Ordriket 7 Lærerveiledning BM (2. utgave) (9788211038449) by Vigmostad & Bjørke

2. utgave Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Lærerveiledning 7

Lærerveiledning 7Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: Denne978-82-11-03844-9bokaerendelav læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Ketil Selnes Kopioriginalene ble oversatt til nynorsk ved Jan Tislevoll / Rett Norsk. En pingles dagbok, Buffy By, Fake og Morkels alfabet ble oversatt til nynorsk av Totaltekst ved Britt Høyland. Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boka kan rettes til: bareUtenMaterialetwww.fagbokforlaget.noe-post:Tlf.:5068KanalveienFagbokforlaget51Bergen55388800fagbokforlaget@fagbokforlaget.noervernetetteråndsverkloven.uttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstillingtillattnårdeterhjemleti lovelleravtalemed Kopinor.

Innhold 4 Velkommen til Ordriket! 5 Norskplanen i LK20 og Ordriket 11 Elevbøkene 15 Digitale bøker (d-bøker) 16 Ordriket.no 17 Lærerveiledningen 18 Vurdering 19 Elever med norsk som andrespråk 21 Oversikt over innholdet i Ordriket 7 22 Litteratur for læreren 24 1 Hva er språk 26 Leseriket 34 Taleriket 35 Språkriket 37 Skriveriket 38 Vurdering 40 2 Språklige bilder 42 Leseriket 51 Taleriket 52 Språkriket 54 Skriveriket 56 Vurdering 58 3 Gode naboer 60 Leseriket 67 Taleriket 68 Språkriket 70 Skriveriket 71 Vurdering 72 4 Lik og del 74 Leseriket 83 Taleriket 84 Språkriket 86 Skriveriket 87 Vurdering 88 5 På scenen 90 Leseriket 101 Taleriket 102 Språkriket 104 Skriveriket 105 Vurdering 114 Kopioriginaler 195 Litteratur

•

Huske og Tenke. I Taleriket øver elevene på muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder funksjonelle grammatikk- og rettskrivingsoppgaver, og i Skrive riket øver elevene spesifikt opp skriveferdighetene. Her legges det opp til at elevene skal skrive etter mønstertekster og i ulike sjangre. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen..Hvertkapitteli

•nenter:Elevbok

•

Ordriket 7 har et aktuelt og spennende tema som innramming. Temaet blir presentert på oppstartssidene i hvert kapittel, og det er knyttet forskjellige oppgaver til disse sidene. På den måten blir elevenes forkunnskaper aktivert, de får jobbet seg inn i temaet og de blir kjent med sentrale begreper. Ordriket er et læreverk som bygger på fagplanen i norsk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket.

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdig hetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

4 Lærerveiledning 7

På 7. trinn består Ordriket av følgende kompo 7A Elevbok 7B Lærerveiledning digitale utgaver av elevbøker og lærerveiledning (d-bøker) nettressurs for elev og lærer Hvert kapittel i Ordriket er delt opp i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I Lese riket står tekstene elevene skal lese, sammen med oppgaver knyttet til tekstene. Oppgavene knyttet til tekstene hører inn under kategoriene Ord i teksten, til Ordriket utgave Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Lærerveiledning

Velkommen

! 2.

7 •

• kritisk tilnærming til tekst

• muntlig kommunikasjon

•

• språklig mangfold

• språket som system og mulighet

• skriftlig kommunikasjon

Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter: Fagets relevans og sentrale verdier Kjerneelementer Tverrfaglige temaer Grunnleggende ferdigheter Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er på 1.–7. trinn delt inn med kompetansemål etter 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene etterfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurde ringen på hovedtrinnet. Fagets relevans og sentrale verdier I det første punktet, Fagets relevans og sentrale ver dier, presenteres selve legitimeringen av faget. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartemen tet, 2019). Dette kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til rette for dette på 7. trinn? I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 7. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnlitteratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elev ene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasje rende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnlitteratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom arbeid med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til rette for at de ambisiøse målene i avsnittet Fagets relevans og sentrale verdier kan nås. Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling. Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med

•

5Velkommen til Ordriket! andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunn skap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisst sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til dette på 7. trinn, må læreren legge til rette for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at dette ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skriftspråk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, uttrykt. Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer:

Tekst i kontekst løfter frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I dette kjerneelementet blir det slått fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Kunnskaps departementet, 2019). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for). I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene. Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal sette tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr dette på 7. trinn? Det å sette tekster inn i en kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor tekster har blitt til. Samtidig kan tekster settes inn i en samtidskontekst ved at elevene får reflektere over hva de kan bety for dem i dag. I Ordriket har vi lagt opp til mange refleksjons oppgaver som gjør at elevene må tenke gjennom om tematikk eller hendelser i tekstene de leser på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

• tekst i kontekst

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET

6 Lærerveiledning 7 I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slått fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Kunnskapsdepartementet, 2019), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekraft og «opptre etisk og reflektert i kommu nikasjon med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og lytte til mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, for så å på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er viktig å understreke at dette gjelder alle tekster. Når det gjelder teksters troverdighet, vil det på 7. trinn være aktuelt å være bevisst på om tekster elevene finner på internett, er troverdige, eller om de kan stole på det de leser i digitale medier. I Ordriket har vi laget oppgaver om vurdering av kilder og det å vurdere om noe er sant eller usant. Det å vise digital dømmekraft vil si å være bevisst hvordan en fremstiller seg selv og andre i digitale medier. Dette henger spesifikt sammen med et kompetansemål etter 7. trinn: «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk og hvordan de omtaler seg selv og andre både muntlig og skriftlig. Vi har også laget en egen spørsmålskategori som heter «tenk kritisk». I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunika sjon, blir det slått fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig» (Kunn skapsdepartementet, 2019). Å uttrykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der en bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre uttrykksformer, som skrift. At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som en er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er knyttet til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å uttrykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samar beid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de behøver ikke alltid å gjøre det helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i elevgruppa. Vi har også laget oppgaver der elevene skal presentere faglige emner alene eller sammen med andre, da dette er et kompetansemål etter 7. årstrinn. Disse presentasjonene skal foregå etter klare og tydelige kriterier, slik at elevene vet hva de blir vurdert etter, og hva andre ser etter i presenta sjonene deres. Slike rammer legger til rette for økt trygghet og vil hjelpe til med å gi elevene positive opplevelser når de uttrykker seg muntlig. I kjerneelementet skriftlig tekstskaping blir skrivingen løftet frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slått fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skrift til å kommunisere med, at skrift har en funksjon, og at de skriver av en grunn. Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som rettskriving og tekststruktur, men skrivingen skal settes inn i en helhetlig sammenheng der skriften brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for elevene. De skal fortsatt trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så ofte som mulig forsøke å sette også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen. Hva betyr så dette for 7.-trinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket iscenesettes på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver og hvem mottakeren er. For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster. Er det rettskriving? Eller er det å bruke fantasien i arbeid med skriftlige tekster? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til rettskriving, er sjansen stor for at de opplever at skriving er noe «de ikke kan». Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen: Øveskrivingen gir elevene trening i forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og rettskriving. Skriveoppgavene setter skrivingen inn i en større, meningsfull sammenheng, og elevene får oppleve at det er meningsfullt å skrive ut over det å trene på de formelle sidene ved språket.

Elevene skal også prøve ut skriving på sidemålet sitt, i tråd med kompetansemål i læreplanen etter 7. trinn. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reflektere over muntlig språk og måten de selv og andre snakker på, det være seg både norske dialekter og andre språk som eleven selv ikke mestrer.

I LK20 finner vi de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraf tig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er løftet frem som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. Dette er overordnede, tverrfaglige temaer som er innlemmet i norskfaget og bidrar til kompetanse om temaene. Arbeid med fagets kompetansemål bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene.Norskfaget støtter opp om det tverrfagligetemaet folkehelse og livsmestring på flere måter. I norskfaget lærer elevene å uttrykke seg muntlig og skriftlig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr dette for en 7.-trinnselev? Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene lettere kunne si meningen sin og delta i

Tverrfaglige temaer

7Velkommen til Ordriket!

Siden samene har status som urfolk, er samiske språk omtalt som sterkere beskyttet i lovverket enn andre minoritetsspråk. Andre nasjonale minoritets språk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. I tillegg snakker mange i Norge språk fra andre deler av verden, og mange har andre språk enn de offisielle språkene som morsmål. Alt dette er en del av det språklige mangfoldet i Norge i dag, og alt dette er en del av den språklige situasjonen som elevene skal utvikle forståelse for. Kompetansemålene som er knyttet til språk situasjonen i Norge, går fra det nære til det fjerne. Etter 2. årstrinn skal elevene kunne reflektere over sin egen språkbruk, og etter 4. årstrinn skal de utforske språk i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal de sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk. For en elev på 7. årstrinn kan dette for eksempel bety å finne ut av hva slags dialekt som er vanlig på hjem stedet, og sammenligne den med andre dialekter i Norge. Samtidig vil det være aktuelt å sammenligne norsk med nabospråkene svensk og dansk. Læreplanen legger opp til komparativt arbeid med talemål, altså at eleven sammenligner sin egen måte å snakke på med måten andre snakker på. Videre kan det handle om å være nysgjerrig på og å lære om andre språk, for eksempel ved å lære hvor dan man hilser og sier noen vanlige og mye brukte ord på språk som finnes i klasserommet og ellers i nærmiljøet. I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skriftspråk, blant annet gjennom at de skal lese tekster på bokmål og nynorsk og sammenligne disse to skriftspråkene.

Det språklige mangfoldet i Norge innebærer blant annet at vi har to offisielle språk: norsk og samisk. Videre har norsk to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det norske språket består av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multi etnolekter. Vi har også nasjonale minoritetsspråk.

I kjerneelementet språket som system og mulig het er det kunnskap om språk og tekst som står i sentrum. Her trekkes det frem at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hva betyr så dette for elever på 7. trinn? Jo, elevene skal lære formelle sider ved hvordan språk og tekst er bygget opp. I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i nettressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi setter den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Det formelle aspektet i dette kjerneelementet er også knyttet til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse språk- og tekstnormene på kreative måter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi laget oppgaver der elevene skal bruke språket på nye og uventede måter. De skal for eksempel undersøke og leke med språklige bilder, og de skal skrive på på dialekt. For å kunne gjøre dette, må elevene først ha kunn skap om språklige bilder og dialekter, før de kan begynne å leke med det og bryte med språknormer. Det siste kjerneelementet er språklig mangfold. Her trekkes språksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha «innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» (Kunnskapsdepartementet, 2019).

8 Lærerveiledning 7 leken og det sosiale fellesskapet, fysisk og digitalt. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordfor råd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese litteratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. Dette kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Litteraturen vil også kunne føre til at elevene lærer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. Litteraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekrefte elevenes holdninger, meninger og selvbilde. Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skriftlige språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartemen tet, 2019). Hva betyr så dette for en elev på 7. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det nødvendigvis ikke. En 7.-trinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill, idrett og konkurranser. Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er også norskfagets bidrag todelt: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og sam handle på det nivået de er på, samtidig som lesing av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre fordi litteraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20 Dybdelæring er et begrep som for alvor ble løftet frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammen henger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til rette for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil kapitlenes inndeling i de fire rikene føre til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. Dette kan gjøre at elevene ser sammenhenger i faget, og at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordyp ningsoppgaver som setter fagstoffet i sammenheng, disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for det kapittelet de står i, og krever ofte at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

Verbet å utforske ligger inne i norskplanen i LK20 i flere kompetansemål etter 7. årstrinn. Dette er et verb som setter krav til lærerens metodikk. Å utfor ske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og litteratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen? Hvilke dialekter fin nes? Kan elevene beskrive dem? Å utforske litteratur kan også bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill. Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best.

I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra opptatt av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig knyttet til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen er det fagets språklige og litterære innretning som skal bidra til dette. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekraft. Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål. Hva betyr så dette for en elev på 7. trinn? Det kan for eksempel bety å «gå i seg selv» og reflektere over hvor mye en egentlig trenger av det en ønsker seg. Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekraft. Er det riktig å kjøpe nye ting når det man har fra før virker og fungerer? Er det for eksempel riktig å kaste en fullt brukbar mobiltelefon bare fordi det har kommet en ny og bedre? Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk for slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bære kraftig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens fremstillingsmåte og innhold.

Grunnleggende ferdigheter og Ordrikets kapittelstruktur I LK20 er de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06, videreført. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdig hetene i strukturen i verket. Hvert kapittel inne holder et delkapittel for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive, henholdsvis kalt Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapittelet Språkriket, der elevene får arbeide med rettskriving og språk kunnskap. De digitale ferdighetene utvikles blant annet gjennom arbeid med Ordrikets skriveverktøy og språkøving, i tillegg til oppgaver som blant annet legger opp til bruk av tekstbehandlingsprogram, digitale ordbøker, digitale presentasjonsverktøy og informasjonssøk på internett. Ordriket har oppgaver som innebærer at elevene selv skal lage egne sammensatte tekster der de skal bruke digitale verktøy. I tillegg har Ordriket oppgaver som omhandler digital dømmekraft og kritisk tilnær ming til det elevene finner på internett. Dette er en viktig del av digitale ferdigheter i LK20.

Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til rette for at elevene utvikler denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer. I teksten etter 7. årstrinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom at de «får bruke kreativitet og fantasi og arbeide prosessorientert med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartemen tet, 2019). Her er altså kreativitet og fantasi eksplisitt skrevet inn som noe læreren må legge til rette for slik at elevene utvikler kompetansen sin i faget. I det hele tatt vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet, og praktisk arbeid fremheves også som føring i denne teksten. Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 6 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsar beidet i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen etter 7. trinn.

9Velkommen til Ordriket!

Vurderingstekstene i norskplanen Etter hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesifikk tekst om vurdering på det aktuelle trinnet. Disse tekstene trekker frem viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet.

Leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og frem stillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster Leseriket kapittel 5 Taleriket kapittel 2, 5 Språkriket kapittel 5 Skriveriket kapittel 2, 5

Lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales Leseriket kapittel 3 Taleriket kapittel 3 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

og dansk og

10 Lærerveiledning 7 Ordriket og kompetansemålene i norskplanen Ordriket er utviklet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I Ordriket har vi brutt ned læreplan målene i mer konkrete læringsmål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem. De aktuelle målene finnes innledningsvis i hvert rike i elevbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene etter 7. trinn og målene i Ordriket 7. KOMPETANSEMÅL ETTER 7. TRINN ORDRIKET 7

Bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier Leseriket kapittel 4 Taleriket kapittel 4 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler Leseriket kapittel Taleriket kapittel 2, 4, 5 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

form og innhold Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Taleriket SkriveriketSpråkriketkapittelkapittelkapittel

Orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster Leseriket kapittel 1 Taleriket kapittel 1 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 1, 3

Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk samtale formål,

Beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Taleriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser Leseriket kapittel Taleriket kapittel 1 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

ELEVBØKENE De to elevbøkene inneholder fem kapitler hver. Hvert kapittel følger den samme oppbyggingen og inneholder disse delene:

1, 2

Taleriket SkriveriketSpråkriketkapittelkapittelkapittel

• delkapittelet Skriveriket, med gjennomgang av eksempeltekst, skrivestrategi og skriveoppgaver

11Velkommen til Ordriket!

men tanken er at elevene bør tenke høyt og lære av hverandre. Gjennom samtale blir elevenes førforståelse aktivert, og klassen får et felles utgangspunkt før arbeidet med kapittelet begynner. Kapittelåpneren vil dessuten trene elevenes evne til å lese og forstå bilder og illustrasjoner. Kapittel åpneren kan også brukes som utgangspunkt for andre aktiviteter. Man kan for eksempel bruke bildet som utgangspunkt for skriving eller arbeid med muntlige fortellinger, eller la klassen arbeide kreativt med å skape egne bilder etter at de har lest en tekst.Hvert kapittel starter med en kort innledning. Innledningen viser at temaet er relevant for elevenes egen hverdag, og fungerer dermed som en viktig motivasjonsfaktor og kontekstualisering. Temaet er utgangspunkt for lesetekster i Leseriket, muntlige ferdigheter i Taleriket, øvinger i Språkriket og tekstskriving i Skriveriket. Etter myldrebildet møter elevene en temaside der temaet for kapittelet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir definert for elevene, og elevene skal gjøre oppgaver som tar dem inn i temaet for kapittelet.

• «Dette vil jeg samle på», som inneholder oppsummerings- og refleksjonsoppgaver Kapittelåpner og temaside I hvert kapittel vil elevene møte et nytt tema. Åpningsbildet til kapittelet er første møte med temaet. Illustrasjonen fungerer som igangsetter og utgangspunkt for en innledende samtale. Spørsmålene på høyre side kan gjøres individuelt,

• delkapittelet Leseriket, med gjennomgang av lesestrategi, lesetekster og oppgaver

• delkapittelet Taleriket, med vekt på muntlige ferdigheter • delkapittelet Språkriket, som gir en innføring i språklige emner

Leseriket kapittel Taleriket Språkriketkapittelkapittel Skriveriket kapittel

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsopp bygging i samtale om egne og andres tekster

Prøve ut skriving av tekster på sidemål Leseriket kapittel

Taleriket SkriveriketSpråkriketkapittelkapittelkapittel

Utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster Leseriket kapittel Taleriket SkriveriketSpråkriketkapittelkapittelkapittel

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet Leseriket kapittel 5

Sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk Leseriket kapittel 6 Taleriket SkriveriketSpråkriketkapittelkapittelkapittel

Gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger bearbeiding av egne tekster

1, 2

• kort introduksjon til temaet for kapittelet

• kapittelåpner med illustrasjon og spørsmål til samtale

• å reflektere Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig opptatt av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før lesing av teksten. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er knyttet til å hente ut informasjon fra teksten. Dette er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det en har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informa sjon fra teksten. Noen tenkeoppgaver er markert som Tenk kritisk. Dette er oppgaver som særlig øver den kritiske tilnærmingen til tekst. Lesetekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å sette søkelys på arbeid med ord. Mot slutten av de fleste kapitlene kommer en tekst som er på et høyere nivå. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme. Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget såkalte «øv-tekster» av flere av tekstene i elevboka. Disse er markert med egne bokser og et «øv»-ikon. Øv-tekstene kan være korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetek ster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapittel. Dette er varianter av lese tekstene som ligger på nivå mellom øv-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du finner disse på kopioriginaler i lærerveiledningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør en legge til rette for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresatte til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i elevboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i elevbøkene. Disse tipsene er markert med «Les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet.

• å hente ut informasjon

12 Lærerveiledning 7 Leseriket Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). På 7. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Leseriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å Teksteneoppleve.iLeseriket henger sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr, tegneserier og fortellinger. De ulike tekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser. Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapittel. Disse presenteres senere under overskriften «Lesestrategier». Leseriket inneholder også oppgaver til tekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Utdanningsdirektoratet, 2017):

Lesestrategier

• Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til sitt eget. Det kan de gjøre ved

• å sette sammen og å analysere informasjon

Nytt for 7. trinn er at elevene selv kan velge den lesestrategien de synes er mest formålstjenlig. Oftest får de et valg mellom tre ulike strategier som alle kan passe godt til kapittelets tekster og oppgaver. De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og •overvåkingsstrategier.

• Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

Å lese mellom linjene krever at elevene kobler informasjon fra forskjellige steder i teksten for til slutt å danne seg et helhetsbilde om handling eller tematikk.

I tillegg er det å tenke kritisk mer fremhevet og noe elevene møter hyppig. Å lese og reflektere kritisk kan særlig relateres til det å stille spørsmål til teksten og det å lese mellom linjene. Ordriket 7 har mange oppgaver som handler om nettopp dette Taleriket Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Kunn skapsdepartementet, 2019). Elevene skal kunne «uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne». Læreplanen slår videre fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Kunnskaps departementet, 2019). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon. Taleriket har en fast struktur i hvert kapittel. Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forkla rer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt.

13Velkommen til Ordriket! å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før. • Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing. I Ordriket 7 arbeider vi spesielt med følgende •lesestrategier:lesemellom linjene (utdyping) • skifte synsvinkel (utdyping) • organisere innholdet i et tankekart (organisering) • lage assosiasjonskart (utdyping) • gjenfortelle innholdet ved hjelp av nøkkelord (hukommelse) • tegne eller beskrive det du ser for deg når du leser (utdyping) • stille spørsmål til teksten (utdyping) • lage tokolonnenotat (organisering eller hukom melse) • lage Venn-diagram (overvåking eller organisering) • lage sammendrag (hukommelse)

Å lage assosiasjonskart er nær relatert til å lage tankekart, men det er elevenes assosiasjoner som skal gå ut fra sirkelen i midten. En assosiasjon er en forestil ling eller et sanseinntrykk utløst av utgangsordet. Å skrive nøkkelord har mange likhetstrekk med å skrive tankekart. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjonen, og notere denne i stikkords Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere og gjenfortelle en tekst for andre. Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser virkeligjør bildene vi danner i hodet når vi leser.

Lesestrategiene

er, med unntak av et par, presentert for elevene i tidligere kapitler, og derfor gis kun en påmin nelse om hvordan lesestrategien kan gjennomgås.

Å skifte synsvinkel handler om å ta en annen fortel lers perspektiv. Også da må en lese mellom linjene og legge inn informasjon om hvordan en annen karakter opplever situasjonen det fortelles om. Lag tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske, og å organisere det de leser. Det innebærer å organisere teksten en leser i ulike underkategorier.

Bildene elevene tegner kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesinga og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen. Å stille spørsmål til teksten er en god måte å være kritisk på. Ved å bruke denne lesestrategien, øves elevene i å lese mot teksten og de blir bevisst på at en kan stille spørsmål til enhver skrevet tekst.

Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøk kelord, ikke sammenhengende tekst i tankekartet.

Et Venn-diagram kan hjelpe elevene til å sam menligne enten ord eller innhold. Elevene lager to sirkler som delvis overlapper hverandre, og i delen som overlapper skriver de det som er felles for det som sammenlignes, i delene som ikke overlapper skriver elevene det som er særskilt for de to ordene som sammenlignes. Slik kan en bli oppmerksom på nyanser i språk og tekster.

Tokolonnenotat hjelper eleven til å både huske, tenke over og organisere innholdet. Eleven lager tokolonnenotat ved å dele et ark inn i to kolonner, der venstre kolonne er forbeholdt ordet som trenger for klaring eller utdyping, og høyre kolonne er forbeholdt selve forklaringen eller utdypingen. I elevboka skriver elevene tokolonnenotat både for å få oversikt over personer og over viktige ord og hendelser.

Taleriket: følgende temaer arbeides med på 7. trinn:

Elevene vil ha arbeidet med flere av emnene på småtrinnet, så det kan være mye å hente på å aktivisere elevenes forkunnskaper. Fremstillingen av ordklassene legger fortsatt størst vekt på det konkrete og funksjonelle, ved at ordklassene blir definert ut fra hva ordene betyr, og hva de brukes til. Det funksjonelle aspektet ved ordklassene kommer også tydelig frem gjennom vektlegging av ordklassen i bruk. Forklaringer av ordklasser tar

derfor oftest utgangspunkt i eksempler som viser ordklassen i faktisk bruk. Samtidig blir det nå lagt større vekt på morfologiske egenskaper, altså bøying, men bøying blir først og fremst forklart ut fra hva bøying gjør med betydningen av et ord. Flere av emnene vil bli repetert og utvidet på senere klassetrinn. Det er en klar progresjon i oppga vene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppga ver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler. Etter hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivåer vil oppgavene ha bildestøtte.

14 Lærerveiledning 7 KAPITTEL/EMNE FERDIGHETER SOM TRENES 1 Presentasjon • fortelle med tydelig og klar •stemmebruke digitalt verktøy på en passende måte i presentasjonen • lytte til og videreutvikle innspill fra andre 2 Opplesing • lese høyt med tydelig og klar •stemmelesemed innlevelse • gi respons til medelever 3 Samisk • Lese og uttale noen vanlige samiske ord, stedsnavn og personnavn 4 Diskusjon • delta aktivt i en samtale • formulere egne meninger • begrunne og argumentere for egne meninger • lytte til andres meninger 5 Rollespill • være i rolle • bruke stemmen og kroppssprå ket bevisst • være et godt publikum Språkriket I Språkriket arbeider elevene med rettskriving, grammatikk, utforsking av språkets system i bruk og variasjon på tvers av språk og talemål. Målet er å gi dem kunnskaper om hvordan språket er bygget opp, regler for hvordan språket brukes i skrift, og å bevisstgjøre elevene på forskjeller mellom tale og skrift for at de også skal utvikle gode holdninger og aksept for språklig variasjon og endring. Elevene skal lære ord og begreper som gjør dem i stand til å snakke om språket i egne og andres tekster. Følgende emner blir gjennomgått på 7. trinn: Språkstruktur • setningsanalyse • helsetninger og leddsetninger Ordklasser • konjunksjoner • adverb Rettskriving • samskriving og særskriving

Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapittel, men noen elever trenger mer tid til mengdetrening for å bli trygge på det nye stoffet. Kopioriginalene og språkøvinger på nettet gir tilgang til en rekke ulike typer oppgaver som kan gi mengdetrening på ulike nivå. Det kan dreie seg om kryssord og rebuser, spill eller utfyl lingsoppgaver. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større.

Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til tekster fra Leseriket. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer, tema eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppga vene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene. Det er et mål at elevene tar med seg kunnskapen fra Språkriket til egen lesing og skriving. Kunnskap om språkets form og oppbygging er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir aktivt brukt. Dersom elevene lurer på betydningen av et ord i en tekst, er det mulig å trekke inn kunnskap om ordklasser eller om synonymi og antonymi. Når elevene skriver tekster selv, bør man særlig legge vekt på grammatikk og rettskrivingsre gler som nettopp er gjennomgått. Ofte er emnene i Språkriket valgt for at de skal passe til sjangerarbeid, og for at det skal være enkelt å skape gode sammen henger mellom Språkriket og Skriveriket. Samtidig som språkkunnskap er et viktig verktøy i skriving og lesing, er også språk og språksystemer spennende og fascinerende i seg selv, og det er mye man kan undre seg over når det gjelder språk. Det er sentralt at elevene også får oppleve denne siden ved språk. Snakk og filosofer derfor sammen om ord og strukturer, og utforsk både deres egne og andres måter å snakke og skrive på. Noen eksempler på spennende utgangspunkter er: • La elevene sammenligne språk. Kan de flere språk selv? Lær noen ord eller fraser på flere språk. Mange elever kan flere språk, og da kan det være fint at de får mulighet til å vise kom petansen de har på disse språkene. Her er det

• Bruk elevenes språkkompetanse, og gå på jakt etter lyder, ord og fraser som ligner, eller som er ulike. Sammenlign også det latinske alfabetet med andre alfabeter.

• Elever med lesevansker kan få lydstøtte mens de leser.

• La elevene lage sine egne kodespråk, for eksem pel ved å forskyve bokstavene i alfabetet eller ved å sette inn ekstra stavelser eller lyder i ord.

• Ordet fisker kan være både et substantiv og et verb. Finnes det flere slike ord som både kan være verb og substantiv? Hvordan klarer vi å forstå forskjellen?

• Til hvert kapittel har vi i tillegg prioritert kopioriginaler som trener videre på emnet i Språkriket. Disse kopioriginalene tilbyr mengdetrening og variasjon. På ordriket.no ligger Språkøvingen som er en samling digitale grammatikkoppgaver som egner seg fra 3. trinn og oppover. Se mer under presentasjonen av ordriket.no.

• La elevene fortelle om alle språk og talemål de møter i løpet av en dag. Hvilke språk hører elevene når de ser på TV/internett? Hvilke språk snakker de hjemme? Snakker de samme språk med alle i familien? Er det noen som har et hemmelig språk? Er det noen som bruker flere språk i samme setning?

Skriveriket Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. I norskfaget innebærer denne grunnleg gende ferdigheten «å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbyg ging av tekster» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Å lage sammensatte tekster inngår også i skriving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 7. trinn kommer elevene til å skrive mange forskjellige typer tekster i ulike sjangre, både sakpregede og skjønnlit terære. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teksttypen elevene skal skrive. I tillegg foreslår vi skrivestrategier elevene kan bruke. Slik får elevene støtte til planleggingen av teksten sin og til selve tekstskrivingen. Elevene skal arbeide med både: • brosjyre • novelle • saktekst • argumenterende tekst • Skriveoppgavenedramatekst rommer både det å skrive reflek terende og det å skrive utforskende. I tillegg skal elevene prøve ut å skrive på sidemålet sitt. Mønstertekster viser konkret hva elevene skal øve på, og hvordan de kan skrive tekstene sine. Mønstertekstene fungerer som modeller for skrivingen og er ment å være gode eksempler på hvordan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjøre både svake og sterke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil mønstertekster være gode for svake skrivere som vil få hjelp til å komme i gang med skrivingen. I hvert skriverike blir elev ene introdusert for en ny sjanger. Det er lagt vekt på varierte oppgaver i et bredt spekter av sjangre for å øke elevenes skrivemotivasjon.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

• Ved å legge endelsen -ete til et substantiv kan vi lage et adjektiv. Rot – rotete, pus – pusete, fille – fillete. Kommer du på flere slike ord? Kan du lage noen helt nye ord på denne måten?

• Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at man kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Kommer du på andre endelser som kan lage nye ord? (-ing, -het osv.)

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger.

DIGITALE BØKER (D-BØKER) D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret og smarte tavler eller av elevene selv på PC og nettbrett. Lesebøkene har innspilt lyd. D-bøkene kan brukes slik: For læreren:

15Velkommen til Ordriket! viktig å være åpen for det elevene selv forteller, og det er mindre viktig at alt er grammatisk riktig. Poenget er utforsking og vektlegging av elevenes språklige ressurser.

• Man kan raskt finne frem til riktig oppslag gjen nom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen. For eleven:

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klas serommet.

grunnleggende aspekter ved ordklassen substantiv og er tenkt for dem som starter opp med emnet. På nivåene 2 og 3 inkluderes stadig flere delemner, og på nivå 4 finnes det oppgaver som utfordrer de elevene som har kommet lengst. Underveis ligger det alltid spesialtilpasset hjelp tilgjengelig. På ordriket.no finner du også Ordrikets skriveverktøy. Skriveverktøyet hjelper elevene med å skrive tekster i ulike sjangre. Verktøyet passer fra 4. trinn og oppover. I verktøyet får elevene veiledning og støtte i alle faser av skriveprosessen. I forberedelsesfasen kan elevene velge mellom eksempeltekster på tre forskjellige nivåer. De kan også se nærmere på oppbyggingen til den enkelte sjangeren. Deretter kan elevene velge sin egen oppgave og få tips til hvordan de kan komme i gang med teksten sin. Underveis skriver elevene inn i egne rammer for hver del av teksten. De har også tilgang til en verktøykasse med tips og ideer. I skriveprosessen kan teksten lastes ned som et html-dokument og lagres på eget område. Deretter kan elevene laste teksten opp i verktøyet igjen for å fullføre den. På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som PDF-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør de forenklede tekstene og modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg finnes det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

16 Lærerveiledning 7

På nettressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Nettressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per årstrinn. Nettres sursen har den samme strukturen som i bøkene og er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Nettressursen er plattformuavhengig og universelt tilrettelagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og nettbrett og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestøtte). På ordriket.no ligger også Språkøvingen og Skriveverktøyet.

ORDRIKET.NO

Ordrikets språkøvingsoppgaver tilbyr oppgaver til alle de språklige emnene som gjennomgås i Ordriket 1–7. Her får elevene mengdetrening på alle nivåer. Språkøvingen passer fra 3. trinn og oppover. Til de mest sentrale emnene finnes det mange oppgaver. Elevene må derfor gjøre noen valg for å komme frem til de oppgavene som passer best for hver enkelt. Hvis emnet er substantiv, kan elevene velge å jobbe med bestemte undertemaer, for eksempel egennavn og fellesnavn eller substantiv bøying. Eller de kan velge å jobbe med substantiv på et bestemt nivå. Da er alle oppgavene delt inn i fire nivåer. Nivådelingen er gjort uavhengig av elev enes alder. Oppgavene er altså delt inn etter hvor komplekse de er. Oppgaver på nivå 1 tar opp helt

Kapittelgjennomgang Kapittelgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 7. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapittel i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapitteloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slutt får læreren tips til vurdering.Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapittelet. Her finnes det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese. Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan en kan arbeide med hvert enkelt kapittel. Videre er det en faksimile av kapittelets myldrebilde med tilhørende spørsmål. Læreren får konkrete forslag til hvordan myldrebildet kan brukes som en intro duksjon til kapittelet. Det kan også være forslag til forskjellige måter å arbeide med myldrebildet på underveis i Omtalenkapittelet.avLeseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og forslag til lesestrategier elevene kan bruke i kapittelet. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene, med tilhø rende oppgaver. Her er det blant annet gitt forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om Omtalenunderveis.avTaleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter.

Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de ti kapitlene i Ordriket 7 i tillegg til en samling kopioriginaler.

17Velkommen til Ordriket!

Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapittelet eller den språklige ferdigheten som øves. Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver, en gjennomgang av emner som kan være problematiske for andre språkselevene, og ideer til videre aktiviteter.

LÆRERVEILEDNINGEN

inneholder Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til differensiering. Vurdering er den siste siden i hver kapittel gjennomgang. Siden inneholder konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopi originaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering på neste side. Kopioriginalene Bakerst i lærerveiledningen står det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse finnes på sidene 106–107. Kopioriginalene inneholder blant annet forenklede tekster og flere oppgaver til de enkelte kapitlene. Kopioriginalene finnes også på lærerressursen på ordriket.no som PDF-filer. Forenklede tekster

Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en kort gjennomgang av teksttype og forslag til skrivestrategi. I tillegg

For at alle elevene i klassen skal få nok lesestoff på sitt nivå, har vi forenklet noen av tekstene i leserikene. Tekst og tanke

En av kopioriginalene heter Tekst og tanke. Den er ment å kunne være et fast innslag i hvert kapittel. Formålet med Tekst og tanke er: • å trene elevenes håndskrift • å legge til rette for at elevene skal få reflektere over og grunngi egne tekstvalg Elevene blir bedt om å skrive av en liten tekst eller en del av en tekst de liker godt, fra kapittelet i elevboka. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skrives pent på linjer. Ved avskrift slipper elevene å tenke på tekstinnholdet og kan konsentrere seg om å skrive pent og tydelig. Etterpå skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte nettopp dette tekstutdraget. Da får de trent på å ytre egne meninger og begrunne tekstvalg. Denne oppgaven kan enkelt tilpasses hver elev. Noen elever kan skrive en setning, mens andre elever kan skrive hele tekststykker. Grammatikk og rettskriving Til hvert kapittel finnes det kopioriginaler med språkoppgaver. Disse vil være tilknyttet temaet for Språkriket i det aktuelle kapittelet og tilbyr mengdetrening og variasjon. Ytterligere oppgaver finnes i Språkøvingen på ordriket.no.

