vg3
vg3 karen marie kvåle garthus
Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst vg3 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens vg3, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst vg3. I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka. Intertekst vg3 er også tilgjengelig som digital bok.
ISBN 978-82-11-03115-0
2. utgave
2. utgave
| jorunn øveland nyhus | anne-marie schulze
vg3 karen marie kvåle garthus
| jorunn øveland nyhus | anne-marie schulze
Norsk vg3 Studieforberedende utdanningsprogram
•
2. utgave
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03115-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon og illustrasjoner på delåpnere og på s. 190–192, 194, 196, 348, 356: Helene Brox Rettskrivningen i eldre tekster i tekstsamlingen og teoridelen er varsomt modernisert. Dette gjelder også eldre gjendiktninger av norrøne tekster. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Velkommen til Intertekst vg3! Denne utgaven av Intertekst vg3 er skrevet til læreplan LK20. I boka vektlegges hvordan man kan jobbe praktisk med faget, derfor er hele 11 av 19 kapitler redskapskapitler. Disse kan brukes direkte i klasserommet og uavhengig av hverandre. Utforskning, dybdelæring, elevmedvirkning og tverrfaglighet gjennomsyrer verket – i teorikapitlene, tekstsamlingen, oppgavestoffet og nettressursen. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst.
Del 1 og 2 – Redskapsdeler Del 1 – Tips: Ferdighetskapitlene om ferdigheter i skriftlig, muntlig og nynorsk er praktisk lagt opp, med vekt på trinn-for-trinn-framgangsmåter, øvelser, oppgaver og skjemaer som går på tvers av redskapskapitlene. I nettressursen finnes også egne verktøy for lesing, skriving og muntlig framføring. Del 2 – Skriv: Her er utgangspunktet de klassiske skolesjangrene for vg3. Til hver sjanger er det en trinn-for-trinn-veiledning med disposisjon, førskrivingsskjema, skriveramme og eksempeltekster.
Del 3 – Litteratur i samfunn Her prioriteres den grunnleggende ferdigheten lesing. Delen starter med en repetisjon av litteraturen på vg2. Videre følger kapitlet «Utforsk litteraturen», som inneholder en modell for å utforske trekk ved en tekst og tiden den ble til i. Modellen er kalt «jeg-ser-modellen» og brukes aktivt i boka. Resten av litteraturkapitlene er viet de litterære tradisjonene realisme og modernisme, brutt opp av et kapittel kalt «Krig og uro». Alle kapitlene har tidslinje og eksempler på typiske temaer for periodene.
Del 4 – Språk i samfunn Delen starter med en repetisjon av språkhistorien på vg2. Kapitlet «Utforsk språket» gir eleven konkrete redskaper til å utforske språkspørsmål. I «Utforsk-språket-modellen» viser vi ti trinn i utforskningsprosessen, der elevmedvirkning er et bærende prinsipp. Modellen gir en nøkkel til de fleste typer språklige problemstillinger med læreren som veileder, og leder eleven gjennom et stort felt. Det siste kapitlet tar for seg språk i endring.
Tekstsamling og oppslagsdel Tekstsamlingen inneholder flere hele tekster beregnet på sammenlikning, sortert etter sjanger, tradisjon og periode. Bak i boka finnes en oppslagsdel med tematisk oversikt over tekstene, kjennetegn på de litterære epokene for vg2 og vg3, språkhistorisk tidslinje, litteraturhistorisk tidslinje for vg2, huskelister over sjangrene og en omfattende begrepsliste sortert etter analysetype. Foran og bak i boka finnes parallelle tidslinjer for de to litteraturtradisjonene på vg3. Takk til forlagsredaktør Line Ellingsen. Lykke til med norskfaget! Forfatterne, mars 2022
INNHOLD DEL 1 Redskapsdel 1
8
Skrivetips .......................................................... 10 Bli ein betre skrivar .............................................. 11 Skriving på 1-2-3 .................................................. 12 Praktiske tips og lure lister ................................ 14 Arbeid kritisk med kjelder ................................ 24 Slik skriv du kjeldeliste ...................................... 26 Slik lagar du problemstilling ........................... 28
2 Nynorsktips ..................................................... 30 Skriv betre nynorsk ............................................. 31 Nynorsk grammatikk på 1-2-3 ....................... 32 Praktiske tips og lure lister ............................... 34 Skriv betre setningar på nynorsk .................... 41 3 Munnlegtips .................................................... 42 Munnleg kompetanse ...................................... 43 Presentasjon ......................................................... 45 Fagsamtale ............................................................ 46 Munnleg eksamen ............................................. 48
DEL 2 Å skrive i ulike sjangre ........... 52 4 Kortsvar ............................................................ 54 Sjangertrekk – kortsvar ..................................... 55 Ulike typer kortsvar ............................................. 57 Eksempel 1 – diktanalyse ................................ 58 Tekst 1 – «Erosjon» ............................................ 58 Eksempeltekst 1 – diktanalyse ....................... 61 Eksempel 2 – retorisk analyse ....................... 62 Tekst 2 – Stillingsannonse for Ulstein ........ 62 Eksempeltekst 2 – reklameanalyse .............. 64
5 Litterær analyse – dikt, novelle og roman ..... Sjangertrekk – litterær analyse og tolkning ....... Å analysere og tolke en tekst .................................. Eksempel 1 – diktsammenlikning .......................... Disposisjon 1 – diktsammenlikning ........................ Tekster 1 – «Byen» og «Storby-natt» .................... Førskrivingsskjema 1 – diktsammenlikning ....... Skriveramme 1 – diktsammenlikning .................... Eksempeltekst 1 – diktsammenlikning ............... Eksempel 2 – tolkning og analyse av novelle og roman ......................................................... Disposisjon 2 – novelletolkning ............................ Tekst 2 – «Synden» ..................................................... Førskrivingsskjema 2 – novelletolkning .............. Skriveramme 2 – novelletolkning ......................... Eksempeltekst 2 – novelletolkning ...................... Eksempel 3 – romantolkning .................................. Disposisjon 3 – romantolkning .............................. Førskrivingsskjema 3 – romantolkning ............... Skriveramme 3 – romantolkning ........................... Eksempeltekst 3 – romantolkning .......................
66 67 69 71 72 74 76 77 78 81 82 82 86 87 89 91 92 92 94 95
6 Retorisk analyse – å tolke sakprosatekster ... 104 Sjangertrekk – retorisk analyse ............................. 105 Tekstens hovedsyn..................................................... 106 Tekstens formål .......................................................... 107 Argumentasjon ........................................................... 107 Retoriske appellformer ............................................ 110 Retorisk situasjon – kairos ....................................... 115 Passende ytring – aptum ........................................ 117 Retorisk analyse – å tolke sakprosa ..................... 119 Disposisjon – retorisk analyse ............................... 119 Eksempel 1 – reklameanalyse ............................... 120
Virkemidler i reklame ....................................... 121
11 Den realistiske tradisjonen 1850–1940 ....... 200
Tekst 1 – «Makten til å forandre …» ............ 122
Modernitet – en brytningstid ................................ 201
Førskrivingsskjema 1 – reklameanalyse ...... 123
Poetisk realisme 1850–1870 ................................ 204
Eksempeltekst 1 – reklameanalyse ............... 124
Kritisk realisme 1870–1880 ................................... 208
Eksempel 2 – analyse av tale ........................ 128
Naturalisme 1880–1890 ......................................... 217
Tekst 2 – «Jeg vil leve» ................................... 128
Etisk realisme 1900–1940 ...................................... 222
Førskrivingsskjema 2 – analyse av tale ..... 130
Tekst – Gift (utdrag) .................................................. 226
Eksempeltekst 2 – analyse av tale .............. 131
Tekst – Kransen (utdrag) ......................................... 227
7 Drøftende fagartikkel ................................. 136 Sjangertrekk – drøftende fagartikkel .......... 137 Drøfting med utgangspunkt i en tekst ...... 138 Skriveramme – drøftende fagartikkel .......... 139 Eksempel 1 – virkelighetslitteratur ............... 140 Tekster 1 – om virkelighetslitteratur ........... 141 Disposisjon 1 – virkelighetslitteratur .......... 142 Visualiseringsskjema 1 – virkelighetslitteratur.. 143
12 Den modernistiske tradisjonen 1890–1945 .. 232 Tidlig modernisme og nyromantikk 1890 ....... 233 1890-årene – motsetninger .................................. 236 Nyromantikk 1890-årene ...................................... 244 Kjønn og drifter 1930-årene ................................. 249 Mellomkrigsmodernisme 1930-årene .............. 250 Tekst – «Signaler» ..................................................... 251
Eksempeltekst 1 – virkelighetslitteratur ...... 143
13 Krig og uro 1930–1950 ...................................... 254
Eksempel 2 – språk .......................................... 148
Før krigen – kamplyrikk ........................................... 256
Tekster 2 – om språk ...................................... 148
Tekst – «Sprinterne» ................................................ 258
For-og-imot-skjema – språk ........................ 150
Under krigen – situasjonsdikt ............................... 259
Disposisjon 2 – språk ...................................... 150
Etter krigen – oppgjer og nullpunktslyrikk ....... 263
Eksempeltekst 2 – språk ................................ 151
14 Den realistiske tradisjonen etter krigen ........ 270
8 Essay ................................................................ 156
Sentrallyrikk og psykologiske skildringar
Sjangertrekk – essay ......................................... 157
– om livet, døden, naturen og kjærleiken ........ 272
Å appellere til følelsene – hjerteskriving ... 159
Sosialrealisme 1970-talet ....................................... 279
Å appellere til fornuften – hjerneskriving ... 162 Å utsmykke essayet språklig .......................... 165 Framgangsmåte – essay ................................. 165 Eksempel 1 – essay om rikdom ................... 167 Eksempeltekst 1 – essay om rikdom ......... 170 Eksempel 2 – essay om språk ...................... 174 Eksempeltekst 2 – essay om språk ............ 175
15 Den modernistiske tradisjonen etter krigen
284
En ny generasjon modernister ............................. 285 Tungetaledebatten .................................................... 291 Natur mot teknologi ................................................. 292 Ny-enkelhet 1960-årene ....................................... 298 Tekster – «Katten», «Sleggja», «Eit ord» .......... 299 Postmodernisme 1980–2000 ............................. 305
DEL 3 Litteratur i samfunn ..............180
16 Tematiske tendenser i samtidslitteraturen ... 316
9 Litteraturhistorien fram til 1850, på 1-2-3 .. 182
Tema 1: Utenforskap og identitet ........................ 318
Tekst i kontekst .................................................. 183
Tekst – «PLASTBLOMST» ...................................... 320
Litteraturen fram til 1850 ............................... 184
Tema 2: Familie, oppvekst og vanskelige
10 Utforsk litteraturen ..................................... 188
Hva er samtidslitteratur? ......................................... 317
relasjoner ...................................................................... 321
Å utforske litteratur .......................................... 189
Tema 3: Fiksjon og virkelighet – sannhet
To litterære tradisjonar .................................... 192
og løgn .......................................................................... 324
Eg-ser-modellen – kritisk realisme............... 194
Tema 4: Liv, død og sorg ........................................ 328
Eg-ser-modellen – modernisme................. 196
Tema 5: Klimalitteratur ............................................. 331
DEL 4 Språk i samfunn
336
17 Språkhistoria på 1-2-3 ............................. 338 Noreg rundt 1814 .......................................... 339 Etter 1850 – fornorsking eller målreising? 341 1800-talet – nokre viktige vedtak ........... 342 1905 – eit nytt Noreg ................................... 342 Språkpolitikken i dag ................................... 344 18 Utforsk språket ......................................... 346 Korleis utforske språk? ................................. 347 Utforsk-språket-modellen ........................ 348 Eksempel – kjønnsforskjellar i språket .. 357 19 Talemål i Noreg i dag .............................. 360 Språk, kultur og identitet ............................ 361 Talemål, sosiolekt, etnolekt og dialekt .. 362 Nokre viktige språktrekk ............................. 364 Ei grovinndeling av landet ......................... 366 Dialektene endrar seg .................................. 367 Framleis dialekter i Noreg – kvifor? ............ 370
Tekstsamling ELDRE TEKSTER
374
................................... 376
Realisme 1850–1940 ................................ 376 Camilla Collett Amtmannens døtre (roman, utdrag) ....... 377 Bjørnstjerne Bjørnson
Olav Duun I stormen (roman, utdrag) ......................... 405 Cora Sandel «Kunsten å myrde» (novelle) .................... 409 Karin Boye «Ja visst gör det ont» (dikt) ........................ 414
Modernisme 1890–1945 ...................... 416 Vilhelm Krag «Fandango» (dikt) .......................................... Sigbjørn Obstfelder «Byen» (dikt) .................................................... Knut Hamsun «Fra det ubevisste sjeleliv» (utdrag) ....... Sult (roman, utdrag) ...................................... Rolf Jacobsen «Stillheten efterpå» (dikt) ...........................
416 418 420 421 426
Krig og uro 1930–1950 ........................... 428 Rudolf Nilsen «Revolusjonens røst» (dikt) ....................... Nordahl Grieg «Til ungdommen» (dikt) ............................. Torborg Nedreaas «Kruttrøyk» (novelle) .................................... Inger Hagerup «Aust-Vågøy» (dikt) ...................................... Halldis Moren Vesaas «Tung tids tale» (dikt) ................................... Gunvor Hofmo «Det er ingen hverdag mer» (dikt) ........... Tarjei Vesaas «Regn i Hiroshima» (dikt) ...........................
428 429 431 439 440 441 442
«Jeg velger meg april» (dikt) .................... 380 Henrik Ibsen Gjengangere (drama, utdrag) .................... 381 Alexander Kielland «Ballstemning» (novelle) ............................ 386 Amalie Skram «Den røde gardin» (novelle) ...................... 391 Christian Krohg Albertine (roman, utdrag) .......................... 394 Arne Garborg «Um pengar» (korttekst) ............................ 400 Sigrid Undset Kransen (roman, utdrag) ............................. 401
Den modernistiske tradisjonen etter krigen ................................................... 443 Arnulf Øverland «Tungetale fra Parnasset» (foredrag) ..... Paal Brekke «De øverlandske ‘kvaliteter’» (artikkel) .... «Som i en kinosal» (dikt) ............................ Tarjei Vesaas «Fall» (novelle) ............................................... «Naken» (novelle) ......................................... Jan Erik Vold «[køen usynlig]» (dikt) .................................. «Stor allegori» (dikt) .....................................
443 446 449 450 454 457 458
Georg Johannesen
Merethe Lindstrøm
«Oppslag i en OBOS-blokk» (dikt) ............... 460 Dag Solstad
«Pleie» (novelle) .............................................. 511 Tiril Broch Aakre
«Novelle» (novelle) ............................................. 461
«På folkemuseet» (novelle) ........................ 524 Tomas Espedal
Den realistiske tradisjonen etter krigen .. 463 Jens Bjørneboe «Om formyndermennesket» (artikkel) ......... 463
«En mann i kostyme» (roman, utdrag) .. 532
Essay, taler og debatt ............................... 535 Karl Ove Knausgård
Olav H. Hauge «Under bergfallet» (dikt) .................................... 467
«Fugletrekk» (essay) ...................................... 535 Ingebrigt Steen Jensen
NYERE TEKSTER .......................................
«Rip Curl» (essay) ........................................... 537 468
Dikt .......................................................................... 468 Cecilie Løveid «Straff» (dikt) ......................................................... 469 Jon Fosse «Heilt utan ord» (dikt) ......................................... 470 Sumaya Jirde Ali «En asylsøkers jantelov» (dikt) ........................ 472 Torgeir Rebolledo Pedersen «Mikrofonfluer i stumme sår» (dikt) .............. 474 Frode Grytten «Morgonfuglen» (dikt) ....................................... 475 «Nyheitsvarsel» (dikt) ........................................... 477 Sigmund Løvåsen «Linerla» (dikt) ....................................................... 478 «Kyrkjegarden ved Oppegård kyrkje» (dikt) .. 479 Gunnar Wærness «Å skrive er å be om for mye» (dikt) ............ 480 Michael Strunge «Plasticsolen» (dikt) ............................................ 482 Søren Ulrik Thomsen «Levende» (dikt) ................................................... 483 Yahya Hassan
Kjetil Østli «Arven etter bestefar» (essay) ................... 539 Abid Raja «Mållinjen» (biografi, utdrag) ..................... 542 Klaus Sonstad «Hundre prosent» (essay) ........................... 551
Sammensatte tekster ............................... 554 Bufdir #deterhat ......................................................... 554 Helsedirektoratet Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? ................................................................. 556 Bergans #dinturteller .................................................... 558 Unicef Ikke la vaksinen bli en luksusvare ............ 559
Tematisk oversikt over tekstene i boka ... 560 Litterære kjennetegn realistisk tradisjon 700–1850 ......................................................... 568 Litterære kjennetegn realistisk tradisjon 1850–i dag ........................................................ 570
«TILHOLD» (dikt) ................................................. 484 Litterære kjennetegn modernistisk
Noveller og romanutdrag ............................ 486 Kjell Askildsen «Mennesker på kafé» (novelle) ...................... 486 Jonas Hassen Khemiri «Spöket Milton» (novelle) ................................. 487 Marit Eikemo «Talkshowdronninga» (novelle) ..................... 492 Endre Lund Eriksen «Alle vet at Petter er homo» (novelle) ........ 504
tradisjon 1850–i dag ...................................... 572 Skrivehjelp og huskelister ........................... 574 Kompetansemål vg3 SF ................................. 581 Fagbegrepslister ............................................. 582 Stikkordregister ............................................... 599 Bildeliste ........................................................... 604
5
Litterær analyse – dikt, novelle og roman
5
Litterær analyse – dikt, novelle og roman I dette kapitlet skal du lære • å analysere og tolke litterære tekster • å skrive en sammenliknende analyse av to tekster
Hvorfor skal du lære dette? • Å analysere øker forståelsen din av en tekst. • Å forstå hvordan del og helhet henger sammen i en tekst, gjør det lettere å skrive gode tekster. • Å skrive om andre tekster er en viktig kompetanse i studier og jobb. Viktige fagbegreper • analyse • tolkning • kontekst • tema • språklige virkemidler
Før du leser • Hva vil det si å analysere og tolke en tekst? • Hva gjør du når man nærleser en tekst? • Forklar fem språklige virkemidler for en medelev.
