mennesker som RW-blogger Bjørg Astrid som var på

Bekymringer i forkantStemte til forventningene

- Næring- Det gikk bra. Nok mat og riktig mat for magen.

- Sko og sokkevalg- Bestemte meg i siste liten. Tok riktig valg.

- Gnagsår og vannblemmer- Uunngåelig i været vi fikk, tror jeg.

Gledet meg

tilStemte til forventingene

- Å løpe lenge- Ja, brukte nesten alle 35 timene jeg hadde til rådighet.

- Ultrastemningen og kulturen- Ren magi.

- Medalje og målgang- I did it!! Og det smakte utrolig godt.

seilbåtferie i Tønsberg, og nok en gang Sissel på matstasjonen i Tønsberg; ja da bidrar det til enda mer energi, glede og vilje til å komme seg videre. Mer mat og nye sokker i håp om at jeg kunne få et litt bedre liv under føttene de siste 30 km. Solstrålen Bjørg Astrid sto også nede ved bryggene og heiet da vi passerte, og gav en skikkelig energidytt videre i riktig retning.

Det gikk ikke fort, og da Sofiia sa hun bekymret seg litt for cutoff-tiden i mål som var klokka 21, så tror jeg styggen på ryggen dukket opp, for da klarte vi jammen å få litt fart på bena igjen. Jeg sa til meg selv at smerte er bare midlertidig. Jeg kan gå på nåler noen timer til.

Lukten av sjø

Det var en milepæl å komme seg under de 10 siste, men det gikk ikke akkurat unna. Vi kom til et vann der man kom seg over ved å hoppe på store steiner. Sofi ia og jeg var overhodet ikke i stand til å hoppe. Vi vasset over. Deilig påfyll til det som skjedde nedi skoene.

De siste to kilometerne foregikk i nærheten av havgapet. Det begynte å lukte sjø og vi visste at målstreken var godt innenfor rekkevidde. Utrolig nok klarte vi å hente krefter til å løpe mot slutten. Vi rotet litt med navigeringen, og tok med oss noen ekstra deilige meter på slutten. Vi kom ned bakken på Verdens ende til kubjeller, jubel og glede og vi var i MÅL! Klokken var 20.45. Vi kom inn 15 minutter før cutoff, og jeg hadde vært ute i 34 timer og 32 minutter.

En stolt mann og sønn sto i mål og ventet på meg. Det var helt fantastisk å se dem, og den herlige SMVE-gjengen – jeg kommer aldri til å glemme dere. Dere satte virkelig spor når det gjelder engasjement.

Tusen takk til Sissel, Sofiia og Magne for å bidra til at jeg kom i mål, og til heiagjengen som var til stede og den store heiagjengen digitalt. I bilen hjem sovnet jeg godt pakket inn i en dunsovepose. Medaljen har hengt rundt halsen hele dagen derpå. En fin juvel i medaljesamlingen.

• Dobbelt så langt.

• Krever enda mer planlegging med tanke på pakking av klær, utstyr og næring.

• Man må døgne.

«VI VAR TRE som kjempet med oss selv, men dro hverandre frem.» Magne Kvalsøren, Sofiia Granheim og Maria Sørbø etter målgang. Foto: SMVE

LØPERE FRA NORD

Tromsø – byen i isødet som vet å gi enhver løper en ekstra utfordring gjennom mørketidsvinteren. Byen har de siste årene til tross for dette levert løpsresultater på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i en rekke aldersklasser og ulike løpsdisipliner. I denne serien skal vi bli bedre kjent med løpere fra nord og hvordan de trener mot sine mål.

KONKURRANSEIVER

Blant de hardttrenende og mer seriøse løperne i Tromsø Løpeklubb, hvor Kristian Ulriksen – pokerspilleren som var blitt maratonkonge – vanligvis lå i tet i snøfokken, dukket det plutselig opp en langbeint utfordrer.

TEKST: HILDE ADERS - FOTO: PRIVAT

Fotballskoene var lagt på hylla, og Stian Dahl Sommerseth hadde funnet en idrett der han kunne utfordre seg selv på flere arenaer enn det han følte fotballen kunne tilby. 23-åringen fra Tromsdalen har allerede tilegnet seg bred konkurranseerfaring, og det med et klokt blikk på løpingens aspekter.

Fra kunstgress til fjell – Det jeg liker best med løping er at man ærlig kjenner både fysisk og psykisk hva det koster å bli bedre. Jeg har en stor konkurranseiver, men følte at de strukturene som ble lagt i forbindelse med fotballtreningen ikke var heldig for min utvikling.

Samtidig hadde han nok et visst talent for løping. Da han var 18 år løp Stian mila på rett over 36 minutter, og det uten en eneste ren løpeøkt siden fotballsesongen startet ti måneder tidligere. I tillegg bød løpingen på så mange ulike former for både trening og konkurranse.

– Jeg har løpt alt fra 3000 meter på bane til løp i fjellet på opp mot fi re timer. Ingenting er artigere enn å stå på startstreken med litt press på skuldrene som du vet de andre også kjenner på.

Slike opplevelser er det flere av i skog og fjell for min del, så typiske motbakkeløp eller lengre løp i fjellet og på sti, er nok konkurranseformene jeg liker best. Jeg har nok også min sterkeste side når distansen er lengre, eller i relativt slak motbakke, noe som også trekker meg dit.

Selv om Stian har funnet sin nisje i terrenget og fjellet, har han også habile tider å vise til i flate løp. I det amputerte

løpsåret 2020 rakk han akkurat å sette personlig rekord på halvmaraton i Barcelona med tiden 1:09:06. Fremgangen han har vist på få år ligger nok i et solid treningsgrunnlag gjennom barndommen og tiden som fotballspiller.

Frisk luft og allsidighet – Foreldrene mine var alltid fl inke til å dra meg med ut på sykkel-, ski- og gåturer som barn. Da jeg ble gammel nok, meldte de meg på turn, en idrett jeg er og var ekstremt lite talentfull i. Der fi kk jeg heller ikke utløp for konkurranseinstinktet mitt, så dermed ble det fotball og håndball stort sett hele barneskolen. Med en tidligere alpinist som far, ble det også lagt inn litt diverse utfordringer utenom også. Som 10-åring var sommerferien sykkeletapper der den lengste bestod av distansen Hamar–Oslo. Fra ungdomsskolen og ut videregående var det fotball for alle pengene. Stian gikk på realfag med toppidrettslinje i Tromsdalen og la fort ned 18–22 treningstimer i uka.

– Jeg hadde absolutt et mål om å ta steget til en av landets to øverste divisjoner, men la fotballskoene på hylla som 19-åring uten å ha gjort det.

«Selv om ikke alle veier nødvendigvis leder til Rom i løping, er det noen stier som passer bedre for deg enn andre.»

«INGENTING ER ARTIGERE enn å stå på startstreken med litt press på skuldrene som du vet de andre også kjenner på», sier Stian Dahl Sommerseth. Her etter et halvmaratonløp i Barcelona.

Stians interesse for å være ute, presse seg, samt for å konkurrere, kommer ifølge ham selv i stor grad fra foreldrene hans.

– Dette har selvsagt påvirket løpsprestasjonene mine. I tillegg har jeg løpt utallige timer frem og tilbake på knallhard parkett og kunstgressbaner lagt på betong i fotballsko, og det er

nok en av grunnene til at jeg i stor grad har unngått skader. Selv om fotball ikke er en ren utholdenhetsidrett som ski eller diverse former for friidrett, har det nok gitt meg en god base for kondisjon.

Til tross for et godt grunnlag, konkurranseinstinkt og motivasjon er det ikke gitt at man i Tromsø skal

fi nne veien til friidretten. Vinteren varer minimum seks måneder, og det fi nnes ikke én friidrettshall med muligheter for innendørsløping nord for Steinkjer.

Inspirasjon i treningsarbeidet

Tromsø og omegn byr riktignok på tøffe treningsforhold store deler av året, men

I 2016 løp Stian Dark Skies Marathon i Kielder for første gang, uten særlige forberedelser. I fjor returnerte han til der det hele startet, og vant – kun 18 sekunder bak løyperekorden.

området byr også på nok av lokale løpehelter å se opp til og strekke seg etter.

– Løpere som Jim Johansen og Henry Olsen er eksempler på utøvere fra 70- og 80-tallet som jeg ikke er i nærheten av. Det snødde her oppe da også. Kanskje er det en fordel forkledd som ulempe. Man blir tøff i hodet av å bo her oppe med konstant mørke på vinteren og forhold andre i landet bare har mareritt om. Andre fordeler er rå natur å boltre seg i når sommeren først kommer. I tillegg er løpsmiljøet bra. Fra jeg begynte å løpe, til han rømte fra oss og sørover til Oslo, lå jeg konstant i ryggen på Kristian Ulriksen. Jeg gjør sjeldent noe han ikke ville ha gjort. Han er konstant på telefonen også, så hvis jeg lurer på noe, er han bare noen tastetrykk unna.

I tillegg henter jeg en del inspirasjon fra løpere jeg tror jeg har noe å lære av på Strava, samt fra lagkameratene mine i Tromsø Løpeklubb.

Så langt har Stian trent seg selv og følger ingen rigid struktur. Dette nettopp på grunn av at forholdene kan variere veldig, og da koronaviruset kom var det heller ikke mulig å få til økter på mølle innendørs. Å følge en slavisk plan kan også gå ut over andre ting han ønsker å få tid til, samtidig som han er redd for å miste interessen hvis opplegget blir for strikt.

– Periodisering etter sesonger og konkurranser blir for avansert og tidkrevende for meg. Jeg studerer juss og liker å få unnagjort det jeg føler jeg må få gjort så tidlig som mulig på dagen. Da

prioriteres skole eller løping alt etter situasjonen. Som oftest ender jeg på 125 kilometer i uka som inkluderer en langtur på cirka 30 kilometer, en intervall eller fartlek og en progressiv økt på opp mot 20 kilometer. Jeg gjør litt styrke hver dag, gjerne før løpsøkter slik at kroppen er skikkelig varm før den skal ut i minusgrader halve året. Den mentale biten er jeg relativt fl ink til. Jeg har brukt en del tid på meditasjon og spesielt visualisering. Det er ikke noe å legge skjul på at jeg har vunnet flere løp og satt flere perser i hodet mitt enn jeg har i virkeligheten. Dette gir meg også mot til å prøve når det virkelig gjelder.

Løpingens betydning

Et minne som står sterkt er da det gjensto rundt 500 meter av NM i motbakke i fjor og Stian tok igjen en annen Stian, han med etternavnet Aarvik, som blant annet har løyperekorden i Stoltzekleiven Opp.

– Det er utvilsomt noe som bare skjer i ett av hundre løp hvor vi konkurrerer mot hverandre. Jeg bestemte meg for å springe forbi med en gang, og tenkte at jeg kunne og skulle slå ham. Det hører med til historien at jeg fi kk det skikkelig og at han slo meg med rundt ti sekunder. Jeg hadde egentlig ikke mer å gi, men gav det et skikkelig forsøk. Det skal ikke være lett å konkurrere mot meg og jeg er stolt over at det ikke var det den dagen.

Et annet løpsminne som betyr mye for Stian er Furusjøen Rundt i 2018.

– Besteforeldrene mine har gått uendelig mange turer der og i omegn. Dagen før tok de meg med gjennom halve løypa og la alt til rette for at jeg skulle løpe bra. Jeg visste det ikke da, men det skulle bli det siste løpet bestemoren min så meg løpe. At jeg vant og satte løyperekord med henne der, betyr ekstra mye for meg nå i ettertid.

Stian liker å konkurrere, men vektlegger også aspektene ved å holde seg i fysisk og psykisk form gjennom løpingen.

– Jeg tror det viktigste både for nye

og erfarne løpere, er å senke skuldrene og å fi nne ut hva som passer for deg. Jeg liker løping best når det gjøres så enkelt som mulig, og holder meg unna puls, laktat og veldig strenge programmer. Målsettingen framover er å ha det gøy med løpingen. Bare fordi Ingebrigtsen-gutta trener dobbel-terskel med laktatmåler, betyr det ikke at du må gjøre dette. Men hvis du synes det høres sykt kult ut, hvorfor ikke gi det forsøk?! Poenget mitt er at selv om ikke alle veier nødvendigvis leder til Rom i løping, er det noen stier som passer bedre for deg enn andre. Alle må fi nne sin egen vei.

STIAN DAHL SOMMERSETH

Alder: 23

Bor: Tromsdalen

Yrke: Student

Meritter: To sølv i junior-NM i henholdsvis halvmaraton (2018) og motbakke (2019). Sjetteplass i junior-NM 5000 m (2018). Andreplass junior og fjerdeplass sammenlagt i Norsk motbakkecup (2019). Lagsølv i junior-VM i Skyrunning (2019). Seier på Mørketidsmila (2019), Harstad Trail Summits Marathon (2019) og Furusjøen Rundt (2018).

«Kanskje er det en fordel forkledd som ulempe. Man blir tøff i hodet av å bo her oppe.»

STIAN ER EN ALLSIDIG og nysgjerrig løper, og konkurrerer – og presterer – på alt fra baneløp til lengre fjell- og motbakkeløp.

TERRENGULTRASTJERNENES

DRØMMELIV I MÅNDALEN

Dette er terrengultradronningene som ikke bare elsker løping i dramatisk fjellandskap – de deler også kjærligheten til naturen, dyrking og balanse i tilværelsen. Og på tross av at de konkurrerer mot hverandre, virker konkurransen dem i mellom ikke-eksisterende.

Møt Emelie Forsberg, Mimmi Kotka og Ida Nilsson som finner b alansen i Måndalen.

BILDENE i artikkelen er hentet fra Dagbok från Moonvalley, Gawell forlag.

FOTO: CHARLOTTE GAWELL

På deres godt besøkte instagramkonto kan man se hvordan de med lette løpesekker og senete, sterke ben løper opp på høye høyder. De løper med panoramautsikt over snødekte topper. I Alpene. I Pyreneene. I Himalaya. Men aller helst hjemme i Måndalen på vestlandet i Norge. Dette er i hvert fall hjemme for to av dem – Ida Nilsson og Emelie Forsberg. Den tredje i den svenske stjernetrioen, Mimmi Kotka, er mer en fl ittig besøkende i Måndalen. Der, omgitt av fjell, nyter de et løperliv på sommerhalvåret og et skimo-liv på vinterhavlåret. De puster inn frisk luft, slukker tørsten fra fjellbekker, dyrker sine egne grønnsaker og komposterer. Setter surdeig, baker bokhvetepizza toppet med nesle, produserer sin egen kombucha. Isbader om vinteren og passer på å meditere, restituere og gjøre yoga mellom de ultralange løpskonkurransene rundt om i verden.

Livet i Måndalen har et romantisk skimmer over seg, nettopp som navnet antyder. På Runner’s World-kontorene i Stockholm og Oslo – hvor vi hovedsakelig løper mellom kopimaskina og datamaskina – føles det virkelig som om Måndalen er på månen. Et eksotisk

sted, innbydende og fristende. I de siste månedene har mange av oss fått mer tid til å utforske egne nærområder, og vårt inntrykk er at flere asfaltelskere har fått øynene opp for stiene og naturen, som en følge av – ja,

jentene har muligheten til, ettersom de er eliteutøvere og forsørges av pengepremier, sponsing og ett og annet foredrag.