•

• Vurdering

VURDERING

Når læreren skal vurdere elevenes leseforståelse, vurderer læreren hvordan elevene agerer overfor ukjente ord i teksten, tekstens ulike modaliteter og egen bakgrunnskunnskap. Det sier nettopp noe om elevenes evne til å samhandle og utvinne mening i teksten (jf. definisjonen av leseforståelse). For å vurdere elevenes leseforståelse kan kopioriginal 2 være en hjelp for å strukturere vurderingen. Det er meningen at læreren har ett slikt skjema per elev, og i skjemaet er det rom for tre ulike vurderingssitua sjoner. Vurderingen er delt i leseaktiviteter før, under og etter selve lesingen. Det er mest ideelt om læreren vurderer eleven i en én-til-én-situasjon eller i en vei ledet lesegruppe med få elever, slik at han enklere får tilgang til de ulike elevenes leseferdigheter. Under elevenes lesing kan læreren vurdere om eleven leser nøyaktig, med flyt og med naturlige pauser. Natur lige pauser og innlevelse kan gi en god indikasjon på at eleven føler seg trygg på tekstinnholdet. En god flyt og korrekt uttale kan avdekke at eleven er sikker

•

som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes leseferdighet med jevne mellomrom. Dette skjemaet gir en god oversikt over elevenes lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Utover denne kartleggingen vil oppgaveløsingen i Leseriket være en god indikator på elevenes Kopioriginalleseforståelse.3eretvurderingsskjema

Som hjelp til å vurdere om elevene har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr Ordriket 7 følgende ressurser: «Dette vil jeg samle på» i hvert kapittel i elev bøkene Vurderingssidene i Lærerveiledning 7 av elevens leseferdighet (KO 2) Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (KO 3) Vurdering av elevens skriveferdigheter (KO 4) Elevens egenvurdering av lesing (KO 5) Elevens egen tekstvurdering (KO 6) Kameratvurdering av tekst (KO 7) I lærerveiledningen

finnes det til hvert kapittel en side som gir oversikt over vurderingsmaterialet, og en hjelp til hva en som lærer skal se etter i vurderingen av Kopioriginalmåloppnåelse.2eretvurderingsskjema

I tillegg er det naturlig å sette søkelys på temaene i Språkriket. Hvis temaet der er dobbel konsonant, bør elevene få tilbakemelding på hvordan de mestrer dobbel konsonant i tekstene sine. Egenvurdering er viktig for å få informasjon om hvor elevene står i læringsprosessen. Da får de reflektere rundt og bli mer bevisst på egen lesing, skriving og fremføring og på om de har nådd sine læringsmål. Kopioriginal 5 er et egenvurde ringsskjema for lesing. Kopioriginal 6 er et egenvur deringsskjema for tekster. Det kan elevene bruke til å sammenligne sine egne tekster med de kriteriene som er satt opp på forhånd, slik at de kan vurdere om de bør endre strategi, eller om de har valgt en strategi som hjelper dem til å nå målene. I tillegg til å vurdere seg selv skal elevene læres opp i å gi respons til hverandre, såkalt kameratvurdering. Kopioriginal 7 er et skjema for kameratvurdering av tekst. Dette skjemaet ligner skjemaet for egenvurdering. Den viktigste og beste måten å danne seg et bilde av elevenes kompetanse på er gjennom den daglige kontakten med dem i klasserommet. Bruk jevnlig litt tid til å notere elevenes mestring og fremskritt og hva de har vanskeligheter med. Skjemaer og punkter kan gi deg en viss kontroll og oversikt, men det er du som lærer som må sette den informasjonen disse verktøyene gir, inn i en større sammenheng. Snakk med elevene om hva som skal til for å bli bedre, og hjelp dem til å utvikle et metaspråk om vurdering. Gjennom systematisk arbeid med vurderingskriterier vil elevene vite hva som skal læres, hva som forventes av dem, og hva som skal til for at de skal utvikle seg og oppnå gode resultater. Vurdering av lesing

18 Lærerveiledning 7

•

Kopioriginal 4 er et generelt vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes skriveferdigheter. Dette må ses i sammen heng med vurderingssiden til hvert enkelt kapittel, der læreren får konkrete råd om vurdering av sjangre og teksttyper. Et viktig poeng er at læreren kommer tidsnok inn og vurderer teksten underveis i proses sen, ikke bare til slutt. Utgangspunktet for vurderin gen er målformuleringene i det enkelte Skriveriket.

•

som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål knyttet til generelle muntlige ferdigheter (blikk-kontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesifikke observasjonsspørsmål som er avhengige av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurde ringssiden til hvert kapittel i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt etter arbeidet med det aktuelle Taleriket.

på ordene, samtidig som en skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt lesefor ståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like etter tekstlesing. I den sammenheng er det en viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å sette elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper.

I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som sitt andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven. Fokusområder De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til rette for at elevene opplever positivitet knyttet til det å være flerspråk lig og til de språkene de kan.

•

Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å lytte til elev ens lesing, kan best kompletteres med en samtale om teksten. Det er da eleven kan sette ord på det han har lest, og det han har forstått, stille spørsmål og slik være aktiv etter endt tekstlesing. De fire spørsmålene etter tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og ei lita gruppe elever. Vurdering av elevens språklige ferdigheter På vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god måloppnå else. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål eleven mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske utenat. I tillegg til å vurdere hvordan eleven løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan hen overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan eleven løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad eleven overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens lytte- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være nyttig å være spesielt oppmerksom på bøyingssystem og uttale. Ordforråd Mange flerspråklige elever strever med leseforståel sen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet sjuende klassinger bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systema tisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

•

19Velkommen til Ordriket!

•

Aktuelle arbeidsmåter er: • å være et godt språklig forbilde. Hjelp elevene ved å sette ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør

•

• å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv. å arbeide med bildestøtte til tekst å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr å arbeide med synonymer og antonymer å arbeide med homonymer å arbeide med over- og underbegreper å finne sammensatte ord i tekster å lage og bruke sammensatte ord å lage bildeordlister å arbeide tematisk å sørge for at elevene leser mye, også hjemme

•

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir lettere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunk ter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstått og repetert, slik at elevene husker ordene. Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygd opp og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensatte ord.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK

Vær bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på

•

Derfor er det grunnleggende å kjenne det nor ske lydsystemet godt og mestre både uttale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne uttale og oppfatte forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfatte både for elever med norsk som andre språk og som førstespråk. Norsk er også et språk med mange konsonant kombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, sprett) og opptil fire etter kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfatte alle lydene og rekkefølgen på lydene. Når en øver lytte- og uttaletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan en bruke i ulike former som for eksempel diktat eller ordlotto. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende, lydene i språket ekstra oppmerksomhet, noe som kan stimulere til videre språkutvikling.Deteralltid

Grammatikkferdigheter

gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet sitt/morsmålene sine.

20 Lærerveiledning 7 norsk. Gjør også foreldrene oppmerksom på dette, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet. Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet.

I norsk bøyer vi som oftest ord ved å legge til lyder i slutten av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanske lig å oppfatte alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfatte. Det kan også hjelpe å jobbe med uttale av bøyde ord for å trene på å høreDetendelsene.kanvære hensiktsmessig å konkretisere inn holdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gutter ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med uttrykk som i går, i dag og i morgen. Referanser Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratet2020. (2017). Slik ble lærepla nene utviklet. [lokalisertprover/prover/rammeverk-for-nasjonale-prover/nasjonaleutviklet/lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplanene-https://www.udir.no/laring-og-trivsel/[lokalisert7.6.2022].Utdanningsdirektoratet(2017).Rammeverkforprøver.https://www.udir.no/eksamen-og-7.6.2021].

og bøyingssystem

21Velkommen til Ordriket! Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker Hva1 er språk? Lese og lære om hva språk er og hva språk brukes til Presentasjon Helsetninger leddsetningerog Brosjyre 4 bilderSpråklige2 Lese og lære om språklige bilder Opplesing Setningsanalyse Bildeanalyse 4 Gode3 naboer Lese tekster på svensk og dansk og tekster oversatt fra samisk Samisk Konjunksjoner Saktekst 4 Lik4 og del Lese og reflektere om hvordan vi er sammen i digitale medier Diskusjon Adverb tekstArgumenterende/jobbsøknad 4 På5 scenen Lese dramatiske tekster og si replikker med god innlevelse Rollespill Samskriving og særskriving Dramatekst 4 OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 7

Det (nye) nye norskfaget (Blikstad-Balas og Solbu (red.), 2019) belyser hva fagfornyelsen innebærer og hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag. Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet. Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag, og den har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Leseforståelse i skolen. Utfordringer og muligheter (Grøver og Bråten (red.), 2021) tar for seg hvordan elever utvikler leseforståelse gjennom grunnskolen. Både leseforståelse i et begynneropplæringsper spektiv, lesemotivasjon og multimodal og kritisk lesing blir behandlet. Norskboka 1 (Nygård og Bjerke (red.), 2021) og Norskboka 2 (Bjerke og Nygård (red.), 2021) er et samlet basisverk i norskdidaktikk for 1.–7. trinn. Verket gir forskningsbasert innsikt i sentrale emner i norskfaget. Ungdomslitteratur – ei innføring (Slettan (red.), 2014) har et kapittel som gir en fin innføring i novel lesjangeren. Diktboka (Kaldestad og Knutsen, 2019).

LITTERATUR FOR LÆREREN

Møter med barnelitteratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon i lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasylitteratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn. Boka har et eget kapittel om litteratur i begynneropplæringen og et kapittel om bærekraftig litteraturundervisning som gir viktige perspektiver på hvordan en kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barnelitteraturen. Skriveboka – innføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster. Boka trekker også frem vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen.

22 Lærerveiledning 7

23Notater NOTATER

Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker Hva er språk? Lese tekster om språk Holde presentasjon Setningsanalyse Brosjyre 4

TIL KAPITTELET 24 1 Hva er språk?

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. Plasser dem gjerne på elevens ukeplan.

Tverrfaglige temaer I gjennomgangen av kapittelet arbeider elevene med demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Språk er tett knyttet til både identitet og tilhørighet. Å ha kunnskap om hva språk er, og gjennom å selv filosofere omkring ulike aspekter ved språk, vil elevene kunne oppleve større forståelse for seg selv og andre.

Kopioriginaler Innledning til kapittelet: «Koble ord og språk» (8) Leseriket: forenklede tekster av «Morkels alfabet» (9) og «Supersommer … eller?» (10) Språkriket: «Fyll ut setninger» (11), «Analyser setningene» (12) og «Lag setninger» (13) Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster. Flere fine tekster Den store faktaboka om språk av Helene Uri (Cappelen Damm 1998) Morovers av André Bjerke (Ascehoug 1980) Hør her'a! av Gulraiz Sharif (Cappelen Damm 2020) Sentrale begreper språk, talespråk, skriftspråk, lånord, språktre, å formulere seg, saktekst, fagord, brosjyre

Kritisk tilnærming til tekst Å ha ulike perspektiver på språk bidrar til å gjøre elevene mer bevisste de ulike sidene ved språk, hvordan vi bruker språk, og hvordan språk og identitet henger sammen. I Taleriket og Skriveriket skal elevene jobbe med ulike kilder, og vurdering av kilders troverdighet øver elevenes evne til kritisk vurdering. Forslag til arbeidsgang I Taleriket skal elevene lage en presentasjon om språk, og Taleriket og Leseriket er knyttet tett sammen, og elevene bør ha gjennomgått en del av tekstene i Leseriket før de begynner med Taleriket. I Skriveriket skal elevene lage en brosjyre om språk. Dette arbeidet kan med fordel bygge videre på presentasjonen elevene lager i Taleriket. Språkriket kan gjøres uavhengig av hvor langt en er kommet ellers i kapittelet.

Mål

251 – Hva er språk? Åpningsspørsmål til elevene • Hva er språk? • Hva bruker vi språk til? • Hvordan snakker gamle mennesker? • Hvordan snakker unge mennesker? • Når bruker vi skrift? • Når bruker vi tale?

KAPITTELÅPNING

• Hva

•

Hvem

•

Språk er både talespråk og skriftspråk. Språk er i slekt, språk er noe som utvikler seg, språk er kommunikasjon og språk er identitet. Alt dette har elevene allerede erfaring med, så kapittelet er først og fremst ment å bevisstgjøre elevene og gi dem et begrepsapparat og et språk for å ytre seg om sine egne erfaringer, samt utfordre eventuelle myter de vet om språk. Elevene skal også jobbe med kunnskap om ulike språk. I oppstarten til dette arbeidet er det svært nyttig om læreren kartlegger hvilke språk elevene kan og møter i løpet av en vanlig dag i sitt liv, og hvordan elevene selv forholder seg til de ulike språkene de kan. bruker menneskene i bildet språk til? skriver journalisten? bruker språk til å tenke med? tror du verdens første ord er språk?

Flere spørsmål til myldrebildet Hvorfor skriver journalisten? Hva bruker personen som løser kryssord, språk til? Hvilke følelser uttrykker personen med blom ster gjennom språk?

• Hva tror du personene med ropert bruker språk til? Ord og begreper De sentrale begrepene kan være synlige i klasse rommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å skrive tankekart med utgangspunkt i begrepene. Det kan være interessant å lage tankekart over begrepet «språk» tidlig i perioden og så i slutten av perioden. Heng opp en plakat i klasserommet der dere kan notere spørsmål og ting dere undrer dere over i løpet av arbeidsperioden. Elever som kan flere språk, bør oppfordres til å bruke alle sine språk og undersøke disse. Fordyp deg I løpet av arbeidsperioden blir elevene bevisst hvilke språk og talemål de kan møte og møter. Elevene kan føre dagbok over hvilke språk de hører, snakker, leser og skriver i løpet av arbeidsperioden. Læreren bør vise interesse for dette arbeidet, unngå vurderende utsagn om elevenes kompetanse i de ulike språkene og anerkjenne at elevene kan/bruker flere språk. Læreren bør være bevisst at ikke alle språk har skriftspråk, og også at det kan oppleves som «å ikke kunne et språk» om man ikke kan lese og skrive på språket.

• Hva

var? 7 1 6 7 Hva

26 1 – Hva er språk? MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne LESERIKET

•

I dette Leseriket skal elevene jobbe med flere lesestrategier som alle er rettet mot at elevene skal tenke over det de har lest. Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet:

•

INNGANG TIL LESERIKET

• nøkkelord • tankekart • Venn-diagram

Dette Leseriket starter med teksten «Alfabetdiktet ingen husker». Diktet er valgt som inngang stekst for å vekke nysgjerrighet og interesse for sentrale tema i tekstene i Leseriket. Teksten handler om hva språk er og ikke er, hvordan språk er noe som brukes til å formidle et meningsinnhold, hvordan det er å ikke alltid forstå hva som blir sagt/skrevet, og hvordan vi bruker tegnsetting og intonasjon når vi formidler et budskap. Lesestrategier

•

Nøkkelord er en lesestrategi som får elevene til å tenke over det de har lest. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjon og notere denne i stikkordsform. Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere en tekst for andre. Tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tanke kartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenheng ende tekst i tankekartet. Venn-diagram er en lesestrategi som får elev ene til å tenke over det de har lest. Elevene skal sammenligne noe av innholdet i teksten ved bruk av et Venn-diagram. Venn-diagram synliggjør ulike sider ved innholdet i teksten.

Leseriket Læreplanen lese tekster som handler om språk vite hva et språktre er forklare og bruke ordene talespråk, skriftspråk og lånord vite noen kjennetegn på talespråk vite noen kjennetegn på skrift språk lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

•

ORD Å SNAKKE OM språk, menneskespråk, utdødd FØR LESING er språk? Hvem har et språk? Har alle et språk? Har dyr språk? Hvordan oppsto språk? Hvorfor finnes det språk? er den lengste setningen dere kan lage? ØV Øv-teksten gir en kortfattet oppsummering av den mest sentrale informasjonen i teksten. Eksemplene og spørsmål til leseren er utelatt.

ORD Å SNAKKE OM språk, verdifull, rik/fattig FØR LESING

I LESERIKET

• Hva

OPPGAVENE Flere av oppgavene inviterer til refleksjon omkring språklig variasjon: Om hva det vil si å kunne et språk (oppgave 3), talespråksvariasjon på individnivå (oppgave 7) og språkutvikling både i et historisk perspektiv (oppgave 8) og i et språk læringsperspektiv (oppgave 2). Disse oppgavene bidrar til utvikling av holdninger til språk.

•

Denne teksten er en kort quiz som handler om hvordan man ser på språk. Teksten utfordrer myter om at noen språk er rikere og mer verdifulle enn andre, og likedan at noen språk er lettere eller vanskeligere enn andre språk. Quizen er på nynorsk og elever som bruker bokmålsutgaven leser teksten som en sidemålstekst.

TEKSTENE OG OPPGAVENE

•

OPPGAVENE Disse oppgavene oppfordrer elevene til å utforske sin egen grammatikk og sin egen følelse for hvilke ord de bruker og har behov for, og oppfordrer også elevene til å ta i bruk alle sine språklige ressurser på tvers av språk. Elevbok 7A side 13–15Mennesker, språk og menneskespråk

•

Leseriket 27

Dette er en faktatekst om språk som kretser rundt hva språk er, hva som er spesielt med men neskespråk, og hvordan språk oppsto. Teksten legger til rette for at elevene kan undre seg over disse problemstillingene.

Quiz

ETTER LESING • Hva

•

Tekstene i elevboka er hovedsakelig fagtekster som handler om ulike sider ved språk. Tek stene er i ulike sjangre, og noen er skjematiske (Quiz, Språkenes slektstrær, Hvilke språk er i slekt? og Sjufotet peruviansk sugeedderkopp) eller visuelle (for eksempel Spørsmålet, Morkels alfabet og Jorden rundt på 80 ord). Det er også noen skjønnlitterære tekster (Supersommer ... og Morkels alfabet) som tematiserer og formidler forskjellige følelser og stemninger. Elevene blir ofte bedt om å reflektere over likheter og ulikheter mellom språk, talespråk og ulike modaliteter, samt sin egen språkbruk og sine egne tanker og holdninger til språk. Elevbok 7A side 11

Hvilke språk kjenner dere til? Hva er et språk? Hva betyr det at et språk er vanskelig/enkelt? Hva betyr det at et språk er rikt/fattig?

•

I flere av oppgavene skal elevene besvare oppgaver som tar utgangspunkt i språktrærne på side 16–17.

1 – Hva er språk?28 Elevbok 7A side 16–19Språkenes slektstrær

LESING • Hvorfor

ORD Å

• Kan

OPPGAVENE

Elevene kan utdype disse oppgavene med å finne informasjon om språkene i ulike ordbøker og kilder på nett og også om de eventuelt har noen kunnska per om eller kompetanse i noen av språkene. Det kan også være nyttig å benytte seg av kunnskap om elevenes språklige bakgrunn og utfylle oppgavene og illustrasjonen av det uralske og indoeuropeiske språktreet med språktrær som dekker også andre språkfamilier som eventuelt er i klasserommet.

Elevbok 7A side 20Hvilke språk er i slekt? Dette er en tabell som lister opp ord på ulike språk. Noen av språkene er indoeuropeiske språk som er nært beslektet, mens andre språk hører til den uralske språkfamilien. Noen av språkene er svært like, mens andre er helt ulike. Teksten trener elevene i å lese tabeller.

Dette er en informativ saktekst som forklarer enkelte språks opphav, med spesielt fokus på uralske og indoeuropeiske språk. Teksten beskriver både språktreet til samiske språk og norsk og bruker disse språkene til å si hva det betyr at språk er i slekt. Språktrærne viser hvordan ulike språk som er i slekt, er forbundet med hverandre. Gjennom å følge treet fra stammen til toppen ser vi både hvordan språkene har utviklet seg, og hvilken relasjon de har til hverandre i dag. Teksten omtaler kun indoeuropeiske og uralske språk eksplisitt, men det meste av innholdet i teksten er en generell beskrivelse av språks opphav. Til teksten er det en illustrasjon av to språktrær: det indoeuropeiske språktreet og det uralske språktreet.

• Kan

•

FØR LESING •

ETTER

Kan dere disse språkene? dere lese det som står her? LESING dere andre ord på disse språkene? Kan dere disse ordene på andre språk?

• Hva er

OPPGAVENE Oppgavene tar utgangspunkt i tabellen, men flere av oppgavene krever at elevene søker opp informa sjon i andre kilder.

• Ser dere noen språk dere

ETTER LESING • Har dere

•språktrærne?Hvilkespråk vet

Denne teksten danner et grunnlag for videre arbeid med nabospråk i kapittel 3. SNAKKE OM språktre, språkfamilie, slekt, slektstre, opphav, samisk, norsk FØR finnes det så mange språk? et slektstre? kjenner? hørt om noen av de andre språkene i dere om som er mest likt norsk?

UNDER

•

Leseriket 29 Elevbok 7A side 21Tekstmeldinger på færøysk

•

Dette er et utdrag fra en tekstmeldingsutveksling på færøysk. Teksten handler om at noen spør mora si om når det er middag, og at de vil dra til svømmehallen. Teksten inneholder smilefjes av forskjel lige slag og er ellers preget av muntlig språk i tegnsetting og setningslengde. Siden teksten er på færøysk, kan det være vanskeligere for elever med norsk som andrespråk å hente ut innholdet i teksten, noe læreren må ta hensyn til. ORD Å SNAKKE OM færøysk, tekstmelding FØR LESING Hvor ligger Færøyene? Vet dere hva færøysk er? Kan du noe på færøysk? Kan du noe på islandsk? LESING I første omgang kan det være lurt å bare lese raskt gjennom teksten og fokusere på helhet og kontekst: Hva handler denne utvekslingen av tekstmeldinger om? Deretter kan en prøve å oversette setning for setning og ord for ord. Oppgavene krever at elevene klarer å hente ut noe av informasjonen i tekstmeldingene, og at de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne sammenligne færøysk med norsk (oppgave 4). Det kan være lurt å jobbe sammen eller gå gjennom oppgavene i fellesskap. Oppgave 3: Oversett så mye du klarer. Tekstmeldin gene kan oversettes slik: Hei mamma, når skal vi spise middag i dag? I femtida. Hva tenker du på? Nei, jeg og Guri tenkte kanskje å dra ned i svømme hallen … Ok, men kan dere ikke bare komme hit etterpå? Så sparer jeg litt mat til dere. Kos dere! OppgaveTaaaaaaakk!4:På hvilken måte ligner færøysk på norsk, og hva er ulikt? Sammenlign de to språkene i et venndiagram. Likt: De fleste bokstavene, tegnset ting, leseretning og mange av ordene. Ulikt: Noen bokstaver, en del ord, endelser på ord og navn.

•

OPPGAVENE

ORD Å SNAKKE OM tegnspråk, ansiktsmimikk, gestikulere, enhånds alfabet FØR LESING • Kan du si noe på tegnspråk? ØV Øv-teksten er en oppsummering av originalteksten.

Den viktigste grunnen til at vi har språk, er at vi kan kommunisere med andre. Språk gjør at vi kan forstå andre og selv bli forstått. Gjennom språket er vi sammen med andre, både muntlig og skriftlig. Dette er en fagtekst som handler om skriftspråk og talespråk. Teksten fokuserer på forskjeller mellom de ulike modalitetene. Teksten tematiserer også den norske skriftspråksituasjonen med to skriftspråk, men også at ikke alle språk har et skriftspråk. Denne teksten kan være et godt utgangspunkt for å tematisere statusen til skriftspråk og talespråk og utfordre den vanlige forestillingen om at skriftspråk er primært og mer «riktig» enn talespråk. Skillet mellom talespråk og skriftspråk er et grunnleggende skille som danner utgangspunkt for videre arbeid i kapittel 6 og kapittel 8.

Elevbok 7A side 22–23Hva bruker vi språk til?

1 – Hva er språk?30 Elevbok 7A side 24–25 A B C E F G H I K L M N O O R S T U W X Y Z Z Ø Ø Å Å NORSK (EN)HÅNDSALFABET HÅNDALFABET 36 Del 2A Skolefag.indd 36 Å snakke med hendene

ORD Å SNAKKE OM talespråk, skriftspråk, skriftsystem, kommunisere ØV Øv-teksten er en informasjonstett tekst som forklarer hva talespråk og skriftspråk er, og forteller at ikke alle språk har et skriftspråk. Teksten inne holder ikke eksempler og utdypende forklaringer. Teksten inneholder mange fagbegreper.

OPPGAVENE Flere av oppgavene legger opp til en beskrivelse av noen sider ved muntlig og skriftlig språk og en sammenligning av de ulike modalitetene. I arbeidet med disse oppgavene og denne teksten er det viktig å unngå å snakke om skriftspråk som «pent» og talespråk som uttale av skrift.

OPPGAVENE

Alle oppgavene kan besvares ut fra teksten og illustrasjonen av det norske enhåndsalfabetet.

Dette er en informasjonstett fagtekst som beskriver hva tegnspråk er, og hvordan man også bruker ansiktsmimikk når man snakker tegnspråk. I teksten utfordres også noen vanlige myter om tegn språk. Sammen med teksten står en illustrasjon av enhåndsalfabetet for norsk tegnspråk.

Leseriket 31

Utdraget er hentet fra Stian Holes bok Morkels alfabet fra 2015. Boka handler om Anna, tidligere kjent fra Annas himmel, som finner papirlapper på jordet utenfor huset sitt. Lappene viser seg å være fra Morkel, gutten som nesten aldri er på skolen. Morkel har en hytte i skogen, og der tilbringer han og Anna mye tid. De snakker om ord og fugler. Men en dag er Morkel borte, akkurat som en trekkfugl. Vil han komme tilbake? Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 9.

Elevbok 7A side 31–33Språk forteller noe om hvem vi er Denne fagteksten handler om at måten vi bruker språket på, forteller mye om hvem vi er, og hvordan språk er med og uttrykker vår identitet. Språkbruken vår kan fortelle hvor i landet vi kommer fra, hvor gamle vi er, hvilket humør vi er i, og hva slags interesser vi har. I teksten legges det også vekt på at språk er veldig personlig, og at det kan oppleves som kritikk om noen kommenterer hvordan man for eksempel snakker. Teksten egner seg godt for å diskutere språkholdninger.

ORD Å SNAKKE OM talemål, kritikk, bruke språk, sårende ØV Øv-teksten er en informasjonstett tekst som i kortere setninger oppsummerer originalteksten.

OPPGAVENE Flere av oppgavene handler om at elevene skal ta utgangspunkt i sin egen måte å bruke språk på, og sørger for at eleven relaterer det hen har lest, til seg selv. Flere av oppgavene går også ut over teksten og får frem at språket vårt ikke bare påvirkes av hvem vi selv er, men også av hvem vi snakker med. Selv om vi har vår egen språklige identitet, snakker vi forskjellig med en nær venn, med en vi er forelska i, og med bestemor.

Elevbok 7A side 26–30Morkels alfabet

ORD Å SNAKKE OM alfabet, løvsanger, gåsehud, moskus, åkerlapp, stråstubb, iskrystaller, tårnseilere ØV Øv-teksten er en oppsummering av originalteksten. Øv-teksten gjengir færre detaljer enn originalteksten.

FØR LESING

ORD Å SNAKKE OM pronomen, ordforråd, forandre, påvirke LESING

• Har du noen gang skrevet dagbok? Hva kan man skrive i ei dagbok? Hvorfor skriver noen dagbok, tror du? ØV Øv-teksten gjengir hovedpoenget i den originale teksten med korte setninger. Øv-teksten gjengir langt færre detaljer enn originalteksten, og hele samtalen og scenen mellom Oda og Alfi er utelatt.

•

Supersommer … eller? Utdraget er hentet fra Nina E. Grøntvedts Supersommer … eller? (2014). Dette er den tredje boka i serien om Oda som skriver dagbok fra livet sitt i Krokkleiva. Denne gangen handler det om sommerleir og superforelskelser. Oda liker Alfi, men vil hun være kjæresten hans? I tilfelle begynner det å haste litt med å spørre. Gjennom måten Oda uttrykker seg på i dagboka, får vi vite mye om hvem hun er. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 10.

OPPGAVENE Oppgavene fokuserer særlig på å trene elevene i å gjenfortelle handlingen i tekstutdraget, og på å lete etter hvordan språket kan avsløre informasjon om språkbrukeren.

• Vet dere om noen lånord dere bruker mye?

• Hvilke lånord bruker dere mest?

1 – Hva er språk?32 Elevbok 7A side 34–41 Elevbok 7A side 42–43Ord som reiser, og språk som forandrer seg

•

ETTER

OPPGAVENE I oppgavene skal elevene bruke kunnskapen om lånord fra teksten, anvende denne på seg selv og finne lånord i sitt eget ordforråd.

Denne fagteksten tematiserer hvordan språkendring skjer, og forklarer språkendring som et helt naturlig fenomen. Teksten forklarer også hva lånord er. Lånord er ord som på et gitt tidspunkt i historien er lånt fra et språk til et annet. Det kan skje enten fordi det opprinnelige språket ikke har et eget ord for dette, eller på grunn av språklige moter. I snevrere forstand kan vi skille mellom lånord og fremmedord. Lånord er da ord som er integrert i det hjemlige ordforrådet, og som man i dag trenger språkvitenskapelige meto der for å skille ut. Eksempler på dette er ord som klok, bruke, begynne, betale og kjærlighet. Fremmedord er derimot ord som i form eller bøying skiller seg ut fra språket ellers, og som derfor lettere kan kjennes igjen. I elevboka skilles det ikke mellom lånord og fremmedord. Denne teksten bør lese før de påfølgende tekstene i dette Leseriket.

ORD Å SNAKKE OM forelsket, omringa, dødsens stille, glipper ut, baner vei, hendelse, dagbok

ETTER LESING

ORD Å SNAKKE OM sjufotet, peruviansk, sugeedderkopp, utbredelse, leddyr, livnære FØR LESING

Hvilke ord kjenner dere fra før?

• Tror dere dette er et ekte dyr? Hvorfor/hvorfor ikke?

ORD Å SNAKKE OM ordbok, substantiv, mumie, konservere, voks FØR LESING

Leseriket 33 Elevbok 7A side 44–45Jorden rundt på 80 ord

FØR LESING

• Hvordan tror dere den beveger seg? OPPGAVENE I flere av oppgavene skal elevene spinne videre på beskrivelsen av fantasiedderkopparten, noe som vil gjøre at elevene kan lage egne sammensetninger og kanskje hente inn nye lånord for å gi utfyllende informasjon om edderkoppen.

Dette er en fagtekst om en fiktiv edderkoppart skrevet av Jo Nesbø. I denne teksten er det mange nye, sammensatte ord og lånord. I teksten er det lek med ordbetydninger og utradisjonelle, sammensatte ord.

• Hva tror dere denne teksten handler om?

• Er det noen ord dere ikke kjenner til fra før? Elevbok 7A side 46–48Sjufotet peruviansk sugeedderkopp (SPS)

Dette er et oppslag fra Helene Uris bildebok Jorden rundt på 80 ord, som illustrerer hvordan ord reiser på tvers av språkgrenser. I dette oppslaget knyttes språk til spesifikke land, men det er viktig å være oppmerksom på at språk ikke følger landegrenser: Et språk kan brukes i flere land, og i ett land kan det brukes flere språk. Fremstillingen i dette oppslaget er derfor veldig forenklet.

•

• Har dere sett en slik edderkopp?

ETTER LESING

• Hvilke språk kommer ordene fra? Hvor snakkes disse språkene? Elevbok 7A side 49Mumie Dette er et oppslag av lånordet mumie fra Hæ? Norsk illustrert ordbok. Teksten viser hvordan ord kan stå oppstilt i ordbøker, og gir også et eksempel på et lånord fra arabisk. OPPGAVENE Oppgavene går ut over teksten, og elevene må reflektere over og undersøke opphavet til ord de selv bruker.

• Hva ligner denne teksten på? Hvor kan teksten stå oppstilt på denne måten?

•

1 – Hva er språk?34 MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne

PRESENTASJON Det å kunne presentere noe er et sentralt mål i læreplanen og noe som elevene derfor har jobbet med på tidligere trinn, og som også kommer igjen på ungdomstrinnet. I dette kapittelet gjennomgås hele prosessen, fra elevene samler inn informasjon og velger ut ulike kilder og til presentasjonen skal vurderes. Mye av vekten legges på forberedelsesfasen, spesielt på forhol det mellom lysbildene og den muntlige presentasjonen. Alt en skal si, trenger ikke stå på lysbildene. Samtidig er det fint å bruke tid på å snakke om stemmebruk og kroppsspråk også. Som lærer kan du enkelt demonstrere for eksempel hvilken effekt det har å snakke til klassen med ryggen til, eller om du snakker veldig lavt, høyt eller mumler. Oppgavene Målet med oppgave 1 og 2 er at elevene skal tenke over hva som kjennetegner en god presentasjon, og forberede seg på å vurdere både seg selv og andre. Siden elevene har jobbet en del med presentasjon før, senest i kapittel 10 i Ordriket 6B, har de erfarin ger å bygge på. I oppgave 3 skal elevene lage en presentasjon av et språk. Ordlyden i oppgaven spesifiserer hva som bør tas med, noe som gjør at elevene kan konsentrere seg mer om hvordan de skal legge opp selve presentasjonen, både hvordan de skal utforme lysbildene, og hvordan de skal opptre foran et publikum. Minn elevene på at de også må huske å føre opp kildene de bruker underveis i presenta sjonen. Et eksempel på hvordan du kan føre kilder, finnes på side 159 i elevboka (Skriveriket). I dette eksempelet finnes bare digitale kilder. Vis også hvordan du fører opp bøker med tittel, forfatter, år og eventuelt forlag. Oppgaven ber også elevene om å vurdere hverandres og egen presentasjon. Responsen til hverandre bør styres av læreren og ta utgangspunkt i svarene i oppgave 2. Bruk gjerne responsgrupper der hver elev får i oppgave å legge merke til noe spesielt. Snakk om hvordan man gir tilbakemel dinger på en god måte. Når elevene skal vurdere egne presentasjoner, kan det være interessant å sammenligne de andres tilbakemeldinger med egen opplevelse. De bør også vurdere sin egen utvikling: Hva fikk de til denne gangen, og hva skal være neste mål? Forslag til flere aktiviteter Øv på å være publikum. Forslag til kriterier: Hør nøye etter og ha oppmerksomheten vendt mot den som fremfører. Ikke avbryt, tenk over det du lytter til, vær innstilt på å lære noe og still spørsmål etterpå hvis det er noe du ikke forstår.

•

Taleriket Læreplanen holde en presentasjon av et språk bruke digitalt verktøy på en passende måte i presenta sjonen vurdere sin egen og andres presentasjon på bakgrunn av faglige kriterier • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster presentere faglige emner muntlig, med og uten digitale ressurser lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

•

TALERIKET

•

Det å kunne identifisere de ulike leddene i en setning bidrar til å gi elevene en språklig bevissthet og gjør det mulig å snakke om for eksempel hvordan man kan variere setningsopp byggingen i en tekst. Noen oppgaver trekker implisitt koblinger mellom ulike typer setningsledd og ordklasser og bidrar slik til å øke bevisstheten om hva som kjennetegner enkelte ordklasser, også med tanke på hvilke typer setningsledd – og funksjon – ordklassen typisk kan ha.

Språkriket

Språkriket 35

Dette kapittelet består av oppgaver som trener elevene i å identifisere setningsleddene subjekt, verbal, objekt og adverbial i setningen. Elevene trenes i den såkalte «spørremetoden».

•

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne SPRÅKRIKET Læreplanen analysere helsetninger vite hva et setningsledd er vite hva verbal, subjekt, objekt og adverbial er bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setnings oppbygging i samtale om egne og andres tekster skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Ved å stille ulike spørsmål til setningen kan elevene finne de ulike setningsleddene som setningen er bygd opp av. I elevboka skal elevene spørre «Hva skjer?» for å finne verbalet, «Hvem gjør noe?» for å finne subjektet, «Hva eller hvem går handlingen utover?» for å finne det direkte objektet og «Hvor eller når skjer det?» for å finne stedsadverbial eller tidsadverbial.

I dette kapittelet introduseres ikke elevene for indirekte objekt. Det er viktig å være klar over at spørremetoden er en sterk forenkling av hva en setnings analyse faktisk innebærer. Denne metoden hviler kun på semantiske aspekter ved setnings ledd og setningsanalyse. Ofte gir ikke spørremetoden klare svar, og mange ganger vil svarene fremstå merkelige eller direkte feil ut fra en semantisk tolkning. Til tross for metodens overforenkling kan den være et nyttig verktøy i arbeidet med grunn leggende setningsanalyse. Ved å bruke en fast rekke spørsmål blir analysen oversiktlig. Men det er også en stor fare for at gjennomføringen av metoden kan bli mekanisk. Målet med å bruke spørremetoden er uansett at elevene enklere skal kunne identifisere hele setningsled det, samme hva leddet består av.

SETNINGSANALYSE

Det viktigste leddet i norske setninger er verbalet. Det er alltid et verbal i norske setninger. Verbalet består av et finitt verb. Et verb er finitt når det står i presens, preteritum eller impera tiv. Det kan være flere verb i en verbsekvens, som i setninger med hjelpeverb. Da er det alltid det første verbet som er det finitte verbalet.

•

Vi kan også bruke spørremetoden for å finne det indirekte objektet, og da spør vi ved å legge sammen opplysningene vi allerede har fått fra de andre spørsmålene, og spør: «Til hvem +verbet+subjektet+objektet?»