Sjangertrekk – litterær analyse og tolkning •
nøytral fagartikkel med saklig språk
•
bruk av fagbegreper
•
fokus på sammenhengen mellom tema og skjønnlitterære virkemidler
•
plassering av teksten(e) i litteraturhistorisk kontekst
•
sitater og kildehenvisning i teksten, kildeliste til slutt
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 67
68 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Faglig utforsking – del og helhet Tenk deg at du finner en maskinliknende gjenstand i skogen. Du aner ikke hvordan den virker, eller hva den brukes til. Du trykker på knapper, åpner og skrur på delene og prøver deg fram. Å utforske en skjønnlitterær tekst kan sammenliknes med å studere en ukjent maskin. For å forstå teksten må du se på sammenhengen mellom delene og helheten. Da vil du oppdage hvordan teksten virker på leseren. Hvis du vet noe om «bruksområdet» eller tiden teksten er laget i, kan det være lettere å finne ut hvordan den skal brukes eller forstås.
Hva vil det si å analysere og tolke en tekst? Når du skal utforske en skjønnlitterær tekst, kan du bli bedt om å analysere, tolke eller sette teksten i kontekst. Det kan være forvirrende at det brukes flere ord for arbeid med skjønnlitterære tekster, men begrepene henger tett sammen. Ordet analyse kommer fra gresk og betyr oppløsning. Vi tar for oss en tekst, deler den opp i mindre deler og gjør deretter greie for hver del. Noen ganger vil du bli bedt om å tolke en tekst. I ordet tolkning ligger det at du skal lese en litterær tekst og forklare hvordan du forstår den. Du vil sikkert oppleve at du forstår og tolker en tekst annerledes enn andre elever i klassen, og flere av alternativene kan være like gode. Det som er viktig, er at tolkningen din må kunne begrunnes godt i teksten, for en tekst kan ikke bety hva som helst. Når du tolker litteratur, vil det si at du forklarer teksten for å komme fram til en helhetsforståelse av den. •
Analysere: Det konkrete håndverket du gjør for å «bevise» hvilket tema eller hvilken tolkning du har landet på. Du bruker fagbegreper til å vise hvilke deler, altså virkemidler, teksten er satt sammen av, og forklarer effekten av disse – hva de gjør med teksten. Eksempel: «Et sentralt virkemiddel i Obstfelders dikt ‘Jeg ser’ er gjentakelse. Hele tolv ganger gjentas formuleringen ‘jeg ser’, og dette forsterker det undrende blikket til det lyriske jeg-et.»
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 69
•
Tolke: Hva du ønsker å legge vekt på i analysen – hva du mener er tema i teksten(e), og hvilke temaer du vil vektlegge hvis du sammenlikner to tekster, altså hvilken retning du ønsker å gi analysen din (problemstilling). Du reflekterer over ulike betydninger teksten kan ha. Du argumenterer for tolkningen din ved å hente fram eksempler og sitater fra teksten (analyse) som «beviser» det du påstår om teksten (tolkning). Eksempel: «Det lyriske jeg-et føler seg utenfor samfunnet. Både gjentakelser og kontraster i diktet underbygger denne følelsen av at han har ‘kommet på en feil klode’.»
•
Sette tekst i kontekst: Den litterære epoken eller tradisjonen forfatteren skrev i, som du kan bruke kunnskap om for å styrke troverdigheten til tolkningen din. Eksempel: «Modernistiske diktere som Obstfelder skrev om fremmedgjøring. Den moderne verden utviklet seg på en måte som gjorde menneskene fremmede for hverandre og det samfunnet de levde i, hevdet flere forfattere. I Obstfelders dikt er fremmedgjøringen selve grunntonen i diktet.»
Ingen fasitsvar Det finnes ingen fasitsvar i litterær tolkning. Det er både befriende og frustrerende. Noen ganger hadde det vært greit å kunne slå fast at temaet du har formulert, er riktig. Andre ganger er det fint å kunne tenke ut og foreslå ulike tolkninger, uten at noe er feil eller riktig. I stedet for «riktig» svar, kan du tenke at det finnes gode begrunnelser, samt mindre relevante og dårlig begrunnede svar. Slik kan du bygge opp et godt svar: •
Tolkningspåstand: Du påstår noe om teksten du har lest, for eksempel fastslår temaet.
•
Begrunnelse: Du begrunner hvorfor tolkningspåstanden din er relevant.
•
Eksempel: Du konkretiserer begrunnelsen din med eksempler og sitater fra teksten du analyserer og tolker.
70 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Eksempel på en GOD begrunnelse Et sentralt tema i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder er fremmedgjøring (PÅSTAND). I diktet gjentar forfatteren setningen «jeg ser» (EKSEMPEL) hele tolv ganger (BEGRUNNELSE). Denne gjentakelsen understreker følelsen av at det lyriske jeg-et har kommet til «feil klode» (EKSEMPEL). Modernistiske forfattere skrev mye om fremmedgjøring, og det lyriske jeg-et i «Jeg ser» er et eksempel på en fremmedgjort karakter (BEGRUNNELSE).
Eksempel på en DÅRLIG begrunnelse Et sentralt tema i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder er synsproblemer (PÅSTAND). I diktet gjentar forfatteren setningen «jeg ser» hele tolv ganger (EKSEMPEL), og det virker ikke som han faktisk vet hva det er han ser. Kanskje har det lyriske jeg-et dårlig syn? Verden er uskarp, og det virker som han trenger briller, slik at han kan kjenne seg igjen i byen der han bor (BEGRUNNELSE).
Sammenlikning av skjønnlitterære tekster En sammenlikning kan skrives på ulike måter. Enten kan du skrive om tekst A, deretter tekst B og til slutt sammenlikne dem. Eller du kan sammenlikne tekstene punktvis, slik som i skriverammen på side 77 («Skriveramme 1 – diktsammenlikning»). Det kan være lurt å bruke en skriveramme som hjelp til å strukturere teksten din. Holder du deg til en slik «oppskrift», vil du få med deg det mest relevante. Se gjerne på denne oppskriften som tips. Det er du som til slutt må velge hvilke sider ved de skjønnlitterære tekstene som er mest relevante, og som dermed bør få mest oppmerksomhet i analysen din.
Eksempel 1 – diktsammenlikning Når du skal analysere og tolke dikt, er det viktig at du jobber aktivt med teksten(e) før du begynner å skrive. • Strek under eller noter ord du ikke forstår – finn ut hva de betyr. • Zoom inn på detaljer, og zoom ut igjen på helheten. Helheten blir til av alle de små delene, men delene må også forstås i lys av hele teksten.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 71
• Tegn diktet. Det du kan tegne, er motivet i diktet. • Når du finner et virkemiddel: Hvilken mening tilfører det teksten? • Lag ulike tolkningspåstander om teksten – finn gode begrunnelser og eksempler. • Noter underveis, og oppsummer notatene dine. • Plasser teksten i litteraturhistorisk sammenheng. Når er teksten skrevet? Har den noen tidstypiske periodetrekk eller sjangerkjennetegn?
Disposisjon 1 – diktsammenlikning Overskrift Innledningen kan inneholde • •
presentasjon av tekster og forfattere kort, foreløpig tolkning av tekstene, en sentral likhet eller forskjell
Hoveddelen kan inneholde • • •
motiv og tema i begge tekstene eksempler på virkemidler som får fram temaet/temaene i tekstene utforsking av tekstene i lys av tiden de ble skrevet i (litteraturhistorisk kontekst)
Avslutningen kan inneholde •
oppsummering, og utdyping av forskjeller og likheter mellom tekstene
Kildeliste •
Se side 26 for korrekt kildeføring Oppgave 1 – diktsammenlikning Tekster «Byen» av Sigbjørn Obstfelder og «Storby-natt» av Rudolf Nilsen. Sammenlikn diktene og plasser dem i en litteraturhistorisk kontekst. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold og bruke kunnskap om tiden teksten er hentet fra. Bruk relevant fagspråk og eksempler fra tekstene når du skriver.
72 INTERTEKST VG3 • DEL 2
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 73
Tekst – «Byen» av Sigbjørn Obstfelder Byen Jeg bor i fjellet. I uker har jeg ikke sett et menneske, ikke hørt min egen røst. Jeg hører meg selv tenke, mens tjernet skvulper. Røde skyer drar forbi. Det mørknes, fjellvannet blir sort, lommen skriker. Der farer en angst igjennom meg. Hvor er de nå alle? Lever de ennå? Lever mine brødre, menneskene? Og fjellet blir plutselig så isnende kaldt. Det har intet hjerte. Jeg må ned, bak den borteste blåne, sønnenfor de brede sletter, der hvor hjerter slår, der hvor tusener hjerter slår i kor. Jeg iler til dalen, jeg gjemmer meg i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner av sted i mulm og mørke, gjennom lange, dype daler, over brede sletter. Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surring av vogner, larm av utallige føtter. Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider? Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst: I: dere Eders: deres
«Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» – Angst løper jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sitte langs veggen, de snakker ikke til hverandre, de smiler ikke til hverandre. Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, som sparker hverandre til blods. Er dette mine brødre, menneskene? Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst. Ingen taler
som var de: som om de var
til hverandre, ingen smiler til hverandre. De farer av sted som var de pisket, og ut fra de små hus hører jeg gråt og hulking, bak meg gråter det, gråter, gråter … Og omsider går det opp for meg, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes av sin egen skygge. Og jeg ser meg om, jeg ser på deres øyne, deres miner, deres iling og løping: Ja, de er vanvittige, de er vanvittige. Fra Efterladte Arbeider i Udvalg, 1903 (modernisert)
74 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Tekst – «Storby-natt» av Rudolf Nilsen Storby-natt Jeg går og drømmer i den lange gate på bunnen av den milevide by. Så langt jeg øyner løper denne flate som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høye buelamper. For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. For lengst er dagen og dens mørke gått. Nå er tiden da de gode sover. En klokke slår den annen time inn. Det runger langsomt fra et sted høyt over de mange buelampers hvite skinn. Som i en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellom vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved meg som en sulten klegg. En prikk av lys blir synlig langt der henne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne … Og prikken ble en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellom disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie slår byen ut sitt monotone sus. Og varm av lykke går jeg og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender – fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennom natten som stumme trusler om en evighet, mulmet: mørket
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemmelighet. Fra På stengrunn, 1925 (modernisert)
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 75
Førskrivingsskjema 1 – diktsammenlikning Det kan være lurt å sette opp notatene dine i en tabell. «Funnene» dine kan du bruke til å lage en god, sammenliknende struktur i teksten din. Her er et eksempel på hvordan det kan gjøres.
«Byen»
«Storby-natt»
Motiv
Det lyriske jeg-et drar fra fjellet og inn til byen.
Det lyriske jeg-et går gjennom byen om natten.
Tema
Fremmedgjøring, angst
Tilhørighet, kjærlighet til byen
Litteraturhistorisk kontekst
1890-tallet. Tidlig modernisme. Fremmedgjøring, negativt syn på byen (og naturen)
1920-tallet. Den realistiske tradisjonen. Politisk radikal, kommunist, om arbeiderklassen. Positiv til byen og det menneskeskapte.
Oppbygning
Ubunden form. Prosalyrikk. Som en kort novelle, men med lyrisk språk.
Fire strofer med åtte verselinjer. Bunden form, ABAB-form.
Virkemidler
Negative ord: «røde skyer», «mørknes», «sort», «isende kaldt», «forferdelig skrik», «råtne», «skittenhet» osv.
Positive ord: «varme», «lykke», «lyst og godt»
Gjentakelse: «angst», «vanvittige» Økning i tempo: Får fram angsten som pisker det lyriske jeg-et til å løpe. Besjeling: fjellet Lyder og bevegelser er harde og raske – jernvognen
Oppsummering – hva vil du legge mest vekt på?
Byen sammenliknes med havdypet: «bunnen», «asfalterte dybder». Byens lyder sammenliknes med lyden fra en «konkylie». Milde lyder og bevegelser (som i vann), «smyger», «hvisker», «langsomt runger». Byen «skinner med glans». Kontrast: natur–kultur (stjernehimmel–gatelykter)
Et lyrisk jeg som observerer bylivet Kontrast i synet på byen (bruke ordvalg som eksempel, og lyd/bevegelse) Forskjellig form og oppbygning Formen forsterker temaene i diktene Tilhører to forskjellige litterære tradisjoner
76 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Skriveramme 1 – diktsammenlikning Overskrift Innledningen kan inneholde • •
presentasjon av tekster og forfattere, med årstall en antydning om hovedtemaet i diktene, eventuelt én sentral forskjell eller likhet
•
litteraturhistorisk plassering
Hoveddelen kan inneholde •
en kort presentasjon av motivet i begge diktene
•
maks. tre–fire linjer til hvert dikt om hva du mener teksten handler om på et dypere plan, hva som er hovedtemaet i diktet. (Her er det lurt å bestemme seg for et tema som kan fungere sammen med det andre diktet, slik at tolkningen ikke spriker). Disse to formuleringene blir den røde tråden i analysen din. Denne skal du «bevise» hele veien nedover, ved å peke på virkemidler som får fram det du påstår, det du mener er temaet.
•
eksempler og sitater fra teksten hele veien i analysen når du henter fram virkemidler, og forklaringer på hvorfor virkemidlene er brukt (funksjon) – hvilken effekt de har
•
forklaring på hvordan diktene er bygd opp (Komposisjon. Faste strofer, fri form, rimmønster, brudd? Ikke bruk plass på rimmønsteret dersom det ikke er viktig for innholdet i diktet.)
•
forklaring på spesielle ord eller formuleringer i tekstene (Hvordan skiller de seg ut, og hvordan får de fram temaet? Positive eller negative ord? Rare ordsammensetninger?)
•
forklaring på eventuelle symboler i tekstene (Noe som står for noe annet og mer enn selve tingen, personen eller ordet. Eksempel: En rose som visner kan være symbolet på kjærligheten som forsvinner.)
•
forklaring på hvilke språklige virkemidler som brukes (Kontrast, gjentakelse, brudd, metafor, sammenlikning, …?)
Avslutningen kan inneholde •
oppsummering av hovedpunktene i analysen
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 77
•
svar på eventuelle spørsmål, eller vurdering av påstander som ble presentert i innledningen
•
en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen (Hvis du «klipper ut» hoveddelen og bare står igjen med innledning og avslutning, skal disse to fungere som en miniversjon av hele analysen/diktsammenlikningen.)
Kildeliste •
Sett bare opp kilder du har sitert eller brukt i analysen din.
•
Se side 26 for korrekt kildeføring.
Eksempeltekst 1 – diktsammenlikning Tittel som vekker nysgjer righet og sier noe om innholdet i teksten
Byen – varm og vanvittig Det å føle at man hører til et sted, gir en grunnleggende følelse av trygghet hos de fleste mennesker. Stedet er kjent, menneskene rundt deg vil deg vel. Andre ganger kan alt oppleves mørkt og truende.
Diktene presenteres.
Disse følelsene skildres i to dikt, skrevet for over hundre år siden. I 1893 ga Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ut «Byen». Obstfelder var en av de første norske forfatterne som skrev i den modernistiske tradisjonen (Garthus mfl., 2022). Formen var ubunden, og innholdet i diktene viste ofte en modernistisk livsfølelse, verden er gått av hengslene – stopp, jeg vil av. Lyrikeren Rudolf Nilsen rakk bare å gi ut tre diktsamlinger før han døde i 1929. Diktet «Storby-natt» er fra samlingen På stengrunn (1925) og tilhører den realistiske tradisjonen (snl.no). Det vil si at han skrev på en tradisjonell måte: i bunden form
Kort om forskjeller og likheter i motiv og tema
og med sentrallyrisk innhold. Motivet i «Byen» og «Storby-natt» er relativt likt: De kretser begge rundt et lyrisk jeg som observerer et bymiljø. Tematisk er de derimot forskjellige. Dikter-jeg-et i «Byen» føler seg fremmedgjort og drevet av angst i møte med «de vanvittige» i byen. Det lyriske jeg-et i «Storby-natt» blir «varm av lykke» i byen og føler en sterk tilhørighet der.
Forskjeller i form
Det er også en tydelig forskjell mellom de to diktene rent formmessig. «Storby-natt» er skrevet i bunden form med fast rytme. Diktet består av fire strofer, med åtte verselinjer i hver strofe. Diktet
78 INTERTEKST VG3 • DEL 2
har enderim som følger rimmønsteret ABAB. Forfatteren følger med andre ord de tradisjonelle reglene for dikterkunst, og formmessig tilhører derfor teksten den realistiske tradisjonen – den bryter altså ikke med tidligere dikteres skrivemåte. «Byen» er et prosadikt skrevet i ubunden form uten gjennomgående struktur med verselinjer Forskjellene i form knyttes til litteraturhistoriske tradisjoner.
eller strofer, og uten enderim og fast rytme. Språket er også preget av lange, uforutsigbare setninger og utrop. Formen er et klart brudd med tradisjonelle sjangerkrav til lyrikk. Å bryte med etablerte sjangerkrav og skape nye sjangre er et typisk trekk for modernistisk litteratur (Garthus mfl., 2022). Obstfelder etablerer faktisk en helt ny sjanger med tekster som «Byen», nemlig prosalyrikk. Prosalyriske tekster blander fortellemåter og virkemidler fra fortellinger, noveller og dikt. Formen i både «Storby-natt» og «Byen» underbygger stemningen i tekstene. Et fast rimmønster i «Storby-natt» gir et harmonisk og oversiktlig inntrykk, slik det lyriske jeg-et også opplever
Virkemidlene knyttes til funk sjon (effekt).
byvandringen. Her er han hjemme og føler seg vel. Den oppstykkede strukturen i «Byen» underbygger følelsen av oppbrudd og kaos. Det er vanskelig å se et mønster i teksten, slik det lyriske jeg-et ikke finner mening i hverken bybildet eller i naturen. Tempoet i teksten endrer seg også mot slutten, noe som kan symbolisere den galopperende angsten og fremmedgjøringen til det lyriske jeg-et og situ-
Tekstene siteres aktivt. Kontrast
asjonen til menneskene i byen. De «piskes av sin egen skygge» og «iler» og «løper» hvileløst rundt. Ordvalg i diktene bidrar også til en sterk kontrast i synet på byen. Der «Byen» tematiserer fremmedfølelse, er det en sterk følelse av tilhørighet i «Storby-natt». Nilsen skriver: «Og varm av lykke går
Positive ord
jeg og kjenner / i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot». Positive ord som «varme» og «lykke» blir brukt til å beskrive byen. De negativt ladde ordene i «Storby-natt» blir brukt om det som eksisterer utenfor byen. En fremmed og truende evighet som det lyriske jeg-et lar seg
Negative ord
skremme av, og ikke forstår seg på. Obstfelder bruker negative ord om både det som er i byen og utenfor byen. Det lyriske jeg-et bor i fjellet, men da det gradvis mørkner rundt ham og tilværelsen oppleves truende, opplever jeg-et et savn etter sine «brødre, menneskene»: «[…] Hvor er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surring av vogner, larm av utallige føtter». Teksten er også preget av en enorm angst som jeg-et kjenner
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 79
på i møte med menneskene i byen. De «sparker hverandre til blods», og de smiler eller prater ikke. Det lyriske jeg-et spør seg: «Er dette mine brødre, menneskene?» Det kommer tydelig fram at Obstfelder mener at menneskene har blitt mindre gode mot seg selv og hverandre etter utviklingen av sivilisasjonen. I begge diktene blir det skildret lyder og bevegelser. JernvogBesjeling
nen i «Byen» blir gitt et dyrs egenskaper, den «pruster», altså puster,
Funksjon
og den «lyner av sted i mulm og mørke». Hos leserne vekker dette negative assosiasjoner: jernvognen, et symbol på de teknologiske framskrittene i tiden, er noe hardt og kaldt. I «Storby-natt» er det mykere og roligere bevegelser og lyder. Ord som «smyger», «klinger» og «monotont sus» bidrar til et positivt «lydbilde» i teksten.
