Leder Av alle tidligere utgivelser av Bøygen har redaksjonen en favoritt, Utøvelse fra 2007. Med denne fulgte en CD: Mixtape fra bøygens poesifestival. Da temaet for dette nummeret skulle velges, kom det raskt et forslag om å på en eller annen måte tematisere lyd. Vi hørte for oss høytlesinger, fagtekster som lydbøker og radio-aktige intervjuer, men aller viktigst for oss var musikken. Vi kontaktet snart Ellen Olaison, som hadde tonesatt flere dikt av Karin Boye, samt Martin Kvalø og Mikael Aksnes-Pehrson, som har laget to bestillingsverk basert på Kristofer Uppdals dikt Sauros-skratt. Også Ulrik Ravn Jensens dikt «Sommeren brenner» er blitt hanket inn fra plateutgivelsen En (alle) av Nybo/Ravn. Det følger ikke med noen CD i dette nummeret, men vi har laget et lydspor på nettstedet Soundcloud. Der finner du blant annet denne lederen opplest, så det er bare å finne fram spillelisten med en gang! Det du nå holder i din hånd er tenkt som et sanseobjekt for hender, øyne og ører. I spalten Forfatterspørsmål vil du kunne lese om hvordan tre anerkjente, men svært forskjellige lyrikere lytter til det de skriver. Uten å røpe for mye kan vi avsløre at Rimbereid mumlesynger når han leser for seg selv, at Høvring iblant tar «kakofoniske valg» når hun skriver, og at Høyer forsøker å lytte forbi den hvite støyen som ellers omkranser ham. En annen poet, Aina Villanger, åpner nummeret med et dikt nettopp om lytting og lyd. Christine Nitter dikter fram et subjekt som ved et hull i en av buegangene inni øret hører alle kroppens hyl og smell ekstra tydelig. Tore Stavlund utforsker Kafkas forhold til forskjellige lydmotiver – grammofonen, bylarmen, ørene, stemmen. Vi er overbeviste om at dette er det Bøygen-nummeret som inneholder flest onomatopoetikona, selv om vi ikke har telt antallet i 3/2008 Sangtekster, en annen redaksjonell favoritt. I tillegg til de skjønnlitterære bidragene har tre fagfolk jamret og jublet over lyrikkens samtidige skriftlige- og lydlige dimensjoner. Å høre poeten lese er jo på en gang et problem og en nødvendighet, har én av dem sagt oss. Erling Aadland filosoferer over talens fenomenologi. Hans Kristian Rustad skriver at diktet er intermedielt og bør analyseres sådan. Jan Erik Vold forteller om en rød brannbil som både kan ses og høres. Bidraget fra Vold bærer forresten med seg en historie som illustrerer nevnte problemstillinger. Etter en stakkarslig epost som bønnfalte den ekspatrierte dikterhøvding om et bidrag, ringte Vold til Brages telefon. Å høre den myke, velkjente røsten levendegjøre telefonrøret var nok større enn å se den ikke like kjente håndskriften på kortet som snart ankom postkassen. Vi håper du er lutter øre for hva du har i vente, kjære leser. Vi har laget vårt eget eksperiment, en digital samling av tekster på Soundcloud. Så søk opp Litteraturtidsskriftet Bøygen for en ytterligere multimodal – og multimedial – opplevelse. Beste hilsen, Hedvig Bergem Søiland & Brage Egil Herlofsen 9