I dette kapittelet skal elevene lære å analysere helsetninger og lære hva et setningsledd er. Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord og har en egen intern struktur.

•

Forslag til flere aktiviteter

En annen bevisstgjørende måte å drive setnings analyse på er å la elevene få jobbe i grupper. La elevene få utdelt et ark med en kort tekst med enkle setninger. La dem så analysere alle setningene med utgangspunkt i spørremetoden. De skriver analysen over de ulike leddene. Deretter klipper elevene opp en setning om gangen i de ulike leddene. Oppgaven for elevene blir nå å formulere flest mulig gram matiske setninger ut fra disse leddene. Elevene kan videre forsøke å sette sammen flere av setningene og bygge en fullstendig og ny tekst på denne måten. Dette er bevisstgjørende og stimulerende for alle elevene. Det er mulig å differensiere denne oppgaven ved at elevene også kan få leddene ferdig klipt opp.

1 – Hva er språk?36 Oppgavene I oppgave 1 blir elevene introdusert for ufullsten dige setninger som de skal skrive om til fullstendige setninger. Det vil aktivisere elevenes egen følelse for hva som er grammatikalsk og ikke. Det er ingen fasitsvar på denne oppgaven, og den kan gjøres mer utfordrende ved å oppfordre elevene til å gjøre setningene så lange som mulige. I oppgave 2 skal elevene fylle ut setninger med utgangspunkt i en oppskrift som svarer til den semantiske beskrivelsen av subjekt, objekt og stedsadverbial. Denne oppgaven kan med fordel gjennomgås i fellesskap før elevene jobber individuelt.Ioppgave 3 introduseres elevene for spørre metoden som verktøy for å finne de ulike set ningsleddene, og oppgavene 3–15 er alle oppgaver i setningsanalyse som gradvis øker i vanskelig hetsgrad ved at det blir flere og flere setningsledd i setningen. I oppgavene 5–6 skal elevene trene på å finne verbalet, i oppgavene 7–8 verbalet og subjektet, i oppgave 9 verbalet, subjektet og objektet, i oppgavene 10–11 adverbialet og i oppgave 12–13 verbalet, subjektet, objektet og adverbialet. I oppgave 14–15 skal elevene lage egne setninger de skal analysere. Det kan være en fordel å gå gjennom i alle fall deler av disse oppgavene i fellesskap før elevene jobber videre individuelt.

Skriveriket 37 MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne SKRIVERIKET Skriveriket Læreplanen • beskrive noen kjennetegn ved en brosjyre • bruke bilder, tabeller og tekst sammen i en sammensatt tekst • presentere fagstoff i en brosjyre • referere til kilder du bruker • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykks former og lage egne sammensatte tekster • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur • gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

LAG EN BROSJYRE

I dette Skriveriket skal elevene lage en brosjyre. I brosjyren skal elevene produsere flere korte fagtekster som alle er relatert til ett og samme tema. Det innebærer at elevene skal beskrive fakta og informasjon fra virkeligheten.

Oppgavene I oppgave 2 skal elevene lage en brosjyre om et spesifikt, selvvalgt språk, som er rettet mot noen som ikke kan språket fra før, men som ønsker å lære. Elevene kan med fordel bygge videre på presentasjonen de laget i Taleriket. Ordlyden i oppgaven spesifiserer hva som bør tas med, men det er mange valgmuligheter. For å differensiere oppgaven kan det være aktuelt å lage en mer skjematisk oppgave med færre valgmuligheter for de elevene som kan ha utbytte av det. Minn elevene på at de også må huske å føre opp kildene de bruker underveis i presentasjonen. Et eksempel på hvordan du kan føre kilder, finnes på side 159 i elevboka (Skriveriket). I dette eksempelet finnes bare digitale kilder. Vis også hvordan du fører opp bøker med tittel, forfatter, år og eventuelt Oppgaveforlag.

I arbeidet med Skriveriket skal elevene først bli kjent med hvordan brosjyrer kan se ut og være bygd opp, og de skal lete etter brosjyrer i sitt nærmiljø. Elevene skal så tenke over hva som kjennetegner en god brosjyre, og forberede seg på å vurdere både seg selv og andre.

Til sist skal elevene ferdigstille brosjyren. Det kan da være nyttig å sammenligne hva eleven fikk tilbakemelding på, og hvordan hen har valgt å forholde seg til responsen.

I arbeidet med å lage en brosjyre lager elevene også sammensatte tekster ved å knytte bilder og eventuelt tabeller sammen med tekst, og de må jobbe med kilder og kildekritikk.

3 ber også elevene om å vurdere hveran dres førsteutkast. Responsen de gir hverandre, bør styres av læreren og ta utgangspunkt i svarene i oppgave 1. Bruk eventuelt responsgrupper der hver elev får i oppgave å legge merke til noe spesielt. Snakk om hvordan man gir tilbakemeldinger på en god måte. Når elevene skal vurdere egne presta sjoner, kan det være interessant å sammenligne de andres tilbakemeldinger med egen opplevelse.

Elever med god måloppnåelse • kan forklare hva et setningsledd er • kan finne leddene subjekt, verbal, objekt og adverbial i tilpassede setninger

• klarer å vurdere sin egen prestasjon

• kan gjenfortelle det viktigste i tekstene og kan gjennomføre oppgavene tilknyttet tekstene Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5). Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes muntlige Eleverferdigheter.med god måloppnåelse har et bevisst forhold til kildebruk mestrer bruk av et digitalt presentasjonsverktøy klarer å disponere innholdet i presentasjonen på en god måte har passe mengde tekst på lysbildene gjennomfører presentasjonen med bra uttale, publikumskontakt og en veldisponert bruk av tid

• har et bevisst forhold til kildebruk

•

38 1 – Hva er språk?

• har gjort et godt utvalg av informasjon relevant for tema og formål • har et variert ordforråd og en bevisst bruk av fagord

VURDERING

Eleverleseforståelse.medgod måloppnåelse

• kan forklare hva det vil si at et språk utvikler seg

Elever med god måloppnåelse

• kan definere og assosiere rundt sentrale ord i kapittelet, som talespråk, skriftspråk, språk, lånord og språktre

• kan gi eksempler på likheter og forskjeller mellom talespråk og skriftspråk

•

Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurde ring av tekst (kopioriginal 7).

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopiorigi nal 4) til å vurdere elevenes skriveferdigheter.

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompe tanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 63 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: • viser kunnskap om språket hun eller han har valgt

• er i stand til å reflektere over egen språkbruk

Språkriket

• vet hva som kjennetegner en brosjyre når det gjelder form, innhold og formål

•

• har god rettskriving og riktig tegnsetting

Leseriket Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopiorigi nal 2) for å vurdere elevenes tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgave svar vil også gi en god indikasjon på elevenes

• klarer å lytte til andre og komme med konstruk tive tilbakemeldinger

• gir konstruktive tilbakemeldinger til medelever • kan vurdere og bearbeide sin egen tekst etter gitte kriterier

39Notater NOTATER

Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker bilderSpråklige Nærlese tekster med språklige bilder Opplesing Helsetninger leddsetningerog Skrive skrivingProsessorientertnovelle 4 Språklige bilder

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan. Kopioriginaler Leseriket: Plakat språklige bilder (14) Taleriket: Egenvurdering av opplesing (15) Språkriket: Helsetninger og leddsetninger (16 og 17) Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og nettressurs med interaktive oppgaver. I språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster. Flere fine tekster Når Tussalusi kviskrar av Inger Lise Belsvik (Samlaget 2008) Nattevakt av Synne Lea og Stian Hole (Cappelen Damm 2013) Sentrale begreper språklig bilde, sammenligning, metafor, besjeling, personifikasjon, assosiasjon, novelle, fabel, tolkende opplesing, adverb, in medias res, handlingsreferat, dialog, skildring Tverrfaglige temaer Elevene skal her øve seg på å lese mellom linjene. Det handler om å forstå underliggende meninger og å hente frem lag i teksten for å forstå karakterenes handlinger. Det skaper en leseforståelse som utvikler elevenes skriftlige, retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i sam funnsliv og demokratiske prosesser. Slik bidrar kapittelet til elevenes opplæring i demokrati og medborgerskap. Kritisk tilnærming til tekst Flere av novellene i dette kapittelet er både skrevet godt og løfter frem en tematikk som krever kritisk meningsutveksling. Hvordan er det å være de ulike karakterene vi får høre om? Tekstene øver elevene i å tenke kritisk ved at de kan relatere handlingene til eget liv og egne valg, og slik øve opp egne kritiske stemmer. I Taleriket og i Skriveriket skal elevene gi respons til hverandre etter gitte kriterier. Det krever kritisk tenkning å ta stilling til andres tekster, og det er viktig å øve seg på dette. Forslag til arbeidsgang Elevene bør bli kjent med noen språklige bilder og noveller før de skal skrive sin egen novelle i Skriveriket. Skriveriket legger opp til prosessori entert skriving, noe som tar litt tid, og Skriveriket bør derfor introduseres tidlig i kapittelarbeidet. Vær oppmerksom på at elevene i Skriveriket er bedt om å lese opp fra novellen sin. Det gjør at en bør arbeide med Taleriket både før og etter at en har arbeidet med Skriveriket.

Mål2

TIL KAPITTELET 40

64 6565

• Hva vil det si at det er ugler i mosen?

Språklige bilder

• Kjenner dere til flere språklige bilder?

KAPITTELÅPNING

• Hvilke språklige bilder ser dere på bildet?

• Hva betyr det å slippe katta ut av sekken?

• Hvilke ord vil du bruke for å beskrive en kattunge?

• Hvilke ord vil du bruke for å beskrive en spen nende film?

412 – Språklige bilder

Flere spørsmål til myldrebildet Myldrebildet gir ulike innfallsvinkler til språklige bilder, først og fremst vises det til mange av de ordtakene vi har i språket vårt: Her er ugler i mosen, ingen dans på roser, tida flyr, førstemann til mølla, å koke suppe på spiker, alle veier fører til Rom, å slippe katta ut av sekken og å komme ut av skapet, for å nevne noen. Vekk interesse for hva disse uttrykkene betyr.

• Hvilke ord vil du bruke for å beskrive en veldig god venn?

Dette kapittelet har to hovedoppgaver: Det skal lære elevene om språklige bilder, og det skal inspirere dem til å skrive sin egen novelle. Med andre ord er det hovedsakelig et skjønnlitte rært kapittel, bare et par saktekster er inkludert. Også Taleriket understreker arbeid med litteratur, da elevene skal fordype seg i tekstene sine og gi tolkende opplesninger av disse. Et hovedmål er at elevene skal bli vare for språklige bilder. Ord og begreper De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å lage assosiasjonskart med utgangspunkt i begrepene. Heng opp et bilde i klasserommet og knytt begrepene til dette; det blir en god visualise ring for elevene. Fordyp deg Studer illustrasjoner sammen og beskriv dem ved hjelp av besjeling og sammenligninger. De fleste tekstene du skal lese i kapittelet er stemningsfulle. Velg et par av tekstene og bestem deg for en melodi som kunne passet til. Åpningsspørsmål til elevene

• Hvordan smaker en suppe kokt på spiker?

•

Å lese mellom linjene krever at elevene kobler informasjon fra forskjellige steder i teksten for til slutt å danne seg et helhetsbilde om handling eller tematikk.

42 2 – Språklige bilder MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne LESERIKET

•

INNGANG TIL LESERIKET

•

Å lage assosiasjonskart er nært relatert til å lage tankekart, men det er elevenes assosiasjoner som skal gå ut fra sirkelen i midten. En assosiasjon er en forestilling eller et sanseinntrykk utløst av utgangsordet. Formålet med denne strategien er å sette ord på de tankene en får mens en leser. På den måten utdyper man teksten og knytter ens egen forståelseshorisont til det en leser.

•

Leseriket Læreplanen gjenkjenne og forstå̊ språklige bilder når de leser nærlese og sette ord på assosia sjonene de får når de leser forklare og bruke begrepene sam menligning, metafor, besjeling og personifikasjon beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksfor mer og lage egne sammensatte tekster

•

• tegn det de ser for seg når du leser

• les mellom linjene Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser, virkeliggjør bildene vi danner i hodet når vi leser. Bildene elevene tegner, kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesinga og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen.

Lesestrategier

•

I dette Leseriket skal elevene jobbe med flere lesestrategier. Samtlige strategier er utdypings strategier som bidrar til at elevene får sette sitt eget preg på tekstene de leser. Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet:

•

• lag assosiasjonskart

Den byr på et godt språklig bilde, og elevene kan også assosiere rundt hvordan det er å være i en lysende stue når alt rundt en er mørkt. Hvordan vil de selv beskrive en venn eller venn skap? Hva er forskjellen på å si «venner er snille» og «venner er som små, lysende stuer»? Se diktet i sammenheng med leseteksten i Elevbok 7a side 69–70.

Kapittelet starter med diktet «Det er langt mellom venner». Dette er for at dere sammen skal få en smakebit på hva kapittelet handler om. Diktets motiv er å beskrive at gode venner er sjeldne, og at når du først har en, så vil du vite det; denne vennen lyser opp tilværelsen din. Setningen «Venner ligger som små lysende stuer langt borte i fjellmørket» er god å studere.

OPPGAVENE Oppgave 1: Tegn det du ser for deg. Denne oppga ven aktiverer en lesestrategi elevene kjenner godt. Oppgave 2–4 er ment for at elevene skal bli kjent med språklige bilder og bli vant til å uttrykke seg om disse. De skal erfare at det som står i teksten, er bilde på noe annet. Elevene trenger kanskje en repetisjon på hva som menes med konkret, det vi kan ta og føle på, og abstrakt, noe som bare kan oppleves gjennom tankene. Oppgave 2: Skriv hvilken metafor som er brukt for å beskrive i disse setningene. Skatt er noe glitrende og edelt som vi passer veldig godt på. En konge er øverstkommanderende, en andre respekterer og ser opp til.

Når vi skal snakke om tekster, er det viktig å kunne si noe om virkemidlene i teksten og hvil ken funksjon disse har. Hva får for eksempel et språklig bilde deg til å tenke på? Hvordan blir stemningen i teksten når de aktuelle virkemidlene er tatt i bruk? Denne gangen skal elevene være spesielt opptatt av de språklige bildene i teksten. Flere av tekstene i kapittelet er noveller. En novelle antyder ofte mer enn den gir sikre svar, og denne åpenheten gir leseren rom for meddiktning. Den gode novellen stiller oss overfor noe nytt og overraskende. Novellene vi har valgt, handler om viktige temaer, som mobbing, å kunne lese og barns forhold til foreldre. De kan derfor invitere til samtale om disse temaene.

• Metafor: Sammenligning uten ordet «som»: Fotografene var noen gribber. Elgen er skogens konge.

• På kopioriginal 14 fins en oversikt over kjen netegnene på de forskjellige bildene som kan henges opp i klasserommet.

• Besjeling: Ting får menneskelige egenskaper, de gis sjel: Postkassen ble bedrøvet. Kjøleskapet ropte på meg.

• De fire begrepene kan være nyttige redskaper i samtalen rundt de språklige bildene i tekstene elevene leser. Samtidig vil vi presisere at det er viktigere at elevene kan beskrive hva et bilde gjør med tekstopplevelsen deres, enn at elevene kan identifisere eksakt hvilket virkemiddel det er snakk om. For en enklere utgave av teksten – se ord og begre per i elevboka side 66 og kopioriginal 14.

Leseriket 43

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Å bruke språket på en billedlig måte I denne teksten gjennomgås fire forskjellige typer språklige bilder: sammenligning, metafor, besjeling og personifikasjon.

UNDER LESING

Sammenligning: Ordet «som» eller «lik» brukes for å si hvordan noe er eller ser ut: Sulten som en okse. God som gull.

•

Elevbok 7A side 69–71

• Personifikasjon: Abstrakte ting oppfører seg som mennesker: Tida går. Kjærligheten seiret.

OPPGAVENE

ETTER LESING Studer bildene, både fargebruk og ansiktsuttrykk, men også hva som er stilt i forgrunnen, og hva som foregår i bakgrunnen på hvert bilde. Lag en fortettet tekst ved at elevene velger seg en linje som de leser høyt. La alle elevene lese etter tur, uten avbrytelser. Da har dere hentet ut essensen av teksten, det som var viktigst for hver enkelt, og sammen skapt et lite dikt av det hele. Krigen Utdraget fra Krigen beskriver hvordan det er for Inga når foreldrene krangler og skal skilles, mens hun selv tar ansvar for småbrødrene sine. Her er krigen en metafor for denne uhyggen. Alle kriger har offer, og i denne krigen er det først og fremst Inga som er offeret. Forfatteren Gro Dahle bruker ord som piggtråd, glasskår, spiker og murer for at vi skal forstå hvordan Inga har det. Krigen er en metafor, men også en abstrakt størrelse som får personlige egenskaper (bråker og buldrer). Illustratør Kaia Dahle Nyhus bruker farger som forsterker stemningen i teksten, der gult står for harmoni og blått for smerte.

ETTER LESING Lag gjerne lignende dikt der en jeg-person tenker noe om et objekt som tenker tilbake. Hva tenker du om postkassen? Kanskje den synes at du smeller lokket for hardt? Hva med skolesekken? Synes den kanskje at du ikke skal slenge den på asfalten?

Elevbok 7A side 76Den digre heisekranen Diktet har to gode sammenligninger; «kjempestor fugl» og «liten bensinpumpe». Dette er sam menligninger ved hjelp av ordet «som». Teksten har også en tydelig kontrast mellom liten og stor, mellom høyt og lavt og mellom jeg-personen og heisekrana. Samtidig har diktet besjeling ved at heisekrana får menneskelige egenskaper. Elever som bruker nynorskutgaven, leser diktet som en sidemålstekst. Oppgave 3: Hvordan kan du se at teksten er et dikt? En kan se av linjedelingen at teksten er et dikt han, så her må elevene forestille seg hvordan han er og hvilken side han hører til. Kan Lucy stole på han eller ikke, er en av innfallsvinklene.

OPPGAVENE Elevene skal i disse oppgavene bli oppmerksom på ordbruk og billedlig språk. At pappa blir en soldat (metafor), gjør at han handler mekanisk, repeterende og med stive bevegelser. 30 soldater sier oss noe om at det går raskt, og at han er travel. I oppgave 3 skal elevene bruke lesestrategien assosia sjonskart for å sette ord på egne assosiasjoner.

Oppgave 2: Hvem er det som tenker i diktet? Det er både jeg-personen og heisekranen som tenker i diktet.

2 – Språklige bilder44 Elevbok 7A side 72–75

Leseriket 45 Elevbok 7A side 77 ETTER LESING

I dette diktet kalles snø(fnugg) for «himmelbarn». Det er en metafor som kan få oss til å tenke på lekne, glade barn som danser ned fra himmelen. Som barn har myke kropper, er også snøen myk. Teksten har besjeling ved at snøen skal både leke, myldre og gjøre det kaldt. Diktet er på nynorsk og elever som bruker bokmålsutgaven leser teksten som en sidemålstekst.

• Hvorfor kan ikke himmelbarna leke lenge?

OPPGAVENE Oppgave 2b): Hvilke besjelinger finner du i diktet? Det er besjelingene som gjør fjellet menneskelig, og det er nettopp dette som gjør besjeling til et spennende virkemiddel: Galdhøpiggen flyttet seg, og Galdhøpiggen tenkte.

ORD Å SNAKKE OM forleden dag, tiltak Elevbok 7A side 80Det er mange slags hjerter Diktet er delt i tre strofer med henholdsvis 3, 5 og 7 verselinjer. Diktet beskriver konkret jeg-per sonens skjøre hjerte og hvordan dette best bør behandles. Vi kan si at diktet er allegorisk (allegori: en utvidet metafor der en hel fortelling er et symbol på noe annet) fordi det forteller om jeg-personens kjærlighetsliv.

Elevbok 7A side 78–79Forleden dag Dette kjente Inger Hagerup-diktet har en veldig tydelig besjeling i og med at Galdhøpiggen både tenker og flytter seg. Galdhøpiggen er Nord-Europas høyeste fjell. Det ligger i Jotunheimen og er 2468,8 meter over havet. Elever som bruker nynorskutgaven, leser diktet som en sidemålstekst.

Snø

OPPGAVENE Oppgave 1: Hvilket språklig bilde er brukt for å beskrive snø? Himmelbarna er en metafor for snø. I oppgave 2 kan elevene lage sine egne språklige bilder på andre værfenomener. Oppgave 3 er å gjøre bruk av lesestrategien, men dette diktet inviterer til å lage ordentlige malerier av snø som myldrer, leker og danser.

OPPGAVENE Oppgave 3: Skriv et dikt om føttene dine. Forslag til startsetninger: «De stakkars slitne føttene mine», «Til dere to som bærer meg alle steder».

2 – Språklige bilder46 Elevbok 7A side 81Nesten alle liker kjeks

Dette diktet tar utgangspunkt i en dagligdags hendelse: det å miste smuler ned i teppet. Diktet er et eksempel på gjennomført besjeling, der jeg-stemmen ser på teppet som en som også trenger mat og drikke, og som kanskje vokser om det får det. Dette er en fantasifull tanke, og kontrasten er tydelig i strofe 2 der «mamma» ikke lever seg inn i teppets mulige behov, men heller raser fordi jeg-personen heller melk på teppet. En kontrast mellom barns fantasi og voksnes irettesettelse, altså.

ETTER LESING

•

Oppgave 1b): Gi eksempler på besjeling i diktet Snart har teppet spist opp hele kjeksen, kanskje teppet er mett da, kanskje det vokser litt til, kanskje teppet er tørst eller kanskje teppet har lyst på litt melk?

Alle underoverskriftene i teksten er formulert som spørsmål. Presenter disse for elevene, og la dem diskutere seg frem til eller skrive forslag på svarene før teksten leses.

ORD Å SNAKKE OM ruge, forske ØV Øv-teksten er et sammendrag av teksten. Den gir anledning til å se mange ulike kombinasjoner av g-lyden. Gj- i gjøk, g i egg og ng-lyden i luring.

OPPGAVENE Oppgave 1: Hvilket språklig bilde beskriver gjøken? Gjøken er sammenlignet med en luring. Oppgave 2: Hvilke andre ord kunne blitt brukt for å beskrive gjøken? Her finnes ingen fasitsvar. Forslag kan være: født som sleiping, født som smarting.

OPPGAVENE

Elevbok 7A side 82–83Født som luring Boka Gjøken som utdraget er hentet fra, er en barnebok som kombinerer sakpreget stoff og litterær fortellestemme på en god måte. Teksten viser hvordan språklige bilder også kan være et poeng i saktekster

FØR LESING

Hvem tror dere jeg-stemmen er? Et godt utgangspunkt for videre diktanalyse er å finne jeg-stemmen i diktet. Ut fra den kan elevene både identifisere seg med og orientere seg i diktet. Jeg-stemmen trenger ikke alltid være en person; den kan også være abstrakte enheter som vinden og døden.

La gjerne elevene tegne sine egne bilder av ordene. Kanskje kommer elevene også på flere språklige bilder som kan tegnes? Klarer de andre elevene å gjette hva som er tegnet? Elevbok 7A side 85Kroppen og medlemmene

Oppslagsordene

Leseriket 47 Elevbok 7A side 84Fra ordboka

ORD Å SNAKKE OM lemmer (bevegelige kroppsdeler), å forsyne (å ta for seg, å utstyre seg med), å fordøye (bearbeide mat i magesekken og tarmene, slik at den kan nyttes i kroppen), næring, organer (en del av et menneske som har en oppgave, for eksempel hjertet eller lungene) OPPGAVENE Oppgave 2: Hvordan kan denne fabelen være et bilde på hvordan vi bør samarbeide i et gruppearbeid, et klasserom og i et samfunn? Fabelen er et godt bilde på hvordan det kan gå hvis ikke alle samarbeider på et lag, i ei gruppe eller et samfunn. Oppgavene hver enkelt gjør, kan være små, men sammen bidrar vi til at gruppa eller samfunnet fungerer. Det har antakeligvis også elevene erfaringer med.

OPPGAVENE Oppgavene øver to av de foreslåtte lesestrategiene til dette kapittelet. Kanskje er det nødvendig å notere felles assosiasjoner til et av ordene i oppgave 2 før elevene arbeider individuelt.

i denne teksten er hentet fra boka Perler for svin (Helene Uri og Ragnar Aalbu). Dette er en bildebok for språkglade i alle aldre.

ETTER LESING

Denne fabelen er en allegorisk fortelling om hvordan en trenger alle leddene i ei gruppe. I over ført betydning vil det si at alle er viktige og har hver sin oppgave i en klasse og i et samfunn. Medlemmene er et ordspill fordi en kan være medlem i ei gruppe, men i denne fabelen er bokstavelig talt alle lemmene med på å gjøre kroppens oppgaver.

•

Fabelen formidler verdien av å ha god arbeidsmoral og verdien av å samle og spare. Problemati ser gjerne forskjellen på de to karakterene. Hvorfor ser ikke mauren på det å synge som et arbeid?

•

2 – Språklige bilder48 Elevbok 7A side 86Mauren og gresshoppen

•

elevene lese teksten sammen med en novelle. Da kan en samtale om kjennetegn og hvordan akkurat den enkelte novellen er bygget opp. Det kan være særlig interessant å se på dette med hint i teksten og at litt og litt informasjon kommer frem, gjerne subtilt uten at det står ettertrykkelig i teksten. Elevene får god hjelp fra margkommentarene på side 88–90 når de skal gjøre oppgave 2.

OPPGAVENE Oppgave 3a): Hva betyr det å være sin egen lykkes smed? Det betyr at alle har ansvar for sin egen lykke.

OPPGAVENE Teksten «Novelle» fungerer best sammen med nettopp et eksempel på en novelle, og derfor ber vi

Novelle Denne teksten er en saktekst om novellen som sjanger, som blant annet forbereder eleven på det å selv prøve seg på novellesjangeren. Det gir også en større forståelse for de neste tekstene i kapittelet; «Fire hender», «Alle vi» og «Hvis». Noe av det viktigste med novellesjangeren er tettheten. Novellen er konsentrert, og all informasjonen den gir, er viktig. Det neste er at novellen avdekker litt og litt informasjon. Det er en kunst å kunne skrive, slik at en får små hint i stedet for hele sannheten. ØV Øv-teksten oppsummerer noen kjennetegn ved novellen. Studer ordet «avdekke», en dekker av litt og litt informasjon.

Hva skjer om vi alle bare arbeidet? Hva skjer om vi alle bare danset og sang? Kan vi være gode til ulike ting? Synes dere mauren skal hjelpe gresshoppa? Hva skjer om mauren ikke hjelper gresshoppa? Hvorfor er ikke det å synge et arbeid? Elevbok 7A side 87

ORD Å SNAKKE OM forråd ETTER LESING •

Elevbok 7A side 92–95Alle vi I denne novellen er det mobbing som tematiseres. Sjangertrekkene er tydelige, det er også bru ken av litterære virkemidler. Novellen er kort og kompakt. Det sterkeste virkemiddelet i novellen er bruk av «alle vi» som gjennomført vi-forteller og tydelig gjentakelse. Vi ser begivenheten fra gruppas perspektiv, og dermed ufarliggjøres den konsekvensen mobbingen får for Lill Miriam. Lill Miriam har ingen som snakker for seg i denne historien. Dette gjør at informasjon holdes tilbake. I tillegg ligger det en åpenhet i nettopp dette, da den objektive fortelleren ikke sier noe om hva hun synes om hvordan jentegruppa behandler Lill Miriam. Det kan være aktuelt å samtale om det å være en del av ei gruppe og viktigheten av å likevel ha en vilje og et ansvar om å gå mot gruppa. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser novellen som en sidemålstekst. ØV Øv-teksten er et kort konsentrat av teksten. Også den er skrevet på en måte som får frem den dystre, intense stemningen. OPPGAVENE Oppgave 3–5 handler om novellens struktur. Oppgave 1, 9 og 10 handler om følelsene og tankene teksten aktiverer. Novellen har et sterkt innhold, og det er nyttig å bruke tid sammen på å samtale om den. ETTER LESING • Hvem er «alle vi»? Be elevene velge en setning som de leser høyt. Etter tur leser elevene sin setning, uten at noen snakker før alle har lest opp sin setning. Dette gir en fortet tet stemning, særlig om flere har valgt den samme setningen. På denne måten kan du vise elevene at novellen har en tettpakket stemning, og at ordvalg og repetisjon av elevenes setninger nærmest skaper et lite dikt om teksten. La elevene illustrere det som gjorde sterkest inntrykk i novellen.

Elevbok 7A side 88–91Fire hender Denne novellen er presentert med tydelige novellekjennetegn i margen. Det er for å presisere, in medias res, oppbygging og at litt og litt informasjon blir avdekket. Vi møter den litt eldre gutten som ikke kan lese, og jenta som han tvinger til å lære seg å lese. Spenningsoppbyggingen er tydelig ved at vi først ikke vet hva gutten vil med jenta. Vi får likevel små hint, som leseboka han kjenner igjen, og at det handler om noe som han ikke vil noen skal få vite. Da jenta får vite at hun skal lære ham å lese, har hun anledning til å løpe, men hun blir stående, og hun blir med på avtalen. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser novellen som en sidemålstekst.

OPPGAVENE Oppgave 2–6 øver oppmerksomheten på hvordan novellen er bygd opp. Oppgave 7 og 8 kan ha flere svar, men det mest overraskende er nok at jenta velger å bli og går med på avtalen om å lære gutten å lese, selv så redd hun er. ETTER LESING Vær oppmerksom på språklige bilder i teksten, som at boka dirrer (besjeling), eller at jenta blir beskrevet som en liten fugl (oppgave 1).

Leseriket 49

2 – Språklige bilder50 Elevbok 7A side 96–99Hvis

Dette er en novelle med en gutt i hovedrollen. Som de fleste andre noveller begynner teksten midt i handlingen, med en replikk denne gangen. Dette er tematisert i oppgave 2 til denne teksten. Tom venter på moren sin og er redd for at hun ikke skal komme. Hun har skuffet ham før, og derfor finner han på mange «hvis» som må passe for at han skal kunne tro at hun kommer denne gang. Spenningen bygger seg opp gjennom ventingen til Tom ved at leseren får være med på hvordan de ulike betingelsene – «hvis»ene – blir oppfylt. Teksten har en overraskende slutt ved at hun ikke kommer, men at han skal få komme til henne og spille TV-spill i stedet. Elever som bruker nynorskutgaven, leser novellen som en sidemålstekst. at hun ikke kommer med at han ikke klarte å holde pusten, eller at det ikke står tre liter melk i kjøleskapet. Slike ytre forklaringer – selv om de er usannsynlige – er lettere å takle enn skuffelsen han vil føle om moren ikke kommer.

Oppgave 3 øver elevene i lesestrategien å lese mellom linjene. Da kan elevene oppdage hint i teksten om at Tom savner moren sin: Han sover urolig, han tar mange forbehold (antakeligvis fordi han så gjerne vil se henne), han blir trist og mamma er den første han tenker på når han våkner.

Oppgave 4: Hvorfor tror du Tom lager seg så mange «hvis» for om mamma vil komme? Han gjør det fordi han er redd for at moren ikke skal komme, og fordi han helst vil forklare

OPPGAVENE

Oppgave 6 øver elevene på å ta andres perspektiv. Også i Ordriket 6B øvde de på lesestrategien å skifte synsvinkel. Elevene blir ikke så kjent med mamma, men får vite at hun gjerne vil finne på noe fint med Tom, selv om hun er blitt syk. Pappa synes antakeligvis at det er trist og vanskelig at Tom gang på gang blir skuffet, og han prøver å beskytte og trøste sønnen sin. ØV Øv-teksten viser den viktigste delen av dialogen mellom Tom og pappa. Denne dialogen er fin å lese i par.

• gi

•

Taleriket Læreplanen en tolkende opplesing av en valgfri tekst gi respons til medelever som leser høyt gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

•

OPPLESING Leseriket i dette kapittelet har mange tekster som egner seg til opplesing. I dette arbeidet kan en legge særlig vekt på de språklige bildene i opplesingen. Et naturlig kriterium for tolkende opplesing er at elevene selv får velge tekster de vil lese opp. Det i seg selv kan føre til mer innlevelse. Kriteriene for opplesing er knyttet til hvilken stemning elevene vil ha frem med opplesingen sin. For å få frem en stemning må de i første rekke ha en mening om hva teksten vil fortelle, og hva de synes er fint med teksten. Novellene kan også leses høyt. Det beste er da å velge et utdrag fra en novelle; helst bør elevene velge et utdrag selv. Arbeidsprosessen kan være slik: 1 Velge tekst 2 Begrunne tekstvalg 3 Bestemme seg for ord og setninger som føles viktige i teksten 4 Øve på å lese høyt 5 Lese for et publikum 6 Gi og ta imot respons Oppgavene I oppgave 1 får elevene oppgitt et dikt de skal lese, mens de i oppgave 2 får velge en tekst fra kapittelet. I begge tilfellene skal de følge en gitt fremgangsmåte. I oppgave 1 er det naturlig å lese beskrivelsen av mamma og pappa med beskrivende engasjement, mens spørsmålet på slutten kan leses med en spørrende tone.

•

Forslag til flere aktiviteter En passende aktivitet knyttet til elevens valg av tekst og egen opplesing kan være kopioriginal 1 Tekst og tanke. Denne oppgaven har fulgt elevene i alle år med Ordriket. Her får elevene anledning til å skrive pent ned teksten de har valgt, og deretter fortelle hvorfor de har valgt akkurat denne teksten.

Taleriket 51 MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne TALERIKET

•

Helsetninger defineres derfor også ut fra formelle kriterier som at helsetninger inneholder minst ett verbal og oftest ett subjekt. I elevboka inkluderes det også at helsetninger kan inne holde flere ledd enn subjekt og verbal. Ut fra en slik definisjon vil «kommer hjem nå!» være en ufullstendig setning siden setningen mangler subjekt.

Spørresetninger deles videre inn i to grupper: spørresetninger som innledes med et spørre ord som når, hvem, hva, hvilke, hvordan, hvorfor, og ja-/nei-spørsmål som innledes med et verb. Både fortellende setninger og spørresetninger kjennetegnes av at finitt verbal og subjekt er obligatoriske ledd i setningen. I imperativsetninger, derimot, er det kun finitt verbal som er obligatorisk. Det finitte verbet er bøyd i imperativ, som i eksemplene Spis!, Legg deg!, Gå bort!.

2 – Språklige bilder52 MÅL

SPRÅKRIKET Språkriket

Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Læreplanen vite hva en helsetning er skille mellom fortellende helsetninger, spørresetninger og imperativsetninger vite hva en leddsetning er skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

HELSETNINGER OG LEDDSETNINGER

Helsetninger settes i elevboka i sammenheng med leddsetninger. Leddsetninger blir definert som setninger som kan stå som ledd i andre setninger. I motsetning til helsetninger kan leddsetninger ikke stå alene. Leddsetningene brukes til å bygge ut andre setninger. De kan fylle nesten alle funksjonene i en setning, som subjekt, objekt og adverbialer. Ofte innle des leddsetningene med en subjunksjon, som at, som, fordi, hvis, da. I dette kapittelet introdu seres elevene for leddsetninger, men bare på en måte som gjør dem i stand til å skille leddset ningene fra helsetningene.

Fortellende setninger, som «I går kjøpte jeg en ny ball», er setninger som forteller eller påstår noe. Dette er den vanligste setningstypen i norsk.

Dette kapittelet handler om ulike typer setninger. I arbeidet med kapittelet lærer elevene hva helsetninger er, og å skille helsetninger fra leddsetninger. Elevene øves også i å kjenne igjen de tre helsetningstypene fortellende helsetninger, spørresetninger og imperativsetninger.

•

Helsetninger blir i elevboka beskrevet som setninger som er fullstendige og selvstendige, og dermed kan stå alene uten at vi synes de mangler noe. Denne definisjonen appellerer til elevenes egen grammatikalske følelse. Denne definisjonen gjør likevel at man kan oppfatte setninger med utelatte ledd, som utelatt subjekt, som helsetninger i mange kontekster. For eksempel kan en setning som «kommer hjem nå!» i en SMS oppfattes som en helsetning basert på definisjonen i elevboka fordi man forstår hvem som er subjektet ut fra konteksten, og dermed ikke opplever det som at setningen «mangler» noe.

