INNH LD
TROR DU PÅ SPØKELSER? 11
DEN FORTVILTE FYRVOKTERKONA på Struten fyr på Hvaler 12
DEN IVRIGE ZOOLOGEN ved Universitetsmuseet i Bergen 16
DEN BESTEMTE BESTYRERINNA på Rundhaug Gjestegård i Målselv 20
DEN GLEMTE FANGEN i Kossegården i Tønsberg 24
DEN ANGRENDE SOGNEPRESTEN på prestegården i Sande 28
DEN SØRGENDE ENKA på Akershus festning i Oslo 32
DEN EVIGE PASSASJEREN på hurtigruteskipet MS Nordstjernen 36
DEN TROFASTE BIBLIOTEKAREN på Fredrikstad bibliotek 40
DEN ENGELSKE LADYEN på Dalen Hotel i Telemark 44
DEN HEVNLYSTNE HUSTRUA på Utstein kloster på Mosterøy 48
DØDENS BUDBRINGER i koboltgruvene på Modum 52
DEN USOSIALE VERTEN på Krækkja turisthytte på Hardangervidda 56
STUEPIKEN MED DET KNUSTE HJERTET på Hotel Union Øye på Øye i Ørsta 60
DEN GRUSOMME NAZISTEN på Skaugum gård i Asker 66
DEN STOLTE AMTMANNSFRUA på Austad gård i Drammen 70
DE LEKNE BARNA på Trudvang Gjestegaard i Larvik 74
FLERE GJENFERD SOM OGSÅ VILLE VÆRE MED
ORDLISTE
9
79
96 KILDER 98
Tror du på
Tror du det finnes mer mellom himmel og jord enn vi veit? Er du opptatt av hva som skjer når vi dør – om det venter oss et liv etterpå?
Av og til opplever vi mysterier i hverdagen. Nifse ting som ikke lar seg forklare, og som kanskje får hårene til å reise seg på armene. Det kan være lyden av gråt, latter eller fottrinn uten at det er noen i rommet. Eller kanskje er det nettopp det: En fortapt sjel som gir seg til kjenne ved å gå hvileløst rundt, smelle med dører og skru av og på lyset. Men kommer du for nær, løser skyggen seg opp i lufta og blir borte. Da har du kanskje møtt et ekte gjenferd!
Et gjenferd er et spøkelse, et menneske som går igjen etter sin død. Det kan være en kvinne, en mann eller et barn, og noen ganger et dyr også. Noen er snille og hjelpsomme. Andre er bitre og triste – eller til og med fly forbanna!
I denne boka skal du få møte noen av Norges skumleste gjenferd. Noen fattige, andre rike. Noen ukjente, andre berømte. De har alle ulike historier. Men én ting har de til felles: De opplevde noe dramatisk før de døde, noe som har gjort at de ikke får fred. Derfor hjemsøker de stedet der trage dien hendte. Kanskje for å passe på, vise sin smerte, eller varsle om farer og død. Til evig tid vandrer de rundt – eller til noen hjelper dem med å få ro i sjelen.
Men la oss ikke kaste bort tida på prat. Nå skal du få bli bedre kjent med alle gjenferdene og få vite hva som egentlig skjedde på skjebnedagen deres. Velkommen skal du være – hvis du tør!
Skjelvende hilsen
og
11
Heis nødballongen hvis dere trenger hjelp, fikk familien høre da de flytta inn. Men da stormbølgende skylte over fyret og dødsfeberen steg, var det ingen som kom for å redde dem …
havgapet utafor Hvaler ligger ei vulkansk øy med et fraflytta fyrtårn. Om natta lyser det utover havet så båtene ikke skal gå på grunn. Men det skjer også andre ting i kveldsmørket på øya. Mange som har besøkt Struten, forteller om uforklarlige hendelser. Noen har hørt lyden av fottrinn i den bratte trappa opp til fyret – uten å se noen mennesker! Andre har sett skyggen av en kvinne som vandrer rundt. Det er gjenfer det av fyrvokterkona Albertine Marie Nannestad som døde under triste omstendigheter.
Hver kveld, når den gamle veggklokka i fyrvokterboligen nærmer seg kvart på elleve, går hun sin faste runde i det som en gang var hennes hjem. Hun blir ofte observert ved flaggstanga på øya. Den som skulle ha vært redninga da alt gikk galt.
Det er skrevet mye om fru Nannestads død. Den føyer seg liksom inn på lista over tragedier i det røffe farvannet mellom Hankø og Hvaler. Her var det så mange båter som forliste og sjøfolk som drukna, at folk til slutt krevde å få et fyrtårn. Høsten 1907 stod Struten fyr klart for innflyt ting. Fyrvokter Fredrik Nannestad kom fra hovedstaden Kristiania med kona Albertine og sønnene Fredrik og Arthur. Sammen skulle ekteparet vokte parafinlampene så ingen flere båter gikk på grunn. Øylivet var slitsomt og ensomt. Fredrik og Albertine jobbet på skift om nettene, sju dager i uka. Familien måtte klare seg uten telefon og motorbåt. Det fantes ingen skole for barna. Den eneste kontakten de hadde med andre, var postbåten som kjørte innom annenhver uke. Hvis de hadde behov for hjelp, hadde de avtalt med fyrvesenet at de skulle heise en svart ballong i flaggstanga. Så var det bare å krysse fingrene for at folk på land oppdaget signalet og fikk varslet hjelpemannskapet.
Vinteren 1910 blei uvanlig hard. Storm etter storm herjet i hele februar. Familien blei helt isolert på øya. Fyrvokteren og kona passet på fyret uansett vær og vind, men så skjedde det katastrofale. Albertine blei alvorlig syk! Mens vinden ulte og sjøsprøyten skylte over fyret, lå
14
I
hun febervarm og hostet blod og slim. Desperat forsøkte Fredrik å hei se nødballongen for å tilkalle hjelp, men vinden reiv den med seg gang på gang. Han ga seg ikke, og fikk til slutt festet den svarte ballongen i flaggstanga, men ingen på land oppdaget hans desperate rop om hjelp. Først etter ei uke roet været seg. Endelig var det noen som la merke til nødballongen. Men da hjelpemannskapet kom fram til øya, var det for seint. Fyrvokterkona hadde ligget død i flere dager. Legen fastslo at Albertine hadde hatt tuberkulose, en livsfarlig, smittsom lungesykdom.
Kista hennes blei frakta til byen så hun kunne bli gravlagt på kirkegården. Allerede dagen etter begravelsen måtte fyrvokter Nannestad og sønnene vende tilbake fyret. Dødsfallet gjorde sterkt inntrykk på folk i området. De kalte Struten for Djævleø-Fyre, som betyr Djeveløyas fyr, og lokalavisa skreiv om tragedien i mange dager.
Dessverre var ikke ulykkene over for den stakkars fyrvokteren. Den eldste sønnen døde av hjertefeil samme høst, og den yngste dro til Amerika så fort han fikk sjansen. Fredrik blei likevel værende til han pensjonerte seg. Da overtok nye fyrvokterfamilier ansvaret for Struten.
I 1985 blei fyret automatisert, og siden har det ikke bodd folk der. Men mye tyder på at det finnes en kvinne som aldri har forlatt øya. Hun kan ikke glemme, hun kan ikke tilgi at familien blei svikta da de trengte hjelpen som mest. Etter at Struten fyr blei åpnet for turister, har den fortvilte fyrvokterkona vist seg hver eneste kveld. I mørket står hun ved flaggstanga og speider utover havet etter redninga hun blei lovet, men aldri fikk.
15
Tror du det finnes gjenferd som går igjen fordi de heller vil være på jobb enn å kjede seg i grava på en kirkegård?
På Nygårdshøyden i Bergen troner en staselig murbygning. Her ligger Universitetsmuseets naturhistoriske avdeling – med en unik samling av hvalskjeletter i taket, utstoppa dyr i montere og virvel løse dyr på glass. I den botaniske hagen utafor summer menneskestem mer og insekter. Alt virker fredelig, helt til mørket senker seg, og folk går hjem. Plutselig begynner lysene å blinke i det folketomme bygget. På, av, på, av. Noens rastløse vandring er i gang.
De som jobber på museet i Bergen, forteller om skritt i de tomme korridorene etter stengetid. Mange våger ikke jobbe seint om kvelden. De føler at de blir holdt øye med. I 2009 var det en kar som skulle foto grafere noe fra samlinga etter stengetid. Da han så gjennom motivene, oppdaget han plutselig en bleik skikkelse på det ene bildet.
At det spøker på museet, overrasker nok ingen. Det ville nesten vært rart om stedet ikke var hjemsøkt. For grusomme ting har skjedd på Nygårdshøyden i Bergen. I gamle dager var det her bergenserne henretta folk. Den siste blei halshugget foran et stort publikum så seint som i 1803. Før det, på 16- og 1700-tallet, var det vanlig med heksebrenning. Mange blei anklaget for å drive med trolldom. For å finne ut om de var skyldige, blei de mistenkte kasta uti en dam. Hvis de sank, og dermed drukna, var de uskyldige. Hvis de fløt, var de derimot skyldige, og da blei de brent levende på et bål! Men mye kan tyde på at gjengangeren på naturhistorisk avdelinga kjenner gangene og salene bedre enn de fleste. Det sies at det er James A. Grieg som leiter etter sitt eget skjelett …
James A. Grieg blei ansatt som frivillig assistent ved Bergen Museum i 1885. Året etter fikk han jobben som konservator etter den kjente pol fareren Fridtjof Nansen. James elsket jobben sin. Hva var vel mer spen nende enn å studere naturens dyr og skapninger? Særlig i havet! Ivrig samlet den unge mannen inn kunnskap om hvaler, spekkhoggere, pigg huder, bløtdyr og alt han kom over.
18
James deltok på mange viktige ekspedisjoner i arktiske og antark tiske områder. Funnene presenterte han i vitenskapelige artikler på både tysk og norsk, og han blei etter hvert en anerkjent zoolog. Ofte var arbeidsdagene så lange at han måtte overnatte på en sofa på museet.
I nesten femti år jobbet James for at Bergen skulle ha en stor samling av en stor samling med ulike dyr. Ekstra stolt var han av hvalskjelettene. Du kan jo gjette hva ildsjelen testamenterte til museet etter sin død? Sitt eget skjelett! Museumsledelsen monterte beindelene og stilte dem ut i et glassbur. Men kanskje var ikke ideen så god likevel? Mange mener i hvert fall at det var etter denne utstillinga mystiske ting begynte å skje: Lysene som skrur seg av og på, og skrittene til en usynlig vandrer. Som om noen søker etter noe. Kan det være gjenferdet til James som vil ha skjelettet sitt tilbake?
Problemet er bare at knoklene til James ikke har vært sett siden utstillinga. Folk har leita og leita – uten resultat. Ikke engang da museet blei pussa opp for noen få år siden, greide de å spore opp skjelettet til den berømte zoologen.
I mellomtida vandrer James rundt i gangene. Natt etter natt. År etter år. Den ivrige zoologen har gått fra å ha lange til evige arbeidsdager. Men det er ikke sikkert at han synes det er så dumt. Kanskje trives han godt som museumsgjenferd – omgitt av sine elskede hvalskjeletter og utstoppa dyr?
19
Det er ikke lett å gi fra seg livsverket sitt og la andre overta styringa. Noen klarer det ikke selv når de er døde …
Det er et magisk syn når nordlyset danser på himmelen over Rund haug gjestegård. Men også på innsiden av veggene skjer det utro lige ting. Det sies at det spøker, og det er ikke hvem som helst som går igjen. Det er Amanda Sandmo, den modige, men bestemte bestyrerinna som dreiv hotellet i mange år. Gjestene har sett henne i gangene, og stuepikene har møtt henne når de gjør reint på rommene. Fru Sandmo vil ikke ha noe slurv! Heldigvis mener dagens eiere at det er fint å ha noen som passer på.
Amanda Sandmo var bare 29 år da hun i 1905 åpnet hotell på Rundhaug i Målselv. Det var ikke vanlig at kvinner var hotelleiere på den tida, men Amanda var ikke redd for å ta i et tak. Hun skjønte at det var penger å tjene på folk som kom for å fiske laks i Målselva – særlig hvis de var rike! I løpet av 1900-tallet hadde hun mange statsråder, ambassadører og engelske adelsmenn på gjestelista. Skøytedronninga Sonja Henie signerte med Filmstjerne, Hollywood i gjesteboka, men også andre kjen diser som keiser Wilhelm II, general Montgomery, kong Haakon, kong Olav og dagens kongefamilie har vært gjester ved hotellet. Det varmet nok Amandas hjerte. Men hun dro det kanskje litt langt. Den bestemte bestyrerinna var så opptatt av gjestenes status at vanlige bygdefolk knapt fikk komme over dørterskelen – med mindre de jobbet på hotellet.
Gjestegården skulle etter hvert få en viktig plass i norgeshistorien. Da tyskerne angrep Norge i 1940, var Rundhaug tilfluktssted for kongefamilien og regjeringa som var på vei til England. Etter hvert tvang tyskerne Amanda og familien til å flytte fordi de ville ha stedet som hovedkvarter. Det sies at det gikk direktelinje fra Rundhaug til ledelsen i Berlin, og at mange viktige planer blei lagt her. For eksempel beslutninga om å brenne ned Finnmark og Nord-Troms mellom høsten 1944 og våren 1945. Det gjorde at femti tusen nordmenn blei flyktninger i sitt eget land.
22
Amandas etterkommere dreiv hotellet helt fram til 2003. Da solgte de arven til dagens eiere som pusset opp den hvite trebygningen og ga stedet navnet Rundhaug Gjestegård. Mye av interiøret er bevart i samme stil som på Amanda Sandmos tid. På 115-årsjubileet blei gjestegårdens største rom oppkalt etter henne. Fortsatt tiltrekker overnattingsstedet seg folk som ønsker å fiske i Målselva og slappe av. Og fortsatt følger fru Sandmo med på at alt går som det skal – over hundre år etter at hun åpnet dørene for første gang. Kun det beste er godt nok for bestyrerinna på Rundhaug.