– Ja, vi er virkelig heldige. Men vi lever heller ikke i noen overflod. Vi

rett og slett mer tid til planlegging og utforsking. Generelt også mer tid til løping, og da blir den samme, faste runda kjedelig i lengden. Butikkhyllene har vært tomme for gjær og mel, og det nære og naturlige har plutselig blitt mer spennende igjen. Hva passer vel da bedre enn å hilse på i Månedalen hos de tre verdensstjernene som lever et liv mange av oss har en indre drøm om å leve. Et liv som er få forunt, men som disse tre

lever for løpingen og naturen og ikke for materielle saker. Og så dyrker vi jo mye selv, hvilket er fi nt både for miljøet og lommeboka.

Det sier Emelie Forsberg, Sveriges beste terrengultraløper gjennom tidene. Hun bosatte seg i Måndalen i 2011 sammen med mannen, Kilian Jornet – verdens beste mannlige terrengultraløper. Et powerpar, rett og slett. Nå har de ett og et halvt år gamle Maj sammen,

YOGA ER EN viktig del av restitusjonen for Mimmi, Emelie og Ida – alle tre fullt satsende eliteutøvere.

«De løper med panoramautsikt over snødekte topper. I Alpene. I Pyreneene.

I Himalaya. Men aller helst hjemme i Måndalen på vestlandet i Norge.»

og det er umulig å ikke tenke på hvilke høyder dette barnet kan nå, både med tanke på arv og miljø. For i dette miljøet trener foreldrene skialpinisme, også kalt skimo, om vintrene. Skimo innebærer at man går på ski oppover fjellet med en form for feller under skiene. Vel oppe kjører man ned igjen. Og på somrene tilbringer de time etter time løpende i naturen, opp og ned fjellene med utsikt over den brådjupe fjorden –sammen, med lille Maj på ryggen. – Vi bodde i Tromsø før vi flyttet hit, og hadde da allerede løpt en del i Måndalen på forhånd. Vi kjente at det var her vi ville bo. Sverige har også fantastiske løpemuligheter, men her i Norge ligger byene og stedene så nære fjellene på en helt annen måte, sier Emelie.

En dag i 2015 traff Emelie Ida på skimokonkurransen Keb Classic, ved Kebnekaise. Ida hadde nettopp begynt med skimo, mens Emelie hadde konkurrert i flere år. De fant fort tonen og Emelie spurte Ida om hun ville komme til Måndalen og bo hos dem, slik at Ida kunne vie hele vinterhalvåret til skimo – på fulltid.

FAKTA

EMELIE FORSBERG

Alder: 33 år.

Familie: Samboeren Kilian Jornet, ett og et halvt år gamle Maj og hunden Maui.

Bor: Måndalen i Rauma kommune.

Største mål med løpingen i 2020: “Et lengre prosjekt i september, men vil ikke si så mye om det ennå!”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen, Pyreneene, Alpene. Men alt har sin sjarm.”

Derfor elsker jeg terrengultra:

“Jeg elsker å være ute i naturen. I blant for å rense hodet, i blant for å tenke, i blant for å bare kjenne meg så ubetydelig og liten som man er i altet.”

IDA NILSSON

Alder: 38 år.

Familie: Singel.

Bor: Utenfor Åndalsnes, “en tunnel unna Måndalen.”

Største mål med løpingen i 2020: “Å få trene, konkurrere og være skadefri igjen. Jeg har pådratt meg litt vel mange skader det siste året.”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen og omegn, Chamonix, Nepal.”

Derfor elsker jeg terrengultra: “Jeg får trene og konkurrere på de mest spektakulære steder som finnes i verden, og jeg tar meg dit, i det minste delvis, på egne ben.”

MIMMI KOTKA

Alder: 38 år.

Familie: Kjæreste og hunden Enzo.

Bor: Tibro og “litt her og der”, besøker Måndalen så ofte hun kan.

Største mål med løpingen

i 2020: “Gå opp i distanse til 100 miles og holde meg frisk. Jeg kjempet med dårlig immunforsvar og mange forkjølelser i fjor.”

Topp tre steder for terrengultra: “Måndalen, Alpene, Madeira.”

Derfor elsker jeg terrengultra: “Kontakten med naturen og eventyraspektet.”

ETTER Å HA løpt i timevis i fjellene er en kopp kaffe prikken over i-en. Fra venstre: Ida Nilsson, Mimmi Kotka og Emelie Forsberg.

FOTO: MAT TI BERNITZ PEDERSEN

– Jeg blir ikke så lett venner med folk. Ikke fordi jeg er kresen, men jeg er ikke veldig åpen av meg, men med Ida var det noe spesielt, sier Emelie.

Etter å ha arrangert en løpe- og yoga-camp sammen, og trent sammen en vinter i Chamonix i de franske alpene, reiste Ida til Emelie og Kilian i Måndalen. Ida ble hos dem i et halvt år. Også hun falt for de vakre fjellene. Fallet var såpass hardt at hun bestemte seg for å bli. Tiden gikk og i dag har Ida bodd i Norge i over tre år. I dag bor hun “en tunnel unna”, nærmere Åndalsnes.

På spørsmålet om hva som er spesielt med nettopp Måndalen, svarer Emelie:

– Nei, ingenting.

Da protesterer Mimmi og Ida i kor:

– JOOO, det er jo kjempespesielt.

– Jo da, det har dere rett i, det er så mye som er bra her. Måndalen ligger på grensen til en annen klimasone. Når man kommer opp på den høyeste høyden når man 1700 meter over havet. Men nede i dalen er det havsnivå, hvilket passer kjempegodt til dyrking og jordbruk på sommerhalvåret. Jeg har sauene mine her også, som går på beite om sommeren, sier Emelie.

Man kan altså både løpe, kjøre ski og dyrke – tre felles interesser. I Måndalen dyrkes det alt fra salat, blomkål og rødbeter til mais og krydder som merian og basilikum.

– Og det å våkne og se ut over fjorden, det er nydelig, sier Ida.

– Og navnet, da, det klinger så fi nt, sier Mimmi.

Mimmi er den som sist sluttet seg til selskapet. De tre hadde riktignok truf-

fet hverandre tidligere på konkurranser rundt om i Norden, nede i Europa og i andre deler av verden. Men de ble en vennskapstrio å regne først i 2017. Det var i sammenheng med at de alle tre løp Les Templiers i Frankrike. Mimmi, som er utdannet ernæringsfysiolog og jobbet med produksjon av kosttilskudd, fi kk spørsmål av en annen terrengløper, Johan Björkman, om hun ville være med og starte et sportsernæringsmerke som skulle være økologisk og kortreist.

– Jeg ble i fyr og flamme. Mat, dyrking og ernæring er etter løping mine aller største interesser, forteller Mimmi.

FAKTA

SLIK TRENER EMELIE FORSBERG

En treningsuke om vinteren: “Jeg begynte å trene som vanlig et par måneder etter fødselen og kom i god form i fjor sommer. Treningsmessig møtte jeg veggen og måtte tenke på hvordan jeg lytter mer til kroppen. Trenger jeg hvile så hviler jeg, og det blir mer kvalitet enn kvantitet. Så om vinteren blir det 80 prosent skialpinisme, 15 prosent løping og fem prosent langrenn og styrke. Jeg kjører to intervalløkter, én tempoøkt, én lengre dagstur og resten avhenger av vær og form. Det blir 14–18 timer i uka.”

Når hun fi kk forespørsel om hun trodde Ida og Emelie ville være med, så trodde hun ikke at hun kom til å få napp. Men da hun forsiktig ymtet frempå om prosjektet, skrek de “JAAA!”.

Emelie hadde vært sponset at et sportsernæringsmerke som hun ikke riktig kjente at hun kunne stå inne for lenger, og hadde nettopp brutt kontrakten.

– Så dette tilbudet var det selvfølgelig bare å takke ja til, et merke som jeg kunne stå for ett hundre prosent. Jeg ville være med og skape produkter som jeg selv kunne ha med i fjellet, som proviant for å orke mer. Uten masse rare E-stoffer.

En treningsuke om sommeren: “Jeg kjører 95 prosent løping og fem prosent styrke. To intervalløkter, én tempoøkt, én lengre dagstur og resten avhengig av vær og form. Det blir 14–18 timer i uka, akkurat som om vinteren.”

SLIK TRENER IDA NILSSON

En treningsuke om vinteren: “2–3 timer skimo om formiddagen, én time løping eller sykling på kvelden. Dessuten tre intervalløkter, én lengre tur og 2–3 styrkeøkter per uke.”

En treningsuke om sommeren: “Det blir veldig mye

mer variert avhengig av hvor mange løp jeg løper. Generellt blir det flere konkurranser og færre intervalløkter. Men ellers er det ganske likt vinteropplegget. Skimo byttes ut med løping.”

SLIK TRENER MIMMI KOTKA

En treningsuke om vinteren: “Jeg varierer mellom jogg, ski og i blant mølle. Det blir cirka 15 timer i uka med to løpeøkter, sju skiøkter og litt styrke og langrenn.”

En treningsuke om somme-

ren: “Løping i skog og fjell, 10–15 timer i uka.”

FAVORITTENE fra hagen er blant annet bringebær, blåbær, havre og kål. Sistnevnte gjerne i fermentert form.

FOTO: PATRIK ENGSTRÖM

«Man må faktisk ikke kjøpe matvarer fra andre siden av jorda. Vi har kjempefine avlinger her i Norden som inneholder masse viktige mineraler og vitaminer, og som passer perfekt som sportsmat.»

IDA, EMELIE OG MIMMI deler ikke bare lidenskapen for løping, men også for dyrking og jordbruk.

Varemerket døptes Moonvalley, hva ellers? Og livet i Måndalen skulle gjennomsyre produksjonen fra aks til energibar. De benytter seg av lokalproduserte råvarer, som havre og rødbeter.

– Man må faktisk ikke kjøpe matvarer fra andre siden av jorda. Vi har kjempefi ne avlinger her i Norden som inneholder masse viktige mineraler og vitaminer, og som passer perfekt som sportsmat, sier Mimmi og legger til:

– Ta for eksempel tindved, tyttebær og blåbær. Fantastiske lokale bær med mengder av næring.

– Altså, det er så luksus at Mimmi kan så mye om dette, hun er en garanti for at det blir riktige proporsjoner av næringsstoffene i produktene og sånn, sier Ida.

Produktene selges i dag først og fremst i Sverige, men også i USA og andre land i Europa. De fås kjøpt i visse butikker, men hovedsakelig skjer salget via hjemmesiden. Målet er at produktene skal minne om noe som er laget hjemme på kjøkkenet.

Men hvordan har det seg egentlig at tre av Sveriges, eller verdens, mest lysende terrengultrastjerner har så like interesser og har slått seg sammen på denne måten?

– Jeg tror at vi som holder på med terrengultra har en uvanlig sterk kjær-

lighet for naturen, og at det er et fundament i alt vi gjør. Noe som asfaltløpere ikke har på samme måte, sier Emelie.

– Ja, jeg tror at vi hadde levd omtrent samme liv som vi gjør i dag, selv om vi ikke hadde konkurrert, sier Ida.

De hadde fortsatt dyrket, verdsatt fuglene når de starter sangen om våren, lagt merke til grevlingenes tumling rundt forbi – og de hadde alle beveget seg i naturen i en eller annen form.

– Jeg hadde løpt, sikkert, men saktere, eller så hadde jeg gått og kanskje padlet, sier Mimmi.

FAKTA

EMELIES MATDAGBOK

“Til frokost spiser jeg smoothie laget av bær, frukt og grønt, toppet med müsli, pluss en brødskive og kaffe. Til lunsj og middag blir det vanligvis noe med mye grønnsaker og en eller annen karbohydratkilde som poteter, rotfrukter eller mathvete. Det blir mye linser eller bønner til. En favoritt er bønnebiffer og ristede rotgrønnsaker med en salat til.”

I Dagbok från Moonvalley har de samlet tankene sine om hvordan de lever. Boka ble gitt ut i 2019 på Gawells forlag og leseren følger dem gjennom et helt kalenderår, gjennom dyrking, bløtlegging av nøtter, frø og belgvekster, spiring, trenings- og konkurranseopplegg, mental trening og målsettinger –men man kan også lese om deres fi losofi rundt yoga og restitusjon for å orke resten av livet.

Utenom idrettssatsingen forsøker de altså å være snille mot seg selv og få tid til å hvile, men også være snille mot

MIMMIS MATDAGBOK

“Havregrynsgrøt med bær og nøtter til frokost. Moonvalleybars til mellommåltid. En skikkelig lunsj med suppe til forrett og en hovedrett med mye rotfrukter og kål, pluss en dessert. På ettermiddagen drikker jeg kaffe og spiser noe godt. Til middag blir det igjen mye rotfrukter og kål, og en dessert av noe slag. Jeg spiser etter sesong, så utover sommeren blir det mer

poteter, jordbær og annet som kan høstes da.”

IDAS MATDAGBOK

“Til frokost, en smoothie med hjemmelaget granola, et par brødskiver og kaffe. Omelett, salat, brød, bønner eller rester fra gårsdagen til lunsj. Kaffe og “fika” til mellommåltid. Potet, bønnebiffer og salat til middag, med mørk sjokolade etterpå.”

naturen. Men noe som de kanskje ikke skriver om i boka, men som framgår når man snakker med dem, er at de også er snille mot hverandre. Til tross for at de faktisk konkurrerer om å vinne de største terrengultraløpene. De sier at dette fenomenet fi nnes i hele terrengløpverdenen, ikke bare de tre imellom.

– Det er vanskelig å føle på konkurransen, for man har så mye til felles med jentene i dette miljøet. Vi verdsetter hverandre for mye til anse hverandre som konkurrenter, sier Mimmi.

– Man skal også huske på at det kan være ganske ensomt å være idrettsutøver. Vi trenger hverandre for å få pushing og støtte. Og alle gjør jo sitt beste. Bare for at andre er gode, betyr ikke det at man selv er dårligere, sier Ida.

Apropos å verne om hverandre, om helsa og miljøet, så kommer vi til et uunngåelig spørsmål: reisene. Hva tenker de egentlig om de høyfrekvente flyreisene til konkurranser rundt om i verden?

– Jeg har hatt veldig dårlig samvittighet. Jeg må jo reise hvis jeg skal konkurrere. Men jeg, akkurat som Ida og Mimmi, forsøker å planlegge reisene

mine bedre enn tidligere, for å minimere dem. Jeg forsøker å legge inn flere konkurranser på samme reise, og legger gjerne inn en treningsleir i samme slengen. Men alle kan jo dessverre ikke være som Greta Thunberg og seile i vei til USA og bli der i flere måneder, det lar seg ikke gjøre i det fleste menneskers liv, sier Emelie.

– Jeg forsvarer ikke flyreisene mine på noen måte, men jeg vil fortsette å livnære meg som terrengløper en stund til og da må jeg fly. Vi er ikke perfekte på noen måte, vi forsøker bare å leve så bra vi kan ut ifra de lidenskapene vi har, sier Ida.

«Det kan være ganske ensomt å være idrettsutøver. Vi trenger hverandre for å få pushing og støtte.»

Speeddating i Rondane

Fastest Known Time på Rondane 2K maraton

For mange av oss er deltagelse på løp en viktig motivasjon i treninga. Hva gjør vi når alle løpene gjennom våren og sommeren er utsatt eller avlyst? Virtuelle løp blir løsningen for mange. Men den kansellerte løpssesongen kan også gi tid i kalenderen til å trene mot andre typer mål. Kanskje det er nå du skal gjøre et forsøk på å sette en Fastest Known Time – en FKT?

