Faksimile: VATNE, P. A. (1981). JEG VAR RUSSISK SPION
Selmer Nilsen som rekrutt i militæret. Allerede da var han hjernevasket av Sovjetunionen.
SOVJETS MULDVARP I BODØ De fleste trodde han var fisker - finnmarkingen som jevnlig festet med de amerikanske pilotene som var innom Bodø. Få visste hemmeligheten hans. Av ANDREAS SANDNES OLSEN I en tysk bunker ved Nordland psykiatriske sykehus sitter en sovjetisk spion og venter på U2-flyet som skulle ankomme Bodø fra Pakistan. Basen i Murmansk har gitt beskjed om at et fly skulle lande i Bodø, og spionen Selmer Nilsen sitter klar med en lyssterk kikkert - spesiallaget for natteoppdrag. Det spraker i en radio.
Spionen hadde i et par år arbeidet med å finne ut mest mulig om CIA sine flygninger med U2 i Norge, og ifølge hans egne ord i boken «Jeg var russisk spion» skal han ha hatt en viktig rolle i å fôre Sovjet med opplysninger om U2. Dette har dog blitt debattert i senere år, og flere mener han aldri var i Bodø da U2-flyet skulle lande i Bodø.
Oppdraget er avsluttet. Det kommer ikke noe fly. Reis hjem!
NESTEN AVSLØRT Finnmarkingen Selmer Nilsen var én av sannsynligvis flere Sovjetiske røtter som strakk seg dypt inn i Bodø. Han kom til Bodø i 1958. Hans virke som spion var overflødig i Tromsø. Sovjet hadde allerede to spioner i byen, og han fikk i stedet beskjed om å ta turen sørover til Bodø. Norrøna Hotell er kjent for mange bodøværinger. Dette
Selmer Nilsen pakker sakene sine og setter kursen mot sin bopæl i Bodø. Finnmarkingen fra Bålfjord var kanskje en av de første i den vestlige verden som fikk beskjed om at noe hadde gått galt med Francis Gary Powers’ U2-fly.
34
FLYBYEN BODØ
var stedet hvor Selmer Nilsen skulle legge ned mange timer i å melke vestlige forsvarsfolk for informasjon, under mang et glass med alkoholholdige drinker. Planen til KGB var opprinnelig at Nilsen skulle kjøpe seg hus, og slå seg ned i Bodø - som et troverdig skalkeskjul. I stedet tjente hele to hotellrom ofte nytten som hans tilholdssted, når han ikke bodde på en av flere hybler som han leide gjennom årene i Bodø. Et av hotellrommene ble brukt til å sende morsekoder, og et annet til å oppholde seg i - risikibabelt som det hele var. For i naborommet til rommet der han sendte morser fra, var det ofte militært personell, men det tok Nilsen sjansen på at ville gå bra. Det var heller ikke dette som førte til hans arrestasjon. Men det var nære på én gang. – Hva er dette for noe? spurte den nysgjerrige
