Sommar i Ottadalen
Når vi produserer dette magasinet sit vi inne og sveittar, ute er det så nær tropevarme ein kan koma i Ottadalen, og det er knuskturt i skog og mark. Beint fram litt skummelt - og meteorologane er i ferd med å erklære hetebølgje i landet.
Om det er varmt eller kaldt når du les dette magasinet, om den mangfaldige Ottadalen, veit eg ikkje. Eg håpar likevel at du gjennom reportasjane kan bli litt kjent med området vårt og det vi har å by på. Eg trur innhaldet byr på gode leseopplevingar anten du er abonnent eller har kome over magasinet på ein av dei mange plassane det er å finne i sommar.
Oskar Puschmann er ein av bidragsytarane. Han har levert spennande stoff i magasina våre før. Denne gongen ser han på utviklinga i nokre av setergrendene i Ottadalen. Setring er meir eller mindre utdøyande, og korleis kulturlandskapet rundt setra har endra seg, ser ein på dei mange «før og nå»-bilda som du finn i den store reportasjen.
Elles har sjølvsagt vi i den faste Fjukengjengen bidrege med stort og smått.
Kos deg i Ottadalen i sommar!
Kom gjerne med attendemelding på magasinet til redaksjon@fjuken.no
SOMMAROPNINGSTIDER: Måndag-fredag 11-17
Laurdag 11-16
Skjåkvegen 1656 (Nordberg) - tlf 959 05 037
«FROSE I TID» Noregs største utstilling av brearkeologiske funn
I Norsk fjellsenter i Lom kan ein sjå 100 unike og ekstremt vel bevarte funn frå isen i fjella.
Over halvparten av alle arkeologiske funn frå is i heile verda, er gjort i fjella du nå står mellom.
Isen har vore ein trygg skjulestad, som har gøymt spora frå menneska som var her før oss.
Fram til nå. I dag er somrane for varme og vintrane for ustabile.
Forfedrane våre jakta rein på isfonnene. Gjekk med tungt lasta hestar over snødekte fjellpass. Vandra frå vinterhus til sommarbustad med barn og husdyr.
Kor mange pilar mista dei? Kor mange
sko la dei att?
Fjella låg der. Isen stoppa tida. Tok til seg det som menneska gjekk frå. Gøymde gjenstandane i fleire tusen år.
Men nå slepper isen taket, og ein må skunde seg å leite. Redde skattane straks dei smeltar fram, før dei blir øydelagde
Dette er verdas best bevarte forhistoriske skipar. Å finne ei fleire tusen år gamal ski, er sjeldan. Å finne eit 1.300 år gamalt skipar med bindingar, er unikt i verdssamanheng. FOTO: VIGDIS KROKEN
Truge til hest. Dette er ei svært godt bevart hestetruge. Truga er funnen på isen i fjellpasset på Lendbreen, nesten 2.000 meter over havet. Ho er laga av bjørk og er om lag 1.750 år gamal. Funnet syner at dei reisande brukte den krevjande og farlege fjellruta sjølv om det var mykje og laus snø. Kanskje gjekk dei over passet til og med om vinteren? Det fortel kor viktig mobilitet, handel og kommunikasjon var for forfedrane våre. FOTO: VIGDIS KROKEN
Vott frå vikingtida. Denne votten vart funnen ved Lendbreen i Breheimen. Votten er laga av saueull som er vove i ein teknikk som kallast firskafta kypert. Votten er sett saman av fleire delar som er sydd saman med dobbel tråd av lin. Dette er den einaste votten ein kjenner til frå viktingtida. FOTO: VIGDIS KROKEN
eller forsvinn med vinden.
I utstillinga finn du Noregs eldste pil, eit 1.300 år gamalt skipar, landets einaste vott frå vikingtida, skjelettet av ein hund og 96 andre gjenstandar frå forfedrane våre. Målet med utstillinga, som har fått nam-
net «Frose i tid», er å ta dei besøkjande inn i brelandskapet. Mange av gjenstandane er unike i verdssamanheng. I utstillinga får ein kjensla av å gå på eit golv av is, rommet er tapetsert med motiv av is og fjell og det er animasjonar og levande bilde som gjer at
dei besøkjande får kjensla av at historia blir levandegjort.
Friluftsmuseum
Opplev unike friluftsmuseum og aktivitetar som henta ut av folkeeventyret i Vågå, Lom og Lesja. Lokalt vertskap formidlar tradisjonar, handverk, måltid og arbeid som har forma dølene og dalen.
Legg
Utstillingane Bøte og Dugurd
På unike Ullinsvin i Vågå formidlar vi handverk, design og matkultur frå gamal og ny tid - og utfordrar til nye formar, tolkingar og innsikter.
ditt sommareventyr til Gudbrandsdalsmusea i år
Levande kulturarv
Gudbrandsdalsmusea gjer kulturarven levande gjennom eit hundretal arrangement, utstillingar, konsertar og foredrag i heile Dalenes Dal.
Felemakar og turistvert
Søre Bu. I den nyrestaurerte sveitservillaen finn ein «Violinmakers gjestehus». Verten og felemakaren sjølv, held hus ved sidan av.
Ein skal leite lenge etter ein staselegare stad som Søre Bu, midt i hjarta av Vågåmo.
Helge Bergnord kjøpte Søre Bu og byrja å restaurere husa i 1991.
I hovudhuset har Helge Bergnord hatt felemakarverkstaden sin etter at han var ferdig utdanna som felemakar i Leksand i Dalarna i Sverige. I 1997 tok han meisterbrevet.
Det daglege brød Interessa for felelaging fekk Helge av faren Einar som var møbelsnikkar og treskjerar. Han laga i si tid to hardingfeler og 10-12 vanlege feler.
– Sjølv byrja eg å fuske i faget i 1982, fortel Helge der han står med ei av dei siste felene han har laga.
Han fortel at han ikkje har produsert så mange feler. Det meste av tida går mest til reperasjon.
– Reperasjonar av feler er det som er det daglege brød. Nokre feler har det vorte, men
ikkje store mengder. Drivkrafta mi er ikkje talet på feler eg har laga, men kvaliteten, seier Bergnord.
Kva kjenneteiknar ei god fele for felemakaren?
– Fela har sitt å seie, men det er musikaren sjølv som skapar tonen. Skal det vere eit instrument for ein solist, er det viktig at det er mykje overtonar dersom ein skal spele i ein stor sal. Det er overtonen som går langt ut i rommet. Eg er av den meining at det skal vere mjukt og samstundes overtonar. Folkemusikarar vil gjerne ha eit kraf-
tig instrument, da får ein byggje instrumentet der etter. Skal ein klassisk musikar sitja i eit orkester, er det ikkje bra at det er for kraftig, men at det er mjukt og lett og spela på - at ein har tonen ved øyra, seier Bergnord.
Levande materiale
Felemakaren fortel at eit strykeinstrument er eit levande materiale som må sjekkast med jamne mellomrom.
– Det er nesten slik at dersom musikaren er i dårleg humør, let ikkje fela noko særleg
heller, seier han. Ein service av instrumentet er alt frå å reparere sprekkar, til å justere klangen.
– Eg har fått inn instrument som er overkøyrt med bil. Det kan bli både interessant og slitsamt, seier Bergnord og legg til at kundane hans er både folkemusikarar og klassiske musikarar.
Hardingfelefond
Gjennom koronatida laga Helge Bergnord to feler og to hardingfeler.
– Kvifor har du interessert
deg for hardingfeler?
– Hardingfele er eit instrument som kanskje ikkje har vore verdsett skikkeleg. Den har mange moglegheiter. Det finst 22 ulike måtar å stemme ei hardingfele på, seier han.
Før var hardingfela folkemusikken sitt domene. Bergnord er glad for at den er meir brukt i ulike sjangrar.
– Nå er den brukt i populærmusikken. Da blir det eit større bruksområde, seier han.
Felemakaren har starta Norsk hardingfelefond.
Det er mykje arbeid på
Å vere nøye er ein sjølvsagt ting for ein felemakar.
ei hardingfele, og dei blir ganske dyre. For ein musikar vil ei hardingfele vere kostbart å kjøpe. Ideen til Bergnord er at han lagar instrumenta og låner dei ut til musikarar.
– Det er seks instrument i fondet. Eg har satsa på å spreie felene i Gudbrandsdalen, døler og folk som driv innan andre sjangrar. Blant anna Martine Kraft på Gjøvik. Dei får ikkje hardingfelene til odel og eige, men brukar instrumentet så lenge dei har behov, fortel Bergnord.
Dei andre som låner harding-
fele frå fondet er dølane Astrid Garmo, Bjørn Kåre Odde og Hans Kjorstad, Sivert Andreas Holmen frå Valdres og Jon Brodal frå Oslo.
Historisk gjestehus
Felemakaren i Søre Bu er også turistvert. I den nyrestaurerte sveitservillaen frå 1800-talet har han seks rom til leige.
Sveitservillaen har ei rikhaldig historie og har både vore skule, landhandel og felemakarkafé. Sistnemnde kjenner nok fleire av dei som dei siste åra har
Hardingfela har åtte strenger. Å stemme fela krev tid og eit godt øyra.
vore på kappleik i bygda. Bakgarden i Søre Bu er eit triveleg område som også har vore brukt som konsertarena.
Bruk av ordet «violin» i namnet på gjestehuset, gjer at også utlendingar tek vegen for å bu stemningsfullt og historisk midt i Vågåmo.
– Får du tid til å byggje feler i turistsesongen?
– Eg har stadig nye feler på gang.
ARVE DANIELSEN arve.danielsen@fjuken.no
To hardingfeler.
Sommarbutikken i sentrum
Godt utval av det du treng til varme sommardagar!
God sommar!
EXTRA SKEIMO
Tlf 61 21 40 65, Bismo, 2690 Skjåk Ope: Mån-fre: 7-22 Laur 8-21
URTEHAGE – GARDSBUTIKK – SERVERING
Utstilling i Hågåhuset:
Følg oss på Facebook: Aukrust Gard og Urteri
Plantemedisin. Magi, tru, tradisjon, vitenskap? I samarbeid med Historisk Museum i Oslo. Inngang kr. 50. Aukrust-originalar.
Utstilling om Kjell, Olav, Ludvig og andre Aukrust-originalar.
Gardskafe med kaffe – te, økologisk is, vaffel.
Gardsbutikk med landets største utval av økologisk te og krydder, eigne spekepølser, Grønt etter sesong.
Vakre hagar. Grupper kan avtale omvisning / matservering, gjerne via epost. Vi har ope kvar dag kl
11 – 17 frå 20. juni til 13. august.
Du finn oss langs riksveg 15,
Herbgarden - shop - local food. Visit our ecological farm and garden. Exhibition: Plant medicine, with english text Open every day 11.00 -17.00, from the 20.of June til the 13. of August. Welcome to our farm!
Tlf. 61211215 • aukr@online.no aukrust-nordgard.no Velkomen til gards!
7 km frå Vågåmo sentrum, 23 km frå Otta, og 37 km fra Lom.
Du finn oss langs riksveg 15, 7 km frå Vågåmo sentrum og 2 km frå luftsportssenteret.
Hytter med dusj og toalett, 2 soverom eller enkle hytter uten innlagt vann.
Lekeplass for barna med sklie, huske og trampoline. Gratis fiske på området.
Gratis fiske på området.
2680 Vågå Tlf. 906 62 895 www.holungsoy-camping.no
– Det var viktig for meg
å gå min eigen veg, møte verda på min måte
Kunst er ikkje noko romantisk liv. Meir beinhardt enn noko anna yrke.
Det er ein av landets fremste kunstnarar, Kjell Erik KilliOlsen, som bur på garden Sandbu nigard sør i Vågå, som seier dette. Eller «på Sandbu» som vagværen seier.
Killi-Olsen er kunstnarven med H. M. Dronning Sonja. I sommar har han invitert dronninga
til å vere med og stille ut i Galleri Ullinsvin.
Arbeidsam kunstnar
– Min kollega dronninga og eg er ein kontrast som utfyller kvarandre, seier Kjell Erik KilliOlsen.
Han er stolt over å ha fått Dronning Sonja til bygdas galleri.
Kunstnaren seier at det alltid
er ei spenning når ein har halde på med kunsten i eitt og to år og at ein da skal vise det for publikum.
– Det spelar ingen rolle om det er her i Vågå eller i New York. Det er alltid spennande. Det er som ein heil flokk med svaler som har kome inn i magen min. Det trur eg er vanleg. Ein blir aldri van med dette, seier Killi-Olsen.
Dronninga skal stille ut sin kunst i galleriet. Killi-Olsen i den gamle låven vegg i vegg.
– Den gamle låven er eit kunstverk i seg sjølv. Eg tenkjer på korleis den er skapt, i ei tid utan straum. Berre det vekkjer beundring. Men det er ikkje det enklaste rommet å stille ut i, seier han og viser med hendene for å illustrere at tømmerstokkane ikkje går vassrett og beint i utstillingslokalet.
Kjell Erik Killi-Olsen kallar dronninga for ein fabelaktiv arbeidsam kunstnar med sterkt auga.
– Ho er streng med seg sjølv, morosam og usedvanleg dedikert for å få tid til dette. Eg trur det har gjeve henne styrke slik det gjer med alle kunstnarar, å kople av å gå inn ei anna dør
Kjell Erik Killi-Olsen med fuglar av tre, som seinare skal støypast i bronsje. Uttillinga i Ullinsvin er hans femte utstilling i år. FOTO: ARVE DANIELSEN
Kunstnaren framfor inngangen til atelieret på Sandbu. FOTO: ARVE DANIELSEN
enn ein vanlegvis gjer. Ein veit aldri kva ein får til, om det blir noko undervegs. Den skjønnheita og språket ein får til undervegs er fascinerande, at ein aldri veit kva som kjem rundt neste sving. Det som er føreseieleg er kjedeleg, seier han.