•

Språkriket 53

Oppgavene Oppgavene 1–4 øver elevene i å skille helsetninger fra leddsetninger. I oppgave 1 skal elevene stokke om ord for å finne helsetninger, og her trener elev ene på å kjenne igjen helsetninger. I oppgave 2 og 3 skal elevene sette sammen helsetninger og leddset ninger for å lage fullstendige setninger. I oppgave 4 skal elevene identifisere hva som er helsetninger, og hva som er leddsetninger. Denne oppgaven kan være fin å oppsummere i klassen. Det vil kunne gjøre det tydeligere for læreren om elevene har den grunnleggende forståelsen av hel- og leddsetninger, og elevene får en ekstra gjennomgang av setnings typene fortellende setninger, spørresetninger og Oppgaveimperativsetninger.5erenoppgave som øver elevene i å identifisere fortellende helsetninger. Oppgave 6 er en oppgave hvor elevene skal lage egne setninger, for så å identifisere subjekt og verbal i setningene ved bruk av spørremetoden. Denne oppgaven trener elevene i å kjenne igjen at helsetninger har subjekt og verbal. Denne oppga ven kan med fordel oppsummeres i fellesskap og eventuelt også gjøres i fellesskap. Oppgave 7–8 trener elevene i å identifisere og lage spørresetninger og øver elevene på å identifisere Oppgaveja-/nei-spørsmål.9–10trener elevene i å kjenne igjen og lage imperativsetninger. I oppgave 11 skal elevene kjenne igjen ulike Isetningstyper.oppgave12skal elevene identifisere de ulike setningstypene i et tekstutdrag. Elevene kan velge ulike setninger siden det er flere muligheter i tekstutdraget. Det kan derfor være nyttig å gå gjennom oppgaven i fellesskap. Oppgavene 13 og 14 er mer kreative oppgaver, hvor elevene kan bruke sin egen fantasi, og formulere ulike setningstyper med utgangspunkt i allerede oppgitte setninger og et gitt bilde.

SKRIVERIKET

•

SKRIV EN NOVELLE Å lese noveller er anvendelig innenfor rammen av en skoletime eller to. Samtidig oppfordrer vi elevene til å skrive sin egen novelle gjennom en prosess der de får respons underveis. Novellen kan defineres som «en kort, fiktiv, fortellende prosatekst som ofte avgrenser seg til en enkelt begivenhet, fremstilt i sammentrengt og fortettet form» (snl.no/novelle). Et kjenne tegn er at den skal antyde mer enn den skal si sikkert. Det åpne og antydende er novellens hovedkjennetegn.

Vi tenker ikke at 7.-trinnselevene trenger å mestre alle kjennetegnene, men de kan skrive sine fortellinger der de strekker seg mot å antyde, ha åpen slutt og starte rett på sak.

Prosessorientert skriving Prosessorientert skriving er en skrivepedagogikk som legger vekt på utviklingen av teksten. Dette skjer gjennom tilbakemeldinger underveis i skriveproses sen. Det blir også lagt stor vekt på å forberede skri vingen og på å hjelpe elevene til å finne frem til hva de vil skrive om. Arbeidet i de ulike fasene vektlegger elevene som responspartnere, og det er da viktig at elevene gir hverandre konkret respons. Dette kan gjøres to og to (ved bruk av læringspartner eller i grupper). Noen ganger kan en også gi respons i hel klasse ved å velge et lite utdrag av elevens tekst som det skal gis respons på. Gjennom responsarbeidet får elevene trening i å vurdere og lytte til medelevenes skriveutkast, og dette styrker tekstbevisstheten. Kunnskapsmessig kan elevene dra fordeler av å høre hva andre har tatt med av momenter, eller hvordan andre har uttrykt seg. Det kan gi ideer til deres egen skriving, både når det gjelder form og innhold. Læreren er likevel den viktigste fagpersonen og den viktigste responsgiveren i de ulike fasene.

Videre starter den gjerne in medias res, den er kort, har få karakterer og en åpen slutt. Den har nøkterne miljø- og personbeskrivelser. Novellen tar vanligvis utgangs punkt i en etablert, hverdagslig situasjon, og så kommer det noe nytt og ukjent inn i denne situasjonen og forandrer hovedpersonens vante liv. Sammenlign gjerne med en roman som bruker mange sider til å utbrodere beskrivelser, mens novellen kun har noen sider til å fortelle en hel handling.

2 – Språklige bilder54 MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket Læreplanen • forklare skriftlig hva de mener • lage argumenter for det de mener • overbevise noen om at de har rett • bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

skrive en novelle språklige bilder i egen tekst leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Elevboka har inndelt elevenes skriving i faser: idémyldring, planlegging, skriv starten på novellen og skriv ferdig novellen din. Særlig i de innledende fasene har elevene godt utbytte av å samarbeide med noen. I fase 1 kan de slik unngå å misforstå oppgaven, og de kan finne ut om de har ideer som lar seg videreutvikle. I fase 2 skal elevene tenke gjennom novellesjangeren og hvilke sjangertrekk teksten skal inneholde. Elevene skal gi hverandre respons to og to. I denne omgang er innholdet det viktigste i teksten. Rettskriving og språk kommer i neste runde. Elevene kan tipses i å tenke at de må gi respons slik de selv ønsker å få en tilbakemelding på sitt eget arbeid. I fase 3 og fase 4 er struktur, sammenheng, beskrivel ser og ordvalg også viktige områder for respons.

Skriveriket 55

•

Differensiering For uerfarne skrivere er planleggingsfasen spesielt viktig. Forenklede kriterier i denne fasen kan være: Ha et kort tidsrom og få personer. Starte midt i en situasjon. Bruke sammenligninger for å beskrive perso nene. Skrive en handling der hovedpersonen har et problem. Løse problemet på en overraskende måte.

• La slutten være åpen og overraskende. Det siste punktet må ikke tolkes som en slutt som ikke har sammenheng med resten av historie oppbyggingen. Uerfarne skrivere kan i noe større grad oppfordres til å gi respons på novellens mer konkrete områder, som innhold og kriteriene med få karakterer, kort tekst og in medias res. Svært uerfarne skrivere kan få i oppgave å skrive en fortel ling relatert til de samme temaene som kommer frem i idémyldringsfasen. Å skrive en novelle er en avansert øvelse, og erfarne skrivere vil la seg motivere ved å få til den antydende skrivestilen kombinert med god metaforbruk. Oppgavene Oppgave 1: Bruk den trinnvise progresjonen med idémyldring og tokolonnenotat der elevene skal skissere en plan for egen novelle. Læreren bør vurdere elevenes tokolonnenotat og gi respons på dette. Da kan du tidlig involveres i planleggingen av elevenes noveller. Ideelt sett bør du som lærer også vurdere elevenes innledninger i trinn 3. Dette kan gjøres i hel klasse, slik det er beskrevet i elevboka. Oppgave 2: Her får elevene lese opp tekster for medelever som ikke har teksten fremfor seg – dette øver medelevenes lytteferdigheter. Opplesing er dessuten temaet for Taleriket i dette kapittelet, så disse to rikene kan gjerne ses i sammenheng.

•

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevens muntlige Eleverferdigheter.med gode opplesinger • bruker stemme og kroppsspråk for å «farge» opplesingen • bruker pauser og tempo på en god måte dramatiserer replikker der det er naturlig Elevene kan også vurdere sin egen opplesing ved hjelp av Egenvurdering av opplesing (kopioriginal 15).

•

Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurde ring av tekst (kopioriginal 7).

Elever med god måloppnåelse kan

•

Språkriket

• forklare hva en helsetning er • forklare forskjellen mellom fortellende setnin ger, spørresetninger og imperativsetninger forklare hva en leddsetning er

56 2 – Språklige bilder

•

Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5).

•

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompe tanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 111 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og også bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopiori ginal 2) for å vurdere elevenes lesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppga vesvar fra oppgavene i elevboka vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse. Elever med god leseforståelse lager relevante assosiasjonskart til tekstene kan gjenkjenne språklige bilder i teksten og uttrykke hvordan disse beriker tekstene leser tekstene høyt med innlevelse utdyper handlingen og egen forståelse ved å lese mellom linjene

• skille mellom helsetninger og leddsetninger og mellom ulike typer helsetninger i konkrete oppgaver

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopio riginal 4) for å vurdere elevenes skriveferdigheter.

Elever med god måloppnåelse deltar i idémyldring • skriver et tokolonnenotat som fungerer som planleggingsdokument skriver en novelle med novellekjennetegn bruker språklige bilder i novellen gir og mottar relevant respons

57Notater NOTATER

Tverrfaglige temaer

Dette kapittelet berører særlig det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. En felles skandinavisk språkforståelse er viktig for at vi skal kunne kommunisere med og forstå hver andre. Det gir oss muligheten til å uttrykke oss på norsk til langt flere enn de som bor i Norge. Å forstå svensk og dansk og kjenne til noen samiske ord gir oss også verdifulle perspektiver på vårt eget språk. Kunnskap om eget og andres språk kan gi en følelse av medborgerskap.

Mål

Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker Gode naboer Lese tekster på norsk, svensk og dansk og sammenligne språ kene. Lese tekster som er oversatt fra samisk Lese og uttale noen samiske ord, stedsnavn og personnavn Konjunksjoner Skrive saktekst 4

Disse lesestrategiene legger på forskjellige måter til rette for å gi teksten motstand, altså lese mot teksten, noe som er helt sentralt i det å lese kritisk.

Forslag til arbeidsgang I dette kapittelet er det logisk at elevene har lest noen tekster i Leseriket før de begynner på Taleriket og Skriveriket. Språkriket kan gjøres uavhengig av de andre rikene.

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan. Kopioriginaler Leseriket: Forenklet tekst av Mellom verdener (18). Språkriket: Konjunksjoner (19 og 20) Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbø kene og nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster. Flere fine tekster En sekund i taget av Sofia Nordin (Rabén & Sjögren 2014, norsk utgave Manschou 2014)

TIL KAPITTELET 58 Gode naboer3

Kritisk tilnærming til tekst I dette kapittelet ivaretas kritisk lesing særlig gjennom lesestrategiene «still spørsmål til tek sten», «lag tankekart» og «lag tokolonnenotat».

Villheks 1: Ildprøven av Lene Kaaberbøl (Phabel 2010, norsk utgave Samlaget 2012) Utenfor sporet av Máret Ánne Sara (DAT 2019) Sentrale begreper offisielt språk, nabospråk, nasjonalsang, samiske språk, språkfamilie, nabospråk, språkfamilie

• Hva spiser svenskene når de spiser glass?

593 – Gode naboer

• Kan du si flere ord på svensk og dansk?

• Hvor mange språk kan du se på bildet?

• Hva er IKEA? Ord og begreper De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Viktige begreper i dette kapittelet er for eksempel nabo språk og språkfamilie.

Fordyp deg La klassen samle på svenske, danske og samiske ord ved å henge opp tomme plakater i klasserommet der elevene kan skrive inn de ordene de kan på de forskjellige språkene. Heng opp en eller flere plakater for hvert språk, og la elevene skrive ordene inn. Dette arbeidet kan gå over flere dager, etter hvert som elevene kommer på flere og flere ord. Be elevene tenke gjennom sanger de har hørt, og kanskje filmer eller serier de har sett, for å komme på ord de kan fylle inn. 112 113 Gode naboer

• Ser du et kjent norsk maleri?

• Kan du noen samiske ord? Flere spørsmål til myldrebildet

• Ser du hva «hei» heter på samisk?

KAPITTELÅPNING

• Hvilke figurer fra Astid Lindgrens forfatterskap ser du?

• Kan du noen sanger på svensk, dansk og samisk?

• Kjenner du igjen noen av personene på bildet fra fortellinger du har hørt eller lest?

I dette kapittelet skal elevene lese svenske, danske og samiske tekster, noen på originalspråket og noen oversatt til norsk. Elevene får ingen innføring i svensk og dansk, men oppgavene skal hjelpe dem til å forstå ord og innhold. Alle samiske tekster er oversatt, men elevene skal lære noen enkle ord og fraser i Taleriket. Målet med kapittelet er at elevene skal få en forståelse for at det skandinaviske språkfellesskapet er viktig å ta vare på. Samtidig skal de også læres opp til å respektere samisk som en naturlig del av norsk språkfellesskap og kultur. Åpningsspørsmål til elevene

• Har du hørt noen som snakker svensk, dansk eller samisk? Var det lett eller vanskelig å forstå?

I dette Leseriket møter elevene følgende lesestrategier:

Lesestrategier

LESERIKET INNGANG TIL LESERIKET

60 3 – Gode naboer MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket Læreplanen • lese og forstå noen enkle tekster på svensk og dansk • lese oversatte tekster fra samisk • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold • lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål • sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

• still spørsmål til teksten • lag tankekart • lag tokolonnenotat Å stille spørsmål til teksten er en strategi som kan gjøres både underveis eller til slutt i lesingen. Å stille spørsmål til teksten er viktig når elevene leser tekster med et kritisk blikk og gir tekstene motstand. Det å lage spørsmålene er i seg selv en god fordypning, men det er også fint å stille spørsmålene til hverandre.

På åpningssiden i dette Leseriket har vi lagt inn en dialog mellom fire personer, disse snakker henholdsvis norsk, svensk, dansk og samisk. Målet med dialogen er å lede elevene inn i hovedtematikken for kapittelet som er det skandinaviske språkfellesskapet. Dialogen viser at det er fullt mulig å forstå og snakke med hverandre på de forskjellige språkene, bare vi lytter nøye og har lyst til å forstå hverandre.

Et tankekart kan være en god strategi for å strukturere informasjon som kommer i tekstene. Elevene kan lage tankekart både før, under og etter lesing. Å lage tokolonnenotat er en lesestrategi som brukes til å sortere informasjon. Strategien kan brukes under og etter tekstlesing. I enkel forstand er dette en organiseringsstrategi, men god bruk av den andre kolonnen gjør at elevene også får utdypet kunnskapen sin.

Hovedtemaet

Dette er de to første (av i alt fire) versene av den svenske nasjonalsangen. Disse to er skrevet av Richard Dybeck i 1844, mens de to siste er skrevet i 1910 av Louise Ahlén. Melodien er en gammel folketone.

ORD Å SNAKKE OM Sverige (etymologisk kommer navnet Sverige fra Svea og rike. Svear var en nordgermansk folke gruppe som bodde i Uppland ved innsjøen Mäla ren. Et rike er et avgrenset landområde. Sangen kan sies å ha et noe høytidelig språk, så det kan være flere ord som bør gjennomgås. fjällhöga (fjellhøye), vänaste (vakreste), ängder (enger), fornstora (vi har ikke noe godt ord for dette på norsk. Direkte oversatt blir det «førstore», altså noe som i eldre tider var en storhet.)

Leseriket 61 TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Dette er vitser på svensk om nordmenn. Akkurat som vi i Norge har svenskevitser, har svenskene norskevitser. De inneholder ikke spesielt vanskelige svenske ord, og oppgavene bør være enkle å løse for elevene.

FØR LESING Snakk med elevene om vitser; be dem fortelle hvis de kan noen svenskevitser. Se gjerne også sammen på ord og bokstaver. Finnes det noen bokstaver her som vi ikke har på norsk?

ETTER LESING

FØR LESING Finn sangen på internett og spill den for elevene.

i dette kapittelet er nabospråk og språk i Skandinavia. Et hovedmål med kapit telet er at elevene skal bli nysgjerrige på nabospråkene våre og på samisk, og se at det skandi naviske språkfellesskapet er viktig. Vi har delt inn Leseriket i tre deler: en svensk, en dansk og en samisk del. Til hver del er det en åpningsside som starter med nasjonalsangen. Oppgavene på disse sidene går ikke bare på den aktuelle sangen, men er også ment å aktivere førforståelsen for land, språk og kultur Elevbok 7A side 118–119

Elevbok 7A side 120–121Norskevitser

Sammenlign de to første versene i den norske og den svenske nasjonalsangen. Hva kan elevene si om innholdet i de to? Er de like? Ulike? Hva handler sangene om? Forslag til svar: Sangene handler om landene og beskriver naturen og hvordan den ser ut. Det andre verset i begge sangene handler om landets fortid. Sangene er en hyllest til landet og dem som bor der. OPPGAVENE Oppgave 3: Hvem er «du» i teksten? Sangen er allment akseptert som den svenske nasjonalsangen, men den inkluderer også nabo landene allerede i den første setningen: Du gamla, du fria, du fjällhöga nord. Videre også i setningen: Ja, jag vill leva jag vil dö i Norden. «Du» refererer dermed til Norden og ikke Sverige spesielt. Samti dig nevnes Sverige ved navn i tredje vers, og landet er også det eneste som er spesifikt nevnt i sangen. Du gamla du fria

•

FØR LESING

UNDER LESING

Be elevene stoppe opp innimellom og sammenligne den svenske og den norske teksten. Hva er likt, og hva er ulikt? Elevbok 7A side 127Fakta om Sverige Dette er en tekst som består av syv faktasetninger om Sverige. Setningene er skrevet på svensk. Noen av faktasetningene har preg av morofakta, men alle setningene er sanne. UNDER LESING

• Vet elevene hvordan svensk høres ut? • Kan de tenke seg en svensk person de har hørt snakke? Be elevene forsøke å lese setningene med svensk intonasjon.

•

3 – Gode naboer62 Elevbok 7A side 122–126Pippi firar födelsesdag / Pippi feirer fødselsdag

ETTER LESING

Hvilke tekster av Astrid Lindgren kjenner elevene til? • Hva vet de om Pippi fra før?

Snakk med elevene om forskjellen på den norske og den svenske teksten. Var den svenske vanskelig å forstå? Hva var likt, og hva var ulikt?

FØR LESING Hva vet elevene om Sverige? Har de vært der? Hva heter hovedstaden, og kan de navnet på noen andre svenske byer? Kjenner de til noen svenske artister, idrettsutø vere eller skuespillere?

Dette er et utdrag av fortellingen om da Pippi feiret fødselsdagen sin. Den er gjengitt både på norsk og på svensk. Tekster av Astrid Lindgren er godt representert på tidligere trinn i Ordriket, men denne gangen får elevene mulighet til å lese en tekst på originalspråket. Da kan det komme godt med at elevene kjenner Pippi fra før. Elevene får også hjelp av at tekstene er satt opp helt parallelt, slik at de lett finner støtte i oversettelsen hvis de trenger det.

Dette er det første og det siste verset av Danmarks nasjonalsang, med tekst skrevet av Adam Oehlenschläger i 1819. Han skrev teksten til en konkurranse, der oppgaven var å skrive Danmarks nasjonal hymne. Han vant egentlig ikke konkurransen, men teksten ble snart populær og ble etter hvert brukt som nasjonalsang. Melodien er skrevet omkring 1835 av Hans Ernst Krøyer. er en norrøn gudinne for fruktbarhet og skjønnhet. Hennes bolig, Folkvang, brukes her som en metafor på det fruktbare, vakre Danmark.), hil (hedre), drot (Gud, men kan også bety konge, fyrste og herre).

Snakk med elevene: Kjenner de eventyret fra før? Hva handler det om? Eventyret er også filmatisert og gitt ut sammen med andre H.C. Andersen-eventyr. Vis gjerne filmen for elevene før lesingen tar til.

Leseriket 63 Elevbok 7A side 128–129Der er et yndigt land

Be elevene stoppe opp og sammenligne den danske og den norske versjonen innimellom. Er mange av ordene forskjellige? Er det noe de ikke forstår, i den danske versjonen? Disse spørsmålene går også igjen i oppgave 1, 2 og 3.

OPPGAVENE Oppgave 4: Snakk sammen to og to. Hvilket inntrykk får du av Danmark gjennom sangen? Danmark fremstår som vakkert, med både flott løvskog og kystlinje. Bruk av begreper som «gamle Danmark» viser at landet har historie og har bestått lenge. Vi får inntrykk av et land med stolte tradisjo ner og en flott natur.

FØR LESING Finn sangen på internett og spill den for elevene. ORD Å SNAKKE OM yndigt (yndig, vakkert), bøge (treslaget bøk), Salten østerstrand (Dette kan tolkes som enten «østvendt kyst» i Danmark eller også muligens strand som vender mot Østersjøen.), hedder (heter), Danmark (etymologisk er ordet «daner» etter all sannsynlighet en avledning av det indoeuropeiske ordet «dhen», som betyr «flate eller flatt brett». På norrønt ble danskene kalt for «danir», som betyr noe i retning av «flatlandsbeboere». Og det passer jo fint; Danmark er et flatt land.), Frejas sal (Frøya Elevbok 7A side 130–132Prinsessen på ærten Dette er et av H.C. Andersens mest kjente eventyr, skrevet i 1835. Her skal elevene lese det både på originalspråket og oversatt til norsk.

OPPGAVENE Oppgave 6: Hva tror du eventyret kan lære oss? Prinsessen på erten kan leses som et eksempel på hvor fintfølende en prinsesse kan være. Hvis du ligger på så mange madrasser og ikke merker erten, så er du ingen prinsesse. Og de aller fleste er jo ikke det. FØR LESING

UNDER LESING

Dette er et dikt som heter «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba i 1906. Det ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986, og Arne Sørlie laget melodien til diktet. Melodien ble godkjent i 1992. I elev boka står første vers både på samisk og norsk.

FØR LESING Snakk med elevene om hva de vet om samisk språk og kultur fra før.

• Kjenner elevene til noen spesielle folkegrupper eller steder det er knyttet slike historier til i Norge?

ETTER LESING

Dette er en type historie som finnes i mange land. Felles for slike fortellinger er at de er morsomme på bekostning av mennesker fra et spesielt sted og fremstiller dem som mindre intelligente. I Danmark er det personer som bor på Mols (på Jylland), som får gjennomgå. Derfor kalles historiene molbohistorier.

OPPGAVENE Oppgave 5: I Norge har vi «Ja, vi elsker dette landet», i Sverige har de «Du gamla, du fria» og i Danmark «Der er et yndigt land». Samene har sin egen «Samefolkets sang». Hvorfor er det viktig for folk å ha en slik egen sang? Stikkord her kan være tilhørighet, følelse av felles skap og stolthet overfor tradisjoner og kultur.

3 – Gode naboer64 Elevbok 7A side 133Hullet

• Er denne typen vitser eller historier bare morsomme, eller er det ikke greit å fortelle slike historier om en folkegruppe? Elevbok 7A side 134–135Sámi soga lávlla

Elevbok 7A side 137–139Lappjævel Lappjævel er ei bok skrevet av Kathrine Nedrejord og handler om Samuel som begynner på internatskole. Han havner nederst på rangstigen på skolen, og Samuel opplever mye urettferdighet uteluk kende på grunn av at han er samisk. Boka vil potensielt sett kunne vekke sterke følelser blant elevene, både de som har opplevd, og de som ikke har opplevd, slik urettferdighet. Utdraget er hentet fra starten av boka.

•

OPPGAVENE Oppgave 3: I Norge er vi opptatt av å bevare det samiske språket. Hvorfor er det viktig, tror du? Språk inneholder kunnskap, og når språk forsvin ner, forsvinner også kunnskap. Samisk inneholder mange ord og uttrykk som vi ikke har på norsk eller noe annet språk, og forsvinner samisk som språk, så forsvinner begrepene og kunnskapen som følger med dem. Det er selvfølgelig også viktig at samer kan få lese, skrive og snakke på det språket som er mest naturlig for dem, og ikke må bruke et annet språk enn morsmålet sitt.

FØR LESING

Leseriket 65 Elevbok 7A side 136Fakta om samisk språk Dette er en kort saktekst om samisk språk. Egentlig er ikke samisk bare ett, men flere språk. Faktisk finnes det så mange som ni eller ti samiske språk. De tre viktigste er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Forskjellen mellom språkene varierer. Noen er gjensidig forståelige, mens andre ligger et stykke fra hverandre. Forskjellen på nordsamisk og sørsamisk kan sammenlignes med forskjellen på norsk og nederlandsk. I Taleriket i dette kapittelet skal elevene lære litt nordsamisk. Dette er det offisielle samiske språket i sju av de ti norske kommunene i det samiske forvaltningsområdet. I dette området skal all informasjon fra stat og kommune foreligge både på norsk og samisk, og alle barn har rett til opplæring i og på samisk. Teksten i elevboka gir bare en kort innføring i de viktigste aspektene ved samisk språk. Elevene må derfor gjerne oppfordres til å finne ut mer om samisk språk generelt eller ett språk spesielt. Det går også daglige samiske sendinger både på tv og radio.

•

Snakk med elevene om samisk og om de kjenner noen samiske ord, bokstaver, stedsnavn, sanger eller andre tekster. Kjenner de noen typiske samiske navn på personer eller noen kjente samiske kulturpersonligheter?

OPPGAVENE Oppgave 3: «In ádde» er samisk. Hva betyr det? Svaret kan leses ut fra teksten, og det betyr «jeg forstår ikke».

• Hva vet elevene om samenes historie i Norge? Vet elevene hvordan samene historisk har blitt behandlet av den norske staten?

• Hvorfor blir noen utsatt for slikt, bare på grunn av bakgrunnen sin?

FØR LESING

ORD Å SNAKKE OM morsmål, nordsamisk, språkfamilie

ETTER LESING Kan elevene kjenne på urettferdigheten Samuel blir utsatt for?

Dette er en ungdomsroman skrevet av den samiske forfatteren Máret Ánne Sara. Det er en fan tasyroman der hovedpersonene havner i underverdenen etter å ha møtt en utburd, et gjenferd av et barn som har blitt satt ut for å dø. I underverdenen blir hovedpersonene til reinsdyr som hele tiden må passe seg for ikke å bli slaktet. Dette utdraget er hentet fra starten av romanen. Boka ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomsråds litteraturpris i 2014. Teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 18. ØV Øv-teksten kan leses som en oppsummering av selve teksten. Den kan leses som en introduksjon eller leses av mindre lesesterke elever.

3 – Gode naboer66 Elevbok 7A side 140–147Mellom verdener

OPPGAVENE Oppgave 4: Hva er det som løper rundt Sanna og Lemme, tror du? Det er en utburd, altså et barn som er satt ut i skogen for å dø, og som havner mellom underver denen og den virkelige verdenen.

Romanen egner seg som utgangspunkt for å diskutere om det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Kan uforklarlige hendelser ha sin forklaring i at det finnes parallelle verdener? Lever døde i en annen tid enn oss selv? Kjenner elevene til fortellinger? Har de hørt om eller selv sett noe som er så merkelig at det ikke kan forklares? Kan det ha vært noe overnaturlig?

FØR LESING

Taleriket 67

Rundt 90 % av de 23 000 som har samisk som morsmål, bruker nordsamisk. De aller fleste av dem bor i Troms og Finnmark. I tillegg til nordsamisk brukes også lulesamisk og sørsamisk i Norge i dag. Dessuten finnes det en liten gruppe som bruker østsamisk. Pitesamisk og ume samisk finnes derimot nå bare på svensk side, enarisamisk finnes bare i Finland og akkala samisk, kildinsamisk og tersamisk finnes bare i Russland. Forskjellen mellom språkene varierer. Noen er innbyrdes forståelige, noen er som norsk og islandsk og noen er som norsk og nederlandsk. Siden norsk og samisk tilhører ulike språk familier, er de svært forskjellige både når det gjelder ord og uttale. I elevboka finnes derfor ikke bare ordene som skal læres, men også en oversikt over hvordan de ulike bokstavene uttales. Oppgavene Oppgave 1: Tell til 10 på samisk. Klarer du å lære det utenat? Tallene fra 1 til 10 står i elevboka. Gi elevene tid til å lese dem hver for seg, og la dem forsøke å telle til ti helt til de greier det.

Elevene kan godt bli oppfordret til å velge ord fra flere kategorier, slik at de får en viss bredde i begrepskunnskapen sin. La gjerne elevene bytte spill når de klarer sitt eget.

SAMISK I dette Taleriket er det samisk språk som er tema. Elevene skal bli kjent med noen nordsa miske bokstaver, og de skal få leke seg med å lage et brettspill der de skal lære seg noen sen trale nordsamiske ord. I elevboka finner elevene en oversikt over samiske tall, noen stedsnavn, noen nyttige ord i dagligtalen og benevnelser på nær familie. Nordsamisk er den varianten av samisk som brukes av de aller fleste samene i Norge.

TALERIKET

• På samefolkets dag (6. februar) kan elevene arrangere temadag der de holder foredrag om samisk språk og kultur.

I denne oppgaven skal elevene lage et ganske enkelt brettspill som kan ligne på et memory-spill. Styrken ved denne oppgaven er at elevene både skal lage spillet og spille det selv. Først må de gjøre et bevisst utvalg av ord og begreper til spillet, og så må de memorere de ordene og begrepene de har valgt ut, slik at de kobler riktig ord til riktig betydning.

•

MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket Læreplanen lese og uttale stedsnavn med samiske bokstaver • kjenne til noen samiske ord og uttrykk • lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Oppgave 2: Samisk språkspill

Forslag til flere aktiviteter

• La elevene finne samiske fortellinger og eventyr på biblioteket og lese dem for hverandre eller for andre klasser.

• forklare hva en konjunksjon er • gjenkjenne ord som tilhører ordklassen konjunksjoner

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setnings oppbygging i samtale om egne og andres tekster

Men signaliserer en motsetning. For å kunne bruke men på en måte som kommuniserer godt, må man ha god oversikt over teksten sin, huske det som har blitt skrevet tidligere, og dessuten være bevisst på at det finnes et motsetningsforhold mellom det som allerede har blitt skrevet, og det som kommer senere i teksten.

Så signaliserer også en årsakssammenheng, med den andre setningen som en konsekvens av den første setningen. Vær oppmerksom på at dette ordet også kan opptre som et adverb, og det er da vanlig i tidsuttrykk.

Konjunksjoner er bindeord som brukes til å binde sammen ord, setningsledd eller hele setninger. I elevboka er den siste funksjonen særlig vektlagt, nemlig at konjunksjonene binder sammen setninger. I noen av oppgavene skal elevene likevel også binde sammen enkeltord ved hjelp av konjunksjonene.

I norsk har vi to ulike typer bindeord: konjunksjoner og subjunksjoner. I dette kapittelet lærer elevene hva konjunksjoner er, og elevene trenes i å identifisere ulike typer konjunksjoner.

3 – Gode naboer68

SPRÅKRIKET

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne

Språkriket Læreplanen

Og er en konjunksjon som ganske enkelt signaliserer at man legger til mer informasjon. Denne konjunksjonen dukker ofte opp i elevtekster, noen ganger i for stor grad.

For signaliserer en årsakssammenheng der den andre setningen er en forklaring til den første setningen. Vær oppmerksom på at dette ordet også kan opptre som subjunksjon, og altså innlede leddsetninger, og at det kan være en preposisjon. For ubøyelige ord av denne typen er det funksjonen som avgjør ordklassetilhørigheten.

I tillegg til at konjunksjonene binder sammen ledd og setninger, signaliserer de hva slags forbindelse de ulike leddene har til hverandre.

• forskjellen på da og når • bruke konjunksjoner til å knytte sammen ord, fraser og setninger • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

KONJUNKSJONER

Eller signaliserer at noe er et alternativ til noe annet.

Begge oppgavene kan med fordel gjennomgås i fellesskap for å sikre at elevene har en felles forståelse for hvilke ord som er konjunksjo ner. Oppgavene kan utvides ved at elevene kan lage nye setninger hvor de bruker konjunksjonene.

Oppgavene 3–4 tar for seg konjunksjonen og. Oppgave 3 fokuserer på og på ordnivå. Denne oppgaven kan utvides ved å finne flere mer eller mindre faste uttrykk fra språket som inneholder samme setninger. I oppgave 4 skal elevene både binde sammen setninger og vurdere om noen ord kan kuttes. Det er vanlig at man kutter for eksempel subjektet i en setning, dersom det er det samme subjektet som i den foregående setningen. Oppgavene 5–7 trener elevene på konjunksjonen men. I oppgave 5 er det meningen at elevene skal lage egne motsetninger, som vil gjøre at konjunksjonen passer. I oppgave 6 skal elevene binde sammen ulike setninger med men, og i oppgave 7 skal elevene lage egne setninger de binder sammen med men. Denne oppgaven kan med fordel gjennomgås i fellesskap. Da vil læreren få et innblikk i elevenes forståelse for helsetninger og bruken av men.

Oppgavene

Språkriket 69 Oppgavene Oppgave 1–2 trener elevene i å identifisere konjunksjoner.

8 og 9 trener elevene på konjunksjonen eller. Oppgave 8 legger vekt på ordnivået, mens oppgave 9 trener elevene i å binde sammen ord og setninger i egne setninger. Oppgavene 10 og 11 trener elevene i å identifisere og bruke konjunksjonen for. Også her blir elevene trent i både å utforme setninger og å tenke gjennom hva konjunksjonen signaliserer. Oppgave 12 trener elevene i bruken av så og er en utfyllingsoppgave som gjør at elevene får fokus på årsakssammenhengen mellom de ulike setningene. I oppgave 13–15 jobber elevene mer selvstendig med alle typer konjunksjoner. I oppgave 13 skal elevene lete etter konjunksjoner i en tekst. I opp gave 14 skal de fylle inn konjunksjoner som passer i en tekst. I oppgave 15 skal de lage egne setninger hvor de bruker de ulike konjunksjonene.

•

Når elevene skriver en saktekst, vil de som oftest skrive en beskrivende tekst der de skriver om noe og presenterer og forklarer. I elevboka på side 159 har vi skrevet et eksempel på en saktekst om hvordan språk forandrer seg. I margen har vi markert overskrift, innledning, hoveddel, avslutning og kildeliste, slik at elevene skal se hvilke hoveddeler en saktekst består av. Elevene kan bruke teksten som eksempel når de skal skrive saktekster i oppgave 1–3 i dette Skriveriket. Oppgavene Alle oppgavene i dette Skriveriket er store oppgaver som tar lang tid å gjøre skikkelig. Elevene må lese seg opp og hente kunnskap fra internett og/eller på Oppgavebiblioteket.1: Her skal elevene skrive en saktekst om samenes historie. De må hente kunnskapen fra andre kilder og kan bruke både internett og bibliotek. Det er viktig at de er kritiske til kildene sine og spør seg om det de leser, er til å stole på og hvorfor. Oppgaven gir elevene noen igangsettere og ideer til hvordan de kan gripe an teksten. Oppgave 2: Her skal elevene skrive en saktekst om samisk språk i Norge. Elevene bruker teksten på side 159 som eksempeltekst, og de må lete opp fakta om samisk språk i Norge på internett eller på bibliotek.

Skriveriket Læreplanen skrive en saktekst ha lært noe om samisk historie og språk beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

•

SKRIV EN SAKTEKST

SKRIVERIKET

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

•

MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne

•

3 – Gode naboer70

•

For å variere Skriveriket litt kan en eller flere av disse oppgavene løses ved at elevene skriver en plakat i stedet for en saktekst.

Oppgave 3: Her skal elevene skrive en saktekst om det norske språket. De må hente kunnskapen om det norske språket på internett. Hvor kommer det norske språket fra? Hvordan har det utviklet seg til å bli det språket vi har i dag? Dette er spørsmål elevene kan ta utgangspunkt i. Forslag til flere aktiviteter

Elever med god måloppnåelse kjenner igjen de fem konjunksjonene og, eller, men, for, så

•

• vet hva som kjennetegner en saktekst når det gjelder form, innhold og formål

VURDERING

•

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 161 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og også bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket Bruk Vurdering av elevenes leseferdigheter (kopioriginal 2) for å vurdere elevenes lesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar fra oppgavene i elevboka vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse. Elever med god måloppnåelse kan • lese tekster på svensk og dansk med forståelse

•

• velger riktig konjunksjon når de skal binde sammen setninger Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 4) for å vurdere elevenes skriveferdigheter.

• vet at de ulike konjunksjonene har forskjellige funksjoner

• bruke lesestrategiene konstruktivt i arbeidet med tekstene Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5).