80 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Ordene forsterker varmen det lyriske jeg-et føler, og opplevelsen han har av at det å vandre i bygatene er som å vandre på bunnen av et hav. Avslutningen oppsummerer noe av essensen i teksten.
I diktene «Byen» av Sigbjørn Obstfelder og «Storby-natt» av Rudolf Nilsen står synet på byen i kontrast til hverandre. Der Nilsen har en grunnleggende positiv innstilling til det menneskeskapte i byen, skildrer Obstfelder et fremmedgjort og angstfullt dikter-jeg.
I siste setning brukes ord fra tittelen for å skape sirkel komposisjon.
Motsetningene mellom diktene kan knyttes til tradisjonene de er skrevet i, og vi har sett hvordan bildebruk, ordvalg og form har blitt brukt til å skrive fram både en «varm» og en «vanvittig» by.
Kildeliste Garthus, K.M.K, Nyhus, J.Ø og Schulze, A.M (2022). Intertekst vg3 [lærebok i norsk for videregående skole] Nilsen, Rudolf (1925). «Storby-natt» [dikt, modernisert]. Fra: På stengrunn. Obstfelder, Sigbjørn (1903). «Byen». [dikt, modernisert]. Fra Efterladte Arbeider i Udvalg. Store norske leksikon (2022). «Rudolf Nilsen». URL: https://nbl.snl.no/Rudolf_ Nilsen [lesedato: 27.01.2022]
Eksempel 2 – tolkning og analyse av novelle og roman Som du leste i starten av kapitlet, handler en skjønnlitterær analyse om å undersøke hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken funksjon (effekt) virkemidlene har i teksten. Den litterære analysen er en måte å tenke og skrive på som du vil ha glede av i mange sammenhenger. Ubevisst bruker vi verktøyene som er viktige i slike analyser, hver dag. Vi analyserer det vi leser, og det vi ser og hører, for å finne ut hva som er den egentlige meningen. Dette gjør vi ved å studere kontek sten og virkemidlene. En god regel er at analysen skal peke på de mest interessante trekkene ved teksten.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 81
Disposisjon 2 – novelletolkning Overskrift Innledningen kan inneholde • •
presentasjon av forfattere og tekster kort, foreløpig tolkning av teksten (hvis flere: en sentral likhet eller forskjell)
Hoveddelen kan inneholde • • • •
motiv og ytre handling tema eksempler på hvordan virkemidlene får fram temaet utforsking av tekstene i lys av litteraturhistorisk kontekst
Avslutningen kan inneholde •
oppsummering og utdyping av teksten
Kildeliste •
Se side 26 for korrekt kildeføring.
Tekst – «Synden» av Ninni Roll Anker Synden Hun var født og vokst opp på en prestegård. Atten år gammel ble hun gift med en mann i nærmeste by, en velstandsmann. Av foreldrene hadde hun fått de meningene hun trengte; og hun levde de to første år av ekteskapet lykkelig og ansvarsløs, i samkvem med mannens jevnaldringer av begge kjønn, folk omkring de tredve. Så hender det at legen en sommer sender henne alene til et badested. I noen uker er hun sammen med ungdom som danser tretter: krangler forlikes: blir venner igjen
og synger, går tur i måneskinn, tretter, forlikes og blir vekk for hverandre: to og to.
82 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Hun glemmer ikke mannen, men hun gjemmer ham vekk. Hun er lykkelig gift, det er ikke mer å tenke på. Hun har en sommervenn, han finner på alle slags galne ting, det er umulig å verge seg for ham, kyssene hans treffer henne på håret og kinnet og munnen sammen med solstrålene og måneskinnet. De syns ikke, de setter ikke merke. Alle mennesker ler med henne, hun ler med alle, hver kveld legger hun seg utslitt av glede. Langt inne er det noe som verker litt … Men søvnen dekker det til. Så en dag er det slutt. Hun står i et kupévindu og vifter til alle stråhattene og lommetørklærne på perrongen. Plutselig ser hun dem ikke mer, plutselig er hun alene. Hun stirrer ut av vinduet. Toget flyr mot hjemmet, mot gjensyn fornemmer: merker
med mannen. Da fornemmer hun med ett pinen i sinnet, den er blitt stor og tydelig. Og for første gang på mange uker kjenner hun etter om hun gleder seg til hjemkomsten – og finner bare en dunkel strek som øker dess mer den minker, avstanden mellom henne og ham hun tilhører. Hun har vært hjemme et døgn. Solskinnet har forandret seg, dødt og hvitt ligger det i havegangen og på gresset. Hun står og ser på det og venter; men det vil ikke tindre og blusse. Det er derfor – tenker hun. Mannen spøker med henne. Hun får gråten i halsen. Det er derfor … Og hennes lille gråhårede mor kommer på besøk. Hun klemmer seg inn til henne, hun kan ikke se henne i øynene. Hennes syndeskyld vokser med de andres godhet og omsorg
forutlever: ser for seg
– i synske glimt forutlever hun det menneskes liv som har løyet og sveket, mennesket med de bedrøvede øyne og de uglade lepper, den syndige som ikke kan sove i Jesu navn. Og mannens gode og fine egenskaper reiser seg omkring henne, fortapt stirrer hun på dem; så snill er han mot hennes mor,
edruelig: ærlig, skikkelig
så arbeidsom er han, så edruelig … Men hvem er hun som kunne la seg kysse av en som ikke var ham? Den første dag ville hun styrte seg i armene hans og bekjenne. Men alt den første dagen fant hun ikke en stund som kunne brukes. Og siden blir det bestandig vanskeligere; det som må sies, blir
vidløftigere: mer komplisert skjebnesvan gert: dramatisk, alvorlig
vidløftigere, skjebnesvangert.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 83
Da nærmer hennes enogtyvende fødselsdag seg. Denne dag kan hun ikke oppleve uten å ha lettet samvittigheten – den dagen kan hun ikke se inn i de rolige, klare øynene hans uten å dø av skam og sorg. Og ettersom tiden lider tenker hun nu mer på mannen enn på volde: forårsake, skape
seg selv. Smerten hun må volde ham, fyller henne, den tar smaken av tungen, følelsen av hendene - hun greier ikke lenger se på hans glade ansikt uten å vende sitt eget vekk. Hva vil han gjøre med
vrede: sinne
henne i den første vrede? Vil han slå henne? Vil han støte henne vekk fra seg for alltid? Hun minnes de gangene hun har sett ham vred – hun prøver ane seg inn mot noe voldsomt, som kan ligge skjult i hans natur. Eller - han er for edel! Sorgen kan ikke bli brutal hos en som ham. Han vil ikke jage henne fra seg, han vil la henne få bli, få sone, få gjøre godt igjen. Hun skal fortjene ham tilbake, gjøre ham trygg, vinne igjen, skritt for skritt. Voksent og tappert tenker hun det igjennom: hun har sviktet
rede: klar
ham, men hun vil gjøre bot – hun er rede til å ta ydmykelsen, hun
84 INTERTEKST VG3 • DEL 2
skal ikke omkomme i hans kulde. Og hun blir rolig; hun ser på sitt eget ansikt i speilet og tenker at selv om han får avsky for dette ansikt som en annen har kysset, må hun bære det. – Kvelden før fødselsdagen er de alene. Hun snur seg fra ham, ser på veggen og begynner: Det er hendt noe forferdelig … Fremoverbøyd, med hender som knuger hverandre og røsten utydelig av gråt forteller hun om sin synd, forteller nøyaktig fra begynnelse til ende om denne sørgelige sommer. Hun skjuler ingenting om seg selv, ber bare om å slippe nevne den andres navn. For at mannen ikke skal legge ham for hat. Han var ikke mer enn enogtyve år gammel, han heller. Han var en student, bare. Da det er sagt, synker hun sammen, den spede skikkelse folder seg, lik en liten hund gjemmer hun hodet. Mannen har sittet og sett på henne. Noe ualvorlig har lekt i hans godmodige ansikt. Nu skygger de brune øynene til, et sekund. Har du fortalt alt? spør han. Alt? Hun retter seg, prøver se ham gjennom tårene – Hva mener han? Da tar han henne under haken og løfter det enda barnerunde ansiktet opp til sitt. Du lille, søte unge – han ler og kysser henne. Men? Ja - svarer han - var det så forbannet farlig? Så han likte å kysse deg, han også - sånn en frekk student! Ti år senere sitter de sammen for siste gang. Som moderne, frisinnede mennesker har de rolig gjort opp sitt fallittbo: oppløst hjem vemod: tristhet ringeaktet: re spekterte ikke forvant: kom over
fallittbo. Likevel sier mannen med et visst vemod: Vi var da lykkelige en gang. Du holdt da av meg, en gang. Hvorfor kunne det ikke vare? Skal jeg si deg det? Hun vender sitt hvite skeptiske ansikt mot ham. Du ringeaktet min første synd. Det forvant jeg aldri. Fra Kvindesind, 1934
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 85
Førskrivingsskjema 2 – novelletolkning Å analysere og tolke novelle minner om analyse og tolkning av roman. Forskjellen er at novellen ofte er kortere enn romanen, med få personer, én handling og kort tidsrom. Personenes utvikling skildres ikke så ofte gjennom rene skildringer, som i romaner, men heller gjennom symboler som det skjer noe med. For eksempel kan en voldsom storm, eller at noe brenner opp, vise at en person blir aggressiv eller destruktiv. Som ved romananalyse må du ta et valg om hva du vil legge vekt på i analysen – hva du mener er temaet. Du finner en oversikt over viktige virkemidler i oppslagsdelen bak i læreboka, på side 589.
Se etter dette
Utfylt førskrivingsskjema til novellen «Synden» av Ninni Roll Anker
Kontekst Hva slags tid er novellen skrevet i?
Nyrealisme / etisk realisme Opptatt av moral: Hva er rett og galt? Etiske dilemmaer Kvinnens rolle
Konkret handling/motiv Gjengi hele handlingen på noen få linjer.
En ung kvinne, hovedpersonen, er utro mot mannen etter to års ekteskap. Hun har dårlig samvittighet.
Konflikt/vendepunkt Hva er det som står på spill? Hva er det ikke-hverdagslige ved situasjonen, altså overraskelsen i novellen?
Konflikt: Skal hun, eller skal hun ikke, fortelle sannheten om sommerkjæresten? Vendepunkt/overraskelse: Hovedpersonen forlater mannen hun har vært utro mot fordi han IKKE blir sint.
Tema Hva handler novellen om på et dypere plan?
Kvinnens rolle i ekteskapet Kvinnens muligheter til å ta egne valg
86 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Personer og miljø Hvem? Hvor? Når?
Et ektepar Borgerskapet Begynnelsen av 1900-tallet
Oppbygning Vendepunkt, synsvinkel, gjentakelser
Kronologisk med tilbakeblikk
Virkemidler Positive og negative ord, kontraster, stil (humoristisk, alvorlig, ironisk osv.)
Negativt ladde ord, kontraster, symboler
Oppsummering Hva vil du legge vekt på i analysen?
Hvilke muligheter har kvinnen til å ta egne valg og bestemme over eget liv?
Skriveramme 2 – novelletolkning Overskrift Innledningen kan inneholde •
presentasjon av tekst og forfatter, med årstall
•
en antydning om hovedtemaet i novellen
•
litteraturhistorisk plassering
Hoveddelen kan inneholde noe om dette •
Gi et kort sammendrag av den ytre handlingen
•
Formuler noen linjer om hva du mener teksten handler om, hva som er hovedtemaet i novellen. Her er det lurt å bestemme seg for ett tema, slik at tolkningen ikke spriker. Denne formuleringen blir den røde tråden i analysen din. Den skal du «bevise» hele veien nedover, ved å peke på virkemidler som får fram det du påstår. Husk å bruke eksempler og sitater fra teksten, og å forklare hvorfor virkemidlene er brukt (funksjon).
•
Hvem er personene i teksten? Hvilken funksjon har de i novellen – hvorfor er de med? Er de statiske eller dynamiske (forandrer de seg)?
•
Hvilken fortellerstemme og synsvinkel brukes? (Hvem sin vinkel ser vi historien fra? Skifter den gjennom novellen, eller beholdes samme synsvinkel hele veien?)
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 87
•
Hvordan er novellen oppbygd? (Tilbakeblikk, hopp framover i tid, kronologisk eller sirkulær komposisjon?)
•
Finnes det spesielle ord eller formuleringer i teksten? (Hvordan skiller de seg ut, og hvordan får de fram temaet?)
•
Kan du finne symboler i teksten, noe som står for noe annet og mer enn selve tingen, personen eller ordet? (Eksempler: brann som slukner = forelskelsen dabber av, tre som får grønne blader = ny sjanse.)
•
Hva slags språklige virkemidler brukes? (Kontrast, gjentakelse, brudd, metaforer, sammenlikninger, …?)
•
Er slutten åpen eller lukket? (Åpnes det for at leseren kan dikte videre, eller er slutten definert?)
Avslutningen kan inneholde •
oppsummering av hovedpunktene i analysen
•
svar på eventuelle spørsmål, vurdering av eventuelle påstander presentert i innledningen
•
en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen (Hvis du «klipper ut» hoveddelen og bare står igjen med innledning og avslutning, skal disse to fungere som en miniversjon av hele oppgaven.)
Kildeliste •
Sett bare opp kilder som du har sitert eller brukt i teksten din.
•
Se side 26 for korrekt kildeføring.
88 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Eksempeltekst 2 – novelletolkning Tittel som vekker nys gjerrighet og sier noe om innholdet i teksten Innledning med presentasjon av tekst og forfatter
Sommervennen og synden Novellen «Synden» ble skrevet av Ninni Roll Anker og gitt ut i 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var kvinnerollen i endring. Kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913, og i løpet av de neste tiårene fikk de sakte, men sikkert økt innflytelse. (SNL.no) Roll Anker var opptatt av kvinnens muligheter både i samfunnet og i ekteskapet, noe som denne nyrealistiske novellen er et eksempel på. Kvinnen forlater mannen ti år senere, fordi mannen mente at utroskapen «ikke var så farlig».
Motiv/ handlingsreferat
«Synden» forteller historien om en ung kvinne, hovedpersonen, som er utro mot mannen sin etter to års ekteskap. Hun sliter med å fortelle ham det, fordi hun er redd for reaksjonen hans, men når hun endelig innrømmer det flere år senere, tilgir han henne. Selv om handlingen ikke fortelles i jeg-person, ligger synsvinkelen hos henne, for eksempel: «Og for første gang på mange uker kjenner hun efter om hun gleder seg til hjemkomsten – og finner bare en dunkel strek som øker dess mer den minker, avstanden mellom henne og ham hun tilhører.» Slike beskrivelser gjør at man som leser får et godt innblikk i hennes tanker og følelser.
Personer
Hovedpersonen er indirekte beskrevet. Til tross for at hun er utro mot mannen, virker den unge kvinnen som en samvittighetsfull og god person, ettersom hun tar ansvar for egne feil og ønsker å rette opp i dem. Samtidig lar hun sin egen frykt komme i veien, selv om hun tror det vil gå ut over mannen. Mannen er indirekte beskrevet
Positivt ladde ord
gjennom hovedpersonens oppfatning av ham, med positivt ladde ord som «snill», «arbeidsom» og «edel». På den andre siden kan det virke som han ser ned på henne, ettersom han reagerer som han gjør, med latter og kyss, på tilståelsen hennes.
Tidsrom, novelletrekk
Mesteparten av handlingen foregår i byen, hjemme hos det velstående paret, antakeligvis på samme tid som novellen ble skrevet. Handlingen foregår over 13 år, noe som ikke er typisk for novellesjangeren. Ofte er handlingen i noveller lagt innenfor et kort tidsrom. I novellen møter vi to personer, og handlingen foregår i kronologisk
Oppbygning/ komposisjon
rekkefølge. Den begynner med en kort eksposisjon der vi i korte trekk blir introdusert for den navnløse hovedpersonens liv med ekteman-
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 89
Tolkning av tittelen
nen. Tittelen «Synden» er knyttet til handlingen, og et frampek om at en person i novellen vil gjøre noe galt. I tredje avsnitt står det: «Hun har en sommervenn … kyssene treffer henne på håret og kinnet og munnen». Dette forteller oss at «synden» er begått av hovedpersonen, som nå har dårlig samvittighet. Novellens vendepunkt inntreffer når vi får en uventet reaksjon fra hovedpersonen på det vi ser på som mannens sympatiske reaksjon, nemlig at hun hadde ønsket at han hadde blitt sint og fortvilet.
Gjennomgang av sentrale virke midler og hvilken funksjon de har:
Roll Anker har brukt flere virkemidler for å beskrive samvittighetsnaget og skylden hovedpersonen føler på. Disse virkemidlene er med på å framheve skammen hun opplever. Negativt ladde ord er et gjennomgående virkemiddel i teksten, og påvirker i stor grad både stemningen og følelsen av novellen. Gjennom ord som «sørgelige», «smerte», «løyet og sveket» og «pinen» setter forfatteren ord på hovedpersonens negative oppfatning av omstendighetene og seg selv. Dette gjør at leseren forstår hvorfor hovedpersonen har det så vondt, og at hun ser på sine egne handlinger som en alvorlig feil.