23
Den norske lov sier tydelig at ingen kan straffes uten å ha blitt dømt. Men hvem brydde seg da en hjemløs mann blei arrestert bare for å ha sovna på gata …
Ved siden av domkirka i Tønsberg ligger et ærverdig, gammelt trehus. I sin tid blei Storgaten 55 regna som en av byens flotteste bygårder. Bygningen heter Kossegården, oppkalt etter den mektige Koss-familien som flytta inn i 1861. Alt fra rike redere og bankmenn til fattige kunstnere har bodd her. Men den ulykksalige Jochum som døde så tragisk i den kalde, mørke kjelleren, var på ufrivillig besøk …
Vi må omtrent to hundre år tilbake i tid. Det var like før jul. Jochum var hjemløs og hadde sovna utafor et av byens bakerier. Her var det varmt, og det duftet nok godt. Vekteren Truls trasket gjennom gatene i et elen dig humør og hadde drukket for mye øl. Da han snublet i den sovende uteliggeren, blei han så rasende at han arresterte Jochum på flekken.
På 1800-tallet hadde ikke fattigfolk like rettig heter som de rike. I hvert fall ikke de hjemløse.
De kunne bli pisket og brennemerka for den minste ting.
Derfor var det ingen som reagerte da Truls slepte Jochum med seg til fengselet – enda han ikke hadde gjort noe galt. Men fengslet var fullt. Hvor skulle Vekter-Truls gjøre av fangen? Da fikk han en god idé. Var det ikke et rom med jernstenger foran vin duet i kjelleren på Kossegården? Der kunne den stinkende fyllefanten få tilbringe natta og angre på at han var til. Slik gikk det til at Jochum blei stengt inne i den kalde steinkjelleren med bare litt høy og en tørr brødskalk. Vekter-Truls forlot fangen – og glemte ham bort. Det samme gjorde resten av byen.
Neste dag var det ingen som dro til Kossegården for å se til Jochum. Ikke dagen etter heller. Folk flest var opptatt med julehandel og festlig heter. Ingen hørte Jochums fortvilte rop om hjelp. Og ingen husket at
26
en uskyldig mann var innestengt i Kossegården. Ikke før i romjula da en ubehagelig, søtlig duft begynte å sive oppover fra kjelleren til etasjene over.
Først da bestemte noen seg for å finne ut hvor lukta kom fra, og de fant Jochum død og kald på steingulvet i kjelleren. Men i stedet for å få en verdig begravelse blei Jochum rullet til kirkegården i ei brennevinstønne, til latter for hele byen. Det syntes ikke byfogden og magistraten som bestemte i Tønsberg, noe om. Da byens innbyggere var samlet til julepreken i kirka om søndagen, talte presten om at Jochums tragiske død kom til å hjemsøke byen.
I åtte generasjoner har Jochums gjenferd vandret hvileløst rundt i Tønsbergs gater for å minne om at ingen mennesker må bli glemt bort – uansett om de er fattige eller rike.
En gang på 1970-tallet var det en vennegjeng i byen som syntes synd på den stakkars Jochum. Til ære for ham opprettet de St. Jochums orden. Hver jul har de fylt et glass med brennevin og satt det i Kosse gårdens kjeller. Når de kommer tilbake året etter, er begeret alltid tomt.
27
Det er menneskelig å feile. Men hva gjør du hvis valget ditt får så fryktelige konsekvenser at du aldri i livet kan tilgi deg sjøl?
29
Den gamle prestegården i Sande står tom. Iblant leies den ut som selskapslokale, men det er ingen som har kontor eller soverom i Blåsalen lenger. Så hvorfor kan man høre lyden av slepende skritt, tunge sukk og møbler som dras over gulvet? Mange har fortalt om overnaturlige opplevelser i den gamle preste gården. Like mange har protestert – helt til de har stått ansikt til ansikt med en skyggeliknende mann i brun kappe. På folkemunne kalles spøkelset Den brune mannen, på grunn av fargen på kappa han bærer. Det kan virke som han liker seg i Blåsalen, som ligger i andre etasje i den gamle delen av prestegården. Han skal visstnok være gjenferdet av en gammel prest. Mange påstår at det er sogneprest Hans Daniel Hammer. Men mest sannsynlig er det faren hans, sogneprest Christoffer Paul Hammer, som går igjen.
Christoffer Paul Hammer bar kallenavnet Den sorte Hammer på grunn av det svarte håret sitt. Som sogneprest var han kjent for å være gud fryktig og veldig streng. Han og kona Regitza bodde på prestegården i Sande omkring 1770. De fikk åtte barn sammen, men bare tre av dem vokste opp. Et av dem var Hans Daniel. For å forstå hvorfor Hammer blei en angrende sogneprest, må du vite litt om livet i Norge for to hundre og femti år siden. Den gang måtte alle gå til gudstjeneste hver søndag. Sognepresten blei sett på som kongens mann og Guds tjener på jorda. Hans ord var lov. Konfirmasjonen var ungdommenes billett til voksenlivet. De måtte bevise at de kunne vers fra Bibelen utenat. Det kaltes å stå for presten. Bestod de ikke testen i kirka, kunne de ikke gifte seg eller få jobb. Ikke rart de unge konfirmantene fryktet sogneprest Hammers dom! Hvorfor Hammer nektet å godkjenne den unge gutten som denne historien handler om, veit vi ikke. Noen mener at det var fordi gut tens familie var for fattig til å gi kirka en pengegave, andre hevder at gutten ikke husket bibelverset riktig. Det eneste som er sikkert, er at
30
Ekte gjenferd_original.indd 30 24.08.2022 17:22
sognepresten ikke var fornøyd. Til stor skam for gutten og familien, fikk han ikke bli konfirmert. Ydmykelsen og sorgen var ikke til å bære. Hele framtida hans var lagt i grus! Ifølge historien løp gutten rett ned til Sandeelva og drukna seg.
Tragedien gikk sterkt inn på sognepresten. Ikke bare følte han skyld for sognebarnets død, men gutten hadde satt seg over Gud da han tok sitt eget liv. Ifølge Bibelen var dette en stor synd, og nå var himmelens porter stengt. Sognepresten skalv ved tanken på hva som venta gutten i helvete.
Christoffer Paul Hammer kom aldri over hendelsen. Sjøl om han døde fredelig av et slag mens han satt i lenestolen en augustmorgen i 1793, var det ingen hvile i vente for den angrende sognepresten.
Kort tid etter begravelsen begynte Hammer sin rastløse vandring. Gjenferdet hans har blitt sett på kirkegården, der han visstnok leier på en gutt. Men det er på den gamle prestegården han viser seg oftest. Katter har merket nærværet hans og nektet å gå inn i rommet der han befinner seg. En prestefrue som bodde på gården, møtte Hammers gjenferd i trappa da hun skulle servere ektemannen ettermiddagskaffe. Hun blei så redd at hun glapp serveringsbrettet. Porselenskopper og fat gikk i tusen knas! Flere øyen vitner forteller at Den brune mannen har stått ved senga deres når de våkner. Hvis de rekker hånda ut for å ta på ham, forsvinner han i en tåke. En prest ved navn Rolf Ottesen hadde hørt om gjenferdet i preste gården. Han overnattet i Blåsalen en gang på 1800-tallet. Da Den brune mannen stod ved senga hans, løftet Ottesen hånda si mot ham og sa: Gakk nu bort i fred i Jesu navn. Det skal ha virket i hundre år, men så kom gjenferdet tilbake.
Åh, så vanskelig det er å finne ro når man ikke klarer å tilgi seg sjøl! Men den angrende sognepresten gir nok aldri opp håpet om at han en dag har sonet nok for sine synder, og endelig kan få sjelefred.
31
Ekte gjenferd_original.indd 31 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 32 24.08.2022 17:22
Hun var gift med Norges siste ridder og håpet på å bli dronning! I stedet blei den danske adelskvinnen enke – og fikk ikke engang ei grav å sørge ved.
Ekte gjenferd_original.indd 33 24.08.2022 17:22
Det skjer på samme dag hvert år. Mens folk nyter sommerkvelden på Akershus festning, blir idyllen brutt av et skingrende, fortvilt kvinneskrik. Det virker som det kommer fra Knutstårnet. Stedet der det grufulle hendte for over fem hundre år siden. Vi må helt tilbake til mid delalderen, nærmere bestemt 18. august i 1502. Skjebnedagen som Mette Iversdatter Dyre aldri i livet – eller i døden – skulle glemme.
Mette Dyre var av dansk adelsslekt og gift med en av Norges største godseiere, ridderen og høvedsmannen Knut Alvsson. Knut ble etter hvert opprørsleder for en bondehær som gjorde oppgjør mot kong Hans av Danmark-Norge. Kanskje var målet union med Sverige og å selv bli leder? Mette støttet sin kjære. Da hun fikk høre at kong Hans hadde in vitert ektemannen til et forhandlingsmøte, gjorde hun alt hun kunne for å stoppe ham. Kong Hans skulle ikke engang delta sjøl, men sendte i stedet sin sleipe våpendrager, Henrik Krummedike. Møtet skulle holdes
Ekte gjenferd_original.indd 34 24.08.2022 17:22
om bord i Krummedikes skip. Kanskje var det sånn det foregikk den siste gangen Mette så sin ektemann i live:
– Hvis vi kan unngå krig, er det verdt et forsøk, sa Knut og gikk ned til båten som skulle frakte ham og mennene hans til skipet som lå ankret opp i bukta utafor festninga.
Fra festningsmuren kunne Mette se båten gli utover. Hun klarte ikke å bli kvitt den lammende følelsen av at noe fælt kom til å skje. Hadde han bare villet høre på henne …
Timene gikk. Plutselig hørte Mette sinte stemmer og rop. Hun løp ut til festningsmuren. Der fikk hun øye på båten til Knut. Men det var ikke lenger stolte, sterke soldater om bord, men blodige, livløse kropper.
Synet fikk Mette til å sette i et så hjerteskjærende hyl at det må ha gått kaldt nedover ryggen på dem som hørte det. Og marerittet var ikke over.
Kort tid etter inntok Henrik Krummedike og hans feige soldater Akershus festning. Der dømte de Knut for forræderi post mortem, altså etter døden. Han fikk ikke engang en begravelse. I stedet skulle liket hans ligge og råtne i øverste etasje i Knutstårnet. Det var kongens hevn for å skremme alle som tenkte på å gjøre opprør.
Drapet var mer enn Mette kunne bære. Ikke bare mistet hun ektemannen og muligheten til å bli dronning. Siden Knut ikke blei gravlagt i vigsla jord, kunne han heller ikke komme til himmelen. Ifølge sagnet skreik Mette helt til liket av Knut blei båret ut av Knutstårnet tolv år seinere, og han endelig fikk sin benådning og begravelse i Mariakirken i Oslo.
Fem hundre år etter sin død sørger Mette fortsatt over alt som gikk tapt. På dødsdagen 18. august kan man høre smerteskriket fra Knutstårnet, stedet der liket av ektemannen blei holdt fanget – og Mettes framtid blei lagt i grus.
35
Ekte gjenferd_original.indd 35 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 36 24.08.2022 17:22
Kan et skip overleve bølger og stormer i tiår etter tiår uten å havarere en eneste gang? Kanskje hvis det er beskytta av ei ledestjerne – og et ekte gjenferd!
Ekte gjenferd_original.indd 37 24.08.2022 17:22
Høsten 2011 ligger hurtigruteskipet MS Nordstjernen ved kai i Bodø. Alt virker fredelig og rolig. Men på kaia står spøkelsesjegerne fra gruppa Norwegian Ghost Hunters klare til å gå om bord. De har med seg tekniske instrumenter som måler paranormale lydbølger og magnetiske felt. Norwegian Ghost Hunters har besøkt mange byg ninger før, men aldri en båt. Nå skal de undersøke om påstandene stem mer – at det finnes et ekte spøkelse om bord på MS Nordstjernen.
Verdens eldste hurtigruteskip blei bygget på skipsverftet Blohm & Voss i Tyskland i 1956. Det var Det Bergenske Dampskibsselskab som bestilte båten. De ville ha et toppmoderne skip med plass til fire hundre men nesker. Navnet henta de fra nordstjerna Stella Polaris, som er kjent for å hjelpe sjølfolk med å navigere på havet. Men under bygginga av skipet hendte det noe tragisk. Skipet var straks klar for levering da de skulle teste branndørene på B-dekket, som ligger midt i skipet. De sterke dø rene var laget for å kunne lukkes raskt fra brua i tilfelle brann. Under testinga blei en ung, tysk verftsarbeider ved navn Ernst klemt i hjel mel lom dørene. MS Nordstjernen blei likevel ferdigstilt i tide, og la ut på sin jomfruseilas fra Hamburg til Bergen 24. februar i 1956.
MS Nordstjernen var i drift i mer enn seksti år. Hun er faktisk det skipet som har seilt lengst i hele Hurtigrutens historie. Totalt har hun krysset polarsirkelen mer enn tre tusen ganger – uten at det har skjedd en eneste alvorlig ulykke. Kanskje skyldes det flaks, men mange er over bevist om at skipet har en beskytter: den tyske verftsarbeideren!
Det sies at han har vært passasjer på hurtigruteskipet helt siden den første turen. Ernst har seilt fra havn til havn, i sol og i regn – og aldri gått i land. Sjøl når det har stormet som verst om vinteren, og isen har dekket rorhuset, har Nordstjernens vokter sørget for at folk har kommet trygt i havn.
Mange passasjerer kan fortelle om møter med det berømte skipsspøkelset. Iblant har Ernst vist seg i korridorene på
38
Ekte gjenferd_original.indd 38 24.08.2022 17:22
lugardekket. Noen har beskrevet ham som en skygge, andre sier at de har sett konturene av en voksen mann. Stuepikene har følt nærværet hans når de har gjort rent i lugarene. Men mannskapet på MS Nordstjernen hevder at de aldri har hatt problemer med det tyske gjenferdet. Tvert imot har han holdt dem med selskap i røykebua. De har faktisk kunnet se at sofa puten ved siden av dem har hatt en fordypning – som om den har båret vekten av et usynlig menneske. En sjelden gang har kvinnelige passa sjerer klaget over at noen har strøket dem over håret. En servitør fikk selskap av Ernst på sengekanten midt på natta, kledd i en grønn kjeledress. Der ansiktet skulle ha vært, var det bare hvit tåke. Servitøren blei naturlig nok redd, men bortsett fra det har det vært lite tull med skips spøkelset.