Mange fine minne
For Kjell Erik Killi-Olsen byrja kunstnarlivet allereie da han var liten trondhjemsgut. – Eg var einebarn. Eg likte å vere einsleg og klarte å lure dei som skulle passe på meg ved å si at «mor og faren min kjem snart», seier han.
Kunstnarlivet fekk sin spede start heime på kjøkkenet der ungguten laga bakverk i forskjellige konditorfargar og krem. Leiken og gleda over sterke fargar har han teke med seg vidare inn i kunsten. KilliOlsen var arving til farfarens og farens handelsbedrift.
– Eg såg at det ikkje var rett veg for meg. Det var viktig for meg å gå min eigen veg, møte verda på min måte. Med all respekt for det mine foreldre og besteforeldre gjorde, dei var ein annan generasjon. Eg var såpass heldig at eg fekk ha mine foreldre såpass lenge at eg fekk møte dei slik dei eigentleg var, sjå kvalitetane i dei siste åra av livet deira. Eg har ingen dårleg samvit og mange fine minne. Som dei seier i Trondheim; «det finst ting i kvar ein gard».
Ikkje ei døgnfluge
Kjell Erik Killi-Olsen fortel at han bana seg veg ut, men det var ikkje lett å koma inn på skular.
Han fortel at han var så heldig å få lov til å gå to år på folkehøgskule, der han møtte kunst,
kultur og samhald.
Han byrja på kunstskulen i Trondheim, var innom lærarskulen med forming, kunst og handverk, eitt år i Polen før han kom inn på kunstakademiet.
– Det var som å opne ein stor port. Det gjorde noko med sjølvbildet mitt. Eit fabelaktiv spennande år med flotte kunstnarar, seier Killi-Olsen.
Han flytta til Amerika, pendla litt fram og attende og gjorde ferdig kunstakademiet.
– Så byrja livet. Det vaksne livet. Kunstnarlivet.
Killi-Olsen fortel at det å få inn eit bilde til juleutstillinga på Kunstforeininga i Trondheim, var som å vinne i Lotto.
– Det betydde mykje for at foreldra og besteforeldra mine skulle sjå at eg klarte meg, at kunsten det ikkje berre var ei døgnfluge – ein nostalgisk idé.
Han fortel at det var eit kunstnarisk radikalt miljø, der han i ettertid oppdaga at faren kjøpte Klassekampen for å følgje med på kva sonen dreiv med.
– Dei fortalde det ikkje. Dei var stille med sitt eige liv.
Moder jord
Kjell Erik Killi-Olsen fortel at han alltid har vore tiltrekt av bondemiljøet.
Som ung var han om somrane i Selbu eller Hellandsjøen, der han møtte fantastiske folk som gav mykje kjærleik.
Etter at han brukte noko av farsarven til å kjøpe garden Sandbu, fann han ut at slekta hans kjem frå bygda. Tipp-tipptipp-oldemor hans var frå Øi i Vågå. Killi-namnet kjem frå Dovre.
– Eg har vore mykje i utlandet, følte eit behov for å koma heim. Heim til vinteren som eg
likar best av alle årstider. Stille og fred. Når det er frå ti til tjuge kuldegrader er det flott. Alt har sin skjønnheit, men vinteren er mi favoritt-tid.
Det har gått sju år sidan KilliOlsen kjøpte garden Sandbu med 21 hus, inntun og uttun. Fem av desse åra har han budd fast i fjellbygda. Den tusen år gamle borga han hadde i Frankrike, har han seld. I 14 år budde han der.
Kunstnaren har eit stort engasjement for klimaet vårt.
– Eg er oppteken av kva vi gjer med «moder jord». Den vi har ignorert fordi vi har eit begjær etter pengar. Vi har gløymt å sjå rundt oss på kva som skjer. Eg såg det tydeleg i Frankrike der det kunne det bli opp mot 45 varmegrader. Om eg skal attende dit, vil eg aldri ha ein plass der det trengs vatn. Eg ser at mine vener i Frankrike nesten har dårleg samvit når dei går på toalettet. Så lite vatn er det der, seier han alvorleg.
Bygde kunsthus
Kjell Erik Killi-Olsen drøymde om å bruke noko av det han arva etter foreldra sine til å gje noko attende. Han tenkte attende på korleis det var å vere ung kunstnar og at det var lite moglegheiter nord for Oslo. Alt har vore konsentrert til Oslo. Dei siste åra har det opna seg fleire og nye dører i Trondheim. Ei av dørene går inn til Kjøpmannsgata Ung Kunst; K-U-K, som KilliOlsen bygde som ein møteplass for kunst og kultur.
– Eg tenkte i 15-20 år på kva eg skulle gjere. Eg har ei dotter og tre barnebarn. Dei har det dei skal, og dei skal få det dei skal. Ein kan ikkje berre reise frå mange midlar. Difor bygde eg eit kunsthus i Trondheim, som opna hausten 2021. Over hundre tusen har vore innom sidan det opna. Kunsthuset har ope sju dagar i veka. Vi får inga støtte, alt kjem frå meg, fortel han stolt.
For mange kan det vere ein terskel å gå inn i eit galleri. Å kjøpe kunst er ein større terskel. – Folk er ikkje flinke til å kjøpe kunst. Dessverre. Folk kjøper heller usikre aksjar, men kunst har ein for alltid. Eg blir skremt når ser ungar som er på børsen med foreldre som står bak og applauderer, seier Killi-Olsen
litt oppgjeven. Men han blir varm i stemma når han pratar om stipendordningar og kunstnarisk støtte, ordningar ein ikkje finn i andre land.
– Vi bur, om ikkje på ei gyllen grein, så i alle fall på ein av dei mest fantastiske plassane på jorda. Derfor må vi ta vare på det, seier Killi-Olsen.
Ei ryggrad å vere stolt over Kvar hentar verdskunstnaren på Sandbu inspirasjonen sin frå?
– Deg til dømes, svarar han kjapt.
– Av og til skulle det vore mindre inspirasjon. Folk spør kvar
eg trivst best? Eg trivst der eg kjem. Det handlar litt om nysgjerrigheit. Eg har ikkje møtt eit menneske i mitt liv som har kjeda meg. Aldri. Alle er spennande på ein eller annan måte. Håpar folk ser det, at dei utviklar det, seier han.
– Kva trur du Galleri Ullinsvin betyr for å opne kunstauga til folk i Vågå og bygdene kring?
– Eg håpar folk vil koma for å sjå... kva heiter det... ein slags redsel... det å koma inn i eit galleri treng ikkje å vere det enklaste. Det er ikkje den staden ein går fyrst. Eg trur at Ullinsvin og dei som arbeider der har vore flinke til å få med seg folk i bygda. Når ein ser den jobben
som er gjort, alt er frivillig arbeid. Vanlegvis ser ein slik friviljug arbeid i sporten. Dette er kultur og arven som vi skal bringe vidare. Kunsten, handverket og tradisjonen Ullinsvin byggjer på, gjev ei slags ryggrad å vere stolt over. Eg er stolt over det.
Bruk dagen
– Heilt til slutt. Kva råd vil du gje til den som ikkje er nokon typisk kunstpublikummar?
– Ikkje forvente noko, bli overraska. Ikkje gje opp om ein ikkje likar det ein ser. Ofte er det lett å berre snu. Ta deg tid, seier han med entusiasme.
Killi-Olsen har fire-fem store
maleri som er komplisert i sitt uttrykk på utstillinga.
– Det er ei myriade av personar og dyr. Det treng ikkje vere det store bilde ein ser. Det kan vere ein liten bit som kan vere det som nokon som synest er tiltrekkjande eller provoserande. Dei fleste kunstnarar håpar på ein dialog, sjølv om ein ikkje pratar med kvarandre. Kanskje det er nok å gå inn å sjå eitt bilde, gå ta ein kaffe og ei lita kake. Sjå dei andre utstillingane, gå opp til Jutulheimen, bruk dagen.
•Innvendig
•Utvendig
•Impregnerte
•Gulvbord
•Listverk
•Skurlast
•VED
Vi
VELKOMEN
OPNINGSTIDER:
Langmorkje
Prisbelønnet campingplass ved mektige Dønfossen
Hytter • Leiligheter
• Teltplasser
• Vogn/bobilplasser
• Utendørs basseng • Matservering
Vi serverer PIZZA og kvarHamburger dag fram til kl 21.30
Prøv vårt utandørsbasseng - rett ved Dønfossen!
• Nordberg solside 964, 2693 Nordberg
Tlf.: 61214898 • www.donfosscamping.no
•Vel mellom 230 vatn og over 250 km med elv
•Mange spennande små og store vatn for garn- og stongfiske
•Alternativ frå 360–1800 moh.
•Alt inkludert i eitt og same fiskekort
•Kjøp fiskekort, og få gode tips via www.inatur.no
•Vel mellom 18 ulike hytter, godt utstyrte
•Unike utgangspunkt for friluftsliv, familieliv, fiske, jakt, og toppturar
•Turterreng og alternativ som kan passe for alle
•Leig hyttene sjølv via www.inatur.no
Ring 61 21 39 00 for ein hyggeleg prat! www.skjak-almenning.no
Snart blir det moderne bomstasjonar på fjellvegane
Blåhøvegen har det. Snart får vegane i Heimfjellet og ved Tesse også automatisk bomstasjon.
Fleire vegar i Ottadalen har teke i bruk automatisk bomstasjon med kamera for skiltgjenkjenning ved passering.
Sotvegen i Skjåk, Galdhøpiggvegen og Visdalen i Lom, Slådalsvegen mellom Vågå og Lesja, vegen til Blåhø i Vågå og Griningsdalsvegen i Sjodalen. Alle desse har bomløysing med kamera og skiltgjenkjenning.
Snart får også vegane i Heimfjellet i Vågå og vegen frå Garmo til og langs Tesse, ny måte for bompassering og betaling.
Arbeidet med fundament, graving og legging av straumkabel er i gang. I alle fall vil dei nye bomstasjonane vere i drift til neste sommar.
I Heimfjellet blir det bomstasjonar ved Sandranden, Bergeen-
den, Darthus og Reiregrenda. Her vart det innført betaling med Vipps i fjor.
For Tesseområdet blir det bomstasjonar ved Bjørgen i Garmo, nord for Brimi fjellstue, før brua over Ylva og ved Nåvårsetervegen. På desse plassane er det betaling på den gamledagse måten og med Vipps i dag.
Dersom ein køyrer gjennom ein slik bomstasjon på ein av fjellvegane, har ein 48 timar på seg frå passeringstidspunktet til å betale for å unngå fakturagebyr. Betalinga skjer over nettet, eller ein kan registrere seg med automatisk fakturering.
Eit lite tips til slutt:
Køyrer du for nære bomstasjonen for å snu eller for å lese kva som står på skiltet, blir du registrert. Kanskje greitt å vite dersom ein vil unngå ei overraskande rekning i posten.
ARVE DANIELSEN arve.danielsen@fjuken.noSylvsmeden Liv Anna
Heime på garden Nordigard Forberg stelte ho og storebror Sylfest til leikarstell. Der kosa dei seg og laga gjerne leikene sjølve. Sylfest, eller Sylle som Liv Anna kallar han, vart seinare ein habil treskjerar.
At Liv Anna skulle arbeide med noko kreativt har altså støtt vore «bestemt».
Kor mange bunadsnåler, knappar, belte eller andre smykke ho har laga, har ho ikkje tal på.
Men ho slepp ikkje unna, for det ho tryllar fram av den tynnaste sylvtråd og -plater er fantastiske kunstverk.
– Pinsetten er nok den likaste reiskapen eg brukar.
Det skjønar vi når vi ser resultatet. Dei mange bunadsnålene, knappane, øyrepynten – same kva ho lagar, er det sett saman av ørsmå ringar som blir lodda saman.
– Det er ikkje så smått, da, seier ho roleg.
– Du er netthendt, det kan vi slå fast?
– Ja, eg er vel det.
Liv Anna brukar korkje store ord eller utestemme om arbeidet ho gjer og har gjort.
Tidlegare brukte ho ikkje ein gong lupelampe når ho arbeidde. Ikkje skjønar vi korleis ho klarte det.
Heilt frå ho var lita jenta likte Liv Anna å pusle med småtteri, ho teikna, sydde og kreerte.
– Eg har faktisk den fyrste «nåla» eg laga, seier ho og finn ei ørlita hjertenål – laga av sylvpapir.
Etter realskule i Lom, gjekk vegen til gymnas på Lillehammer der ho tok faga engelsk og kunsthistorie. For å realisere draumen om å lage smykker måtte ho til Tyskland, til Pforzheim sør og vest i Tyskland.
– Der lærte eg det grunnleggjande i gullsmedfaget, men etter at eg var ferdig i Tyskland var det ikkje arbeid å få som lærling så eg gjekk meir skule – i Molde. Der utdanna eg meg til teknisk teiknar og arbeidde med kart og oppmåling i Trondheim i to år.
Men så, så vart det napp hjå ein sylvsmed i Valdres – Knut Fossen Helle. Der fekk ho verkeleg lære faget, fekk fullført utdanninga og utvikla sin ein eigen stil i filigransarbeid.
– Ja, ein kan ikkje kopiere andre sine mønster, eg har prøvd å finne min eigen stil, eigne mønster og min eigen måte å gjera det på.
I løpet av nokre år i Valdres, på Gjøvik og attende i Valdres hadde Liv Anna funne kjærleiken og tre gutar kom på løpande band.
I 1987 flytta familien attende til Skjåk og det vart nokre år med mindre sylvarbeid.
– Eg byrja så smått att i 2004, og har drivi fram til nå, men nå vil eg pensjonere meg, fortel ho.
Ikkje nok med alt sylvet ho har bearbeidd og trylla fram til dei flottaste smykke. Ho har sydd bunadar, plagg og skjorter, tvinna hosoband og meir til. Og det har ho gjort i det stille.