Besjeling
Besjeling er brukt for å gjøre beskrivelsene mørkere og mer levende. «Smerten hun må volde ham, fyller henne, den tar smaken av tungen, følelsen av hendene …» er et eksempel på dette. Når hun endelig forteller om det som skjedde med sommervennen, sammenlikner Roll Anker hovedpersonen med en hund: «Lik en hund
Sammen ligning
gjemmer hun hodet». Denne sammenlikningen viser at hun er underdanig overfor herren (eieren), slik en hund er det. Et annet virkemiddel som bidrar til å fremme de sterke negative
Overdrivelse
følelsene i novellen, er overdrivelse. Det at hovedpersonen ikke kan se på mannen «uten å dø av skam og sorg», er et eksempel på en slik overdrivelse, som tydeliggjør følelsene hennes.
Tema: kvinnerollen
Hovedtemaet i novellen leser jeg som kvinnens stilling i ekteskapet. Roll Anker refererer til hovedpersonens mann som «ham hun tilhører», noe som sier noe om forholdet mellom mann og kvinne på begynnelsen av 1900-tallet. I begynnelsen av novellen står det at hovedpersonen var «ansvarsløs» i ekteskapet. Denne ansvarsløsheten kan virke positiv og lett. Hun trenger egentlig ikke ta stilling til eller ansvar for noe.
I dybden på novellens konflikt
Når hovedpersonen skal innrømme utroskapen overfor mannen, frykter hun å bli møtt med sinne og raseri, kanskje avvisning. Samtidig har hun et håp om at hun skal kunne «sone» og «fortjene ham
90 INTERTEKST VG3 • DEL 2
tilbake». I stedet blir hun møtt med en helt annen respons. Skylden, skammen og synden som har tynget henne de siste årene av livet hennes, blir oversett. I stedet tar mannen følelsene fra henne og legger dem over på studenten hun var utro med. Kanskje gjør han dette fordi han ønsker henne vel, forstår at hun har lidd, og vil komme seg videre? Mer sannsynlig er det kanskje at han ikke bryr seg, hverken om henne eller hennes handlinger. Diskuterer hva forfatteren kan ha ment med teksten.
Dersom mannen ikke ser på kvinnen som et fullverdig menneske, har følelsene hennes verdi for ham? Hvis hun bare er et objekt som skal bringe ham glede, har de resterende handlingene hennes verdi for ham? Har syndene hennes verdi for ham? Kanskje det er dette Roll Anker ønsker å formidle.
Tolkning av slutten
Avslutningen er den viktigste delen av novellen. Det er i den siste linjen – «Du ringeaktet min første synd. Det forvant jeg aldri» – at forfatteren gjør et viktig poeng av kvinnens stilling og forholdet mellom kjønnene. Roll Anker viser at kvinnen ikke egentlig har noe
Oppsum mering
eget, ikke engang skyld, og novellen kan anses som en oppfordring til kvinner om å hevde seg selv og ta plass i forholdet.
Kildeliste Roll Anker, Ninni (1924). «Synden» [novelle]. Fra samlingen Kvindesind. «Stemmerett for kvinner i Norge» [leksikonartikkel]. I: Store Norske Leksikon (SNL). [Lesedato: 20.01.2022]. URL: https://snl.no/stemmerett_for_ kvinner_i_Norge
Eksempel 3 – romantolkning Å utforske romaner likner mye på analyse og tolkning av noveller. En roman er ofte lengre og mer omfattende enn en novelle. Den har ofte med flere personer som utvikler seg gjennom romanen, og handlingen kan foregå på flere steder (parallellhistorier) og over lengre tid. Derfor er det ekstra viktig å ta et valg om hva du mener er det mest interessante ved romanen du skal analysere og tolke. Du kan ikke nevne alt! Hva du velger å skrive om, avhenger av hva oppgaven eller problemstillingen din er.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 91
Disposisjon 3 – romantolkning Overskrift Innledningen kan inneholde • •
presentasjon av forfatter og tekst kort, foreløpig tolkning av teksten (hvis flere: en sentral likhet eller forskjell)
Hoveddelen kan inneholde •
• • • • •
eventuelt en avklaring (hvis romansammenlikning): problemstilling og det du ønsker å legge vekt på ved romanen(e), og definisjon av fagbegreper som er spesielt viktige i tolkningen din (for eksempel ordene «skyld» eller «mannsrollen») kort referat fra den ytre handlingen i romanen (hvis sammenlikning: et lite avsnitt for hver tekst) komposisjon, eventuelle parallellhistorier, stedene der historien foregår persongalleri (hvem som er med i romanen, og funksjon) sammenheng mellom virkemidler og tema utforskning av tekstene i lys av litteraturhistorisk kontekst
Avslutningen kan inneholde •
oppsummering og utdypning av det du har funnet ut om det du har lagt vekt på i romanen
Kildeliste •
Se side 26 for korrekt kildeføring.
Førskrivingsskjema 3 – romantolkning Å tolke og analysere en roman er mer omfattende enn å tolke og analysere en novelle, men du må tenke på de samme momentene. Her er en tabell som kan være til hjelp når du skal utforske en roman: Du finner en oversikt over viktige virkemidler i oppslagsdelen bak i læreboka på side 589.
92 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Se etter dette
Utfylt førskrivingsskjema i stikkordsform til romanen Skabelon av Malin Rønning
Kontekst Hva slags tid er romanen skrevet i?
Samtidsroman fra 2019 Blanding av skittenrealisme og mørkt eventyr i brødrene Grimm-stil
Handling Stikkord om handlingen
Et barns oppvekst i en dysfunksjonell familie Urds opplevelse av å ikke bli sett og tatt vare på
Konflikt/vendepunkt Hva er det som står på spill?
Omsorgssvikt og hvordan naturen blir det trygge holdepunktet i tilværelsen Har det skjedd overgrep? Når Urd og familien besøker mormoren og morfaren, opplever vi at det ligger noe «farlig» og usagt under overflaten. Moren til Urd ønsker ikke økonomisk støtte fra sine velstående foreldre, og hun vil ikke ha noe med dem å gjøre.
Tema Hva handler romanen om på et dypere plan?
Søken etter tilhørighet Omsorgssvikt og mangel på kommunikasjon
Personer og miljø Hvem? Hvor? Når?
En familie med mange barn Fraværende far, psykisk syk mor Eldre søsken som flytter hjemmefra Natur, ensomt Vi følger Urd fra hun er et barn til hun ser tilbake på livet i voksen alder.
Oppbygning Vendepunkt, synsvinkel, gjentakelser
Kronologisk med tilbakeblikk Sirkelkomposisjon, start og slutt nåtid, resten fortid
Virkemidler
Symboler, besjeling, skildringer, kontrast natur–by, dyr–menneske
Hva vil du legge vekt på i analysen?
Hvordan opplever Urd livet i familien og i naturen?
Kildeliste
Sett bare opp kilder som du har brukt i teksten din.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 93
Skriveramme 3 – romantolkning Overskrift Innledningen kan inneholde •
presentasjon av tekst og forfatter, med årstall
•
en antydning om hovedtemaet i romanen
•
litteraturhistorisk plassering
Hoveddelen kan inneholde noe om dette •
Gi et kort sammendrag av den ytre handlingen.
•
Formuler noen linjer om hva du mener teksten handler om, hva som er hovedtemaet i romanen. Her er det lurt å bestemme seg for ett tema, slik at tolkningen ikke spriker. Denne formuleringen blir den røde tråden i analysen din. Den skal du «bevise» hele veien nedover, ved å peke på virkemidler som får fram det du påstår. Husk å bruke eksempler og sitater fra teksten, og å forklare hvorfor virkemidlene er brukt (funksjon).
•
Hvilke egenskaper har de viktigste personene i teksten? Hvordan utvikler personene seg, og hvorfor? Er de statiske («flate», uten utvikling) eller dynamiske («runde»)? Har noen av personene bestemte roller eller funksjoner (hjelper, outsider, en som har viktige opplysninger)? Hva slags forhold er det mellom personene?
•
Hvilken fortellerstemme og synsvinkel brukes? (Jeg- eller hun-/han-forteller? Hvem sin vinkel ser vi historien fra? Skifter den gjennom romanen, eller beholdes samme synsvinkel hele veien?)
•
Hvordan er romanen oppbygd? (Tilbakeblikk, hopp framover i tid, kronologisk eller sirkulær komposisjon?)
•
Kommenter språket. Finnes det spesielle ord eller formuleringer som går igjen i romanen? (Hvordan skiller de seg ut, og hvordan får de fram temaet?)
•
Kan du finne symboler i teksten, noe som står for noe annet og mer enn selve tingen, personen eller ordet?
•
Hva slags språklige virkemidler brukes? (Kontrast, gjentakelse, brudd, sammenlikninger, …?)
94 INTERTEKST VG3 • DEL 2
•
Er slutten åpen eller lukket? (Åpnes det for at leseren kan dikte videre, eller er slutten avgjort?)
Avslutningen kan inneholde • • •
oppsummering av hovedpunktene i analysen svar på eventuelle spørsmål, eller vurdering av påstander som ble presentert i innledningen en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen (hvis du «klipper ut» hoveddelen og bare står igjen med innledning og avslutning, skal disse to fungere som en miniversjon av hele oppgaven)
Kildeliste •
Sett bare opp kilder som du har sitert, eller brukt, i teksten din. Se side 26 for korrekt kildeføring.
Eksempeltekst 3 – romantolkning
Jakten på tilhørighet Innledning med presentasjon av tekst og for fatter
Romanen Skabelon (2019) av forfatteren Malin Rønning handler om en annerledes familie som bor dypt inne i skogen. Fortellingens hovedperson, Urd, vokser opp med at hverken foreldre, lærere, andre barn eller hennes seks søsken bryr seg om henne. I jakten på tilhørighet blir skogen hennes trygge havn, det er kun her hun føler seg hjemme. Gjennom romanen viser forfatteren hvordan barnet Urd lever i et hjem uten mat, trygge rammer og kjærlighet. Faren er ofte fraværende, og moren ser ut til å ha en psykisk sykdom. For Urd er det også vanskelig når én etter én av de eldre søsknene flytter hjemmefra. Langsomt går huset og familien i oppløsning, først forsvinner
Tema
tingene, så personen. Hovedtemaet i romanen er omsorgssvikt og mangel på kommunikasjon.
Synsvinkel
Det er barnet Urd som har synsvinkelen, derfor er språket enkelt: «Jeg gikk ut. Henta broren min som fortsatt lå på teppet i gresset. Først var jeg sterk, jeg løfta han opp. Så slepte jeg han inn etter armene. Ansiktet hans var hovent av insektstikk, men han hadde
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 95
Skrivemåte
slutta å grine» (s. 29). Den direkte og personlige skrivemåten får oss til å leve oss inn i hovedpersonens tilværelse og måten hun takler de brutale opplevelsene i oppveksten på.
Oppbygning
Boka er bygd opp i en slags sirkel. Første kapittel er fra nåtiden, det samme er det siste kapitlet, mens handlingen imellom er fortid. Romanen begynner med et kaotisk tankesprang som blant annet handler om dyreliv, et kadaver i skogen og en neglelakk i vinduskarmen. Dette kan være et utvalg av Urds minner fra da hun bodde i huset. Videre introduseres selve historien: «Men når det gjelder alt som har blitt sagt om familien min, vil jeg likevel få legge noe til historien» (s. 6). Handlingen herfra er skrevet kronologisk og med tilbakeblikk. Forfatteren skriver i nåtid i innledningen, men hele handlingen etter innledningen, og før siste kapittel, er tilbakeblikk til Urds barndom.
Hovedperson
Romanen følger Urd fra hun er et barn på ca. fem år til hun er tretten. Hun begynner på skolen, men får ingen venner, fordi hun aldri har lært de sosiale kodene. Urd forsøker å passe på de yngre søsknene i familien, men er ikke god til det, fordi hun selv aldri har blitt passet på. Gjennom hele handlingen streifer hun alene rundt i skogen, der hun har flere ubehagelige møter med mennesker.
Andre personer
Moren til Urd er også en sentral karakter i boka. Hun er distansert, deprimert og tar generelt ikke ansvar for barna sine. Moren sørger ikke for at det er mat å få i huset, hun bryr seg ikke om barna er syke, hun sover bort mesteparten av dagen, og hun følger ikke opp skolearbeidet. Hvorfor velger en kvinne med store problemer, og tilsynelatende lite medfølelse, å få så mange barn? Gjennom boka sier hun: «Det er bare babyer som bringer lykke. Det blir ulykke igjen når de vokser» (s. 200). Altså vil leserens første tanke være at moren kun blir lykkelig av de uskyldige babyene.
Påstand om romanen un derbygges med eksempler, sitater og funksjon.
Flere steder i handlingen antydes det at Urds mor blir seksuelt misbrukt av sin egen far. Det forstår vi etter flere episoder hvor Urd ser moren forsvinne inn i skogen der hun møter på en skygge: «et svart dyr, eller en skygge. Den var krokrygga, bøyd, som om den var på vei ned på alle fire. […] Så hørte jeg lyden av mamma. Jeg tror det var henne, stemmen hennes» (s. 28). Moren blir ubekvem i farens nærvær, og de intense skildringene av Urds morfars besøk er vemmelige: «Har du kjæreste da? Morfar smatter. Han har spisse, gule tenner i munnviken. Mamma sier: Slutt» (s. 82).
96 INTERTEKST VG3 • DEL 2
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 97
98 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Disse beskrivelsene har en viktig funksjon, fordi de gjør at man forstår at det er noe som ikke stemmer i forholdet. Morfaren sier en gang: «Jeg klarer ikke se på gravide damer, det byr meg imot» (s. 83). Dette kan tolkes som at morens stadige ønske om å få babyer, egentlig dreier seg om at hun vil flykte fra overgrep. Graviditeten kan være morens eneste beskyttelse mot misbruket fra sin egen far. Tittelen er et symbol.
Tittelen «Skabelon» er et symbol i boka. Ordet er tysk og betyr sjablong, altså en form eller figur. Det er vanskelig å se for seg i hvilken sammenheng ordet skal brukes, men det nevnes én gang i romanen. Moren får besøk av en dame som beskriver alle søsknene som «små omriss, små former, som glass […]. Hun er seg sjøl, men vokser hele tida og fylles opp av alt mulig innhold» (s. 44), hvorpå moren svarer: «Skabelon» (s. 44). Alt handler om hvordan Urd og familien hennes lever: hvilken skabelon deres liv har. Det viser seg at alle tar ulike valg, og at livet deres har unike former, ulike skabeloner. «Skabelon» kan også tolkes som en slags form eller mal for et liv som allerede er forutbestemt. I dette tilfellet dreier det seg om hvordan dårlige foreldre går i arv.
Virkemiddel: symbol Virkemiddel: gjentakelse
Et annet viktig litterært symbol i Skabelon er revesaksen. En revesaks symboliserer noe som fanger deg. Revesaksen er også en gjentakelse, altså nevnes ordet flere ganger. I dette tilfellet kan det tolkes som om revesaksen symboliserer morens situasjon. Fanget i en revesaks, uten muligheter for å komme seg løs. Hver gang revesaksen nevnes, kan man trekke morfaren inn i bildet: «I sommer så jeg mamma gå inn i skogen. […] En skikkelse bak ryggen hennes – den der skyggen. Jeg så ikke ansiktet. Ei grov hånd løfta en stokk, pekte mot noe som lå gjemt under kvister. Ei revesaks. Stokken rørte ved metallkjevene. Kjevene smalt sammen. En voldsom kraft. Mamma rygga bakover. Skyggen bøyde seg over saksa, spente den opp på ny» (s. 78). Dette kan tolkes som at morfarens misbruk og kontroll over moren, bygger på at hun er redd faren sin. Revesaksen symboliserer frykt. Dette symbolet har en viktig funksjon i boka, fordi det gir oss en av forklaringene på morens psykiske problemer, som er en av årsakene til at hun ikke klarer å ta vare på barna sine.
Virkemiddel, besjeling
Besjeling er et språklig virkemiddel man finner i romanen. «Det begynner å yre. Ørsmå dråper over hud og hår, og disen kryper fra skogkanten, nærmere og nærmere. Babyen skriker hele kvelden. Regnet smeller mot ruta» (s. 16–17). Alle besjelingene får oss til å
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 99
se, høre og føle det samme som Urd, og er med på å forsterke de intense opplevelsene hun har, både alene ute i naturen, og på skolen sammen med jevnaldrende og i det daglige familielivet. Den statiske karakteren Urd
Urd er en statisk karakter gjennom boka. Selv om hun blir eldre, er tankene og handlingsmønsteret hennes fortsatt de samme. Gjennom hele romanen kategoriserer hun mennesker etter hva slags dyr de kunne vært. Dette er en konsekvens av at hun har vært såpass isolert, og derfor vet hun lite om mennesker, og mye om dyr. «Læreren har en stor munn med veldig mange tenner, jeg tenker: et beitedyr på ei grønn eng om sommeren» (s. 31). Hun kjenner ikke til menneskelig atferd på samme måte som hun kjenner til atferden til dyr. Urd har gjennom livet sett på mennesker som noen som skuffer henne og ikke bryr seg om henne: «Mennesker har bare plass til seg sjøl på innsida, og noe som er lyst og noe som er mørkt. Men jeg har mer, jeg har alle dyra» (s. 98). Hun ser på mennesker som den versten sorten av alle vesener. Urd finner en skadet elg, og møter en mann som hun tror skal hjelpe henne med å redde dyret. I stedet skyter han elgen. Urd går til angrep og slår ham så hardt hun klarer. Hun tenker: «Hva slags dyr kan han være i verden. Jeg prøver å forestille meg noe stort eller lite, men jeg kommer ikke på et eneste. Han er et menneske. Ingenting annet» (s. 145).
Vendepunkt
Samtidig som Urd framstilles som statisk, er det et vendepunkt hvor det kan tolkes som om noe inni henne endrer seg. Hennes intense fascinasjon for naturen har blitt beskrevet gjennom nesten
Hiet som symbol
hele boka. Det har virket som om skogen er det eneste stedet hun hører hjemme. Likevel beskriver hun i slutten av boka hvordan hun heller ikke her passer inn, til tross for hennes brennende ønske om akkurat det: «Jeg gikk dit for noen dager siden. […] Der var røttene til grana blottlagt i taket. Alt: fredelig, tydelig. Jeg stakk hodet inn, men jeg fikk ikke plass til kroppen. Jeg prøvde og prøvde, men heller ikke hiet var for meg» (s. 178). Denne vendingen er interessant fordi den kan tolkes både på en bokstavelig og en mer billedlig måte. På den ene siden vet vi at Urd har blitt eldre og større, hun får ikke plass i hiet. Den fysiske hindringen kan peke mot at hun har blitt for gammel til å bruke skogen som tilholdssted og lekeplass. Skogen er ikke lenger det magiske stedet det var da hun var yngre. På den andre siden kan hiet hun ikke får plass i, være enda et bilde på Urds evige, men mislykkede forsøk på finne tilhørighet og trygghet.
