Kapit tel I
spørsmål de stiller om fortolkningen av avtalen. Dette er viktige kilder for den rettslige forståelsen av norske regler som har sitt utspring i EØS-avtalen. Systemet innebærer videre at EØS-regelverket skal tolkes og praktiseres i tråd med EUs regelverk. Domstolen som skal påse at EUs regelverk etterleves på en enhetlig måte i medlemslandene heter Den europeiske unions domstol (EUdomstolen).24 Avgjørelser av EUs dømmende myndighet vil direkte bare være bindende for medlemslandene, men både ESA og EFTA-domstolen må hele tiden se hen til hvilken forståelse EU-domstolen legger til grunn gjennom sine avgjørelser.25 Flere steder i denne boka henviser jeg til aktuelle EU-direktiver, og i forbindelse med temaet virksomhetsoverdragelse i kapittel XIII trekker jeg inn flere rettsavgjørelser fra EU-domstolen. Også en rekke andre internasjonale konvensjoner inneholder bestemmelser av betydning på arbeidsrettens område, ikke minst ILO-konvensjonene. ILO er den engelske forkortelsen for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen – en mellomstatlig særorganisasjon innenfor FN-systemet som har arbeidsliv og sosialpolitikk som sitt område. Norge er ett av over 150 medlemsland og har tiltrådt til sammen ca. 100 konvensjoner. ILO har blant annet opprettet en internasjonal ekspertkomité som har til oppgave å granske eventuelle uoverensstemmelser mellom ratifiserte konvensjoner og det enkelte lands rett og praksis. Slik sett vil uttalelser fra denne komitéen også kunne innvirke på vår forståelse og tolking av norske regler. Jeg viser til ILO blant annet i kapittel III om diskriminering, kapittel XV punkt 1.4 om organisasjonsrett og kapittel XVI punkt 4.5 om bruk av voldgift. Til slutt nevner jeg Den europeiske sosialpakt [ESP] som er en konvensjon Norge sist ratifiserte i 2001. Pakten har sitt utspring i Europarådet, og inneholder blant annet bestemmelser som jeg henviser til i kapittel XV punkt 1.4 om organisasjonsrett. 2.2.10 Reelle hensyn/vurderinger Med rettskildefaktoren reelle hensyn mener jeg rettsanvenderens egen vurdering. Denne rettskildefaktoren er av en annen art enn de forannevnte; den er mer subjektiv – mer avhengig av deg som rettsanvender – enn de øvrige. Det er rettsanvenderens mer personlige vurderinger det her siktes til. Som jeg påpeker foran med Boe sine ord, er jussen en blanding av erkjennelse og stil24 25
EU-domstolen het fram til 1. desember 2009, da Lisboa-traktaten trådte i kraft, EFdomstolen. Se Sejersted, Arnesen, Rognstad og Kolstad (2011): EØS-rett for en nærmere gjennomgang av EØS-avtalen og rettskildespørsmål.
36
0000 200492 GRMAT Styring og vern 210701.indb 36
20/12/2021 09:38