Foto: ALEXANDER DOBROWEN
Bilde tatt 13 eller 14 mai 1945, og viser plasseringen av den tyske flystripa. Få år etterpå skulle området gjennomgå store forandringer, og flere gårdsbruk på Hernes forsvant til fordel for bygging av ny flyplass.
STARTEN PÅ FLYBYEN Historien om flybyen Bodø starter like etter støvet av andre verdenskrig har lagt seg. Av ANDREAS SANDNES OLSEN Bodø på første halvdel av 1900-tallet vil for mange forbindes med sildefiske og jektefart. I dag er virkeligheten en annen. Bodø har like lenge som den kalde krigen eksisterte, vært kjent som en forsvarsby. Etter en politisk drakamp ble Bodø flystasjon vedtatt nedlagt fra og med slutten av 2021, noe som opprørte flere bodøværinger. Samtidig har store ambisjoner fra politikerne ført til at en ny bydel skal reises akkurat der hvor øynene til Sovjets ledere var rettet, etter den dramatiske U-2-episoden i 1962. MÅTTE RUSTE OPP Like etter krigen bodde flere bodøværinger fortsatt i rønner, småbruk eller hytter utenfor byen. Flere familier bodde også trykket sammen i samme hus. Skadene etter bombingen i 1940 var fortsatt ikke rettet opp. Da tyskerne kapitulerte, trakk bodøværingene til den tyskbygde flyplassen for å hente tømmer til å bygge nye hus. Flystripa var nemlig laget av tre, og fungerte like godt som vegger på bolighus, som til å ta imot flytrafikk. Den ble i løpet av de neste årene strippet for planker, men ikke helt. Det krevdes dog vedlikehold - noe som ble gjort i 1948. Men det lå i lufta at man trengte en helt ny rullebane. De tyskbygde flyplassene i Norge dugde ikke for de mer moderne jetflyene, som hadde begynt å ta over etter propellflyene som dominerte andre verdenskrig. – Én ting var jo at den tyske flyplassen var laget av planker. Noe annet var jo at mange av plankene var borte, påpeker Karl Kleve, konservator ved Norsk Luftfartsmuseum. SÅ MOT BODØ I 1947/48 begynte Forsvaret og forsvarsdepartementet å legge planer for etterkrigstiden. – De var i samtaler med USA og britene, som begge hadde interesser
i området, og pratet løst om fremtiden. Den sovjetiske faren var på agendaen, forteller Karl Kleve. Det sikret i første omgang ikke finansiering av ny flyplass i Bodø. Det var i utgangspunktet snakk om at Norge selv skulle bygge opp forsvaret, samt forsvarsflyplassene. Forsvaret begynte å prosjektere planer for ny flyplass i Bodø. Studenten Harald Heieraas fikk oppdraget av forsvarsminister Jens Christian Hauge. Så kom Koreakrigen og forandret alt. I tillegg skulle Sovjet brått begynne med atomprøvespreninger. Snart skulle amerikanske dollar pumpes inn i Norges forsvarsbudsjetter, og Bodø og Nord-Norge skulle med ett bli svært strategisk viktig for vesten. STARTET ALLIANSE Koreakrigen medførte ifølge Kleve en reell frykt for at Sovjet pønsket på noe. Der hadde Sovjet og Kina akseptert det nordkoreanske angrepet, mens FN og USA støttet Sør-Korea. Dette var det første av flere tilfeller der Sovjet og USA sto på hver sin side av konflikter mellom kommunistiske og vestlig-demokratiske styresett. – USA tenkte nok: Først tar de Korea, så tar de Øst-Europa, sier Kleve. Norge hadde i årene etter verdenskrigen vært under press fra både USA og Sovjet om å bli med i militære allianser, men sluttet seg den 4. april 1949 til Atlanterhavspakten. Men Koreakrigen samt Sovjets atomprøvesprengninger medførte at pakten i stedet ble til en allianse med felles kommandosystem - som ble kalt NATO (The North Atlantic Treaty Organisation). SOVJETISK SPEILBILDE Samtidig hadde Sovjet begynt å se mot sine nordre flanker. Mot det som på mange måter kan sies å være Nord-Norges speilbilde på Sovjetisk side.
›
FLYBYEN BODØ
05
