hans lille epletre. De blå gardiner var trukket for det øverste vindu; men i det neste hadde Abraham innrettet seg en sindrig solskive med blekkstreker i vinduskarmen. Han telegraferte just omkring til spørgere i klassen at klokken var over halv. Symbol på karaktertrekk: spiss og pirkete
«Flere byer –» sa adjunkten oppe fra kateteret og blåste i en fjærpenn. Det var hans spesialitet å spisse fjærpenner; og rundt i alle de klasser hvor han leste, lå der en liten sirlig samling av fjærpenner, som ingen brukte unntatt rektor.
møye: strev
Allikevel hadde adjunkt Borring møye med å holde dem iorden. For det hendte meget ofte, at en vanartet disippel samlet pennene i frikvarteret, stakk dem ned i et blekkhus og rotet så lenge om med dem, til spissene strittet til alle kanter, og penneposene var fulle av blekk. Når da neste gang Borring kom i klassen og skrek: «Nei men du store Gud! hvem har ødelagt mine penner? –» så svartes det sikkert og enstemmig fra hele klassen: «Aalbom!» For det var bekjent at adjunktene Borring og Aalbom inderlig
hinannen: hverandre
hatet hinannen. Adjunkten skrapet penneposene og blåste de fine hvite og blekkede spiraler utover kateteret. «Flere byer –» derpå mumlet han en liten velsignelse over Aalbom, «flere byer, flere byer!»
Klasserom met er delt etter rang, slik også samfunnet er. De lavere klasser blir dårligere behandlet.
Ellers var der ingen lyd i klassen; for det var nederste benk som skulle høres i dag, og derfra svartes aldri. Dette var også vitterlig for alle; men for en ordens skyld blev de hørt en gang om måneden, forat de kunne få sitt firetall i karakterboken.
Tekst – etisk realisme Sigrid Undset, Kransen (1920, utdrag) Handlingen i trilogien om Kristin Lavransdatter utspiller seg på 1300-tallet. Kristin er forlovet med nabogutten Simon Darre, men hun forelsker seg i ridderen Erlend. De tilbringer natten sammen utenfor klosteret Kristin går i. Skal Kristin følge hjertet sitt, eller gjøre det foreldrene forventer av henne? Romanen tar opp hva det vil si å befinne seg
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 227
