KLINIKK
Underernæring under kreftbehandling
U INGVILD PAUR Klinisk ernæringsfysiolog og forskningsansvarlig. Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus DENA H. ALAVI Klinisk ernæringsfysiolog og PhD stipendiat. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus SIGBJØRN SMELAND Professor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus RUNE BLOMHOFF Klinikkleder Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus; Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
56
tviklingen innen kreft området har vist stadig bedre behandlings resultater og bedre overlevelse de siste årene. Dette krever store behandlingsressurser og det er forventet at ressursinnsatsen forbundet med kreft vil øke fordi flere får kreft, på grunn av befolkningsøkningen og særlig i alder over 70 år, og fordi nye behandlingsmuligheter kommer til. Er det likevel slik at viktige basale behov hos pasienten, som ikke dreier seg om behandling av selve kreftsykdommen, havner i skyggen av nye behandlingsmuligheter? Vi vet at kreftpasienter har økt risiko for underernæring og mer kunnskap og mer målrettet innsats på ernæring som en integrert del i pasientforløpet vil kunne bedre ernæringsstatus (1) og ernæringsbehandling er også vist å kunne bedre overlevelse (2-4) og livskvalitet (1, 2, 5).
PASIENTER MED KREFT ER SPESIELT UTSATTE FOR UNDERERNÆRING Underernæring og vekttap har lenge vært koblet til økt mortalitet og kortere levetid hos pasienter med kreft (6, 7). Underernæring kan oppstå på grunn av at selve kreftsykdommen
gir økte behov, og fordi behandlingen, ernæringsrelaterte symptomer og psykologisk påvirkning kan føre til lavt næringsinntak (6-9). Tidligere var underernæring hos kreftpasienter hovedsakelig knyttet til kakeksi hos pasienter med avansert kreftsykdom med spredning, men nyere forskning har vist at underernæring er relativt vanlig i alle faser av kreftsykdom inkludert pasienter med lokalisert sykdom. Tidlig fokus på ernæring kan forebygge underernæring og dette kan sannsynligvis ha prognostiske konsekvenser for pasienten. I vurderingen av underernæring inngår vekttap, kroppsmasseindeks (BMI), og næringsinntak og – opptak, næringsbehov og kropps sammensetning. For kreftpasienter som er i risiko for underernæring (ICD-10 kode E46.00), har moderat (ICD-10 kode E44.00) eller alvorlig underernæring (ICD-10 kode E43.00) skal, i henhold til nasjonale faglige retningslinjer og pasientsikkerhetsprogrammet, årsaker til underernæringen kartlegges. Basert på kartleggingen skal pasienten tilbys individuelt tilpasset ernæringsbehandling, ofte i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog.
ONKONYTT • NR 2 // 2021