100 INTERTEKST VG3 • DEL 2
Miljøskildring
Skabelon inneholder også mange miljøskildringer. Det er en alvorlig og mørk stemning i romanen, nesten som i et eventyr av brødrene Grimm. For leseren er det naturlig å oppfatte naturen og den mørke skogen som skremmende. Vi møter rovdyr, farlige revefeller, øde hus og fremmede menn som vandrer rundt. For Urd, derimot, er naturen et trygt miljø å leve i. Her står sola opp om morgenen, og går ned om kvelden. Når det regner, blir det vått, og med solskinn kommer varme. For Urd fører naturen med seg en dyrebar form for forutsigbarhet. Denne stabiliteten opplever hun ikke hjemme.
Avslutning
I Skabelon ser vi hvordan ensomhet og søken etter tilhørighet får et barn til å finne trygghet og varme på utradisjonelt vis. Ved hjelp av blant annet besjelinger, symboler og kontraster får forfatteren fram hvordan Urd kjemper for å overleve i et kaldt samfunn. Det er tydelig at følelsen av å ikke bli sett, verken av foreldrene eller samfunnet, er reell for hovedpersonen. Navnet Urd sies ikke en eneste gang gjennom romanen. Dette kan tolkes som et bevisst valg fra forfatterens side. Urd er så usynlig at ikke engang navnet hennes nevnes. Likevel klarer hun å finne mening i tilværelsen ved å fylle dagene med opplevelser fra skogen – her gjør det ikke noe at ingen kjenner Urd, for det merkes likevel at hun er der, og det er det som teller. Mange barn frykter dype, mørke skoger fulle av dyr og skremmende lyder. Urd ser derimot på naturen som et sted der hun opplever en trygghet og stabilitet som hun ikke finner andre steder. Uten naturen hadde ikke Urd overlevd.
Kilde Rønning, Malin C.B. (2020). Skabelon [roman].
Modellteksten er en bearbeidet versjon av en elevbesvarelse skrevet av Anna Torjesdatter Bonsaksen.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 101
Test deg selv 1 2 3 4 5 6
Hva er forskjellen på å analysere og å tolke? Hva menes med funksjonen til et virkemiddel? Hva betyr det å sette en tekst i kontekst? Hva slags informasjon bør innledningen inneholde? Hvilke momenter bør hoveddelen inneholde? Hva bør du skrive om i avslutningen?
Jobb med stoffet 1
Les diktene «Revolusjonens røst» av Rudolf Nilsen på side 428 og «Til ungdommen» av Nordahl Grieg på side 429. a Bruk førskrivingsskjemaet på side 76 og noter stikkord til diktene. b Velg en likhet mellom de to diktene, og skriv et avsnitt der du redegjør for denne likheten. c Pek på et virkemiddel eller et kjennetegn i ett av diktene som du mener er typisk for den litterære tradisjonen det er skrevet i. Skriv et avsnitt der du begrunner hvorfor dette virkemidlet eller kjennetegnet er typisk for den litterære tradisjonen. d Skriv en litterær sammenlikning av diktene. 2 Les novellen «Pleie» av Merethe Lindstrøm på side 511. Jobb sammen i par og skriv en tolkning på ca. en side. Bruk førskrivingsskjemaet på side 86 til å ta notater. a Bytt tekst med et annet elevpar. Gi hverandre først tilbakemelding på innledningen. Gir den opplysninger om forfatter, tekst og periode? Kommenter språket i innledningen. b Jobb med hoveddelen. Er motivet gjengitt kort og presist? Antydes det et tema? c Gi hverandre tilbakemelding på to valgte virkemidler. Sjekk at virkemidlets funksjon og sitater er med. Begrunn kommentarene. d Kommenter avslutningen. Gir den en god oppsummering av tolkningen, uten å være gjentakende? Gå gjennom sammen. e Skriv til slutt en ny versjon av tolkningen deres, med utgangspunkt i tilbakemeldingene dere har fått. 3 Se nærmere på eksempelteksten «Byen – varm og vanvittig» på side 78.
102 INTERTEKST VG3 • DEL 2
a Lag en ny overskrift du mener kan passe bedre til teksten. Begrunn hvorfor du mener den er bedre enn den opprinnelige. b Skriv en ny avslutning av teksten. Forklar til en medelev hvorfor du har skrevet avslutningen slik du har gjort det. c Velg et av punktene i førskrivingsskjemaet skribenten ikke har skrevet om i selve analysen (for eksempel konkylien og stjernehimmelen i «Storby-natt»). Skriv et avsnitt om dette virkemidlet som kunne stått i analysen. 4 Se nærmere på eksempelteksten «Sommervennen og synden» på side 89. a Les om måter å skrive innledning på i skrivetipskapitlet på side 16. Skriv deretter om innledningen slik at den blir mer spennende. b Les om hvordan du kan lage gode begrunnelser på side 70. Finn eksempler på påstander, begrunnelser og eksempler i eksempelteksten her. c Les om tekstbinding på side 18 i skrivetipskapitlet. Skriv om siste og første setning i tre avsnitt i eksempelteksten slik at sammenhengen blir bedre.
I et nøtteskall Når du skriver litterær analyse, utforsker du en tekst på en faglig måte. Du må nærlese og analysere teksten, og sette den inn i en litteraturhistorisk tradisjon. Når du skriver en diktsammenlikning, kan du streke under ord, skrive ned «funn» i et førskrivingsskjema og lage en disposisjon før du begynner å skrive. I analysen bør du legge vekt på sammenhengen mellom tema og virkemidler. Kunnskap om litteraturhistorie brukes til å gi dypere innsikt i hva teksten handler om, og hvordan den er skrevet. Å tolke og analysere en novelle eller roman innebærer at du må velge ut noen momenter du vil utforske. Du kan ikke ta tak i alt, og må derfor prioritere. Hva mener du er motivet og temaet? Hva er konflikten og vendepunktet? Hvordan er novellen eller romanen bygd opp? Hvilke sentrale virkemidler velger du å gå inn i? Skriverammer og modelltekster kan være til god hjelp når du skal skrive egne litterære analyser. Men husk at formen på teksten alltid vil bli litt forskjellig, avhengig av hva slags oppgave du har fått, hva slags tekster du analyserer, og hva du vil legge vekt på.
KAPITTEL 5 • Litterær analyse – dikt, novelle og roman 103
11
Den realistiske tradisjonen 1850–1940
11
Den realistiske tradisjonen 1850–1940 I dette kapitlet skal du lære om • det moderne gjennombrudd • realistiske tekster og hva som kjennetegner dem • sentrale temaer i realistisk litteratur
Hvorfor skal du lære dette? • Flertallet av tekster fra 1850 og fram til vår egen tid tilhører denne tradisjonen. • Du får et innblikk i hvordan litteratur kan kritisere og påvirke samfunnet. Viktige fagbegreper • modernitet • tendenslitteratur • det moderne gjennombrudd
REALISTISK TRADISJON
1850 Poetisk realisme
MODERNISTISK TRADISJON
1870
1880
Kritisk realisme
1890
1900
Naturalisme
1890
1900
1. verdenskrig 2. verdenskrig 1914–1918 1930 1940–1945 Etisk realisme
Krigslyrikk
1920–1940
Tidlig modernisme MellomkrigsNyromantikk modernisme
1970 Sentrallyrikk
1950
1960
1980
2000
Sosialrealisme
1970
NullEtterkrigs- Nypunkts- moderenkelhet lyrikk nisme
Samtidslitteratur
1980
2000
Postmodernisme
Samtidslitteratur
Før du leser • Hva vet du om det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet? Hvilke assosiasjoner får du til ordet realisme? • Kjenner du til noen tekster av forfattere som Camilla Collett, Henrik Ibsen, Alexander Kielland eller Amalie Skram?
Modernitet – en brytningstid Midten av 1800-tallet var en brytningstid. Tanker fra opplysningstiden om at mennesket gjennom fornuft og skaperkraft kan bedre samfunnet, hadde slått rot. Teknologisk utvikling og den industrielle revolusjonen endret samfunnet. Dette var både inspirerende og skremmende. Disse endringene er en del av det vi kaller modernitet. De tre ordene framskritt, frihet og fornuft («FFF») er en fin huskeregel for hva modernitet er.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 201
På 1800-tallet var det mange som prøvde å etterlikne fuglenes måte å fly på. Her Caprettis flymaskin fra 1877.
Tema 1: Framskritt Industrialisering og urbanisering Samfunnet gjennomgikk store endringer på grunn av teknologisk utvikling og sterk økonomisk vekst. Flere folk flyttet inn til byene der de fikk jobb i industrien. Vi kan derfor si at samfunnet endret seg fra et tradisjonelt bondesamfunn til et mer moderne by- og industrisamfunn. En annen følge var at folk ikke lenger bodde på samme sted hele livet eller sammen med storfamilien. Menneskene kunne i større grad forme sitt eget liv. På den andre siden mistet de noe av den sosiale og økonomiske tryggheten det kunne gi å bo på et mindre sted der alle kjente alle.
Tema 2: Frihet Nye samfunnsklasser Samfunnsendringene fikk også konsekvenser for maktfordelingen i samfunnet. Industrialiseringen brakte med seg nye sosiale klasser: arbeiderklassen, som solgte arbeidskraften sin, og borgerskapet, som eide fabrikkene arbeiderklassen jobbet ved. Arbeiderklassen kjempet for bedre lønn og bedre arbeidsvilkår. Slik kjempet de for økt frihet.
202 INTERTEKST VG3 • DEL 3
I tillegg kjempet folk for at flere skulle få stemmerett, og at kvinnen skulle få flere rettigheter i samfunnet. Flere grupper kjempet altså for økt frihet.
Nye stemmer Da flere fikk utdannelse i samfunnet, fikk vi også flere stemmer inn i den offentlige debatten. Ivar Aasens språkarbeid bidro til at flere fra bygde-Norge ytret seg. Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) ga ut avisen Dølen. Vinje trykket både artikler og skjønnlitterære tekster på det nye landsmålet. Camilla Collett og Aasta Hansteen var to av flere kvinner som skrev artikler, essay og innlegg i aviser om kvinnens situasjon. Gjennom ord og argumenter utfordret disse nye stemmene samfunnet.
Nytt tankesett Før hadde mennesket i stor grad støttet seg til et religiøst tankesett. Grunntanken var at Gud hadde skapt verden. Han hadde også gitt mennesket noen absolutte sannheter og verdier som det måtte følge. Tro og plikt var viktige verdier. Mennesket måtte strekke seg etter religiøse og moralske idealer. Med moderniteten fikk vi en helt ny måte å tenke på. Mennesket skulle bruke fornuften og kunnskapen sin til å finne ut hva som var sant, rett og galt. Charles Darwin (1809–1882) brukte en naturvitenskapelig metode for å bevise at mennesket ikke var skapt av Gud, men hadde utviklet seg gjennom evolusjon. Darwins Om artenes opprinnelse (1859) førte til at flere så på religion som en menneskeskapt fortelling, og ikke som en udiskutabel sannhet.
Tema 3: Fornuft Tvil, frihet og åpenhet De moralske idealene tro og plikt ble på 1800-tallet sterkt utfordret av tvil, frihet og åpenhet. Både filosofer, vitenskapsfolk og forfattere stilte seg kritisk til en absolutt sannhet eller noen grunnleggende verdier alle måtte følge. Det viktigste var å undersøke verden kritisk og bruke fornuften. Det var lov å tvile og feile, og du måtte være åpen for at det fantes andre svar på spørsmålene enn dem du hadde. Menneskene på 1800-tallet sto på mange måter i spennet mellom to tankesett: ett basert på tro og faste sannheter, og ett som sa at å tvile og tenke kritisk var menneskets grunnleggende «plikt».
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 203
Poetisk realisme 1850–1870 Kjennetegn på poetisk realisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
Rester fra romantikken • Religiøse og moralske idealer, nasjonalromantiske tanker
Rester fra romantikken • Forfatterkommentarer, følelsesladet språk
Realistiske spor • Sosiale problemer, skildring av samfunnsendringer
Realistiske spor • Scenisk framstilling (vise, ikke påstå), muntlig språk, norske ord Viktige sjangre: dagbokroman, bondefortellinger, noveller
På midten av 1800-tallet skjer det også en endring i synet på hva litteratur og kunst bør være. Forfattere før denne tiden, også i romantikken, ønsket at litteraturen skulle være et ideal for mennesket. Det vil si at den skulle inspirere og oppdra menneskene til å leve gode, moralske liv. Religiøse og moralske spørsmål var derfor viktigere enn sosiale og politiske. Fra midten av 1800-tallet ble flere forfattere inspirert til å skrive mer om det som skjedde i samfunnet rundt dem. Denne brytningstiden mellom en romantisk og en realistisk litteratur kaller vi poetisk realisme.
Tema 1: Tendenslitteratur Forfattere som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson skrev i denne brytningstiden. Tekstene deres viser at de hadde én fot i hver leir. De ville at litteraturen de skrev, skulle være nyttig og bety noe for samfunnet. Litteraturen skulle ha tendens. Samtidig er det trekk ved forfatterskapene deres som peker bakover mot et mer romantisk ideal. Bjørnson vil gjerne oppdra leserne sine i en god kristen moral. Colletts første roman er en blanding av brev og dagboknotater. Dette er en skriveteknikk fra romantikken som gjør at leseren kommer tett innpå følelsene til karakterene i boka.
204 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Camilla Collett: det moderne gjennombruddets mor Camilla Collett (1813–1895) er på mange måter det moderne gjennombruddets mor i norsk sammenheng. Hun var den første som brøt med den romantiske diktningen og diskuterte samfunnsproblemer i litteraturen. Hun reiste også rundt i Europa og samlet impulser. Disse brukte hun til å skrive skjønnlitteratur og essay. Collett hadde selv kjent på kroppen hvor begrenset handlingsrommet til kvinnene var. Ungdomskjærligheten sin fikk hun ikke, ettersom familien ikke anså det som en passende allianse. Da hun i voksen alder ble enke, overtok svogeren styringsretten over økonomien til Collett. Kvinner hadde ikke lov til å bestemme over egne penger.
Tendensromanen Amtmannens døtre Amtmannens døtre (1854) er Norges første tendensroman. I sjangeren tendensroman tar forfatteren opp et samfunnsproblem som ifølge forfatteren må endres. I Amtmannens døtre møter vi Sofie, som vokser opp i en embetsfamilie. Faren er prest. Sofies søstre blir giftet bort til menn familien mener skaper passende allianser. Dette er ekteskap basert på fornuft, ikke følelser eller erotisk tiltrekning. Denne skjebnen ønsker Sofie å unngå. Hun vil gifte seg med sin store forelskelse, huslæreren Georg Cold, men hun ender til slutt opp med å gifte seg med den eldre presten Rein, en mann hun ikke har følelser for. At det er vanskelig å bryte ut av samfunnsnormene blir ekstra tydelig i romanen, ettersom det er Sofies mor som har hovedansvaret for oppdragelsen. Kravene til kvinnerollen går i arv. «Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige», skriver Sofie i dagboka si.
Kritikk av oppdragelse I romanen kritiserer Collett måten embetsstanden oppdrar døtrene sine på. Jentene får ikke utvikle en egen personlighet eller ta valg basert på hva de tenker eller føler. Følelser skal undertrykkes, og det er forventet at de følger kravene familien har til dem. Et slikt liv er ikke et sant liv, mente Collett. Kvinner blir lært opp til å hykle, altså til å underkaste seg andres vilje. Et sant liv er å følge egne følelser, ønsker og lyster, mente hun.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 205
Bjørnstjerne Bjørnson med familie på Aulestad, 1897
Tema 2: Idealistiske bondefortellinger Bjørnstjerne Bjørnson: krass kranglefant Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var en sentral person i norsk litteratur. Han deltok aktivt i samfunnsdebatten og var ofte krass i kritikken. Han var en strålende taler og flink til å få folk både med seg og mot seg. Skuespillet hans En falitt (1875) regnes som det første norske kritisk-realistiske verket. For første gang i norsk litteraturhistorie skildres et borgerlig hjem. Handelsmannen Tjælde styrer forretningene sine på en tvilsom måte, og dette er samfunnskritikken i stykket. Moralen er at det er best å leve i sannhet – både i livet og i forretningene. Men best kjent var nok Bjørnson for sine poetisk-realistiske bondefortellinger. Dette er en serie romaner og noveller der handlingen er lagt til bondemiljøet. Ofte skildres livet til unge mennesker i overgangen mellom ungdom og voksen. I 1903 mottok han nobelprisen i litteratur.
206 INTERTEKST VG3 • DEL 3
«Søndagskledde bønder» Bondefortellingene bryter med de nasjonalromantiske maleriene og fortellingene om livet på den norske landsbygda. Undersøkelser viste at livet her var tøft, og Bjørnson skriver inn fyll, vold og dårlige levekår i fortellingene. Enkelte kritiserte Bjørnson for å skrive om «søndagskledde bønder». Bjørnson gikk ikke langt nok i skildringene av livet på landsbygda, mente de. Trass i kritikken er det liten tvil om at Bjørnsons bondefortellinger var et tydelig steg inn i den realistiske tradisjonen der målet var å skildre virkeligheten slik den var.
Idealistisk oppdragelse Idémessig og tankemessig er bondefortellingene plassert i en førmoderne tankegang. Som i Amtmannens døtre møter karakterene i bondefortellingene utfordringer som gjør at de ikke kan få hverandre. Løsningen for Bjørnson er ikke å endre samfunnsstrukturene, men å lære folk å leve gode, kristne liv. Tekstene hadde et pedagogisk mål: De skulle vise folk hva som skjedde med deg om du ikke klarte å leve
Erik Werenskiold: «En bondebegravelse», 1883–1885
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 207
etter de moralske standardene, og at det var mulig å vokse av seg villskapen og få den man ønsket, om man endret seg. Bondefortellingene hadde et tydelig idealistisk oppdragelsesmål.