TEKST: INGER HAUGLAND

“JEG HADDE IKKE LØPT SÅ MYE i Rondane tidligere, og tenkte at det var en fin måte å få plukka alle toppene på”, sier Vegard Fredheim, rekordholder på Rondane 2K maraton. Foto: privat

Ti fjelltopper på over 2000 meter, nesten 5000 høydemeter og en maratondistanse i teknisk krevende terreng med mye ur og løse steinheller – på én tur. Så raskt som mulig. For de fleste toppturentusiaster er det en tilstrekkelig ambisiøs målsetting å nå samtlige av de ti 2000-meterstoppene i Rondane i løpet av livet. Men det blir stadig mer populært å nå alle toppene på én enkelt tur.

Rekordsommeren i Rondane

I løpet av den varme sommeren 2018 ble det satt tre nye rekorder på det som omtales som «Rondane 2K maraton».

I juni 2018 slo Gjermund Nordskar en flere år gammel rekord da han løp alle toppene på ni timer. Kun en drøy måned senere ble imidlertid rekorden slått på ny av Vegard Fredheim. I tillegg satte Sylvia Nordskar, Gjermunds yngre søster, kvinnenes rekord på distansen da hun samme sommer løp ruta på elleve og en halv time.

– Løpingen har egentlig kommet snikende nå som ambisjonsnivået er redusert.

Vegard Fredheim er 34 år og har tidligere satset aktivt på ski og sykkel. Lavere ambisjoner har ikke vært til hinder for gode prestasjoner i norske terrengultraløp. Etter en sterk debut

med sjetteplass i Ecotrail 80 km og tredjeplass i Xreid Jotunheimen i 2018, vant han i 2019 Geiranger ultra og løp inn til en andreplass i Hornindal rundt.

Tidligere har Vegard jaktet fartsrekorder i norske fjell med randoneeski. Sammen med en kamerat tok han rekorden på Høgruta i 2016. Fjellene i Rondane hadde han ikke mye kjennskap til, men Vegard hadde hørt om Ola Hovdenaks gamle rekord på Rondane 2K maraton.

– Jeg hadde ikke løpt så mye i Rondane tidligere, og tenkte at det var en fi n måte å få plukka alle toppene på. Høsten 2017 gjorde han et første forsøk, men det viste seg å være for seint på året til å sette fartsrekorder i Rondane. Turen ga likevel Vegard erfaring med toppene og terrenget som han kunne bruke ved planleggingen av neste tur.

– Jeg planla et nytt forsøk sommeren 2018, men på grunn av Ecotrail og Xreid hadde jeg ikke tid før i juli. Og da juli kom, hadde Gjermund slått rekorden til Hovdenak, og jeg visste at all snøen i fjellet var borte. Uten muligheten til å skli ned Trolltind langs en snørenne ville jeg bruke for mye tid ned blokkura på nordsiden. Jeg måtte fi nne en annen måte å spare tid på, og peilet ut en rute over alle toppene som man kunne løpe fort, uavhengig av snøforholdene.

Fredheim forteller at det i etterkant har vært litt diskusjon om Rondane 2K er en bestemt rute hvor toppene tas i en bestemt rekkefølge, eller om det handler om å nå alle 2000-toppene raskest mulig, slik FKT beskriver utfordringen. Vegard sier at han så på det taktiske elementet i å finne den raskeste og mest effektive ruta som en del av utfordringen. Denne sommeren planlegger han likevel å rydde all tvil til side. Da vil han løpe ruta i samme rekkefølge som de forhenværende rekordholderne med mål om å forbedre sin egen rekord.

Et smart rutevalg er uansett bare en del av forklaringen på hvordan det er mulig å løpe Rondane 2K på under ni timer.

– Jeg er nok seig som type. De lange turene passer meg bedre enn konkurranser som handler om å løpe raskest opp en kort distanse. Og så handler det om å fi nne en passe flyt og å få i seg mat og drikke. Det er egentlig ikke mer hokus pokus enn det. Jeg hadde lett oppakning med et par brødskiver og noen sjokolader. Med et sånt minimalistisk oppsett skal du vite at du kommer til å ha bra vær på turen. Jeg visste at jeg skulle løpe en dag i sola, og at jeg ville være fremme før natten kom. Men man må vite hva man begir seg ut på.

VEGARD FREDHEIM ER FKT-INNEHAVEREN av ruta som går innom alle 2000-meterstoppene i Rondane, også kjent som Rondane 2K maraton.

Foto: Tore Martin Søbak Gundersen

Distansen i seg selv er ikke en utfordring, men det tar lang tid å bevege seg i ura i Rondane. Du må vite litt om ditt eget nivå i forkant, og være realistisk. Om formen og erfaringen din tilsier at du kommer til å bruke 20 timer på turen, så må du pakke for det.

Fastestknowntime.com

Rekordene i Rondane ligger registrert på fastestknowntime.com. Nettstedet er etablert som en oversikt over fartsrekorder på kjente stier, ruter eller fjelltopper over hele verden. Jakten på Fastest Known Times, eller FKTs, er internasjonalt en trend i sterk vekst. Rekorder settes på stier i områder hvor det ikke kan arrangeres løp, som i Rondane nasjonalpark, og på ruter som er for lange for konkurranser. Bøkene Summits of My Life om Kilian Jornets rekorder på noen av verdens mest legendariske fjell, og North om Scott Jureks 46 dagers løpetur langs Appalachian Trail i USA, har bidratt til å gjøre konseptet FKT kjent og populært.

Rekorder og rekordforsøk på stier og fjell er ikke noe nytt. Også i Norge har flere topper og turer lenge hatt uoffi sielle rekorder, slik som Trekanten i Trollheimen og De syv søstre på Helgelandskysten. Men rekordene som tidligere bare har vært kjent og omtalt lokalt i en bygd, eller innad i et løpsmiljø, kan nå gjøres tilgjengelig for alle gjennom bruk av sportsklokker med GPS og sosiale medier. Trenden forsterkes av at flere av de store utstyrsleverandørene dokumenterer eliteutøveres rekordforsøk med lyd og bilde, og bruker FKT aktivt i markedsføringen av sine produkter.

Vegard var ikke kjent med nettstedet før han fikk vite at rekorden fra Rondane var registrert der. Han sier at det ikke har vært så mye snakk om FKT som konsept i hans miljø. Men det er foreløpig ikke så mange norske ruter som er registrert, og det kan bli mer snakk om FKT etterhvert som flere ruter gjøres tilgjengelig.

–Det er jo morsomt å sammenligne seg med andre, og dette kan også være en kanal til å fi nne nye ruter og utfordringer. Det er positivt som en kilde til informasjon som tidligere bare har vært tilgjengelig på folkemunne.

Ikke for alle

– Det har nok vært en økning i antall folk som prøver seg på Rondane 2K, men langt fra alle klarer å gjennomføre, sier Øystein Gården, bestyrer på Rondvassbu. Turisthytta er start og mål for Rondane 2K. Vertskapet på Rondvassbu har bevisst unnlatt å promotere denne turen.

–Mange har nok lest om Rondane 2K, men langt ifra alle vet hva de legger ut på. Mange bruker veldig mye lengre

Kjente rekordtider på Rondane 2K

• Vegard Fredheim 17. juli 2018 på tiden 08:48

•Sylvia Nordskar, raskeste kvinne, 9. juni 2018 på tiden 11:30

•Gjermund Nordskar 2. juni 2018 på tiden 09:00

• Ola Hovdenak 10. Juli 2014 på tiden 09:16

tid enn de tror de kommer til å gjøre. De vet ikke hvor mye stein det er. Dessuten skjer det noe med kroppen etter 15–16 timer. De som skal gå denne runden må legge inn en solid sikkerhetsmargin når det gjelder både tid, varme klær, mat og førstehjelpsutstyr.

Rådene fra bestyreren på Rondvassbu er basert på lang erfaring og utallige turer på toppene i Rondane. Det er lite eller ingen mobildekning i store deler av området, og selv om man får tilkalt hjelp kan det være lang tilkomst for redningsmannskaper. På Rondvassbu stiller de kritiske spørsmål til alle gjester som skal gjennomføre Rondane 2K.

–Spørsmålene vi stiller kan fornærme enkelte, men vi vet hvor krevende denne turen kan være. Det er vår oppgave å få folk til å tenke gjennom sin egen sikkerhet.

Ifølge Øystein bør turen gjennomføres i juli.

–Da har du natta på deg. I august er været mer ustabilt. Det kan bli såpeglatt, det er nattefrost og det er korte dager.

Øystein oppfordrer også til å bli kjent med ruta på forhånd.

–Ikke gjør rutevalgene underveis når du skal komme deg frem raskest mulig. Som et minimum må du ha gått Smedtraversen i forkant. Jeg har gått traversen sikkert 20–30 ganger, og likevel kan jeg slite med å kjenne meg igjen om tåka kommer, forteller han.

Vegard Fredheim har fortsatt Fastest Known Time for Rondane 2K.

Og i april tok han tilbake rekorden på Høgruta med randoneeski – etter at

han mistet den i 2018. Han er med det rekordholder på to av de mest populære rekordrutene i Norge. Men med den sterkt økende interessen for FKTs kan det være at den ukronede kongen av 2000-meterstopper etter hvert vil få hard konkurranse.

PS: Noen dager før RW gikk i trykken satte Erik Johannes Husom en ny FKT i Rondane. Han løp de ti toppene på  8:47:52 – 21 sekunder raskere enn FKT-en fra 2018.

Hva kvalifiserer for en FKT?

• Distansen er anerkjent som en rute interessant nok til at andre kan ønske å løpe eller gå den.

• Det er ingen krav til rutens lengde eller underlag. Den kan gå på vei, sti eller utenfor sti.

•Ruten skal ikke være et offisielt løp.

• Ruten skal i all hovedsak løpes eller gås.

Rondane 2K maraton:

Rondane 2K maraton starter på Rondvassbu og går innom toppvardene på Veslesmeden, Storsmeden, Trolltiden, Digerronden, Midtronden Vest, Midtronden Øst, Høgronden, Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden før den avsluttes på Rondvassbu.

TIDLIGERE SKILØPER, nå terrengultraløper Sylvia Nordskar har FKT-en på Rondane 2K. Foto: Sylvain Cavatz

PÅ LANGS 2020 LOFOTEN

Da vi sto på torget i Svolvær klokka 02:15 natt til søndag hadde vi løpt i 35 timer og 30 minutter. Klokka kunne fortelle at vi hadde løpt 176,1 km og forsert 4500 høydemeter. Uten

MMen det startet jo lenge før dette. Det startet bare noen dager etter målgangen i 2019. Målgangen på “The Arctic Triple – Lofoten Ultra Trail”(LUT). Kanskje

Norges råeste løype, hva kommer til både naturopplevelser og terreng .

Frode hadde fullført 50 miles og Rakel hadde brutt på 100-milesdistansen etter 100 kilometer. Målet for 2020 lå klart. LUT 2020 skulle bli det året da Frode debuterte på 100 miles og Rakel skulle på nytt prøve sub 30 timer på samme distanse. Det ble en vinter preget av mye bra trening og fremgang. Frode løp rundt hjemme på Senja og Rakel fi kk trent godt i Elverum. Frode økte sakte men sikkert mengden på treningen og lå stabilt på drøyt 100 kilometer i uka, mens Rakel hadde enda høyere kilometerantall. Når Rakel sto i Kirkefjorden hadde hun løpt 2300 km siden 1. januar.

Planer og endring av planer Så kom Covid-19. Og det nærmet seg

Lofoten Ultra Trail med stormskritt. Rakel innså ganske kjapt at dette løpet kom til å bli kansellert. Skulle all denne treningen virkelig ikke bli benyttet i Lofoten i år? Nei, hun skulle jammen fi nne noen å løpe med å løpe hele 100-milesløypa sammen med! Rakel hadde sett litt på mengden Frode hadde lagt ned og sett hva han gjennomførte i fjor. Da løpet ble bekreftet kansellert kom det en kort melding til Frode: Hei! Ser du har trent mye og jevnt. Jeg tenker å løpe hele 100-milesløypa til Lofoten Ultra Trail. Vil du bli med?

Frode tok ikke betenkningstid engang. “JA! Jeg er med!” Tiden fram mot løpsdagen ble brukt til å planlegge alt det praktiske, blant annet skaffe tilstrekkelig med support langs løypa. Når det nærmet seg slutten av mai var det fortsatt store snømengder i fjellene i Lofoten, og rasfare, noe som gjorde at den planlagte ruta måtte endres. Etter ivrige mailutvekslinger og flere telefoner var begge klare til å ta fatt på de 176 km i Lofoten sammen den 29. mai.

Startvansker

Selve turen startet jo passelig bra. Flyet til Nord-Norge som Rakel skulle ta var overbooket. Heldigvis var snille Dagny Kjær tilfeldigvis til stede og ga Rakel sin plass. Flaks. Vel fremme i nord venter Rakel på bagasjen. Nei, den kom heller ikke. Den skulle komme først neste dag – altså dagen vi skulle løpe. En plan B ble i full fart lagt, i tilfelle bagasjen ikke skulle dukke opp i tide. Under frokosten dagen etter, med Morten Enoksen som skulle være vår support, kom telefonen om at bagasjen var ankommet. Da var det bare å skifte, pakke og komme seg av gårde slik at vi rakk båten fra Reine til Kirkefjorden. Fredag formiddag klokka 15 satte vi den ene foten foran den andre i Kirkefjorden og vi var i gang!

Tåke og teamwork

Dette skulle bli en tur hvor samarbeidet skulle stå sterkt – vi skulle hjelpe hverandre og få en fi n tur. Første etappe startet med tåke og veldig dårlig sikt. Det var ikke mulig å se noen sti, og løypa var jo

startnummer!

TEKST: FRODE WIGGEN OG RAKEL ENOKSEN HAGEN

FOTO: WENCHE JOHNSEN

FOTO: FRODE WIGGEN

FOTO: CHRISTIAN MAGNUSSEN

heller ikke merket. Begge to hadde lastet ned ruta på klokka, og vi navigerte oss gjennom noen timer med dårlig sikt og mye snø på bakken.

Her dro vi god nytte av å ha trent på å navigere etter klokka – nå trengte vi det, og det fungerte som bare det! Etter hvert overtok Rakel navigeringen, mens Frode fi kk i oppgave å følge med på klokka slik at vi var sikre på at vi fi kk i oss næring med jevne mellomrom. Bra teamwork under hele turen og det fungerte veldig bra!

Storslått natur

Etter å ha løpt noen timer så vi noen røre seg i skogen ved Selfjorden. Der sto Morten for å ta imot oss slik at vi kunne etterfylle. Monika Kransvik sto også klar med nybakte boller. Karakter 6! Fra Selfjorden var været fortsatt grått og rufsete , men løpeforholdene ble stadig bedre da det ble mindre snø på stien.

Christian Magnussen fra Lofoten Ultraløperklubb slo følge med oss fra Selfjorden. Stranda i Kvalvika var like magisk fi n med sitt mektige hav, selv

om tåken hang langt ned i fjellsiden. Naturen er storslått i Lofoten og kan ta pusten fra en. Ved Fredvang var det på ny påfyll av mat og drikke. Her fi kk vi følge av Wenche Johnsen fra LUK og vi fortsatte i fi n fart mot Nusfjord. Været ble stadig bedre etter hvert som natten nærmet seg. Å løpe langs Nappstraumen om natta var så vakkert, en fredfull stemning i naturen.

Nedtur blir til opptur

På Napp stod Morten klar med varm bil, varm mat og Rakel fi kk sin eneste nedtur på turen. Litt nedkjøling og trøtthet slo ut i friskt nordnorsk sinne, som Frode håndterte på sin rolige måte. Medløperne takket for seg og vi løp alene videre.