•

• har et bevisst forhold til kildebruk og tar seg tid til å lete frem gode kilder

71Vurdering

• peke på noen likheter og forskjeller mellom svensk og norsk og mellom dansk og norsk

Elever med god måloppnåelse

• skriver en sammenhengende tekst

• har et variert ordforråd og en bevisst bruk av Elevenefagordkan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurde ring av tekst (kopioriginal 7).

Taleriket Bruk Vurdering av elevenes muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevens muntlige Eleverferdigheter.med god måloppnåelse kan lese og uttale noen stedsnavn med nordsamiske bokstaver telle til ti og huske enkelte ord og uttrykk på samisk lære noen samiske ord gjennom språkspillet de lager Språkriket

• kan binde sammen setninger ved hjelp av konjunksjoner kan utelate overflødige ledd fra setninger som blir bundet sammen

I dette kapittelet kan det være lurt at elevene har lest noen tekster i Leseriket før de begynner på Taleriket og Skriveriket. Språkriket kan gjøres uavhengig av de andre rikene.

Lik

Tverrfaglige temaer Dette kapittelet berører særlig de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Å beherske digital kommunika sjon er en del av det å tilhøre et demokratisk samfunn, både for barn og voksne. Det å kunne kommunisere med andre digitalt og mestre regler for hva det er greit å legge ut og si om både seg selv og andre, er også viktig i et livsmestringsperspektiv. Kritisk tilnærming til tekst I dette kapittelet ivaretas kritisk tilnærming til tekst på flere måter. Lesestrategien å skifte synsvinkel fordrer at elevene kan ta andres perspektiver og se handlingen i fortellinger fra andre synsvinkler enn hovedpersonens. I tillegg skal elevene i oppgavekategorien Tenk kritisk reflektere over hva de legger ut, og hvordan de uttrykker seg på digitale medier.

Forslag til arbeidsgang

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan. Kopioriginaler Leseriket: forenklede tekster av Fake (21) og Kepler62: Invitasjonen (22) Språkriket: Adverb (23, 24 og 25) Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbø kene og nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster. Flere fine tekster Trygg på nett av Mia Landsem (Cappelen Damm 2020) Du og jeg og Hun & han av Katarina von Bredow (Gyldendal 2014) Sentrale begreper chat, personvern, publisere, digitale medier, selvfremstilling, digital kommunikasjon

TIL KAPITTELET 72

Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker Lik og del Lese og reflektere over hvordan vi er sammen i digitale medier Delta i diskusjon og finne argumentergode Adverb Skrive en argumen terende tekst 4 og delMål4

• Pleier du å bruke noen av emojiene på bildet? 4 162 Lik og del

Flere spørsmål til myldrebildet

• Hva tenker du om å slå opp med noen digitalt og ikke ansikt til ansikt?

I dette kapittelet skal elevene reflektere over det å være sammen, særlig når de bruker digitale medier. Hvor bevisst er elevene på hvordan de uttrykker seg og fremstiller seg selv og andre digitalt? Det er ikke sånn at alle må dele ting og kommunisere via sosiale medier; noen velger å la være, men de aller fleste velger å gjøre det. Å dele og kommunisere digitalt uttrykker vår digitale identitet. Reflekterer elevene over hvordan de fremstår digitalt? Og er de annerledes digitalt enn det de er fysisk? I dette kapittelet skal elevene reflektere kritisk rundt slike spørs mål. De skal også diskutere og argumentere for påstandene sine. Ord og begreper De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Viktige begreper i dette kapittelet er for eksempel selvfrem stilling og digital mobbing Fordyp deg Skulle du gjerne hatt noen emojier som ikke finnes? Bruk fantasien og lag tre emijoer som ikke finnes ennå, men som du mener trengs. Tegn dem på et ark, og sammenlikn emojiene dine med resten av klassens.

• Skriver du ting om andre som du kunne sagt ansikt til ansikt?

• Hva bruker personene på bildet skjerm til?

734 – Lik og del

• Hva er forskjellen på å skrive til noen og det så si det ansikt til ansikt?

163

• Hvilke symboler på bildet kjenner du igjen?

• Hva tror du han med VR-brillene ser på?

• Har du noen gang skrevet noe digitalt som andre har misforstått?

• Hvilke ulike skjermer ser du i bruk?

KAPITTELÅPNING

• Er det lov å dele bilder og filmer av andre uten at de sier det er greit?

Åpningsspørsmål til elevene

• Hvilke følelser viser menneskene på bildet?

• gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelord • lag tankekart • skift synsvinkel Å gjenfortelle innholdet i noe vi leser, hjelper oss å huske og forstå teksten. Da kan det være god hjelp å bruke nøkkelord til å samle og huske informasjonen fra teksten. Elevene støtter seg på nøkkelordene når de gjenforteller teksten. Å lage tankekart er en lesestrategi som hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Et emneord settes i midten, og tankekartet bygges ut i ulike underkategorier. Elevene noterer kun nøkkel ord i tankekartet. Ut fra tankekartet kan elevene gjenfortelle innholdet i teksten.

•

Leseriket Læreplanen lese og tenke over hvordan vi er sammen i digitale medier reflektere over hvordan vi bør fremstille oss selv og andre i digitale medier reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål

•

Kapittelet starter med noen forkortelser som er mye brukt for å kommunisere i digitale, sosiale medier. Elevene kjenner nok de fleste og kan sikkert legge til flere. Det at vi forkorter, skriver i koder og skriver på en måte der mediet (SMS, Messenger, Instagram etc.) bestemmer skrivemåten, er et interessant aspekt ved språket vårt. Kanskje forkorter vi for at det skal gå raskt, og fordi vi vil kommunisere effektivt. Studer teksten med forkortelser som er vanlige å bruke i meldinger. Hvem bruker slike forkortelser? Hvilke forkortelser bruker elevene selv? Hvilke andre kjenner de til? Når er det greit å bruke slike forkortelser?

Lesestrategier

INNGANG TIL LESERIKET

En spennende måte å fordype seg i innholdet i en tekst på er å skifte synsvinkel. Da velger vi en annen person fra handlingen som vi lever oss inn i. Vi forestiller oss hvordan denne personen opplever det som skjer. På den måten får vi mulighet til å utdype og forstå teksten bedre.

•

74 4 – Lik og del MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne LESERIKET

Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet:

• Les starten sammen, og snakk om det å glede seg til noe som ikke blir helt som en tenkte.

•

Be elevene lese og gjenfortelle teksten Skolegården på side 167. Hvilke refleksjoner får elevene av teksten? Hvilke erfaringer har de selv? Elevbok 7A side 168–170Selma og Louise Utdraget er hentet fra boka Selma og Louise av Camilla Otterlei. I utdraget får vi lese hvordan jeg-personen opplever den første tiden Selma har kommet på besøk. Hun har gledet seg i lang tid til å få besøk, men så sitter bare Selma og ser ned i mobilen sin. Dette er en situasjon mange kjenner seg igjen i, og som det er fint å diskutere i klassen. ØV Teksten beskriver situasjonen der Louise ikke får kontakt med Selma den første tiden. Den inneholder flere replikker. Her kan elevene øve på å lese med innlevelse. Det kan være fint å samarbeide to og to. OPPGAVENE Oppgave 6: Gjenfortell handlingen fra Selmas synsvinkel. Dette dreier seg om lesestrategien å skifte synsvinkel. Her må elevene bruke innlevelsesevne og forestil lingsevne for å sette seg inn i hvordan de tror Selma opplever situasjonen.

Skolegården

Leseriket 75 Elevbok 7A side 167 kolegården Hei, mamma. Kan du ikke sende meg flere meldinger? Jeg vil være en sånn person som får mange meldinger. Klem, Mira 25 Mira_indhold_vask gjennomgått av Line Almhjell.indd 25 30.10.2017

FØR LESING

Se på overskrifter, bakgrunnsfarge og bilde. Hva tror elevene teksten handler om?

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Tekstene i dette Leseriket er både saktekster og skjønnlitterære tekster som på ulike måter belyser temaet digital kommunikasjon og det å fremstille andre og seg selv i sosiale medier. Innhold og tema i tekstene inviterer til både refleksjon og erfaringsdeling. Saktekstene tar opp etisk refleksjon og sunn dømmekraft for at andre og en selv skal kunne være trygge på nettet. De skjønnlitterære tekstene berører både sosiale medier, digital mobbing, spillverdenen og det å fremstille seg selv og andre på en god eller uheldig måte.

To og to. Snakk sammen om hva dere mener Selma skulle gjort da hun fikk meldinger fra kjæresten mens hun var på besøk hos Louise. Se oppgave 7.

ORD Å SNAKKE OM Teksten inneholder flere språklige bilder som dere kan snakke sammen om: venneløs ørken, intrave nøs næring, utstillingsdukke i et butikkvindu og overarmer som taffelsticks.

ETTER LESING

•

FØR

OPPGAVENE

Les mellom linjene. Finn tegn til at de to teksten handler om, har vært venner tidligere De to har mange minner sammen som jeg-perso nen tenker tilbake på (plakatene på loftet, bading, pizzakvelder der de drømte om å gå på fest og lovet hverandre å ikke bli kjipe, besøk hos tanta).

Hva er Instagram? Hva vil det si å få likes? ETTER LESING

Det første leddet i de sammensatte ordene blir en forsterkning eller en presisering av det siste leddet. Iskaldt er kaldere enn kaldt, trutmunn betyr å lage en kyssemunn og elefanthukommelse betyr å huske ekstra Oppgavegodt.3:

•

Oppgave 1: Ordene under er sammensatte ord fra teksten. Forklar hvordan betydningen av ordet er endret fra venstre til høyre kolonne.

•

Hvordan kan vi se at jeg-personen kjenner denne venninnen ganske godt? Hvordan tror dere jeg-personen har det? Hva vil det si å poste? ØV Øv-teksten har et repeterende preg og oppsumme rer de ulike gangene jeg-personen har sett vennin nen sin på Instagram. Avslutningen har derimot en tydelig kontrast og viser at venninnen også gjerne vil ha kontakt med jeg-personen. Forklar at Sørenga er et sted der man kan bade i Oslo.

4 – Lik og del76 Elevbok 7A side 171–174Jeg så deg på insta

•

Oppgave 4: Les mellom linjene. Finn tegn til at den som poster på insta, har forandret seg. Hint kan være: «Har du begynt å gå på fest?», «Du ser ut som en ungdom» og «den nye venninna di».

Teksten beskriver hvordan to som tidligere var bestevenner, nå ikke ser så mye til hverandre. Jeg-personen studerer bildene til sin tidligere venninne, og vi får vite hvordan denne venninnen fremstiller seg på Instagram. I nynorskutgaven er teksten beholdt på bokmål, og elever som bruker nynorskutgaven, leser teksten som en sidemålstekst. LESING

OPPGAVENE Oppgave 1: Fortell med egne ord det som skjer i tegneserien Her kan elevene gjenfortelle med støtte i bildene uten å notere nøkkelord. Det blir som å skrive et lite Oppgavesammendrag.4:Mira og Naja er bestevenner. Fortell fra Najas synsvinkel. Oppgaven er knyttet til lesestrategien å skifte synsvinkel. Elevene velger sin egen tolkning av hva Naja tenker. Fint å dele med hverandre etterpå og se om de har tenkt likt eller ulikt.

Leseriket 77

Elevbok 7A side 175–177Miras sommerferie

Dette utdraget er fra tegneserieboka Mira #venner #forelsket #et år av mitt liv som er oversatt fra dansk. Det er flere bøker i serien om Mira. Situasjonen i utdraget er at bestevenninnen til Mira har blitt med en annen på sommerferie, mens hun selv kjeder seg hjemme. Venninnene legger stadig ut bilder av hvordan de koser seg i ferien.

FØR LESING Se på delene av teksten. Den består av både tegne serie og dagbok.

UNDER LESING Historien blir fortalt gjennom tegningene og skrift i rutene og i dagboka. Ta lesestopp underveis, og snakk om det som skjer i tegneserien.

ETTER LESING Sammenlign hvordan Mira ser ut på sommerbildet hun legger ut av seg selv, og hvordan hun egentlig opplever sommerferien sin.

OPPGAVENE Oppgave 6: I gruppe. Fordel avsnittene mellom dere. Finn nøkkelord. Siden teksten er såpass lang, er det fint å fordele avsnitt mellom seg. Differensieringen kan foregå ved å få ansvar for lengre eller kortere avsnitt. Oppgave 8: Tenk kritisk. I gruppe. Hvorfor er det vanskelig å vite hva vi skal gjøre når vi er vitne til mobbing på nettet? La oppgaven munne ut i en samtale felles i klassen. Lag gjerne noen kjøreregler basert på noe av det som har kommet frem. På den måten blir elevene mer forberedt på en eventuell situasjon som kan oppstå.

FØR LESING

4 – Lik og del78 Elevbok 7A side 183–184Ryktet

Utdraget fra boka Ryktet handler om det som skjer når et rykte blir satt ut om at Nika har kapret typen til ei annen jente, Anette K. Nå er mobilen til Nika full av hatmeldinger og trusler om hevn. Boka er en ganske rå og direkte skildring av hvor tøft et ungdomsmiljø kan være, og hvilke utfordringer digital mobbing og trakassering skaper i en ung jentes liv og i en vennegjeng.

Teksten er hentet fra kapittelet «Digital mobbing» i Mobbeboka av Kristin Oudmayer. Hun har jobbet lenge i Unicef og har skrevet flere artikler og bøker om mobbing. Utdraget starter med en hendelse ei ung jente opplevde i en gruppechat, og hvordan det fikk utvikle seg. Kristin Oudmayer beskriver hvor og hvordan digital mobbing foregår, blant hvem og hva som kan være årsaken til mobbing. Hun trekker frem hvordan noen fryser ut og ekskluderer andre i sosiale medier. På det siste oppslaget gir hun gode råd for å kunne være trygg på nettet.

Del opp teksten i naturlige sekvenser. Det er mye å snakke om i teksten. La elevene få reflektere sammen to og to underveis i lesingen i tillegg til samtale i hel klasse.

OPPGAVENE Oppgave 9: Tenk kritisk. Hva bør hun gjøre, synes du? Begrunn svaret. Oppfordre elevene til å få råd fra forrige tekst om digital mobbing og plakatene. Oppgave 10: Tenk kritisk. Snakk sammen. Er dette mobbing? Begrunn svaret ditt. Også her er det nyttig å se på teksten om digital mobbing som hjelp til å reflektere.

FØR LESING Snakk sammen om tittelen. Hva kan en tekst med denne tittelen handle om? ORD Å SNAKKE OM hatmeldinger, kapret, trusler ETTER LESING Snakk med elevene om hvorfor det er lettere å skrive kjipe ting til hverandre når man ikke ser personen ansikt til ansikt.

Elevbok 7A side 178–182Digital mobbing

Snakk om tittelen «Digital mobbing». Hva tenker elevene når de hører dette ordet? Hva kan teksten handle om? ORD Å SNAKKE OM negative kommentarer, applaudert, drøye ting, anonym, trusler, misbruk, roller, konsekvenser, krenkende UNDER LESING

ETTER LESING

Det er gitt mange gode råd i teksten om nettvett og det å kunne opptre etisk på nettet. Velg ut noen av rådene dere synes er de mest relevante for dere. Lag en liste eller plakat som kan henge godt synlig i klasserommet. ØV Teksten består av en liste over hvordan digital mobbing kan foregå.

Leseriket 79 Elevbok 7A side 185–186Personer mobber, ikke mobiltelefoner

Her kan en inngang til teksten være å diskutere fordeler og ulemper ved mobilbruk på skolen. Lag en liste sammen.

Dette er en elevtekst og et debattinnlegg om mobilforbud på skolen. Eleven argumenterer mot et forbud og oppfordrer til et mer nyansert regelverk enn det som gjelder på skolen hennes.

OPPGAVENE

Gå tilbake til lista med fordeler og ulemper fra «Før lesing». Se om dere har noe dere vil legge til, etter å ha lest debattinnlegget. ØV Teksten er et sammendrag fra teksten som inneholder et løsningsforslag og noen argumenter for meningen til skribenten. Arbeid med ordene mobil og mobbe. Øv på å se forskjell på dem og å se dem i sammensatte ord og med ulike endelser: mobilforbud, mobbing, mobber, mobiltelefoner, mobilen.

ORD Å SNAKKE OM aktiv, sosial ETTER LESING

FØR LESING

Oppgave 1: Forklar hva det vil si å være aktiv og sosial Dette er et argument ledelsen ved skolen har for å innføre mobilforbud. Men hva mener de med å være aktiv og sosial? Oppfordre elevene til å komme med konkrete eksempler på aktiviteter som fremmer dette. Oppgave 4: Lag et tankekart over det Linea mener om mobilforbud. Det er ikke alltid lett å se forskjell på meninger og argumenter, så det er fint å hjelpe hverandre med det. Elevene skriver inn i tankekartet det de mener er viktig fra teksten. Etterpå kan de gjenfortelle teksten to og to ut fra tankekartet sitt. Eksempel på en løsning: Det bør være lov å ha mobil etter klokka tolv. Eksempel på et argument: Mobilen er nyttig i timene, for eksempel i naturfag

Teksten er et sammendrag fra det viktigste innhol det i teksten.

Oppgave 4: Lag et tankekart over det du har fått vite om Tarjei Oppgaven. trener lesestrategien «å lage tankekart». Her skal eleven konsentrere innholdet i tankekartet om den ene personen i teksten, Tarjei. Oppgave 5: Tenk deg at du er Tarjei. Gjenfortell handlingen ut fra hans synsvinkel. Eleven velger ut et avsnitt fra teksten og gjenfortel ler innholdet med Tarjei som jeg-person. Oppgave 6: Tenk kritisk. Hva mener dere om overskrif ten Marie valgte til slutt? Oppgaven trener etisk bevissthet rundt det å fremstille andre og la seg presse til å gjøre noe en vet ikke er riktig. Oppgave 7: Tenk kritisk. Bør den som blir intervjuet, få uttale seg om teksten på forhånd? Forklar at pressen må følge «Vær varsom»-plakaten. Der står det blant annet: «3.7: Kilder skal gjengis korrekt.» Pressen har en plikt til å gjengi menings innholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.

Hvilke tanker setter tittelen Fake i gang? Snakk litt om fake news og det å pynte på sannheten for å oppnå noe. Snakk om hvor mye lettere sladder og usannheter kan spre seg og hvor vanskelig det er å endre oppfatningen til folk etterpå.

Da er det lett at fake news blir big news. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 21.

4 – Lik og del80 Elevbok 7A side 187–193Fake

Utdraget fra boka Fake av Mina Lystad tar opp temaet om hvordan en skal fremstille andre etisk. Mina jobber i skoleavisa og skal intervjue Tarjei som er en populær gutt på skolen. For å lage et intervju alle vil lese, vrir hun om på sannheten og skriver noe som ikke stemmer med det han sa under intervjuet.

ORD Å SNAKKE OM Snakk om hva som menes med uttrykket: Det er mye juice du ikke har fått klemt ut av den saken her.

FØR LESING

ETTER LESING Snakk sammen om hvordan dere tror Tarjei reagerer når han leser intervjuet i skoleavisa. Hva tenker han om Marie nå? Lag noen hypoteser. Oppfordre gjerne elevene til å lese hele boka og fortelle klassen hvordan det går videre. Boka kan også være fin som høytlesing. ØV

OPPGAVENE

Oppgave 1: Finn ut hvilke oppgaver og ansvar en redaktør i en avis har. En redaktør leder arbeidet i avisen og avgjør hva som skal publiseres. Redaktøren har både faglig og etisk ansvar for det avisen gir ut.

Leseriket 81 Elevbok 7A side 194–196 FØR LESING

Oppgave 1: Hva menes med karakteren? Person eller figur i spillet.

OPPGAVENE

Tenk kritisk. Hvorfor kan det være vanske lig å slutte å spille? Oppgave er fin å gjøre i gruppe. Etterpå deler gruppene refleksjonene med hverandre. Oppgave 8: Finn nøkkelord i teksten. Bruk dem til å gjenfortelle innholdet. Oppgaven kan differensieres ved å la elever velge en side eller et bestemt avsnitt å skrive nøkkelord ut fra. Ei gruppe kan også dele sidene mellom seg og gjenfortelle hver del av historien for hverandre. Oppgave 9: Skift synsvinkel. Her skal elevene bruke fantasien og prøve å leve seg inn i hvordan det oppleves å være inni et spill og skue mot verdenen utenfor.

FØR LESING

Tittelen er Hvem chatter jeg med – egentlig? Hva tror elevene denne teksten vil handle om? Se på illustrasjonene. Hva forteller de? ORD Å SNAKKE OM anonym, offentlig sted, alarmtelefonen Hvem chatter jeg med – egentlig?

Teksten er hentet fra boka Nettvett med Johannes. Dette er en aktuell situasjon for mange siden det er enkelt å begynne å chatte med noen på nettet. Her er gode råd for hvordan man skal unngå å bli lurt av en som utgir seg for å være en annen enn den han eller hun er. ETTER LESING Snakk sammen om dere har lært noe nytt av å lese teksten eller om tipsene er kjent fra før. ØV Teksten er en liste som består av tips for ikke å bli lurt av personer du chatter med. Elevbok 7A side 197–203Kepler62: Invitasjonen Dette er utdrag fra Kepler62: Invitasjonen, den første boka i Kepler62-serien skrevet av Timo Parvela. Serien handler om at jorda begynner å gå tom for ressurser, og at myndighetene derfor bestemmer seg for å sende ei gruppe ungdommer ut i verdensrommet for å finne en planet som kan egne seg å bo på. For å kvalifisere seg til oppdraget må barna fullføre et videospill kalt Kepler62. I utdraget møter vi Ari og Joni som nettopp har begynt å spille spillet for å kvalifisere seg til oppdraget. Denne teksten finnes i forenklet versjon på kopioriginal 22. Oppgave 2: Hvilke våpen bruker de i spillet? Lag ordkart med ett av ordene protonkanon, plasmagevær, laserkanon, dolk, Oppgavemaskingevær7:

Hør om noen har lest noen av Kepler62-bøkene. La de fortelle litt fra leseropplevelsen. Fortell så om bokserien og hva utdraget her handler om.

ORD Å SNAKKE OM protonkanonen, uovervinnelig, oppdagelsesreise, grotte, sokkelesten, intuitivt ETTER LESING Spill er en stor del av digital kommunikasjon og underholdning for ungdom og voksne. Snakk litt om hvilke spill elevene spiller, og hva som er gøy med de ulike spillene. Neste tekst, Er jeg gammel nok, tar opp temaet aldersgrenser.

4 – Lik og del82 Elevbok 7A side 204–205Er jeg gammel nok? Teksten forklarer bakgrunnen for aldersgrenser, blant annet at aldersgrenser er smarte sikker hetsvakter. Også dette utdraget er hentet fra boka Nettvett med Johannes. Her drøftes aldersgrensen på 13 år i sosiale medier spesielt. Elevene på 7. trinn nærmer seg denne alderen, men før det er det foreldrene som gir tillatelse. FØR LESING • Hva kan tittelen Er jeg gammel nok fortelle om hva teksten handler om? • Hva beskriver illustrasjonene? ETTER LESING Snakk sammen om hvorfor vi kan kalle aldersgren ser for «sikkerhetsvakter». Hvilke aldersgrenser er enkle å forstå bakgrunnen til og hvilke er vanskeli gere å forstå?

Taleriket Læreplanen • delta aktivt i en samtale • begrunne meningene dine • lytte til andre • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunk ter i samtaler • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier

Taleriket 83

DISKUSJON I dette Taleriket skal elevene diskutere spørsmål og påstander som har med det å bruke digitale medier å gjøre. Elevene skal begrunne meningene sine ved å bruke ordet «fordi». Dette er et viktig ord å bruke når man argumenterer for noe. Elevene skal la alle komme til orde i diskusjonene, og de skal vise at de lytter til hverandres innspill. Det kan være en god ide at læreren modellerer hvordan en god diskusjon skal være. Dette kan for eksempel gjøres ved at læreren og noen elever sammen diskuterer et spørsmål eller en påstand fra en av oppgavene. Læreren kan gjøre det tydelig og helst overdrive ganske kraftig i forhold til det som ligger i å lytte, ved å vise både kroppslige og verbale lyttemarkører. I tillegg kan læreren vise hvordan man kan verdsette andres innspill ved å si ting som «ja, godt poeng, jeg er litt enig, men samtidig…». Dette kan virke overdrevet og kunstig, men det er viktig at elevene får se hva en god og respektfull diskusjon kan være. Oppgavene Oppgavene 1–3 i dette Taleriket er diskusjonsopp gaver som omhandler bruk av digitale medier. Oppgavene består av spørsmål og påstander, og det er forventet at mange elever har meninger om disse. Elevene blir bedt om å begrunne meningene sine med «fordi». En variant av oppgavene kan være at elevene skal skrive svarene sine på et ark eller en plakat og sammenligne med andre grupper i klassen.

MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne TALERIKET

ADVERB

2 Adverb kan også stå som setningsadverbial, det vil si at de typisk står etter det finitte verbet i helsetninger og før det finitte verbet i leddsetninger. I denne posisjonen gir adverbet oss mer informasjon om hele setningen, som i Regnskogen er dessverre truet. Her forteller adver bet dessverre oss at den som ytrer setningen, vurderer det totale innholdet i setningen som noe negativt. Adverb som står til hele setningen, kan også endre betydningen i setningen helt, som i Regnskogen er ikke truet. Ved å bruke ikke uttrykker man motsatt innhold.

•

gir ekstra informasjon om verbet i setningen, som i Karl smilte pent. I denne setnin gen beskriver pent verbhandlingen smilte.

Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Læreplanen forklare med egne ord hva et adverb er • gjenkjenne og gi eksempler på ord som er adverb vite hvilke funksjoner adverb kan ha i en setning vite hva tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb, måtesadverb og setningsadverb er • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

En del adverb dannes ved intetkjønnsformen av adjektiv, som Han spilte godt. Vi kjenner godt igjen som et adverb fordi det beskriver verbhandlingen å spille, og ikke et substantiv eller pronomen som adjektiv gjør, som i den gode pianospilleren.

•

1roller:Adverb

•

Dette kapittelet trener elevene i å kjenne igjen og bruke noen sentrale adverb. Adverb er en sammensatt og mangfoldig ordklasse.

I elevboka forklares adverb som at det kan fortelle noe om verbet og det kan fortelle noe om andre adverb og adjektiv. Adverb kan også forandre betydninga av hele setningen.

4 – Lik og del84 MÅL

3 Adverb kan også fortelle oss noe mer om et annet adverb, som i Karl smilte veldig pent Veldig forteller oss her noe om graden av adverbet pent og forsterker graden av pent.

Adverb kan ha flere ulike funksjoner og roller i en setning. Typisk har adverb fire ulike

4 Den siste funksjonen eller rollen adverb typisk har, er å fortelle noe mer om et adjektiv, som i Jeg er utrolig glad. Oppsummert kan vi si at adverb først og fremst brukes som beskri vere og forsterkere eller dempere, og at de kan stå til ord fra ulike ordklasser.

SPRÅKRIKET Språkriket

Vi deler adverb inn i ulike typer adverb: måtesadverb, tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb og setningsadverb. I elevboka arbeider elevene med alle disse typene adverb.

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Det vil si at de lager en kort fortelling med åpne rom i teksten for ulike adverb. Elevene spesifiserer i teksten om det må være måtes-, grads-, steds-, tids-, årsaks- eller setningsadverb. Deretter ber de ei annen gruppe om tilfeldige adverb av den gitte typen. Dette er en kompleks oppgave, og det kan også gjøres på den måten at læreren lager en slik fortelling, og at elevene i grupper må finne ulike adverb av de typene som læreren bestiller.

Oppgave 17 er en oppgave som tester elevenes forståelse av alle de ulike adverbtypene de har jobbet med til nå. Elevene skal her identifisere og klassifisere ulike adverb i en rekke gitte setninger. Oppgaven differensieres ved at setningene er oppgitt en og en, og at adverbene er av ulike typer.

Oppgavene I oppgavene 1–16 skal elevene identifisere og anvende tids-, steds-, måtes-, grads- og setnings adverb. Oppgavene er differensierte ved at de fokuserer på én type adverb om gangen, og at alle adverbtypene omtales kort etter hvert. Oppgavene er strukturert slik at det er for hver adverbtype først er en oppgave som trener elevene i å identifisere riktig adverbtype fra en ordsamling. Deretter følger en eller flere oppgaver hvor elevene får bruke disse adverbene til å lage egne setninger og/eller til å fylle ut oppgitte setninger. Til sist følger som regel en identifiseringsoppgave – elevene skal da finne adverb i et sett gitte setninger eller i sine egne Oppgavenesetninger. 14–16 handler om setningsadverb. Disse oppfører seg på en noe annen måte enn de andre adverbene. Det vil derfor være hensiktsmessig å gå gjennom setningsadverb i fellesskap og fokusere på hvordan disse er annerledes enn de andre adver bene, før elevene jobber med disse oppgavene. Arbeidet med setningsadverb kan man utvide til å også se på plassering av setningsadverbene i helsetninger vs. leddsetninger siden setningsadverb ofte kommer før det finitte verbalet i leddsetninger, men etter det finitte verbalet i helsetninger, når vi skriver.

Oppgave 18–19 trener elevene i å se forskjell på adjektiv og adverb. Forslag til flere aktiviteter Del elevene i grupper og lag «adverbfortellinger».

Språkriket 85

MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne

SKRIVERIKET

ARGUMENTERENDE

Oppgavene I oppgave 1a), 1b) og 1c) skal elevene sammen dekonstruere en eksempeltekst der Knut søker om jobb som baker. De skal både finne argumenter for at han skal få jobben, og samtidig undersøke hvordan Knut fremstiller seg selv. Knut forteller at han har lang erfaring, familie og venner pleier å be ham bake til dem, kakene er alltid vellykkede, han finner opp egne oppskrifter, han er ryddig, han er miljøbevisst, han er vant til å stå tidlig opp og han bor i nærheten.

•

TEKST

4 – Lik og del86

Skriveriket Læreplanen skrive en argumenterende tekst fremstille seg selv på en positiv måte beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

For å øve på egen argumentasjon er det viktig at elevene begrunner synspunktene sine. I oppgave 1d) skal elevene selv argumentere for at de skal få jobb. De kan velge en av annonsene og følge kriteriene om å presentere seg, fortelle om egenskaper og argumentere for at de er den riktige til å få jobben. Elevene kan studere eksempeltek sten ved behov. Det er kanskje nødvendig å forklare ordene mynde (en hunderase), pålitelig (til å stole på) og pliktoppfyllende (en som gjør oppgavene sine).

•

Å skrive argumenterende er en abstrakt øvelse, noe de fleste elever trenger mye trening i. Til forskjell fra i fortellingssjangeren har elevene få mønstre for god argumentasjon i dagliglivet. Argumentasjonen de hører, er ofte muntlig, fragmentert og vanskelig å gjenfortelle. Dette gjør arbeidet med eksempelteksten ekstra viktig. Å øve på argumenterende skriving er i dette kapittelet gjort konkret for elevene ved at de skal søke på ulike jobbannonser. Annonsene vektlegger forskjellige egenskaper, og det er rom for at elevene velger en annonse som passer med egne interesser og egenskaper.

•

• kan gjenfortelle innholdet i en tekst ved hjelp av nøkkelord

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopi original 3) for å vurdere vurdere elevenes muntlige Eleverferdigheter.med god måloppnåelse begrunner meningene sine ved å bruke ordet «fordi» viser at de lytter ved å bruke kroppslige eller verbale lyttemarkører

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, ser på kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 219 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og også bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopi original 2) for å vurdere elevenes lesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på leseforståelsen deres.

•

Elever med god måloppnåelse

• gjenkjenne og gi eksempler på adverb

• forteller hvor han har sett annonsen

• forteller om egenskaper og ferdigheter

• kan fortelle fra en annen person sin synsvinkel og på den måten utvide teksten Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5).

• kjenne igjen og vite forskjellen på tidsadverb, stedsadverb, gradsadverb, måtesadverb og setningsadverb

• de ulike funksjonene adverb har i en setning

Noen sjekkpunkter på elevenes måloppnåelse og leseforståelse er om eleven

• presenterer seg saklig og informativt i starten av søknaden

• kan organisere innholdet inn i et tankekart

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 4) til å vurdere elevenes skriveferdigheter.

• argumenterer for hvorfor egne egenskaper er viktige for jobben

•

• forklare hva et adverb er

87Vurdering

Elever med god måloppnåelse kan

• velger annonse og kartlegger hvilke egenskaper som er viktige i den aktuelle jobben

Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopi original 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

• kan bygge videre på andres innspill

• kan lese tekster og uttrykke egne refleksjoner rundt hvordan personene er mot hverandre i sosiale medier

• mestrer å se argumenter i eksempelteksten, samt å vurdere om argumentene er gode

• tør å være uenige med andre, men er samtidig Detsakligeersærlig oppgave 1c) som gir anledning til å diskutere bøker, preferanser og valg på et mer generelt nivå. Språkriket

skuespillet 4 På scenen

TIL KAPITTELET 88

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan. Kopioriginaler Leseriket: Forenklede tekster av En pingles dagbok (26) og Buffy By (27) Språkriket: Samskriving og særskriving (28, 29 og 30) Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elev bøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster. Flere fine tekster De hellige tre narrer av Tor Åge Bringsværd (Gyldendal, 2003) Det fins ulike manusbanker på nettet. Sentrale begreper teaterbygning, skuespill, dramatiske tekster, kulisser, rekvisitter, publikum, manus, rolle figurer, sceneanvisning, replikker Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring: I dette kapittelet får elevene lese om hvordan andre har det og leve seg inn i andres tanker og opplevelser ved å skulle fremsi replikker til en rollefigur. Demokrati og medborgerskap: Å delta i skuespill krever god samhandling med andre. Elevene utvikler sin språklige kompetanse og samhand ler med andre med utgangspunkt i litteratur. Slik samhandling er demokrati og medborger skap i praksis. Kritisk tilnærming til tekst I dramatiske tekster blir historien fortalt med replikker og sceneanvisninger. Elevene må lese mellom linjene for å forstå hva teksten egentlig handler om; de må tolke innholdet og prøve å forstå helheten. Dette gir et godt utgangspunkt for å reflektere, stille spørsmål og drøfte ulike situasjoner og utfordringer de møter i tekstene. Forslag til arbeidsgang Etter å ha startet opp temaet på åpningssidene, er det fint å arbeide med de første tekstene i Leseriket for å erfare hva en dramatisk tekst er. Flere av tekstene fra Leseriket tas opp igjen i oppgavene i Taleriket og Skriveriket.

Siden de fleste av tekstene i Leseriket enten er dramatiske tekster eller fortellinger med mange replikker, kan arbeidet med Taleriket og Skriveriket foregå parallelt. Språkriket handler om samskriving og særskriving og kan jobbes med når det passer i perioden.

Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker På scenen Lese velseteksterdramatiskemedinnle Rollespill Samskriving og særskriving SkriveMål5

• Hvilke tanker får du når du hører ordet scene?

I dette kapittelet tar vi elevene med på teater. Hvordan manus forvandler seg fra tekst til levende bilder og magien i salen mens man venter på at sceneteppet skal gå opp, er det vi ønsker å formidle i kapittelet. I Leseriket møter elevene både eksempler på dramatiske tekster og på tekster som handler om det å stå på en scene. I Taleriket skal elevene få prøve seg som skuespillere og øve på stemmebruk, kroppsspråk og innlevelse i ulike dramaøvelser og rolle spill. I Skriveriket skal elevene prøve å skrive små, dramatiske tekster selv, med utgangspunkt i en fortelling de har lest. I samtalen rundt myldrebildet kan elevene hente frem både kunnskaper, erfaringer og drømmer de har.

220

På scenen

• Hvem er det som jobber på en teaterscene?

• Hva kan framføres på en scene?

• Hva er forskjellen på en teaterforestilling og en film?

• Har du prøvd å stå på en scene? Hvordan likte du det?

• Har du en skuespillerfavoritt?