Bondefortellingen Synnøve Solbakken I bondefortellingen Synnøve Solbakken (1857) møter vi den forfyllede bråkmakeren Torbjørn Granlien som forelsker seg i den milde og gode Synnøve. Hun er fra en fin slekt og møter motstand fra foreldrene sine da hun forteller at hun vil gifte seg med Torbjørn. En mann med hans temperament og karakter er ikke verdig henne. Vendepunktet i romanen er da Torbjørn blir skadet i en slåsskamp. Han svever mellom liv og død, og når han kommer seg på beina igjen, tar han et oppgjør med livet han har levd. Han belønnes da med ekteskap og et framtidig liv som storbonde på den solrike gården Solbakken. Romanen er en dannelsesroman som viser hvilket potensial som ligger i et menneske om det bare får riktig veiledning og moralsk opplæring.
Kritisk realisme 1870–1880 Kjennetegn på kritisk realisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
• Problemer under debatt • Kritikk av kirke, moral, skole og kjønnsroller • Frihet for individet
Romaner og noveller • Scenisk framstilling, detaljert miljøskildring, indirekte personskildring og tankereferat Skuespill • Stedets, tidens og handlingens enhet, virkelighetsillusjon, retrospeksjon, symbolske rekvisitter, titteskapsteater Viktige sjangre: skuespill, romaner, noveller
208 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Problemer under debatt Det at en Literatur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. (Fra «Hovedstrømninger i det 19. århundres litteratur», 1871)
Slik oppsummerer den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (1842–1927) i 1871 hvordan datidens litteratur bør være: en litteratur som avslører sider ved samfunnet som ikke fungerer, og får leseren til å ville endre disse. En levende litteratur er – ifølge Brandes – en litteratur som betyr noe for leserne. Den har en samfunnsmessig funksjon. Ved å ta problemer opp til debatt skal nemlig samfunnet forbedres! Forfattere som lot seg inspirere av denne programerklæringen, kalles ofte kritiske realister, og de var en del av det som kalles det moderne gjennombrudd i nordisk litteratur.
Tema 1: Kritikk av kirken Det var ikke bare Georg Brandes som mente at noe måtte endres. På midten av 1800-tallet ble det tydeligere og tydeligere at et skifte var på gang. Samfunnet var i endring. Man begynte å tvile på at de kristne levereglene ga menneskene gode og frie liv. Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813–1855) inspirerte til kamp mot religiøs dobbeltmoral og den enorme makten kirken hadde. Idealet burde være at menneskene selv søkte sannhet og mening, ikke bare stolte på det de ble fortalt av prester. I norsk sammenheng er særlig forfatteren Alexander Kielland kjent for å skrive tekster med kritikk av kirken.
Tema 2: Kritikk av borgerskapets moral De kritisk-realistiske forfatterne var opptatt av individuell frihet, og borgerskapets kvinne ble selve frigjøringssymbolet. Allerede 20 år før Brandes holdt sin berømte forelesning om å «sette problemer under debatt», hadde Camilla Collett gjort nettopp dette i praksis. I Amtmannens døtre kritiserer hun måten borgerskapet oppdro døtrene sine på. Jentene måtte undertrykke egne følelser og lyster. Deres «bestemmelse» i livet var rollen som hustru og mor i et ekteskap foreldrene arrangerte. De kritisk-realistiske forfatterne trår derfor i Colletts fotspor når de skildrer kvinneskjebner som Noras i Henrik Ibsens Et dukkehjem og Karens i Alexander Kiellands novelle «Karen». Dette er kvinner som på ulikt vis ble ofre for datidens kjønnsroller.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 209
Hustru og mor Henrik Ibsens Nora i Et dukkehjem (1879) blir behandlet som et dukkebarn av sin far og sin ektemann. Hun har aldri blitt tatt på alvor. Ektemannen Helmer sier: «Du er først og fremst hustru og mor». Nora kontrer med det som skal bli et berømt sitat i litteratur- og feministhistorien: «Jeg tror jeg først og fremst er et menneske, jeg likså vel som du, – eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.» En konsekvens av datidens moral var at kvinner aldri ble sett på som selvstendige mennesker.
Rene og dydige kvinner Borgerskapets kvinner skulle være rene og dydige. Falt de for fristelsen til å være intim med en mann før ekteskapet, risikerte både kvinnen og familien hennes at vennene og resten av familien avviste dem. I ektesengen var det heller ikke forventet at de borgerlige kvinnene skulle vise seksuell tilfredsstillelse. Slike lyster var forbeholdt menn. Mange menn – som kaptein Alving i Ibsens Gjengangere – levde derfor et dobbeltliv: De var gift, men hadde seksuelle forhold utenfor ekteskapet.
Elskerinner og prostituerte I novellen «Karen» av Alexander Kielland møter vi et kvinnelig offer for borgerskapets ulike krav til kvinner og menn. Karen tar livet av seg da hun skjønner at postmannen hun er forelsket i, og har blitt gravid med, er gift. Karen selv tilhører ikke borgerskapet, men blir offer for seksualmoralen som tolererte at menn kunne ha seksuelle forhold utenfor ekteskapet. Kvinner av lavere rang kunne bli forført som elskerinner eller drevet ut i prostitusjon. I Kristiania var det registrert 600–700 prostituerte i 1880-årene. I tillegg fantes det mange kvinner som unngikk den offentlige kontrollen. Dette var ofte luksusprostituerte med velstående menn som faste kunder. Med tanke på at det på samme tid var registrert ca. 30 000 menn over 15 år i byen, er det lett å tenke seg at etterspørselen etter prostituerte var stor.
Tema 3: Kritikk av dobbeltmoral Henrik Ibsen: populær samfunnsrefser Selv om Henrik Ibsen (1828–1906) skrev nasjonalromantiske skuespill og oppnådde stor suksess med idédramaet Peer Gynt, er det som kritisk realist han er mest kjent. Fra Samfunnets
210 INTERTEKST VG3 • DEL 3
støtter kom ut i 1877, satte Ibsen problemer under debatt i skuespillene sine. Han kritiserte forretningsfolk som var mer opptatt av å tjene penger enn å beskytte folkene som arbeidet for dem. Han kritiserte den borgerlige dobbeltmoralen – det var nemlig stor forskjell på hva folk sa, og hva folk gjorde. Ibsen kritiserte også religiøse leveregler som hindret folk i å ta egne valg. Skuespillene hans var populære i samtiden, og sammen med andre realister, som Kielland og Bjørnson, var han en del av en norsk litterær gullalder. Folk kunne knapt vente til forfatterne fikk publisert nye tekster, fordi litteraturen fikk dem til å se samfunnet de levde i, med nye øyne. Den var aktuell og relevant, akkurat slik Brandes mente at moderne litteratur måtte være.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 211
Sannhet og frihet! For Ibsen var det å sette problemer under debatt noe mer enn å peke på uheldige samfunnsstrukturer på midten av 1800-tallet. For ham handlet det om grunnleggende problemstillinger: Hva vil det si å være menneske? Hva vil det si å leve i sannhet? Hvem er du for deg selv og for andre? Dette forklarer hvorfor skuespillene hans oppleves som relevante og viktige også for moderne lesere. Særlig opptatt var Ibsen av sannhet og frihet. For å kunne leve gode liv måtte sannheten om samfunnet fram. Det var bare slik mennesket kunne frigjøre seg fra gamle måter å tenke på. Den frie tanke og individets rett til å ta egne valg var opprørske ideer.
Et dukkehjem: ikonisk kvinnerolle I Et dukkehjem møter vi den mest ikoniske Ibsen-karakteren, nemlig Nora. I løpet av tre førjulsdager endrer hun seg fra å være en tilsynelatende munter og leken hustru og mor, til å bli en kvinne som tar et oppgjør både med mannen og reglene i samfunnet. Hun søker friheten til selv å finne ut av hva som er riktig og galt, og hun vil ikke lenger nøye seg med «hva de fleste sier, og hva der står i bøkene. Jeg må selv tenke over de ting og se å få rede på dem».
Samfunnets regler Nora er en typisk Ibsen-karakter. Felles for flere av disse er at de tar en risiko og må betale prisen for det. Nora har i skjul forfalsket underskriften til faren, slik at hun fikk låne penger i banken. Pengene brukte hun på å sende ektemannen Helmer på ferie, slik at han kunne bli frisk. Når Helmer får vite sannheten om lånet, kaller han henne hyklersk, løgnersk og forbrytersk, og fordømmer denne «heslighet». Nora innser at hun ikke kan få mannens støtte i valget hun har tatt. Skal ikke en kvinne få redde sin syke mann, spør hun retorisk. Det må være noe galt med samfunnets regler, konkluderer hun, og bestemmer seg for å utfordre oppdragelsen hun har fått, og i stedet oppdra seg selv. Livet må baseres på en sannere innsikt i hva det vil si å være et menneske enn det borgerskapet tillot. Et dukkehjem er en kritikk av det borgerlige ekteskapet og mangelen på handlingsrom for kvinner. At stykket fremdeles har en klar appell til publikum og nye lesere, handler mye om Noras indre kamp om å finne ut hvem hun er.
212 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Gjengangere: sannhet! En annen ikonisk Ibsen-karakter er fru Alving i Gjengangere (1882). Fru Alving vil bli kvitt gjengangerne i livet sitt – både minnet etter den utro ektemannen og gammelt tankesett. I stykket møter vi Helene Alving samme dag som hun skal åpne et barnehjem. Barnehjemmet er oppkalt etter den avdøde ektemannen, kaptein Alving, og håpet er at ryktene om mannens utsvevende livsstil vil bli glemt om han blir hedret på denne måten. Det motsatte skjer.
Som far, så sønn? Sønnen, Osvald, returnerer fra Paris. Han er dødssyk og snakker ærlig med moren om livet han har levd blant bohemer og kunstnere i den franske hovedstaden. Her levde Osvald et liv i sannhet, et liv fullt av skaperkraft og livsglede. Kanskje var det dette kaptein Alving savnet i sitt liv, undres fru Alving. De trange rammene samfunnet og ekteskapet har å tilby, har tappet kapteinen for livsglede og drevet ham til å søke forlystelser andre steder. Fru Alving avslører for sønnen at det ikke er livet i Paris som har gjort ham syk. Kjønnssykdommen syfilis som han lider av, har han arvet etter sin far.
Den smertefulle sannheten Kanskje blir fru Alving inspirert av sønnen til å snakke om sannheten om ektemannen. I alle fall skjer det en utvikling hos fru Alving. Hun har i lang tid fornektet virkningen mannens utsvevende liv har hatt på familien. Å bygge et barnehjem i mannens minne er en måte å holde fasaden oppe på. Da barnehjemmet brenner ned, faller også de siste løgnene. Helene Alving søker sannheten, uansett hvor ubehagelig den måtte være.
Å leve i sannhet Det er vanlig å se på fru Alving som en kontrast til Nora. Der Nora med friskt mot går ut i samfunnet, forlater vi fru Alving i scenen der hun må ta stilling til sønnens bønn om aktiv dødshjelp. Valget hun blir stilt overfor, er umulig. Kan en mor ta livet av sitt eget barn? Osvald ber: «Mor, gi meg solen.» Vil dødsfallet fjerne siste rest av sykdom i det alvingske hjem, slik at sannheten kan rense den «lufttomme» dalen de bor i?
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 213
Hva kjennetegner Ibsens dramatikk? En annen årsak til at Ibsens skuespill fremdeles settes opp på scener over hele verden, er kvaliteten på skrivearbeidet hans. Med «nutidsdramaene» ble Ibsen en teaterfornyer. Mange forbinder dramatikken hans med den retrospektive metoden, der hendelser fra fortiden truer med å endre livet til karakterene på scenen. Men det var også andre dramatiske grep som gjorde at stykkene hans fremdeles fungerer på scenen, selv 150 år etter at de ble skrevet.
Fagbegreper
Forklaring og eksempler – drama
«Nåtidsdrama»
På teaterscenen var det før 1850 vanlig å ta utgangspunkt i eldre tider og historiske emner, eller mytologiske, eventyrlige miljøer. Nytt med Ibsen er at skuespillet utspiller seg i nåtiden, derav navnet «nutidsdrama». Eksempel Fru Inger til Østeråt (1857) – handlingen foregår på 1500-tallet. Hærmennene på Helgeland (1858) – handlingen foregår på 900-tallet. Peer Gynt (1867) – idédrama på vers. Handlingen foregår dels i et bondemiljø på 1800-tallet, dels i eventyraktige landskap. Fra og med Samfunnets støtter i 1877 foregår alle skuespillene til Ibsen i egen nåtid.
Hverdagsspråk og replikker
Før var det vanlig at dramaet var skrevet på vers og ble framført som monologer rettet mot publikum. Teaterfornyerne – som Ibsen – lar karakterene snakke et hverdagsspråk. Replikkene er skrevet inn som dialoger mellom karakterene, ikke som enetale rettet mot publikum. Eksempel «Nåtidsdramaene» er replikkbasert. Karakterene snakker sammen og kan til og med stå med ryggen til publikum.
Titteskapsteater
Scenen i «nåtidsdramaene» er møblert som en borgerlig stue, og gir inntrykk av et «titteskap» der én av de fire veggene er fjernet. Ibsen ønsket at publikum skulle føle at de kikket inn i sin egen stue. Dette ville øke sjansene for at folk tenkte at «dette kunne hendt meg», og gi dem en dytt til selv å handle. Eksempel Alle samtidsdramaene til Ibsen foregår inne i en stue, i ett enkelt rom. Rommene har en tilnærmet lik utforming. En dør til høyre der folk som ikke tilhører selve kjernen i familien, kommer inn, og en dør til venstre som brukes av dem som tilhører familien.
214 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Retrospektiv metode
Retrospeksjon er når en hendelse fra fortiden blir kjent, eller truer med å bli kjent, og dermed endrer det som skjer i nåtiden. Det er denne hendelsen som setter i gang konflikten i skuespillet. Konflikten handler om hvordan karakterene skal takle det som har skjedd i fortiden. På scenen ser vi en gradvis avdekking av hendelser fra fortiden, og ofte går det opp for hovedkarakteren hvordan hendelsene påvirker forholdet personen har til de andre karakterene i stykket. Eksempler på hendelser i fortiden som setter i gang konflikten i nåtiden Et dukkehjem: Sakfører Krogstad truer med å avsløre at Nora har tatt opp lån ved å forfalske underskriften til faren. Gjengangere: Kammerherre Alvings utroskap og dårlige livsførsel blir avslørt når sønnen returnerer syk fra Paris og vil innlede et forhold til tjenestepiken. Villanden: Gregers Werle tvinger fram sannheten om hvem som egentlig er faren til Hedvig.
Symbolske rekvisitter
Rekvisitter er ting i et stykke: et bord, en bok, og rekvisittene spiller en stor rolle i Ibsens stykker. De blir nærmest selvstendige karakterer i stykkene. Eksempel Den skadeskutte villanden på mørkeloftet har gitt navnet til stykket Villanden, og rekvisitten fungerer som et symbol på karakteren Hedvig. I Gjengangere blir bøkene på bordet hos fru Alving brukt som et symbol på den indre utviklingen fru Alving har vært gjennom. I Et dukkehjem er bøkene i bokskapet praktbind. Bøkene er til pynt, ikke nødvendigvis til faktisk å leses.
Sceneanvisninger
Ibsen skrev detaljerte sceneanvisninger, til måten scenen skulle møbleres på, og hvor karakterene skulle stå på scenen. Dette henger sammen med hvor viktig rekvisittene var for å forstå karakterene og skape en følelse av å «kikke inn i egen stue». Eksempel Detaljerte sceneanvisninger i starten av første akt av Et dukkehjem viser hvordan Ibsen innreder scenen som et borgerlig hjem: «En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.»
Stedets, tidens og handlingens enhet
Ibsen var inspirert av de gamle greske tragediene skrevet 400 år før vår tidsregning. En tragedie virket sterkest på publikum om den fulgte disse reglene, mente filosofen Aristoteles: Stykket må utspille seg på samme sted, over en kort tidsperiode og være konsentrert rundt én handling. Eksempel Et dukkehjem foregår i stua til familien Helmer over tre dager, og handler om Noras forsøk på å skjule lovbruddet hun har begått. Gjengangere foregår i stua til fru Alving. Tidsspennet strekker seg over noen timer, og stykket handler om hvordan Fru Alving forsøker å skjule de moralske krumspringene den avdøde mannen hennes gjorde mens han levde.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 215
Tema 4: Kritikk av skole og samfunnsforskjeller Alexander Kielland: ironisk samfunnskritiker Alexander Kielland (1849–1906) er kjent for å skrive ironisk og sarkastisk. Og det er særlig borgerskapet som blir ofre for Kiellands skarpe penn. Kielland tilhørte selv borgerskapet, og han ønsket å framprovosere handling hos leserne sine. Tekstene skulle skjerpe rettferdighetssansen hos folk slik at de faktisk endret måten de så på samfunnet og hverandre på. Et av de mest berømte sitatene i norsk litteratur er: «Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.» I romanen Gift (1883) kritiserer Kielland en stor institusjon i samfunnet: skolen. Lille Marius blir symbolet på elever som måtte pugge latinske gloser og faktakunnskap i stedet for å tenke selv.
Detaljenes forfatter Et annet særtrekk ved Kiellands forfatterskap er bruk av rekvisitter eller gjenstander i tekstene. Ofte knytter han karakterene sine til en gjenstand som avslører eller sier noe om karaktertrekkene deres. De fete og flotte hestene i novellen «En god samvittighet» (1880) bidrar til å forsterke inntrykket av den velstående fru Warden og hvor malplassert hun er i fattigkvartalet hun besøker. Kielland bruker ofte det moderne industrisamfunnet som ramme rundt konflikter i tekstene. Et eksempel er romanen Garman og Worse (1880), der den eldre generasjonen står i konflikt med den yngre generasjonen som ønsker å modernisere produksjonen i familieselskapet. I novellen «Ballstemning» (1879, se s. 386) blir maskinelle tannhjul brukt som et litterært bilde på et menneske som innhentes av fortiden.
Pleiehjem for sinnslidende, 1929.
216 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Naturalisme 1880–1890 Kjennetegn på naturalisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
• Fattigfolk og sårbare grupper • Tabuemner (sykdom, seksualitet, død) • Det hesliges estetikk • Determinisme, skjebnen er forutbestemt • Drifter styrer mennesket
• Objektiv skildring, uten følelser • Dialoger med sosiolekt • Detaljert skildring av sykdom og nød Viktige sjangre: Romaner og romanserier, noveller
Fra 1880-årene dykket forfatterne stadig dypere ned i kritikkverdige forhold i samfunnet. De tok opp tabuemner som seksualitet, død og sykdom og viste hvordan mennesket var drevet av lyster og begjær. Disse lystene var ofte laster som avgjorde den videre skjebnen. Naturalistene skildret elendigheten i samfunnet nærmest fotografisk. De beskrev blod, oppkast, vold og elendighet. Replikkene ble også skrevet ned så naturtro som mulig. Replikker på talemål og sosiolekt er derfor vanlig. I naturalistiske tekster spiller arv og miljø en sentral rolle. Mennesket kunne i liten grad styre sin egen skjebne, mente de naturalistiske forfatterne. Livet var mer eller mindre forutbestemt, og det var lite enkeltmennesket kunne gjøre for å endre livsbetingelsene sine. Denne determinismen sto i kontrast til optimismen i den kritiske realismen.