HANS ERIK KJOSBAKKEN hans.erik.kjosbakken@fjuken.no
FILIGRAN
er ein teknikk innan gullsmedfaget som som blir brukt til å lage smykker og andre gjenstandar i gull eller sylv. I Noreg er det i hovudsak bunadssylv som blir laga på denne måten nå til dags. Namnet har latinsk opphav og er bygd opp av orda filum og granum som betyr høvesvis ‘tråd’ og ‘korn’. Dette viser til at gjenstandar utført i denne teknikken i hovudsak er utført ved å bearbeide og kombinere ulike typar tråder og kjørner (kuler/ korn). Teknikkens historie strekker seg fleire tusen år attende i tid. (Wikipedia)
Ho er ikkje den som stikk seg mest fram, og er ikkje aldeles komfortabel med å vera i søkeljoset – Liv Anna Lund Morken.Smykkene til Liv Anna er detaljrike. FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN Nål, øyrepynt og mansjettknappar. FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN Liv Anna Lund Morken er ei stillfaren dame med storslått smykkekunst. FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN Ved arbeidsbenken. FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN
Diktardagar i Ottadalen
Ivisetekster, skjønnlitteratur og sakprosa syner forfattarar vegval og engasjement.
– Vi vil vise korleis dette har endra seg med tid og tilhøve, og ikkje minst vil vi ha med oss engasjerte forfattar og artistar i dagens samfunn, melder Diktardagar.
Årets arrangement skal gå føre seg frå 31. august til 3. september.
Det er mykje som står på programmet, og det heile startar med ein skuleturné med Anders Totland. Han skal besøkje 6. klassene i Lom, Skjåk og Vågå både torsdag og fredag.
Den 31. august skal biletkunstnar og grafikar Jan Brænde opne måleriutstilling i foajeen i Utgard, og på kveldstid skal Sigrid Moldestad og Regndråpeorkesteret halde familiekonsert i Marlo grendehus. Sigrid Moldestad har lenge hatt eit nært forhold til Jan-Magnus Bruheim sine dikt, og nå har ho fått oppfylt draumen om å lage musikk til nokre av dei fine barnedikta hans.
Fredag 1. september skal det vera seminar for ungdom i Utgard, med journalist og forfattar Åsne Seierstad og forfattar Anders Totland. Åsne Seierstad skal delta på bokbad med to elevar frå Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule. Dei skal samtale om boka En av oss. En fortelling om Norge. Dette er ei sakprosabok der tema er 22. juli og Anders Behring Breivik.
Anders Totland skriv skjønnlitteratur og sakprosa for vaksne, ungdom og barn. På seminaret skal han ha ei formidlingsøkt knytt til den bestseljande romanen Til jord skal du bli.
Dette seminaret er for elevar på ungdomsskulane og dei vidaregåande skulane i distriktet.
Åsne Seierstad skal òg gjeste Lom folkebibliotek seinare same dag. Andre namn som publikum kan oppleva denne fredagen er Guri Sørumgård Botheim, som gjestar Vågå bibliotek og Ragnhild Kolden, som gjestar Skjåk folkebibliotek.
Sjølve «opningsseremonien» skal gå føre seg i Vågå kulturhus
fredag kveld den 1. september. Det er ordførar Harald Sve Bjørndal som skal stå for den offisielle opninga. Her blir det lausdans ved fire av juniorane i Vågå spel- og dansarlag, Ola Grøsland skal fortelja om hovudtrekk i livet og diktinga til Ragnvald Skrede, Diktarprisen 2023 skal delast ut – og det blir eit lengre Ragnvald Skrede-program med Endre Skjåk, Lars Bakke, Reidar Svare, Ole Foss og
Rune Kjørren. Laurdag 2. september er det litteraturseminar i Utgard. Her blir det både foredrag og anna. Jan Inge Sørbø, Åsne Seierstad, Ragnhild Kolden, Brit Bildøen og Guri Sørumgård Botheim er blant dei som står på gjestelista. Paneldebatt blir det òg. Håvard Teigen er programleiar.
Elevar frå musikk- og kulturskulane skal dag same opptre på sjukeheimane i både Lom, Skjåk
«Den samfunnsengasjerte forfattaren» er gjennomgangstema for Diktardagar 2023.Torsdag kveld den 31. august skal Sigrid Moldestad og Regndråpeorkesteret halde konsert i Marlo grendehus. FOTO: SKJERMBILDE/ DIKTARDAGAR
og Vågå, og biskop emeritus Erling Pettersen skal halde årets Tor Jonsson-foredrag ved Stuslegstugu, heimplassen til Tor Jonsson. Før livet har tapt. Fredsarbeid i en krigstruet verden er tittelen på foredraget.
For alle musikkglade: Sjølveste Halvdan Sivertsen skal halde konsert i Utgard. Etter eit halvt århundre som artist, har han framleis mykje på hjartet. Halvdan Sivertsen har gjeve ut fleire
prisløna album og er ein del av den norske supergruppa Gitarkameratene. I tillegg er musikken hans nytta i både film og teater.
Laurdagskvelden blir avslutta med bokbad på Fossberg Hotell, med Åsne Seierstad, Ragnhild Kolden og Anders Totland. Bademeister er Magnhild Bruheim.
Årets Diktardagar blir avslutta sundag 3. september, med ein
Forfattar Åsne Seierstad er gjest i fleire programpostar.
Er du glad i bygda di?
Brukar du lokale verksemderog sikrar lokale arbeidsplasser?
Bruk butikkar og kulturtilbod, kanskje er det lurt å tenkje litt ekstra før du handlar?
Desse verksemdene i Vågå er med i mediehuset Fjuken sitt lokalengasjementprosjekt ”Heimkjær” og blir ekstra synlege.
Vil du også vera med, ring oss i marknadsavdelinga på tlf 61213860 eller send oss ein epost på annonse@fjuken.no
Skjåk
Byggern Vågå
Industrivegen 4A, Vågå Tlf 61 23 20 62 info@vaga.byggern.no www.byggern.no
Coop Byggmix Vågå
Vågåvegen 47, 2680 Vågå Tlf 992 11 680 vaagaa.byggmix@coop.no
- litt ditt!
CoopRandsverkMarked Sesongbutikk
Fjellvegen 1972, 2683 Tessanden Tlf 97503081 randsverk.marked@coop.no
- litt ditt!
En del av E.A. Smith
Vågå Bilservice AS
Industrivegen 40, 2680 Vågå Tlf 61 23 79 50 post@vagabilservice.no www.automester.no
Skrotten AS
Enkelt for deg - bra for bilen
Coop Mega Vågå
Vågåvegen 47, 2680 Vågå Tlf 992 11 686 mega.vaagaa@coop.no
- litt ditt!
Eidefoss Strøm
Skogen Bil AS
Industrivegen 42, 2680 Vågå Tlf 61 23 22 22 firmapost@skogenbil.no www.skogenbil.no
Sparebank 1
Moavegen 20b, 2680 Vågå Tlf 61 21 90 00 bankpost@sb1ls.no www.sb1ls.no
Edvard Stormsveg 4. Vågå Tlf 61 23 82 00 firmapost@eidefoss.no www.eidefoss.no
Coop Prix Lalm
Kolbottvegen 2A, 2682 Lalm Tlf 992 11 695 prix.lalm@coop.no
- litt ditt!
GK Rør Gudbrandsdal
Graving - Transport
ARTISTER 2023
- Too Far Gone
- Lee Matthews
- Shane Worley
- Arthur Stulien
- Spelloppmaker
29.Juni2.Juli 2023
Velkommen til Norges flotteste Countryfestival arena.
post@garmomaskin.no
www.garmomaskin.no
Bli synleg i heile dalen
Bruk Dølasamkøyringa. Velg to, tre eller fire lokalaviser.
- Hilljacks
- Get Rhythm
- Country Queens
- VON
- Sivert Bjørdal
- Fat Fred & The Possumhunters
- Jan A Ytterland
- Frode Haarstad
- Mike Teardrop Trio
THE PLACE FOR REAL COUNTRY MUSIC
www.dolasamkoyringa.no
- 14 topp countryband - 13 timer non stopp musikk hver dag - Musikk fra 3 Scener - Campingplass
- Trailer camp -Gratis linedancekurs - Denne festivalen må bare oppleves.
Få med dere kirkekonserten i Nordberg Kyrkje lørdag 1/7 kl. 13:00
FOR BOOKING ELLER INFO: TLF. 90 08 70 38 eller
www.countrynorway.com
Aldersgrense 18 år under hele festivalen.
Glasopor i Skjåk ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere en god sommer!
Hvis du i sommerferien går rundt og funderer på prosjekter hjemme eller på hytta så kan kanskje vårt nye produkt Glasopor 10-20+ være noe å vurdere? I mai testet Glasopor i Skjåk denne nye varianten av vårt produkt. Det viste seg å fungere svært godt som omfyllingsmasse til rør som vist på bildet her.
Gjør det lettere å bygge under tøffe forhold
www.glasopor.no
Setra 50 år etter
En rekke setre og støler i Nord-Gudbrandsdalen ble registrert og fotografert av etnologer fra Universitetet i Oslo i årene 1969-1972. Nå 50 år etter har Kari Stensgaard og Oskar Puschmann oppsøkt og refotografert dem på nytt. Hva har skjedd
imellomtiden? Brukes setrene som før? Hvordan er det med seterhusa og hvor mye av seterlandskapene har eventuelt grodd igjen?
På slutten av 1960-tallet var det store planer for kraftutbygging i flere vassdrag rundt Breheimen / Jotunheimen. For å utrede konsekvenser av dette ble setre som kunne bli berørt av utbygging oppsøkt, fotografert og grundig beskrevet av Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo (UiO). Oppdraget var finansiert av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og var det første
prosjekt som ble gjennomført i forbindelse med framtidig vassdragsvern. I NIBIOprosjektet «Setra 50 år etter» har man gått i fotsporene til etnologene som utførte arbeidet og har re-registret og re-fotografert de samme hus og landskap. I sannhet et jubileum for både norsk natur- og kulturvern.
Bl.a. som et resultat av disse kulturminneregistreringene ble hverken Sjoa eller Bøvra utbygd, men fikk varig vern. Heller ikke de registrerte setrene i Skjåk tok di-
rekte skade av vassdragsutbyggingen i Øvre Otta-vassdraget, mens innsjøen Tesse ble regulert med opptil 12 meter. I NordGudbrandsdalen har NIBIO sett på setre i Sjodalen i Vågå (1969-2019), ved Tesse i Lom/Vågå (1970-2020), i Høydalen i Lom (1971-2021) og på Billingen, Åsen og Nyseter i Skjåk (1972-2022). Bildeparene på de neste sidene vil vise noen av de landskapsendringer som har skjedd i disse fire områdene på femti år.
Landskapsgeograf Oskar Puschmann og seterhistoriker
Kari Stensgaard fra NIBIO på Nysetra i Skjåk i august 2022. FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN 1970-2020. Tidligere fikk kuene fritt gå på beite utenfor setervollen, noe som skapte treløse areal eller glissen skog rundt setra. I dag går – hvis kyr fortsatt finnes – de fleste kuer på inngjerdet voll.UiO registreringene; verdifull seter informasjon for ettertida
Under sitt omfattende feltarbeid produserte etnologene fra UiO et stort antall fotografier, oppmålinger og tegninger, intervjuer og beskrivelser. Dette utgjør i dag et verdifullt tidsbilde av regionens seterdrift rundt 1970, med beskrivelser også bakover i tid. Materialet finnes i dag i analog form og må sies å være et lokalhistorisk skattekammer ved Norsk Folkeminnesamling på Universitetet i Oslo. En mer kortfattet rapport fra hvert områdene kan evt. bestilles på bibliotek.
Seterbruket på topp rundt 1850
Seterbruket var antagelig på sitt mest aktive på midten av 1800-tallet da antallet gårdsbruk og husmannsplasser var på sitt høyeste. Seterforsker Lars Reinton beregnet at rundt 50 000 gårdsbruk drev med setring i Norge i 1850. Vi finner det rimelig å anslå at så mange som 100 000 setre kan ha vært i bruk, dvs. summen av alle landets vårstøler, heimestøler, slåttestøler og langstøler.
Rundt 1950 var det størst antall bruk med setring i Sogn og Fjordane og Oppland, nettopp de fylkene «vårt» UiO-prosjekt hører hjemme i. Gamle Oppland fylke har beholdt denne posisjonen og er den klart mest aktive seterregionen i dag. I Sogn og Fjordane, derimot, gikk stølsdrifta raskt nedover.
Landskap og arealbruk i endring Gjennom århundrer har seterdrifta skapt særegne bygningsmiljø og åpne beitelandskap med et unikt biologisk mangfold. Dette er kvaliteter vel verdt å bevare, men som vi gradvis har mistet og fortsatt mister. Felles for områdene i prosjekt «Setra 50 år etter» er en stor nedgang i setring med påfølgende gjengroing, om enn i ulik grad og intensitet. Særlig har geita og opphør av geitesetring satt sitt preg på landskapet med en betydelig gjengroing de fleste steder der den har forsvunnet.
Det er også blitt færre både av folk og fe som får oppleve trivselen og helsegevinsten ved å tilbringe sommeren på setra. Melkeproduksjonen er i dag kraftig redusert på setrene i Norge, men mange av de gamle setervollene brukes fortsatt til slått og beite. En del setre er forlatt og i forfall, men selve landskapet er ikke forlatt. Nye brukergrupper og andre bygninger, veier og anlegg har inntatt områdene både på og inntil setrene, hovedsakelig på grunn av fritidsaktivitet. Bruken av landskapet er endret og følgelig endres også landskapet.
