tid
Line Madsen Simenstad
Moren sitter på en stol og røyker Moren sitter på en stol og røyker. Hun tar lange drag og blåser ringer ut i det gule kjøkkenet. Hun velger seg én ring, lukker det ene øyet og prøver å se tapetet gjennom ringen før den begynner å skjelve og flyter ut, inn i tapetet. Moren stumper røyken i eggeplommerestene på tallerkenen. Hun hadde forsøkt å gi gutten speilegg fordi barn liker speilegg, men ikke dette barnet. Han liker ingenting, han rister på hodet og stirrer ned i voksduken. Gutten må spise, så hun ga ham en Gjendekjeks. Så spiste hun egget selv. Hun skulle ha stekt det lengre, plommen smakte fugl. Hun spurte gutten om han vil ha en kjeks til, men han svarte ikke. Gutten kan snakke, men han gjør det nesten aldri. Moren tenner en ny røyk. Hun snur seg rundt så hun kan se ut av kjøkkenet, inn i gangen og gjennom dørglippen inn i stua. Nå blåser hun røykringer mot stua, hun lukker det ene øyet og prøver å treffe guttens hode med ringene, ramme det inn. Gutten ligger på magen på stuegulvet og drar et rødt fly gjennom lufta. I barnehagen sa de at hun måtte lese for ham på kvelden, de sa hun måtte veie ham en gang i uka og passe på at han ble kjent med barna i oppgangen. Men de vet ingenting om gutten, de kjenner ham ikke, så hun tok ham ut av barnehagen. Han liker å ligge på gulvet og dra flyene gjennom lufta, han liker å lukte på teppet i sofaen og han liker å bli med moren på senteret. Når moren vasker klær blir leiligheten et slott. Hun henger lakener og håndklær og gensere over stolrygger og dører og i dusjen og over stuebordet. Gutten lager et fangehull under stuebordet. Kjøkkenet blir et hemmelig rom. Moren står ved vinduet i stua og røyker, hun ser ned på gata og venter på at den neste vasken skal bli ferdig. Røyken beveger seg bakover i rommet og inn i lakenene, som om tøyet trekker den til seg. Nå er stuebordet et skip og røyken kommer fra et annet skip langt ute på havet. Når det ringer på døra er det brannalarmen på skipet som går, alle mann over bord, gutten hopper ned fra stuebordet. Moren stumper røyken i vinduskarmen og går til døra, løfter av røret og sier hallo. Hun står og lytter, så legger hun på røret og snur seg mot gutten som står bak henne i gangen. Hvem er det, mamma? Det er ingen, sier hun. Det ringer på igjen. Hvem er det, mamma? Det er ingen sa jeg. Vasken blir liggende i maskinen i mange dager. Når moren husker på den igjen, lukter alle klærne mugg og hun legger dem i en pose som hun knyter sammen og setter utenfor døra. De har ikke vært ute på mange dager. Gutten maser ikke. Han sitter på gulvet med flyene. Moren spør gutten om han har lyst til å reise til Syden, han svarer ikke, løfter det røde flyet opp og ned. Har du lyst til å dra til Syden, sier hun igjen. Syden, roper hun, og nå ser han opp på henne. Hva er Syden, sier han. Det er varmt der, sier hun. Vi kan bade og spise is og bygge sandslott på stranda. Gutten nikker. Han vil til Syden. Moren har lange fingre som trykker hardt på tastaturet. Hun stikker ansiktet fram, 92