Tema 1: Kvinner og seksualitet Amalie Skram: levd liv, skrevet liv Amalie Skram (1846–1905) var en av mange forfattere som brukte erfaringer fra eget liv i diktningen. Som ung ble hun giftet bort til en mye eldre skipskaptein, og erfaringene fra dette ekteskapet brukte Skram i skildringen av forholdet mellom Aurora og kaptein Rieber i romanen Forrådt (1892). Skram var også innlagt på psykiatrisk sykehus ved flere anledninger senere i livet. Erfaringene herfra førte til romanene Professor Hieronimus (1895) og Paa St. Jørgen (1895). Romanene førte til debatt og endringer i behandlingsmetodene.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 217
To «kvinneverdener» Også i Skrams forfatterskap er det tydelig at det finnes to «kvinneverdener»: Det var kvinner som ble godt gift, og det var kvinner som kunne brukes til seksuelle forhold. Dydige kvinner og «slike» kvinner. Disse kategoriene er skapt av samfunnet, og de sier ikke noe om hva en kvinne grunnleggende er, mente Skram. I hennes forfatterskap får vi et mer nyansert syn på hva det vil si å være kvinne.
Seksualitet I romanen Lucie (1888) møter vi en kvinne som har hatt flere seksuelle forhold før hun forelsker seg i og gifter seg med en mektig mann. Hun er en kvinne med livskraft og som ikke legger skjul på at hun har erotiske lyster. Ektemannen klarer aldri å komme over at hun har seksuelle erfaringer med andre enn ham, og gradvis svinner livskraften hos Lucie. Historien ender tragisk med at hun rømmer fra ektemannen og blir offer for overfallsvoldtekt. Hun blir gravid og dør da hun innser at det er voldtektsmannen som er far til barnet, og ikke ektemannen. I naturalismen ble seksualitet sett på som noe ekkelt kvinner ble utsatt for, og som ofte ødela dem for livet. Spenningen i flere av Skrams romaner ligger i at kvinnen blir pirret og nysgjerrig på denne «styggedommen» de burde holde seg borte fra.
Forrådt En annen kvinneskjebne Skram skrev fram, var Auroras. Aurora – eller Ory, som hun kalles av sine nærmeste – er en ung jente da hun blir giftet bort til en betydelig eldre mann. Da det går opp for henne at hun skal tilbringe natta i samme seng som ham, trygler hun moren om å få bli med tilbake til pikerommet. Moren ber datteren ta seg sammen og gjøre sin plikt. Tittelen Forrådt (1892) oppsummerer kritikken Skram kommer med i romanen. Unge jenter blir forrådt av samfunnet og av sine egne mødre. Den borgerlige oppdragelsen feiler. Unge jenter blir giftet bort uten å vite noe om hva som venter dem. At mødre som selv har vært utsatt for samme praksis, viderefører den til egne døtre, er et dobbelt svik. Det er nærmest umulig for enkeltmennesket å bryte ut av vaner som gjennomsyrer samfunnet. Derfor fortsetter sviket.
218 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Christian Krohg: «Kampen for tilværelsen», 1889
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 219
Tema 2: Arvens forbannelse Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket (1887–1898) viser hvordan arv og miljø påvirker både enkeltmennesket og en hel slekt. Det var ikke bare samfunnsmoral og oppdragelse som kunne ta fra folk frihet over egne liv. Materielle kår begrenset også menneskenes liv. I fire bind og over flere generasjoner blir vi kjent med familien på Hellemyren. De er fattigfolk som strever med å få endene til å møtes. I tillegg ligger alkoholmisbruk som en forbannelse over slekten. Det er en skjebne Sjur Gabriel prøver å unngå. Men etter at den lille sønnen dør av sykdom, følger han i kona Olines fotspor: «Fra den dag av drakk både mann og kone på Hellemyren.»
Arne Garborg: klasseløs og hjemløs Arne Garborg (1851–1924) var en odelsgutt fra Jæren som valgte forfatterlivet over gårdsplikten. Det tunge valget preget Garborg hele livet. Romanen Bondestudentar (1883) handler om Daniel Brauts klassereise fra bondestanden til studentliv og en mulig inntreden i de dannede klasser. Romanen er imidlertid ikke en lykkelig roman om en gutt som greier å klatre oppover den sosiale rangstigen. Den viser derimot hva som skjer når folk tar avstand fra det miljøet de kommer fra. Romanen avsluttes med at Daniel Braut gjemmer seg for en gammel lærer samme kveld som han uteksamineres fra universitetet. Han lusker rundt i gatene i Kristiania som en pjuskete gatehund. Han føler seg klasseløs, og dermed hjemløs.
Tema 3: Skjebner og moralske regler Christian Krohg: bohem og samfunnsrefser Christian Krohg (1852–1925) var kunstmaler, journalist og forfatter. Han var en del av Kristiania-bohemen, en gruppe kunstnere og forfattere som utfordret regler – både i kunsten og i det virkelige livet. De praktiserte fri kjærlighet og ville endre synet samfunnet hadde på seksualitet og samliv.
Overgi seg til egen skjebne I 1886 ga Christian Krohg ut romanen Albertine. Den vakte enorme reaksjoner i datidens Kristiania, og allerede dagen etterpå ble den forbudt av norske myndigheter. Albertine er historien om en fattig syerske som desperat prøver å unngå å måtte prostituere seg, slik søsteren hadde gjort. I naturalistisk ånd klarer hun selvsagt ikke dette.
220 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Christian Krohg: «Albertine i politilegens venteværelse», 1885–1887
Da Albertine blir voldtatt av en politikonstabel og senere innkalt til rutinemessig underlivsundersøkelse, slik de prostituerte ble, overgir hun seg til sin skjebne. Romanen slutter med at den tidligere sjenerte jenta roper ut til de unge guttene som går forbi: «‘Å, jeg er så kåt, jente, så du veit d’ikke’ […] ‘Kom inn til meg, gutter!’ ropte hun igjen.»
«Albertine i politilegens venteværelse» Maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» er et eksempel på den realistiske malerkunsten. Bildet er et øyeblikksinntrykk fra et overfylt venteværelse. Erfarne prostituerte kvinner betrakter den skamfulle Albertine, som med bøyd hode venter på at hun skal kalles inn. Maleriet er nesten fotografisk detaljrikt.
Historien som endret samfunnet Albertine var en vellykket tendensroman. I tillegg til å gi oppmerksomhet til den skamfulle sypiken førte historien om Albertine til faktiske endringer i samfunnet. I kjølvannet av romanen og rettssaken som fulgte, ble prostitusjonslovene endret. Politiet skulle ikke lenger kalle prostituerte inn til underlivsundersøkelser.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 221
Etisk realisme 1900–1940 Kjennetegn på etisk realisme Innhold: Motiv og tema
Form: Sjanger og stil
• Etiske valg, by og bygd, historie • Psykologi • Arbeiderklasse, kritikk av tradisjonelle familiemønstre
• Realistisk fortellertradisjon, skildringer • Bruk av dialekt Viktige sjangre: Historiske romanserier, «heimstaddiktning»
På begynnelsen av 1900-tallet ser vi nok en videreutvikling i den realistiske fortellertradisjonen. Forfattere som Sigrid Undset og Olav Duun skrev om mennesker som ble stilt overfor et etisk dilemma: Skal jeg følge min egen vilje, eller gjøre det familien min ber meg om? Epoken etisk realisme kalles også nyrealisme.
Den nye realismen Etisk-realistiske forfattere, eller nyrealistene, skrev romaner med detaljerte miljøbeskrivelser og en tydelig kronologi. På denne måten videreførte de den realistiske fortellertradisjonen. De var også opptatt av slekt og historie, slik naturalistene var. Det nye med denne realismen var at de gikk dypere inn i sjelelivet til karakterene. Her har de nok latt seg inspirere av modernistiske forfattere som var opptatt av alle de uforklarlige tankene og følelsene et menneske kan ha. Romankarakterene i de etisk-realistiske tekstene er derfor skildret med et mer sammensatt indre liv enn det som var vanlig i kritisk realisme. Men i motsetning til de modernistiske roman-«heltene» er de etisk-realistiske romankarakterene mer opptatt av sin plass i samfunnet. I tillegg har disse tekstene en historisk forankring. Ofte skildret forfatterne et samfunn i overgangen mellom gammel og ny tid, altså overgangen til et mer industrielt samfunn. Andre forfattere la handlingen helt tilbake til middelalderen.
222 INTERTEKST VG3 • DEL 3
En gruppe vognsmeder og hovslagere på gamle Tøyen i Oslo, 1898
Tema 1: Kritikk av det moderne samfunnet Sigrid Undset: etiske problemstillinger Sigrid Undsets (1882–1949) litteratur tar opp vanskelige spørsmål. Det kan være etiske problemstillinger eller spørsmål mennesket har lurt på i all tid. «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», hevdet hun. Og i romanene hennes ser vi at karakterene sliter med de samme spørsmålene enten de lever i Roma på begynnelsen av 1900-tallet, eller i kloster i middelalderen. Det er ofte en grunnleggende konflikt mellom gudstro og lyster i romanene til Undset. Tematisk kan vi si at romanene hennes ligger nærmere Bjørnsons bondefortellinger, der målet var å leve et godt, kristent liv. Mennesket skulle strebe etter gode verdier. Undset var kritisk til det moderne samfunnet. Hun mente at friere leveregler rett og slett var farlig for mennesket. I 1928 mottok hun nobelprisen i litteratur.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 223
Jenny: en moderne kvinne I 1911 ga Undset ut samtidsromanen Jenny. Den handler om en ung kunstner med samme navn. Jenny innleder forhold til flere menn, men hun tviler: Elsker hun disse mennene? Hva vil hun egentlig med livet sitt? Jenny lever et moderne liv. Hun livnærer seg som kunstner, og hun fortrenger heller ikke sine seksuelle lyster. Likevel ender hun opp med å ta sitt eget liv, fordi hun «svikter sine idealer».
Antimoderne holdninger Undset er antimoderne i sine holdninger. Hun mente det var en åndelig tomhet i tiden. Hvis du bare tar hensyn til hva du selv vil og ønsker deg, kan lykke og mening oppleves tomt. Du vil mangle en fast, indre kjerne, hevdet Undset. Den faste, indre kjernen som hjelper deg gjennom vanskelige tider, får du ved å følge kallet fra Gud. Religiøse leveregler var faste, og sto i klar motsetning til de stadig skiftende verdiene i tiden. Denne konflikten skildret Undset grundig i romantrilogien om Kristin Lavransdatter (1920–22).
Kristin Lavransdatter: egenvilje og gudsvilje Konflikten mellom den skiftende egenviljen og den faste gudsviljen er også grunnlaget for Undsets romaner om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til middelaldersamfunnet på 1300-tallet, men de etiske valgene Kristin må ta, er allmenngyldige. Kristin forelsker seg i ridderen Erlend, og hun går til sengs med ham uten at de er gift. Faren har arrangert at hun skal gifte seg med nabogutten, men dette nekter Kristin å gjøre. Til slutt får hun viljen sin og gifter seg med Erlend.
Evig kjærlighet Kristin lar egne følelser trumfe både samfunnets og religionens leveregler. Livet med Erlend blir langt fra enkelt, og i siste del av trilogien om Kristin finner hun igjen den evige kjærligheten hos Gud. Kallet om å leve et godt, kristent liv seirer til slutt. Å leve etter en absolutt norm gir Kristin en ro i livet hun ikke fikk da hun fulgte egne følelser.
Tema 2: Små lokalsamfunn, store spørsmål Olav Duun: slektsromaner Når Olav Duun (1876–1939) skrev romaner, la han handlingen til mindre bonde- eller fiskermiljøer, ofte i Namdalen der han selv vokste
224 INTERTEKST VG3 • DEL 3
opp. Men selv om miljøet var lite og lokalt, var spørsmålene han tok opp, store og universelle. I romanserien Juvikfolket (1918–1923) skildrer han en slekt over sju generasjoner. Romanserien viser hvordan både mennesker og samfunn endrer seg i overgangen mellom gammel og moderne tid. De tre siste romanene i serien handler om Odin. I det dramatiske høydepunktet i romanen står han overfor et stort etisk dilemma: Odin er ute på havet med barndomsrivalen Laurits. Båten de sitter i, forliser, og det er kun plass til én person på vraket. Det etiske dilemmaet er: Hvem av de to skal få plassen? Skal han ta den selv, eller skal han la Laurits få sjansen til å overleve forliset? Det ender med at Odin slipper seg sakte ned i vannet mens han sier: «Mordar vart æ no ikkj da.»
Ondskap I flere av Duuns romaner finnes det «onde» karakterer: en kvinne eller mann som ødelegger for seg selv og andre, ofte fordi de ikke klarer å legge hendelser i fortiden bak seg. De bærer på hevntanker og vonde følelser videre i livet. En slik «ond» karakter er Didrik i Medmenneske (1929). Han er svigerfaren til Ragnhild. Da Ragnhild innser at Didrik er i ferd med å ødelegge livet til ektemannen Håkon, dreper hun svigerfaren med øks. Hun må i fengsel for ugjerningen, og blir aldri tilgitt av mannen. Konklusjonen i romanen blir: «Det vonde drep du ikkje med øks.» Ragnhild står altså overfor et etisk dilemma, og tar et valg om å redde ektemannen. Var det et riktig valg?
Mennesket og maktene Et annet tema i Duuns forfatterskap er forholdet mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Står mennesket sterkest alene, eller sammen med andre? I romanen Mennesket og maktene (1938) truer en naturkatastrofe et lite øysamfunn. Mens lokalbefolkningen venter på en storflom, får leserne innblikk i hvilke «makter» som river og sliter i menneskene. Noen har et vanskelig forhold til broren sin, andre klarer ikke å motstå sterke erotiske lengsler. Felles for karakterene er at de sliter med noen grunnleggende, moralske dilemmaer. Når uværet treffer øya, blir de tvunget til å stå sammen. Det er den eneste måten menneskene kan vinne over naturkreftene på. I overført betydning blir da moralen at menneskene også må stå sammen for å vinne over makter som ikke er like synlige som uvær og springflo.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 225
Skole i Finnmark i 1890-årene
Tekst – kritisk realisme Alexander Kielland, Gift (1883, utdrag) I Gift kritiserer Kielland både skolesystemet og det klassedelte samfunnet. Allerede i starten av romanen blir det tydelig at skolen er mer opptatt av at elevene skal pugge kunnskap, enn at de skal oppleve skolehverdagen som inspirerende og meningsfull. Det er et problem Kielland ønsker å sette under debatt. Lille Marius satt så pent og stille på benken. Hans altfor store mørkebrune øyne gav det lille bleke ansikt et forskremt uttrykk; og når han uformodet fikk et spørsmål, blev han ildrød i hodet Skildringer avslører typiske karaktertrekk.
og stammet. Lille Marius satt på nest nederste benk litt krum i ryggen; for der var ikke ryggstø, og det var strengt forbudt å lene seg tilbake mot den neste pult.
Hverdagsmiljø, et klasserom
Det var geografi fra elleve til tolv en varm augustdag efter feriene. Solen skinnet over rektorens have og på de fire store epler på
226 INTERTEKST VG3 • DEL 3
hans lille epletre. De blå gardiner var trukket for det øverste vindu; men i det neste hadde Abraham innrettet seg en sindrig solskive med blekkstreker i vinduskarmen. Han telegraferte just omkring til spørgere i klassen at klokken var over halv. Symbol på karaktertrekk: spiss og pirkete
«Flere byer –» sa adjunkten oppe fra kateteret og blåste i en fjærpenn. Det var hans spesialitet å spisse fjærpenner; og rundt i alle de klasser hvor han leste, lå der en liten sirlig samling av fjærpenner, som ingen brukte unntatt rektor.
møye: strev
Allikevel hadde adjunkt Borring møye med å holde dem iorden. For det hendte meget ofte, at en vanartet disippel samlet pennene i frikvarteret, stakk dem ned i et blekkhus og rotet så lenge om med dem, til spissene strittet til alle kanter, og penneposene var fulle av blekk. Når da neste gang Borring kom i klassen og skrek: «Nei men du store Gud! hvem har ødelagt mine penner? –» så svartes det sikkert og enstemmig fra hele klassen: «Aalbom!» For det var bekjent at adjunktene Borring og Aalbom inderlig
hinannen: hverandre
hatet hinannen. Adjunkten skrapet penneposene og blåste de fine hvite og blekkede spiraler utover kateteret. «Flere byer –» derpå mumlet han en liten velsignelse over Aalbom, «flere byer, flere byer!»
Klasserom met er delt etter rang, slik også samfunnet er. De lavere klasser blir dårligere behandlet.
Ellers var der ingen lyd i klassen; for det var nederste benk som skulle høres i dag, og derfra svartes aldri. Dette var også vitterlig for alle; men for en ordens skyld blev de hørt en gang om måneden, forat de kunne få sitt firetall i karakterboken.
Tekst – etisk realisme Sigrid Undset, Kransen (1920, utdrag) Handlingen i trilogien om Kristin Lavransdatter utspiller seg på 1300-tallet. Kristin er forlovet med nabogutten Simon Darre, men hun forelsker seg i ridderen Erlend. De tilbringer natten sammen utenfor klosteret Kristin går i. Skal Kristin følge hjertet sitt, eller gjøre det foreldrene forventer av henne? Romanen tar opp hva det vil si å befinne seg
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 227
i en brytningstid, og hvilke etiske og moralske diskusjoner menneskene hadde på denne tiden. Da hun kom til seg igjen, lå hun utstrakt i gresset med kinnet på Miljøskildring: stengjerdet og kappen
hans brune silkefang. Erlend satt som før med ryggen mot stengjerdet, hans ansikt var grått i grålysningen, men hans vidåpne øyne var så forunderlig klare og skjønne. Hun så han hadde svøpt sin kappe helt om henne – føttene var så deilig varme i skinnforet.