Seterhus i endring
Selv om mange setereiere investerer mye ved å ta vare på sine gamle seterhus, endrer byggeskikken seg gradvis i tråd med ny bruk. Den nasjonale trenden er at setrenes tradisjonelle gamle uthus forfaller og etter hvert blir borte mens de gamle bolighusa ofte blir oppgradert til helårs fritidsbruk.
På de snaut 100 setrene vi til sammen har registrert i prosjektet er 37 % av fjøsa
og 43 % av løene som fantes rundt 1970 nå blitt borte. Til sammenligning er bare 6 % av stuene forsvunnet. Den gang utgjorde seterstuer, hytter og gjestehus 32 % av all bygningsmasse på setrene, mens i dag er andelen økt til 43 %. Altså en tydelig overgang fra produksjon til fritidsbruk. I dag har setrene oftere en rolle som fritidsanlegg og kulturminne enn som næringsanlegg for melkeproduksjon.
Hus forfaller og blir borte, men stedvis skjer det også en forbedring og modernisering av seterhusa, ofte med tilbakeføring til eldre uttrykk. For eksempel har mange eldre seterstuer fått tilbake sitt opprinnelige torvtak. På bevarte uthus dominerer i dag tak med bølgeblikk, mens gamle taktyper med materialer som trespon, flis, lokal steinskifer og gamle uthamra oljefat så å si er blitt borte.
Setring for 50 år sida og i dag
For 50 år sida var det melkeproduksjon på 40 av undersøkelsesområdets setre. I dag melkes det kun på tolv. På støler vi har sett på i Luster kommune i gamle Sogn og Fjordane var to av drøyt 20 støler i drift den gang, hver med fem bruk. Nå har alle gitt seg, hvilket også er typisk for seterutviklingen mellom øst- og vestlandet.
I 1969 var det totalt i Norge 6 300 setre med melkebruk. I 2022 er antallet redusert til 893 melkebruk fordelt på 744 setre. Av disse ligger 424 (57 %) i Innlandet fylke, 109 i Trøndelag, 73 i Viken og 57 i Vestland fylke. Regionen Oppland hadde omtrent dobbelt så mange aktive setre (280) som regionen Hedmark (144). Det er aktive setre også i Møre og Romsdal (30), Vestfold og Telemark (22), Troms og Finnmark (9), Nordland (7) og Rogaland (3).
Tallet på setre har så langt minket for hvert år. Mange og gode krefter arbeider for at seterbruket skal ha en framtid. Men arbeidsmengde, tidsklemme, investeringsbehov, færre og større buskaper og lav lønnsomhet er viktige årsaker til at seterdrifta opphører. I tillegg vil kravet om løsdriftsfjøs innen år 2034 bety store investeringer for den enkelte melkebonde, men som mange små og mellomstore bruk ikke ser som en økonomisk forsvarlig vei å gå inn på.
Utfordringene for seterdrifta er delvis de samme nå som for femti år sida. Etnologene fra UiO beskrev allerede rundt 1970 at mye av seterbruket allerede var på hell. Det var vanskelig å få tak i budeier og man syntes det var for dyrt å betale for innleid hjelp. Det verserte mange gode tanker om modernisering av seterdrift for å få opp økonomien, bl.a. å etablere fellesbeiter og fellesfjøs, men bare noen få bruk klarte å gjennomføre det. To fellessetre for geit var allerede i gang i Sjodalen. De leverte den første melka tidlig på 1960-tallet og har vært i kontinuerlig drift siden. Men antallet deleiere er redusert fra åtte til tre.
Seterkulturen er en vesentlig del av vår jordbrukshistorie og er med på å definere oss som folk og kulturnasjon. Under jordbruksforhandlingene i 2023 leverte Riksantikvaren, Miljødirektoratet og
Geita er vår dyktigste og råeste landskapspleier, og vil sammen med den digitale styringsteknologien «Nofence» kunne gjøre et betydelig comeback som skjøtselsbeiter i mange gjengroingstrua områder. Her geiter fra Søre Hyrve, Nyseter i Skjåk.
Landbruksdirektoratet en fellesrapport hvor budskapet var at nå var tiden kommet for et krafttak for å bevare den siste rest av vår felles seterkultur. Ønsket medførte dessverre ingen konkret synlige resultater, bortsett fra at seterdrift fortsatt skal være et viktig bidrag i et norsk bærekraftig jordbruk.
SJODALEN
Sjodalen ligger i Vågå og er en bred fjelldal som starter øst i Jotunheimen. Navnet har dalen etter Sjoa som renner ned fra Gjende gjennom bl.a. Øvre- og Nedre Sjodalsvatn. Kulturelt er Sjodalen å anse som en aristokrat blant våre seterområder. Her drev flere av Vågås storgårder med en særegen driftsform kalt vintersetring. Det innebar at man i stedet for å frakte innsamlet slåttehøy, lauv og «mose» ned til bygda, så førte man heller dyra tilbake til setra om vinteren for at de skulle spise opp vinterfôret der. Dette krevde imidlertid en solid bygningsmasse med flere og større hustyper enn vanlig var på ei seter. I Sjodalen hadde derfor flere vintersetre en tunform som en gård. Til tross for at seterdrifta nærmest har opphørt i Sjodalen fant vi i 2019 likevel et godt bevart setermiljø. Gjengroing av tidligere beitemark rundt setrene dominerer her som andre steder, men mange tun er i uvanlig god stand. Et mangfold av bygningstyper finnes bevart og det er få ytre endringer, men også noe forfall og tap. I 2019 var det melkeproduksjon på kun to setre. Sjodalen er i dag på Riksantikvarens liste over «kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse».
I 1969 var Krambua et kjent stoppested for reisende til og fra Jotunheimen med bl.a. flott utsikt over Øvre Sjodalsvatn. I 2019 var utsikten generelt dårligere som følge av lauvoppslag langs vei og vatn.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd flere store driftsbygninger i Sjodalen. Kombinasjonsbygget på setra Grasvika fra 1920-21 var blant de største og inneholdt både kufjøs, geitefjøs, stall og løe.
I bildematerialet fra 1969 er det overraskende få motiv med husdyr på setra. Ett av dem var på Kampensetra og hvor vi også i 2019 møtte noen kyr. Men - nå var melkekua byttet ut med kjøttfe.
I Sjodalen opphørte sanking av «mose» (reinlav) til dyrefôr i 1920-åra, men i 1969 kunne Pål Mo fortsatt vise hvor og hvordan det ble gjort. I 2019 viste hans barnebarn, Pål Drev, oss samme sted.
Det var ikke bare setre UiO registrerte i 1969, men også andre hus og anlegg i utmark. Bildet viser et «sleohus», dvs. et hus i bekken hvor fisken med ledegjerder av stein ble lurt inn i en fangstkasse.
TESSE
Innsjøen Tesse ligger på sørsida av Ottadalen hovedsakelig i Lom kommune, dels i Vågå. Området omfatter setre både rundt Tesse og i Smådalen en km opp fra sjøen i sørvest. Lom-setrene ligger i fire grender på vannets nord- og vestside, dvs. Nordseter, Byrtnes, Nåvårseter og Smørlia, mens Vågå-setrene ligger i Djupvika på nordøstsiden og på Larsbu og Fuglseter sør for vannet. Området har en rik historie der folk har hentet ut ressurser fra innsjøen og fjellene rundt i flere tusen år. Om seterdrifta ved Tesse skrev UiO i 1970: «Mens setringen de fleste steder i landet er i ferd med å forsvinne, har man her et levende setermiljø.» Og det samme kan sies i dag. Av de fire områdene er Tesse det som best har bevart sin aktive seterdrift, dvs. med fortsatt åtte melkeprodusenter og med kyr på beite i både inn- og utmark. I fotomaterialet fra 1970 ser man flere motiv som viser budeias daglige arbeidsoppgaver og arbeidssteder. Bilder enten med ystehus, melkeramper eller enkle kanalsystem som ledet vann gjennom små boder der melka sto til kjøling, er eksempler på dette. Også setrene rundt Tesse står på lista over «kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse».
Fra gammelt av hadde mange setre en lang og kronglete vei opp fra gården nede i dalen. Med bilens inntog i fjellet endret dette seg og mange veier måtte både bygges og fornyes. Her fra Nåvårseter bro.
I Tesseområdet har 25 % av seterstuene fått en fasadeendring etter 1970. Det vanlige er at tømmerveggene har fått panel og at selve stuehuset evt. er blitt utvidet med et ekstra rom.
Som i Sjodalen er også mange setereiere ved Tesse opptatt av å vedlikeholde flere av sine gamle seterhus. Eksempelet fra Fuglesætrin viser ystehus, drengestugu og seterstue - med ny kledning.
HØYDALEN
Høydalen er en sidedal til Bøverdalen i Lom. Det er en langsmal fjelldal, hvor innsjøen Høyvatnet med sitt karakteristiske turkise brevann danner et dominerende landskapselement. Da universitetets folk var her i 1971 forelå det planer om å demme opp Høyvatnet med en reguleringssone på 55 meter mellom høyeste og laveste vannstand. Det ville betydd at alle setre vest for Vassenden ville havnet under vann. Utbyggingen ble det ikke noe av og i 2009 ble Høydalen landskapsvernområde opprettet. I dette vernet inngår også bevaring av setermiljø med hus, voller og en århundrelang kulturpåvirket vegetasjon med høyt biologisk mangfold. I 1971 var det kun to setre igjen med melkeproduksjon i Høydalen, mens i 2021 var det ingen. Den siste geitesetra forsvant i 2014, og etter det skjøt gjengroingen fart i både utmark, rundt setre og langs vei og vatn. I august 2021 så vi 20-25 ungdyr gå fritt på beite her, men selv de klarte ikke å holde vegetasjonen nede. Gledelig er det derfor at det siden august 1921 i regi av Breheimen nasjonalparkstyre er nedlagt nær 1000 timer med rydding av busk og kratt rundt setrene, samt igangsatt et prøveprosjekt med 20 geiter i et inngjerdet område.
Av de fire seterområdene var det bare Høydalen som allerede hadde kraftproduksjon i form av et lite kraftverk i den vakre Høyfossen. Det finnes fortsatt, men ligger utenfor dagens landskapsvernområde.
Ved utløpet av Høyvatnet, kalt Vassenden, lå en seter i 1971 der stua nå er ombygd til fritidsbruk mens noen uthus er fjernet. Den gang gikk kyra fritt på beite, mens ved vårt besøk rådet telting og fri parkering.
I Høydalen er flere setervollers slåttemarker holdt i hevd, hvilket er viktig for ethvert seterlandskaps særpreg. På oversiden av veien har imidlertid mye eldre beitemark i brattere terreng grodd helt igjen.
Også i Høydalen har flere seterhus forsvunnet eller forfalt siden 1971. Som et særlig viktig tiltak for å bremse noe av gjengroingen lar man årlig en flokk frittgående ungdyr få gå på beite rundt setrene.
En av de størst synlige konsekvenser av gjengroing som følge av opphør av beite- og kantslåtter, er at tidligere tiders siktelinjer i setras kulturlandskap forsvinner. Her fra Høydalen fjellstue sett mot øst.
BILLINGEN, ÅSEN OG NYSETRA
Billingen, Åsen og Nysetra er tre setergrender i Skjåk lokalisert nær hovedveien mot Vestlandet. Da UiO var her i 1972 fant de et seterbruk på hell. På Billingen var seks av 10 setre ute av drift, mens resten fortsatt hadde melkekyr eller geiter. De fleste setervoller ble slått. På motsatt side av dalen lå Åsen med seks setre, men her var det kun setring på Grimstad-Øygarden. På de andre Åsen-setrene var flere setervoller ute av drift. På Nysetra var det melkedrift på en av åtte setre, nemlig Søre Hyrve. Noen få voller var i god hevd, men de fleste var tuedominert og kun delvis ryddet for stein. Samlet sett var flere av områdets uthusbebyggelse nedslitt og i forfall. I 2022 lå mange av de 1972-registrerte slitne uthusa i ruin eller var fjernet. Likevel har området fortsatt en høy kulturhistorisk verdi fordi mange setertun er godt ivaretatt, pluss at de fleste voller blir slått eller beitet. Ungdyr av storfe går stedvis på vollbeite og særlig gledelig er det å se effekten av to aktive geitebesetninger i Åsen og på Nyseter. De har tatt opp kampen mot gjengroing og er viktige for bevaringen av vår svært truede seterkultur.
Når husdyra fritt gikk i seternær utmark satte også deres faste tråkk gjennom landskapet synlige spor. Da beitet tok slutt overtok så naturen. Her har furuas røtter fått ro, mens geitefjøset bak ligger i ruin.
Rundt flere bevarte setertun kan arealene rundt være vanskelig å slå med motorkraft. I slike tilfeller er 3-4 beitende ungdyr på skjøtselsferie et godt og forebyggende bevaringstiltak. Fra Hagens eldre tun.
Ved Nysetra var det fra båtnausta langs Vuluvatnet i 1972 en vid utsikt mot setrene i sørhellinga ned mot vannet. 50 år senere har mye areal langs både vann, i og rundt setervoller og i utmark grodd til.
På Søre Hyrve startet man nylig opp med geit og melkeproduksjon, hvilket allerede synes i landskapet. Her brukes også digitalsystemet no fence, hvilket gir et godt og styrt skjøtselsbeite på ønskede areal.
Sommarlege smakar
JORDBÆR MED SJOKOLADE
Friske jordbær 100 g kokesjokolade, eg brukte ei blanding av myrk og ljos
Sitronmelisse Melis
- Smelt sjokolade i mikrobølgeovn eller i vassbad.
- Dypp jordbær i sjokolade og legg til avkjøling.
- Pynt med eit melisdryss og litt sitronmelisse.
SOMMARLEG OG FRISK SMOOTHIE
2 dl jordbær
1 banan
3 dl appelsinjuice
2 ss honning
5 isbitar (kan sløyfast om du har fryst jordbær eller banan)
- Køyr alt i blender og server i glas.
