DIAGNOSTIKK
Performance status (PS) – en velfungerende 73-åring I onkologi går gammelt og nytt hånd i hånd. Avanserte molekylære analyser av tumorvev og sofistikerte bildeundersøkelser som høyoppløselig MR eller PET-CT med ulike tracere er i mange tilfeller del av standard utredning. Samtidig vurderes en av de viktigste faktorene for prognose og valg av behandling, pasientens funksjonsnivå og generelle allmenntilstand, med verktøy utviklet for mer enn 50 år siden.
B ARE KRISTENSEN Overlege Kreftklinikken St. Olavs hospital
egrepet performance status (PS) ble introdusert av David Karnofsky og kolleger i 1948, som et standardisert mål på funksjonsnivå og gradering av subjektiv respons på kjemoterapi [1]. Evaluering av Karnofsky performance status (KPS) ble utført av klinikere på en standardisert skala fra 0 til 100 (tabell 1). En forenklet fempunkts skala ble i 1960 publisert av Charles Zubrod og medarbeidere i Eastern Cooperative Oncology Group (ECOG) [2]. I 1982 ble denne skalaen modifisert av WHO ved at en sjette kategori (død) ble lagt til [3]. ECOG, Zubrod og WHO brukes i dag som synonyme betegnelser på den samme skalaen. PS SOM PROGNOSTISK OG PREDIKTIV FAKTOR PS er en sterk prognostisk faktor for overlevelse, både i lokalisert og avansert stadium, og ved mange ulike kreftformer. En oversiktsartikkel fra 2013 fant at PS inngikk i 10 av 13 prognostiske modeller ved inkurabel kreftsykdom [4]. Betydning for overlevelse illustreres også av data
16
fra en kanadisk studie blant pasienter med sykdom i avansert stadium, hvor median overlevelse ble halvert for hvert poengs forverring i ECOG PS [5]. God allmenntilstand definert som ECOG PS 0-1 er vanligvis et inklusjonskriterium i kliniske studier. I en del studier aksepteres også lavere funksjonsnivå, men andelen pasienter med PS 2 eller dårligere er liten. Man har dermed mindre kunnskap om nytten av medikamentell kreftbehandling for denne pasient gruppen. Eksempelvis var det ved lungekreft lenge uavklart hvorvidt pasienter i ECOG PS 2 burde tilbys systemisk behandling. Norske studier bidro til å vise at kjemoterapi førte til bedre livskvalitet og lengre overlevelse også for denne pasientgruppen. En metaanalyse fra 2017 av 66 randomiserte kontrollerte studier undersøkte om effekt og toksisitet av nye medikamenter (i hovedsak målrettet behandling) var forskjellig for pasienter med god og dårlig PS [6]. Man fant ingen forskjell i relative effektmål (hazard ratio for total
ONKONYTT • NR 2 // 2021