Men hvordan gikk det så med overvåkinga til Norwegian Ghost Hunters? Fanget instrumentene opp Ernsts aktiviteter, eller er alt spøkelsessnakket bare tull? Ifølge spøkelsesjegerne var det noe som slo ut på instrumentene. I et av rommene blei det registrert uventa elektromagnetiske bølger. I etterkant kunne de også høre stemmer på båndet, enda ingen av spøkelsesjegerne snakket mens opptaket på gikk. Kanskje var det Ernst som sendte en siste hilsen før båten blei pensjonert som hurtigruteskip. I dag er MS Nordstjernen modernisert og frakter cruiseturister til arktiske strøk. Hvem veit om skipets trofaste beskytter fremdeles er om bord og sørger for at passasjerene kommer trygt fram?
39
Ekte gjenferd_original.indd 39 24.08.2022 17:22
Ikke alle spøkelser er triste og sinte. Noen er kanskje glødende ildsjeler som bare MÅ sørge for at det til evig tid er orden i bokhyllene.
Ekte gjenferd_original.indd 40 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 41 24.08.2022 17:22
Fredrikstad bibliotek ligger som en festning midt i sentrum av byen. På dagtid yrer det av liv innafor de hvitmalte steinveggene. Først når kvelden senker seg, blir det stille i de gamle salene. Da slukker bibliotekarene lyset og låser døra for dagen. Men ikke alle tar fri. Ikke alle går hjem.
Mystiske ting skjer på biblioteket etter stengetid. Lys blir skrudd av og på. Når de ansatte kommer på jobb om morgenen, ligger det ofte bøker slengt utover gulvet. Som om noen mener at de må gjøre en bedre jobb. Og den som mener det, er den avdøde biblioteksjefen Kaja Stabell.
Noe av det første vaktmesteren sier til nyansatte bibliotekarer, er at de må hilse på frøken Stabell. Hun tar dem ikke i hånda, men mange hevder at den tidligere biblioteksjefen fortsatt følger med på sin gamle arbeidsplass.
Det er ingen tvil om at frøken Stabell elsket jobben sin. Hun var kjent for å være den første som kom om morgenen, og den siste som dro om kvelden. Kollegaene hennes har fortalt at hun fikk dem til å føle at det var en ære å få arbeide på biblioteket. Av utseende var hun lita og nett, men hun var ikke redd for å si hva hun mente. Hun skreiv
Ekte gjenferd_original.indd 42 24.08.2022 17:22
avisartikler og kjempet bibliotekets sak. Da andre verdenskrig brøt ut i Norge i 1940, var det mange som blei engstelige. Men ingen tyske soldater kunne skremme frøken Stabell fra å holde biblioteket åpent for innbyggerne. Faktisk satte de lånerekord under krigen!
Frøken Stabell var av det som kalles den gamle skolen. Det skulle ikke være noe tull og tøys. Derfor fikk hun trykket opp en brosjyre med tittelen «Bruk biblioteket – og bruk det riktig». Biblioteket var hennes store stolthet. Hun ville at alle i byen skulle ha tilgang på god litteratur. Men det sies at dersom frøken Stabell syntes bøkene om samliv og kjærlighet blei for drøye, gjemte hun dem så ikke engang bibliotekarene greide å finne dem igjen.
I 1963 gikk frøken Stabell av med pensjon, og hun døde bare tre år seinere. Men kanskje våker hun fremdeles over det kjære biblioteket sitt? Det er i hvert fall noen som sørger for at det alltid er orden i bok hyllene. Iblant ser de ansatte en hastig skygge i barneavdelinga i loftsetasjen. Og er ikke den tidligere sjefen fornøyd, puster hun dem i nakken og slenger bøker utover gulvet. Slik blir de ansatte for alltid minnet på at de har en viktig jobb – og at den må gjøres skikkelig!
Ekte gjenferd_original.indd 43 24.08.2022 17:22
Vi har alle noe å skjule. Men den dystre hemmeligheten til gjesten på rom nummer 17 er som henta fra en skrekkfilm.
Ekte gjenferd_original.indd 44 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 45 24.08.2022 17:22
Det er ikke rart at folk har reist til Dalen Hotel ved Telemarkskanalen i et hundre og femti år. Den vakre trebygningen likner et eventyrslott med drageutskjæringer og tårn med spir. I gjesteboka fin nes signaturene til keiser Wilhelm II av Tyskland, kong Chulalongkorn av Siam (dagens Thailand), belgiske kong Leopold II og medlemmer av vår egen kongefamilie. Men én gjest har aldri forlatt hotellet. Den engelske lady begynner etter hvert å bli like berømt som hotel lets kongelige gjester. Hun har til og med fått et værelse oppkalt etter seg. På døra til rom nummer 17 står det The English Lady’s Room. Og dette rommet er ikke for pyser!
Mange som har overnattet her, kan fortelle om uforklarlige møter med en grå, gjennomskinnelig dame som forsvinner like fort som hun dukker opp. Andre har følt nærværet av en skikkelse ved senga. Verst er likevel den såre lyden av spedbarnsgråt i gangene, sjøl når det ikke er barn på hotellet. Hvem var egentlig den engelske adelskvinnen? Hva hendte på rom nummer 17?
Vi må tilbake til slutten av 1800-tallet for å få svar. En forsommerdag ankom en ung, rik kvinne ved navn frøken Greenfield hotellet med kanalbåten fra Skien. På den tida var det uvanlig at ugifte rikmannsdøtre reiste på egen hånd, men frøken Greenfield kom uten selskap. Hun fikk tildelt rom nummer 17 og så ut til å trives godt. Ofte oppholdt hun seg i damesalongen eller ruslet rundt i hagen for seg sjøl.
Da sommeren var over, tok hun et høflig farvel med hotellets vert skap og vendte tilbake til England. Det var først da stuepikene kom for å rengjøre rommet hennes, at de oppdaget at noe var galt. Fryktelig galt. Døra var stengt, og nøkkelen forsvunnet, så de måtte til slutt bryte seg inn. Da de fikk opp døra, oppdaget de noe forferdelig. I senga lå et ny født, dødt spedbarn.
Det hele var et mysterium. Hvordan kunne det ha gått en hel sommer uten at noen hadde oppdaget at frøken Greenfield var gravid?
46
Ekte gjenferd_original.indd 46 24.08.2022 17:22
Ingen hadde heller fått med seg at hun hadde født et barn på rommet. På 1800-tallet var det katastrofe å få et barn utafor ekteskap. Særlig for en adelskvinne! Kanskje var det grunnen til at frøken Greenfield hadde reist aleine helt til Norge – i håp om at hun kunne føde uten å bli av slørt? Men da stuepikene oppdaget babyen på rom nummer 17, kontak tet de straks politiet i England. Frøken Greenfield rakk knapt å gå i land før hun blei arrestert, mistenkt for barnemord.
Saken fikk enorm oppmerksomhet i England, med store overskrifter i avisene. Folk var dypt rystet, enda ingen visste om barnet var dødfødt eller tatt livet av. Ingen brydde seg om stakkars frøken Greenfield. Hvis du var ugift og aleinemor til det som ble kalt et uekte barn, venta et liv i fattigdom og skam. Hun skjønte nok at dommen kom til å bli hard. Like før rettssaken valgte hun å ta sitt eget liv i fengselet.
Siden den gang har en mystisk, grå dame dukket opp på Dalen Hotel. Mange har møtt gjenferdet i hotellets korridorer, andre har sett henne i damesalongen. Gjester på rom nummer 17 klager på dårlig søvn, lyden av gråt og en ubehagelig følelse av at det er noen i rommet. Én gjest blei så engstelig for spøkelset at hun tok med dyna si og la seg et annet sted. En fotograf som forsøkte å legge fotovesken sin i vugga på rommet, fikk en klar følelse av fare. Hva som skremte en annen mannlig gjest, er det ingen som veit. Men han forlot hotellet likbleik og uten å si et ord.
Dagens vertskap føler at Den engelske lady hører til på Dalen Hotel. Hver kveld dekker de et bord med levende lys spesielt til henne i spisesalen. Alle spøkelseshistoriene og advarslene ser heller ikke ut til å skremme bort gjestene. Tvert imot er det venteliste på det The English Lady’s Room. Rommet har ikke TV, men til gjengjeld kan det hende at du får selskap av en helt spesiell gjest!
47
Ekte gjenferd_original.indd 47 24.08.2022 17:22
Et løfte er et løfte. For noen er det hellig og ubrytelig – ikke engang døden kan endre på det! Er du en som holder det du lover? Ekte gjenferd_original.indd 48 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 49 24.08.2022 17:22
Utstein kloster ligger på Mosterøy på Vestlandet, omgitt av enger og hav. Det er Norges best bevarte middelalderkloster med hvit kalka vegger og gotiske vinduer – og en mystisk hvit dame som gjør at det kan kalles et ekte spøkelseshus!
Hvis du tør følge den smale steintrappa opp til klosterets andre etasje, kommer du til forværelset i stua. Det var her folk bodde i gamle dager. Og det er her gjenferdet av Cecilie Katharina Widding Garmann har skremt vettet av ansatte og besøkende i snart tre hundre år. For det som skulle vært en stor lykke for Cecilie, blei snudd til den dypeste sorg – og et hellig løfte blei brutt …
Cecilie Katharina Widding Garmann var husfrue på Utstein gård på midten av 1700-tallet. Hun var gift med den mektige Christopher Garmann, godseier og fogd i Ryfylket. Fra før hadde ekteparet barna Karen og Johan, men nå venta Cecilie deres tredje barn. Vinteren 1759 lå hun i barsel i forværelset i andre etasje. Mens vinden ulte rundt murene, presset hun alt hun kunne for å føde barnet. Men det satt bom fast! Etter hvert begynte Cecilies krefter å ta slutt. Christopher tryglet og ba til Vår herre om å spare hans kjære Cecilie, men ikke engang da sønnen endelig kom ut, stod livet hennes til å redde. Cecilie skjønte kanskje at døden var nær, for i siste øyeblikk fikk hun Christopher til å love at han aldri skulle gifte seg igjen. Så lukket Cecilie øynene og forlot sitt jordiske liv. Ei uke etter at Christopher bar sønnen til dåpen, gravla han sin kone ved klosterkirkas vestvegg. Tilbake satt han som enkemann med tre små barn.
Christopher var tro mot løftet han ga sin kjære kone på dødsleiet – helt til han forelska seg i den trettiseks år yngre, danske adelskvinnen Helene Margrethe Kamstrup tjue år seinere. På 1700-tallet var det helt utenkelig å leve sammen som kjærester uten å være gift, så Christopher fridde til Helene og fikk ja. Men han hadde nok det gamle løftet til Cecilie i tankene. For i stedet for å gifte seg i klosterkirka på Utstein, valgte han
50
Ekte gjenferd_original.indd 50 24.08.2022 17:22
å legge vielsen til i domkirka i Stavanger. Hadde Christopher Garmann hatt evnen til å se inn i framtida, hadde han nok holdt seg til løftet sitt … Bryllupet til Christopher og Helene Margrethe stod en februardag i 1779. Domkirkas klokker ringte for det lykkelige brudeparet. Men det skulle snart vise seg at ikke alle var glade. Da brudeparet skulle inngå sine løfter, skjedde det noe som fikk hårene til å reise seg hos gjestene – for ikke å glemme hos brudgommen! En gjennomsiktig kvinneskikkelse i hvit kjole ga seg til kjenne bak alteret.
– C-Cecilie, stotret Christopher, likbleik i ansiktet.
Så segnet han om og blei liggende på det kalde steingulvet. Chris topher Garmann våkna aldri igjen. Åtte dager seinere var han død.
Slik begynte Cecilies hvileløse vandring på Utstein kloster. Mange an satte nekter å ikke jobbe i klosteret etter mørkets frambrudd av frykt for å møte henne. Det er visstnok størst sjanse for å gjøre det på nattestid. Hun åpner og lukker dører og skrur lysene av og på. Men også på dagtid har hun vist seg i hvite, flagrende gevanter på soverommet og i vindu et. En dame som var på omvisning, følte en dragning mot maleriet av Cecilie i stua. Da hun tok noen skritt mot bildet, svikta beina under henne, og hun besvimte. En omviser på klosteret har beskrevet nærværet av Cecilie som et iskaldt, kvelende slør over ansiktet. Til og med omviserens uredde hunder skalv av skrekk og flekket tenner mot noe usynlig i rommet.
Det sies at bak sinne, ligger ofte sorg. Ikke bare mista Cecilie sitt eget liv. Hun blei sveket av den hun elsket høyest – enda han lovet evig troskap. Nå går den hevngjerrige hustrua igjen som en hvit dame og minner folk på at de må holde det de lover. Ellers kan det gå deg ille …
51
Ekte gjenferd_original.indd 51 24.08.2022 17:22
Den gamle gruvemannen er en varsler. Hvis du møter gjenferdet hans, bør du flykte så fort du kan. For ulykker og død har fulgt i Blåmannens fotspor i mange år.
Ekte gjenferd_original.indd 52 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 53 24.08.2022 17:22
dyllen råder på Blaafarveværket på Modum på varme sommerdager. Kosete kaniner og ivrige geiter beiter i humlehagen. Elva renner stille forbi de gamle husene hvor du kan kjøpe blå glasskunst og noe godt å spise. Her kan vel ingenting fælt ha hendt …?
På 1800-tallet var ikke Blaafarveværket noe sted for kos og lek. Faktisk var det ett av de største bergverkene i Norge, og livet som gruvearbeider var livsfarlig. Lufta i gruvene var rå og røykfull. Over tusen mennesker jobbet og sleit i de trange, mørke gruvegangene for å hen te ut koboltmalm for hånd. Koboltmetallet ga en fin blåfarge som blei brukt til glass og porselensdekor.
Bergmennene måtte alltid være på vakt for ulykker. De måtte lyt te, lukte og se etter tegn på om noe var galt. Folk var veldig overtroiske på denne tida. De trodde at det fantes underjordiske vesener i fjellet – troll, dverger og kobolder. Kobold er bergdemonen som har gitt navn til metallet kobolt. Gruvearbeiderne pleide også å hviske om en blåmann som varslet død. I 1854, på sjølveste Luciadagen, viste Blåmannen seg for flere arbeidere. Seinere er denne hendelsen kjent som den verste ulyk ken i Modumbergets historie:
Det var 13. desember og snart jul. Bergmannen Ole Torstensen la merke til at en rev fulgte etter ham på vei til gruvene. Dette jærtegnet kunne bety en brå død, men hva skulle han gjøre? Sjefen kom ikke til å gi ham fri bare på grunn av overtro. Sagnet forteller at flere arbeidskarer så Blå mannen denne dagen, og at fugler hakket illevarslende på vinduene til sakkerhuset der arbeiderne sov. Ole Bøenstøa skulle også på jobb denne dagen, og kanskje nevnte han og Ole Torstensen tegnene for hverandre da de la i vei innover gruvegangen for å jobbe. Det var så smalt at de åtte arbeiderne måtte gå på ei rekke etter hverandre.