PANDALAKRISIS
2 dl vatn
1 pk panda lakris (spar litt til å ha i isen før du frys den)
1 ss lakrisekstrakt (kan sløyfast)
1 ts flaksalt
3 egg
130 g sukker
3 dl kremfløyte
- Kok opp vatn og lakris til den blir flytande. Gjer ikkje noko om det er att nokre klumpar. Avkjøl.
- Pisk eggedosis av egg og sukker.
- Pisk krem og vend inn i eggedosisen saman med den avkjølte lakrismassa.
- Del opp nokre pandabitar og vend inn til slutt saman med flaksaltet.
HELENE FLÅTEN helene@fjuken.no
- Frys til dagen etter.
- Periodisk kjøretøykontroll
-
VAKTTELEFON:
- Karosseri- og lakkverkstad
- Frontrutereparasjon og -skifte
- Deler/Rekvisita
Odd har hatt sine nedturar i livet, i Øybergsura er dei lette.
Odd og ura
Vi startar turen opp ura med ein desemberkveld i 1995.
I svingane vest for Snerle i Ottadalen, på tur for å hente mor si til julefeiring i Skjåk, endra livet til Odd Jakobsen seg. Han mista kontrollen over bilen sin og small inn i bergveggen. Det var ikkje berre bilen som vart smadra. Han vart det sjølv òg.
–Det var meininga at Synne, dotter mi skulle vera med, men av ein eller annan grunn vart det ikkje slik. Og det var på passasjersida at bilen vart mest smadra, fortel han.
Sjølv hugsar han ikkje mykje før og etter ulykka.
– Skadane var massive, lungene kollapsa, eg vart skadd i buken, i levra, bekkenet og ei hofte vart knust. Eg vart liggjande lenge på sjukehus, bevisst og klar nå og da ... Eg hugsar lite.
Odd fortel at kona Anne vart ei enorm støtte for honom i perioden etter ulykka og åra som kom, med opptrening og gradvis attendeføring til sjølve livet.
Den tidlegare læraren og fysioterapeuten har heile tida vore oppteken av fysisk fostring, og kan nok takke ein god skrott og ein vilje stål for at han er der han er i dag. 76 år gamal og sprekare enn mange 50-åringar.
Oppover ura fortel Odd om dramatik-
ken, om opptrening på Beitostølen Helsesportsenter og opphald på rehabiliteringssenteret Skogli.
– Eg hadde etter kvart eit mål om å fullføre Uppnose Rundt på sykkel. Det klarte eg fint. Så sette eg meg mål om trippelen i Birken, og det klarte eg i 2004. Da følte eg at eg var i gang att.
Livet, eller rettare døden, skulle likevel slå hardt attende.
– For sju år sidan døydde Anne, etter ein hofteoperasjon – eit rutineinngrep.
Odd blir rørt når han fortel om dette. Det er leitt.
Alt som kunne gå gale, gjekk gale den dagen. Det vart eit oppgjer med sjukehus og helsevesenet som familien vann. Det fekk likevel ikkje Anne attende.
Alle som har møtt motgang og meistring kjenner på båe delar. Odd er naturleg nok ikkje noko unntak, men gjev kanskje uttrykk for kjensler meir enn andre. Han absorberer alt og slepper det ut att. Han ser det store i det små, og er tett på livet på alle vis.
Ura under Øyberget er ein friplass for tanke og refleksjon. Ein plass der han kan fokusere på kvart steg.
– Her får eg mental ut- av- og påkopling, seier han som i snart 20 år har gått opp og ned i Øybergsura eit par hundre gonger.
Pusten og lungekapasiteten spelar kanskje ikkje heilt på lag, men likevel nærast
sprett han oppover med ein balanse nokon kvar kan misunne han.
Midt i den store «steinhaugen» når Odd målet. Ein lun plass innved ei einsleg furu, mellom gedigne steinblokker og med innsyn berre frå himmelen har han funne plassen rasteplassen sin. Ein plass det er godt å vera, ein plass å puste ut.
Ein tur i Odds ur kan vera god for nokon kvar.
Sjå filmen om Odd på Fjuken-TV og ta turen sjølv.
HANS ERIK KJOSBAKKEN hans.erik.kjosbakken@fjuken.no
TUREN OPP I ØYBERGSURA
Spør i Skjåk for meir detaljert informasjon om du vil ta turen. Ein kan ikkje unngå å sjå ura like ovanfor riksveg 15 cirka 12 kilometer vest for Bismo. Det er ein liten avkøyrsel på utsida av vegen, og Odds rute oppover ura er merka med gult og raudt. Ver merksam på at det kanskje er farlegare å krysse vegen, og køyre ut på vegen att, enn sjølve turen. Likevel, bruk sko med godt feste og ikkje gå turen i regnvêr. Og hugs: Du og berre du har ansvar for eigen tryggleik.
Odd Jakobsen (76) har støtt vore glad i naturen, likt å røre seg, vera aktiv – leike seg. Det var likevel heilt andre grunnar til at han for snart 20 år sidan fann vegen oppover Nord-Europas største naturlege steinur.FOTO: OLA Ø. ROSSEHAUG Odd Jakobsen har balanse som ein ungdom, og buldringa oppover i ura går som ein leik. FOTO: OLA Ø. ROSSEHAUG Sjå video på www.fjuken.no
Jakobsen (76) har støtt vore glad i naturen, likt å røre seg, vera aktiv – leike seg. Det var likevel heilt andre grunnar til at han for snart
år sidan fann vegen oppover Nord-Europas største naturlege steinur.
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa. Fjukenerlikevel«på»!
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa .
Papirversjonen av Fjuken kjem ikkje i veke 30 og 31, men nettavisa vår
Fjukenerlikevel«på»!
www.fjuken.no
Papirversjonen av Fjuken kjem ikkje i veke 30 og 31, men nettavisa vår www.fjuken.no
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa. Fjukenerlikevel«på»! VidekkjersommareniOttadalen!
VidekkjersommareniOttadalen!
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
blir oppdatert i heile sommar.
blir oppdatert i heile sommar.
Skjerdetnoko-tipsoss!
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert. Skjerdetnoko-tipsoss!
Tlf 61 21 38 60 - redaksjon@fjuken.no
Tlf.61213860
Tlf.61213860
redaksjon@fjuken.no
redaksjon@fjuken.no
Nyheit - les avisa på skjerm i eAvis-format. Sjå ”Les eAvis” på www.fjuken.no - krev registrering og abonnement.
medFjuken!
Nyheit - les avisa på skjerm i eAvis-format. Sjå ”Les eAvis” på www.fjuken.no - krev registrering og abonnement.
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa. Fjukenerlikevel«på»!
medFjuken!
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert. Skjerdetnoko-tipsoss!
VidekkjersommareniOttadalen!
PapirversjonenavFjukenkjemikkje iveke30og31, mennettavisavår www.fjuken.no bliroppdatertiheilesommar.
Tlf.61213860 redaksjon@fjuken.no
Nyheit
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa.
PapirversjonenavFjukenkjemikkje iveke30og31, men nettavisa vår
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
-lesavisapåskjermieAvis-format.Sjå”LeseAvis”påwww.fjuken.no-krev registreringogabonnement.
Fjukenerlikevel«på»!
VidekkjersommareniOttadalen!
www.fjuken.no
bliroppdatertiheilesommar.
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
Skjerdetnoko-tipsoss!
Tlf.61213860 redaksjon@fjuken.no
Nyheit-lesavisapåskjermieAvis-format. Sjå”LeseAvis”påwww.fjuken.no-krev registreringogabonnement.
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Vi prosjekterer og leverer nøkkelferdige solcelleanlegg for landbruket, næringslivet, det offentlige og private.
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Sjå”LeseAvis”påwww.fjuken.no-krev registreringogabonnement.
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa. Fjukenerlikevel«på»!
VidekkjersommareniOttadalen!
Papirversjonen av Fjuken kjem ikkje i veke 30 og 31, men nettavisa vår www.fjuken.no blir oppdatert i heile sommar.
Vi skreddersyr solcelleanlegget for ditt bygg og ditt behov.
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
Vi hjelper deg med hele prosessen. Fra planlegging og installasjon til igangsettelse.
Skjerdetnoko-tipsoss!
Tlf.61213860
Til høsten starter vi også opp med elkontroll og termografering.
redaksjon@fjuken.no
Trenger du en sjekk av ditt elektriske anlegg?
Nyheit - les avisa på skjerm i eAvis-format. Sjå ”Les eAvis” på www.fjuken.no - krev registrering og abonnement.
Skjåk
Byggern Lom
Sognefjellsvegen 20, Lom Tlf 992 11 660 info@lom.byggern.no www.byggern.no
2. etasje, Koopbygget i Lom Tlf 992 11 670 liv.turtum@coop.no
Extra Lom
Sognefjellsvegen 2, 2686 Lom Tlf 992 11 665 lom.extra@coop.no
Er du glad i bygda di?
Brukar du lokale verksemderog sikrar lokale arbeidsplasser?
En del av E.A. Smith
Logre veterinærklinikk
Stupulvegen 4B, 2686 Lom Tlf 456 33 288 logre.vet@outlook.com www.logrevet.com
- litt ditt!
Europris Lom
Stupulvegen 11, 2686 Lom Tlf 976 42 021 ep340@europris.no www.europris.no
Meir til overs
Lykke starter med en våt nese og ender med en logrende hale
Kiwi Lom
Stupulvegen 9, 2686 Lom Tlf 61 21 10 76 kiwi.lom@ngbutikk.no www.kiwi.no
Kiwi presser prisane
KL Rørlegger AS
Stupulvegen 5, 2686 Lom Tlf 61 21 10 04 post@klror.no www.klror.no
Coop Prix Bøverdalen
Sognefjellsvegen 1943, 2687 Bøverdalen Tlf 992 11 655 prix.boverdalen@coop.no
- litt ditt!
- litt ditt!
Spiterstulen turisthytte
Visdalsvegen 1710. 2687 Bøverdalen Tlf 97 99 80 00 post@spiterstulen.no www.spiterstulen.no
Bruk butikkar og kulturtilbod, kanskje er det lurt å tenkje litt ekstra før du handlar?
Desse verksemdene i Lom er med i mediehuset Fjuken sitt lokalengasjementprosjekt ”Heimkjær” og blir ekstra synlege.
Vi gir hverdagen et pusterom!
Fjell og Fritid
Sognefjellsvegen 5, 2686 Lom Tlf 61 21 17 99 post@fjellogfritid.no www.fjellogfritid.no
Vil du også vera med, ring oss i marknadsavdelinga på tlf 61213860 eller send oss ein epost på annonse@fjuken.no
48 28
Ottadalen Mølle
Bergomsvegen 49, 2686 Lom Industrivegen 33, 2680 Vågå Tlf 61 21 18 20 • 61 23 70 72 post@ottadalen.norgesfor.no www.norgesfor.no/ottadalen
Vatn, varme og energi
Alltid der for deg
Steinar Skaansar & Sønn
Stupulvegen 7, 2686 Lom Tlf 61 21 10 41 sskaansa@online.no www.skaansar.no
Ditt firma her? annonse@fjuken.no
Sportsbutikk for høgfjell og lågland
Sparebank 1 Lom og Skjåk
Sognefjellsvegen 4, 2686 Lom Tlf 61 21 90 00 bankpost@sb1ls.no www.sb1ls.no
Fjellbanken
Sport1
Liavegen 5, 2686 Lom Tlf 61 21 29 29 lom@sport1.no www.sport1.no
BrimiBue er i stadig utvikling: – Vi legg stein på stein
BrimiBue i Lom vart
etablert i 2017. I 2019 vart det hotelldrift i tillegg til restaurantdrifta – og nå er det lagt planar for enda eit utviklingssteg.
– Det handlar om å ta eit steg om gongen. BrimiBue vart etablert den 17. juni i 2017. Hotellromma i andre etasje stod ferdige den 19. juli i 2019. Eg hugsar datoane berre fordi dei er litt spesielle, ikkje fordi eg hugsar så godt, ler Tina Brimi, som saman med sambuaren Dan-Robin Leirvåg stortrivst som drivarar av BrimiBue.
– Vi har hatt ei bratt læringskurve sidan vi tok fatt på dette. Sjølv var eg berre 21 år og visste vel eigentleg ikkje kva eg gjekk til.
Men: Eg vil seia at vi har lykkast bra så langt. Vi har rundt 10 fast tilsette på heilårsbasis, og om sommaren er vi mellom 25 og 30 tilsette. Somme seier at turistnæringa berre har sesongtilsette, men det er nå ikkje heilt sant det da, smiler Tina.
Ho har håp om ein god sommarsesong og legg ikkje skjul på at det akkurat nå er ekstra travle dagar, før dei sommartilsette er på plass.
– Men vi trivst med dette. At det periode-
vis er litt kaotisk høyrer liksom med i reiselivsnæringa, slår ho fast.
Hotelldrift har korkje Tina eller Dan-Robin drive med før, men det har gått fint. Målet, både for restauranten og hotellet, er at dei skal få fylt opp skuldersesongane i større grad i åra som kjem.
– Vi driv mykje med matkurshelger, tek imot bedriftsgrupper, vennegrupper, gebursdagsfeiringar og anna i skuldersesongane. Det gjer at vi må ha dyktige tilsette heile året, og derfor er vi òg påpasselege med å alltid ha lærlingar. Akkurat nå har vi to kokkelærlingar på huset, og i sommar tek vi inn ein servitørlæring. Det gler vi oss til!
Mange turistar som kjem til BrimiBue, i alle fall dei norske, er gjerne spesielt opptekne av maten. Det er kanskje ikkje så rart, for mange veit at Tina er dottera til Arne Brimi, og da stig sjølvsagt forventningane.