Fordyp deg

Ord og begreper Det er naturlig at kapittelordene brukes hyppig i perioden. Ordene er nært knyttet til arbeidet i både Leseriket, Taleriket og Skriveriket. De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. 5

895 – På scenen

• Se på annonser for teater og ulike sceneshow. Snakk om de ulike typene. Har noen vært og sett noen av forestillingene? Er det noe de har lyst til å se? Samarbeid med foreldrekontak tene om det er mulig å dra på et teaterstykke i nærområdet.

KAPITTELÅPNING

• Hvordan tror du det er å være en skuespiller?

221

Åpningsspørsmål til elevene

• Hva skjer på scenen her?

• Er det noen rollefigurer du kjenner igjen? Fortell.

• Snakk om teatersymbolene den leende og den gråtende masken. Reflekter sammen over hva de betyr, og hvorfor de symboliserer teateret. Her kan også symbolmaskene brukes som inspira sjon til en formingsaktivitet der elevene lager sine egne teatermasker.

•

tegn eller beskriv det du ser for deg når du leser trener elevenes evne til å konstruere bilder i hodet mens de leser. Elevene skal beskrive hvordan de ser for seg personer og miljøer, og hva de tror karakterene i teksten tenker og føler. Noen ganger beskriver de med ord, andre ganger skal de tegne. Dramatiske tekster er manus der sceneanvisninger og replikker forteller historien. Da må elevene bruke egen forestillingsevne til å forstå hva som skjer. Det kan da være nyttig å lage et sammendrag av hand lingen for å kunne fortelle det viktigste fra innholdet med egne ord. Det kan være en hjelp å bruke hjelpe spørsmål: Hvem er med i teksten? Hvor foregår det? Hva dreier det seg om? Hvordan går det til slutt? Et Venn-diagram hjelper elevene med å sammen ligne ord og innhold. Elevene lager to sirkler som delvis overlapper hverandre. I delen som overlapper, skriver de det som er felles for det som sammenlignes, og i delene som ikke overlapper, skriver elevene det som er særskilt for det som sam menlignes. Slik kan elevene bli oppmerksomme på nyanser i språk og tekster.

90 5 – På scenen

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne LESERIKET

Elevene møter følgende lesestrategier i kapittelet:

•

• utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

•

Lesestrategier

INNGANG TIL LESERIKET Mange tekster i Leseriket er dramatiske tekster som skuespill eller sketsjer. Elevene skal få øve seg på å fremsi replikker ved å gi liv til rollefigurene. Dermed får de prøve seg litt som skue spillere. Noen synes det er spennende, mens andre er mer usikre på å skulle vise seg frem på denne måten. Derfor er det viktig å skape en trygg og god atmosfære når elevene øver. Det er lov å kaste seg uti det ukjente og ikke gi seg, selv om det kan bli rart ved første forsøk. Uansett heier vi på hverandre og oppmuntrer hverandre videre på veien. Først gjennomgår dere målene for Leseriket. Studer så teksten og snakkeboblene. Hva forteller dette oss om det som skal skje videre i Leseriket? Hva tenker elevene selv om å skulle lese dramatiske tekster og være med i skuespill?

•

• tegn eller beskriv det du ser for deg når du leser • lag sammendrag

• lag LesestrategienVenn-diagram

Leseriket Læreplanen forstå hvordan dramatiske tekster er bygget opp fremføre replikker i et skuespill med god innlevelse forklare og bruke ordene replikk, sceneanvisning og rollefigur lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlit teratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

FØR LESING Snakk om hva vitser og sketsjer er. La elevene fortelle noen vitser.

Tekstene i Leseriket er enten dramatiske tekster som sketsjer og utdrag fra skuespill, eller de handler om teater, skuespill og det å stå på en scene og å spille en rolle. Mange av skuespillene egner seg for høytlesing der elevene kan fordele roller og lese tekstene høyt i klassen. Det å lese et skuespill er mer krevende enn å lese en fortelling. Det er fint å bruke tid på å forklare hvordan dramatiske tekster er bygd opp og ser ut. Temaene i skuespillene er varierte og kan danne grunnlag for fine samtaler og diskusjoner om ulike dagsaktuelle emner, som for eksempel vennskap og mobbing. Hvis elevene ønsker det, kan flere av utdragene egne seg til små eller store forestillinger der både skuespillerdrømmer og små scenearbeidere kan få boltre seg.

Elevbok 7A side 225–226

UNDER LESING Først leser dere gjennom teksten slik den står. Deretter kan replikker og sceneanvisningene fordeles og bli lest opp gruppevis. ETTER LESING To og to. Gjenfortell teksten med egne ord.

OPPGAVENE Oppgave 1: Skriv eksempler på rollefigur, sceneanvis ning og replikk. Dette er en type oppgave som elevene vil møte igjen. De skal gjøre seg kjent med å studere drama tiske Oppgavetekster.2: I gruppe. Dramatiser teksten. Nå kan elevene dramatisere sketsjen som et skue spill. De gjør klart utstyr og rekvisitter, fordeler roller og øver noen ganger før de viser det frem til andre. I kiosken Sketsjen er en dramatisert vits som egner seg til fremføring i grupper.

Leseriket 91

ETTER LESING

Se på oppgave 3 i elevboka. Finn ut hvor og når teaterstykker blir oppført som er i grei avstand fra skolen. Er det mulig å dra sammen som klasse for å se et skuespill på en scene? Kan foreldrekontaktene arrangere en tur for klassen hvis det ikke er mulig å få det til i skoletiden?

Et skuespill kan fremføres på ulike typer scener. Det kan være alt fra gamle, ærverdige teaterbyg ninger, kulturhus eller uteplasser til gymsal eller klasserom på skolen. Teksten hjelper til med å vise frem det store spekteret av teaterscener og kan minne elevene på det de selv har opplevd på et teater.

•

OPPGAVENE

5 – På scenen92 Elevbok 7A side 227–229Teaterscener

FØR LESING

Oppgave 1: Hva menes med nasjonal? Lag sammen satte ord. Med nasjonal menes noe som gjelder en hel nasjon, et helt land eller et helt folk. Eksempler på sammensatte ord er: nasjonalsang, nasjonaldrakt, nasjonaldag og nasjonalpark. Oppgave 4: Lag et Venn-diagram med ordene «teater» og «film». Lesestrategien hjelper elevene med å sammenligne ordene. De må reflektere over hva som er likt og ulikt med teater og film. Snakk gjerne felles i klassen først.

ORD Å SNAKKE OM kultur, kulturhus, nasjonal, Slaget på Stiklestad, lerret UNDER LESING Ta lesestopp og snakk sammen om de ulike teatersce nene. Snakk om hvilke teaterscener dere har lokalt. Hvilken teaterscene er den nærmeste for dere? Når opplevde dere sist en forestilling på skolen? Er det noen som er med i en teatergruppe, eller er med på noe som blir vist frem på en scene?

•

• Hvilke teaterscener kjenner du til? La elevene fortelle om egne opplevelser med teaterforestillinger.

•

Leseriket 93 Elevbok 6A side 230–231Hva er en dramatisk tekst? Dette er en saktekst om sjangeren dramatekst eller dramatisk tekst. Den gjennomgår både form, innhold og formål med sjangeren. Tabellen under gir god oversikt over de ulike delene: INNHOLD FORM FORMÅL Dramatekster og skuespill kan handle om alt mulig. De kan •••••væremorsommetristerealistiskeeventyrligeomstore,alvorlige ting • om vanlige og hverdagslige ting En dramatekst er fortellinger skrevet som manus med • rollefigurer (personene som er med i handlingen) • replikker (dialoger og monologer) • sceneanvisninger (beskrivelser av stedet og hva rollefigurene gjør) • akter (hoveddeler i teksten) og scener (mindre deler) Dramatekster skal • underholde • more • røre • skape stemning • sette i gang nye tanker • lære oss noe nytt ØV Setningene oppsummerer kjennetegn for sjangeren dramatekst. Deretter øver elevene på å lese teksten med flyt.

FØR LESING Les overskriften og se på illustrasjonen. Hvilke tanker settes i sving? Snakk om hvor sitatet «to be, or not to be» kommer fra. (William Shakespeares skuespill Hamlet, tredje akt, første scene. Sitatet fremføres av Prins Hamlet.)

ORD Å SNAKKE OM manus, rollefigurer, sceneanvisning, replikk ETTER LESING Lag et tankekart sammen over det dere har lært om dramatiske tekster. Hent gjerne tankekartet frem når dere jobber med noen av skuespillene videre i Leseriket. Snakk om teksten ut fra punktene i tankekartet.

OPPGAVENE Oppgave 6: Snakk om en film eller et teaterstykke dere har sett i det siste Denne oppgaven dreier seg om formålet med dramatiske tekster.

Elevbok 7A side 235–237På restaurant Sketsjen er en dramatisert vits som egner seg til fremføring i grupper. I Taleriket er det en oppgave som dreier seg akkurat om det. FØR LESING Repeter hva en sketsj er. ORD Å SNAKKE OM statister, ristet brød, jammen UNDER LESING

Utdraget er hentet fra skuespillet Under byens gater av Peer A. Turau. To gangstere, Frank og Roger, raner en bank for et millionbeløp og søker tilflukt under jorden i kloakksystemet. Men der er de ikke alene. Mye komisk skjer under jorden midt blant kloakkrørene. Replikkene til Roger og Frank har et muntlig preg og viser hvordan de snakker til vanlig.

UNDER LESING

Les tittelen og studer bildet. Hva tror dere skjer i teksten? ORD Å SNAKKE OM Snakk om ordene som er skrevet slik de uttales muntlig, blant annet: Detta, e’re, rektig, dø, åffer, derre og omforladels.

To og to. Gjenfortell innholdet i sketsjen med egne ord. ØV Teksten består av utvalgte replikker mellom gjesten og kelneren. Det er fint å øve på teksten to og to. Først bør de lære teksten godt og planlegge hvordan de skal lese med innlevelse. OPPGAVENE

Elevbok 7A side 232–234Under byens gater, scene 2

ETTER LESING

• Snakk sammen om hvordan dere tror det går når Frank og Roger skal gjøre et kupp. Vil de lykkes eller ikke? ØV Her gjentas et avsnitt fra teksten med to replikker til hver av rollefigurene. To og to kan samarbeide. Legg merke til ordene som har muntlig preg, og øv godt på disse uttrykkene i forkant. Snakk om hvordan replikkene kan leses ut fra hvordan rollefigurene er.

Oppgave 1: Finn synonymer til ordet restaurant. Forslag: kafé, kafeteria, spisested, vertshus, veikro. Oppgave 2: Lag et Venn-diagram og sammenlign restaurant og kiosk. Det som er likt, står der sirklene møtes. Det som er ulikt, står i hver sin sirkel. Oppgave 6: To og to. Dramatiser teksten. Nå kan elevene dramatisere sketsjen som et skue spill. De gjør klart utstyr og rekvisitter, fordeler roller og øver noen ganger før de viser det frem til andre.

ETTER LESING

Først leser dere teksten gjennom slik den står. Deretter kan replikker og sceneanvisningene fordeles og bli lest opp gruppevis.

5 – På scenen94

FØR LESING

• Legg merke til pilene i margen. Snakk om kjennetegnene for dramatisk tekst mens dere leser starten på teksten.

ORD Å SNAKKE OM løpeseddel, musikal, allsidig, fedrelandssang, sopran

ETTER LESING

Elevene har kanskje lest noen av disse bøkene. Spør hva de liker med bøkene, og hva de handler om. Se på den første illustrasjonen. Hvem er Greg? Hva skjer her?

Pingle-dagbøkene er kjente og kjære for mange elever. Greg Heffley, selvutnevnt pingle, skriver dagbok, eller logg, som han kaller det selv. Utdraget er hentet fra En pingles dagbok 1.

Elevbok 7A side 238–243En pingles dagbok

OPPGAVENE

Leseriket 95

Oppgave 1: Finn to synonymer og to antonymer til ordet pingle? Forslag: feiging og pyse er synonymer – tøffing og modig person er antonymer. Oppgave 9: Tenk kritisk i forhold til tegningene Eksempel: Tegningen som er nederst på side 239, sier mer enn setningen den illustrerer: Det var mange som stilte i kostymer til de rollene de ville prøve på. På tegningen ser vi hva slags kostymer noen hadde på seg.

• Hvordan hadde teksten vært uten illustrasjo nene? La elevene snakke litt om det. ØV Setningene er et sammendrag av teksten med en, to eller tre setninger til hver dag i dagboka. Snakk om hvordan teksten skal leses høyt. Hvor passer det å legge pauser, og hvilke ord skal legges trykk på?

FØR LESING

5 – På scenen96 Elevbok 7A side 244–247Olivias liv. Annenhver uke

Snakk om hvordan vi leser replikker og resten av teksten. Be elevene legge merke til utsagnsverbene som kan vise hvordan replikkene kan leses.

Oppgave 3: Beskriv hvordan du ser for deg Cornelia og hvilket inntrykk du har av henne. Oppgaven er knyttet til lesestrategien å beskrive det du ser for deg når du leser. Her må elevene lese mellom linjene for å danne seg et inntrykk av personen de skal beskrive.

OPPGAVENE Oppgave 2: Lag et kort sammendrag av teksten Det å lage sammendrag er en fin strategi for å forstå og huske innholdet i en tekst. Det bør være rom for ulike svar og ulik lengde på sammendraget.

Oppgave 4: I grupper: Les hver deres rolle. Her kan mange være med på å lese replikkene. Elevene lever seg inn i rollefiguren sin og øver på å gi liv til replikkene.

ORD Å SNAKKE OM skuret, kaster på håret, kramper UNDER LESING

Dette er den første av tre tekster som handler om å komme ny i en klasse. De andre er Verdens kuleste gjeng: Sceneskrekk og Jenta som ingen kunne mobbe. Snakk sammen om hvordan situasjonen kan oppleves både for den som er ny og for de andre i klassen. Dette gjelder alle tre tekstene.

Utdraget er hentet fra Olivias liv – annenhver uke av Heidi Linde. Olivia bor annenhver uke hos mamma og pappa. Olivia synes hun har det perfekt. Men en dag begynner en ny jente i klassen, og det er én av hendelsene som snur opp ned på Olivias liv. Utdraget beskriver Olivias tanker og opplevelser den dagen Cornelia kommer ny til klassen. Teksten inneholder mange replikker som elever og en lærer sier. Her kan elevene øve på å fremsi replikkene med innlevelse slik det passer til personen og handlingen (se oppgave 4).

ETTER LESING

FØR LESING Be elevene studere teksten. Hva slags type tekst er dette? Hvordan kan dere se at det er mange replik ker i teksten? Hvem er jeg-personen?

Leseriket 97 Elevbok 7A side 248–251Verdens kuleste gjeng

Tekstutdraget «Den nye jenta» er hentet fra boka Verdens kuleste gjeng: Sceneskrekk av Maja Lunde. Der befinner vi oss i et klasserom for en sjuende klasse like etter at skolen har startet på høsten. Jeg-personen er spent; en ny jente skal begynne i klassen. Hun presenterer seg på en nokså uredd og utradisjonell måte. FØR LESING Snakk om tittelen. Hva kan tekstutdraget handle om? ORD Å SNAKKE OM stum, «mute», attpåtil ETTER LESING Snakk litt med elevene om hva et førsteinntrykk er, om hvordan vi fremstår første gang vi treffer noen, og hva det inntrykket folk får av oss, gjør med forholdet vi får til hverandre. Hva er fordommer? Hvordan kan fordommer påvirke førsteinntrykket vi får av noen? Har noen opplevd å måtte forandre mening om en person da de ble bedre kjent? ØV Øv-teksten består av et kort sammendrag av handlingen og de første linjene i sangen til Helena.

Oppgave 5 og 6: Hva tror du Helena føler når hun skal begynne på en ny skole? / Hvorfor tror du hun velger å presentere seg på denne måten? Her må vi leve oss inn i hvordan vi tror personer i tekster har det. Vi må lese mellom linjene. De fleste som skal begynne i ny klasse er nervøse, men det kan hende noen elever ikke tror Helena er det, siden hun presenterer seg så friskt og annerledes. Prøv å få opp ulike meninger om dette. Det kan være et fint utgangspunkt for å snakke om det å spille en rolle i dagliglivet, det å ha ulike roller i vennegjengen, i klassen osv.

OPPGAVENE Oppgave 4: Hva skjer i dette utdraget? Lag et kort sammendrag av handlingen. Det å lage sammendrag er en fin strategi for å forstå og huske innholdet i en tekst. Det bør være rom for ulike svar og ulik lengde på sammendraget.

5: Tenk kritisk. To og to. Hvilke tanker får dere når dere leser overskriften? Oppgaven dreier seg om temaet som står under «Etter lesing». Det kan være fint å først snakke om dette i fellesskap. Deretter kan to og to notere ned sine tanker. Til slutt deler klassen med hverandre fra Oppgavepar-samtalene.6: Hvilket inntrykk har du av Guri? Begrunn svaret ditt. Elevene får øve på å leve seg inn i en annen persons liv og prøve å forstå vedkommende. Oppgave 7: Sammenlign de to tekstene ved å bruke et Venn-diagram Her skal elevene sammenligne hvordan de tror de ulike personene opplever å starte på en ny skole. Noe er likt og noe er ulikt, og det viser de gjennom bruk av Venn-diagrammet. Etterpå kan to og to sammenligne sine Venn-diagram.

FØR LESING • Snakk om tittelen. Hva kan dette skuespillet handle om? • Arbeidstittelen til stykket var «Jenta som ikke lot seg mobbe», men forfatteren endret det til «Jenta som ingen kunne mobbe». Betyr utsag nene det samme?

5 – På scenen98 Elevbok 7A side 252–255Jenta som ingen kunne mobbe

Dette skuespillet av Olaug Nilssen handler om å flytte til et nytt sted, om å være annerledes, om vennskap og om mot til å være seg selv. Vi møter Guri første skoledag i ny klasse. Hun har mot sin vilje flyttet fra storbyen til en liten bygd fordi foreldrene til Guri skal jobbe der. Teksten er på nynorsk, og elever som bruker bokmålsutgaven, leser den som en sidemålstekst.

OPPGAVENE Oppgave

ORD Å SNAKKE OM med blanke ark, geologiprosjekt, videregåande, rettleiing, harpe ETTER LESING Hva tenker elevene om tittelen nå? Er Guri ei jente som ingen kan mobbe? Skuespillet handler om nettopp dette; Guri BLIR mobbet fordi hun er så annerledes og ikke prøver å tilpasse seg de andre i bygda. Hun ville ikke flytte dit, og hun sier hun ikke bryr seg om dem som bor der. Hun er tilsyne latende tøff og upåvirket av at alle plager henne. Hvilke tegn får vi på dette i denne første scenen? Oppgave 5 handler om dette. ØV Øv-teksten har med et lite utdrag fra slutten av teksten. Teksten består av en samtale mellom fire rollefigurer. Snakk først om hver rollefigur og hvordan det passer å lese tilhørende replikk.

Elevbok 7A side 256–259Buffy By Buffy By er en fattig jente i rike Oslo. Hun, broren og moren ønsker å dra på sommerferie. Men hvordan kommer man seg på ferie uten penger? Bøkene om Buffy By er skrevet av Ingeborg Arvola. Teksten passer fint å bruke til opplesing av replikker. I Skriveriket er den et av forslagene til å kunne gjøre om fortellende tekst til et manus.

ORD Å SNAKKE OM spotlight, drama-queen, karakter, musikal, mygger

OPPGAVENE Oppgave 1: Finn ord som hører innunder hyperonymet Medbagasje.hyperonym menes et overordnet ord som samler ord med ganske lik betydning, og som har noe felles. Forslag: ryggsekk, bag og veske.

Oppgave 3: Tenk kritisk. Hvorfor sier moren «nei takk» når passasjerer tilbyr dem penger.

ØV Setningene er et avsnitt i teksten med replikker mellom moren og de to politibetjentene.

•

ETTER LESING

Leseriket 99

FØR LESING Be elevene fortelle det de husker om Buffy By. (Utdrag fra bøkene har også vært med i Ordriket 5A og Ordriket 6B).

•

ORD Å SNAKKE OM gi bot, kidnapping ETTER LESING

Se på bildene og snakk om tittelen «I spotlighten». Hva tror elevene teksten handler om?

Hvordan tror dere det går videre med Buffy By og familien? Klarer de å komme seg til som merhuset? Hva vil dere anbefale politibetjentene å gjøre?

Dette er et intervju med skuespiller Johannes Skogheim Pedersen fra 2016. Han har hatt store roller i flere oppsetninger på profesjonelle teatre. Samtidig er han en vanlig gutt på 12 år som det kan være lett å kjenne seg igjen i for elevene. OPPGAVENE Oppgave 7: Hvilken type tekst er dette? Er det sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret Intervju er sakprosa. Hva husker elevene om forskjellen på sakprosa og skjønnlitteratur? Ta en samtale i klassen i forkant av oppgaven. Oppgave 8: Har du en drøm om å gjøre noe eller få til noe spesielt? Johannes gir råd om dette. Nå skal elevene tenke over en ting som kan hjelpe dem å oppnå drømmen sin. Eksempel: Drømmen er å bli skuespiller. Da kan det være lurt å bli med i en teatergruppe for barn. Drøm men er å bli god til å klatre. Da er det lurt å spørre om å få melde seg på et klatrekurs i sommerferien. FØR LESING

Har noen av elevene sett noen av forestillingene som nevnes i teksten eller andre forestillinger? La dem fortelle. ØV Teksten trekker frem rådene Johannes gir til dem som drømmer om å bli god i noe.

• Hva mener dere om ideen om at moren gjemte seg i en rullekoffert for å spare penger? Elevbok 7A side 260–263I spotlighten

Emner å drøfte: det å skulle ta imot hjelp, å inn rømme å være fattig og å ville klare seg selv.

5 – På scenen100 Elevbok 7A side 264–271Den triste kongen

ORD Å SNAKKE OM § (paragraf), ekstraordinær, bimmelim og bom melom, proposisjoner, psykotraumatisk, nevrotisk

• Hvilken type fortelling kan denne teksten minne om? Her kan man komme inn på eventyr, særlig kunsteventyrene til H.C. Andersen, og kanskje sammenligne med Keiserens nye klær eller Nattergalen. Nøkkelord kan være: konge, slott, hoff, høystatus mot lavstatus og såkalt ekspertise mot sunn fornuft.

Skuespillet Den triste kongen handler om en konge som blir syk av sorg når gartneren hans, som også er kongens beste venn, dør. Alle de klokeste menneskene i landet jobber natt og dag for å prøve å få kongen frisk, men ingen klarer det. Kongen blir bare tristere og tristere. En dag kommer det en ny tjeneste jente på slottet. Hun er uredd og naturlig i sin tilnærming til problemet og løser det. Stykket setter et kritisk søkelys på ulike sider ved samfunnet, som forbruk, sykeliggjøring, status og snobberi. Det har paralleller til Keiserens nye klær. Stykket har mange roller og kan fint brukes som en klasseforestilling. andre yrkesgrupper som har ulike hierarkier. Skuespillet parodierer høystatus mot lavstatus og ekspertise mot sunn fornuft. Oppgave 4: Hvordan ser du for deg tjenestejenta? Beskriv henne. Her skal eleven få øve seg på lesestrategien å beskrive noe i teksten. Det er fint om de beskriver det med ord, og kan eventuelt tegne til. Oppgave 5: Hvordan tenker du at scenen for dette skuespillet kan se ut? Lag en skisse. Her er det åpnet for å velge enten å skrive eller å tegne. Hvis noen velger å tegne, kan tegningene brukes som utgangspunkt for kulisser og scenografi hvis klassen vil lage en forestilling med dette skuespillet. Oppgave 6: Tenk kritisk. Hva tror du er grunnen til at kongen ble glad da han så … Skuespillet setter et kritisk søkelys på flere sider av samfunnet som forbruk og snobberi. Vennskap blir trukket frem som en stor verdi. La elevene reflektere over hva de tenker at kongen fant trøst i.

FØR LESING

Snakk om dramatekstens layout, og forklar hvordan den kan leses. Fordel gjerne roller mellom elevene, og la dem lese høyt. Teksten har ikke egen øv-tekst, men her er det rollefigurer med enkle og få replik ker til dem som trenger det.

OPPGAVENE Oppgave 2: Hva tror du er forskjellen på en jurist og en overhoffjurist? I arbeidslivet møter vi ofte på hierarkier innen samme profesjon. Et eksempel er: hjelpepleier, sykepleier og oversykepleier. La elevene foreslå

ETTER LESING

•

MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne

•

Oppgave 4: I gruppe. Fremføre et skuespill. I Leseriket er det flere dramatiske tekster eller skuespill som egner seg for ei gruppe. I Skriveriket har elevene jobbet med å gjøre om fortellende tekst til skuespill. Derfor har de flere muligheter å velge fra. Tanken er at det kan være en ganske enkel øvelse, eller det kan gjøres mer ut av det. Her må ei gruppe elever samarbeide om å planlegge, øve på og gjennomføre skuespillet.

•

Oppgave 2: To og to. Tenk dere to personer som sitter foran TV-en. Her er det både stemmebruk og kroppsspråk som står i fokus. Det er gøy hvis noen av pargruppene vil fremføre sine replikker for de andre i klassen. De ulike tolkningene kan være utgangspunkt for samtaler om hvordan stemmebruk og kroppsspråk er vel så viktige som ordene man bruker i kom munikasjon med andre. Oppgave 3: To og to. Fremfør en sketsj. Elevene velger en av sketsjene eller utdragene i Leseriket som har to rollefigurer. Dette er tenkt som en enkel øvelse som del av arbeidet med Leseriket. Det er også mulig at aktiviteten kan utvides til en liten forestilling med kostymer, kulisser og rekvisitter.

Fordyp deg På åpningssidene er det et forslag til klassen om å lage en forestilling sammen. Da kan skuespillet

Taleriket 101

Taleriket Læreplanen opptre i ulike roller bruke stemmen og kroppsspråk bevisst være et godt publikum leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmå ter i muntlige og skriftlige tekster lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike skriftlige sjangre og for ulike formål ROLLESPILL I dette Taleriket skal elevene øve på å opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter. Målet er at de gjennom øvelse og lek skal bli trygge på seg selv som formidlere for et publikum. De skal få trening i å leve seg inn i roller og bruke språket bevisst – både i ordvalg og i fremføringen gjennom stemmebruk og kroppsspråk. Flere av oppgavene kan med fordel gjøres underveis i arbeidet med Leseriket. Snakk med elevene om at noen liker å stå på en scene, mens andre synes det er litt skummelt. Skap trygge rammer for aktivitetene og øvelsene som jobbes med i dette kapittelet. Snakk spesielt om hvilket viktig ansvar medelever har som publikum. Gå gjennom teksten i elevboka på side 275, og lag gjerne en plakat med klassens punkter dere kommer frem til. Plakaten bør henges synlig under fremføringene, slik at oppgaven som publikum har, blir lett å huske på. Læreren bør være et godt forbilde og kan gjerne kaste seg med i øvelsene. En leken, entusi astisk og lite selvhøytidelig lærer kan ha fin smitteeffekt på elevene sine. Oppgavene Oppgave 1: Trekke lapp og mime. Målet med denne oppgaven er å bli bevisst hvordan kroppsspråket vårt uttrykker følelser. Den bygger videre på oppgaven under «Forbered deg» på åpningssidene. Med statue i oppgaveteksten menes å fryse fast uttrykket i noen sekunder.

TALERIKET

Den triste kongen egne seg eller et annet skuespill med mange rollefigurer. Elevene kan velge stor eller liten rolle i skuespillet ut fra egne ønsker. Hvis noen helst vil jobbe som scenearbeidere, kan de ha ansvar for kulisser, rekvisitter og kostymer.

•

I norsk språk bruker vi en rekke sammensatte ord. Et sammensatt ord blir til ved at vi setter sammen to eller flere selvstendige ord til et nytt ord med ny betydning. Når vi skriver, kan det noen ganger være vanskelig å vite om et ord eller uttrykk skal skrives sammen eller ikke. Når sammensetninger skrives sammen, kalles det samskriving. Når vi skriver ord som hører sammen hver for seg, kalles det særskriving. En huskeregel er at en sammensetning viser til én ting, for eksempel ananasringer, mens særskrivinger innebærer flere ting. Ananas ringer innebærer både ananas og ringing. Betydnin gen blir dermed veldig forskjellig. Betydningen kommer frem når vi uttaler ordene. I en sammensetning er regelen at kun ett av leddene kan ha hovedtrykk, som i ANAnasringer eller ananasRINGer (store bokstaver markerer hovedtrykk). Uttaler vi derimot uttrykket med trykk på hvert av leddene, mener vi virkelig at ANAnas RINGer. Denne trykktesten er det viktig at elevene lærer seg. Selv om elevene bruker retteprogram på datamaskinen, er det ikke alltid til å stole på når det gjelder samskriving og særskriving. Det henger sammen med at mange av de sammensatte ordene oppstår i en bestemt situasjon og dermed ikke står i ordboka. Og når de ikke står i ordboka, gjenkjenner heller ikke retteprogrammet dem. Programmet ber dermed elevene om å dele opp ord de faktisk har skrevet riktig. Trykkteksten fungerer godt for sammensetninger, men den har dessverre sine begrensin ger. I faste uttrykk som blant annet inneholder preposisjoner, som i alle fall, etter hvert, i dag og i stedet for, er flere av ordene trykklette, og det kan dermed høres ut som de skal samskrives. Det skal de ikke nødvendigvis. Elevboka øver derfor spesielt på disse uttrykkene.

Oppgavene Oppgavene 1–9 trener elevene i å bruke sam mensetninger og samskriving. For å svare på oppgavene vil elevene ha nytte av trykktesten. I oppgave 1 jobber elevene ut fra bilder. I oppgave 2 skal de identifisere riktig skrivemåte ut fra gitte setninger. Oppgave 3 trener elevene i å lage egne sammensatte ord og til å bruke ordboka for å sjekke om ordene er leksikaliserte eller ikke, altså hvorvidt de står i ordboka. I oppgave 5 og 8 skal elevene lage så mange sam mensetninger som mulig ut fra et bilde. Elevene bes eksplisitt om å lage sine egne sammensetninger i oppgave 5b). Elevene bør også oppfordres til å beskrive hva sammensetningene deres betyr. Oppgavene kan gjøres til en konkurranse. I oppgave 6 skal elevene gå på jakt etter sam mensatte ord som er skrevet feil i et tekstutdrag. I oppgave 7 skal de gå på jakt etter sammensatte ord

•

OG SÆRSKRIVING

Læreplanen vite

SPRÅKRIKET hva samskriving og særskriving er vite hvilke ord som skal samskrives noen faste uttrykk som skal særskrives skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale egne og andres tekster leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

5 – På scenen102 MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket Læreplanen • vite hva et substantiv er • vite hva en artikkel er • kunne bøye substantiv i entall og flertall, bestemte og ubestemte former • beskrive ordklasser og deres funksjon • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

•

SAMSKRIVING

øver opp elevenes forståelse rundt betydningen av en del faste uttrykk som særskrives, og hvordan å bruke dem selv. Andrespråkseleven Sammensetninger kan ofte være utfordrende for andrespråkselever. Det kan derfor være hensikts messig å øve på hvordan man lager sammenset ninger, og bevisstgjøre elevene sine på forholdet mellom etterledd og forledd. Oppgaver som trener sammensatte ord, finnes i Ordriket Arbeidsbok 3B kapittel 8 og på ordriket.no.

Språkriket 103

i en tekst fra Leseriket. Disse oppgavene kan med fordel gjennomgås i fellesskap for å få innsikt i og sikre at elevene har forståelse for sammensatte ord. Oppgave 9 er formulert som en konkurranse hvor elevene skal finne sammensatte ord i klasserommet og sammenligne sine ord med en annen i klassen. Oppgaven innebærer også at elevene skal lete etter synonymer til de sammensatte ordene, og at de tester hvordan retteprogram vil skrive det sam mensatte Oppgaveneordet.10–13

•

Oppgave 3: Skriv et skuespill med utgangspunkt i en av disse tekstene fra Leseriket I Leseriket er det fire skjønnlitterære tekster som egner seg å skrive om til et manus. Først velger elevene en av de fire tekstene og deretter hvilket utdrag fra teksten som de ønsker å bruke. Differen sieringen består i om de vil lage et lite manus eller bruke en lengre sekvens, slik at dramateksten blir mer omfattende. Oppfordre elevene til å se nøye på eksempelteksten fra «Kaninen i skobutikken». Da får de en grei oppskrift å følge. I Taleriket kan det hende noen vil bruke manuset sitt i oppgave 4.

•

ROLLEFIGURER REPLIKKER SCENEANVISNINGER AKTER OG SCENER gen.somPersonene/karaktereneermedihandlin

•

Det som blir sagt. Dialoger og monologer. Beskrivelse av stedet. Beskrivelse av det rollefigurene gjør. Akter er hoveddelene i Scenerdramateksten.ermindre deler av teksten. Oppgavene I dette Skriveriket skal elevene ta utgangspunkt i en fortelling som fins, bruke innholdet, men endre formen og tilpasse teksten til et skuespill. Elevene får da skrivehjelp ved å kunne bruke fortellingens persongalleri og handlinger, og kan konsentrere seg om replikker og sceneanvisninger. Skrivestrategien modelleres i elevboka på side 282–283. Gå gjennom eksempelet sammen før elevene fortsetter i opp gave 1. Det kan være fint å bruke hjelpespørsmålene til å komme i gang:

• Hvilke roller er med?

5 – På scenen104 MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne SKRIVERIKET

• Hva skal rollefigurene si og gjøre?

• Hvor foregår handlingen?

Ordet drama (fra gresk og betyr handling) er i denne sammenhengen betegnelsen på sjange ren dramatisk diktning. Dette er tekster som er ment for, og som egner seg for, fremføring for et publikum. Dramatiske tekster er fortellinger skrevet som manus med følgende kriterier:

SKRIV EN DRAMATEKST

•

Oppgave 1: Kaninen i skobutikken Nå skal elevene lage dramatekst selv ved å studere fremgangsmåten til eksempelteksten i elevboka. Den har tatt utgangspunkt i første gang kaninen besøker skobutikken, som kalles første scene. Siden kaninen besøker skobutikken tre ganger til, kan det være naturlig å dele teksten videre inn i scene 2, scene 3 og scene 4. Elevene setter inn sceneanvis ninger og replikker. Oppgave 2: Skriv dialog ut fra bilder I denne oppgaver øver elevene seg på å skrive dialoger. Også her må de sette inn rollefigurer, replikker og kanskje noen sceneanvisninger som forteller hvordan personene snakker.

Skriveriket Læreplanen skrive egne sketsjer og skuespill lage manus med rol lefigurer, replikker og sceneanvisninger skrive med utgangspunkt i en annen tekst beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

• Hvordan viser vi best hva som skjer?

Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5). Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevens muntlige Eleverferdigheter.med god måloppnåelse

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopiorigi nal 4) for å vurdere elevenes skriveferdigheter.

•

• vet hva samskriving og særskriving er • vet når ord skal samskrives

• bruker stemmen og kroppsspråket bevisst for å få frem en karakter i rollespill

Elever med god måloppnåelse

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» på side 285 i elevboka for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og også bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket Bruk Vurdering av elevenes leseferdigheter (kopi original 2) for å vurdere elevens tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi god indikasjon på elevens Noenleseforståelse.sjekkpunkter

• kan noen faste uttrykk som skal særskrives

• klarer å formidle handlingen fra den opprinne lige teksten • bruker dramasjangerens form i skriving av egen Elevenetekst kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurde ring av tekst (kopioriginal 7).