Da de hadde gått et stykke innover, kom plutselig en skyggeaktig mann mot dem. Han var kledd i en blå bergmannsuniform og holdt en oljelampe i hånda. Blåmannen så på dem og pekte mot utgangen, som
54
I Ekte gjenferd_original.indd 54 24.08.2022 17:22
om han ville ha dem til å snu. Men gruvearbeiderne stoppet ikke. Snart var det søndagsfri og juleferie – bare de fikk jobben unna. Blåmannen forsvant, men det tok ikke lang tid før han dukket opp igjen og ville ha dem ut. Heller ikke denne gangen lot de seg overtale.
Gruvemennene var urolige nå. En tredje og siste gang viste Blåman nen seg i mørket. Nå gikk han rett på den første arbeideren i rekka og forsøkte å dytte ham ut av gruva. De innså at dette var en advarsel de måtte lytte til, men da var det for seint. Gruva begynte å rase rundt dem.
Folk utafor hørte det drabelige drønnet. De eldste bergmennene skjønte raskt hva som hadde skjedd. Et ras! Da steinmassene hadde lagt seg, kunne de høre de innesperra arbeidernes fortvilte rop om hjelp. De greide å hente tre levende menn ut av raset, men en av dem døde etter på. Fem menn blei funnet omkomne. En av dem var Ole Torstensen. Ole Bøenstøa kom uskadet fra hendelsen, enda de to stod like ved siden av hverandre da raset kom. Var det Blåmannen som redda Bøenstøa, mens møtet med reven gjorde dette til Torstensens skjebnedag?
Et annen gruvearbeider som møtte Blåmannen, var Hans Simen Røtter. Han jobbet også i koboltgruvene på 1800-tallet. En dag traff han Blåmannen inne i fjellet. Gjentatte ganger skal den gamle gruvemannen ha advart ham mot et ras. Da Hans til slutt bestemte seg for å ta advarse len på alvor, var det så vidt han kom seg helskinnet ut før gruvegangen raste sammen bak ham.
Ifølge legenden viser Blåmannen seg i forkant av ulykker for å beskytte folk i gruvene. Men når han viser seg, kommer døden ofte like etterpå. Så hva er Blåmannen da – ond eller god? Du bør i hvert fall lytte til varslene og komme deg vekk. Så får du bare håpe at det ikke er deg døden har kommet for å hente …
Ekte gjenferd_original.indd 55 24.08.2022 17:22
Det sies at du kan ta mannen ut av fjellet, men aldri fjellet ut av mannen. Så blei da også turistverten værende på Hardangervidda etter sin død! Ekte gjenferd_original.indd 56 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 57 24.08.2022 17:22
Omgitt av fjell og vidde finner vi turisthytta Krækkja. Det er den eldste av alle hyttene til Den Norske Turistforeningen på Hardangervidda, perfekt plassert ved vannet Storkrækkja og med ut sikt til Hallingskarvet i det fjerne. Men det skjer mystiske ting på hytta. Så mange har opplevd uforklarlige ting at Krækkja blei nominert til Norges skumleste DNT-hytte i 2014 – og kom på andreplass! Det sier ganske mye når det var 1100 hytter å velge mellom …
La oss gå tilbake til 1877, da ideen om å bygge ei lita tømmerhytte på Hardangervidda blei født. Det fantes ikke trær her, så materialene måtte fløtes over vannet. Men i løpet av et par år var Krækkja klar for å ta imot sine første gjester. Hytta hadde bare to rom, men det var ikke så farlig, for det kom ingen gjester det første året. Neste sesong dukket det opp noen flere, men det var rolige tider de første årene. Det passet den første bestyreren, Ola L. Aaker, perfekt!
Ola L. Aaker var vert på Krækkja sammen med kona Kirsti fra 1879. Han var kjent for å være en barsk jeger og dyktig skytter. Han var ikke redd for å sove ute midt på vinteren, uten sovepose eller telt. I begynnel sen, før de besøkende fant veien dit, var Krækkja mest som en hyggelig jakthytte for Ola. Det gikk ikke så bra økonomisk, men han var ikke jeger for ingenting.
– Du får skyte en rein, sa kona når de trengte penger.
Og reinsdyr blei det. En gang skal Ola ha felt fem reinsbukker like ved hytta med bare tre skudd. Kjøttet fra bukkene blei til mat, og skinnet solgte han videre. Ola jaktet også rype og annet vilt, og han leide flere fiskevann. Sånn kunne han tjene til livets opphold og sørge for seg sjøl og kona.
Etter hvert begynte folk å oppdage den koselige, lille hytta. Det blei hektiske dager med stadig flere gjester. Som bestyrer hadde han ansvar for å føre folk over fjellet, for det fantes ennå ikke T-merka stier over vid da. Ola trivdes, men han var egentlig mer glad i jakt og fiske enn å guide
58
Ekte gjenferd_original.indd 58 24.08.2022 17:22
turister. Likevel var han bestyrer på Krækkja i hele 45 år. Han hører til der, skal vi tro Kjell Slåtten, som overtok som styrer på Krækkja fra 1976 til 2019. Ofte kunne han høre lyden av den første vertens gjenferd i andre etasje i den gamle delen.
Men Ola L. Aaker holder seg for seg sjøl. Han har ikke blitt mer sosial med åra. Når det er folksomt på Krækkja, trekker han seg tilbake. Den usosiale verten ønsker ikke oppmerksomhet eller kontakt. Men når det blir stille, tasser gjenferdet rundt i andre etasje. Du kan høre skrittene og lyden av dører som åpnes og lukkes – akkurat i de rommene Ola L. Aaker holdt til i nesten hele sitt liv. Endelig kan han igjen nyte fjellet i fred og ro på sin elskede Krækkja.
59
Ekte gjenferd_original.indd 59 24.08.2022 17:22
Har du noen gang elsket noen så høyt at livet virker fullstendig meningsløst uten kjæresten din?
60
Ekte gjenferd_original.indd 60 24.08.2022 17:22
Ekte gjenferd_original.indd 61 24.08.2022 17:23
Tenk deg at du skal på ferie på herskapelige Hotel Union Øye innerst i en fjord. Du sjekker inn på værelse nummer 7, det som kalles Det blå rommet. Du setter fra deg bagasjen og ser ut av vinduet med utsikt mot de høyreiste Sunnmørsalpene. For en idyll! Når kvelden kommer, legger du deg fornøyd i den vakre himmelsenga. Men midt på natta våkner du av skrapelyder fra møbler som dras over tregulvet. Er det noen i rommet? Du ligger helt stille og lytter til lyden av slepende skritt og … gråt? Raskt skrur du på sengelampa – bare for å oppdage at det ikke er noen der. Du er helt aleine i rommet.
Neste morgen forteller du vertskapet om det som skjedde. Da får du vite at du ikke er den første som har opplevd uforklarlige ting på rom nummer 7. For akkurat dette rommet betydde noe helt spesielt for en stuepike ved navn Linda for litt over hundre år siden. Linda var ei lokal jente fra bygda som pleide å jobbe som stuepike på Hotel Union Øye om somrene. Kanskje var det sånn det gikk til denne forsommerdagen på slutten av 1800-tallet:
Morgensola tittet fram over fjelltoppene. Linda gjorde klar rommene for hotellets berømte gjester. Keiser Wilhelm II av Tyskland var venta samme dag. Han pleide å tilbringe sommermånedene i Norge sammen med hundrevis av matroser og adelige venner. Men det var ikke keiseren Lindas hjerte banket for. Hun lengtet etter å treffe sin tyske offiserkjæreste igjen, grev Philip von Moltke.
Endelig kunne Linda høre ivrige stemmer fra hagen. – Keiseren kommer! Keiseren kommer!
Hun skyndte seg bort til vinduet og så det majestetiske keiserskipet Hohenzolleren komme seilende inn fjorden, eskortert av tyske krigsskip. Med lette skritt løp hun ned til kaia og stilte seg opp blant tilskuerne. Hun kikket spent etter
Philip i mengden av soldater som kom gående i land. Hadde han fortsatt følelser for henne? Plutselig landet blikket hennes
62
Ekte gjenferd_original.indd 62 24.08.2022 17:23
på et kjent fjes. Hun skulle gjerne ha kasta seg i armene hans! Men for holdet deres var strengt forbudt. Linda var bare ei fattig tjenestejente, mens grev Philip var rik og dessuten ulykkelig gift hjemme i Tyskland.
Sommeren var som en sorgløs drøm. Så ofte de kunne, møttes de i all hemmelighet på værelset til grev Philip, Det blå rommet.
Da keiserens norgesferie gikk mot slutten, og de tyske gjestene skulle returnere til hjemlandet, ga grev Philip Linda et hellig løfte. Han skulle be sine strenge foreldre om til latelse til å skille seg fra sin kone, så kunne de gifte seg neste sommer! Som bevis for sin kjærlighet ga han Linda en gyllen brosje som han had de arvet. Den var dekorert med samme type perle som ringen hans.
Linda festet brosjen i kjolen og bar den gjennom den lange vinteren. Endelig kom våren. Linda gikk tur langs elveleiet da et lite barn ba om hjelp med å krysse stryket. Linda sa ja. Men midt i elva løsnet plutse lig brosjen og forsvant ned mellom steinene. Linda lette i dagevis, men smykket fra greven var søkk borte.
Dagene blei stadig lysere og varmere. Endelig kunne det vakre hotellet fylle rommene med glade sommergjester igjen. Keiserskipet fra Tyskland la til kai. Men hvor var grev Philip? Keiseren vinket Linda til seg og overrakte et brev med grevens håndskrift. Linda skalv på hånda da hun åpnet konvolutten. Oppi lå perleringen hans og et brev med ordene: Mine foreldre nekter å godta skilsmissen. Når jeg ikke kan få deg, min kjære Linda, orker jeg ikke å leve!
– Grev Philip kasta seg over bord og drukna i bølgene, sa keiseren trist. – Mein beileid. Jeg kondolerer så meget.
Linda sank ned på bakken. Hvordan kunne han … forlate henne?
63
Ekte gjenferd_original.indd 63 24.08.2022 17:23
De skulle jo gifte seg! Var det skjebnens straff for at hun hadde mistet brosjen?
De neste dagene kunne folk se den sorgtunge stuepiken vandre fram og tilbake langs elvebredden. Det virket som om hun lette etter noe. En morgen oppdaget vertskapet noe hvitt i elva. Det var Lindas livløse kropp som fløt i vannet. Hun hadde valgt å følge sin elskede i døden, kledd i en vakker, hvit brudekjole med markblomster i sløret. På ringfingeren bar hun perleringen til grev Philip. Den andre hånda knu get om den forsvunne brosjen.
Siden den dagen har det skjedd mystiske ting på Hotel Union Øye. Dører åpnes og lukkes, bilder flyttes rundt på veggene på uforklarlig vis. Historien vil ha det til at sjøl om Linda fant brosjen igjen, fikk hun aldri fred i døden. Som en hvit dame går den hjerteknuste stuepiken igjen på Det blå rommet. Der tasser hun over gulvene og romsterer med møblene mens hun gråter trøstesløst over ektemannen hun aldri fikk.
64
Ekte gjenferd_original.indd 64 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 65 24.08.2022 17:23
Soldater står på vakt for å beskytte kongefamilien på Skaugum gård. Men hva om det finnes overnaturlige krefter i skogen som ikke lar seg bekjempe med sverd og pistoler? Ekte gjenferd_original.indd 66 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 67 24.08.2022 17:23
Skaugum gård er hjemmet til Norges kommende konge og hans familie. Her bor de når de ikke er på oppdrag i innland og utland. Da er det viktig at de kan slappe av og føle seg trygge. Og ikke tenke på at det skjer mystiske ting i skogen rundt kongsgården … Det sies nemlig at det spøker på Skaugum. Kongens gardister for teller om uforklarlige oppringninger fra den ytterste vaktposten på eiendommen når det ikke er noen der. Patruljerende soldater har hørt lyden av stemmer og slepende skritt i skogen, og de har sett mystiske spor i lyngen. Også på de innerste postene vegrer de modige soldatene seg for å stå vakt.
Men kanskje er det ikke så rart. Mange mener at det er den grusomme nazisten Josef Terboven som går igjen på Skaugum. Da tyskerne angrep Norge i 1940, måtte kongefamilien flykte fra Norge og helt til England. Nazistene overtok Skaugum, slottet i Oslo og de andre eiendommene til kongefamilien – og de forsynte seg av alle verdisaker de kom over. Heldigvis klarte kongefamilien, ved hjelp av gode venner, å gjemme unna store verdier. Det blei bygget et hemmelig lager hvor de fineste tingene blei gjemt bort. Gull og sølv blei pakket i store kofferter og gravd ned i Nordmarka.
Josef Terboven var rikskommissær, det vil si tysk leder for det okku perte Norge. Han flytta inn på Skaugum og heiste hakekorset til topps i flaggstanga. Han hadde store planer for stedet. Krigsfanger blei be handlet som slaver for at Terboven skulle få bygget det han ønsket: vakt tårn, svømmebasseng, tennishall, flystripe – til og med en underjordisk bunker med kjøkken, soverom, stue og egen operasjonssal.
Slik blei Skaugum gård et viktig sted for nazistene under krigen. De festet i de staselige stuene, og på Terbovens kontor blei det lagt
68
Ekte gjenferd_original.indd 68 24.08.2022 17:23
uhyggelige planer som styrte nordmenns liv og død. Han innførte blant annet dødsstraff for å forlate landet uten tillatelse, ha ulovlig radio og avis eller hjelpe flyktninger. Mange nordmenn blei torturert og drept på hans kommando. Det var ikke rart at Terboven var fryktet og hatet. Men hans brutale innsats var ikke nok til å redde krigen for tyskerne. Etter fem år med krig blei det snart tydelig at Tyskland kom til å tape. Sjøl Terboven måtte erkjenne det sviende nederlaget.