Nedturen gikk over i løypa rundt Offersøykammen, stemningen steg betraktelig når midnattssola viste seg fram. Vi passerte Haukelandstranden, kåret til Norges mest romantiske strand for noen år siden. Vi løp i taushet mot Uttakleiv, og plutselig letter det sju ørner opp framfor oss. Vi bare stopper opp og

FOTO: MONIKA KRANSVIK

måper. For en opplevelse. Og vi snakker atter an gang om hvor heldige vi er som kan løpe Lofoten på langs.

Varm hjelp i løypa

På Uttakleiv kom Monika Kransvik oss løpende i møte, og etterhvert kom også Gøran Rasmussen-Åland, begge fra Lofoten Ultraløperklubb. Så motiverende for oss begge, når vi nå nærmet oss Unstad og 100 kilometer løpt. Frode begynte å få kjenning med sår og blemmer under føttene. Vi måtte stoppe å sjekke føttene, tømme noen blemmer, få på tørre sokker og sko. På Unstad fi kk vi en kjempeoverraskelse av daglig leder i The Arctic Triple, Frank Hagen, i tillegg til kona hans Elisabeth, og Dagny som hjalp Rakel med flybilletten! Varm suppe og en sitteplass innomhus var stemningshevende og utrolig motiverende.

Siden snømengden var så stor i fjellene, hadde vi på forhånd bestemt at fra Eggum, på cirka 107 kilometer, skulle vi løpe asfalten langs E10 til Svolvær. Morten disket opp med mat til oss, og Edvard, sønnen til Rakel, dukket overaskende opp og hjalp til i crewet. Vi fi kk på oss asfaltsko og tok fatt på de siste 70 kilometerne til Svolvær .

Mørke minutter før målgang Og det var akkurat det som ventet oss. 70 kilometer med asfalt. Det startet med motvind.

Frode har aldri brutt et løp tidligere, men her fi kk han en aldri så liten knekk, og tvilen begynte å komme til oss. Skulle dette virkelig bli det første løpet der han måtte bryte?

Etter en times løping måtte han rive litt i armen til Rakel. “Rakel, tror du jeg klarer dette? Seriøst? Jeg er sykt sliten, sykt sliten, det er 70 kilometer igjen.»

En gel, noen oppmuntrende ord og en formaning – og vi løp videre.

Å bryte her var ikke en mulighet. Senere i løpet hadde Frode flere små

mørke minutter, men imponerende klarte han å mobilisere helt inn til mål. Å ha en makker ved sin side når det er som mørkest kan være avgjørende om du ikke skal bli fristet til å gi deg.

På vei mot Svolvær ble vi løpende alene, vi var glade for at det nærmet seg mål. 176 kilometer er langt! Vi kom løpende inn i Svolvær sentrum klokka 02:00 og ble møtt av en flott gjeng som sto og ventet på oss. Utrolig fi n opplevelse å få et flagg i hånda og løpe under fi skehjellen til The Arctic Triple på torget. Der ble vi møtt av leder i The Arctic Triple, Frank Hagen; Dagny Kjær; familie; lokalt politi og festglade mennesker som var på byen. Lofoten på langs ble en utrolig fi n opplevelse vi ikke ville vært foruten. At vi løp uten startnummer hadde ingen betydning.

Etter å ha løpt i 35 timer i Lofoten sitter vi igjen med mange inntrykk. Vi er heldige som har en helse som lar oss kunne gjennomføre noe slikt. Naturen i Lofoten er ekstrem. Det er naturopplevelser rundt hvert hjørne. Løpemiljøet i ultraløpeklubben er inkluderende, og det er utrolig trivelig å kunne dele opplevelsene på en slik tur med likesinnede.

En ting er sikkert: Vi sees neste år på startstreken!

Ultrahilsen fra Frode og Rakel

ERNÆRING UNDERVEIS

Å ha en god support på en slik tur er avgjørende for en god opplevelse. Vi baserte oss på å drikke sportsdrikk under hele turen. Frode brukte Tailwind, mens Rakel benyttet seg av Maurten som hun er vant med. Mellom «etappene» fylte vi opp løpevesten med gels og barer, men vi prøvde i det lengste å spise vanlig mat så langt det lot seg gjøre.

Polarbrød med syltetøy, loff, potetgull, pastakopp, potetmos, Cola, Solo, sjokolade, sjokomelk, kjeks, smågodt og mye annet. Supporten vår hadde det meste.

Vi synes det er viktig å spise det man har lyst på. Da er det lettere å få ned maten. Da har man noe å glede seg til når det nærmer seg. I tillegg blir det så mye gel og sportsdrikk på en så lang tur, og det er ikke helt bra for magen.

BEST SAMMEN

Slike eventyr krever mer enn to løpere. Denne turen er et fint eksempel på hvor inkluderende og raust løpemiljøet er. Frode og Rakel vil gjerne takke The Artic Triple for å ha laget ei så rå løype, og alle gode venner i Lofoten Ultraløperklubb som løp sammen med dem. Dagny som ordnet flybillett i siste minutt fortjener stor takk, og Frank som ordnet god mat og premie i mål. Og ikke minst Morten som var utmerket support under hele turen.

FOTO: GØRAN RASMUSSEN-ÅLAND

FOTO: MORTEN ENOKSEN

TEST AV TERRENGSKO SOMMERENS

Sensommerens mange terrengturer venter. For at opplevelsen på stiene skal bli så bra som mulig, gjelder det å velge riktige sko for de underlagene du tenker å løpe på. Vi har testet et bredt utvalg av markedets nye modeller for å gjøre valget lettere for deg.

TEKST: CHRISTER WERNHULT

STOR GUIDE: 17 NYE TERREGSKO!

TERRENGSKOGUIDE

Terrengsløping er egentlig et ganske bredt begrep. Å løpe utenfor veinettet kan jo innebære veldig skiftende omstendigheter. Kravene til skoene varierer derfor mye avhengig av terreng, underlag og værforhold. Det er så godt som umulig å konstruere en terrengsko som gir sikkert grep og fungerer optimalt på både myk, gjørmete sti og på glatte svaberg eller i ulendt, steinete terreng. Skal den i tillegg gi beskyttende støtdemping på harde veipartier blir oppgaven enda mer komplisert.

Mykt, gjørmete, bløtt underlag krever et markant og relativt aggressivt sålemønster, der harde knotter eller riller kan synke dypt ned i underlaget og på den måten skape feste for føttene.

Glatt og hardt underlag som steiner og berg krever derimot en yttersåle med lav mønsterprofil i mykt såkalt “sticky rubber” for at vi skal få en friksjon som gir grep på disse ofte forrædersk glatte underlagene.

Løper vi på skogsveier, nedtrampede stier og annen fast grunn, vil vi gjerne at skoene skal dempe støtene mot underlaget, hvilket krever en mykere og høyere såleplattform.

I riktig ulendt terreng med steiner, røtter og andre ujevnheter vil vi derimot

ha en lavere såleprofil slik at vi tydelig føler kontakten med underlaget. Ikke sjeldent har økter i terrenget også innslag av løping på asfaltpartier eller strekker med grusveier, eller det kan hende du har et par kilometer med asfaltert vei for å komme deg til skogsterrenget.

At terrengløping for mange løpere innebærer høyst skiftende forhold synes de fleste skoprodusentene å ha fått med seg. Derfor vokser tilbudet av allsidige treningsmodeller som tilbyr “litt av alt”, mens tilbudet av sko for utpreget teknisk terreng er mer begrenset.

Når man velger terrengsko er det viktig at man nøye analyserer sine egne treningsvaner og får dannet seg et bilde av hvordan skoene kommer til å bli anvendt. På denne måten kan man lettere slå fast hvilke egenskaper man bør prioritere. I denne terrengskoguiden har vi derfor – foruten produktinformasjonen i teksten – laget en grovinndelling av de presenterte modellene i underkategoriene teknisk terreng og allround for å gjøre jakten lettere for deg. At kun 5 av testede 17 modeller betegnes som utpregede sko for teknisk krevende terreng gir et tydelig bilde av hvordan produsentene ser på behov og etterspørsel.

Vektangivelsene gjelder størrelse US 9 (42,5) i herre og US 7 (38) i dame. Dropp er høydeforskjellen mellom sålens hældel og forfot (i millimeter), uten innersåle.

«Når man velger terrengsko er det viktig at man nøye analyserer sine egne treningsvaner og får dannet seg et bilde av hvordan skoene kommer til å bli anvendt.»

ICEBUG CAPRA RB9X

Vekt: herre 280 g, dame 245 g Dropp: 7 mm Pris: 1600 kr

Capra er utviklet sammen med Tove Alexandersson som har en hel drøss av verdensmestertitler i orientering. Skoen er konstruert for riktig utfordrende terrengløping. I tillegg er materialvalget i stor grad styrt av mijøhensyn. For eksempel består den slitesterke overdelen, som nederst er laminert med et ytre beskyttende lag, av gjenvunnen polyester.

Passformen er generelt tydelig tettsittende, mens tåboksen er utformet for å gi god plass i høyden. Vær dog beredt på å gå opp en halv størrelse.

EVA-mellomsålens myke kjerne omgis av en sargkonstruksjon i en høyere densitet for å kombinere støtdemping og stabilitet på en optimal måte. RB9X-yttersålen gir et sikkert grep på de fleste typer av underlag, samtidig som jord og gjørme ikke setter seg fast.

MERRELL MTL LONG SKY

Vekt: herre 280 g, dame 230 g Dropp: 8 mm Pris: 1700 kr

MTL står for Merrell Tech Lab – en forkortelse som selskapets mest tekniske produkter prydes med. Her handler det om en skomodell som er bygget for å takle store variasjoner i terrenget.

Overdelen består av en tynn mesh-konstruksjon som gjør at vann lett dreneres ut av skoen. Rundt tåpartiet finnes et beskyttende, tynt plastlag og hælkappen har en stabiliserende ytre TPU-forsterkning. Takket være en indre sokkekonstruksjon og passelig med foring rundt ankelen blir passformen bekvem.

En ganske så kraftig såleplattform i EVA-materiale, som er noe dratt oppover under fotbuen for ekstra støtte, gir markant støtdemping og gjør at skoen også klarer seg fint på harde underlag. Vibrams MegaGrip-yttersåle fungerer godt på både tørre og våte underlag.

Oppsummert forener Long Sky komfort og grep på en utmerket måte. tøffeste terrengforholdene

Capra er kort og godt en pålitelig arbeidshest som takler de tøffeste terrengforholdene.

NEW BALANCE SUMMIT UNKNOWN 2

Vekt: herre 275 g, dame 252 g Dropp: 10 mm Pris: 1300 kr

Summit Unknown har kun fått noen mindre detaljforandringer fra første utgaven. Pløsen har fått en ny utforming, logoen på siden er nå integrert med snøringen for økt sidestabilitet og hælkappen er noe moderert.

Overdelen har en tett og omsluttende vevsstruktur med en glatt, gjørmeavvisende utside. Ettersom materialet ikke er veldig fleksibelt og skoen er bygget på en smal lest, kan det være lurt å gå opp en halv størrelse.

Yttersålen er laget av en relativt myk gummiblanding kalt Hydrohesion, et materiale som gir godt grep på både tørre og våte underlag.

Helhetsinntrykket er sammenlignbart med forgjengeren. Den markant tettsittende overdelen omslutter foten på samme måte som mange konkurransemodeller. Sammen med skoens distinkte bakkekontakt og den faste følelsen mot underlaget som mellomsålen gir, kommer Summit Unknown best til sin rett ved rask løping i ulendt terreng.

TOPO ATHLETIC MTN RACER

Vekt: herre 264 g, dame 218 g Dropp: 5 mm Pris: 1900 kr

Denne modellen kunne hatt låta “Ain’t no mountain high enough” som soundtrack. Den markant mønstrede Vibram MegaGrip-yttersålen gir nemlig et godt feste både oppover, nedover og på flata; på bratte, glatte, svaberg og i gjørmete partier. Den faste mellomsålen i to ulike densiteter klarer vekslingen mellom ulike typer underlag aldeles utmerket.

MTN Racer har Topos typiske romslige tåboks, hvilket reduserer risikoen for blånegler på lange turer, når foten gjerne hovner litt opp.

Den passe tykke pløsen er integrert i overdelen, hvis glatte ripstopnylon og laminerte forsterkninger gjør skoen effektivt møkk- og vannavvisende.

Små dreneringshull sitter i overgangen mellom forfotens overdel og mellomsåle. Sammen med festet for beskyttende gamasjer (såkalte gaiters) understreker disse funksjonelle detaljene at MTN Racer – tross sin relativt lave vekt – er utviklet for ordentlig tøffe utfordringer i teknisk krevende terreng.

SALOMON S/LAB SENSE 8 SG

Vekt: 205 g (unisex) Dropp: 4 mm

Pris: 1900 kr

Dette er en sko for den drevne terrengløperen som søker en lett, føyelig følgesvenn for krevende utfordringer på variert underlag. Overdelen har et høyt, elastisk skaft som gir skoen en sokkelignende følelse, samtidig som det forhindrer kvist og stein å trenge inn i skoen. Passformen er unisex og tydelig tettsittende, hvilket gjør at det kan lønne seg å gå opp en halv størrelse.

Den plattformen gir skoen en kvikk løpsfølelse, tydelig bakkekontakt, og kun et minimum av beskyttelse mot underlagets ujevnheter.

Contragrip-yttersålen har et firkantmønstret knottesystem i relativt myk gummi, som gir et sikkert grep på de fleste typer underlag. Men skoen kommer først og fremst til sin rett på mykt og gjørmete underlag (SG i navnet står for Soft Ground).

Denne oppdateringen av Salomons klassiske S/Lab Sense-konsept er en minimalistisk sko som virkelig innbyr til rask løping i teknisk terreng.

ALLROUNDMODELLER

Vekt: herre 320 g, dame 280 g Dropp: 6 mm

Pris: 1800 kr

Dette er en helt ny terrengmodell fra adidas med “ekstra alt”. Skoen har en robust Boost-mellomsåle som gir en tydelig støtdemping, og en grepsikker yttersåle inspirert av MTB-dekk.

Den strikkede overdelen er laget av gjenvunnet polyester og omslutter hældelen på en distinkt måte, mens den føyelig tilpasser seg fotens form i forfoten. Såleplattformen har en vuggelignende utforming. Det gjør at man lett ruller fram på fotbladet etter fotisett, hvilket gjør stegavviklingen kvikk.

Ultra Parley gir – takket være sin kratige sålekonstruksjon – både mye støtdemping og beskyttelse mot underlagets ujevnheter. Den kommer derfor best til sin rett på lange distanser på skogsveier og ikke alt for teknisk krevende stier.

ADIDAS TERREX 2 ULTRA PARLEY

ALTRA TIMP 2.0

Vekt: herre 281 g, dame 247 g Dropp: 0 mm

Pris: 2000 kr

Timp klassifiseres som en terrengmodell, men takket være en i denne sammenheng skikkelig støtdempende mellomsåle, er den et godt hybridalternativ for dem som trener mye på variert underlag.

Snøresystemet er blitt justert fra forgjengeren og gir nå en mer bekvem og sikrere passform. Mest merkbart er dog en ny type yttersåle kalt MaxTrac. Dens diskrete knottemønster i et relativt mykt gummimateriale gjør at skoen girper godt på mange typer underlag. Dermed forsterkes skoens allroundkarakter.

Passformen er Altra-typisk romslig i forfoten, men Altras modeller er gjennomgående relativt korte, og mange må ofte gå opp en halv størrelse.

