KLINIKK
Trening og kreft At vi i det hele tatt snakker om trening og fysisk aktivitet i en kreftsetting, må kunne kalles et paradigmeskifte innen anbefalinger som blir gitt ved kreftsykdom. Ikke at man nødvendigvis skal trene som supermosjonister når man blir kreftsyk, men at det i dag anbefales aktivitet innenfor tålegrensen heller enn utelukkende ro og hvile er et stort skritt. Både nasjonalt og internasjonalt er det i dag flere kliniske studier som stadig gir bedre grunnlag for spesifikke anbefalinger ved ulike kreftsykdommer og -behandlinger. Parallelt etableres det ulike tilbud hvor pasienter kan få oppfølging og hjelp til trening, både i og utenfor sykehusene. Slik er det også her i Norge.
STATUS PÅ FELTET TRENING OG KREFT en senere tid har forskning dokumentert flere gunstige effekter av trening i alle deler av kreftforløpet. Trening kan være nyttig før behandling, så kalt «prehabilitering», for å forberede seg på det man skal gjennom. Studier har vist at trening kan forebygge flere bivirkninger og ivareta fysisk form under behandling. Og trening er også en selvsagt komponent i rehabiliteringen i etterkant av flere kreftformer.
D TORMOD SKOGSTAD NILSEN Forsker Institutt for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole
En årsak til at mange klinikere likevel har vært avventende med å anbefale trening og fysisk aktivitet til pasienter i kreftbehandling, kan ha vært knyttet til usikkerhet om dette har vært trygt eller ei. Dette med rette vil jeg si, for pasientene skal jo ofte gjennom tøffe runder med behandling. Skal man da trene i tillegg? Det er i hovedsak rapportert veldig få alvorlige hendelser i kliniske studier. I en metaanalyse som ble publisert i 2018, gjennomgikk vi litteraturen og undersøkte primært effekt av utholdenhetstrening på kardiorespiratorisk form i kreft setting.1 En annen hensikt med analysen var imidlertid å undersøke
36
om uønskede hendelser ble rapportert i studiene, og i så fall hvilke hendelser som hadde oppstått under treningen. Litt skuffende var det at kun 30 studier (63%) rapporterte at eventuelle uønskede hendelser ble registret, men til sammen ble det rapportert om 44 hendelser blant de 30 studiene. Dette var i hovedsak mindre alvorlige hendelser som svimmelhet, akutte skader som overtråkk og lignende, samt noen tilfeller av brystsmerter. Det ble imidlertid rapportert om én alvorlig hendelse: et akutt hjerteinfarkt hos en mann med prostatakreft som deltok i en treningsgruppe under pågående strålebehandling. Hendelsen inntraff tidlig i treningsperioden, rett etter den tredje treningsøkten. Det må likevel understrekes at det til sammen var data fra 3.632 deltakere i analysen, og kun denne ene alvorlige hendelsen ble rapportert. Siden metaanalysen vår har det blitt publisert en viktig studie som ble stoppet nettopp på grunn av høy forekomst av uønskede hendelser. TAST-studien, som ble ledet av Lene Thorsen ved Oslo universitetssykehus, var designet for å undersøke effekt av trening blant pasienter med testikkelkreft som ble behandlet
ONKONYTT • NR 2 // 2021