•

105Vurdering

•

på elevens måloppnåelse og leseforståelse er om eleven bruker den aktuelle lesestrategien leser nøyaktig, med flyt, innlevelse og naturlige pauser kan gi liv til replikkene og vet når det er sin egen tur kan svare på spørsmål der informasjonen fins i teksten kan svare på spørsmål som krever refleksjon over innholdet i teksten

• snakker med passe volum, tempo og variasjon

Elever med god måloppnåelse

• tar aktiv del i planlegging og gjennomføring av et skuespill eller en sketsj Språkriket

•

• bruker en annen tekst aktivt mens de skriver sin egen

nummerKopioriginal Innhold Side GENERELLE KOPIORIGINALER 1 Tekst og tanke 109–110 2 Vurdering av elevens leseferdigheter 111–112 3 Vurdering av elevens muntlige ferdigheter 113–114 4 Vurdering av elevens skriveferdigheter 115–116 5 Elevens egenvurdering av lesing 117–120 6 Elevens egen tekstvurdering 121–124 7 Kameratvurdering av tekst 125–126 KAPITTEL 1 8 Innledning til kapittelet / Koble ord og språk 127–128 9 Leseriket / Forenklet tekst / Morkels alfabet 129–132 10 Leseriket / Forenklet tekst / Supersommer … eller? 133–136 11 Språkriket / Setningsanalyse / Fyll ut setninger 137–138 12 Språkriket / Setningsanalyse / Analyser setningene 139–140 13 Språkriket / Setningsanalyse / Lag setninger 141–142 KAPITTEL 2 14 Innledning til kapittelet / Plakat / Språklige bilder 143–144 15 Taleriket / Egenvurdering av opplesing 145–146 16 Språkriket / Helsetninger / Ulike typer helsetninger 147–148 17 Språkriket / Helsetninger og leddsetninger / Helsetninger eller leddsetninger? 149–150 KAPITTEL 3 18 Leseriket / Forenklet tekst / Mellom verdener 151–154 19 Språkriket / Konjunksjoner 155–156 20 Språkriket / Konjunksjoner / Ordkryss 157–158 KAPITTEL 4 21 Leseriket / Forenklet tekst / Fake 159–160 22 Leseriket / Forenklet tekst / Kepler62: Invitasjonen 161–162 23 Språkriket / Adverb / Adverbfortelling 163–164 24 Språkriket / Adverb / Ordkryss 165–166 25 Språkriket / Adverb / Ulike typer adverb 167–168 KOPIORIGINALER

nummerKopioriginal Innhold Side KAPITTEL 5 26 Leseriket / Forenklet tekst / En pingles dagbok 169–170 27 Leseriket / Forenklet tekst / Buffy By 171–172 28 Språkriket / Samskriving og særskriving / Kan du forskjellen? 173–174 29 Språkriket / Samskriving og særskriving / Lag sammensatte ord 175–176 30 Språkriket / Samskriving og særskriving / Faste uttrykk 177–178 Fasit til kopioriginalene 179–182 KOPIORIGINALER

KOPIORIGINAL Bokmål 1097 TEKST OG TANKE1 Tekst og tanke Velg en del av en tekst som du liker godt fra kapittelet i leseboka. Skriv teksten så pent du kan, på linjene under. Fortell hvorfor du valgte akkurat denne teksten. Hva var det du likte, og hva fikk teksten deg til å tenke på? Husk å skrive i hele setninger.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7110 TEKST OG TANKE1 Tekst og tanke Vel ein del av ein tekst frå kapittelet i leseboka som du likar godt. Skriv teksten så fint du kan, på linjene under. Fortel kvifor du valde akkurat denne teksten. Kva var det du likte, og kva fekk teksten deg til å tenke på? Hugs å skrive i heile setningar.

KOPIORIGINAL Bokmål 1117 VURDERING AV ELEVENS LESEFERDIGHETER2 Vurdering av elevens leseferdigheter Elevens navn: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: FØR LE SING Ser eleven over teks ten før hen leser? UN DER LE SING Tar eleven i bruk ak tuel le lesestra tegier? Hvilke ord stusser eleven på? Hva gjør eleven når hen stusser på ord? Leser eleven med flyt? Leser eleven nøyaktig, eller slurver hen med f.eks. Tarordendelser?elevennaturlige pauser i MestETtekstlesingen?TERLESINGrereleven å for klare ord i teks forkunnskaperSynliggjørten?elevenog egne Stillererfaringer?eleven spørsmål til Kanteksten?eleven svare på enkle spørsmål der informasjonen finnes i teksten? Kan eleven svare på spørsmål som viser at hen kan reflektere over teksten hen leser? Kan eleven fange opp spor i teksten og lese mellom Mestrerlinjene? eleven å gjenfortelle tekstinnholdet?

KOPIORIGINAL Nynorsk 7112 2 Vurdering av elevens leseferdigheiter Namnet til eleven: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: FØR LE SING Ser eleven over teksten før han les? UN DER LE SING Tek eleven i bruk dei aktuelle lesestrategiane? Kva ord stussar eleven på? Kva gjer eleven når han stussar på ord? Les eleven med flyt? Les eleven nøyaktig, eller slurvar han med t.d. Tekordendingar?elevennaturlege pausar i MeistrarETtekstlesinga?TERLESINGeleven å forklare ord i forkunnskaparSynleggjerteksten?elevenog eigne Stillererfaringar?eleven spørsmål til Kanteksten?eleven svare på enkle spørsmål der informasjonen finst i teksten? Kan eleven svare på spørsmål som viser at han kan reflektere over teksten han les? Kan eleven fange opp spor i teksten og/ eller lese mellom Meistrarlinjene? eleven å fortelje att tekstinnhaldet? VURDERING AV ELEVENS LESEFERDIGHEITER

KOPIORIGINAL Bokmål 1137 3 Navnet til eleven: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: TarOPPLESINGelevennaturlige pauser? Kan eleven variere stemmen? Kan eleven legge trykk på ulike ord i en opplesing? Mestrer eleven å formidle en stemning? FOREDRAG OG FORTELLING Kan eleven det hen skal formidle? Bruker eleven noen hjelpemidler formålstjenlig? Snakker eleven fritt om emnet? Kan eleven ivareta hovedinnholdet i en tekst når hen Fårgjenforteller?elevenfram poenget i fortellingen sin? SAMTALE OG DISKUSJON Lytter eleven til sine medelever? Kan eleven gi uttrykk for egne meninger? Kan eleven vente på tur og ikke avbryte medelever? Kan eleven gi innspill til sine medelever? Kan eleven bygge videre på det medelever sier? HarGENERELTeleven blikkontakt med mottaker? Bruker eleven klar og tydelig stemme? Er eleven forberedt? Tar eleven i bruk passende mimikk og gester? Gir eleven god respons til medelever? VURDERING AV ELEVENS MUNTLIGE FERDIGHETER Vurdering av elevens muntlige ferdigheter

KOPIORIGINAL Nynorsk 7114 3 VURDERING AV ELEVENS MUNNLEGE FERDIGHEITER Namnet til eleven: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: oppgave:MuntligDato: TarOPPLESINGelevennaturlige pauser? Kan eleven variere stemmen? Kan eleven legge trykk på ulike ord i en opplesing? Mestrer eleven å formidle en stemning? FOREDRAG OG FORTELLING Kan eleven det hen skal formidle? Bruker eleven noen hjelpemidler formålstjenlig? Snakker eleven fritt om emnet? Kan eleven ivareta hovedinnholdet i en tekst når hen Fårgjenforteller?elevenfram poenget i fortellingen sin? SAMTALE OG DISKUSJON Lytter eleven til sine medelever? Kan eleven gi uttrykk for egne meninger? Kan eleven vente på tur og ikke avbryte medelever? Kan eleven gi innspill til sine medelever? Kan eleven bygge videre på det medelever sier? HarGENERELTeleven blikkontakt med mottaker? Bruker eleven klar og tydelig stemme? Er eleven forberedt? Tar eleven i bruk passende mimikk og gester? Gir eleven god respons til medelever? Vurdering av elevens munnlege ferdigheter

KOPIORIGINAL Bokmål 1157 4 Elevens navn: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: FØR TrengerSKRIVINGeleven mye hjelp fra lærer for å komme i Planleggergang?eleven teksten sin (tankekart, notater, styrkenotat, eksempeltekst o.l.)? Henter eleven inn relevant stoff fra andre kilder der dette er formålstjenlig? UNDER SKRIVING Tar eleven i bruk planen for teksten sin (tankekart, styrkenotat, notater i BearbeiderETTERskrivefasen)?SKRIVINGeleven teksten etter KommunisererVURDERINGunderveisvurdering?AVTEKSTENtekstengodt med Harmottaker?teksten et godt innhold? Har teksten en god struktur? Har eleven god språkbruk (språklige bilder, ordvalg, formålstjenlige Harvirkemidler)?elevengod rettskriving? Har eleven god tegnsetting? Er elevens tekstdesign formålstjenlig? Er det områder eleven klarer bedre nå enn tidligere (er eleven oppmerksom på tidligere tilbakemeldinger)? VURDERING AV ELEVENS SKRIVEFERDIGHETER

KOPIORIGINAL Nynorsk 7116 4 VURDERING AV ELEVENS SKRIVEFERDIGHEITER Namnet til eleven: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: Tekst:Dato: FØR TrengSKRIVINGelevenmykje hjelp frå lærar for å komme i gang? Planlegg eleven teksten sin (tankekart, notat, styrkenotat, eksempeltekst o.l.)? Hentar eleven inn relevant stoff frå andre kjelder der dette er formålstenleg? UNDER SKRIVING Tek eleven i bruk planen for teksten sin (tankekart, styrkenotat, notat i ArbeiderETTERskrivefasen)?SKRIVINGelevenmed teksten etter KommunisererVURDERINGundervegsvurdering?AVTEKSTENtekstengodt med Harmottakar?teksten godt innhald? Har teksten god struktur? Har eleven god språkbruk (språklege bilde, ordval, Erformålstenleg?ErHarHarverkemiddel)?formålstenlegeelevengodrettskriving?elevengodteiknsetting?tekstdesignettilelevendetområdeelevenklarerbetre no enn tidlegare (er eleven oppmerksam på tidlegare tilbakemeldingar)?

KOPIORIGINAL Bokmål 1177 ELEVENS EGENVURDERING AV LESING5 Min egen lesevurdering TITTELNAVN: PÅ TEKSTEN: 1 Hadde du en god leseperiode i dag? Hvorfor/hvorfor ikke? 2 Hvordan klarte du å konsentrere deg? 3 Hva var mest interessant med teksten du leste? 4 Hvordan klarte du å holde oversikt over innholdet i teksten?

KOPIORIGINAL Bokmål 118 7 5 ELEVENS EGENVURDERING AV LESING 5 Var det noe du ikke forsto? 6 Klarte du å finne noen løsning på det? 7 Var det noen ord og begreper du ikke forsto? 8 Klarte du å finne ut hva de betydde? 9 Hva tenkte du da du avsluttet lesingen?

Nynorsk 7 119 ELEVENS EIGA LESEVURDERING5 KOPIORIGINALMieigalesevurdering TITNAMN:TEL PÅ TEKS TEN: 1 Hadde du ein god leseperiode i dag? Kvifor/kvifor ikkje? 2 Korleis klarte du å konsentrere deg? 3 Kva var det mest interessante med teksten du las? 4 Korleis klarte du å halde oversikt over innhaldet i teksten?

KOPIORIGINAL Nynorsk 7120 ELEVENS EIGA LESEVURDERING5 5 Var det noko du ikkje forstod? 6 Klarte du å finne noka løysing på det? 7 Var det nokon ord og omgrep du ikkje forstod? 8 Klarte du å finne ut kva dei betydde? 9 Kva tenkte du da du avslutta lesinga?

KOPIORIGINAL Bokmål 1217 6 ELEVENS EGEN TEKSTVURDERING Min tekst ELEVENS NAVN: TITTEL PÅ TEKSTEN: 1. Hva vet du om å skrive ? 2 Hvordan planla du teksten din? 3 Gi et eksempel på hva du er fornøyd med selve innholdet i teksten din.

KOPIORIGINAL Bokmål 122 7 ELEVENS EGEN TEKSTVURDERING6 4 Gi et eksempel på en formulering du er fornøyd med. 5 Hvem skal lese teksten din? 6 Nevn én ting du vil huske på til neste tekstskriving.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7 123 ELEVENS EIGENVURDERING TEKST6 Min tekst NAMNET TIL ELEVEN: TITTEL PÅ TEKSTEN: 1 Kva veit du om å skrive ? 2 Korleis planla du teksten din? 3 Gi eit eksempel på kva du er fornøgd med sjølve innhaldet i teksten din.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7124 ELEVENS EIGENVURDERING TEKST6 4 Gi eit eksempel på ei formulering du er fornøgd med. 5 Kven skal lese teksten din? 6 Nemn éin ting du vil hugse på til neste tekstskriving.

KOPIORIGINAL Bokmål 1257 KAMERATVURDERING AV TEKST Kameratvurdering av tekst MEDELEVENS NAVN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Skriv noe du synes er spesielt bra med teksten. Skriv den formuleringen du liker best i teksten. Skriv hvilke tanker du fikk da du leste denne teksten. 7

KOPIORIGINAL Nynorsk 7126 KAMERATVURDERING AV TEKSTKameratvurdering7 av tekst MEDELEVENS NAMN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Skriv noko du synest er spesielt bra med teksten. Skriv den formuleringa du likar best. Skriv kva tankar du fekk då du las denne teksten.

KOPIORIGINAL Bokmål 1277 8 KAPITTEL 1 / INNLEDNING TIL KAPITTELET Koble ord og språk Hvilket språk er ordene fra? Trekk strek. MAÑANAMERCIFÖNSTERBAMBINOKARTOFFELHJEMMEBOYKVIFOR DANSKSVENSKNORSK,NORSK,SPANSKITALIENSKFRANSKENGELSKNYNORSKBOKMÅL

KOPIORIGINAL Nynorsk 7128 KAPITTEL 1 / INNLEIING TIL KAPITTELET8 Kople ord og språk Kva språk er orda frå? Trekk strek. MAÑANAMERCIFÖNSTERBAMBINOKARTOFFELHJEMMEBOYKVIFOR DANSKSVENSKNORSK,NORSK,SPANSKITALIENSKFRANSKENGELSKNYNORSKBOKMÅL

Neste morgen går Anna til skolen tidligere enn hun pleier. Det glitrer i iskrystaller. Stråstubbene på åkeren er lodne av frost. I dag ligger det en ny lapp på jordet. Pekefingeren hennes følger bokstavene på lappen: Morkel . Morkel, sier Anna lavt. Er det Morkel som gjemmer seg i skogen? Morkel er jo nesten aldri på skolen.

Morkels alfabet

ser en skygge komme fra skogen og gå sakte over jordet. Det er en gutt. Er det han som skriver lappene?

KOPIORIGINAL Bokmål 1297 9 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST

Dagen etter finner Anna enda en lapp: Tårnseilerne også . Anna snur lappen og skriver: Hvem er du?

Anne kommer hjem fra skolen. Hun slukker lyset på rommet sitt og serHunut.

Noen legger ord ut på jordet. Den første papirlappen Anna finner er tredd ned på et frosset halmstrå. På lappen står det tre bokstaver: Hei Neste dag ligger det en ny lapp på jordet: Løvsangerne har reist .

Anna skriver en beskjed på baksiden av lappen: Jeg har sett deg. Anna tenker på Morkel før hun sovner. Er lappene han skriver, bare til henne? Ligger det et ord og venter på åkeren i morgen? Et ord til å rope ut? Eller et ord til å hviske inni seg? Eller kanskje et ord å gjemme inni tuppen av skoen?

Anna stanser og lytter. Så følger hun sporene innover i skogen. «Jeg har hørt deg for lengst. En flokk elefanter går stillere enn deg,» sier en stemme fra himmelen. «Er du alene?»

KOPIORIGINAL Bokmål 130 7 9 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST

Hun legger lappene fra Morkel under madrassen. Om natten drømmer hun at fuglene er bokstaver og åkeren et stort ark som kan brettes sammen.

Anna skvetter og ser opp. Selv i vinterskogen er hytta i treet ikke lett å se. Et gjemmested. Nå er det høst så trærne har ikke løv. Men når løvet kommer, blir den umulig å se. En taustige fires ned, og Anna klatrer opp. I barken er det risset inn ord, bokstaver og små tegninger. Det må ha tatt lang tid, tenker Anna.

I morgen, håper Anna. Eller i overmorgen.

Hun liker alt som går sakte. Fingrene hennes følger bokstavene på treet.«Samler du på ord?» spør Anna. Morkel nikker.

«Moskus, gåsehud og åkerlapp,» sier Anna, «vær så god.» Morkel smiler. Forenklet med tillatelse fra Stian Hole

I løpet av natta har det snødd. Nysnø er sporsnø. Anna finner sporene til Morkel i åkerradene. Hun følger fotavtrykkene til skogbrynet. Det hvite lyset fra himmelen tegner streker etter furuene. Hun ser opp, og tenker: Hvor blir snøfnuggenes hvitfarge av når snøfnuggene smelter til vanndråper på huden hennes?

Anne kjem heim frå skolen. Ho sløkker lyset på rommet sitt og ser ut.Ho

ser ein skugge komme frå skogen og gå sakte over jordet. Det er ein gut. Er det han som skriv lappane?

I dag ligg det ein ny lapp på jordet. Peikefingeren hennar følger bokstavane på lappen: Morkel . Morkel, seier Anna lågt. Er det Morkel som gøymer seg i skogen? Morkel er jo nesten aldri på skolen.

Neste morgon går Anna til skolen tidlegare enn ho pleier. Det glitrar i iskrystall. Stråstubbane på åkeren er lodne av frost.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7 131 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST9

Morkels alfabet

Nokon legg ord ut på jordet. Den første papirlappen Anna finn, er trædd ned på eit frose halmstrå. På lappen står det tre bokstavar: Hei Neste dag ligg det ein ny lapp på jordet: Løvsongarane har reist .

Dagen etter finn Anna endå ein lapp: Tårnseglarane også . Anna snur lappen og skriv: Kven er du ?

Anna skriv ein beskjed på baksida av lappen: Eg har sett deg. Anna tenker på Morkel før ho sovnar. Er lappane han skriv, berre til henne? Ligg det eit ord og ventar på åkeren i morgon? Eit ord til å rope ut? Eller eit ord til å kviskre inni seg? Eller kanskje eit ord å gøyme inni tuppen av skoen? I morgon, håpar Anna. Eller i overmorgon. Ho legg lappane frå Morkel under madrassen. Om natta drøymer ho at fuglane er bokstavar og åkeren eit stort ark som kan brettast saman.Iløpet av natta har det snødd. Nysnø er sporsnø. Anna finn spora til Morkel i åkerradene. Ho følger fotavtrykka til skogbrynet. Det kvite lyset frå himmelen teiknar strekar etter furuene. Ho ser opp, og tenker: Kvar blir kvitfargen til snøfnugga av når snøfnugga smeltar til vassdropar på huda hennar?

Anna skvett og ser opp. Sjølv i vinterskogen er hytta i treet ikkje lett å sjå. Ein gøymestad. No er det haust, så trea har ikkje lauv. Men når lauvet kjem, blir ho umogleg å sjå. Ein taustige blir fira ned, og Anna klatrar opp. I borken er det rissa inn ord, bokstavar og små teikningar. Det må ha tatt lang tid, tenker Anna. Ho likar alt som går sakte. Fingrane hennar følger bokstavane på treet.«Samlar du på ord?» spør Anna. Morkel nikkar. «Moskus, gåsehud og åkerlapp,» seier Anna, «ver så god.» Morkel smiler. Forenkla med løyve frå Stian Hole

Anna stansar og lyttar. Så følger ho spora innover i skogen. «Eg har høyrt deg for lengst. Ein flokk elefantar går stillarar enn deg» seier ei stemme frå himmelen. «Er du aleine?»

KOPIORIGINAL Nynorsk 7132 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST9

Supersommer10… eller?

«Hei Oda,» hører jeg Alfi si rett ved siden av meg. «Hvor skal du’a?» spør Seb. Det sitter flere gutter i trappa. «Ut,» sier jeg.

KOPIORIGINAL KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål 1337

Plutselig er jeg omringa av alle jentene i klassen. «Hva er det?» sier jeg. «Vi bare lurer på noe,» sier Anniken. «Hva da?» spør jeg. «Er du og Alfi kjærester?» spør Anniken og ser RETT på meg. «Hæ? Nei!» utbryter jeg med det samme. Jeg synes spørsmålet var merkelig. Men det blir enda merkeligere. Plutselig rekker Anniken den ene armen sin i været og gir «tommel opp» til Iselin, Nora og Anita. Og de blir glade, og Iselin lyser opp. Det er VELDIG rart. «Fint,» sier Anniken. «Da kan du spørre ham fra Iselin, da eller?» fortsetter hun. «Iselin er forelska i Alfi, skjønner du.» «Nei!» sier jeg (Det bare glipper ut av meg.) «Hva mener du med nei?» spør Anniken strengt. «Jeg mener nei, det kan jeg ikke,» svarer jeg. «Var det noe mer, da?» spør jeg med en stemme som ikke skjelver. Jeg går gjennom jenteflokken og ut av klasserommet. Jeg hører de begynner å hviske og tiske.

Plutselig strekker Alfi hånda si opp mot meg. Jeg ser på den, og på ham, før jeg rekker ut hånda mi, og tar hans. Strømmen går som et støt gjennom kroppen min. Jeg kan ikke fatte hvis han ikke kjente det også. Jeg rødmer. De andre guttene i trappa ser på oss og flirer.

Men plutselig hører jeg jentestemmer og et ganske høyt hulk fra toppen av trappa. Jeg rekker å se at det er Iselin som hulker, før hun snur seg og løper. Anniken blir stående og se på meg og Alfi. Hun ser ganske rasende og sjokka ut. Så løper hun etter Iselin.

Forenklet med tillatelse fra Nina E. Grøntvedt

«Skal vi ta skolebussen hjem i dag?» spør Alfi. Til meg. Han ser meg rett inn i øynene og venter på at jeg skal svare. Jeg blir stående og glane. «Ja, skal vi?» spør han igjen. «Hva da?» sier jeg. «Ta bussen hjem sammen,» svarer han. «Klart det,» svarer jeg, og føler meg fullstendig lykkelig.

«Ja, hjelper du meg opp, eller?» spør Alfi og klemmer så vidt i hånda mi. «Klart det!» nesten roper jeg. Jeg drar så hardt i hånda hans at jeg nesten faller bakover og han nesten forover. Men ingen av oss faller, vi blir stående sånn. Vi står bare og holder i hverandre, midt i trappa. Hjertet mitt dunker, det føles som om vi bare står her og står her. Bare han og jeg …

KOPIORIGINAL 10

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål 134 7

Brått er eg omringa av alle jentene i klassen. «Kva er det?» seier eg. «Vi berre lurer på noko,» seier Anniken. «Kva då?» spør eg. «Er du og Alfi kjærastar?» spør Anniken og ser RETT på meg. «Hæ? Nei!» bryt eg ut med det same. Eg synest spørsmålet var merkeleg. Men det blir endå merkelegare. Brått rekker Anniken den eine armen sin i vêret og gir «tommel opp» til Iselin, Nora og Anita. Og dei blir glade, og Iselin lyser opp. Det er VELDIG rart. «Fint,» seier Anniken. «Då kan du spørje han frå Iselin, då eller?» fortset ho. «Iselin er forelska i Alfi, skjønner du.» «Nei!» seier eg (Det berre glipp ut av meg.) «Kva meiner du med nei?» spør Anniken strengt. «Eg meiner nei, det kan eg ikkje,» svarar eg. «Var det noko meir, då?» spør eg med ei stemme som ikkje skjelv. Eg går gjennom jenteflokken og ut av klasserommet. Eg høyrer dei begynner å kviskre og tiske. «Hei Oda,» høyrer eg Alfi seie rett ved sida av meg. «Kvar skal du, då?» spør Seb. Det sit fleire gutar i trappa. «Ut,» seier eg.

Supersommar10 … eller?

KOPIORIGINAL Nynorsk 7 135 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST

Berre han og eg … Men brått høyrer eg jentestemmer og eit ganske høgt hulk frå toppen av trappa. Eg rekk å sjå at det er Iselin som hulkar, før ho snur seg og spring. Anniken blir ståande og sjå på meg og Alfi. Ho ser ganske rasande og sjokka ut. Så spring ho etter Iselin.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7136 KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST10

Forenkla med løyve frå Nina E. Grøntvedt

«Skal vi ta skolebussen heim i dag?» spør Alfi. Til meg. Han ser meg rett inn i auga og ventar på at eg skal svare. Eg blir ståande og glane. «Ja, skal vi?» spør han igjen. «Kva då?» seier eg. «Ta bussen heim saman,» svarar han. «Klart det,» svarar eg, og føler meg fullstendig lykkeleg.

Brått strekker Alfi handa si opp mot meg. Eg ser på ho, og på han, før eg rekker ut handa mi, og tar hans. Straumen går som ein støyt gjennom kroppen min. Eg kan ikkje fatte det om han ikkje kjende det også. Eg raudnar. Dei andre gutane i trappa ser på oss og flirer.

«Ja, hjelper du meg opp, eller?» spør Alfi og klemmer så vidt i handa mi. «Klart det!» nesten ropar eg. Eg drar så hardt i handa hans at eg nesten fell bakover og han nesten framover. Men ingen av oss fell, vi blir ståande sånn. Vi står berre og held i kvarandre, midt i trappa. Hjarta mitt dunkar, det kjennest som om vi berre står her og står her.

KOPIORIGINAL Bokmål 1377 11 KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / SETNINGSANALYSE Fyll ut setninger Sett inn andre subjekt, objekt og adverbial under setningene i tabellen. Eksempel: SUBJEKT VERBAL OBJEKT Mamma kjøper klærne mine Den morsomme naboen kjøper ballonger SUBJEKT VERBAL Gutten løperløper SUBJEKT VERBAL OBJEKT Den kule storesøstera forteller en spøkelseshistorie forteller SUBJEKT VERBAL OBJEKT De leker i skogen leker SUBJEKT VERBAL ADVERBIAL OBJEKT Den snilleste gutten i gjengen lager alltid de fineste tegningene lager

KOPIORIGINAL Nynorsk 7138 KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / SETNINGSANALYSE11 Fyll ut setningar Set inn andre subjekt, objekt og adverbial under setningane i tabellen. Eksempel: SUBJEKT VERBAL OBJEKT Mamma kjøper kleda mine Den morosame naboen kjøper ballongar SUBJEKT VERBAL Guten springspring SUBJEKT VERBAL OBJEKT Den kule storesøstera fortel ei spøkelseshistorie fortel SUBJEKT VERBAL OBJEKT Dei leikar i skogen leikar SUBJEKT VERBAL ADVERBIAL OBJEKT Den snillaste guten i gjengen lagar alltid dei finaste teikningane lagar

KOPIORIGINAL Bokmål 1397 KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / SETNINGSANALYSE12 Analyser setningene Analyser setningene under. Sett subjektet, verbalet, objektet og adverbialet inn på riktig sted i tabellen. HVEM GJØR NOE? HVA SKJER? HVA ER MED HANDLINGEN?I HVOR ELLER NÅR SKJER DET? Vennen min kjøper is nå 6421357 1 Ekornet gjemmer nøttene i treet. 2 Naboen hentet stigen sin i går. 3 Læreren leverte boka på biblioteket. 4 Bestemor sendte pakken for to dager siden. 5 Hunden la ballen på bakken. 6 Om sommeren selger butikkmannen mye is. 7 I dag gjorde alle leksene.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7140 12 KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / SETNINGSANALYSE Analyser setningane Analyser setningane under. Set subjektet, verbalet, objektet og adverbialet inn på riktig stad i tabellen. KVEN GJER NOKO? KVA SKJER? KVA ER MED HANDLINGA?I KVAR ELLER NÅR SKJER DET? Vennen min kjøper is no 6421357 1 Ekornet gøymer nøttene i treet. 2 Naboen henta stigen sin i går. 3 Læraren leverte boka på biblioteket. 4 Bestemor sende pakken for to dagar sidan. 5 Hunden la ballen på bakken. 6 Om sommaren sel butikkmannen mykje is. 7 I dag gjorde alle leksene.

KOPIORIGINAL Bokmål 1417 KAPITTEL 1 / LESERIKET / SETNINGSANALYSE13 Lag setninger 1 Lag setninger som inneholder: a) Subjekt + verbal + objekt b) Verbal + subjekt c) Subjekt + verbal + objekt + adverbial d) Subjekt + verbal + adverbial 2 La en medelev analysere setningene dine. 3 a) Hvor mange ulike setninger klarer du å lage av disse ordene? Noen av ordene må du kanskje bøye. Skriv setningene i arbeidsboka di. bukse pappa Trine hus jordbær sykkel bror veske kjøpe sitte bære eie i dag hver mandag til jobben ved bordet b) Analyser setningene dine.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7142 KAPITTEL 1 / LESERIKET / SETNINGSANALYSE13 Lag setningar 1 Lag setninger som inneheld: a) Subjekt + verbal + objekt b) Verbal + subjekt c) Subjekt + verbal + objekt + adverbial d) Subjekt + verbal + adverbial 2 La ein medelev analysere setningane dine. 3 a) Kor mange ulike setningar klarer du å lage av desse orda? Nokre av orda må du kanskje bøye. Skriv setningane i skriveboka di. bukse pappa Trine hus jordbær sykkel bror veske kjøpe sitte bere eige i dag kvar måndag til jobben ved bordet b) Analyser setningane dine.

•SAMMENLIGNINGDubrukerordet«som»

•

KOPIORIGINAL Bokmål 1437 KAPITTEL 2 / INNLEDNING TIL KAPITTELET / PLAKAT14

• En sammenligning sammenligningsordeneuten «som» eller «lik».

•BESJELINGDugirting

• Et sterkere språklig bilde enn Eksempel:sammenligningen.Fotografene var gribber. menneskelige egenskaper, for eksempel følelser og tanker. Tingene gis sjel. Gjelder konkrete ting. Eksempel: Postkassen ble bedrøvet . til å oppføre seg som mennesker.

•

••PERSONIFIKASJONDuoverførermenneskeligeegenskapertilabstrakteting.Detfårdeabstraktebegrepene

• Gjelder abstrakte ting. Eksempel: Tida går.

Språklige bilder eller «lik» for å si hvordan noe er eller ser ut. Gir en tydeligere opplevelse av det du beskriver. Gode sammenligninger får leseren til å se ting på en ny måte. Unngå oppbrukte sammenligninger (hvit som snø) Eksempel: Sulten som en okse

•

•METAFORDuoverfører et ord fra en opprinnelig sammenheng til en ny sammenheng.

•METAFORDuoverfører eit ord frå ein opphavleg samanheng til ein ny samanheng. Ei samanlikning samanlikningsordautan«som» eller «lik». Eit sterkare språkleg bilde enn Eksempel:samanlikninga.Fotografene var gribbar eigenskapar,menneskelegeforeksempel kjensler og tankar. Tinga får sjel. Gjeld konkrete ting. Eksempel: Postkassa blei trist. til å oppføre seg som menneske.

Unngå oppbrukte samanlikningar (kvit som snø) Eksempel: Svolten som ein okse.

•

• Gjeld abstrakte ting. Eksempel: Tida går.

•

KOPIORIGINAL Nynorsk 7144 KAPITTEL 2 / INNLEIING TIL KAPITTELET / PLAKAT14 Språklege bilde •SAMANLIKNINGDubrukerordet «som» eller «lik» for å seie korleis noko er eller ser ut. • Gir ei tydelegare oppleving av det du beskriv. • Gode samanlikningar får lesaren til å sjå ting på ein ny måte. •

•BESJELINGDugirting

••PERSONIFIKASJONDuoverførermenneskelegeeigenskapartilabstrakteting.Detfårdeiabstrakteomgrepa

KOPIORIGINAL Bokmål 1457 KAPITTEL 2 / TALERIKET / EGENVURDERING AV OPPLESING15 Min egen opplesing 1NAVN:Hva het teksten du leste, og hvilken type tekst var det? 2 Hvorfor valgte du å lese denne teksten? 3 Hva ville denne teksten fortelle? 4 Hvilke ord og uttrykk la du vekt på i denne teksten? 5 Noter noe av responsen du fikk på opplesningen:

KOPIORIGINAL Nynorsk 7146 KAPITTEL 2 / TALERIKET / EIGENVURDERING AV OPPLESING15 Mi eiga opplesing 1NAMN:Kvaheitte teksten du las, og kva slags type tekst var det? 2 Kvifor valde du å lese denne teksten? 3 Kva ville denne teksten fortelje? 4 Kva ord og uttrykk la du vekt på i denne teksten? 5 Noter noko av responsen du fekk på opplesinga:

KOPIORIGINAL Bokmål 1477 KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / HELSETNINGER16 Ulike typer helsetninger 1 Bruk ordene som står oppgitt først i tabellen under, til å lage en fortellende setning og en spørresetning. Skriv setningene inn på riktig sted i tabellen. ORDENE DU SKAL BRUKE FORTELLENDE SETNING SPØRRESETNING Bilen, mormor, kjører Mormor kjører bilen. Kjører mormor bilen? Matpakke, spiser, jeg Leser, læreren, på toget Lilli, sykler, fort Er, snill, Tegneserier,Jakobvi, kjøper 2 Lag imperativsetninger av de fortellende setningene som står først i tabellen. Når du lager imperativsetninger, må du huske at du ikke skal ha med subjektet, og at verbet skal stå i imperativ.

FORTELLENDE SETNING IMPERATIVSETNING

Jeg må gjøre lekser. Gjør lekser! Du må hoppe høyt. Vi må gjemme syklene. Han må løpe hjem. Mari må spise opp maten. Melissa må komme hit.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7148 KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / HEILSETNINGAR16 Ulike typar heilsetningar 1 Bruk orda som står først i tabellen under, til å lage ei forteljande setning og ei spørjesetning. Skriv setningane inn på riktig stad i tabellen. ORDA DU SKAL BRUKE FORTELJANDE SETNING SPØRJESETNING Bilen, mormor, køyrer Mormor køyrer bilen. Køyrer mormor bilen? Matpakke, et, eg Les, læraren, på toget Lilli, syklar, fort Er, snill, Teikneseriar,Jakobvi, kjøper 2 Lag imperativsetningar av dei forteljande setningane som står først i tabellen. Når du lagar imperativsetningar, må du hugse på at du ikkje skal ha med subjektet, og at verbet skal stå i imperativ.

FORTELJANDE SETNING IMPERATIVSETNING

Eg må gjere lekser. Gjer lekser! Du må hoppe høgt. Vi må gøyme syklane. Han må springe heim. Mari må ete opp maten. Melissa må komme hit.

KOPIORIGINAL Bokmål 1497 17 KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / HELSETNINGER OG LEDDSETNINGER Helsetninger eller leddsetninger? 1 Hvilke setninger er helsetninger, og hvilke er leddsetninger? Strek under helsetningene, og skriv over hvilken type helsetning det er. 2 I disse helsetningene er det en leddsetning. Strek under leddsetningen. a) Om du kan b) Han kommer hjem etter skolen. c) Hvem vil være med i morgen? d) som hører dårlig e) Flytt deg! f) at nøtter er godt g) fordi masken falt av h) Brevet lå i postkassen. i) Hør! j) Når snøen smelter k) Hvorfor løper tigeren så fort? a) Når du kommer på besøk, skal vi bade i sjøen. b) Hvis katten vil, kan jeg klappe den. c) Hunden kommer om du roper på han. d) Jeg har hørt at Ravn og Reim er gode venner. e) Fordi du er så hjelpsom, skal jeg også hjelpe deg.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7150 17 KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / HEILSETNINGAR OG LEDDSETNINGAR Heilsetningar eller leddsetningar? 1 Kva setningar er heilsetningar, og kva er leddsetningar? Strek under heilsetningane, og skriv over kva type heilsetning det er. 2 I desse heilsetningane er det ei leddsetning. Strek under leddsetninga. a) Om du kan b) Han kjem heim etter skolen. c) Kven vil vere med i morgon? d) som høyrer dårleg e) Flytt deg! f) at nøtter er godt g) fordi maska fall av h) Brevet låg i postkassen. i) Høyr! j) Når snøen smeltar k) Kvifor spring tigeren så fort? a) Når du kjem på besøk, skal vi bade i sjøen. b) Om katten vil, kan eg klappe han. c) Hunden kjem om du ropar på han. d) Eg har høyrt at Ravn og Reim er gode venner. e) Fordi du er så hjelpsam, skal eg også hjelpe deg.