Overdelmaterialet er temmelig formfast og gir sammen med et tynt, laminert forsterkingslag god støtte – selv ved løping i bratte partier hvor foten havner på skrå.

Den relativt lave vekten gir skoen en kvikk og føyelig løpsfølelse.

BROOKS CALDERA 4

Vekt: herre 283 g, dame 252 g

Dropp: 4 mm Pris: 1600 kr

Den fjerde utgaven av Caldera har fått en rekke tydelige oppdateringer fra forgjengeren. Overdelen har nå et mer føyelig og ventilerende materiale, og den kraftige mellomsålen gir en mykere støtdemping. Yttersålens helt nye utforming gir et sikkert grep både på myke, harde og glatte underlag.

Totalinntrykket er en mer beskyttende og komfortabel terrengsko. I praksis innebærer dette at Caldera 4 presterer best på skogsveier og ikke alt for utfordrende stier, ettersom mer demping betyr mindre bakkekontakt. På plussiden: Skoen takler fint partier med hardt underlag. En fin hybrid.

Vekt: herre 249 g, dame 221 g Dropp: 4 mm

Pris: 1400 kr

Asics har i lang tid hatt en rekke framgangsrike asfaltmodeller, men de har ikke helt nådd opp på samme nivå når det gjelder terrengsko. De har i stor grad rettet seg inn mot robuste, og dermed ganske så tunge terrengmodeller, og det kan jo være noe av grunnen til at skoene ikke har tatt av blant terrengløperne.

Fuji Trabuco Lyte kan sikkert bli en gamechanger. Skoens passform minner om den populære klassiske lettvektsmodellen for asfalt, DS Trainer, hvilket er et positivt tegn i seg selv. Mellomsålen er en lettvektsutgave av FlyteFoam og gir god støtdemping uten at man mister den viktige kontakten med underlaget.

Yttersålens velbalanserte mønster gjør at man får et godt grep på de fleste typer underlag, og fungerer godt på harde partier.

Skoen har et relativt følsomt materiale i overdelen, hvilket ikke lever opp til kravet om slitestyrke i mer krevende sammenhenger. Derimot kommer Fuji Tranbuco Lyte til sin fulle rett som en allroundmodell for den som løper på varierte stier og skogsveier.

ASICS FUJI TRABUCO LYTE

TERRENGSKOGUIDE NGSKOGUIDE

ALLROUNDMODELLER

HOKA ONE ONE SPEEDGOAT 4

Vekt: herre 306 g, dame 263 g

Dropp: 4 mm Pris: 1900 kr

Forandringene fra versjon tre til fire av denne godt likte arbeidshesten er gjort med påtakelig forsiktighet.

Overdelen har fått en ny utforming i forfoten, hvilket gjør skoen marginalt romsligere. Mellomsålen gir også en bedre balanse mellom demping og kvikk respons. Yttersålen er helt identisk med forgjengeren og gir samme gode grep på de fleste underlag.

Hokas høye, vuggeformede såleplattform gir en pålitelig beskyttelse mot underlagets ujevnheter samtidig som den gjør frasparket i løpesteget mer effektivt.

Speedgoat er treffende nok oppkalt etter en legendarisk amerikansk ultraløper. Skoen kommer nemlig best til sin rett på lange, relativt rolige løpeturer i variert skogsterreng.

MIZUNO WAVE HAYATE 6

Vekt: herre 290 g, dame 245 g Dropp: 9 mm Pris: 1400 kr

Wave Hayate har forsiktig blitt moderert gjennom årenes løp. Denne sjette versjonen er akkurat som forgjengeren en pålitelig allroundmodell for variert terreng.

Overdelen har en finmaskert konstruksjon med god ventilasjon i forfoten, komplettert med en beskyttende tåforsterking i mykt plastmateriale. Distinkt støttende bånd er laminert på rundt mellomfotspartiet og gir en omsluttende passform og god sidestablilitet.

En interessant detalj er det Mizuno kaller XtaRide: Skoens hældel og forfotsparti kan bevege seg uavhengig av hverandre gjennom en leddkonstruksjon i mellomfoten. Dette er absolutt en fordel når man løper på skrå, men gjør også skoen mer føyelig oppover og nedover.

Wave Hayate er en allsidig terrengsko med god balanse mellom beskyttele og løpsfølelse.

NIKE AIR ZOOM PEGASUS 36 TRAIL

Vekt: herre 291 g, dame 233 g Dropp: 10 mm Pris: 1400 kr

Helt siden den første lanseringen i 1983 har Pegasus eksistert som landeveismodeller og i terrengversjoner. Den siste varianten har, akkurat som asfalt-fetteren, en mellomsåle med støtdempende Zoom Air-plater innkapslet i Cushlon-skum. Overdelen er derimot laget i et tettere materiale med små ventilasjonshull, og yttersålen har et mer grepssikkert mønster. Snøresystemet har små løkker i stedet for tradisjonelle hull til lissene, dette for å gi skoen en enda mer tettsittende passform rundt mellomfoten.

Pegasus 36 Trail fungerer, takket være sin gode støtdemping, også fint på hardere veiunderlag og har dermed et bredt bruksområde. Terrengvarianten er dog cirka 20 gram tyngre enn asfaltmodellen.

ON CLOUDVENTURE

Vekt: herre 295 g, dame 250 g Dropp: 6 mm Pris: 1700 kr

Sveitsiske On har tre terrengmodeller i sortimentet sitt, alle med navnet Cloudventure. En Goretex-versjon med tillegget Waterproof, en lettvektsmodell kalt Peak, og til siste denne allsidige standardvarianten som kun heter Cloudventure.

Akkurat som On sine asfaltmodeller har skoen støtdemping i form av uthulte, mykt fjærende “cloud”-elementer i stedet for en tradisjonell mellomsåle. Yttersålen er dog spesielt tilpasset variert terreng. Cloud-elementene bygger markante knotter, som gir godt grep mot mykt underlag. Det finmønstrede, myke laget som knottene er kledd med, gir godt feste mot hardere flater.

Cloudventure har en overdel som gir støtte der det virkelig trengs, i tillegg til god ventilasjon. Den relativt høye, nærmeste firkantede tåboksen gjør at tærne kan bevege seg naturlig inne i skoen, samtidig som mellomfoten holdes sikkert på plass.

Kombinasjonen av god demping og pålitelige grepsegenskaper gjør at Cloudventure håndterer skiftende underlag på en utmerket måte.

SAUCONY PEREGRINE 10

Vekt: herre 303 g, dame 264 g Dropp: 4 mm Pris: 1600 kr

Peregrine har nærmest fått klassikerstatus i Sacony-sortimentet. Det kan være grunnen til at denne bekvemme og allsidige terrengmodellen oppdateres med en viss forsiktighet. Den tiende versjonen har dog fått en hel del justeringer.

Mellomsålen består nå delvis av en hoveddel i såkalt Pwrrunskum og delvis av ett lag nærmest fotsålen med såkalt pwrrun+. Formålet er at dette skal gi skoen mer respons i frasparket.

Overdelen har fått en enklere utforming sammenlignet med forgjengeren, ved at de støttende forsterkningene er blitt integrert med et finmasket, slitesterkt materiale.

Yttersålen har v-formede grepselementer med ulik retning i forfot kontra hældel, hvilket gir sikker kontakt med underlaget både oppover og nedover. Det finnes også markeringer for å feste metallpigger eller bore dreneringshull i sålen.

Peregrine-fans vil uansett kjenne igjen og verdsette de oppdateringene som er blitt gjort.

SALMING

TRAIL 6

Vekt: herre 290 g, dame 229 g Dropp: 5 mm Pris: 1700 kr

Samling Trails sjette utgave har fått beholde såleplattformen fra forgjengeren. Både den mønstrede yttersålen og det relativt myke MegaGrip-materialet fra Vibram har nemlig fungert utmerket.

Overdelen derimot, har fått visse justeringer. En noe tynnere nettstruktur gir bedre ventilasjon og utformingen av de stabiliserende båndene over mellomfoten holder foten sikrere på plass. Forsterkingen i tåpartiet, som beskyter mot steiner og røtter, har også blitt bedre integrert i forfoten på skoen. En noe smidigere pløs og et nytt snøresystem gjør det vanskeligere for kvister og småsteiner å trenge inn i skoen sammenlignet med forgjengeren.

En ganske så solid mellomsåle med en kjerne av Salmings støtdempende Recoil-skum gjør at skoen føles komfortabel også på harde underlag.

TERRENGSKOGUIDE

SKECHERS GO RUN SPEED TRL HYPER

Vekt: herre 227 g (unisex) Dropp: 4 mm Pris: 1800 kr

Skechers introduserer nå sitt eget støtdempingskonsept, Hyper Burst, i en lett terrengmodell. TRL Hyper har dette ultralette plastskummet i hældelen, mens et mellomsålemateriale kalt Ultra Flight (med en fastere følelse mot underlaget) utgjør mellomsålens framdel. I den er en nylonplate innkapslet for å beskytte mot gjennomslag av ujevnheter i underlaget.

Yttersålen, laget av dekkfabrikanten Goodyear, har et mønster av små trekantede knotter. Noen av knottene i forfoten er ekstra myke for å gi et sikkert feste mot glatte, våte flater.

Pløsen er delvis integrert med overdelen for å forhindre rusk og stein i skoen. Den formfaste overdelen er også gjørme-avvisende med sin slette, glatte utside.

TRL Hyper er en kvikk og allsidig terrengsko som passer best på skogsveier og stier.

Vekt: 229 g Dropp: 6 mm Pris: 1600 kr

Terrengskoene fra NVii er spennende nyheter. Dette unge, finske varemerket retter seg mot orientering og terrengløping, men også OCR og swimrun. Skoene er produsert i samarbeid med blant andre Petter Thoresen, en av verdens mestvinnende orienteringsløpere og nåværende landslagssjef for det norske o-landslaget.

NVii har to kolleksjoner, en lettere og mer konkurranserettet, og en kalt “Forest Line”. Det er her Terra TT befinner seg, beskrevet som en allroundmodell.

Mellomsålen ligner litt på adidas sitt BOOST-materiale, men er laget i NViis eget skum, kalt NRG+. Det passe tynne laget med mellomsåle gir akkurat passe med demping til at du fint kommer deg gjennom asfalterte transportetapper til skogen,

samtidig som bakkekontaken er upåklagelig når du løper i mer variert terreng. En innebygget rock shield-plate beskytter foten godt mot spissere steiner og harde røtter.

Skoen er bygget på merkets performance-lest som er smal, men noe bredere i tåboksen. Overdelen er tynn og slitesterk og omslutter foten godt, med en forsterking på mellomfotens innside, samt rundt tærne.

Yttersålen er laget i sticky butyl-gummi med firkantede knotter i ulik størrelse strategisk plassert for løping både på skrå, nedover og oppover.

Navnet Terra indikerer det vi mener er denne skoens beste egenskap: nemlig jord. På mykt underlag og gjørmete stier er grepet merkbart bra.

NVII TERRA TT

Selv et minimum av trening vil gjøre at formtapet begrenses.

FORMEN KAN OVERLEVE PÅ MINIMALT MED TRENING

En ny studie viser at maratonformen ikke forsvinner så raskt som fryktet.

Hvis du er bekymra for at unntakstilstanden har påvirket maratonformen din – her er noen gode nyheter: Selv et minimum av trening vil gjøre at formtapet begrenses. Dette viser i hvert fall liten studie utført på 21 løpere, publisert i tidsskriftet European Journal of Sports Sciences. Disse 21 (stakkars) løperne ble beordret til å nesten ikke trene noe som helst, i åtte uker rett etter et maratonløp. I løpet av maratontreningen fram mot løpet tilbakela de i snitt drøyt 50 kilometer i uka. Etter løpet, i den åtte uker lange forsøksperioden, var snittet nede i rundt seks kilometer i uka.

Ingen av løpernes maksimale oksygenopptak sank nevneverdig i løpet av de åtte ukene. Hemoglobinnivået – antall røde blodceller som frakter oksygen til musklene – forble også så godt som uendret.

– Hadde de ikke løpt over hodet, ville vi nok sett en større negativ effekt på formen. Litt trening kan bidra til å redusere formtapet, sier Charles Pedlar ved Harvard Medical School i Boston.

Dette er riktignok en liten studie, men det kan være greit å ha i mente likevel, hvis du tenderer til å gi seg selv en mental omgang juling i de periodene du ikke får trent tilstrekkelig. Skvis inn et par kilometer, og husk at det er bedre enn ingen kilometer.

Ny norsk forskning:

Kan en massasjemaskin

utviklet på dreiebenken i Jessheim

gi raskere restitusjon og øke prestasjonen?

DE FLESTE LØPERE OG UTØVERE AV KONDISJONSIDRETTER HAR ELLER HAR HATT PROBLEMER MED STIV OG PAKKET MUSKULATUR SOM KAN LEDE TIL BELASTNINGSSKADER. SELV OM MASSASJE ER BLITT BRUKT FOR Å LØSNE OPP STIVE MUSKLER I TUSENVIS AV ÅR, ER DET GJENNOMFØRT

LITE FORSKNING PÅ OMRÅDET. EN UAVHENGIG VITENSKAPELIG STUDIE TYDER NÅ PÅ AT MASSASJEBEHANDLING AV MASSASJEMASKINEN Z-ROLLER BÅDE KAN GI RASKERE RESTITUSJON OG ØKE PRESTASJONSEVNEN. VI HAR TESTET MASKINEN, LEST RAPPORTEN OG IKKE MINST TATT EN PRAT MED PROFESSOR EYSTEIN ENOKSEN SOM ER EN AV FORSKERNE BAK STUDIEN.

TEKST: SVEN KILANDER

Gründer Jan Gisle Berger har bakgrunn som friidrettsutøver og hadde problemer med kramper i leggene i mange år. Behandling hos massør hjalp noe, men det ble fort dyrt og besøkene alt for sjeldne til at det skulle ha varig effekt.

Vaskemaskinmotor

Løsningen ble da å lage en prototype til en massasjemaskin på dreiebenken i garasjen med en motor fra en vaskemaskin. Den fungerte så bra at Jan Gisle ble kvitt krampene. Etter hvert begynte ryktene om maskinen å spre seg. Det tok ikke lang tid før storheter som Petter Nordthug, Ingebrigtsen-brødrene, Karsten Warholm og fotballandslaget tok i bruk maskinen. Friidrettsforbundet hadde også med to eksemplarer til VM i Doha som var tilgjengelig for de norske utøverne.

Vitenskapelig studie

For to og et halvt år siden ble Jan Gisle kontaktet av Associated professor Shaher A.I. Shalfawi ved Universitetet i Stavanger og professor Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole. De ville bruke Z-Roller til en vitenskapelig studie for å se om det å foreta massasje før og etter trening hadde effekt på prestasjon og restitusjon. Ifølge Enoksen er det gjennomført lite forskning innen dette området tidligere. Studier av massasje og restitusjon har nemlig vist seg å være vanskelig å gjennomføre med god nok vitenskapsmetodisk substans, det vil si at det rett og slett er vanskelig å måle hvorvidt det har en effekt eller ikke.

– Derfor blir det mye synsing og spekulasjon om effekten av massasje. Et utsagn fra Tour de France-syklister går på at syklistene ikke hadde klart å gjennomføre de daglige sykkeletappene uten daglig massasje. Denne studien er gjennomført etter de vitenskapelige kriteriene som gjelder for valid forskning og den effekten som er dokumentert vil kunne være av betydning for framtidig praksis, forteller Enoksen.