Klokka 13.00 den 7. mai 1945 fikk kaptein Friedrich Barthel en merke lig ordre fra sin sjef Terboven:
– Heil Hitler! Du må fylle fem tønner med sprengstoff. Kapteinen blei også bedt om å få tak i fem meter lunte og plassere eksplosivene i bunkeren i Kloåsen, bare to hundre meter fra huset på Skaugum.
I de neste timene gikk Terboven rundt og tok høytidelig farvel med vaktmannskapet, kokkene og stuepikene. Hans siste ord til en medar beider var:
– Om De kommer til Tyskland og tilfeldig treffer min familie, venn ligst hils til min kone. Heil Hitler! Så gikk Terboven ned i bunkeren og lukket døra etter seg. Mens hele Norge feiret freden, tente han på lunta. Ladningen med femti kilo sprengstoff gikk av og laget et digert krater i gulvet på bunkeren. Da den norske motstandsbevegelsen rykket inn neste dag, blei de møtt av ei ødelagt jerndør. I bunkeren fant de knuste gjenstander, blodige filler og avrevne kroppsdeler.
Den tyske tyrannen Terboven avsluttet sitt jordiske liv på et dramatisk vis. Men fikk han fred i døden? Mange mener nei. Da Terboven valgte å ta sitt liv i stedet for å stå til ansvar for alt det grufulle han hadde gjort, dømte han seg sjøl til hvileløs vandring i Skaugums skoger. Som gjen ferd sprer han frykt og uro. Vel vitende om at krigen blei tapt, sjøl om han ofret alt – til og med sitt eget liv.
69
Ekte gjenferd_original.indd 69 24.08.2022 17:23
Austad gård er en av Drammens staseligste gårder. Men det som skjedde med amtmannsfrua den uhyggelige nyttårsdagen, var alt annet enn vakkert.
70
Ekte gjenferd_original.indd 70 24.08.2022 17:23
71 Ekte gjenferd_original.indd 71 24.08.2022 17:23
En kvinne kommer gående oppover alleen. Hun er rak i ryggen og kledd i svart. Mange turgåere har møtt henne. Men kommer de for tett på, løser hun seg opp i lufta som røyk – og blir borte. Folk mener at det er gjenferdet av Ingeborg Marie Glud. Hun var den stolte husfrua på Austad gård på begynnelsen av 1700-tallet – helt til hun led en brå, uventa død. Nå kalles hun bare Den sorte dame. Kanskje er det ikke så rart at hun er misfornøyd og blafrer med lysene i spisestua der tragedien skjedde? For var det en ulykke med et dødbringende vådeskudd – eller var det, som mange mente, et iskaldt konemord?
Vi må tilbake til 1. nyttårsdag i 1706. Ekteparet Paul og Ingeborg Marie Glud satt og spiste i den vakre spisestua på Austad gård. Paul Glud var amtmann i drammensområdet. Han var en mektig mann som eide flere gårder. Men ingen av dem var mer herskapelig enn den hvitmalte herre gården i åsen.
I dag er det bolighus, butikker og veier som omgir Austad gård. Men på tida da amtmannsparet bodde her, var dette en landlig eiendom med enger og jorder. Plutselig hørte amtmann Glud stemmer utafor vindu et. Han blei nysgjerrig og gikk bort for å se. Det viste seg at det hadde samlet seg en liten folkemengde nederst i hagen. Etter hvert forstod han hvorfor: To elger hadde forvillet seg inn på eiendommen! Paul skyndte seg bort til børsa som hang på veggen. Den var alltid ladd i frykt for inn bruddstyver, men nå var det elg han skulle jakte. Det var i hvert fall det Paul fortalte til politiet etterpå. Han hadde stått med det ladde våpenet i hendene da Ingeborg Marie kom bort til ham. Plutselig gikk skuddet av helt av seg sjøl – og traff amtmannsfrua så hun falt død om!
Herr Glud blei arrestert og anklaget for å ha tatt livet av sin kone. Amtmannen blei likevel frifunnet i rettssaken, for det fantes ikke nok bevis for å dømme ham. Men det fantes mange ubesvarte spørsmål.
Ryktene hadde svirret i byen under hele rettssaken, og da herr Glud etter kort tid giftet seg med den rike Maren Pedersdatter Moss, tok
72
Ekte gjenferd_original.indd 72 24.08.2022 17:23
folkesnakket helt av. Hadde amtmannen kvittet seg med kona fordi han var forelska i Maren? Eller var han desperat etter penger? Alle var i hvert fall enige om at den stolte amtmannsfrua aldri ville godtatt skilsmisse. Det var det ingen som dreiv med på 1700-tallet. Hvis veggene på Austad hadde kunnet snakke, ville de da fortalt sannheten om hva som skjedde denne skjebnedagen i 1706? Det er bare to mennesker som veit svaret. Den ene tviholdt på at det var et våde skudd. Den andre måtte tie i grava. Kanskje er det derfor hun går igjen, den stolte amtmannsfrua? Folk har hørt henne låse seg inn på gården sin, sett henne vandre gjennom luk ka dører. Bygningen hun opprinnelig bodde i, brant ned i 1807 og blei erstatta av dagens bygning, men det ser visst ikke ut til å bety noe. Den sorte dame har noe uoppgjort. Hun viser seg, som for å si at hun aldri gir seg før sannheten har kommet for en dag. Bare da kan hun endelig få sin ære og sjelefred tilbake.
73
Ekte gjenferd_original.indd 73 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 74 24.08.2022 17:23
Det er ikke bare trær som kaster skygger over den gamle herregården. Synske personer har renset huset i flere runder, men fortidas sjeler nekter visst å slippe taket …
Ekte gjenferd_original.indd 75 24.08.2022 17:23
Hvem er det som gjør rampestreker på Trudvang Gjestegaard? Som spiller piano i Blåsalen og løper rundt i gangene? Som skrur på radioen og oppvaskmaskina – og ler høyt i trappa når huset egentlig er tomt?
Det er mange spennende historier knyttet til Trudvang – og mange skjebner. Gården må ha vært et imponerende syn med utskjæringer og store sprossevinduer da det stod ferdig i 1881. Det var likevel ikke flott nok for konsulfamilien Johanssen som flytta inn i 1914. De gikk straks i gang med å pusse opp huset. I tillegg til å ha vært bolig for flere rike familier, har Trudvang har også vært barnehjem, sanatorium og nazist bolig før den blei gjestegård. Mange av beboerne har sikkert hatt gode stunder her. Men kanskje er det litt for mange som har lidd? I så fall er det ikke så rart at to århundrer med menneskeskjebner sitter fast i veg gene. I noen rom i huset vil ikke engang hunder gå inn.
Flere forteller at de har hørt to jenter som ler og spiller piano. Kan de være fra tida da konsul og skipsreder Ole Johanssen bodde på Trud vang med kona Margit og deres fire barn? Det de opplevde, var hvert fall tragisk nok.
Året 1916 hadde akkurat begynt. Familien Johanssen hadde invitert til den årlige juletrefesten. Den 11. januar var Trudvang fylt av hele åtti barn fra byens bedre familier. Julegrana begynte å bli litt tørr i greinene, men når det funklet i de tente stearinlysene, fantes det ikke noe vakrere tre i hele verden!
Barna i huset hadde gledet seg i dagevis. Jentene var kledd i julekjoler og hadde sløyfer i de stramme flettene. Alle hygget seg på festen, og kan skje sang de «Så går vi
Ekte gjenferd_original.indd 76 24.08.2022 17:23
rundt om en enebærbusk» og gikk rundt treet? Men så skjedde det forferdelige. Flammen fra et av stearinlysene fikk tak i granbaret.
– Juletreet brenner! ropte en stemme.
Noen veltet den pynta grana overende for å slukke brannen, men det gjorde det bare verre. På et øyeblikk var hele treet overtent, og brannen var i ferd med å spre seg.
– Alle må ut!
Noen hylte, noen gråt kanskje av redsel, men til slutt var alle fest deltakerne ute i trygghet. Fra hagen kunne de se den vakre trevillaen bli slukt av flammene.
– Hvor er Sigrid og Aagot? spurte mor Margit brått.
Alle så rundt seg. Hvor kunne jentene være? Panikken spredte seg. Da var det noen som husket å ha sett to jenter løpe inn igjen i det over tente huset. De ville redde katten …
Dagen etter ble ni år gamle Sigrid og fire år gamle Aagot funnet om kommet i et kott i andre etasje i brannruinene. Foreldrene og søsknene var sønderknuste. Hvordan kunne den hyggelige juletrefesten ende så fatalt? Da familien skulle bygge opp Trudvang igjen, valgte de murstein som materiale. De ville aldri bo i et trehus igjen!
Mange år seinere forlot familien Johanssen Trudvang for godt. Eller vent! Mye kan tyde på at noen medlemmer av familien har blitt værende på den gamle herregården. Gjenferdene av to jenter i Blåsalen er i hvert fall et velkjent fenomen. Noen har hørt dem spille piano. Andre har sett ei mørkhåra, forskremt jente under pianoet. For noen år siden overnattet en håndverker i huset. Han våkna av at det stod to barn ved
77
Ekte gjenferd_original.indd 77 24.08.2022 17:23
senga hans. Beskrivelsene hans passer til portrettfotografiene av de søte, uskyldige søstrene Sigrid og Aagot.
Men det er ikke bare jentene som går igjen. Noen mener de har sett herr Johanssen sjøl, duknakket og sorgtung på vei opp trappa til loftet der han pleide å ha kontor. Synske personer som har blitt hyret inn for å rense huset, og spøkelsesjegere fra Larvik Ghost Hunters, hevder at de har fanget opp paranormale signaler i både den nye og gamle delen av Trudvang.
Det som er sikkert, er at alt som har hendt på Trudvang i historiens løp, har satt sine spor. Noen sorger kan aldri leges. Men barn er barn. En god latter og rampestrek gjør kanskje et evig spøkelsesliv litt morsommere?
Ekte gjenferd_original.indd 78 24.08.2022 17:23
FLERE GJENFERD SOM VILLE VÆRE MED – og som vi ikke våget å utelate … Ekte gjenferd_original.indd 79 24.08.2022 17:23
TIL DEG SOM LESER
Mens jeg skreiv denne boka om ekte gjenferd, hendte det noen mystiske ting.
Vanligvis bestemmer jeg meg raskt for hva og hvem jeg vil skrive om. Denne gangen tok det uvanlig lang tid. Hver gang jeg trodde jeg var i mål, var det som om nye spøkelser meldte seg på: «Du kan ikke – må ikke –finne på å lage denne boka uten at JEG er med!» Lista over gjenferd blei bare lengre og lengre. Jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig.
Du tenker kanskje at jeg overdriver? Sannheten er at jeg er ganske skeptisk til overnaturlige fenomener. Men nå tok jeg meg stadig i å være redd for å glemme noen!
Det er ikke alle gjenferd det finnes like mye informasjon om. Derfor har noen naturlig nok fått mer plass enn andre. Men for ikke å fornærme noen, har jeg valgt å ta med et knippe korte spøkelseshistorier i tillegg til hovedportrettene. Det blei mye mer jobb, men jeg håper inderlig at alle gjengangerne som mener de fortjener en plass i denne boka, er fornøyde med resultatet. Hvis ikke, kjære gjenferd, ber jeg på forhånd om unnskyld ning og håper ingen blir så sinte at de kommer og spøker på kontoret mitt. Jeg er nemlig av den lettskremte typen …
Hilsen forfatter
80
Ekte gjenferd_original.indd 80 24.08.2022 17:23
SPØKELSESHUNDEN på Akershus festning i Oslo
Få steder er vel mer hjemsøkte enn Akershus festning. Vi har allerede hørt om enka Mette Dyre, men et av de mest berømte gjenferdene er et firbeint fantom ved navn Malcanisen. Malcanisen betyr den onde hunden, og spøkelset stammer helt tilbake fra da slottet blei bygget på slut ten av 1200-tallet. Da murte de nemlig en svart hund LEVENDE inn i veggen! Det høres sikkert helt sprøtt ut, men folk var overtroiske på den tida, så det var en vanlig skikk for å beskytte bygningen mot overnaturlige vesener. Men Malcanisen fikk aldri fred i døden. I århundrer har hundens gjenferd holdt til i Mørkegangen ved Jomfrutårnet, like ved den gamle inngangen til borgen.
Det er mange som har sett hunden. Da lensherre Peder Hanssøn Litle møtte Malcanisen i Mørkegangen i år 1550, skildret han en firbeint skygge som flekket tenner mot ham. Den skal visstnok ha hatt glødende øyne og ei lenke rundt halsen. Da lensherren få måneder seinere falt av hesten og døde, kan du jo gjette hvem som fikk skylda!
Det sies at spøkelsehunden fremdeles holder til i Mørkegangen på Akershus festning. Men før du går dit for å klø den bak øret, skal du tenke over én ting: Det går rykter om at Malcanisen bringer ulykke over alle som ser den i øynene. Tør du ta sjansen?
KJENDISMUNKEN
i Nidarosdomen i Trondheim
Vi kan ikke lage en bok om gjenferd uten å nevne den berømte munken i Nidarosdomen. Mange har møtt ham eller lest om spøkelset i avisa, men
81
Ekte gjenferd_original.indd 81 24.08.2022 17:23
ingen veit hvem han egentlig er, eller hvor for han går igjen akkurat der.
Den første kjente beskrivelsen av mun ken i Nidaros kom fra bispinne Marie Gle ditsch i 1924. Etter en gudstjeneste hevdet hun å ha sett en skikkelse med munkekap pe, lysende øyne og en blodig stripe over hal sen, som om strupen var skåret over. Han passerte visstnok rett gjennom en av tilhørerne før han stilte seg opp bak presten og pustet ham i nakken.
Førti år seinere fikk gjenferdet igjen oppmerksomhet.
Det blei stor debatt i avisene fordi filosofimagister Jon Medbøe mente at han hadde hørt gjenferdet synge en korsang fra middelalderen.
Andre har siden fortalt om orgelmusikk i katedralen på nattestid og nif se møter med det kuttekledde gjenferdet. Noen mener han har kjærlig hetssorg. Men egentlig veit vi lite om kjendismunken i Nidarosdomen, annet enn at han skremmer livet av alle han møter – i hvert fall nesten!
