støtter kom ut i 1877, satte Ibsen problemer under debatt i skuespillene sine. Han kritiserte forretningsfolk som var mer opptatt av å tjene penger enn å beskytte folkene som arbeidet for dem. Han kritiserte den borgerlige dobbeltmoralen – det var nemlig stor forskjell på hva folk sa, og hva folk gjorde. Ibsen kritiserte også religiøse leveregler som hindret folk i å ta egne valg. Skuespillene hans var populære i samtiden, og sammen med andre realister, som Kielland og Bjørnson, var han en del av en norsk litterær gullalder. Folk kunne knapt vente til forfatterne fikk publisert nye tekster, fordi litteraturen fikk dem til å se samfunnet de levde i, med nye øyne. Den var aktuell og relevant, akkurat slik Brandes mente at moderne litteratur måtte være.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 211