Forskerne ville følge skøyteløpere som over tid skulle gjennomføre utmattelsestester på ergometersykkel hvor de enten skulle få massasje av Z-Roller både før og etter gjennomført test, eller ikke få massasje i det hele tatt.

Det var fire kvinnelige og fire mannlige skøyteløpere med i studien. Disse ble testet i to dager. Den ene testdagen ble gjennomført uten massasje, mens den andre var med. Her ble det lagt inn ti minutter massasje av framside lår på en Z-roller før oppvarmingen, og 15 minutter massasje etter utmattelsestesten. Resultatene fra de to dagene ble deretter sammenlignet. Testene ble gjennomført mange ganger over tid.

Utmattelsestesten ble gjennomført med en pedalfrekvens på 90 rpm. Her ble antall watt, hjertefrekvens og laktat registrert hvert femte minutt. Testen startet på 125 watt for damene og 200 watt for mennene. Deretter ble antall watt økt med 25 watt hvert femte minutt. Testen pågikk til deltakerne reduserte frekvensen til under 80 rpm eller til de ikke klarte å fortsette lenger.

På den første testdagen skulle deltakerne de første fem minuttene og de siste tre minuttene varme opp på en puls som lå 40 slag under deres på forhånd målte terskelverdi. I perioden mellom skulle de kjøre to runder på 45 sekunder på terskel etterfulgt av 15 sekunders pause. Mellom oppvarmingen og utmattelsestesten målte forskerne laktatnivået hos utøverne. I selve utmattelsestesten ble det registrert hvor lang tid det tok før deltakerne nådde utmattelse. Videre ble laktatnivået i blodet målt. Laktatmålingen ble gjentatt etter 5, 10, 15 og 20 minutter.

Raskere restitusjon og bedre prestasjon med Z-Roller?

Forskerne har nå publisert forskningsstudien hvor de kan dokumentere at utøverne som fikk massasje med Z-Roller før oppvarmingen tålte høyere laktatverdier under utmattelsestesten og klarte å holde ut lenger før de måtte gi seg enn de gjorde når de ikke hadde blitt massert først. Studien viser også at laktatnivået i

ARTIKKELFORFATTER

blodet sank raskere de første 10–15 minuttene etter gjennomført økt når utøverne ble massert etter økten enn om de bare hvilte uten å bli massert.

På spørsmål om man basert på studien kan si at massasjen bidrar til å bedre både prestasjonen og restitusjonen svarer Eystein slik:

– Resultatene viser at de tålte mer tid på høy intensitet. Vi vet ikke helt om dette påvirker konkurranseresultater, dette har vi ikke målt. Massasjen etter en høyintensitetsøkt ga bedre laktattømming de første 10–15 minuttene, men ikke over en lengre periode. Vi tror at massasjen har bidratt til å øke utnyttelsesgraden av allerede eksisterende fysisk kapasitet som utøvere hadde. Men vi tror ikke at den har bidratt til å øke deres fysisk kapasitet. Å øke fysisk kapasitet til en godt trent utøver tar tid. Derfor tror vi ikke at ti minutter med massasje økte deres fysiske kapasitet, men kanskje en bedre utnytting av kapasiteten som de allerede hadde.

Oppfordrer til videre forskning

Selv om dette er oppløftende resultater, er studien gjennomført på for få utøvere og over for kort tid til at resultatene kan generaliseres. Denne studien har sett på den umiddelbare effekten av massasje. I videre forskning innen området skulle Eystein gjerne ha undersøkt de langsiktige effektene:

– En oppfølgingsstudie ville jeg ha gjennomført som en intervensjon som ser på langsiktig effekt av massasje over flere uker. Denne studien har sett på umiddelbar effekt. Vi tror at langsiktig effekt ville gi et bedre bilde av påvirkning av massasje.

I praktisk bruk

Selv har jeg hatt problemer med stive legger i flere år. For å løse problemet har jeg trent en del tåhevsøvelser og jeg løper mye på mykt underlag. Jeg har også gått til massør som har løsnet opp i muskulaturen, men min erfaring er at massasje har lite effekt dersom det ikke gjennomføres kontinuerlig. Det er også vanskelig å få tid til det i en travel hverdag, i tillegg til at det er dyrt.

Etter at jeg har begynt å bruke Z-Roller regelmessig har jeg kunnet øke løpsmengden og leggene tåler å løpe lenger på hardt underlag. Fordelen er også at massasjen kun tar 10–15 minutter og kan gjennomføres hjemme. Da Z-Roller har et innebygget batteri som varer i to timer er det også lett å ta med seg maskinen på reise. Den kan også lades fra bilen dersom nødvendig.

Effektene av massasje viser seg fortsatt vanskelig å dokumentere rent vitenskapelig, men fungerer det for deg, er det ingen grunn til å ikke benytte seg av det.

Sven Kilander har satt seg nøye inn i forskningen som er gjort på massasjemaskinen Z-roller, og har opplevd god effekt etter å ha testet den selv. Foto: privat

WARNING! Detaljsyken

Det er lett å henge seg opp i uviktige detaljer rundt trening og utstyr. Fokuserer du i stedet på tingene som virkelig har betydning – da kommer du til å gjøre store framskritt.

«Bruk tid på de riktige tingene. Noen faktorer har nemlig større betydning enn andre for utviklingen din som løper».

Detaljsyken sprer seg som en farsott blant løpere. Symptomene består av at vanlige, oppegående mennesker plutselig henger seg opp i relativt uinteressante detaljer, i stedet for det som faktisk har betydning for deres utvikling som løpere.

En trenerkollega fikk spørsmål om persen hans på mila. Da svaret var en tid på nærmere 32 minutter, fikk han umiddelbart oppfølgerspørsmålet om hva som kreves for å løpe så raskt. «Masser av tid og hardt arbeid», svarte treneren. Den undrende løperen: «Ja, det skjønner jeg jo. Men hvilken økt er nøkkeløkta?»

Dette er et utmerket eksempel på detaljsyken. Selvfølgelig, små detaljer kan være kjempeviktige og avgjørende hvis du skal kvalifisere deg til OL, men for de fleste som løper for mosjonens og gledens skyld, er det bedre å fokusere på de store, enkle faktorene i stedet for detaljene som har marginal effekt. Denne spørsmålsstillende løperen i eksempelet har ikke skjønt det. Det er ingen spesiell nøkkeløkt som ligger bak 10-kilometertida på 32 minutter. Det finnes ingen hemmelighet. Bare mye tid og hardt arbeid.

På de fleste andre områder er dette klokkeklart. Vil du bli god til å spille gitar, må du spille veldig mye gitar. Det er mindre interes-

sant om du lærer deg noter eller improviserer til jazzskiver. Tid, tålmodighet og hardt arbeid gjør deg til en bedre gitarist.

Og akkurat sånn er det også med løping. Å velge et par sko som veier 50 gram mindre enn de du vanligvis løper med, eller å bælme rødbetejuice før et løp vil muligens forbedre prestasjonen din. Men, dette er kanskje ikke de viktigste komponentene hvis du vil bli en raskere løper. Hvis du vil bli god til å løpe, mener jeg at du skal … (trommevirvel) … løpe!

I prinsippet er det ikke noe annet som har en så sterk kobling til prestasjon som hvor mye du løper. I studier der man har spurt løpere om hvilke tider de har på maraton samt hvor mange mil de løper i uka, ser man et lineært samsvar mellom antall tilbakelagt mil per uke og prestasjon. Selvfølgelig finnes det store individuelle variasjoner, men jevnt over er de som i gjennomsnitt løper mer raskere enn de som løper mindre.

Løper du 25 kilometer i uka i dag, kan du altså glemme å lure på om du bør ha 60 eller 90 sekunders pause mellom tusenmetersintervallene. Ved å øke til 35–40 kilometer i uka vil du bli bedre.

Men det gjelder helt klart å øke med fornuft. Legger du til én intervalløkt i uka, bør du muligens redusere totalvolumet

DETALJER SOM ER MINDRE VIKTIGE FOR PRESTASJONEN

OG UTVIKLINGEN DIN:

• Om du skal ha stående eller joggende hvile mellom intervalldragene.

• Om droppet på skoene dine er på 6 eller 8 millimeter.

• Om du kjører korte eller lange bakkedrag.

• Om GPS-klokka di har masse analysemuligheter.

• Å jogge ned etter intervalløkta.

• Å bruke kompressjonsklær for restitusjon og/eller prestasjon.

• Hvorvidt raske 200-metere eller terskeltrening gir best effekt.

• Å ta isbad for å fremskynde restitusjonen etter trening.

• Å fylle på med proteiner innen 30 minutter etter styrketrening.

• Om skoene dine har karbonfiberplate.

• Å drikke rødbetejuice før et løp.

• Å lande på forfoten.

• Å spise natron.

• Valget av styrkeøvelser og antall reps og sett.

• Hvor mye solbrillene dine veier.

• Å spise supermat og kosttilskudd.

• Å vite eksakt hva terskelpulsen din er på.

noe innledningsvis. Og øker du volumet, bør du kanskje roe litt ned på de hardeste øktene i starten. Man blir ikke bedre av skadeavbrekk – kontinuitet er en av nøklene til framgang som faktisk fungerer.

FAKTORER SOM VIRKELIG PÅVIRKER PRESTASJONEN

OG UTVIKLINGEN DIN:

• Å løpe mer. Prestasjon er veldig nært koblet til antall mil i uka (og det er helt ok å holde farten rolig for å takle det økte treingsvolumet).

• Å løpe fort innimellom. Utfordrer du ikke kroppen, kommer den ikke til å forandre seg.

• Å øke treningsvolum og -intensitet mye saktere enn du tror, og å ikke øke begge to samtidig ettersom skaderisikoen da øker. Kontinuitet er nøkkelen her, så unngå avbrudd i treningen på grunn av skade eller sykdom.

• Å trene styrke og bevegelighet. Men det viktigste er at styrketreningen skjer – ikke hvorvidt du gjør utfall, armhevinger eller markløft.

• Å sove mer. Mye mer!

Det er også lurt å variere treningen. Men ikke legg ned mange unødvendige timer på å google og lete etter det perfekte programmet. Du kan blande litt som du vil. For de fleste er det faktisk ikke så nøye. Løp langt, løp kort, løp i motbakke, løp på flata. Løp ofte ganske rolig slik at du orker all løpingen, men løp også ganske så fort i blant. Løp alt mellom lange langturer og 10-sekundersintervaller. Av og til tar du lange pauser mellom intervalldragene, og av og til korte. Da justeres også tempoet deretter. Treningsvariasjonen er ofte viktigere i seg selv, enn eksakt hva du velger å trene.

Hvis du ønsker å sikre framgangen og redusere skaderisikoen, kjører du også litt løpsspesifikk styrke og bevegelighetstrening. Dette spesielt om du har en heltidsjobb som innebærer mye sitting.

Dessverre finner man detaljsyken også her. Ikke bruk alt for mye tid og krefter på å fundere over hvor ofte du skal kjøre en styrkeøkt, eller om du bør trene styrke før eller etter løpin-

gen. Bare kjør litt styrke! Det store problemet er ikke om løpere legger styrkeøkta til før intervalløkta eller etter langturen, eller om man gjør to eller fem serier. Det store problemet er at de ikke trener styrke overhodet. Søk på «strenght exercises runners» på Youtube og gjør de øvelsene som ser morsomst ut. Så nøye er det ikke for de aller fleste mosjonister, så lenge du gjør noe.

Og du, glem ikke søvnen. Det finnes mengder med studier som viser at nesten alle blir raskere, mer utholdende og sterkere i en rekke ulike idretter hvis de sover en time ekstra per natt. Uten å endre noe i selve treningen får de likevel, takket være den ekstra søvnen, store forbedringer sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke sov noe ekstra. Høres ikke det ut som noe som er verdt å sove litt på?

FREDRIK ZILLÉN

Alder: 51 år

Yrke: Løpetrener og foreleser.

Retning: Løpeteknikk, biomekanikk og skadeforebygging.

«I prinsippet er det ikke noe annet som har en så sterk kobling til prestasjon som hvor mye du løper.»

PLANLEGGER du fjellferie på tampen av sommeren? Norge har ufattelig mange flotte områder som er verdt å utforske. Her fra Senja, med det karakteristiske fjellet Segla i bakgrunnen.

AV ASKILD VATNBAKK LARSEN

Tursommer

HVORDAN LEGGE OPP FJELLFERIEN SLIK AT BÅDE ULTRALØPEREN OG KOSETURFANTASTEN FÅR FINE TUROPPLEVELSER TILPASSET SITT NIVÅ?

I forrige utgave av Runner’s World snakket vi om hvordan du kan trene for å bli klar for ditt første fjelløp. Sensommeren er ypperlig for utflukter, og du har kanskje planlagt en tur til en fjellheim i Norge? Noen utforsker fjellheimen alene, andre med kjæreste, venner eller familie. Er du en av de som liker ferien aller best når den minner mest om en treningsleir? Du er ikke alene. I denne artikkelen beveger vi oss bort fra idrettsvitenskapen og inn i den praktiske verden. Hvordan kan du utnytte fjellferien din til å både kose deg med venner og familie samtidig som du får trent godt?

Planlegging

Uansett om du reiser alene, med treningsglade venner eller med mer bedagelig turselskap, er planlegging nøkkelen for å få utnyttet dagene, spesielt hvis du drar til et område du ikke har vært i før. Jeg tar meg selv og mitt turfølge til Lofoten i sommer som eksempel.

Vi vet av erfaring at blant åtte turdeltakere er det åtte forskjellige fysiske og tekniske nivåer. Vi kan ikke forvente at alle har like mye krefter til lange turer eller føler seg like komfortabel i teknisk og utsatt terreng. Skal vi sitte igjen på slutten av dagen og føle at det har vært en fullverdig dag for alle, må det planlegges. Dra frem kart, både digitalt og i papirform. Målet er å bli best mulig kjent med området du skal til uten å fysisk være der. Dette er en overraskende morsom og givende oppgave som lar deg leve deg inn i terrenget du skal gå i.

Papirkart er ofte morsommere og mer behagelig å bruke når du skal se på detaljer i området du planlegger tur. Høydekurver og andre kjennetegn i terrenget er lettere å lese og du kan leve deg inn i hvordan området ser ut. De digitale verktøyene (se faktaboks) er ypperlige for å lage ruter, laste ned gpx-filer og samle all informasjon og dele med de andre som er med på tur. Mens du gjør din research lager du et dokument som du kan dele med resten av turfølget. Oppretter du et GoogleDocs-dokument og deler med de andre kan turdeltakerne umiddelbart se alt du legger inn, og legge inn kommentarer.

Planlegg et bredt spekter av turer

Husk at blant de åtte som er med på turen i dette eksempelet er det åtte forskjellige nivåer, egenskaper og ønsker. Bruk dine empatiske evner og tenk på hva en drømmetur for hver og en av deltakerne vil være. For noen av deltakerne vil drømmeturen være en tur der man får best mulig utsikt for minst mulig innsats, og med en lang og god lunsjpause på toppen. 400 høydemeter er mer enn nok, og det bør være merket sti hele veien for at turen skal føles trygg.

Til denne typen turer er det ypperlig å bruke nettsider som ut.no, som har turforslag i alle fjellheimer i Norge. Her vil du se hva estimert tidsbruk på turen er, du kan laste ned en gpx-fil og få turen digitalt inn på en app (se faktaboks) eller klokke. Du vil

også få en grov beskrivelse i tekstform av terrenget og vanskelighetsgraden. Husk at tid og vanskelighetsgrad er estimert og kan variere stort avhengig av hvem som går turen.