DEN TRAUSTE FISKER
i Lofoten
Et gammelt ordtak sier at havet gir, og havet tar. Gode båter har derfor alltid vært livsviktige for fiskerne langs norskekysten. At en skipper aldri glemmer sin første skøyte, fikk kaptein Peder Svensa smertelig erfare.
Det var vinter. Kaptein Peder Svensa og mannskapet var på vei fra Nord-Troms til det årlige skreifisket i Lofoten. De forstod etter hvert at de hadde en ekstra passasjer om bord, en mystisk mannsskikkelse som holdt til i
82
Ekte gjenferd_original.indd 82 24.08.2022 17:23
lasterommet. Kunne det være båtens første eier?
En gang da mannskapet rodde i land, fulgte den gamle fiskeren med i robåten. De så sin sjanse til å bli kvitt blindpassasjeren og forlot fastlandet uten å ta ham med. Det skulle de aldri ha gjort. Da mannskapet var komme tilbake til båten og hadde lagt seg for kvelden, våkna de plutselig av at fiskeskøyta rista. Det var gjenferdet som røsket og reiv i tauet som bandt skøyta til land. Kapteinen blei redd for at båten skulle velte, og ba to av karene om å ro i land for å hente passasjeren. Da de var tilbake, gikk mannen rolig ned i lasterommet på skøyta. Ristinga tok slutt. Siden blei båten solgt videre, men det sies at gjenferdet av den gamle fiskeren for alltid vil følge den første skøyta si.
DEN FLYVENDE JOMFRU på Fredriksten festning i Halden
Sagnet om Den hvite dame på Fredriksten festning har blitt fortalt i Halden i over to hundre år. Sjøl om ingen veit navnet hennes, fortsetter hun å gi seg til kjenne i lyse sommernetter. Håret er langt og blondt. Kjolen fotsid, og føttene rører ikke bakken når hun svever rundt tårnet.
Sagnet forteller om en vinternatt i 1820. Det var vaktskifte for soldatene i klokketårnet. Plutselig smalt et skudd i natta. En løytnant forsvant, og noen timer seinere hørtes et kvinneskrik. Det eksisterer mange ulike teo rier om hva som hendte. Var det løytnantens kjæreste som heiv seg utfor klokketårnet den
83
Ekte gjenferd_original.indd 83 24.08.2022 17:23
natta han forsvant, og som nå leiter etter ham? Eller blei noen sjalu og kvittet seg med henne? Eller stemmer teorien om at Den hvite dame hater menn og sjøl skjøt løytnanten?
Vi kan bare gjette. Det fantes to soldater som så hva som skjedde. Men etter vaktskiftet kunne vitnene ikke lenger gjøre rede for seg. Den ene blei stum, den andre gal. I 1926 blei beinrestene av en mann funnet i nærheten av klokketårnet på festninga. Kan det ha vært den savna løyt nanten? Bare den flyvende jomfrua kjenner sannheten …
DET HALTE GJENFERD på Fossesholm i Vestfossen
Noen mennesker er villige til å ofre alt for kjærligheten – til og med sitt eget liv! Men det er ikke alltid ting går som man har planlagt. Det veit rikmannsdatteren Birthe Svendsdatter alt om.
Birthe levde på midten av 1700-tallet.
Da hun blei svikta av sin kjære, kasta hun seg ut av vinduet i andre etasje på Fossesholm herregård. Men hun døde ikke. I stedet blei hun halt for livet og mistet både vettet og barnet hun bar i magen. Gabriel Cappelen var godsherre på Fossesholm gård på den tida. Han syntes synd på Birthe og lot henne bo hos seg. Han fikk også den berømte maleren Eric Gustav Tunmarch til å male Halte-Birthe på et tapet som fremdeles henger på veggen på gården. På tapetet står hun krokrygget i tjenesteklær og mater gårdens høns og kalkuner, enda hun hadde kistene fulle av pene kjoler. Halte-Birthe døde i 1788 som «fattiglem», ifølge kirkeboka. Men kan hende forlot hun aldri Fossesholm etter sin død.
84
Ekte gjenferd_original.indd 84 24.08.2022 17:23
Når trærne kaster mørke skygger over de forlatte husene på den gamle herregården om natta, kan du kanskje få et glimt av Birthes gjen ferd i vinduet i andre etasje. Der kasta hun seg ut i det som viste seg å være en skjebne verre enn døden: et evig liv som halt, ulykkelig gjenferd.
KVINNEBEDÅREREN
på Sauda Fjordhotell i Rogaland
På rom nummer 315 på Sauda Fjordhotell skjer det mystiske ting. Folk hører dunkene fra en spaser stokk og møbler som flyttes rundt om natta. Lys blir skrudd av og på. Glass sklir sidelengs bortover bordet, og folk har møtt en skyggeliknende skikkelse.
Det sies at det er gjenferdet av en oberst som var gjest på hotellet på begynnelsen av 1900-tallet. Han skulle visstnok gifte seg. Men forloveden likte ikke at han flørtet med andre damer, og avlyste hele bryllupet. Da obersten innså hvor dum han hadde vært som hadde kasta bort den store kjærligheten, hengte han seg sjøl på rom nummer 315. Nå går han igjen på fjordhotellet. Men obersten sluttet aldri å være kvinnebedårer. Sjøl om han er død, må han iblant røre ved kvinnelige gjester med sine kalde hender …
GENERALFRUA
på Elingaard i Fredrikstad
Mange mennesker kan vitne om uforklarlige syner og mystiske lyder. Men har du noen gang kjent en tung, søtlig parfyme fra et tre hundre år gammelt gjenferd?
85
Ekte gjenferd_original.indd 85 24.08.2022 17:23
Birgitte Christine Kaas Huitfeldt levde på Elingaard Herregård på 1700-tallet. Hun giftet seg med en generalløytnant, men viste seg å være så streng at hun fikk tilnavnet General-Birthe. Sjøl om hun diktet sal mer og var sterkt religiøs, gikk det rykter om at hun samarbeidet med djevelen. Etter å ha spilt et slag kort på et vertshus den 14. august 1761, tok generalfrua hesteskyssen hjem. Men noe må ha skjedd på veien, for vogna var tom da den kom fram til Elingaard. Var det kusken som hadde drept henne og gjemt liket? Eller var det djevelen sjøl som tok henne?
Påstandene var nok bare rykter, for liket hennes lå tre uker på går den før kista blei ført ut gjennom ei luke i veggen. Det var tradisjon for å forhindre at den døde skulle hjemsøke huset. Men kanskje skjedde det likevel? Kanskje Birgitte Christines sjel blei værende på hjemgården etter sin død?
Folk har i hvert fall kjent kalde gufs og sett en adelskvinne bevege seg mellom hagestua og riddersalen. Lys har også blitt skrudd av og på inne i huset om natta – og med ujevne mellomrom blir orgel krakken flytta til likhuset.
Men General-Birthes jordiske levninger hviler i gravkapellet i gamle Onsøy kirke. Der ligger hun med ei bok i den ene hånda og et ris i den andre som et symbol på klokskap og styrke.
86
Ekte gjenferd_original.indd 86 24.08.2022 17:23
DEN VREDE TANTE i Brekkeparken i Skien
Hadde ikke du blitt fornærma hvis du lå for døden og familien din arrangerte fest i naborommet? Det var nemlig det som skjedde med fru Benedicta Løvenskiold i 1813. Hun lå på sitt siste leie og venta på å dø.
Tilfeldighetene ville ha det til at prins Christian Fredrik besøkte sin gode venn på Søndre Brekke hovedgård på samme tid. Vennen var godseieren Niels Aall, fru Løven skiolds nevø. Sjøl om hun lå for døden i huset, følte han seg forpliktet til å arrangere en fest til ære for prinsen. Niels invitert derfor sine rike venner til selskap med dans. Men flere mente at det var høyst upassende at folk skålte og lo mens fru Løvenskiold var dødende.
Sånn oppstod fortellingen om herregårdspøkelset i Brekkeparken – den misfornøyde tanta som går igjen fordi hun ikke kan tilgi at det blei holdt fest mens hun venta på sin skaper. Fru Løvenskiolds gjenferd kalles også Den grå dame, og hun har fått et værelse i andre etasje opp kalt etter seg. I dag er herregården en del av Brekkeparken friluftsmuse um, men det hender fortsatt at Benedicta viser seg etter museets stenge tid. Da vandrer hun rundt på gården og viser seg i speilene, puster folk i nakken og forbanner sin hvileløse skjebne.
HUSFRUA I SORIA MORIA
på Villa Fridheim ved Krøderen
På det majestetiske eventyrslottet Villa Fridheim forteller besøkende at de har opplevd utrolige ting. Da snakker vi ikke bare om den unike arkitekturen eller dukkesamlinga fra norske folkeeventyr, men også en
87
Ekte gjenferd_original.indd 87 24.08.2022 17:23
uforklarlig følelse av å aldri være helt aleine …
I tjenerfløyen har folk hørt romstering og skraping av møbler som flyttes når det ikke er noen der. Noen har sett lekende barn ikledt gammeldagse klær på loftet. Og i hallen har mange lurt på hvem den mystiske dama i lang, svart kjole fra forrige århundre er.
Ta det helt med ro. Det er bare gjenferdet av den første husfrua i huset, fru Thea Haug. Hun var dyk tig til å holde orden på Villa Fridheim. Nå glir hennes gjenferd mellom de førti værelsene og følger med på at betjeninga gjør som de skal. Hvis hun synes de slurver, hender det at hun smeller skikkelig med dørene. Men de som jobber på museet, vil ikke at husets skal renses for overnaturlige fenomener. Gjenferdet skader ingen og er en viktig del historien. Så på Villa Fridheim er det nok godt å være husspøkelse!
TJENESTEPIKEN
på Hotel Wassilioff i Stavern
Det er ikke alltid du kan stole på en helt. I hvert fall ikke hvis du er ei ung, nyforelska og fattig tjenestejente, og helten er sjølveste Tordenskiold!
Peter Wessel Tordenskiold er den mest berømte krigshelten og sjøoffiseren fra Danmark-Norge på 1700-tallet. Og han var kjekk også når han bar parykken med lange krøller. For ikke å glemme den staselige uniformen!
Tjenestejenta Elise møtte Tordenskiold i Stavern da han var stasjo nert på festninga Citadellet, og hun jobbet på Hotel Wassilioff. På rom nummer 216 levde de ut sin forelskelse. Men kjærlighet kan gjøre blind. Da den stakkars tjenestejenta Elise fortalte Tordenskiold at hun var gra
88
Ekte gjenferd_original.indd 88 24.08.2022 17:23
vid, fikk hun se Peters sanne ansikt. Han avviste både henne og barnet og dro sin vei. Elise blei helt knust – og drukna seg i brønnen på militærfortet på Citadelløya.
Etter det begynte gjenferdet hennes å gå igjen på rom nummer 216. Hotellets besøkende forteller om merkelige lyder. En gjest blei så redd at hun ba om å få et annet rom. For hvem kan vel sove når møbler blir flytta på i mørket, og en hes kvinnestemme hvisker: Peeeter … Peeeter.
DEN NYGIFTE FRUA
på Dr. Holms Hotel på Geilo
Kan en bryllupsreise bli mislykka på et så vakkert hotell som Dr. Holms?
Bare hvis du finner ham du giftet deg med, i senga med ei av hotellets tjenestejenter …
Det var nemlig det som skjedde i 1926. Hotellets vertskap kan fortelle om et nygift par som sjekket inn. Men i stedet for lykke opplevde bruden noe forferdelig: Mannen var utro på bryllupsreisen! Den nygifte frua forsvant samme kveld. Først etter tre dager blei hun funnet på loftet, hengende i en bjelke. I for tvilelse hadde hun tatt sitt eget liv. Faren forsøkte å anmelde ektemannen, men saken blei henlagt.
Hotellbetjeninga fikk beskjed om å holde tett. Ingen måtte få vite om tragedien. Men så begynte
89
Ekte gjenferd_original.indd 89 24.08.2022 17:23
det å skje mystiske hendelser på Dr. Holms. En resepsjonist har fortalt om et antikt veggur som plutselig begynte å slå – uten urverk. Gjester og ansatte har hørt skritt og stoler som dras over gulvene – og det skjer fortsatt den dag i dag. Dører åpnes og lukkes uten logisk forklaring, og iblant viser den ulykkelige, nygifte frua seg som en grå dame i den gam le delen av hotellet, ofte på værelse nummer 320. Ei lita jente som bodde på rommet, spurte faren sin: Hvorfor står det ei dame der borte ved vin duet? Faren kunne ikke se noen. Først neste dag leste han om skjebne dagen i 1926 og forstod at datteren hadde møtt hotellets kjente gjenferd.
JENTA I KARPEDAMMEN på Herregården i Larvik
Det berømte gjenferdet på «Den Høygrevelige Residens», også kalt Herregården, sies å ha vært en ung, dansk sy erske. Hun kom til Larvik på slutten av 1600-tallet med en halv medaljong om halsen. Den hadde jenta fått av sin mor da mora lå for dø den. Den andre halvparten beholdt broren i Danmark. Syersken drømte alltid om den dagen da hun og broren skulle møtes igjen.
Men drømmen skulle få en brå slutt. På den stor slagne bryllupsfesten til grev Ulrik Fredrik Gyldenløve og
Antoinette Augusta von Alden burg den 16. august i 1677, blei den
Ekte gjenferd_original.indd 90 24.08.2022 17:23
unge syersken funnet drukna i karpedammen ved Herregården. Etter det begynte mystiske ting å skje på stedet. Gjester kunne fortelle om uhyggelige møter med gjenferdet av en ung kvinne som dreiv rundt og forsøkte å lokke uskyldige barn med seg ned til karpedammen. I 1766, nesten hundre år seinere, fant den ni år gamle grevedatteren komtesse Juliane Sophie en medaljong på bunnen av karpedammen. Tjenerne fortalte henne historien om den ulykksalige syersken. Hvor dan grevedatteren lyktes med å få fatt i den andre halvparten av medal jongen som hadde tilhørt broren, kan vi bare gjette på. Men komtesse Juliane Sophie fikk forent de to smykkedelene slik at jenta i karpedam men forhåpentligvis har fått sjelefred.