– Konseptet hjå oss er at vi kvar kveld serverer ein kveldsmeny, der folk kan bestille
mellom tre og sju rettar. Dette gjer vi heile året. Om sommaren har vi i tillegg ein enkel lunsj på dagtid, og hotellgjestane får sjølvsagt frukost. Det som er viktig, uansett kva vi serverer, er at vi har identitet i det og at råvarene våre er lokalt forankra. Eg tykkjer det er artig at vi her i Lom, med berre 2.200 innbyggjarar, har så mange kafear og restaurantar. Vi treng alle saman! Vi ser ikkje på kvarandre som konkurrentar, men samarbeidspartnarar. Er det noko vi manglar her på BrimiBue, så kan vi berre «flyge rundt» hjå dei andre og spørja om dei kan hjelpe oss. Det skjer rett som det er, og hjelp får vi, rosar Tina.
Det er fyrst og fremst nordmenn som finn vegen til BrimiBue, og mange av dei kjem att sommar etter sommar og år etter år.
– Mange av dei skal gå i fjella her i Lom eller i områda rundt, eller dei skal til Vestlandet og Geiranger. Fellestrekket er gjerne at dei er glade i både fjella og god mat.
– Kan du seia litt om utviklingsplanane framover?
– Vi skal byggje på. Det blir ikkje noko stort påbygg, men målet er å få større kjøken, byggje ein kjellar med vinrom og i tillegg få til eit rom der vi kan ha lag som ynskjer å vera for seg sjølve, utan å sitja saman med andre gjestar. Eit slikt rom kan sjølvsagt nyttast til møterom òg, eller til feiring av ein sekstiårsdag eller kva som helst. I tillegg skal vi utvide spisesalen litt.
– Spennande?
– Jælma. Utvikling er det artigaste vi driv med, svarar Tina og Dan-Robin, som har tru på ein travel sommarsesong.
Sommar i Vågå 2023
DATO KVA
21. juni kl. 11.00E-sport
22.-24. juni kl. 10.00-15.00 Tine Fotballskule
23. - 24. juni Kurs i reinsdyr buckskinn. www.uluofnorway.no
24. juni kl. 13.00Opning av sommarutstilling Kjell Erik Killi Olsen og H.M Dronning Sonja. Les meir på www.ullinsvin.no
28. juni kl. 18.00-20.00Lesesirkel “Den forbudte elven” av Obiama Zhigoziel
3. juli kl.19.00Synnøve Brøndbo Plassen, konsert med lokk og folketonar frå Folldal
4. juli kl. 11.00Grilldag for seniorar i Vågå
6. juli-9. juli Ullinsvin Ullfestival. Les meir på www.ullfestivalen.no
KOR
ANSVARLEGE
Vågå bibliotek Vågå bibliotek
Halland Vågå IL
Ulu of Norway, VågåmoUlu of Norway
Ullinsvin Ullinsvin drift AS
Vågå bibliotek Vågå bibliotek
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
Vågå konsertserie
Dompe Den kulturelle spaserstokken i Vågå kommune
Ullinsvin Naturgull og Vågå husflidslag
1.-9. juli Ope Norsk Mesterskap og Norgestreff Hanglidersenteret i VågåHangglider i Norge
10. juli kl. 19.00Carl Petter Opsahl, konsert med klarinett og sterke historier Gammel-Kleppe kulturarvhotell
12. juli kl. 19.00Kveldsseto. Jakup Skjedsvoll – “korleis det kom folk til Skogbygda att”
17. juli kl. 19.00Aasmund Nordstoga og Åsmund Reistad.
Konsert med Tom Duley og andre viser
19. -20. juli kl. 15.00-17.00 NRK sakte-tv fra sykkelseteti
24. juli kl. 19.00Mattis Kleppen, konsert med bassgitar på nye veier
Jutulheimen
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
Vågå
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
Vågå konsertserie
Vågå historielag/ Gudbrandsdalsmusea
Vågå konsertserie
Arrangør: NRK
Vågå konsertserie
26. juli kl. 19.00Kveldsseto. Kirsten Visdal fortel om utstillinga DUGURD Jutulheimen Vågå historielag/ Gudbrandsdalsmusea
29.juli kl.17.00Olsokfeiring og setertur til Russlia
Kari Hølmo Holen fortel om setring i Sjodalen, underhaldning, sal av rømmegraut og spekemat. Påmelding tlf. 907 36 129 innan 26.juli
31. juli kl. 19.00Konsert med duoen Ragna Valde Sletten (fele) og Vegard Hansen (trekkspill) og Lina Haug
Russlia Samarbeidsutvalet i Ullinsvin
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
Vågå konsertserie
28. - 31. juli Kurs i reinsdyr buckskinn. Les meir på www.uluofnorway.noUlu of Norway, VågåmoUlu of Norway
2. august kl. 19.00Kveldsseto
7. august kl. 19.00Ingrid Lingaas Fossum og Vemund Ola Aukrust, konsert med langeleik, trøorgel, song og lyre.
Jutulheimen Vågå historielag/ Gudbrandsdalsmusea
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
9. august kl. 19.00Kveldsseto. Dag Aasheim og Unn Bostad fortel om Jo Visdal.Jutulheimen
19. august-21. augustTraktorrock. Les meir på www.traktorrock.no
26.-27. augustFinnasus grendafestival. Grendacup og andeslepp i Finndalen.
1. september kl. 18.00Opning av Diktardagar. Les meir på www.diktardagar.no
4. september kl. 19.00Konsert med gruppe Lin, med Astrid Garmo, Johanne Johnsen og Emil Horstad
24.
Vågå konsertserie
Vågå historielag/ Gudbrandsdalsmusea
Vågåmo Traktorrock
Skogbygda/SkårvangenSkårvangen og Skogbygda grendalag
Vågå kulturhus
Gammel-Kleppe kulturarvhotell
Diktardagar
Vågå konsertserie
Sjå
Kalven seter: www.kalvenseter.no
Grov camping: www.grovcamping.no
Besseggløpet: www.bessegglopet.no
Vågåvatnet feriesenter: www.vagavatnet.no
Vågå konsertserie: www.konsertserie.no
DNT Gjendesheim: www.gjendesheim.dnt.no
Vågå bibliotek: www.sommarles.no
Fjellheimen Galleri: www.fjellheimengalleri.no www.gudbrandsdalsmusea.no www.sjodalenhyttetun.no
Det blir musikk i Vågågata kvar laurdag frå 24. juni til og med 20. august. Kl. 11.00-12.00 den juni, dei andre laurdagane kl. 12.00-13.00. Det blir musikk på tunet i Ullinsvin kvar torsdag kl. 12.30 frå 24.juni og ut august. også meir på desse sidene:Norgesferie i bobil/campingvogn?
Ta turen innom oss for ein hyggelig handel.
Godt utvalg av biler og vogner.
Rikholdig utstyrsbutikk. Alt du treng til campingturen.
Ta turen innom for ein hyggelig prat.
Vi har tilgang til alle bobiler og vogner som står på www.tellus.no
Gratis drivstoff inntil 10 000 kr
ved kjøp av ny bobil innen utgangen av juli 2023.
Tellus Nordfjord Grandeveien 10
6783 Stryn
www.tellus.no
• Mykje å finne på av aktivitetar i Ottadalen:
Alt dette kan du gjera heilt gratis
Ikkje alle ynskjer å bruke mykje pengar på aktivitetar når dei er på ferie. Da er det fint at det finst mykje ein kan gjera og vera med på, som ikkje kostar ei einaste krone. Kommunane Skjåk, Lom og Vågå har mykje å by på av gratisaktivitetar.
Her gjev vi deg ei oversikt over ein del av aktivitetane i kommunane Skjåk, Lom og Vågå som er heilt gratis.
Vi tek atterhald om feil i oversikta, som altså er berre eit utval. Det finst også ei rekkje betalingsaktivitetar i alle kommunane i Ottadalen.
SKJÅK:
• Bading: Det er flotte badekulpar og fjellvatn overalt, mellom anna Bångråttjønn
• Turstigar etter merka turkart, og ulike naturstigar
• Fjellgeita: Turorientering for barnefamiliar, med 10 ulike turar
• Idrettsbana i Bismo: Friidrettsbane og fotballbane
• Sommarope bibliotek i Bismo
• Sykling: Ein kan utføre mange flotte sykkelturar på dei mange vegane i bygda
• Skateparken i Bismo
• Diskgolfbane på Moar
• «Skjåkutstillinga» på Galleri Mathilde
i Bismo: Utstilling av kunstnarar som har tilknyting til Skjåk
• Fisking: Det er gratis å fiske i 200 fiskevatn for barn i Skjåk
• Sandvolleyballbane ved Dønfoss
• Geocaching: Orientering med GPS. Det er mange «cachar» i Skjåk
• Naturstig: Uppnose elgfangstanlegg ved Dønfoss
LOM:
• Fossheim Steinsenter: Utstilling, «gratistippen», vandring gjennom sentrum med meir
• Diskgolf på eiga bane i Bøverdalen
• Sommarope bibliotek med bokkafé
• Grilling i grillhytta på Skim, gjerne kombinert med fisking. Barn fiskar gratis
• Ein køyretur over den nasjonale turistvegen Sognefjellet, gjerne kombinert med ein sykkeltur innover Høydalen
• Bading ved Liabrua eller Tesse
• Norsk Fjellsenter (butikken og inn- gangspartiet er gratis, utstillinga er gratis for barn under 3 år)
• «Selfie-tur» til Kvilarsteinen og Lomseggen for ungar som er i god form, og ikkje har særleg høgdeskrekk
• Tur til bygdemuseet Presthaugen for å sjå på friluftsbygningane, leike ved dammen, og gå Rådyrtrakket eller Bordvassvegen
• Fugletårn ved Tesseosen
• Den nye leikeplassen på Nordal turistsenter
• Kulturstigen til Skutlan, med Kusletta som utkikkspunkt
• Lom idrettslag sitt nye flotte treningsanlegg i Grov
VÅGÅ:
• Dompe aktivitetspark i sentrum: Ballbane, leikeutstyr, diskgolf og gapahuk
• Hulderstigen i Sjodalen: Kultur- og naturstig i fin fjellskog, lett terreng som passerer elver og tjern
• Munch-vandring: Gå i fotspora til Edvard Munch og farsslekta hans i
Vågå. Total lengde 1,3 km. Ruta er godt merka, og byrjar i Vågå sentrum
• Moajordet Aktivitetspark i Vågå sentrum: Her er det ulike leikeapparat, sand- volleyballbane og skate- og sykkelpark
• Kalven Seter ved Lemonsjøen: Energikampaktivitetar for barn og unge
• Kvennberget på Lalm: Merka stig i fint skogsterreng
• Ulike merka ruter ut frå Vågå sentrum: Vanglandsrunda, Hølenrunda og andre
• Sykling: Fleire merka ruter
• Prestegardshagen i Ullinsvin: Restaurert historisk hage
• Fisking: Gratis fisking i Vågå for dei under 16 år
• Jutulheimen Bygdamuseum
• Rulleski- og idrettsbane på Lalm
• Diskgolfbane ved idrettsplassen på Lalm. Det er gratis utlån av utstyr til diskgolf på utstyrssentralen knytt til Vågå bibliotek i Vågå sentrum. Her er det også mykje anna utstyr til utlån, til dømes kanoar, friluftsutstyr og el-syklar. Utlån gjennom Vågå bibliotek sine opningstider
• Bading i ulike fjellvatn/elvar i Finndalen, Jønndalen, Flatningen, Vågåvatnet med fleire
• Tennisbane på Halland i Vågåmo med gratis utlån av utstyr
TOM ERIK SOLSTAD tom.erik.solstad@fjuken.noDet ligg an til å bli ein knallsommar for Brimi fjellstugu - med fjellsuiter og familierom
Lene på plass i det største møte-/konferanserommet, som har plass til inntil 50 personar.
– Nå har vi ein overnattingskapasitet på 50 gjestar. Det er ikkje noko mål for oss å bli større enn det. Vi satsar på kvalitet framfor kvantitet.
Det seier Lene Brimi som saman med broren Harald driv Brimi fjellstugu i Lom. Brimi fjellstugu ligg på snaufjellet, rett over tregrensa. I synsranda glitrar Tesse, eit fjellvatn med aure av beste kvalitet.
Tre etasjar
Den fyrste fjellstugu var opphavleg eit gamalt ystehus frå Brimisetra som dei sette opp og som hadde ti sengeplassar. Opp gjennom åra har den familiedrivne fjellstugu utvida fleire gonger, og nå står dei midt i sluttspurten på deira ferskaste byggjeprosjekt: Eit tilbygg på mellom 500 og 600 kvadratmeter over tre fulle etasjar. Det var hektisk da Fjuken besøkte Brimi Fjellstugu på dagen to veker før tilbygget må stå ferdig. Fredag 30. juni er nemleg det fyrste gjestedøgnet bestilt. Da må alt vera klart. Den siste tida har om lag 15 personar
vore i sving kvar einaste dag.
Nybygget husar eit stort møte-/konferanserom for inntil 50 personar, eit mindre møte-/konferanserom for inntil 20 personar, tre fjellsuitar og to familierom. Alle fem gjesteromma har eige bad - og spektakulær utsikt. Frå nybygget er det gang inn til hovudbygningen.
– Bakgrunnen for denne satsinga er for å møte framtida. Vi hadde eit ynskje om å vidareutvikle fjellstugu. Ikkje bli større, men rett og slett heve standarden her, seier Lene Brimi.
Saman med kollega Jeanette Villa har ho stått for alt det interiørmessige knytt til nybygget.
– Det er ekstra spennande å byggje noko heilt nytt, seier Lene og Jeanette.
Med dei fem nye romma har Brimi fjellstugu nå til saman 25 rom.