Det neste nivået av turer som er fint å ha med i planleggingen er noe som er mer utfordrende, men fortsatt følger sti hele veien og med gode retrettmuligheter. Her favner du turdeltakerne som er litt mer erfarne, og du har et alternativ som de minst erfarne kan vurdere å bli med på hvis de har lyst til å utfordre seg litt ekstra. I vårt tilfelle blir dette turer på mellom 500–1000 høydemeter der vi gjør vårt beste for å holde oss på merket sti som har en overkommelig teknisk vanskelighetsgrad. På disse turene er det ekstra viktig å gjøre research om detaljene i terrenget. Det er ikke alt du kan lese deg til på kart. Gjør et dypdykk av google-søk og sjekk turbeskrivelser fra ulike kilder. Ring gjerne til fjellstuer eller turistinformasjon i området og spør hvordan turen er. Jo mer informasjon du har, desto større sjanse er det for å få med seg dem i turfølge som i utganspunktet er skeptiske.

Så til de mest utfordrende turene. Her må de mest fjellvante i turfølget ta ansvar og planlegge godt. Det må ofte gjøres ekstra grundige dypdykk i cyberspace for å finne perlene som du kan se tilbake på som episke turer. I denne kategorien vil jeg utfordre deg til å finne minst én rute som er utenfor merket sti.

Én tilnærming er å koble sammen topper som er i allerede eksisterende separate turforslag. En annen tilnærming er å lese kartet i området du skal til og plukke ut et fjell (eller to eller tre) som på papiret ser morsomme og utfordrende ut. Deretter gjør du et dypdykk og søker på nettsidene som frekventeres av skikkelig fjellvante folk. Peakbook.com er godt alternativ. Her finner du antall registrerte bestigninger og ofte finner du en beskrivelse av turen og hvilket utstyr som ble brukt. I tillegg finnes det ofte ildsjeler som har laget lokale nettsider for området du skal til. I Lofoten finnes for eksempel rando-lofoten.net og i romsdalen finner du gode beskrivelser av heftige turer på romsdal.com. Denne typen turer går ofte helt utenfor sti, i eksponert terreng, og du bør helst ha en gpx-fil tigjengelig for å sikre at du holder deg på riktig vei.

Kombo-turer

Nå sitter du med et dokument breddfullt av turforslag med linker til turbeskrivelser og kilder til å laste ned gpx-filer. Et fantastisk utgangspunkt for en ferie fylt av opplevelser. Det må likevel settes ut i praksis. I en gruppe med vidt forskjellige ønsker og nivåer er det helt nødvendig å være fleksibel og løsningsorientert. Alle må ikke nødvendigvis være sammen hele dagen, hver dag. Min erfaring er at en ultraløper proppfull av energi kan være frustrerende å gå på tur med hvis andre er ute etter en kosetur med hyppige kaffepauser og foto-sessions. Og vice versa. Vi må tenke litt utenfor boksen.

Ultraløperen blir straks mer medgjørlig og et hyggeligere turfølge hvis han eller hun har fått forbrent godt med kalorier og kjent litt på melkesyra i forkant av koseturen. Da blir den fjerde kaffestoppen plutselig mer kjærkommen enn frustrerende. Opp gjennom de siste årene har derfor begrepet kombo-tur blitt trykket til vårt bryst. Målet er å lete etter vinn-vinn-situasjoner der alle i gruppa sitter igjen på slutten av dagen og føler at dette har vært en drømmedag.

En kombo-tur innebærer som regel at de sprekeste i gruppa får tildelt noen timer på morgen/formiddag som er helt fritt. Ta frem de mer utfordrende turene på lista og se om noen av koseturene ligger i nærheten. Bruk kreativiteten og se etter steder der du kan koble en lengre tur inn på fellesruta slik at du møter de andre etter noen timer. Husk å ta med tørt skift i løpesekken. Når du møter resten av gruppa til kosetur går intensiteten ned og du trenger mer klær. Dersom det er god dekning i fjellet kan dere bruke posisjonsdeling via messenger eller Garmin Connect for å se hvordan de andre ligger an i løypa og ha god timing på møtetid og -sted. Ofte er det mulig å koble sammen ruter selv om det ikke finnes en sti. Her gjelder det igjen å gjøre god research og lese terrenget når du er ute på tur. Spør gjerne lokale, fjellvante folk

om ruta du har valgt er en god idé. Ikke beveg deg ut på smale rygger og luftige partier uten at du vet at det finnes en vei videre.

Legg inn “stuff ”

Når du legger av gårde alene eller med en venn på første del av en kombo-tur, ligger fjellheimen for deres føtter. Det er smart å ha et mål og en tanke med turen hvis trening står sentralt i tankene. Trening i fjellet er ikke det samme som på løpebanen eller asfalten. Du må tilpasse deg terrenget du møter og andre uforutsette forhold. Dette er derfor ikke nødvendigvis tiden for å legge inn en superdetaljert intervalløkt på x ganger x minutter der intensiteten skal styres med jernhånd. Bestem deg for en egenskap du har lyst til å forbedre og bruk terrenget til å styre økta.

Fjelløp er ofte lange både i varighet og distanse, og lengre kontinuerlige innsatser er ofte å foretrekke i treningsarbeidet. Gjør det enkelt. Vi du trene kondisjon og motbakke? Sett deg et mål om at et visst antall høydemeter i løpet av turen skal løpes/gås rundt terskelintensitet. Det mest naturlige vil være å legge inn innsatsen fra bunnen til toppen av et fjell. Lange innsatser tvinger deg til å ikke jobbe på for høy intensitet. Tenk at du skal jobbe på en intensitet som er behagelig anstrengt. Du skal løpe og gå med god driv, men hele tiden ha kontroll på pusten og melkesyra. Fokuser på å jobbe med terrenget og bruke den teknikken som får deg raskest frem med minst bruk av krefter. Tenk aktivt på når du løper og når du går. Løper du i for bratt terreng bruker du unødvendig mye krefter. Test ut forskjellige gåteknikker. Gå vanlig eller hjelp til med hendene ved å dytte ned mot låret i frasparket. Prøv ut forskjellig frekvens på bena og se hva som gir mest fart med minst bruk av energi for deg. Har du lurt på å bruke staver i ditt neste fjelløp er dette en ypperlig anledning til å teste det ut i praksis.

Føler du at kondisjonen din er godt utviklet og at det er motorikk og teknikk som er din akilleshæl? Da snur du økta på hodet. Gå alle motbakker rolig, og sett inn støtet i nedoverbakkene. Tør å utfordre deg selv opp grensa av din tekniske komfortsone når du løper nedover. Vil du øve på et jevnt og raskt flyttempo kan det gjøres så enkelt som å løpe så raskt du kan (med kontroll) i

FOTO: ADOBE STOCK/EVERST

en kontinuerlig innsats ned fra et fjell. Tenk aktivt på å få blikket opp og frem med jevnlige mellomrom for å legge grunnlaget for gode veivalg og god flyt. Jo brattere og mer teknisk det blir, desto høyere bør frekvensen på bena være, både for å skåne knær og lår og for å unngå å falle dersom du sklir eller mister balansen.

Vil du trene spesifikt på frekvens og motorikk i de mest tekniske partiene? Ballidretter trener ofte agility-trening, en metode for å trene akselerasjon og retningsforandringer. La oss lære av dem som virkelig kan det og gjøre det spesifikt for stiløping. Velg deg ut et vanskelig parti som det tar deg 20–30 sekunder å løpe ned. Løp partiet med så rask frekvens på bena som du overhodet klarer. Du vil aldri løpe med så høy frekvens i et løp, men dette er en ypperlig metode for å trene opp motorikken og nervesystemet til å raskt registrere hvor du skal sette bena og gjennomføre det uten å overtenke.

Dette er ment som inspirasjon til spesifikk trening i fjellet. Vil du bare løpe og kose deg uten å tenke for mye, er det også veldig lov.

Digitale verktøy for turplanlegging:

• www.plotaroute.com – Plotaroute er en nettside der du kan lage ruter og laste dem ned som gpx-fil. Du kan velge karttype og det mest detaljerte kartet er open-source. Det betyr at hvem som helst kan legge til stier som ikke er registrert på normale kart. Ypperlig for planlegging av turer i skog, mark og fjell.

• GPX Viewer og GAIA GPS – Begge disse er apper der du kan laste inn gpx-filer. Gpx-filen viser ruta du skal gå og begge apper viser hvor du er på kartet. GAIA GPS er ofte å foretrekke i ukjent terreng, da den har et mer detaljrikt kart (open-source) der flere små stier er markert på kartet.

Nettsider for turplanlegging

• www.ut.no - Den mest folkelige nettsiden for turplanlegging. Her finner du turer for sommer og vinter over hele Norge. Du finner beskrivelse av turen samt estimert tidsbruk, distanse, høydemeter og en gpx-fil du kan laste ned til app eller klokke.

• www.peakbook.no - Er det et fjell du vil bestige som du ikke finner på ut.no finner du det sannsynligvis på Peakbook. Du må registrere en egen bruker for å få tilgang til databasen. Her registrerer fjellvante folk bestigninger av alle slags type topper. Beskrivelse av turene varierer, men er du ute etter å gå toppene få andre går er dette stedet å være.

• www.turjenter.no - En fantastisk nettside med gode beskrivelser av hele spekteret av turer. Fra de enkle til de ekstreme. Her finner du ikke alltid gpx-filer, men turbeskrivelsene er fyldige og har ofte gode beskrivende bilder. I tillegg finner du masse inspirasjon til utstyr og lifehacks på fjellturen.

Eksempel på motbakkeøkter

Fra bunn til topp:

Løp/gå et fjell rundt terskelintensitet fra bunn til topp. Lengden/høyden avgjør om intensiteten bør ligge på eller litt under terskel. Estimerer du å bruke mindre enn 40 minutter opp kan du legge deg på en intensitet på eller litt over terskel. Regner du med å bruke over en time til toppen bør du starte mer behagelig anstrengt og heller øke intensiteten progressivt underveis.

Høydemeter-intervaller: Blir det hardt mentalt å jobbe hardt kontinuerlig til toppen kan du dele opp innsatsen. Del for eksempel en bakke opp i fire basert på totalt antall høydemeter. Er det 800 høydemeter fra bunn til topp deler du bakken opp i 4 × 200 høydemeter med 2–3 minutter pause mellom hver innsats.

Nedoverbakke-økter

Topp til bunn: Løp fra toppen til bunnen av et fjell i raskt flyttempo. Målet er å løpe raskt, men med kontroll. Fokuser på å løfte blikket for å gjøre gode veivalg og justere stegfrekvensen etter terrenget for å skåne knær og lår mest mulig.

Utfor-intervaller:

Legg inn 10–15 × 2 min (pause = 3 min) i raskt tempo ned fra et fjell. Målet er å løpe så raskt nedover at du virkelig utfordrer komfortsonen din i to minutter før du roer ned i pausen.

Agility på sti:

På vei ned fra fjellet velger du deg ut et skikkelig teknisk parti som tar deg 20–30 sekunder å løpe. Løp strekket fire ganger med så høy frekvens på bena som du overhodet klarer (eller til du mestrer det). Løp videre nedover fjellet, finn et nytt passende parti og gjenta øvelsen.

ASKILD VATNBAKK LARSEN er en aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges Idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet.

@askildvatnbakk

PAIN IS TEMPORARY –GLORY IS FOREVER

EN SISTE SJEKK PÅ SKOLISSENE, ET KLAPP PÅ

SKULDEREN TIL SIDEMANNEN, PULSKLOKKENE

GJØRES KLAR TIL START. DET ER EN MERKELIG BLANDET FØLELSE AV SPENNING, UTÅLMODIGHET, ENTUSIASME, GRU OG RO. EN SKREKKBLANDET FRYD, FOR DU VET DU STRAKS SKAL AV STED OG GI ALT.

Uansett om det er snakk om å sette ny pers på 5-kilometeren eller om du skal løpe 100 miles, så vet du at det kommer til å kreve noe av deg. Det kommer til å gjøre vondt og du vet at du skal ut av komfortsonen din. Du har kanskje flere måneder med trening bak deg, har forberedt deg så godt det lar seg gjøre på utfordringen som venter. Spenningen har bygd seg opp og nå er du klar for å sette av sted.

«Klar, ferdig, gå!», endelig er du i gang.

Blod, svette og tårer

Jeg elsker å løpe løp. Det er noe helt spesielt med følelsen av å stå på startstreken med startnummer på brystet, men samtidig vil jeg alltid spørre meg selv, minst én gang i løpet av løpet, hvorfor gjør jeg egentlig dette? Hvorfor utsetter jeg meg selv for ubehaget ved å løpe veldig raskt eller veldig langt?

For alle løp gjør vondt før eller senere. En rask 5-kilometer vil gjøre vondt fra start til slutt, men er en kortvarig pine. Et langt ultraløp vil gjøre vondt på en helt annen måte. En mer snikende følelse av utmattelse og ubehag i muskler og ledd som kommer

utover i løpet. Løper du i terrenget er det dessuten en reell fare for at du før eller senere vil snuble i en rot eller stein, skrape deg opp eller det som verre er. Blodige knær og hender er ikke noe unormalt syn på målstreken til et terreng- eller fjelløp.

Og dette utsetter vi oss for frivillig. Vi har kjøpt et startnummer, kanskje betalt dyrt for å reise til løpet, kjøpt utstyr og muligens vært med i et lotteri flere år på rad for å i det hele tatt få en plass. Og vi har trent. Mange timer med trening ligger bak oss, svette økter i all slags vær. For å klargjøre oss har vi valgt å løpe i stedet for å ligge på sofaen og skumme igjennom Netflix-serier.

Alt dette slitet bare for en medalje?

Min beste 10-kilometertid er langt fra tidene eliteløpere presterer. Persen min er nesten 15 minutter treigere enn norgesrekorden på 10 kilometer gateløp. Jeg vil aldri være i nærheten av å kunne løpe så raskt. Og likevel stiller jeg til start, vel vitende om at jeg ikke har sjans til å vinne løpet.

For de aller fleste av oss er ikke målet å komme på pallen. De fleste av oss løper mot seg selv for å slå sin egen tid eller rett og

ABELONE i kjent stil etter målgang – møkkete og blid.

slett bare klare å gjennomføre løpet. Vi har kanskje en intern konkurranse, vil gjerne være best i vennegjengen, men å vinne Oslo Maraton, det er det få av oss som har hverken håp eller planer om å gjøre.

Nå skal det sies at jeg har kjent på følelsen av å konkurrere om pallplass på mindre løp flere ganger. Og det gjør noe med meg når jeg merker at jeg har en mulighet til å bli en av de tre raskeste damene. Det vekker et konkurranseinstinkt og gir en motivasjon til å gi enda litt mer enn hva jeg trodde jeg var i stand til. Men jeg stiller aldri i konkurranser med forventninger eller mål om å vinne, det er alltid noe som kommer litt overaskende på meg.

Verdt innsatsen

Følelsen av å løpe over målstreken etter å virkelig ha gjort en innsats, gjort mitt beste, er som regel fantastisk uansett om jeg løper inn til en førsteplass eller til en 100. plass. Det er klart jeg kan kjenne på skuffelse om jeg har hatt et mål som jeg ikke har klart å nå, eller jeg kan engste meg for en skummel smerte i et kne eller en ankel som kan hinte om en skade som vil kreve tid og innsats å lege. Men de aller fleste gangene løper jeg over målstreken med et smil. Stolt over å ha gjennomført, overrasket over hva jeg er i stand til. Og medaljen som henges rundt halsen på meg er så mye mer enn en rund metallplate med inngravering og et fargerikt bånd. Det er et bevis på at jeg gjorde det. Et minne

«Hvorfor driver jeg egentlig med dette her?»