DET GODHJERTA GJENFERD på Tuddal Höifjeldshotell i Telemark
Tuddal Höifjeldshotell er et av Norges mest særegne trehoteller. Ikke rart at den tidligere eieren, Gudrun Gurholdt, ikke vil forlate livsverket sitt.
Sammen med ektemannen Zakæus dreiv driftige Gudrun det historiske hotellet i Telemark. Stilen var inspirert av stavkirker og nasjonalromantikk med rosemaling og drageutskjæringer på taket. Gudrun var opptatt av å skape vakre rom og gode opplevelser for gjestene fra hun overtok i 1934 og fram til sin død i 1976. Men hvorfor slutte å jobbe bare fordi man er død? Femti år etter at Gudrun trakk sitt siste åndedrag, rydder gjenferdet hennes fortsatt i gjestenes klær og brer dyna over dem om natta. Hotellet har verken tv, spa eller svømmebasseng. Til gjengjeld kan det by på stillhet og urørt
91
Ekte gjenferd_original.indd 91 24.08.2022 17:23
natur – og et godhjerta hotellspøkelse. Iblant viser hun seg i døråpninga til salongen bare for å si at hun fortsatt er her og passer på hotellet med alle hennes kjære gjester, ansatte og dyrebare antikviteter.
GAMLEMOR PÅ VEGGEN
på Utne Hotel i Hardanger
Utne Hotel er et av Norges eldste hoteller. Det ligger i Hardanger, med utsikt til fjord, fjell og blomstrende frukttrær. Ikke rart at både gjester og gjenferd liker seg her. Dronning Sonja bor gjerne på Utne Hotel når hun er i området, slik berømte kunstnere som maleren Adolph Tidemand og komponisten Ole Bull har gjort før henne. Men det skjer uforståelige ting på hotel let. Ofte på rom nummer 8. Mange som har overnattet der, forteller om mys tiske oppringninger fra resepsjonen om natta. De ansatte har opplevd lamper som tennes og slukkes, dø rer som åpnes og lukkes – og til og med låses sjøl om nøkkelen henger i resepsjonen. Og ingen, absolutt in gen, våger å sette seg i den faste stolen til gamle Mor Utne ved grua. Da får de kjenne en høflig, men bestemt prikking i ryggen.
Mor Utne var bestyrerinne på Utne Hotel på 1800-tallet og ei legende i si tid. Egentlig het hun Torbjørg Johannesdotter Utne og var ei dame av de sjeldne. I søtti år kom gjestene like mye for å oppleve henne som for å se hotellet.
92
Ekte gjenferd_original.indd 92 24.08.2022 17:23
Da er det forståelig hvis gamle Mor Utne følger med på arven to år hundrer etter sin død. Men dette er ikke et sinna gjenferd. Mor Utne var kjent for å være snill som dagen var lang. Da hun døde, samlet folk i bygda inn penger til en sølvkrans til begravelsen. Sølvkransen har fått hedersplass på veggen på Utne Hotel – akkurat som maleriet av gamle Mor Utne.
FORFATTERSPØKELSET på Thon Hotel Høyers i Skien
Like før jul i 1934 skulle en av Norges mest berømte krimforfattere dra på pilegrimsreise til Det hellige land. Han het egentlig Sven Elvestad, men skreiv bøker under navnet Stein Riverton. Båten han skulle ta fra Borgestad i Skien, var forsinka. Derfor bestemte han seg for å sjekke inn på det som da het Høyers Hotel, hvor han bestilte en flaske portvin til rom 208. Neste morgen blei han funnet død, sit tende i en stol på rommet sitt. Hjertet hadde stoppet. Men historien om forfatteren slutter ikke der. Hvis man leser roma nen Angsten, som Elvestad skreiv mer enn tjue år tidligere, handler den om en forfatter som dør på et hotell i en småby. Sjøl om det ikke står noe om et gjenferd i boka, er det flere som mener at han forutså sin egen død.
Femtiseks år etter Sven Elvestads brå bortgang, begynte mystiske ting å skje på Høyers Hotel. Det skjedde i forbindelse med at hotellet arvet noen møbler fra Hotel Bristol
93
Ekte gjenferd_original.indd 93 24.08.2022 17:23
– stedet der forfatteren hadde feiret femtiårsdag bare noen måneder før han døde. En lenestol fra Bristol blei plassert på rom nummer 208. Kort tid etter blei en gjennomsiktig mannsskikkelse observert i lenestolen, enda det ikke var gjester på rommet. Flere har også hørt samtaler der inne, sjøl om rommet har vært tomt. Men ifølge de ansatte er forfatter spøkelset stort sett snill og grei. Bare en sjelden gang skremmer han gjestene. Litt moro må man vel få lov å ha – sjøl om man er død!
GJENFERDENES ROMEO OG JULIE på Drevjamoen i Nordland
På Drevjamoen langt nord i landet vårt ligger en av Forsvarets militær leirer. Her holdt tyskerne russiske fanger under andre verdenskrig. Det sies at det skal ha oppstått kjærlighet mellom den tyske soldaten Kurt og ei norsk ungjente fra bygda.
Da lokalbefolkningen fikk høre om forholdet deres, ga de jenta streng beskjed om å holde seg unna. Ingen ville ha noe å gjøre med ei tyskertøs. Men de to elsket hverandre høyt, og det ingen visste, var at jen ta var gravid. Fylt av håpløs het og sorg tok hun sitt eget liv. Da Kurt fikk høre om tra gedien, ville heller ikke han leve. Som i det berømte skuespillet Ro meo og Julie av William Shakespeare valgte kjæresteparet døden framfor et liv uten hverandre. Men Kurt fikk ikke fred
94
Ekte gjenferd_original.indd 94 24.08.2022 17:23
i det hinsidige. Han kunne ikke tilgi uretten som var gjort, og begynte å vandre som soldatgjenferd på rom 215 i brakka på Drevjamoen. Her flytter han på senger og bord og skrur av og på lyset om nettene. Iblant kan forbipasserende høre et fortvilt skrik inne fra leiren. Det er lyden av ung manns evige kjærlighetssorg.
TEATERSPØKELSET på Den Nationale Scene i Bergen
De sier at teaterspøkelset på Den Nationale Scene i Bergen er en god hjelper. Octavia Sperati flyr rundt i korridorene i sin hvite bløtkake kjole og passer på teateret og alle som jobber der. Hvis noen har hatt behov for hjelp med en forestilling eller glemt en replikk, har det ofte løst seg på finurlig vis. Det er nok fordi Octavia sjøl var skuespiller ved te ateret fra 1876 til 1918. Hvis du lurer på hvordan hun ser ut, henger det et portrett av henne i trappehuset i teateret. Maleriet overlevde både bombinga under andre verdenskrig og brannen ved teateret i 1983. Flere mente at de hørte stemmen hennes inne i flammene. Kanskje følte den legendariske Octavia Sperati en brennende trang til å minne om hvor viktig det er å passe på det ærverdige teateret? Hun har banket i veggene og vandret i gangene i over hundre år og ser ikke ut til å ville pensjonere seg med det første – sjøl om ingen vel ville klandre henne for det!
95
Ekte gjenferd_original.indd 95 24.08.2022 17:23
ORDLISTE
Adelskvinne/-mann: En mektig, rik person med tittel som f.eks. grevinne/greve, baronesse/baron.
Amtmann: En person som jobbet for staten som sjef for et område / et amt, kalles i dag statsforvalter.
Bergmann: En gruvearbeider
Bispinne: Kona til en biskop
Brosje: Et smykke / en nål man kan feste på klærne.
Bunker: Et beskytta rom av stein eller betong, helt eller delvis nedgravd i bakken.
Dødsleie: Å ligge på dødsleie betyr at noen ligger for døden.
Elektromagnetiske bølger: Bølger med elektriske og magnetiske felt, for eksempel lys fra en lyspære, laserstråle, radiobølger, mikrobølger og røntgenstråling.
Enke/enkemann: En person som har ei kone eller en ektemann som er død.
Filosofimagister: En person med høyere universitetsutdannelse innen filosofi, gammel tittel.
Fogd/byfogd: Offentlig tjenestemann som jobbet som politi og krevde inn skatt fra folk i et område.
Foregangskvinne: En nyskapende, inspirerende kvinne, et forbilde
Forlis: En ulykke på havet der skipet synker.
Fyrvesen: Alt som har med fyrtårn og administrasjon av fyr å gjøre.
Gardist: En soldat i garden, en slags livvakt for kongefamilien General: En høytstående offiser i militæret
Gjenferd: Spøkelse, overnaturlig vesen, person som viser seg etter sin død.
Gjestegård: Overnattingssted, et slags hotell
Gravferd: Begravelse
Helvete: Et dødsrike der de døde straffes og pines ifølge flere religioner. Herregård: Stor gård / hovedgård
Hjemsøkt: Å bli oppsøkt eller angrepet av et gjenferd
Hustru: Kone, gift kvinne
Komtesse: Et fransk ord for grevinne, ofte brukt om en greves ugifte datter i Danmark-Norge.
Konfirmasjon: En seremoni i 14–15-årsalderen som markerer overgangen fra barn til voksen. Ble kalt «å stå for presten» i gamle dager.
Konservator: En person som styrer og passer på en samling / gjenstander på et museum.
Konsul: En tjenestemann som jobber for hjemlandet sitt, i et annet land. Jærtegn: En advarsel eller varsel om at noe kommer til å skje.
Levning: Rester av noe, for eksempel beinrester etter en død person.
96
Ekte gjenferd_original.indd 96 24.08.2022 17:23
Lensherre: En person som styrte et len, dvs. et landområde og inntekter fra dette, gammel tittel fra middelalderen.
Lady: Et engelsk ord for adelskvinne
Malm/koboltmalm: En bergart som inneholder mineraler som brukes til å framstille metall.
Magistrat: En person som jobbet for staten med å bestemme i en by i gamle dager.
Mannsalder: Et uttrykk som ble brukt om «lang tid». Regnes ofte som ca. 30 år.
Middelalder: Tidsperiode i europeisk historie fra ca. år 500 til år 1000, ofte regnet fra ca. år 1000 til år 1537 i Norge.
Munk: En mann som har avlagt et troskapsløfte til Gud og lever i kloster.
Nazist: En tilhenger av høyreekstremisme, tysk soldat under andre verdenskrig.
Oberst: En høytstående offiser i militæret
Omkomme: Å dø, miste livet
Paranormal: Noe som er overnaturlig, noe som ikke kan forklares med fornuft eller logikk.
Post mortem: Et latinsk uttrykk som betyr «etter døden».
Ridder: En ridende soldat fra middelalderen
Rikskommissær: En person som styrer et land, brukt om øverste tyske leder i Norge under andre verdenskrig
Sagn: En kort historie fra gamle dager, ofte fortalt muntlig, som ble regnet for å være sann.
Sogn: Gammel inndeling av ulike områder som kirka styrte over.
Sakkerhus: Kontor og overnattingssted for gruvearbeidere
Skjebnesvanger: En hendelse som forandrer historien eller livet til noen.
Spøkelsesjeger: En person som «jakter» på spøkelser og forsøker å finne beviser på overnaturlig aktivitet.
Tjenestemann: En person som er ansatt i staten / i det offentlige.
Tyskertøs: Et kallenavn på norske kvinner som var kjæreste med tyske menn under andre verdenskrig.
Underjordisk: Troll, dverger og andre fantasivesener som folk i gamle dager trodde levde under jorda, i fjellet eller andre steder i naturen.
Uekte barn: Et kallenavn på et barn som blei født uten at foreldrene var gift.
Urverk: De ulike delene som driver ei klokke.
Vaktpost: Et sted der det holdes vakt / en person som holder vakt.
Vigsla grav / jord: Ei kristen grav / kirkegårdsjord
Våpendrager: En trofast person / kriger som hjelper og kjemper for en leder.
Zoolog: En person som forsker og har mye kunnskap om dyr og hvordan de lever.
97
Ekte gjenferd_original.indd 97 24.08.2022 17:23
KILDER
DEN FORTVILTE FYRVOKTERKONA på Struten fyr på Hvaler
Andresen, M. E. & Olsen, K. I. (2005, 29. oktober). Stormfullt på Struten. Fredrikstad Blad. https://www.f-b.no/arkiv/stormfullt-pa-struten/s/2-2.952-1.2125763
Enger, B. (2001). Tragedien på Struten. I Varden: Årsskrift utgitt av Onsøy historielag (29. årgang, s. 47–51).
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781378_001?page=47
Ellefsen, S. H. (2020, 28. august). Fyret værbitt. Viken fylkeskommune. https://viken.no/tjenester/kulturminner/opplev-kulturarven/les-om-kulturminner/fy ret-varbitt.69873.aspx
Foreningen Gamle Struten Fyr. Strutens historie. http://struten.no/historikk.htm.
DEN IVRIGE ZOOLOGEN på Universitetsmuseet i Bergen
Svendsen, R. H. (2009, 29. oktober). Er dette et spøkelse? NRK. https://www.nrk.no/vestland/er-dette-et-spokelse_-1.6840982
Universitetsmuseet i Bergen. Museer og spøkelser. UiB. https://www.uib.no/universitetsmuseet/65588/museer-og-spøkelser Meidell, B. (2009, 13. februar). James A. Grieg. I Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/James_A_Grieg Mathisen, V. R. (2015, 18. november). Tapiren, spøkelset og kvalskjelettet. Studvest. https://web.archive.org/web/20151118142414/http://old.studvest.no/200029/portrett.html
DEN BESTEMTE BESTYRERINNA på Rundhaug gjestegård i Målselv Hartviksen, B. (2018, 21. desember). 50 000 nordmenn tvangsevakuert. Arkivverket. https:/www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/nyere-historie-1814-/50-000-nord menn-tvangsevakuert
Nordlys. (2014, 24. juni). Amanda startet dette hotellet i 1905. Ansatte mener hun fortsatt går rundt i gangene.
https://www.nordlys.no/nyheter/amanda-startet-dette-hotellet-i-1905-ansatte-menerhun-fortsatt-gar-rundt-i-gangene/s/1-79-7437282
Visit Bardufoss. Historiske Rundhaug Gjestegård. https://visitbardufoss.no/historiske-rundhaug-gjestegard/
DEN GLEMTE FANGEN på Kossegården i Tønsberg Broch, T. & Eriksen, E. (Red.). (1969). Gamle Tønsberg: Hefte nr. 2. Storgaten 55: Det spøker i Kossegården. Stiftelsen Gamle Tønsberg. Nettutgave: Høgskolen i Vestfold, 1998. http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/storgaten55/index.html
Landsverk, J. C. (2014, 26. september). Kossegården solgt. Tønsbergs Blad. https://www.tb.no/nyheter/tonsberg/nyheter/kossegarden-solgt/s/2-2.516-1.8598807
DEN ANGRENDE SOGNEPRESTEN på prestegården i Sande Strømme, Ola G. Foreningen Den Brunkledde. Muntlig kilde. Bråthen, L. C. (Produsent). Den brune mannen i Sande gamle prestegård. Digitalt fortalt Vestfold/ Vestfold kommune.
https://digitaltmuseum.no/011085440393/den-brune-mannen-i-sande-gamle-prestegard Hammer, E. (2017, 23. mai). Den brune mannen på Sande gamle prestegård. Serieliv. https://www.serieliv.no/2017/05/23/den-brune-mannen-pa-sande-gamle-prestegard/ Kløvstad, G. O. (1939). Prestene i Sande. I G. O. Kløvstad & A. Mørch (Red.), Sandeboka: bygdebok for Sande i Vestfold (s. 79–98).