–

Mellom verdener Sanne og broren Lemme på crossbanen. Det begynner å bli sent, og Sanne synes det er litt skummelt. Det er ikke lenge siden hun opplevde noe ekkelt på lekeplassen. rar mann med flokete hår og nakne ben hadde tatt tak i Sanne og ropt

–

Sanne

menikkeSannedenDjevelunge!«Faderusammenhengendevår,Amen!Ikkeslipptregangerrundt!»skjønnerfremdeleshvamannenmente,deneklefølelsensitter

i kroppen. Det er plutselig mørkt. Lemmes crosssykkel er tom for bensin, og Sannes telefon er tom for strøm. La oss dra, sa Sanne. Hva med cross-sykkelen? Ta tak sammen med meg, så triller vi den. Vi bruker minst en time hvis vi går veien. Vi tar heller stien. Snarveien gjennom skogen, sa Lemme. Sanne likte ikke forslaget, men tenkte det var greit å gå for den raskeste løsningen. Lemme hadde kjørt stien så mange ganger at han visst hvor den gikk, selv i mørket. Et stykke inn i skogen hektet det ene hjulet seg fast i et buskas. Pokker heller, dra den tilbake, sa Lemme. bøyde seg ned for å dra i hjulet, men stivnet da hun hørte skriket:–IIIIIEEEEEEEEEEEEEEEEEAAAAAAAAA!

KOPIORIGINAL Bokmål 1517 KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLET TEKST18

–

KOPIORIGINAL Bokmål 152 7 KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLET TEKST18

LydenIIIIIEEEEEEAAAAAAH!fikkhåreneinakken

– Stopp, skrek Sanne. Vi må be Fadervår!

til å reise seg, og Lemme stivnet til. Han torde ikke bevege seg. Sanne sprang bort til broren.

Noen skrek med en stemme som skar gjennom marg og bein.

– Han galningen, det var dette han snakket om. Djevelens unge … tre ganger rundt!

–– Hvis det er et skogsdyr, så er det i hvert fall ikke redd oss, sa Lemme.–Visnur og løper alt vi kan tilbake til crossbanen. Kanskje pappa har dratt dit for å lete etter oss, sa Sanne. De holdt hverandre i hendene og løp alt de orket, men jo fortere de sprang, jo høyere ble skrikene. Hylet forflyttet seg rundt dem, motsols. Raskere og raskere. Det hadde snart rukket rundt dem for tredje gang da Sanne skrek til i redsel. Hun hadde rukket å få et lite glimt av det som forfulgte dem.

Lemme tok et skritt, men idet han rørte seg, raslet noe inne i buskene litt lenger borte. Han tok ett skritt til, men da raslet det igjen. Lemme ropte, slo ut med armene og sprang mot lyden.

– Fort! skrek Lemme og halte og dro i sykkelen. Den satt helt fast.

Hun grep tak i Lemme og stirret på han med oppspilte øyne.

– Vi kan ikke somle her, kom igjen, sa Lemme.

Sanne visste ikke hva hun gjorde, men hun visste nå at den gamle mannen på lekeplassen hadde snakket sant. Hun begynte å be Fadervår og kom halvveis i bønnen da hun så et lite, blekt, nakent barn forsvinne bak gravemaskinen, rett foran Lemme. Barnet hadde fullført den tredje sirkelen, og det var det siste de så før alt ble svart.

Forenklet med tillatelse fra Máret Ánne Sara

– Ikke la den komme tre ganger rundt! Det var det han sa!

IEEEAAA!

Ein rar mann med flokete hår og nakne bein hadde tatt tak i Sanne og ropt usamanhengande «Fader vår, Amen! Djevelunge! Ikkje slepp han tre gonger rundt!» Sanne skjønner framleis ikkje kva mannen meinte, men den ekle kjensla sit i kroppen. Det er plutseleg mørkt. Lemmes crosssykkel er tom for bensin, og Sannes telefon er tom for straum. La oss dra, sa Sanne. – Kva med cross-sykkelen? Ta tak saman med meg, så trillar vi han. Vi bruker minst ein time om vi går vegen. Vi tar heller stien. Snarvegen gjennom skogen, sa Lemme. Sanne likte ikkje forslaget, men tenkte det var greitt å gå for den raskaste løysinga. Lemme hadde køyrt stien så mange gonger at han visste kvar han gjekk, sjølv i mørket. Eit stykke inne i skogen hekta det eine hjulet seg fast i eit buskas. Pokker heller, dra han tilbake, sa Lemme. Sanne bøygde seg ned for å dra i hjulet, men stivna då ho høyrde skriket:–IIIIIEEEEEEEEEEEEEEEEEAAAAAAAAA!

–

KOPIORIGINAL Nynorsk 7 153 KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLA TEKST18 Mellom verder Sanne og broren Lemme er på crossbanen. Det begynner å bli seint, og Sanne synest det er litt skummelt. Det er ikkje lenge sidan ho opplevde noko ekkelt på leikeplassen.

–

Forenkla med løyve frå Máret Ánne Sara

– Om det er eit skogsdyr, så er det i alle fall ikkje redd oss, sa Lemme.–Visnur og spring alt vi kan, tilbake til crossbanen. Kanskje pappa har dratt dit for å leite etter oss, sa Sanne. Dei heldt kvarandre i hendene og sprang alt dei orka, men jo raskare dei sprang, jo høgare blei skrika. Hylet flytta seg rundt dei, motsols. Raskare og raskare. Det hadde snart nådd rundt dei for tredje gongen, då Sanne skreik til i redsle. Ho hadde klart å få eit lite glimt av det som forfølgde dei.

– Fort! skreik Lemme og halte og drog i sykkelen. Han sat heilt fast. Lemme tok eit skritt, men idet han rørte seg, rasla noko inne i buskane litt lenger borte. Han tok eitt skritt til, men då rasla det igjen. Lemme ropte, slo ut med armane og sprang mot lyden. til å reise seg, og Lemme stivna til. Han våga ikkje å bevege seg. Sanne sprang bort til broren.

– Ikkje la han komme tre gonger rundt! Det var det han sa!

–LydenIIIIIEEEEEEAAAAAAH!fekkhårainakken

Nokon skreik med ei stemme som skar gjennom marg og bein.

– Vi kan ikkje somle her, kom igjen, sa Lemme.

– Stopp, skreik Sanne. Vi må be Fadervår!

– Han galningen, det var dette han snakka om. Djevelungen … tre gonger rundt! Ho greip tak i Lemme og stira på han med oppspilte auge.

Sanne visste ikkje kva ho gjorde, men ho visste no at den gamle mannen på leikeplassen hadde snakka sant. Ho begynte å be Fadervår og kom halvvegs i bøna då ho såg eit lite, bleikt, nake barn forsvinne bak gravemaskinen, rett framfor Lemme. Barnet hadde fullført den tredje sirkelen, og det var det siste dei såg før alt blei svart

– IEEEAAA!

KOPIORIGINAL Nynorsk 7154 KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLET TEKST18

KOPIORIGINAL Bokmål 1557 KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / KONJUNKSJONER1Konjunksjoner19

setningene er det en konjunksjon. Sett strek under konjunksjonen. Hun vet ikke om hun skal le eller gråte. Rektor ser så skummel ut, men Mille har ikke gjort noe galt. Nå skal du både lese og skrive samtidig. Hen jobber for å kunne tjene penger.

Jeg vet hva jeg skal gjøre, men . Han kan være med eller . Mathias har lyst til å reise til Nordpolen for . Det var mange som skulle på bussen samtidig, så Hun skulle varme føttene og

Du kommer hjem sent så du må låse døra. 2 Skriv ferdig setningene.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7156 19 KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / KONJUNKSJONAR

Du kjem heim seint, så du må låse døra. 2 Skriv ferdig setningane.

Eg veit kva eg skal gjere, men . Han kan vere med eller . Mathias har lyst til å reise til Nordpolen for . Det var mange som skulle på bussen samtidig, så . Ho skulle varme føtene og

I setningane er det ein konjunksjon. Set strek under konjunksjonen.. Ho veit ikkje om ho skal le eller gråte. Rektor ser så skummel ut, men Mille har ikkje gjort noko gale. No skal du både lese og skrive samtidig. Hen jobbar for å kunne tene pengar.

1Konjunksjonar

KOPIORIGINAL Bokmål 1577 20 KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / KONJUNKSJONER b) Hvor mange ganger fant du MENSÅ . FORELLER . OG 1Ordkryss a) Finn konjunksjoner i ordkrysset. P K D S Å R E L V O G W Y U M S T Ø M Æ D F O R M E N I E C O R J O N M L N G G P F I E L L E R Å S O X E C S K Q Å D R R B Å K

KOPIORIGINAL Nynorsk 7158 KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / KONJUNKSJONAR20 b) Kor mange gonger fann du MENSÅ . FORELLER . OG 1Ordkryss a) Finn konjunksjonar i ordkrysset. P K D S Å R E L V O G W Y U M S T Ø M Æ D C B Y I M E N E F O R J O N M L N G G P F I E L L E R Å S O X E C S K Q A D R R B Å K

Fake Marie skriver i skoleavisa, og nå skal hun intervjue Tarjei, skolens kjekkeste gutt. Magga er redaktør og har gitt henne oppgaven. Hjemme hos Tarjei er det rotete. Jeg finner en plass på senga hans. Jeg stiller det første spørsmålet.

– Flestein. Vil bare spille fotball, egentlig. Det er bare det at mora og faren min heller vil at jeg skal gå studiespes. Bli lege eller noe.

– Ting som er morsomt. Han ser litt nervøs ut. Jeg smiler til ham.

21 KAPITTEL 4 / LESERIKET / FORENKLET TEKST KOMMER

– Det er vanskelig. Jeg forstår deg godt. Magga er ikke fornøyd med overskriften «Vil bare spille fotball». Hun ser gjennom teksten og stopper der det står om foreldrene hans.

159

– Men det er det vi hører, innvender Magga. Hun ber meg lage nye overskrifter, og først ved det tredje forsøket blir hun fornøyd.

– Feil-videoer. Folk som driter seg ut på fotballbanen.

Bokmål 7

– Foreldre som ikke er stolte av sønnen sin. Sykt bra, sier Magga.

Vi forsetter med spørsmålene jeg har planlagt om favorittfag og drømmeferie.Såkommer det viktigste til slutt.

– Hvilken videregående har du søkt på?

– Men det er jo ikke det han sier.

– «Foreldrene mine ødelegger fotballkarrieren min» er bra. Dette blir SNART

– Hva ler du av?

KOPIORIGINAL

– Egentlig ikke, men så blir jeg usikker fordi de maser så sinnsykt. Jeg nikker og smiler.

– Vil du det da?

– Men det er det vi høyrer, innvender Magga. Ho ber meg lage nye overskrifter, og først ved det tredje forsøket blir ho –fornøgd.«Foreldra mine øydelegg fotballkarrieren min» er bra. Dette blir gull, Marie, seier Magga.

Fake Marie skriv i skoleavisa, og no skal

– Ting som er morosame. Han ser litt nervøs ut. Eg smiler til han.

– Kva for ein vidaregåande har du søkt på?

KOPIORIGINAL Nynorsk 7160 KAPITTEL 4 / LESERIKET / FORENKLA TEKST21

Vi fortset med spørsmåla eg har planlagt om favorittfag og draumeferie. Så kjem det viktigaste til slutt.

– Kva ler du av?

– Vil du det, då?

– Det er vanskeleg. Eg forstår deg godt. Magga er ikkje fornøgd med overskrifta «Vil berre spele fotball». Ho ser gjennom teksten og stoppar der det står om foreldra hans.

– Foreldre som ikkje er stolte av son sin, liksom. Sjukt bra, seier Magga.

– Eigentleg ikkje, men så blir eg usikker fordi dei masar så sinnssjukt. Eg nikkar og smiler.

ho intervjue Tarjei, den kjekkaste guten på skolen. Magga er redaktør og har gitt henne oppgåva. Heime hos Tarjei er det rotete. Eg finn ein plass på senga hans. Eg stiller det første spørsmålet.

– Flestein. Vil berre spele fotball, eigentleg. – Det er berre det at mor mi og far min heller vil at eg skal gå studiespes. Bli lege eller noko.

KOMMER SNART

– Men det er jo ikkje det han seier.

– Feil-videoar. Folk som drit seg ut på fotballbanen.

KOPIORIGINAL Bokmål 1617 22 KAPITTEL 4 / LESERIKET / FORENKLET TEKST

Invitasjonen Ari og Joni hadde spilt i to døgn. Det sved i øynene og verket i armene. I begynnelsen var det ikke noe spesielt med spillet. Men på nivå ti var det noe som ble annerledes. Det var som om guttene ble sugd inn i spillet. Det ble som en oppdagelsesreise. Nivå 99. Ari og Joni hadde havnet i en blindgate. TVskjermen var så godt som svart. Et eller annet sted i mørket lå åpningen til en grotte. Der inne skjulte det seg noe skremmende som det var umulig å få grep om. De hadde prøvd alle de mest effektive våpnene, fra plasmagevær til laserkanon. Ett forsøk igjen. Ett eneste forsøk. Så kom spillet til å lukke seg. Ari bladde frustrert gjennom de forskjellige våpnene.

– Det var altså det. Spillet har låst seg. I samme øyeblikk var det noe som glimtet fram på skjermen. Streker. Hvite og lysende. Det åpnet seg en vakker utsikt. Først så de en eng, og deretter guttene.

Ari åpnet øynene. Han og lillebroren stirret på TVskjermen. Den var svart som verdensrommet.

– Ta Stemmendolken.var svak, men sikker. Ari kastet et blikk over skulderen. Øynene til Joni glødet. – Dolken. Du må tro på meg. Og lukk øynene. Du må ikke tenke. Jeg skal si deg når, hvisket Joni. Ari kjente hånda til Joni på skulderen og byttet våpen til dolken. Så lukket han øynene. Mørke, her kommer vi! – Nå, hylte stemmen til Joni inni hodet på Ari. Uten at han rakk å tenke, fant fingrene til Ari den riktige knappen. Han stakk til med dolken i mørket. Det kjentes som den sank inn i et eller annet.

Ari og Joni hadde ingen problemer med å kjenne dem igjen. De kjente igjen seg selv. Så ble skjermenForenkletmørk.med tillatelse fra Timo Parvela

KOPIORIGINAL Nynorsk 7162 KAPITTEL 4 / LESERIKET / FORENKLA TEKST22

– Ta Stemmadolken.var svak, men sikker. Ari kasta eit blikk over skuldra. Auga til Joni glødde. – Dolken. Du må tru på meg. Og lat att auga. Du må ikkje tenke. Eg skal seie deg når, kviskra Joni. Ari kjende handa til Joni på skuldra og bytte våpen til dolken. Så lukka han auga. Mørke, her kjem vi! – No! hylte stemma til Joni inni hovudet på Ari.

Ari opna auga. Han og veslebroren stira på TV-skjermen. Han var svart som verdsrommet.

– Det var altså det. Spelet har låst seg.

I same augneblinken var det noko som glimta fram på skjermen. Strekar. Kvite og lysande. Det opna seg ei vakker utsikt. Først såg dei ei eng, og deretter gutane.

Utan at han rakk å tenke, fann fingrane til Ari den rette knappen. Han stakk til med dolken i mørket. Det kjendest som han sokk inn i eit eller anna.

I førstninga var det ikkje noko spesielt med spelet. Men på nivå ti var det noko som blei annleis. Det var som om gutane blei sogne inn i spelet. Det blei som ei oppdagingsreise.

Nivå 99. Ari og Joni hadde hamna i ei blindgate. TV-skjermen var så godt som svart. Ein eller annan stad i mørket låg opninga til ei grotte. Der inne skjulte det seg noko skremmande som det var uråd å få tak på. Dei hadde prøvd alle dei mest effektive våpena, frå plasmagevær til laserkanon. Eitt forsøk att. Eitt einaste forsøk. Så kom spelet til å lukke seg. Ari bladde frustrert gjennom dei ulike våpena.

Invitasjonen Ari og Joni hadde spelt i to døgn. Det svei i auga og verka i armane.

Ari og Joni hadde ingen problem med å kjenne dei att. Dei kjende att seg sjølv. Så blei skjermen Forenklamørk. med løyve frå Timo Parvela

KOPIORIGINAL Bokmål 1637 1Adverbfortelling23

2 Hva er det som skal skje i helga? Skriv videre på historien, og lag åpne rom i teksten for adverb. Fyll ut med hvilken type adverb du vil ha bak de åpne rommene, slik som det er gjort i innledningen.

Fyll ut med passende adverb i (tidsadverb)teksten.ringerklokka ut etter siste time! (tidsadverb) er det helg! Dette har jeg ventet (gradsadverb) lenge på. Uka har gått så (måtesadverb). Men (tidsadverb) er det helg. Hurra! Og jeg vet at dette vil bli ei (gradsadverb) spesiell helg! Det vil bli magisk, for i helga skal min (gradsadverb) største drøm gå i oppfyllelse. Jeg kan (setningsadverb) (setningsadverb) tro det! I helga skal jeg … / ADVERB

3 La en annen elev fylle ut med adverb i teksten din. Endelig

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET

Fyll ut med passande adverb i teksten. (tidsadverb) ringer klokka ut etter siste time! (tidsadverb) er det helg! Dette har eg venta (gradsadverb) lenge på. Veka har gått så (måtesadverb). Men (tidsadverb) er det helg. Hurra! Og eg veit at dette vil bli ei (gradsadverb) spesiell helg! Det vil bli magisk, for i helga skal min (gradsadverb) største draum gå i oppfylling. Eg kan (setningsadverb) (setningsadverb) tru det! I helga skal eg …

1Adverbforteljing

La ein annan elev fylle ut med adverb i teksten din. Endeleg

KOPIORIGINAL Nynorsk 7164 23 KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / ADVERB

2 Kva er det som skal skje i helga? Skriv vidare på historia, og lag opne rom i teksten for adverb. Fyll ut med kva type adverb du vil ha i dei opne romma, slik som det er gjort i innleiinga.

KOPIORIGINAL Bokmål 1657 24 KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / ADVERB Ordkryss I dette bokstavmylderet er det gjemt 14 adverb. Gå på jakt etter adverbene.Let vannrett, loddrett, på skrå. Ett adverb står til og med baklengs. N A S H Ø Y T E H I K R O D I T I L D A S R V H K T E M M E L I G I N E S T E N C D K T F L I N Å D H B R K S E K A N S K J E I E Å T D R M G O E M N R N F I N T O U M R V Y N E V N I V E L D I G L R U D E S S V E R R E

KOPIORIGINAL Nynorsk 7166 24 KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / ADVERB Ordkryss I dette bokstavmylderet er det gøymt 13 adverb. Gå på jakt etter adverba. Leit vassrett, loddrett og på skrå. Eitt adverb står til og med baklengs. N A S H Ø G T E H I K R O D I T I L D A S R V H K T E M M E L E G I N E S T E N C D K T F L I N Å D H B R K S E G A N S K E E I E Å T D R M G O I M N R N F I N T O U M R V Y N E V N I V E L D I G L R U D E S S V E R R E

KOPIORIGINAL Bokmål 1677 KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / ADVERB25 Ulike typer adverb 1 Sett inn adverb som passer i setningene. a) Jeg har bursdag i dag. b) Mari går når hun skal til skolen. c) Kathrine vil sitte og se TV. d) Mange bjørnearter er store. e) Den raskeste løperen kommer i mål. f) Dette var en morsom bok. g) Alle er på skolen h) Kom ! i) Nybakte boller er godt. j) Jeg skal bake boller. 3 Fyll ut med alle adverbene du kan, i riktig boks. Hvilken boks har du flest adverb i? Hvilken boks har du færrest i? 2 Sett adverbene fra setningene over inn i riktig boks under. SETNINGSADVERB TIDSADVERB GRADSADVERB STEDSADVERB MÅTESADVERB

KOPIORIGINAL Nynorsk 7168 25 KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / ADVERB Ulike typar adverb 1 Sett inn adverb som passar i setningane.. a) Eg har fødselsdag i dag. b) Mari går når ho skal til skolen. c) Kathrine vil sitje og sjå TV. d) Mange bjørneartar er store. e) Den raskaste springaren kjem i mål. f) Dette var ei morosam bok. g) Alle er på skolen h) Kom ! i) Nybakte bollar er godt. j) Eg skal bake bollar. 3 Fyll ut med alle adverba du kan, i riktig boks. Kva boks har du flest adverb i? Kva boks har du færrast i? 2 Set adverba frå setningane over inn i riktig boks under. SETNINGSADVERB TIDSADVERB GRADSADVERB STADSADVERB MÅTESADVERB

Fredag Stykket er «Trollmannen fra Oz». Alle måtte synge en sang, slik at læreren fikk høre sangstemmene våre. Jeg prøvde å synge så lavt som mulig, men jeg ble valgt ut likevel. Patty Farrell ville prøvesynginge for Dorothy som er hovedrollen i stykket. Jeg tenkte da å prøve meg som Heksa, for hun skal sikkert gjøre stygge ting mot Dorothy. Mandag Jeg hadde håpet at læreren ikke ville ha meg med i stykket, men i dag sa hun at alle skulle få en rolle. Hun viste oss filmen «Trollmannen fra Oz» og jeg fant ut hvilken rolle jeg ville ha. Jeg skal be om rollen som et tre. Da slipper jeg å synge og jeg kan kaste epler på Patty Farrell. Onsdag Jeg fikk rollen som et tre, og jeg var blant dem som fikk en rolle med replikker. Kostymet har ikke hull til armene, så da kan jeg ikke kaste epler. Fredag I dag fant jeg ut at det bare er en replikk i hele stykket. Den skal jeg si når Dorothy plukker epler av meg. Det betyr at jeg må være med på en to timer lang øvelse for å si et eneste ord. Forenklet med tillatelse fra Jeff Kinney

KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLET TEKST

En pingles dagbok Greg Heffley kaller seg selv pingle, og han skriver dagbok. Denne

gangen blir han bedt om å bli med i et skuespill på skolen. Torsdag I kveld kom muttern opp på rommet mitt med en lapp i hånden. Det var en beskjed fra skolen om å prøvespille til et skuespill. Jeg tryglet om å få slippe å melde meg på. Men det nyttet ikke. Det betyr at jeg må prøvespille i morgen.

KOPIORIGINAL Bokmål 1697 26

Fredag Stykket er «Trollmannen frå Oz». Alle måtte synge ein song, slik at læraren fekk høyre songstemmene våre. Eg prøvde å synge så lågt som mogleg, men eg blei vald ut likevel. Patty Farrell ville prøvesynge for Dorothy, som er hovudrolla i stykket. Eg tenkte då å prøve meg som Heksa, for ho skal sikkert gjere stygge ting mot Dorothy. Mandag Eg hadde håpa at læraren ikkje ville ha meg med i stykket, men i dag sa ho at alle skulle få ei rolle. Ho viste oss filmen «Trollmannen frå Oz», og eg fann ut kva rolle eg ville ha. Eg skal be om rolla som eit tre. Då slepp eg å synge, og eg kan kaste eple på Patty Farrell. Onsdag Eg fekk rolla som eit tre, og eg var blant dei som fekk ei rolle med replikkar. Kostymet har ikkje hol til armane, så då kan eg ikkje kaste eple. Fredag I dag fann eg ut at det berre er éin replikk i heile stykket. Den skal eg seie når Dorothy plukkar eple av meg. Det betyr at eg må vere med på ei to timar lang øving for å seie eitt einaste ord. Forenkla med løyve frå Jeff Kinney

KOPIORIGINAL Nynorsk 7170 26 KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLA TEKST

Ein pingles dagbok Greg Heffley kallar seg sjølv pingle, og han skriv dagbok. Denne gongen blir han bedt om å bli med i eit skodespel på skolen. Torsdag I kveld kom muttern opp på rommet mitt med ein lapp i handa. Det var ein beskjed frå skolen om å prøvespele til eit skodespel. Eg trygla om å få sleppe å melde meg på. Men det nytta ikkje. Det betyr at eg må prøvespele i morgon.

– Jeg sa ifra med en gang, sier en dame. – Jeg tok ut kofferten min, og da så jeg håret. Det ligger noen i kofferten. Kanskje det er snakk om–kidnapping?Hvemeierdenne kofferten? spør politimannen. Ingen svarer. Den andre politimannen åpner glidelåsen på kofferten. Mamma kommer til syne. Mamma åpner øynene og strekker seg.

– Er jeg stygg på håret? sier mamma og retter på hårtoppen.

– Ja, men er jeg arrestert, for sniking?

– Jeg vil ikke ha penger, sier mamma. – JEG VIL BARE HA MED UNGENE PÅ HYTTETUR! Forenklet med tillatelse fra Ingeborg Arvola

– Oi, så støl jeg er, sier hun.

– Vi ville bare på ferie, selv om vi ikke har råd, sier mamma. En mann ved siden av gir henne en tohundrelapp.–Værsågod, sier han. – Nei, sier mamma. – Nei takk.

– Vi trodde du var kidnappet, for en dame så håret ditt, sier den andre politimannen.

KOPIORIGINAL Bokmål 1717 KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLET TEKST27

Buffy By Buffy By, broren Bobby og moren er på vei til et sommerhus de skal passe. For å spare penger har moren gjemt seg i en rullekoffert i bagasjerommet på bussen de reiser med. En politimann ber alle komme ut av bussen. Ut av vinduet ser vi en politibil og enda en politimann. Skal de arrestere mamma? En politimann vinker oss fram. Vi må også gå ut. Utenfor bussen snakker politimennene med en dame.

– Går det bra med deg? spør politimannen.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7172 27 KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLA TEKST

Buffy By Buffy By, broren Bobby og mora er på veg til eit sommarhus dei skal passe. For å spare pengar har mora gøymt seg i ein rullekoffert i bagasjerommet på bussen dei reiser med. Ein politimann ber alle komme ut av bussen. Ut av vindauget ser vi ein politibil og endå ein politimann. Skal dei arrestere mamma? Politimannen vinkar oss fram. Vi må også gå ut. Utanfor bussen snakkar politimennene med ei dame.

– Eg sa frå med ein gong, seier ei dame med knallraude kinn. – Eg tok ut kofferten min, og då såg eg håret. Det ligg nokon i kofferten. Kanskje det er snakk om kidnapping?

– Ja, men er eg arrestert, for sniking?

– Er eg stygg på håret? seier mamma og rettar på hårtoppen.

– Kven eig denne kofferten? spør politimannen.

– Vi ville berre på ferie, sjølv om vi ikkje har råd, seier mamma. Ein mann ved sida av gir henne ein tohundrelapp.–Versågod, seier han.

– Nei, seier mamma. – Nei takk.

– Eg vil ikkje ha pengar, seier mamma, – EG VIL BERRE TA UNGANE MED PÅForenklaHYTTETUR!medløyve frå Ingeborg Arvola

– Går det bra med deg? spør politimannen.

– Vi trudde du var kidnappa, for ei dame såg håret ditt, seier den andre politimannen.

– Oi, så støl eg er, seier ho.

Ingen svarar. Den andre politimannen opnar glidelåsen på kofferten. Mamma kjem til syne. Mamma opnar auga og strekker seg.

KOPIORIGINAL Bokmål 1737 28 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING 2 Fyll ut med riktig skrivemåte. a) Edona spiller fotball på (kunst gress banen /kunstgressbanen). b) Mads var (temmelig bra / temmeligbra) på skateboard. c) Elvene løser oppgaver i (lære boka / læreboka). d) Anders bakte ei (kjempe god / kjempegod) kake. e) I hjørnet i stua står en (lene stol / lenestol), en (bok hylle / bokhylle) og et (sofa bord / sofabord). Kan du forskjellen? 1 Tegn det som står i hver rute. Sukker biter Sukkerbiter Ananas ringer Ananasringer Kort stokk Kortstokk

KOPIORIGINAL Nynorsk 7174 28 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING 2 Fyll ut med riktig skrivemåte. a) Edona spelar fotball på (kunst gras banen / kunstgrasbanen). b) Mads var (temmeleg bra / temmelegbra) på skateboard. c) Elevane løyser oppgåver i (lære boka / læreboka). d) Anders bakte ei (kjempe god / kjempegod) kake. e) I hjørnet i stova står ein (lene stol / lenestol), ei (bok hylle / bokhylle) og eit (sofa bord / sofabord). Kan du forskjellen? 1 Teikn det som står i kvar rute. Sukker bit Sukkerbit Lamme lår Lammelår Kort stokk Kortstokk

KOPIORIGINAL Bokmål 1757 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING29 Lag sammensatte ord 1 Lag så mange sammensatte ord du kan med verbet spise. 2 Lag så mange sammensatte ord du kan med substantivet dag 3 Lag så mange sammensatte ord du kan med substantivet kjøkken 4 Skriv så mange sammensatte ord du kan som har noe med datamaskin å gjøre.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7176 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING29 Lag samansette ord 1 Lag så mange samansette ord du kan med verbet ete. 2 Lag så mange samansette ord du kan med substantivet dag 3 Lag så mange samansette ord du kan med substantivet kjøkken 4 Skriv så mange samansette ord du kan som har noko med datamaskin å gjere.

KOPIORIGINAL Bokmål 1777 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING30 2 Forklar for en medelev hva de ulike uttrykkene betyr. Faste uttrykk 1 Fyll ut med riktig skrivemåte. a) Maja tar med (alt sammen / altsammen). b) (Etterhvert / Etter hvert) kommer det til å bli enda bedre. c) Det er (forsåvidt / for så vidt) bra. d) (I dag / Idag) kommer det til å regne mye. e) Når reiser du (av sted / avsted)? f) Alle har vært (til stede / tilstede) (i dag / i dag). g) (For øvrig / Forøvrig) synes jeg at det var en god idé. h) Ha i (om lag / omlag) en liter vann. i) Endre er ordenselev (i stedet for / istedetfor) Peder. j) Kari kom seg (så vidt / såvidt) i mål før Audun. k) Ellen har lest (en del / endel) spennende bøker i det siste.

KOPIORIGINAL Nynorsk 7178 KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / SAMSKRIVING OG SÆRSKRIVING30 2 Forklar for ein medelev kva dei ulike uttrykka betyr. Faste uttrykk 1 Fyll ut med riktig skrivemåte. a) Maja tek med (alt saman / altsaman). b) Det blei 477 kroner (til saman / tilsaman). c) Det er (forsåvidt / for så vidt) bra. d) (I dag / Idag) kjem det til å regne mykje. e) Når reiser du (av stad / avstad)? f) Alle har vore (til stades / tilstades) (i dag / i dag). g) Det blei 477 kroner (til saman / tilsaman). h) Ha i (om lag / omlag) ein liter vatn. i) Endre er ordenselev (i staden for / istadenfor) Peder. j) Kari kom seg (så vidt / såvidt) i mål før Audun. k) Ellen har lese (ein del / eindel) spennande bøker i det siste.

179 FASIT TIL KOPIORIGINALENE Fasit til kopioriginalene Kap. 1, nr. 8 Koble ord og bokstav Kap. 1, nr. 12 HVEM GJØR NOE? HVA SKJER? HVA ER MED I HANDLINGEN? HVOR ELLER NÅR SKJER DET? 1 Ekornet gjemmer nøttene i treet 2 Naboen hentet stigen sin i går 3 Læreren leverte boka på biblioteket 4 Bestemor sendte pakken for to dager siden 5 Hunden la ballen på bakken 6 Butikkmannen selger mye is om sommeren 7 Alle gjorde leksene i dag S Å O G F O R M E N E O L G F E L L E R S O E S Å R R Å Boy – Engelsk (gutt) Merci – Fransk (takk) Bambino – Italiensk (barn) Mañana – Spansk (morgen) Kvifor – Norsk, nynorsk Hjemme – Norsk, bokmål Fönster – Svensk (vindu) Kartoffel – Dansk (potet) Kap. 3, nr. 22 Kap. 1, nr. 12 Oppgave 1 SETNINGFORTELLENDE SPØRRESETNING Jeg spiser matpakke. Spiser jeg matpakke? Læreren leser på toget. Leser læreren på toget? Lilli sykler fort. Sykler Lilli fort? Jakob er snill. Er Jakob snill? Vi kjøper tegneserier. Kjøper vi tegneserier? Oppgave 2 SETNINGFORTELLENDE IMPERATIVSETNING Du må hoppe høyt. Hopp høyt! Vi må gjemme syklene. Gjem syklene! Han må løpe hjem. Løp hjem! Mari må spise opp maten. Spis opp maten! Melissa må komme hit. Kom hit! Kap. 2, nr. 17 Helsetninger eller leddsetninger? 1 a) Leddsetning, b) Fortellende helsetning, c) Spørresetning, d) Leddsetning, e) Imperativ- setning, f ) Leddsetning, g) Leddsetning, h) For- tellende helsetning, i) Imperativsetning, j) Ledd- setning, k) Spørresetning 2 a) Når du kommer på besøk, skal vi bade i sjøen. b) Hvis katten vil, kan jeg klappe den. c) Hunden kommer om du roper på han. d) Jeg har hørt at Ravn og Reim er gode venner. e) Fordi du er så hjelpsom, skal jeg også hjelpe deg. 7

FASIT TIL KOPIORIGINALENE Kap. 3, nr. 22 Bokmål Kap. 3, nr. 22 Nynorsk N H Ø Y T O D I T D A S K T E M M E L I G N E S T E N D K Å H R K S K A N S K J E I E Å E R N F I N T M N V E L D I G D E S S V E R R E N H Ø G T O D I T D A S K T E M M E L E G N E S T E N D K Å H R K S G A N S K E I E Å I R N F I N T M N V E L D I G D E S S V E R R E Kap. 5, nr. 28 Kan du forskjellen? 2 a) kunstgressbanen, b) temmelig bra, c) lære- boka, d) lenestol, bokhylle, sofabord Kap. 5, nr. 30 Kan du forskjellen? a) alt sammen, b) etter hvert, c) for så vidt, d) i dag, e) av sted, f ) til stede, g) bokmål: for øvrig/nynorsk: etter kvart h) om lag, i) i stedet for, j) så vidt, k) en del 7180

181 LITTERATURUTVALG MorkelsLitteraturalfabet , side 129. Av Stian Hole. Fra Morkels alfabet . Cappelen Damm 2015. Supersommar …eller? Spørsmålet , side 133. Av Nina E. Grøntvedt. Fra Supersommar …eller? Spørsmålet. Aschehoug 2014. Det er langt mellom venner, side 68. Av Kolbein Falkeid. Fra Samlede dikt. Cappelen Damm 2003. Mellom verdener, side 151. Av Máret Ánne Sara. Fra Mellom verdener. DAT 2014. Fake, side 159. Av Mina Lystad. Fra Fake . Aschehoug 2019. Kepler62: Invitasjonen , side 161. Av Timo Parvela. Fra Kepler62: Invitasjonen. Oversatt av Tor Tveite, illustrert av Pasi Pitkänen. Piggsvin Forlag 2015. En pingles dagbok , side 169. Av Jeff Kinney. Fra En pingles dagbok 1. Oversatt fra engelsk av Isak Rogde. Gyldendal 2009. Originalutgaven: From DIARY OF A WIMPY KID by Jeff Kinney Wimpy Kid text & illustrations copyright © 2007 Wimpy Kid, Inc. DIARY OF A WIMPY KID ®WIMPY KID ™, the Greg Heffley design ™, and the design of book’s cover are trademarks and trade dress of Wimpy Kid, Inc. All rights reserved. By permission of Amulet Books, an imprint of ABRAMS, New York. (All rights reserved in all countries by Harry N. Abrams, Inc.) Buffy By, side 171. Av Ingeborg Arvola. Fra Buffy By er inspirert. En spenningsroman. Illustrert av Nora Brech. Cappelen Damm 2020. 7

Ordriket 7 Lærerveiledning BM (2. utgave) (9788211038449)

Articles inside

Skriveriket

Språkriket

Leseriket

Taleriket

Vurdering

Skriveriket

Taleriket

Språkriket

Leseriket

Vurdering

Skriveriket

Språkriket

Leseriket

Taleriket

Vurdering

Skriveriket

Språkriket

Leseriket

Skriveriket

Språkriket

Vurdering

Taleriket

Leseriket

Lærerveiledningen

Litteratur for læreren

Elever med norsk som andrespråk

1 Hva er språk

Elevbøkene

Ordriket.no

Digitale bøker (d-bøker

Vurdering