Hvis du påstår at du aldri har stilt deg selv dette spørsmålet underveis i et løp, kan du bare bla videre. For deg som er ærlig, her er et knippe innlysende svar:

• Du verdsetter dobesøk på eget bad etter å ha opplevd portable toaletter på større løp. Vurderer du å pusse opp badet, er det bare å ta turen innom en «portapotty» i startområdet, og badet hjemme vil føles som et luksuriøst spa.

• Du får fin farge på tåneglene uten å måtte bruke penger på neglelakk, og om du velger et løp med mye myr og gjørme får føttene spabehandling i samme slengen.

• Du har en god unnskyldning for hvorfor du ikke kan delta i dattera til kusinen til kona di sin konfirmasjon (sørg for å melde deg opp på så mange løp som mulig i de verste dåps- og konfirmasjonsperiodene).

• Du får fine arr på knær og legger som minner deg på hvor langt nedi kjelleren du har vært på ulike løp.

• Et glass øl eller en flaske Cola har aldri smakt bedre enn etter et vel gjennomført løp.

• Du får mange artige bilder å poste på sosiale medier, de fleste hvor du gjør grimaser som du ikke visste du var i stand til å lage.

• Du får en skikkelig kul cowboygange i dagene etter løpet.

• Du får etter hvert en formidabel samling av medaljer som kan brukes til så mye. Som for eksempel til å pynte juletreet, dekorere stueveggen og selvfølgelig til #medalmonday på sosiale medier.

• Du lærer masse om ernæring. Sånn som for eksempel at å hive innpå to digre vafler rett før du prøver å perse på mila ikke er lurt, og at det å tygge en energibar etter å ha løpt 70 kilometer er nesten umulig.

• Og ikke minst: Så fort du krysser mållinja finner du det faktiske svaret på et svært eksistensielt spørsmål som har surret i hodet ditt under hele løpet: Hvorfor i helvete driver vi med dette her?

Fra spøk til alvor

Hvis du kun har brukt løpingen til rekreasjon og trening, men ikke tatt steget til startstreken ennå, bør du ta en titt på denne lista. Det gjelder også deg som tenker at du er i for dårlig form til å stille opp i et løp. Konkurranser er så mye mer enn tidsjakt og formtest. Her er grunnene til hvorfor jeg elsker å konkurrere.

• Du får et mål. Å ha et løp å trene til gjør det lettere å komme seg ut på løpetur, selv de dagene det høljer ned.

• Det gir motivasjon til å trene mer, bli raskere eller klare å løpe lengre, og det blir lettere å trene mer spesifikt.

• Du ser resultatet av treningen din. Det å oppleve å sette en ny pers på et løp er ekstra moro etter å ha trent hardt og lenge i forkant av løpet.

• Det er sosialt og du blir kjent med nye folk. Stemningen i start- og målområdet er helt spesiell, og det er lett å komme i snakk med andre løpere. Dere har tross alt en viktig interesse til felles.

• Du vil oppdage at du er i stand til å løpe både raskere og lengere enn du trodde du var kapabel til. «Løpseffekten» gir deg krefter du ikke visste du hadde.

• Du kan løpe for en god sak. Det er mange løp som har som mål å samle inn penger til veldedige organisasjoner sånn som Right to play, Aktiv mot kreft, Stiftelsen Organdonasjon og mange, mange fler.

• Du får bedre selvtillit. Det å melde seg på et løp og så gjennomføre det, gir mestringsfølelse. Selvtilliten du får kan du ta med deg inn i neste løp eller når hverdagen blir litt tung. Da vil du alltid kunne tenke det at ”jeg har jo løpt en maraton, det er klart jeg takler denne helvetesuka på jobb”.

• Du opplever mange nye steder. Velger du løp på steder du ikke har vært før, får du opplevd en ny by eller et nytt fjell samtidig som du løper løp. Arrangøren har gjort planleggingen for deg, det er bare å løpe og nyte omgivelsene.

som skal pryde soveromsveggen min og som jeg kommer til å se på fra tid til annen når motivasjonsnivået ikke er på det beste. Da hjelper det nemlig å tenke på det jeg var i stand til å gjøre i juni 2017 da jeg løp min første maraton, eller april 2018 da jeg løp mitt første ultraløp. Og de dagene jeg lurer på om jeg skal droppe løpeturen fordi det er surt og kaldt der ute, så hjelper det å ta en titt på medaljen min fra Ice Ultra som minner meg på at jeg har vært ute i mye kaldere temperaturer før.

Ved å løpe disse løpene og presse meg selv langt ut av komfortsonen, så har jeg bevist for meg selv at jeg er i stand til så mye mer, både når det kommer til løping og til mange andre ting her i livet. Og den mestringsfølelsen, den er verdt alt slitet og ubehaget både før, under og etter konkurransen.

ABELONE LYNG startet med løping for bare tre år siden, men har raskt etablert seg som en dyktig terrengultraløper med erfaring fra en mengde løp i variert og krevende terreng. I denne spalten skriver hun om ulike sider av terrengløpingens magi.

@abelonely

Væskebehov under trening og konkurranse

Vann utgjør cirka 60 prosent av din totale kroppsvekt og tar del i mange viktige funksjoner: opprettholde blodvolum og blodtrykk, eliminering av avfallsprodukt, transportere mat gjennom kroppen og regulering av kroppstemperaturen.

Når vi løper bruker vi av energilagrene våre. I denne prosessen blir det dannet mye kroppsvarme. Hadde det ikke vært for kroppens evne til å kvitte seg med denne varmen ville du i et 10-kilometersløp mest sannsynlig kollapset lenge før mål på grunn av en for høy kjernetemperatur. Under værforhold som er tempererte eller varmere, er svette ansvarlig for å fjerne 50 prosent av kroppsvarmen, og nærmere 100 prosent under svært høye temperaturer.

Svette

I varme klima har en observert at oppfattelsen av utmattelse øker og treningskapasiteten minsker. Den eneste måten en kan senke kroppstemperaturen på når omgivelsestemperaturen er høyere enn hudens temperatur, er ved at vann fordampes fra huden og luftveiene. Noen individer svetter raskere enn vann kan fordampe fra huden, som et resultat drypper svette fra huden uten at det bidrar til å senke kroppstemperaturen.

Følgende faktorer påvirker totalt svettetap: kroppsstørrelse, treningsintensitet, treningsvarighet, treningsmiljø (for eksempel klima) og valg av treningstøy. En variasjon av disse faktorene forklarer hvorfor svettetapet kan variere fra 0,5 til 3 liter/dag hos unge utøvere. For voksne varierer væskebehovet fra 2–4 liter/ dag. En 2-timers treningsøkt kan derfor øke det daglige væskebehovet med 1–6 liter/dag på grunnlag av de ulike faktorer som påvirker svettetapet.

Noen svetter mer enn andre, selv om temperaturen, treningen og bekledningen er den samme. Hos noen kan en til og med observere saltmerker på klærne, disse blir ofte omtalt som ¨salty sweaters¨. Sammen med svetten mister vi også elektrolytter, blant annet natrium og kalium, som tilsvarer 1 g/L. Et svettetap i nedre grense kan erstattes gjennom et normalt kosthold, men et svettetap over dette kan kreve ekstra oppmerksomhet rundt inntak av elektrolytter. Dersom ikke væske- og elektrolytttap erstattes, kan en bli dehydrert, og trenings- og konkurranseresultater påvirkes derav.

Dehydrering Risikoen for dehydrering er størst for lengre distanser (20–50+ km). Der treningen består av mange timer med løping må væsketilgjengeligheten planlegges på forhånd. I konkurranser kan tilgangen på drikke være minimal og i tillegg kan løpsintensiteten gjøre det vanskelig å hindre dehydrering, spesielt mot slutten av et løp der det kreves at du presterer ditt ytterste. Det er ikke uvanlig at maratonløpere kommer i mål og er dehydrerte på et nivå der prestasjonen påvirkes (>2 prosent av kroppsvekten).

Dehydrering kan potensielt påvirke hjernefunksjonen og dermed prestasjonen ved å forstyrre konsentrasjonen eller motivasjonen. Det kan også ha en negativ påvirkning på humør ved å endre din oppfatning av blant annet hvor sliten og oppvakt du føler deg, samt gjøre deg forvirret og sint. Er væsketapet 2 prosent av kroppsvekten, kan symptomer som tørr munn, tørste og hodepine også dukke opp.

Væsketapet kommer fra plasma, ekstracellulær- og intracellulærvæsken. En nedgang i plasmavolumet vil mest sannsynlig påvirke løpskapasiteten og kroppens evne til å regulere temperaturen. Blodtilførselen til musklene må opprettholdes for å kunne levere oksygen og næringsstoffer, men det er også nødvendig å ha god blodtilførsel til huden slik at kroppen kan regulere kroppstemperaturen. Når temperaturen ute er høy og blodvolumet minker på grunn av svettetap under trening, kan det være vanskelig å opprettholde blodtilførselen til både hud og muskler. I en slik situasjon vil blodtilførselen til huden nedprioriteres, og kroppstemperaturen øker.

Hyponatremi

De fleste som løper utholdenhetsdistanser, som for eksempel maraton, fullfører konkurransen med å ha mistet mer enn de har klart å innta. Det er likevel noen deltakere som inntar mer væske enn de taper og fullfører hyperhydrert. Faren ved å innta for mye væske er at en kan utvikle hyponatremi. Denne tilstanden er ofte er asymptomatisk, men blir det alvorlig kan det resultere i kvalme, tap av bevissthet og i verste tilfelle død. Uten å ha gjort målinger før konkurransestart er det umulig å vite om hyponatremien utviklet seg gjennom løpet eller om den allerede var der før start. Det er derfor deltakere i utholdenhetskonkurranser ikke bør drikke så mye at de går opp i vekt i løpet av konkurransen.

Væskeinntak

Inntak av karbohydratholdige væsker øker absorpsjonen av vann i tynntarmen, forutsett at konsentrasjonen av karbohydrat (KH) ikke er for høy. Den optimale konsentrasjonen i en sportsdrikk er avhengig av individuelle faktorer. Høy KH-konsentrasjon forsinker tømming av mage-tarm-kanalen. Dermed reduseres mengden væske som er tilgjengelig for absorpsjon, men samtidig øker hastigheten av KH som blir levert. En konsentrasjon over 10 prosent kan også resultere i mage-tarm-problemer. Dersom treningen/ konkurransen er hard og lang, kan en sportsdrikk tilsatt salter med 4–6 prosent karbohydrat gi energi og bidra til å erstatte elektrolytter, og den absorberes ofte raskere enn vann alene.

Utøvere bør prøve å følge med på tap i kroppsvekt under trening og konkurranser, og helst drikke nok slik at en ikke mister mer enn 1–2 prosent av startvekten. Trener eller konkurrerer du under forhold der faren for dehydrering er stor, eller kanskje er tilgangen på drikke og mat begrenset, bør du ha en mer praktisk tilnærming som er basert på kunnskap om ditt eget svettetap og hva kroppen tolerer av ulike drikker.

Forholdende rundt hver utøver, idrett og konkurranse må vurderes når en skal planlegge hva en skal drikke og spise. Det finnes ikke én oppskrift eller én fremgangsmåte som passer alle. Det viktigste for å prestere på trening og i konkurranse er å påse at den daglige hydreringsstatusen er optimal.

Kilder:

Fluid Needs for Training, Competition, and Recovery in Track-and-Field Athletes-2018 Clinical Sports Nutrition, 5th edition, Burke & Deakin.

Når du trener/konkurrerer i varmen:

• Bruk vekt, farge på urin og tørstfølelsen som en dag-tildag-guide på å vurdere vann- og elektrolyttinntaket.

• Innta væske sammen med måltider og inkorporer matvarer rike på natrium og kalium.

• Prøv å estimere svettetapet ved å se på forandringer i kroppsvekt før og etter trening.

• Innarbeid en drikkestrategi på trening som du planlegger å bruke i konkurranse.

• Tren på det kjøligste tidspunktet i løpet av dagen, og om det er ekstremt varmt, vurder å trene inne med aircondition.

ysiochelor

r

ASIATISK QUINOASLAW MED LAKS

Denne quinoaslawen er digg som tilbehør til det meste, og passer bra sammen med råmarinert laks som er brukt i denne oppskriften. Lag gjerne ekstra porsjon av quinoaslaw og oppbevar på lufttett boks i kjøleskapet i inntil tre dager, så har du enkelt og digg tilbehør til lunsj/middag.

Quinoa

2 pers

• 1 dl quinoa + 2 dl vann

• Hakket fersk koriander

• 1 ts salt

• 1 ss riseddik eller epleeddik

Fremgangmåte:

• Kok opp 1 dl quinoa i 2 dl vann med salt. La koke på medium varme i 15 min under lokk.

• Ta av platen, tilsett grovhakket koriander og riseddik (eller epleeddik), og la stå å trekke i 15 min til med lokk på.

• La den avkjøle seg før du kombinerer det med grønnsakene.

Dressing

• 1 ts sesamolje

• 1 ss soyasaus eller coconut aminos

• ½ ts fiskesaus

• 1/2 hakket chili

• 1 ss fersk koriander

• 1 vårløkstilk, hakket

• 1 ts raspet fersk ingefær

• Saften av 1 lime

• 1-2 ss kaldt vann

• Valgfritt: 1 liten ts lønnesirup, honning eller annen søtning

Fremgangsmåte:

• Bland alt det våte i en skål.

• Hakk chili, koriander og vårløk og ha oppi.

• Rasp over litt ingefærrot og rør godt.

Put it all together:

Salaten

• 2 dl finsnittet rødkål

• 2 dl finsnittet kål

• 2 dl grovhakket grønnkål (to store never)

• 1 hakket avocado i terninger

• 3 gulrøtter revet/finstrimlet

• ½ squash revet/finsnittet

• 200 g laks sushistyle + sesamfrø

Fremgangsmåte:

• Ha alle grønnsakene i en stor bolle, tilsett quinoaen (når den er avkjølt) og rør godt rundt.

• Tilsett litt av dressingen og bland enda en gang.

• Dander i boller og legg lakseskivene over.

• Skvis over saften av en lime og topp med litt ekstra dressing, finhakket chili og koriander + sesamfrø.

IDA er en skikkelig ernæringsnerd og en habil langdistanseløper. Hun debuterte på maraton i Valencia i 2019 med tiden 2:43:28 og har før det løpt 1:14:35 på halvmaraton i 2018.

Hun har en MSc. og fullfører straks en Diploma i Performance Nutrition ved The Institute of Performance Nutrition og elsker å sette seg inn i hvordan ting er bygget opp og henger sammen.

Ida kan hjelpe deg med å bli en bedre løper, samt å optimalisere ernæringa gjennom sin onlinecoaching på www.smartmatraskebein.no. Hun tar også på seg ulike oppskriftsutviklingsoppdrag for deg eller din bedrift.

@idabergslokken

IDA BERGSLØKKEN

Designed to be fast on the trail

The result of numerous rounds of product testing on the feet of champions, the MTL Skyfire is a fast trail running shoe. With responsive foam, aggressive grip, and a reinforced upper, these shoes will take you faster and longer than ever before. Learn more on merrell.com/se

@MerrellEu@MerrellNordics

MANY PATHS, ONE TRAIL.

Trail running

Women’s / Men’s