DEN SØRGENDE ENKA på Akershus festning i Oslo
Brekke, Øystein H. (2016). Knut Alvssons krig: Ridderen som ville erobre Norge. Vigmostad & Bjørke. Langset, M. (2019, 8. oktober). Bli med på vandring blant spøkelsene i Oslo. VG.
https://www.vg.no/forbruker/reise/i/4dOqKG/bli-med-paa-vandring-blant-spoekelsene-ioslo
98
Ekte gjenferd_original.indd 98 24.08.2022 17:23
Brynn, G. (2007, 14. september). Skumle gjenferd og mordere i natten. Nettavisen https://www.nettavisen.no/kultur/skumle-gjenferd-og-mordere-i-natten/s/1295-3422961540
Njåstad, Magne (13. februar 2009). Knut Alvsson. Store norske leksikon. https://nbl.snl.no/Knut_Alvsson
DEN EVIGE PASSASJEREN på hurtigruteskipet Nordstjernen Lorentsen, H. M. (2011, 8. september). Vil jakte spøkelser på hurtigrute. NRK https://www.nrk.no/nordland/vil-jakte-pa-spokelse-pa-hurtigruta-1.7780138
Lyngmo, H. (2012). Siste reis med Nordstjernen. Pax forlag. Lysvold, S. S. (2012, 3. februar). «Nordstjernen» lagt ut for salg på nettet. NRK https://www.nrk.no/nordland/du-kan-kjope-_nordstjernen_-1.7981236
DEN TROFASTE BIBLIOTEKAREN på Fredrikstad bibliotek
Fredrikstad bibliotek. (1951). Fredrikstad folkebibliotek 1926–1951: Daglig liv og virke gjennom 25 år. Hasle, G. (2007). Det spøker i Østfold. Ask forlag. Holøien, M. (2005, 29. oktober). Spøkelser som passer på i Fredrikstad. Fredrikstad Blad https://www.f-b.no/arkiv/spokelser-som-passer-pa-i-fredrikstad/s/2-2.952-1.2126219
DEN ENGELSKE LADYEN på Dalen Hotel i Telemark
Dalen Hotel. https://www.dalenhotel.no Kardar, V., Nisja-Wilhelmsen, P. & Botani, M. (u.å). Dalen Hotel – Norges skumleste. Nettavisen, Reisetips. https://reisetips.nettavisen.no/dalen-hotel-norges-skumleste/ Visit Telemark. Historien om Dalen Hotel. Telemarkshistorier. https://telemarkshistorier.no/historie/historien-om-dalen-hotel/
DEN HEVNLYSTNE HUSTRUA på Utstein kloster på Mosterøy Lexow, J. H. (1962). Utstein kloster etter reformasjonen. I Stavanger Museums Årbok 1961 (s. 47–116).
Lindø, L. T. (2005, 3. april). Jakten på gjenferdet på Utstein. Rogalands Avis, s. 28–30. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_20050403 _107_87_1?page=27
Lyngstad, L. E. V. (u.å.). Klostergården på Utstein har en spennende og unik historie. Kulturminnefondet. https://kulturminnefondet.no/prosjekt/klostergarden-pa-utstein/ Norge Rundt. (1997, 3. januar). Rennesøy: Spøkelset på Utstein Kloster. NRK TV. https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/1997/DHLN04000197/avspiller#t=20m47s
DØDENS BUDBRINGER i koboltgruvene på Modum Blaafarveværket. (2020, 11. desember). Den store gruveulykken i 1854. https://blaa.no/den-store-gruveulykken-i-1854/ Blaafarveværket. (2020, 31. oktober). Halloween spesial https://blaa.no/historier/halloween-spesial/ Blaafarveværket. Koboltgruvene og Kittelsenmuseet. https://blaa.no/koboltgruvene/
DEN USOSIALE VERTEN på Krækkja turisthytte på Hardangervidda Brodin, T. (2014, 4. august). Hvilken er Norges skumleste turisthytte? Hytteavisen. https://www.hytteavisen.no/hvilken-er-norges-skumleste-turisthytte.5545674-49617.html
Den Norske Turistforening. Hyttas historie. Krækkja. https://kraekkja.dnt.no/historie
Negård, B.-E. (2014, 7. august). Flisberget ble kåret til folkets hytte. Glåmdalen. https://www.glomdalen.no/nyheter/flisberget-ble-karet-til-folkets-hytte/s/1-57-7515883 Sandvik, L. (2014, 8. august). Den skumlaste turisthytta? Framtida. https://framtida.no/2014/08/08/den-skumlaste-turisthytta
STUEPIKEN MED DET KNUSTE HJERTET på Hotel Union Øye på Øye i Ørsta Bergseng, A. (2013, 22. oktober). Sjekk inn med spøkelsene. VG https://www.vg.no/forbruker/reise/i/Rx5Ryd/sjekk-inn-med-spoekelsene
99
Ekte gjenferd_original.indd 99 24.08.2022 17:23
Ludt, Ø. (2009, 12. mars). Spøkelset på Union Øye. Hotellmagasinet. https://www.hotellmagasinet.no/service-og-sikkerhet/spokelset-pa-union-oye/129686
Lønnebotn, L. (2012, 11. juli). Da Linda ikke fikk gifte seg med grev Filip, kastet hun seg i elva. Dagbladet https://www.dagbladet.no/tema/da-linda-ikke-fikk-gifte-seg-med-grev-filip-kastet-hunseg-i-elva/63247086
DEN GRUSOMME NAZISTEN på Skaugum gård i Asker Det norske kongehus. Skaugum https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81556
Gjenferd på Skaugum. Se og Hør. https://www.seher.no/kongelig/gjenferd-pa-skaugum/64957921
Jacobsen, A. R. (2015, 8. mai). Mens hele Norge feiret freden, reiste Hitlers forhatte rikskommissær til Skaugum og sprengte seg. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/mens-hele-norge-feiret-freden-reiste-hitlers-forhat te-rikskommisaer-til-skaugum-og-sprengte-seg/60668426
DEN STOLTE AMTMANNSFRUA på Austad gård i Drammen
Borge, P. O. (2004, 1. januar). Glud, Paul (+ ant. 1720). I Drammen byleksikon. http://byleksikon.drmk.no/glud-paul-ant-1720/ Lie, B. I. (2014, 21. mars). Sagn, spøkelseshistorier og dystre skjebner. Drammens Tidende. https://www.dt.no/nyheter/nyheter/sagn-spokelseshistorier-og-dystre-skjeb ner/s/2-2.1748-1.8346694
Throndsen, L. (1982). Det hender så mangt: Historier fra Buskerud. Grøndahl & Søn forlag.
DE LEKNE BARNA på Trudvang Gjestegaard i Larvik Halling, K. F. (u.å.) Fortidens skygger hviler over Trudvang Gjestegård. Magic Magasin. https://www.magic.no/magic-magasin/reportasjer/fortidens-skygger-hviler-overtrudvang-gjestegaard?tlf=79000000
Ludt, Ø. (2008, 1. desember). Vemodig og vakkert. Hotellmagasinet. https://www.hotellmagasinet.no/service-og-sikkerhet/vemodig-og-vakkert/129633
Trudvang Gjestegaard https://trudvang.no
FLERE GJENFERD SOM OGSÅ VILLE VÆRE MED
Bratberg, T. (2009, 13. februar). Birgitte Kaas. I Norsk biografisk leksikon https://nbl.snl.no/Birgitte_Kaas.
Brynn, G. (2007, 14. september). Skumle gjenferd og mordere i natten. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/kultur/skumle-gjenferd-og-mordere-i-natten/s/ 12-95-3422961540
Dagny PR. (2019, 3. september). Ingen rom er like. Dr. Holms Hotel, blogg. https://www.drholms.no/2019/09/03/ingen-rom-er-like/
Den Nationale Scene. (2020, 29. juli). Husspøkelset Octavia Sperati. https://dns.no/husspokelset-octavia-sperati/ Eide, Stine Helgesen (2021, 21. februar). Jakter på spøkelser på hotell i Sauda: – Det har skjedd ting vi ikke kan forklare. Haugesund Avis. https://www.h-avis.no/jakter-pa-spokelser-pa-hotell-i-sauda-det-har-skjedd-ting-vi-ikkekan-forklare/s/5-62-1145748?onboarding_mode=true
Fonbæk, D. (2004, 16. desember). Jakten på Den grå dame. VG https://www.vg.no/forbruker/reise/i/BJMa19/jakten-paa-den-graa-dame Fossesholm. (2021, 3. august). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Fossesholm
Halden Arbeiderblad. (2010, 25. mars). Spøkelsesjegere inntar Fredriksten festning. https://www.ha-halden.no/kultur/spokelsesjegere-inntar-fredriksten-festning/s/ 1-2906373-5040285
Halling, K. F. (u.å.). Den grå dame – Fornem gjest på Dr. Holms Hotel. Magic Magasin https://www.magic.no/magic-magasin/reportasjer/den-graa-dame-fornem-gjest-paa-drholms-hotel
100
Ekte gjenferd_original.indd 100 24.08.2022 17:23
Halling, K. F. (u.å.). Hotell med sjel og eget husspøkelse. Magic Magasin. https://www.magic.no/magic-magasin/reportasjer/hotell-med-sjel Halling, K. F. (u.å.). Romantikk, nostalgi og spøkelser. Magic Magasin. https://www.magic.no/magic-magasin/reportasjer/romantikk-nostalgi-og-spoekelser Halling, K. F. (u.å.). Sommernattens hvite dame. Magic Magasin. https://www.magic.no/magic-magasin/reportasjer/sommernattens-hvite-dame Johansen, J. A. (2019, 5. mars). Her sies det at det spøkes. Østfoldbloggen. https://ostfoldbloggen.wordpress.com/2019/03/05/her-sies-det-at-det-spokes/ Kristiansen, Svein (2015, 3. desember). Skriver om Den hvite dame. Fredrikstad Blad. https://www.f-b.no/litteratur/fredriksten-festning/skriver-om-den-hvitedame/s/5-59-301294
Larsen, A. S. & Larsen, R. (Red.). (2002). Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere: Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Eureka forlag. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3251/book.pdf?sequence=1 Lie, B. I. (2014, 21. mars).
Munken i Nidarosdomen. (2022, 7. juni). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Munken_i_Nidarosdomen Olstad, B. (Produsent). Det spøker på Villa Fridheim. Eventyrmuseet Villa Fridheim. https://digitaltmuseum.no/011085441706/det-spoker-pa-villa-fridheim Piken fra karpedammen. (2020, 10. juni). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Piken_fra_karpedammen
Rønningen, L. V. (2014, 28. februar). Fornærmet sin døde tante med prinsefest. Varden. https://www.pressreader.com/norway/varden/20140228/282308203021854
Rønningen, L. V. (2014, 28. februar). Historiske gjengangere. Varden. https://www.pressreader.com/norway/varden/20140228/282333972825630
Sagn, spøkelseshistorier og dystre skjebner. Drammens Tidende. https://www.dt.no/nyheter/nyheter/sagn-spokelseshistorier-og-dystre-skjebner/s/ 2-2.1748-1.8346694
Simonnæs, H. S. (2011, 18. januar). Malcanisen – den onde hund. En hundelufters bekjennelser. https://bikkjesnuter.wordpress.com/2011/01/18/malcanisen/ Skarby, K. (2014, 19. november). Ny bok med sagn fra Lofoten. Lofotposten. https://www.lofotposten.no/lofoten/bok/kystkultur/ny-bok-med-sagn-fra-lofoten/ s/5-29-18838
Skyggeverdenen (2018, 14. juni). Piken i dammen https://skyggeverdenen.wordpress.com/2018/06/14/piken-i-dammen/ Støvern, Boel Kristin (2016, 31. desember). En dag på «slottet». Bygdeposten.no https://www.bygdeposten.no/feature/krodsherad/villa-fridheim/en-dag-paslottet/s/5-10-85570
Svendsen, R. H. (2012, 19. februar). Octavia Sperati (165) er landets snilleste spøkelse. NRK. http://www.nrk.no/hordaland/her-er-norges-mest-kjente-spokelser-1.7986606 Thon, A. (2006, 22. oktober). Husfruen spøker i villaen. Drammens Tidende. https://www.dt.no/nyheter/husfruen-spoker-i-villaen/s/2-2.1748-1.3278824
Tuddal Höifjeldshotel. https://tuddal.no/om-oss/ Utne hotel. Bu i ei historiebok. https://utnehotel.no/#historie Visit Telemark. Den grå dame i Brekkeparken. Telemarkshistorier.
https://telemarkshistorier.no/historie/magiske-dager-med-den-gra-dame/ Visit Telemark. Døden på Høyers. Telemarkshistorier.
https://telemarkshistorier.no/kultur-og-tradisjon/doden-pa-hoyers/ Waal, F. (2021, 20. februar). – Har skjedd ting me ikkje kan forklare. Ryfylke. https://ryfylke.net/2021/02/20/har-skjedd-ting-me-ikkje-kan-forklare/
Alle nettsider er besøkt i perioden mai 2021–august 2022.
101
Ekte gjenferd_original.indd 101 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 102 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 103 24.08.2022 17:23
Ekte gjenferd_original.indd 104 24.08.2022 17:23