Brimi fjellstugu har fått pengar frå Innovasjon Norge for å byggje og utvikle tilbygget som nå er ferdig.
Lene Brimi fortel at det blir «ope hus» på fjellstugu sundag 2. juli. Da blir det høve til å sjå dei nye flotte gjesteromma, og møtefasilitetane.
Mange bestillingar
Lene Brimi og Jeanette Villa har stor tru på at det vil bli ein knallsommar for Brimi fjellstugu.
– Det ser utruleg lovande ut. Vi vaknar opp til nye bestillingar på e-post kvar dag, seier Lene.
For dei som ikkje har behov for overnatting, har Brimi fjellstugu elles ope kvar dag i heile sommar for kaffi- og matservering. – På dagtid kan ein kjøpe seg lønsj, medan det om kvelden blir servert 3- og 5-rettars middag. Dette må ein bestille på førehand, seier Lene Brimi.
TOM ERIK SOLSTAD tom.erik.solstad@fjuken.noTilbygget
er
500
Er du glad i bygda di?
Er du glad i bygda di?
Bruker du lokale verksemder - og sikrar lokale arbeidsplassar?
Bruker du lokale verksemder - og sikrar lokale arbeidsplassar?
Bruk butikkar og kulturtilbod, kanskje er det lurt å tenkje litt ekstra før du handlar?
Bruk butikkar og kulturtilbod, kanskje er det lurt å tenkje litt ekstra før du handlar?
Desse verksemdene i Skjåk er med i mediehuset Fjuken sitt lokalengasjementprosjekt ”Heimkjær” og blir ekstra synlege.
Desse verksemdene i Skjåk er med i mediehuset Fjuken sitt lokalengasjementprosjekt ”Heimkjær” og blir ekstra synlege.
Vil du også vera med, ring oss i marknadsavdelinga på tlf 61213860 eller send oss ein epost på annonse@fjuken.no
Vil du også vera med, ring oss i marknadsavdelinga på tlf 61213860 eller send oss ein epost på annonse@fjuken.no
AKANTUS
Akantus Blomster
VÅGÅ - LOM - SKJÅK
VÅGÅ - LOM - SKJÅK
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 40 55 akantusblomster@outlook.com facebook.com/akantusblomster
Akantus Blomster
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 40 55 akantusblomster@outlook.com facebook.com/akantusblomster
Skjåk Kjøpesenter
Haus Byrå AS
Industrivegen 9, 2690 Skjåk Tlf 482 99 802 hei@hausbyra.no www.hausbyra.no
Haus Byrå AS
Industrivegen 9, 2690 Skjåk Tlf 482 99 802 hei@hausbyra.no www.hausbyra.no
Skaper det store det små
det små
SEBB AS
Vassverkvegen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 35 70 post@sebb.no • www.sebb.no
SEBB AS
Vassverkvegen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 35 70 post@sebb.no • www.sebb.no
Lokal entreprenør frå idé til bygg
Lokal entreprenør frå idé til bygg
Aurmo Transport
Skjåkvegen 1212, 2690 Skjåk Tlf
Skjåkvegen 1212, 2690 Skjåk Tlf 61 21 41 53 skjak@st.yx.no facebook.com/yxskjaak
firma her? annonse@fjuken.no
Aurmo Transport
Moavegen 28C, 2690 Skjåk Tlf 61 21 36 66 post@aurmo.no www.aurmo.no
Moavegen 28C, 2690 Skjåk Tlf 61 21 36 66 post@aurmo.no www.aurmo.no
På veien for deg i 90 år!
På veien for deg i 90 år!
Industrivegen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 39 00 firmapost@skjak-almenning.no www.skjak-almenning.no
Skjåk Almenning
Industrivegen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 39 00 firmapost@skjak-almenning.no www.skjak-almenning.no
Skjåk Almenning 95% av arealet Skjåk kommune
Stryvo Skjåk skjaaksynssenter@outlook.com facebook.com/skjaaksynssenter Skeimoplassen Extra Extra Skjåkvegen Tlf 61 post@skeidkro.no
Skjåk Et deg mett Skjå Industrivegen info@skjak.byggern.no www.byggern.no
Byggern • kultur • handel • næringsliv • engasjement
Team Verksted Skjåk
Gobiten Café
her?
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 99 10 10 60 skjaaksynssenter@outlook.com facebook.com/skjaaksynssenter
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 99 10 10 60 skjaaksynssenter@outlook.com facebook.com/skjaaksynssenter
annonse@fjuken.no Skjåk Transport år!
Almenning
Skjåk firmapost@skjak-almenning.no www.skjak-almenning.no
Skjåk Kjøpesenter
Skjåk Kjøpesenter
Extra Skeimo
Skeimoplassen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 40 65 skeimo.extra@coop.no www.coop.no/extra
Extra Skeimo
Skeimoplassen 10, 2690 Skjåk Tlf 61 21 40 65 skeimo.extra@coop.no www.coop.no/extra
Extra stort utvalg til extra låge prisar
Extra stort utvalg til extra låge prisar
Skjåk Turistheim Skeid Kro
Skjåkvegen 1184, 2690 Skjåk
Bismo
Bismo
Skjåk
Skjåk Turistheim Skeid Kro
Tlf 61 21 40 24 / 61 21 43 33 post@skeidkro.no www.skeidkro.no
Skjåkvegen 1184, 2690 Skjåk Tlf 61 21 40 24 / 61 21 43 33 post@skeidkro.no www.skeidkro.no
Et deg mett og bli meire verdt
Et deg mett og bli meire verdt
Skjåk
Byggern Skjåk
Skjåk
Industrivegen 12, Skjåk Tlf 61 21 38 80 info@skjak.byggern.no www.byggern.no
Byggern Skjåk
Industrivegen 12, Skjåk Tlf 61 21 38 80 info@skjak.byggern.no www.byggern.no
En del av E.A. Smith
En del av E.A. Smith
Gobiten Café
Industrivegen 2, 2690 Skjåk Tlf 61 21 36 70 lars.alfred.aanstad@teamverksted.no www.teamverksted.no
Team Verksted Skjåk
Industrivegen 2, 2690 Skjåk Tlf 61 21 36 70 lars.alfred.aanstad@teamverksted.no www.teamverksted.no
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 918 64 404 post@gobitencafe.no facebook.com/gobitencafe
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 918 64 404 post@gobitencafe.no facebook.com/gobitencafe
Din bilverkstad Skjåk Skjåk Kjøpesenter
Din bilverkstad Skjåk Skjåk Kjøpesenter
Din Frisør Skjåk AS
Skjåkvegen 1245, 2690 Skjåk Tlf 468 29 564 mathilde.skamsar@gmail.com
Skjåkvegen 1245, 2690 Skjåk Tlf 468 29 564 mathilde.skamsar@gmail.com
Gaver, garn, interiør, tekstiler og galleri
Gaver, garn, interiør, tekstiler og galleri
Din Frisør Skjåk AS
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 02 09 40 trendzsiv@hotmail.com Din frisør Skjåk AS
Moavegen 28A, 2690 Skjåk Tlf 61 21 38 00 post@aursjokraft.no www.sken.no
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 02 09 40 trendzsiv@hotmail.com Din frisør Skjåk AS
Coop Prix Bruvoll
Aursjokraft Rein vasskraft frå Skjåk Skjåk Kjøpesenter
Aursjokraft Rein vasskraft frå Skjåk Skjåk Kjøpesenter
Moavegen 28A, 2690 Skjåk Tlf 61 21 38 00 post@aursjokraft.no www.sken.no
Bunnpris Bismo
Ditt firma her?
annonse@fjuken.no
Ditt firma her? annonse@fjuken.no
Rusten Sport AS
Rusten Sport AS
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 476 61 061 post@rustensport.no facebook.com/rustensportas
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 476 61 061 post@rustensport.no facebook.com/rustensportas
Skjåk Kjøpesenter
Skjåk Kjøpesenter
Bunnpris Bismo
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 43 82 bpbismo@bunnpris.no www.bunnpris.no
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 43 82 bpbismo@bunnpris.no www.bunnpris.no
Skjåk Kjøpesenter
Skjåk Kjøpesenter
Helseboden
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 42 49 elmairenskjaak@live.no facebook.com/helseboden
Helseboden
Skjåk kjøpesenter, 2690 Skjåk Tlf 61 21 42 49 elmairenskjaak@live.no facebook.com/helseboden
Skjåk Kjøpesenter
Skjåk Kjøpesenter
Coop Prix Bruvoll
Bråtåvegen 6, 2693 Nordberg Tlf 992 11 645 prix.bruvoll@coop.no
Bråtåvegen 6, 2693 Nordberg Tlf 992 11 645 prix.bruvoll@coop.no
- litt ditt!
- litt ditt!
Sparebank 1 Lom og Skjåk
Sparebank 1 Lom og Skjåk
Skjåkvegen 1208, 2690 Skjåk Tlf 61 21 90 00 bankpost@sb1ls.no www.sb1ls.no
Skjåkvegen 1208, 2690 Skjåk Tlf 61 21 90 00 bankpost@sb1ls.no www.sb1ls.no
Fjellbanken
Fjellbanken
Power Skjåk
Skjåkvegen 1230, 2690 Skjåk Skjåk kjøpesenter Tlf 992 11 663 martin.aabakken@power.no
Power Skjåk
Skjåkvegen 1230, 2690 Skjåk Skjåk kjøpesenter Tlf 992 11 663 martin.aabakken@power.no
- litt ditt!
JUST IN CASE
Som om det ikkje er travelt nok å vera sin eigen arbeidsgjevar som skogsmaskinførar, har Ivar Garmo ei interesse som tek all tid, og litt til: Traktor. Med nær 30 traktorar på garden kan han nok ikkje lyge frå seg interessa. Nå er det kanskje på det beste litt upresist dette med traktor, for som Ivar sjølv seier det:
– Det må vera International da. Eller Case. Eller McCormick. Kjært barn har mange namn!
Det er ikkje berre ei interesse for sjølve traktorane Ivar har. Det handlar om å få traktorane i så god stand som mogleg. Dei snart 30 Internationalane han eig har alle vore plukka heilt frå kvarandre, restaurert, lakka og sett saman att! Det betyr mange timar i verkstaden, timar Ivar eigentleg ikkje har.
– Sjå på dette førarhuset, det vart introdusert i 1981, og var med heilt til 1997! Porsche var med og designa førarhuset forresten.
Ivar blir ivrig når han fortel om detaljane til traktorane sine. Den traktoren som får
behandling i verkstaden akkurat nå er ein 1981-modell, med nettopp dette førarhuset. Det er ikkje kva som helst til traktormodell som får plass i samlinga hans. Helst må det vera sjeldan vare, eller noko som gjer at modellen er unik. International, eller Case om du vil, var tidleg ute med mykje rart. Trinnlause girkasser er eit av mange døme Ivar tek fram. Det er ingen tvil om anna enn at han er begeistra for International Case.
– Kvifor akkurat IH Case, Ivar?
– … Nei, det var nå det som var på garden når eg vaks opp, da! Ser du den Magnumen lengst til høgre der? Den kom på garden når eg var på skuletur til Bjørnsund. Når eg kom att, stod denne stastraktoren heime…ei fanstastisk kjensle!
Det er internasjonalt det går i hjå Ivar Garmo. Nærare bestemt International. Case closed!OLA Ø. ROSSEHAUG ola.rossehaug@fjuken.no International(t) i Garmo. FOTO: OLA Ø. ROSSEHAUG FOTO: OLA Ø. ROSSEHAUG
tre heitJuni. barnet?
tidsAtlanterNew 800 andre flyein motfor eit når sel det, han klar Kva
Lett blanding
1. I kva for ein religion finn vi seremonien Bar mitzva?
2. Kva heiter hovudstaden i New Zealand?
3. På norsk kallar vi komikarduoen for «Helan og Halvan», men kva heiter dei eigentleg?
4. Kva for ein publikumssport er størst i Frankrike?
5. Kva var tittelen på Noregs bidrag til Eurovision Song Contest i 1995?
6. Han var kanskje mest kjent som filmkritikar, men stod òg bak regien på blant anna «Norske Byggeklosser» frå 1972. Kven snakkar vi om?
7. Kva for ein mann er tidenes mestscorande fotballspelar?
8. Kven sa «Ich bin ein Berliner» under sitt besøk i Vest-Tyskland?
9. Kva står forkortinga LGBTQ for?
10. Kan du eit anna namn på mjølkesukker?
VISSTE DU at.....
... Barbie sitt fulle namn er Barbara Millicent Roberts?
... Fiji består av 322 øyer?
... USA er 27 gongar større enn Noreg, men kystlina til Noreg er lengre?
... Fotballdommarar hadde ikkje fløyter før i 1878?
Før den tid hadde dei eit tørkle som dei veiva med.
... det å ta fly er den sikraste formen for transport i verda?
... Det fyrste britiske skipet som nokon gong brukte SOS-signalet var Titanic?
... Det fyrste colaskiltet som blei laga blei satt opp i 1894 i Catersville og heng framleis på same stad?
...Verdas minste stat var Sovereign Military Order of Malta. Staten låg i Roma og hadde rundt 80 innbyggjarar. SMOM vert ikkje lenger rekna som ein stat.
FASIT
Dyr
1. Kva for eit dyr blir kalla «Skogens konge»?
2. Og kva heiter løveungen som skal bli konge i filmen «Løvenes konge»?
3. Kva for eit dyr er Julius som bur i Dyreparken i Kristiansand?
4. Kva er verdas høgaste dyr?
5. Kva for eit gardsdyr har ofte namn som «Litago» og «Dagros»?
Din lokale rørlegger
I dagens samfunn er energi en dyrebar ressurs og effektive rørtekniske anlegg er avgjørende for å utnytte mest mulig av energien som tilføres et bygg.