Mye dialog, hverdagsspråk
«Nu har du sovet i fanget mitt,» sa han og smilte svakt. «Gud lønne deg, Kristin – du sov så trygt som barn i mors arme –» «Har ikke I sovet, herr Erlend?» spurte Kristin, og han smilte ned i hennes nyvåkne øyne:
Moralsk dilemma: De har brutt normene i samfunnet.
«Kanhende kommer den natten da du og jeg tør sovne inn sammen – jeg vet ikke hva du vil mene når du får tenkt på det. – Jeg har våket her i natt – enda er det så meget mellom oss at det er mer enn om her hadde ligget et nøkent sverd mellom deg og meg. – Si meg om du vil ha meg kjær når denne natten er forbi?»
eder: deg Sverger troskap slik tradisjonen var
«Jeg vil ha eder kjær, herr Erlend,» sa Kristin, «jeg vil ha eder kjær så lenge I vil det – og siden vil jeg ingen annen elske –» «Da,» sa Erlend langsomt, «må Gud svike meg om noensinne kvinne eller mø skal komme innenfor armene mine før jeg tør eie deg med lov og ære. – Si det du òg,» bad han. Kristin sa: «Må Gud svike meg om jeg tar noen annen mann i mine armer så lenge jeg lever på jorden.» «Vi må gå nu,» sa Erlend litt etter, «– før folk våkner –» De gikk på yttersiden av stengjerdet i krattet. «Har du tenkt,» spurte Erlend, «hvordan dette videre skal gå?» «Det må I råde med, Erlend,» svarte Kristin. «Din far,» spurte han om en stund, «de sier ute i Gerdarud han er en mild og rettvis mann». Tror du han vil være meget uvillig til å gjøre om den avtalen han har satt med Andres Darre?» «Far har sagt så ofte han ville aldri tvinge oss døtrene sine,» sa Kristin. «Det er mest det at jordene våre ligger så høvelig til
Allvitende forteller. innblikk i Kristins tanker om dilemma et hun er satt i
sammen. Men far vil nok ikke jeg skal miste all glede i verden for den sakens skyld.» Der rørte seg i henne en anelse om at så lett ble det kan hende ikke – men hun kuet den ned.
228 INTERTEKST VG3 • DEL 3
Test deg selv Modernitet 1 Hvilke tre F-er kan vi bruke for å forklare hva som ligger i begrepet modernitet? 2 Hvilke store endringer gikk samfunnet gjennom på midten av 1800-tallet, og hvilke konsekvenser fikk de? Poetisk realisme 3 Hva vil det si at litteraturen skulle ha tendens? 4 Hvorfor kan man kalle Camilla Collett «det moderne gjennombrudds mor»? 5 Hvordan var Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger et brudd med måten bygdelivet ble framstilt på i nasjonalromantikken? Kritisk realisme 6 Hva kjennetegner en litteratur som «setter problemer under debatt», ifølge Brandes? 7 Hvilke sider av samfunnet kritiserte Henrik Ibsen? 8 Hvorfor var Ibsen så opptatt av sannhet og frihet? 9 Hvorfor er Nora i Et dukkehjem en så berømt karakter? 10 Hva handler Gjengangere om? 11 Nevn minst tre viktige kjennetegn ved Ibsens dramatikk. 12 Hva er Kielland særlig kjent for som forfatter? Naturalisme 13 Hva kjennetegner litteratur skrevet i den naturalistiske epoken? 14 Hvorfor var det viktig for forfatterne å få leserne til å føle sympati med romankarakterene? 15 Hvordan brukte Amalie Skram erfaringer fra eget liv i sine romaner? 16 På hvilken måte viser romanserien Hellemyrsfolket at naturalistene var opptatt av arv og miljø? 17 Hvem var Kristiania-bohemen, og hva skrev de om? 18 Hvilke samfunnsendringer førte Christian Krohgs roman Albertine til? Etisk realisme 19 Hva var nytt ved den etiske realismen? 20 Hvilke sider ved det moderne samfunnet er Sigrid Undset kritisk til? 21 Hva er den grunnleggende konflikten i romanserien om Kristin Lavransdatter? 22 Nevn en roman av Duun som tematiserer ondskap.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 229
Jobb med stoffet 1
2
3 4
5
6
Fordyp deg i karakterene Sofie fra Amtmannens døtre og Kristin Lavransdatter fra Kransen. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom kvinnene? Du kan lese utdrag fra forfatterne i tekstsamlingen, på side 377 og 401. Tendenslitteratur er en litteratur der forfatteren tar opp et samfunnsproblem han eller hun mener må løses. Du får nå i oppdrag å lage en moderne tendensroman! Lag en kort «pitch», altså en grovskisse, av hvordan romanen din ville blitt: • Tittel • Hvem er hovedkarakterene? Hvordan ser de ut, og hvilke karaktertrekk har de? • Beskriv handlingsforløpet i romanen. Hva er konflikten og vendepunktet, og hvordan ender romanen? • Hvilket miljø skildres i romanen? • Hvilket samfunnsproblem tas opp i romanen? Arranger gjerne en «pitch»-konkurranse i klasserommet. Alle elever presenterer sin grovskisse, og til slutt stemmer klassen fram hvilken roman de kunne tenke seg å lese. Er det alltid best å vite sannheten? Bruk det du vet om Gjengangere som utgangspunkt for et essay der du utforsker temaet løgn og sannhet. Alexander Kielland er kjent for å kritisere skolen. I utdraget fra Gift, (side 226), skildrer han en skolemorgen på 1800-tallet. La deg inspirere av teksten til å skrive din egen skildring av dagens skole, i «kiellandsk» skrivestil: • Lag skildringer av folk som avslører karaktertrekkene deres. • Bruk et symbol eller en gjenstand til å si noe om en karakter. • Få fram hvordan innredning og plassering i rommet viser sosiale forskjeller mellom folk. Camilla Collett og Amalie Skram skriver begge om jenter som blir presset inn i ekteskap de ikke ønsker. Det samme skriver Abid Raja om i sin bok Min skyld, bare at det her handler om hvor vanskelig det er for en mann å leve opp til kravene som stilles til ham. Organiser klassen i mindre lesesirkler. En lesesirkel bør bestå av 5 elever. Sammen leser dere utdragene på side 377, 391 og 542. Etterpå diskuterer dere likheter og forskjeller i tekstene. Skriv en fagartikkel med tittelen «Christian Krohg: Kunstneren som endret norsk lov». Bruk bildet av Albertine på politilegens venteværelse på side 221 og utdraget fra romanen Albertine på side 394 som kilder i artikkelen din.
230 INTERTEKST VG3 • DEL 3
7 Sett dere i grupper på 3–4 elever og diskuter moralske problemstillinger slik de etisk-realistiske forfatterne gjorde: • Det er alltid riktig å følge sine egne følelser. • Hva foreldre og andre voksne måtte mene om ditt liv, betyr ingenting. • Det er viktigere å gjøre det godt i livet selv enn å ta hensyn til andre mennesker. • Det er alltid feil å drepe et annet menneske. • Det finnes ingen mening eller lykke i livet om du ikke tror på Gud.
I et nøtteskall Fra midten av 1800-tallet vokste en realistisk fortellertradisjon fram. Forfattere som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson skrev romaner der de brøt med romantikkens skrivestil og lot seg inspirere av moderne tanker om samfunn og verdier. Å sette problemer under debatt ble et motto for kritisk-realistiske forfattere som Henrik Ibsen og Alexander Kielland. De kritiserte institusjoner som kirken og skolen. De viste også hvordan datidens leveregler hindret mennesker i å leve sanne og frie liv. Målet var å inspirere leserne til handling, til å endre samfunnet. En slik samfunnsendring fikk den naturalistiske forfatteren og kunstmaleren Christian Krohg til med sin Albertine. Hans kritikk førte til endringer i prostitusjonslovene. Skulle endringer skje, måtte det skje på et overordnet samfunnsplan, mente naturalistene. Enkeltmennesket er for fanget i sitt eget miljø og for bundet av arv til at de selv kan bryte ut av skjebnen de er født inn i. Den realistiske tradisjonen fortsetter utover hele 1900-tallet, og i tiden før andre verdenskrig skriver etiske realister som Sigrid Undset om hva det vil si å være et moderne menneske. Hun er kritisk til det hun mener er en normoppløsning i samfunnet, og vil tilbake til fastere verdier, slik kirken og religionen kan gi. Olav Duun skriver tekster fra lokalsamfunn og tar opp store, etiske problemstillinger. Tematisk kan derfor tekster fra den realistiske tradisjonen være både positive og negative til endringer i samfunnet. Formmessig har tekstene noen likheter. Målet er å skildre verden slik den er. Tekstene har derfor detaljerte miljøskildringer og talemålsnære replikker.
KAPITTEL 1 1 • Den realistiske tradisjonen 1850–1940 231
• Camilla Collett • Bjørnstjerne Bjørnson • Maurits Hansen
• Henrik Ibsen • Alexander Kielland • Bjørnstjerne Bjørnson
• Arne Garborg • Amalie Skram • Christian Krohg
• • • •
Tema • religiøse og moralske idealer, nasjonal romantiske tanker • sosiale problemer, samfunnsendringer
Tema • problemer under debatt • kritikk av kirke, moral, skole og kjønnsroller • frihet for den enkelte
Tema • fattigdom • tabuemner (sykdom, seksualitet, død) • determinisme
Tema • vanskelige personlige valg • by og bygd • heimstaddiktning • historiske romanserier
Tema • politisk innhold, tydelig budskap • oppildning til kamp og samhold • advarsler mot tyskernes frammarsj
1850–1870
1870–1890
1890–1900
1905–1940
1930–1945
Kritisk realisme
1848 Revolusjon i Paris Industrialisering
1890
1900
1890–1900
Tidlig modernisme og nyromantikk Tema • reaksjon på det moderne • angst og fremmedfølelse • det ubevisste, det komplekse mennesket • drifter og mystikk
1914–1918 1. verdenskrig 1917 Russisk revolusjon S. Freud, psykoanalyse
1914 1918
1920–1940
Mellomkrigsmodernisme Tema • by og teknologi • kontrast mellom menneskelig natur og kald teknologi
• Rolf Jacobsen
1940–1945 2. verdenskrig
1945
FORFATTERE
• Knut Hamsun • Sigbjørn Obstfelder • Vilhelm Krag
1905 Norge selvstendig
Krigslyrikk
KJENNETEGN
Brudd med den realistiske tradisjonen: Eksperimentering med språk og form, oppløsning av rim og fast rytme, fokus på følelser og sinnsstemninger, tanke strømteknikk
1884 Parlamentarisme
Etisk realisme
PERIODE
MODERNISTISK TRADISJON
1850
Naturalisme
Rudolf Nilsen Nordahl Grieg Arnulf Øverland Inger Hagerup
PERIODE
Poetisk realisme
• • • •
Sigrid Undset Knut Hamsun Olav Duun Cora Sandel
FORFATTERE KJENNETEGN
REALISTISK TRADISJON
Litteraturhistorie 1850–1945
• Camilla Collett • Bjørnstjerne Bjørnson • Maurits Hansen
• Henrik Ibsen • Alexander Kielland • Bjørnstjerne Bjørnson
• Arne Garborg • Amalie Skram • Christian Krohg
• • • •
Tema • religiøse og moralske idealer, nasjonal romantiske tanker • sosiale problemer, samfunnsendringer
Tema • problemer under debatt • kritikk av kirke, moral, skole og kjønnsroller • frihet for den enkelte
Tema • fattigdom • tabuemner (sykdom, seksualitet, død) • determinisme
Tema • vanskelige personlige valg • by og bygd • heimstaddiktning • historiske romanserier
Tema • politisk innhold, tydelig budskap • oppildning til kamp og samhold • advarsler mot tyskernes frammarsj
1850–1870
1870–1890
1890–1900
1905–1940
1930–1945
Kritisk realisme
1848 Revolusjon i Paris Industrialisering
1890
1900
1890–1900
Tidlig modernisme og nyromantikk Tema • reaksjon på det moderne • angst og fremmedfølelse • det ubevisste, det komplekse mennesket • drifter og mystikk
1914–1918 1. verdenskrig 1917 Russisk revolusjon S. Freud, psykoanalyse
1914 1918
1920–1940
Mellomkrigsmodernisme Tema • by og teknologi • kontrast mellom menneskelig natur og kald teknologi
• Rolf Jacobsen
1940–1945 2. verdenskrig
1945
FORFATTERE
• Knut Hamsun • Sigbjørn Obstfelder • Vilhelm Krag
1905 Norge selvstendig
Krigslyrikk
KJENNETEGN
Brudd med den realistiske tradisjonen: Eksperimentering med språk og form, oppløsning av rim og fast rytme, fokus på følelser og sinnsstemninger, tanke strømteknikk
1884 Parlamentarisme
Etisk realisme
PERIODE
MODERNISTISK TRADISJON
1850
Naturalisme
Rudolf Nilsen Nordahl Grieg Arnulf Øverland Inger Hagerup
PERIODE
Poetisk realisme
• • • •
Sigrid Undset Knut Hamsun Olav Duun Cora Sandel
FORFATTERE KJENNETEGN
REALISTISK TRADISJON
Litteraturhistorie 1850–1945
Litteraturhistorie 1945–i dag • • • • •
Tema • livet, døden, naturen, kunsten,kjærligheten • kritikk av autoriteter og mannssamfunn
Tema • arbeiderkamp og sosialisme • kvinnesak og abortkamp
Tema • utenforskap og identitet • familie, oppvekst og vanskelige relasjoner • liv, død og sorg • klimalitteratur
1950–1970
1970–1980
2000– i dag
Sentrallyrikk og realistiske romaner
Samtidslitteratur
1990 NRK-monopolet oppløses 1945 Atombombe 1945–1991 Kald krig
1945
1949 EU og NATO
1950
1955–1975 Vietnamkrigen Tungetaledebatten
1960
Profil-opprøret
1972 Nei til EU
1970
1976 Abortloven
1980 Olje- økonomi, jappetid
1980
1989 Jernteppet faller
1990
1995 Internett
2001 «War on terror»
2000
2007 Den første iphonen lanseres
2010
1950–1960
1960–1970
1980–2000
2000– i dag
Tema • krigens redsler • atombombe
Tema • krigstrøtthet, alt er meningsløst • menneskelig kommunikasjon bryter sammen
Tema • dikt om de nære ting • ofte filosofiske under overflaten
Tema • filosofiske og eksistensielle problemstillinger • ironi og sjangerblanding • metafiksjon • mediesamfunn og forbrukersamfunn
Tema • utenforskap og identitet • familie, oppvekst og vanskelige relasjoner • fiksjon og virkelighet, sannhet og løgn • liv, død og sorg • klimalitteratur
• Gunvor Hofmo • Tarjei Vesaas
• • • •
• • • •
• • • •
• Jon Fosse • Karl Ove Knausgård • Vigdis Hjorth
Nullpunktslyrikk
Etterkrigsmodernisme
Rolf Jacobsen Paal Brekke Georg Johannesen Tarjei Vesaas
Ny-enkelhet
Dag Solstad Jan Erik Vold Olav H. Hauge Eldrid Lunden
Postmodernisme
Erlend Loe Cecilie Løveid Dag Solstad Kristopher Schau
Samtidslitteratur
2020
FORFATTERE
1942–1950
Skolestreik for klimaet
PERIODE KJENNETEGN
MODERNISTISK TRADISJON
Sosialrealisme
Tore Renberg Maja Lunde Maria Kjos Fonn Zeshan Shakar Helga Flatland
PERIODE
REALISTISK TRADISJON
• Dag Solstad • Bjørg Vik
Halldis Moren Vesaas Olav H. Hauge Agnar Mykle Torborg Nedreaas Jens Bjørneboe
FORFATTERE KJENNETEGN
• • • • •
Litteraturhistorie 1945–i dag • • • • •
Tema • livet, døden, naturen, kunsten,kjærligheten • kritikk av autoriteter og mannssamfunn
Tema • arbeiderkamp og sosialisme • kvinnesak og abortkamp
Tema • utenforskap og identitet • familie, oppvekst og vanskelige relasjoner • liv, død og sorg • klimalitteratur
1950–1970
1970–1980
2000– i dag
Sentrallyrikk og realistiske romaner
Samtidslitteratur
1990 NRK-monopolet oppløses 1945 Atombombe 1945–1991 Kald krig
1945
1949 EU og NATO
1950
1955–1975 Vietnamkrigen Tungetaledebatten
1960
Profil-opprøret
1972 Nei til EU
1970
1976 Abortloven
1980 Olje- økonomi, jappetid
1980
1989 Jernteppet faller
1990
1995 Internett
2001 «War on terror»
2000
2007 Den første iphonen lanseres
2010
1950–1960
1960–1970
1980–2000
2000– i dag
Tema • krigens redsler • atombombe
Tema • krigstrøtthet, alt er meningsløst • menneskelig kommunikasjon bryter sammen
Tema • dikt om de nære ting • ofte filosofiske under overflaten
Tema • filosofiske og eksistensielle problemstillinger • ironi og sjangerblanding • metafiksjon • mediesamfunn og forbrukersamfunn
Tema • utenforskap og identitet • familie, oppvekst og vanskelige relasjoner • fiksjon og virkelighet, sannhet og løgn • liv, død og sorg • klimalitteratur
• Gunvor Hofmo • Tarjei Vesaas
• • • •
• • • •
• • • •
• Jon Fosse • Karl Ove Knausgård • Vigdis Hjorth
Nullpunktslyrikk
Etterkrigsmodernisme
Rolf Jacobsen Paal Brekke Georg Johannesen Tarjei Vesaas
Ny-enkelhet
Dag Solstad Jan Erik Vold Olav H. Hauge Eldrid Lunden
Postmodernisme
Erlend Loe Cecilie Løveid Dag Solstad Kristopher Schau
Samtidslitteratur
2020
FORFATTERE
1942–1950
Skolestreik for klimaet
PERIODE KJENNETEGN
MODERNISTISK TRADISJON
Sosialrealisme
Tore Renberg Maja Lunde Maria Kjos Fonn Zeshan Shakar Helga Flatland
PERIODE
REALISTISK TRADISJON
• Dag Solstad • Bjørg Vik
Halldis Moren Vesaas Olav H. Hauge Agnar Mykle Torborg Nedreaas Jens Bjørneboe
FORFATTERE KJENNETEGN
• • • • •
vg3
vg3 karen marie kvåle garthus
Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst vg3 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens vg3, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst vg3. I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka. Intertekst vg3 er også tilgjengelig som digital bok.
ISBN 978-82-11-03115-0
2. utgave
2. utgave
| jorunn øveland nyhus | anne-marie schulze