tid
Joachim Fugl
Tiden I tidens omvendte forstørrelsesglass minnet blir detaljene større og gjenopplevelse en ufrivillig følelse som tvinger seg uimotståelig frem med fotografisk og fonografisk hukommelse tørkes støvet av tilslørte linser og gamle plater Tiden er at stein alltid knuses av større stein og isfjellets langsomme bevegelser mot Sahara Tiden er fuglesangen som skjelver i de avhugde trærne Tiden er et røyklagt indianerspor Tiden er hundrevis av bøker som står og støver ned i våre indre kjellere - ekko fra slitne tanker Tiden er et spøkelse som danser på loftet i mormors hvite nattkjole Tiden er ansiktet til en gammel venn slik han så ut straks du fastslår forandringen Tiden er et gammelt piano der noen spilte og et blikk som forandrer retning mot en forlatt kommode der en kvinne 88