GK leverer både små og store rørtekniske installasjoner innen sanitær, varme, sprinkler, kjøl og gass. Vi utfører oppdrag for både privat- og proffkunder, og vårt fokus er å levere rasjonelle og energieffektive løsninger på alle typer bygg – enten det er næringsbygg, offentlige bygg, industri eller privatboliger.
Vi er allsidig, tilgjengelig og best på service!
Kontakt GK i Vågå, tlf: 61 23 94 40 eller GK i Otta, tlf: 61 21 09 80
Skjåkutstillinga 2023
MÅLERI, AKVARELL, TEIKNING, KERAMIKK, TREARBEID, GLAS, TEKSTIL, SMYKKER, TRYKK
OPNING
LAURDAG 1. JULI
KL 13.00. Buskspel med Oddbjørn Ramstad
Servering
medFju
UTSTILLARAR
Anne Sperstad Jacobsen • Ida Sperstad
medFjuken!
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkas
Papirversjonen av Fjuken kjem ikkje i veke 30 og 31, men nettavisa vår
Fjukenerlikevel«på»!
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostka Fjukenerlikevel«på»!
Ingolf Hagen • Anna Grande Melhus • Silje M. Sperstad • Bodil Daae • Kari Utgaard
Papirversjonen av Fjuken kjem ikkje i veke 30 og 31, men nettavisa vår www.fjuken.no
VidekkjersommareniOttadalen!
VidekkjersommareniOttadalen!
www.fjuken.no
Brit Morken • Kjersti Bakke • Oddbjørn Ramstad
blir oppdatert i heile sommar.
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
Martha Rice Skogen • Karl Heldal • Turid Sæten
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
blir oppdatert i heile sommar.
Sjur-Magnus Gundersen Aaboen • Thomas Ramstad
Skjerdetnoko-tipsoss!
Skjerdetnoko-tipsoss!
Skjer det noko - tips oss!
Liv Hagen Berg • Marit Grande Haugen
Grete Andreassen • Morten Kveen
Tlf 61 21 38 60 - redaksjon@fjuken.no
Tlf.61213860
Tlf.61213860
redaksjon@fjuken.no
redaksjon@fjuken.no
medFjuken!
Orsolya Bøhle • Kari Brustugun
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Papiravisateksomvanlegferieiveke30og31,detbetyringaavisipostkassa. Fjukenerlikevel«på»!
VidekkjersommareniOttadalen!
PapirversjonenavFjukenkjemikkje iveke30og31, mennettavisavår www.fjuken.no bliroppdatertiheilesommar.
NyttavåreteratFjukenheiletidaharein journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaogfacebookoppdatert.
Skjerdetnoko-tipsoss!
Tlf.61213860
redaksjon@fjuken.no
Nyheit-lesavisapåskjermieAvis-format. Sjå”LeseAvis”påwww.fjuken.no-krev registreringogabonnement.
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Nyheit - les avisa på skjerm i eAvis-format. Sjå ”Les eAvis” på www.fjuken.no - krev registrering og abonnement.
skjermieAvis-format.
medFj
Papiravisateksomvanlegferieiveke30 Fjukenerlike Videkkjersommare NyttavåreteratFjukenheile journalistpåvakt,somvilhaldenettsidaog SkjerdetnokoTlf.6121386 redaksjon@fjuken.no
PapirversjonenavFjukenkjemikkje iveke30og31, mennettavisavår www.fjuken.no bliroppdatertiheilesommar.
FølglokalavisaFjukenpåFacebook
Nyheit-lesavisapåskjermieAvis-format.Sjå”LeseAvis”påwww.fjuken.no krev registreringogabonnement.
Ope 1. juli-5. august
Sundag 2. juli: 13-16
Måndag-fredag: 11-16
Laurdag 11-14
Gratis inngang. Velkomen!
Skjåkvegen 1249, Bismo, 2690 Skjåk Tlf 46 82 95 64
Ekteparet Alf og Elin Hosarøygard starta oppatt Countryfestivalen i Skjåk i 1998. Dette var fyrste året med festival på Nørdre Skjåkøygard. Dette bildet vart teke i 2011, som var deira siste år som arrangør for festivalen. FOTO: TERJE RANDEN/ARKIV
Countryfestivalen i Skjåk:
Ekteparet Lena Jenny og Geir Ove Melby er i år klare for sin tiande festival som arrangørar. Som tidlegare år er det venta fleire tusen besøkande til Nørdre Skjåkøygard. FOTO: TOM ERIK SOLSTAD
Liten og intim, likevel så stor
Talet på tilreisande vart ikkje som før, men arrangørane var likevel godt nøgde med festivalane både i 1990 og i 1991. Festivalen i 1992 vart baugskotet for fleire countryfestivalar i Bismo. Ei tragisk ulykke der ein festivaldeltakar omkom var sjølvsagt det mest dramatiske, men også tendensane ein hadde sett midt på 1980-talet var på veg attende.
I 1993 blir Countryfestivalen flytta til Vinstra, der Alf Hosarøygard og Egil Håvard Moen la grunnlaget for den festivalen som framleis blir arrangert der.
Sjølv om Countryfestivalen i Skjåk vart arrangert for fyrste gong på Nørdre Skjåkøygard i 1998, må vi heilt attende til 1984 for å finne den aller fyrste utgåva av festivalen.
Mange besøkande
Bannskapet over gamaldansen sommaren 1983 får fylgjer som skal forme livsvegen vidare for den unge elektrikaren Alf Hosarøygard på Skjåk kraftverk. Han går i kompaniskap med fotballkompisen Egil Håvard Moen, tek opp lån med pant i huset og set i gang.
Idrettslag og skulemusikk er naturlege samarbeidspartnarar og blir hyra inn for vakthald og kiosksal. Den gamle utescena i Gamleheimstrædet i kommunesenteret Bismo blir sett i stand. Kontakt med artistar har Alf frå før.
Dei mest kjende norske country- og westernartistane som Teddy Nelson, Lillian Askeland og Ottar «Big Hand» Johansen, vert sett på plakaten på historias aller fyrste coutryfestival i Skjåk sommaren 1984.
Under dei fyrste countryfestivalane var det «heilt Texas» i Bismo.
Den fyrste festivalen i 1984 hadde 5.000–6.000 besøkande. Året etter, i 1985, var det 20.000 besøkande på Countryfestivalen i Skjåk. Festivalen i 1986 hadde
12.000 besøkande, og i 1987 besøkte 15.000 personar festivalen.
Kor mykje folk som eigentleg var i bygda desse dagane er det vel ingen som veit, og det er sagt både 20.000 og 30.000. Mange heldt seg på campingplassane eller i sentrum og vart aldri med på nokon billettstatistikk. Fleire av åra var det camping på kvar ein ledig bit både i og rundt heile Bismo. Til og med i hagane i sentrum vart det campingplass.
Arrangørane fann ut at Bismo ikkje var den ideelle staden for eit slikt arrangement som Countryfestivalen. Sjølv med vaktar og politifolk nær sagt overalt, vart det for uoversiktleg, og åra 1988 og 1989 vart det ikkje arrangert festival i Skjåk.
Prøvde att
I 1990 vart det på nytt festival i Bismo. Arrangørane hadde gjort mange tiltak for å få betre kontroll over publikum og oversikta i Bismo. Mellom anna vart ikkje arrrangemenetet marknadsført i landsdelar der ein hadde hatt «problemfolk» frå i 1987. Vakthaldet både i sentrum og på campingplassane var styrka og Skjåkhallen var ikkje lenger brukt, alt gjekk føre seg inne i Gamleheimstrædet som stemneplassen i Bismo heiter på folkemunne.
I 1998 skil Alf og Egil Håvard lag. Egil Håvard held fram på Vinstra, medan Alf og kona Elin startar opp i Skjåk. Ei leigeavtale med eigaren av det fråflytta gardstunet Nørdre Skjåkøygard i Nordberg var på plass. Det fyrste arrangørane gjorde var å køyre bort 13 store høgkarma traktorhengarar med kuruver og annan gjødsel som hadde samla seg på tunet sidan det var fråflytta midt på 1960-talet. Elles måtte det meste byggjast og tilpassast.
Det vart på nytt countryfestival i Skjåk. 4.000 personar besøker den aller fyrste countryfestivalen på Skjåkøygard i 1998. Becky Hobbs, Jason Petty, Davis Daniel, Inger Nordstrøm, Vassendgutane og The Tramps er blant artistane.
Tunet på Skjåkøygard er truleg den mest spesielle og rustikke festivalarenaen du finn i heile landet. Her er bygd scener og toalettanlegg, kjøken og boder. Den gamle låven er konsertlokale. I våningshuset er det butikk. Innmarka på Skjåkøygard blir brukt som festivalcamping, med plass til eit tusentals vogner og andre einingar.
Publikumstala for festivalane har vore varierande opp gjennom åra på Nørdre Skjåkøygard, men har lege på mellom 4.000 og 10.000.
Tunet på Nørdre Skjåkøygard i Nordberg i Skjåk er truleg den mest spesielle og rustikke festivalarenaen du finn i heile landet. Sidan 1998 har Countryfestivalen i Skjåk vore arrangert nettopp her. Den populære festivalen har svært godt rykte på seg, og samlar tusenvis av gjestar kvart einaste år.
&
Vidareføring av festivalen
I 2011 står Alf og Elin Hosarøygard som arrangør av sin siste festival, og i 2012 tok ekteparet Lena Jenny og Geir Ove Melby over som festivalarrangørar.
Paret har ikkje angra ein dag på at dei greip denne moglegheita.
– Da eg var lita jente dreiv mamma og pappa ein countryklubb på Sørlandet, noko eg heile tida i oppveksten drøymde om å få gjera ein gong. Da eg saman med Geir Ove fekk tilbod om å ta over Countryfestivalen i Skjåk, var det ikkje noko å tenkje på, seier Lena Jenny.
– Eg har gjort mykje rart opp gjennom åra, men det å ta over ein stor og veletablert festival som kvart år dreg fleire tusen gjestar, ja det er det største eg nokon gong
Etter to år med koronapandemi var det svært folksamt på festivalarenaen i fjor. Tunet på Nørdre Skjåkøygard er truleg den mest spesielle og rustikke festivalarenaen du finn i heile landet.
har teke på meg. Men dette ville vi ikkje vore forutan. Det er ei stor glede å få drive Countryfestivalen i Skjåk, smilar Geir Ove.
I år arrangerer ekteparet Melby sin tiande festival på Skjåkøygarden. I 2020 og 2021 vart festivalen avlyst grunna koronapandemien.
Årets festival går av stabelen 29. juni-2. juli, med musikk frå tre scener. Shane Worley, Lee Matthews, Too Far Gone, VON, Get Rhythm, Hilljacks, Spelloppmaker, Sivert Bjørdal, Country Queens, Arthur Stulien, Mike Teardrop Trio, Fat Fred & The Possumhunters, Jan A. Ytterland og Frode Haarstad er årets artistar.
Om lag 150 personar er i sving og hjelper til kvart døgn under festivalen. Dette er alt frå serveringspersonell og vaktar til vaske-
og ryddehjelp.
Countryfestivalen i Skjåk trekkjer gjestar frå store delar av landet, og folk kjem att år etter år.
– Vi får mykje skryt for miljøet inne på festivalarenaen. Her er det lite og intimt, men likevel så stort, seier Lena Jenny Melby, som saman med mannen Geir Ove nok ein gong er klar for å ynskje fleire tusen festivalgjestar velkomne til Nørdre Skjåkøygard i månadsskiftet juni/juli.
TOM ERIK SOLSTAD tom.erik.solstad@fjuken.noFinn 10 norske forfattarar
Kva for ein bokstav skal erstatte spørjeteiknet?
1. Mora til Jon hadde tre barn. Det fyrste barnet heitte Mai, det andre heitte Juni. Kva heitte det tredje barnet?
2. To fly tar av på same tidspunkt. Begge flyr over Atlanterhavet. Det eine tar av frå New York, og flyr med ein fart på 800 km/t mot Milano. Det andre flyet tar av frå Milano, og flyr i ein fart på 700 km/t (grunna motvind) mot New York. Kva for eit fly vil vere nærmast Paris når dei møtes?
3. Han som lagar det, sel det. Han som kjøper det, bruker det ikkje, men han som bruker det, er ikkje klar over at han bruker det. Kva er det?
puslekryss
Fyll inn orda i dei tomme rutene. Lukke til!
2 bokstavar: LE, NÅ, NT, ÅR, AT, KU
3 bokstavar: UER, ERT, RIS, TET, ARI, ILE
4 bokstavar: AKER, ARIE, NISE
5 bokstavar: JENTE, EIKER, NISTE
7 bokstavar: ERTERIS, KANSKJE, KANTINE
Godteri
1. Kva heiter sjokoladen frå Freia som har bitar av hasselnøtter i?
2. Kva for ein type fabrikk eig Willy Wonka?
3. Kva heiter sitronkaramellane som har blått papir og berre tre bokstavar i namnet?
4. Veit du kva marsipan er laga av?
5. Dei er kvite, svært mjuke og blir ekstra god dersom du grillar dei på bålet. Kva snakkar vi om?
NISE
Ta bussen til fjells i sommar!
Med Innlandstrafikk kan du ta bussen til Jotunheimen, Rondane, Valdres og Gudbrandsdalen. Sjå rutetider på www.innlandstrafikk.no/fjellruter
I heile juli kostar det berre 10 kroner for enkeltbillettar på alle våre linjer!
Lom, Skjåk, Vågå
31. august–3. september
2023
Billettar og utfyllande informasjon på nettsida: www.diktardagar.no
Vi tek atterhald om endringar i programmet.
Kontakt: post@diktardagar.no
Torunn, tlf 907 38 489 eller Håvard, tlf 908 87 756
Bildekreditering: Åsne Seierstad. Foto: Kagge Forlag, Julie Pike. Halvdan Sivertsen. Foto: Rune Nilsen